SITUASJONSBESKRIVELSE MOBILE VINNINGSKRIMINELLE I NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SITUASJONSBESKRIVELSE MOBILE VINNINGSKRIMINELLE I NORGE"

Transkript

1 SITUASJONSBESKRIVELSE MOBILE VINNINGSKRIMINELLE I NORGE 1

2

3 Situasjonsbeskrivelse mobile vinningskriminelle i Norge Innledning Vi ser fremdeles en økning i 2009 og 2010 i vinningskriminalitet begått av gjerningspersoner med opprinnelse fra Øst-Europa. Organiserte mobile vinningskriminelle fra Polen, Litauen, Romania og Vest-Balkan fremstår som markante aktører i det norske kriminalitetsbildet. Kriminalitet begått av gjerningspersoner fra Øst-Europa har økt etter EU-utvidelsen. Videre ser vi at visumfrihet for enkelte land på Balkan kan gi samme utvikling i form av økt kriminalitet begått av gjerningspersoner fra Vest-Balkan. Chilenere er også aktive innen mobil vinningskriminalitet. Det vises til Politidirektoratets rapport om tendenser i kriminaliteten - Utfordringer i Norge : «Mobile vinningskriminelle fra Balkan (særlig Albania, Kosovo og Serbia) viser større profesjonalitet enn vinningskriminelle fra Litauen, Polen, Romania og Norge. Gruppene, spesielt fra Balkan, har stor kompetanse innen kartlegging og utvelgelse av objekt, teknikk og elektronikk, låser og alarmsystemer, overvåkning og spaning. På grunn av profesjonaliteten til de kriminelle, stilles politiet overfor store utfordringer, spesielt ved undersøkelse av åsteder. Kriminalteknikeres kompetanse ved åstedsundersøkelse anses å være særlig viktig. I tillegg vil koordinering og informasjonsutveksling i stor grad påvirke etterforskningens omfang og resultater.» «Utviklingen viser at aktører innen mobil vinningskriminalitet også ufører alvorlig voldskriminalitet. Terskelen fra å utføre tyverier til å utføre væpnede ran ser ut til å bli lavere. Dette gjelder særlig for personer fra Litauen, Balkan og Chile. Denne eskaleringen vil medføre økt konsekvens risiko for ofrene, samt at det vil skape større utrygghet i befolkningen». Hensikten med en situasjonsbeskrivelse er å gi en presentasjon av utfordringene norsk politi og samfunn står overfor når det gjelder organisert mobil vinningskriminalitet. Det er imidlertid viktig å påpeke at etniske norske borgere står for en betydelig del av helhetsbildet. 3

4 1.1 Statistikkgrunnlag Statistikkgrunnlaget er hentet fra STRASAK. Søk er foretatt i forhold til antall mistenkte, siktede eller domfelte i perioden til , hvor gjerningspersonene har opprinnelse fra Polen, Litauen, Romania og Balkan. Gjerningspersoner fra disse landene topper statistikken over utenlandske statsborgere involvert i vinningskriminalitet i Norge. Det må bemerkes at en person kan være involvert i flere saker, og at en straffesak kan involvere flere personer. Utvikling og antall saker med gjerningspersoner med opprinnelse fra Litauen: Utvikling og antall saker med gjerningspersoner med opprinnelse fra Polen: 4

5 Utvikling og antall saker med gjerningspersoner med opprinnelse fra Romania: Utvikling og antall saker med gjerningspersoner med opprinnelse fra Vest-Balkan: 5

6 Utvikling og antall saker med gjerningspersoner med opprinnelse fra Chile: Kommentarer: Vinningskriminaliteten har blitt mer brutal enn tidligere; det er ikke noe hverdagslig i slike hendelser. De rokker ved trygghetsfølelsen til folk, og kriminaliteten rammer enkeltpersoner. Ut i fra statistikken er det vinningskriminalitet som dominerer kriminalitetsbildet. Når det gjelder alle anmeldte forbrytelser etter kriminalitetstype i 2009, viser tall fra POD at vinning utgjør hele 61,3 % og topper statistikken sammenlignet med narkotika på 14,1 % og vold på 9,4 %. Det er tilbud og etterspørsel som styrer, og man inntar det markedet som antas å gi den største avkastningen. Størst økning ser vi innen grove tyverier fra villa fra Dette utgjør 32,3 %, og grove tyverier fra person på offentlig sted utgjør 26,1 %. Vi ser at gjerningspersoner med opprinnelse fra Øst-Europa er sterkt representert i organisert vinningskriminalitet, (jf 60 a i strl.) Denne statistikken sier kun noe om kriminaliteten som er oppdaget, og ingen ting om den skjulte kriminaliteten, dvs. saker som ikke anmeldes, eller saker uten oppklaring eller informasjon. Det vil dessuten alltid forekomme feilkilder ved uttrekk av statistikk. 6

7 Situasjon Fellestrekk for mobil vinningskriminalitet er at den begås på tvers av distrikter og landegrenser. Nettverkene består hovedsakelig av gjerningspersoner med opprinnelse fra Øst-Europa, og virksomheten er preget av høy grad av organisering. Utviklingen tilsier at vinningskriminaliteten som blir utført av disse gruppene, har et profesjonelt preg. Litauere, polakker og rumenere er fremdeles like aktuelle som tidligere omtalt i situasjonsbeskrivelsen av 7. september Det er fremdeles kort vei mellom Øst-Europa og Norge. Kort vei mellom svært lav levestandard og Norges høye levestandard. Det er relativt lav straff i Norge sammenlignet med straffenivået i de nevnte landene. Fengselsopphold i Norge er også lite avskrekkende sammenliknet med forholdene i hjemlandene til de utenlandske aktørene. Vi ser en økende tendens i bruken av falske identitetsdokumenter. Man antar at det er lettere å skjule sin egen identitet i Norge enn i hjemlandet. Gjerningspersonene har i den senere tid blitt mer påpasselige med ikke å legge igjen spor på åstedene sammenlignet med «den norske vinningskriminelle» som ofte opererer alene, og er ruset. Profesjonaliteten viser seg gjennom organisering av virksomheten med celler (grupperinger) som utfører ulike arbeidsoppgaver; rekognosering, utførelse og uttransportering av stjålet gods samt ved et mottakerapparat i hjemlandet. Karakteristisk for litauisk og polske grupper er at de i økende grad er innblandet i grove tyverier rettet mot mindre forretninger med store verdier som for eksempel urmaker-, gullsmed- og optikkforretninger. Dette kan skyldes at varehusene og lagrene til de store kjedene blir stadig sikrere mot innbrudd, mens det ikke har vært tilsvarende utvikling i sikring av urmaker- og gullsmedsforretninger. Grove tyveri fra person på offentlig sted og grove tyveri fra bolig har økt de senere årene. Her ser vi en markant økning spesielt begått av personer med opprinnelse fra Romania. Tendensen de siste månedene er likevel at grove tyverier fra bolig er på vei ned, mens grovt tyveri fra kontor- og skolebygg er økende. Dette kan skyldes at politiet har større fokus på grove tyverier fra bolig enn tidligere. Det kan også tenkes at man har mindre personlig forhold til skole- og kontorbygg, og at sikring av stedene blir deretter. Bransjer som byggvare, dagligvareforretninger, ur- og gullsmedforretninger og butikker som fører elektroniske artikler, har vært spesielt utsatt. Videre ser vi at transportbransjen har blitt rammet i løpet av 2009 og deler av Kartlegging er et viktig element ved utførelsen av den kriminelle virksomheten knyttet til for eksempel transport av verdifull gods og i forkant av grove tyverier i ur- gullog optikerforretninger. Informasjon fra straffesaker viser for øvrig at mobile vinningskriminelle fra Øst- Europa benytter seg mer og mer av «åpne kilder» i sin kartlegging og sine forberedelser. Kriminaliteten som begås, finner ofte sted i nærheten av hovedfartsårer (for eksempel E18); det er lettere å komme seg rask fra åstedene etter at gjerningen er begått, og kjøretøyene «forsvinner i mengden». 7

8 Den mobile vinningskriminaliteten som blir utført, er ofte organisert kriminalitet. Nasjonene som skiller seg ut, er blant annet Romania, som topper statistikken i 2009, og Polen og Litauen, som har hatt en økning siden I tillegg ser vi at gjerningspersoner med opprinnelse fra Vest-Balkan blir mer aktuelle, selv om vi ikke har sett noen økning i statistikken i løpet av de siste 3 årene. Det som er bekymringsfullt, er at gjerningspersoner fra Vest- Balkan er blitt mer fremtredende den siste tiden. Litauere utgjør en uforholdsmessig stor andel av antall mistenkte, siktede eller domfelte i statistikken. Statistikken viser spesielt en markant økning etter EU-utvidelsen i I 2009 har det vært en betydelig økning i grove tyverier og simple tyverier. Tatt i betraktning at Litauen har ca. 3, 5 mill innbyggere sammenliknet med Polens 38,6 mill. innbyggere blir bildet enda tydeligere. Arbeidsledigheten i 2008 var på 5,8 %. I 2009 var den 13,7 %, og i 2010 på hele 18,1 %. Dette viser en økning på ca. 5 % hvert år siden EU-medlemskapet. 4 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2003). Polakker har i løpet av perioden utgjort den største andelen mistenkte, siktede eller domfelte i vinningskriminalitetsstatistikken. Også her ser vi en utvikling etter 2004, da Polen ble medlem av EU. I 2009 ser vi størst økning innen simple tyverier. Polen har ca 38,6 mill. innbyggere. Etter Polens EU-medlemskap har det vært en arbeidsutvandring til andre EU-land på grunn av høy arbeidsledighet. Rask lønnsvekst, sterk valuta og raskt synkende arbeidsledighet har imidlertid gjort sitt til at utviklingen har snudd, og i 2008 var tallet på personer som kom tilbake til Polen, større enn tallet på personer som forlot landet. Arbeidsledigheten har sunket noe, og er i dag på ca. 8,9 %. Ca. 17 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2003). Rumenere utgjør den raskest voksende gruppen mistenkte, siktede eller domfelte i statistikken for ovennevnte land. Rumenernes delaktighet i vinningssaker etter EU-utvidelsen i 2007 har eskalert. I 2009 var antall grove tyverier svært høyt og topper statistikken i forhold til Polen og Litauen. Romania har ca. 22 mill. innbyggere. Selv om arbeidsledigheten har økt den siste tiden, og i dag er på 7,9 %, er fattigdommen stor. 25 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Vest-Balkan utgjør gruppen vi er mest bekymret for utviklingsmessig. Riktignok ser vi fra statistikken at det ikke har vært noen økning i perioden I 2010 ble Makedonia, Serbia og Montenegro visumfrie innen EU/ Schengen. Dersom vi ser på de øvrige landene nevnt over, er det tydelig at fri adgang til EU/Schengen-landene har medført en økning i vinningskriminaliteten. Det er grunn til å tro at dette også kan komme til å bli tilfelle for kriminelle aktører fra Vest-Balkan. Vest-Balkan (Albania, Bosnia- Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Kroatia, Makedonia og Serbia) er preget av stor fattigdom. Det er fremdeles indre spenninger etter krigen på 90 tallet. Landene sliter med korrupsjon, og kriminaliteten har vært preget av handel med kvinner og barn i tillegg til narkotikatrafikk. Faktaopplysninger fra eksempelvis Serbia: Befolkningen i Serbia (uten Kosovo) utgjør omkring 7,4 mill. Den sosioøkonomiske situasjonen i Serbia har lenge vært svært vanskelig som følge av lang tid med krig, sanksjoner og politisk ustabilitet. Serbias offisielle arbeidsledighetstall er 18,8 prosent, men det antas at den reelle arbeidsledigheten er høyere. Den svarte/grå økonomien er omfattende. 7,9 % av landets befolkning lever under fattigdomsgrensen (2008). 8

9 2.1 Litauere og vinningskriminalitet særtrekk og spesialisering Kriminelle litauere er erfaringsmessig involvert i: grove tyveri fra villa (innstigningstyveri) grove tyveri fra forretninger (elektronikk, klær, ur og gull) grove tyveri fra bedrifter tyveri av båtmotorer tyveri av luksusbiler Informasjon tilsier at kriminelle litauere opererer i ulike samkjørte nettverk som er samkjørte. Mens en gruppe opererer med innbrudd i bolig, driver en annen gruppe med f. eks tyveri at båtmotorer. De har hver sine spesialområder, men kan gjerne sjonglere mellom de ulike virksomhetene etter «behov». Grundig rekognosering er vanlig. Det er vanlig at litauere tar seg inn i villaer på nattestid, gjennom åpne dører og vinduer, samt ved utlisting av vindu og boring i dørlåser. Gods fraktes raskt ut av landet etter at tyveriene har funnet sted, men opplysninger tilsier også at noe gods omsettes i Norge blant norske kriminelle. Uttransportering av gods skjer ofte ved ordinær godstransport (trailere). Sjåfører av godstransport blir kontaktet og tilbudt penger for å frakte godset ut av landet. De kan bli tilbudt fra kr for én tur, noe som tilsvarer en månedslønn i Litauen. Følgebiler er også et kjent fenomen, og disse blir sendt i forkant for å rekognosere for å unngå mulig kontroll ved grensepassering. Dersom kontroller blir identifisert, avventes grensepasseringer, eller alternative ruter velges. Man har også erfart at det blir benyttet leiebiler eller stjålne kjøretøy med norskregistrerte skilter for å slippe politi- og tollvesenets søkelys ved grensepasseringer. Rapporter viser at etter at man trappet opp utgående kontroll på Ørje tollstasjon, har det vært en merkbar nedgang i antall passeringer av kjøretøy fra for eksempel Baltikum Vold og trusler Det er utstrakt bruk av represalier internt i grupperingene. Oppgjør mellom grupperinger av samme nasjonalitet skyldes i stor grad konkurranse og kontroll over ulike «marked». Flere av personene som pågripes i Norge for mindre straffbare forhold har lange rulleblad fra hjemlandet som omfatter drap, ran og det foreligger ofte opplysninger om tilhørighet til større kriminelle organisasjoner. Østeuropeere For Litauen, Polen og Romania sin del er det liten eller ingen forandring hva gjelder særtrekk og spesialisering innen vinningskriminaliteten. Vi kan derfor opprettholde det meste av det som ble skrevet i situasjonsbeskrivelsen i fjor. Der vi ser en forandring, er dette tatt med. 9

10 2.2 Polakker og vinningskriminalitet særtrekk og spesialisering Kriminelle polakker er erfaringsmessig involvert i: organiserte butikktyveri (kosmetikk, elektronikk, verktøy ) grove tyveri fra person på offentlig sted grove tyveri fra forretninger tyveri av båtmotorer tyveri av metall/kobber Man ser også en tendens til at polske grupper er mer involvert i naskeri/tyveri fra elektroforretninger. Bransjen er mer bevisste rundt sikring av lagre og forretninger mot innbrudd. Det som preger kriminalitetsbildet for denne gruppen, er organiserte butikktyveri og grove tyveri fra person på offentlig sted (lommetyveri). Bilder fra overvåkningskamera, trafikkdata, straffesaker og etterretningsinformasjon viser at enkeltpersoner og grupper er gjengangere og svært mobile hva gjelder nedslagsfelt i Norge. Romanifolket er dominerende innen organiserte tyveri, men også polakker for øvrig. De opptrer i grupper, hvor hver enkelt har tildelte arbeidsoppgaver. Det er både kvinner og menn i gruppene, og de opererer gjerne med flere biler. Informasjon tilsier at det er eldre menn som styrer virksomheten, og som rekrutterer arbeidsledige, unge, gutter med «nordisk utseende» til virksomheten. Dette for at ikke gjerningspersonene skal bli lagt merke til. Butikker som selger elektroniske artikler og kosmetikk, er spesielt utsatt ved siden av byggvarebransjen, der verktøy blir stjålet. Det har vært flere saker der apotek har blitt rensket for kostbare kosmetikkartikler av bestemte merker. Det er grunn til å hevde at varene som stjeles, er rene bestillinger og at disse selges til et legalt marked i hjemlandet. De mest typiske stedene for tyveri fra personer er dagligvareforretninger, offentlige kommunikasjonsmidler eller steder for avreise; holdeplasser og avgangshaller for tog eller fly. Eldre personer er mest utsatt. Gods som stjeles, sendes ut av landet med ordinær godstransport gjennom postforsendelser eller i preparerte biler Vold og trusler Det er også i disse miljøene informasjon om bruk av vold og trusler overfor de som er rekruttert til virksomheten, og overfor deres familier i hjemlandet, spesielt dersom tyveriene ikke blir gjennomført som bestilt. 2.3 Rumenere og vinningskriminalitet særtrekk og spesialisering Kriminelle rumenere er erfaringsmessig involvert i: grove tyveri fra person på offentlig sted grove tyveri fra villa og leiligheter grove tyveri fra bedrifter organisert butikktyveri tyverier av metall/kobber skimming Det er romanifolket som dominerer og organiserer vinningskriminaliteten begått av rumenere i Norge. Rumenere utenfor familien rekrutteres til virksomheten som utførere av kriminaliteten. De jobber alene eller i grupper på tre til fem personer. Tiggere og gullselgere er en synlig del av bybildet flere steder i Norge og spesielt i Oslo, hvor rumenere er aktive. Mange av rumenerne som tidligere drev med grovt tyveri fra bolig, har nå gått over til grovt tyveri fra bedrifter i Oslo. De som fortsatt driver med grovt tyveri fra bolig, reiser nå til distriktene utenfor Oslo. Man har klart å uroe det rumenske miljøet i Oslo ved flere store vellykkede aksjoner og pågripelser fulgt opp av strenge fengselsstraffer og utvisninger. Skimming utføres hovedsakelig av rumenere (men også av srilankere). Skimming foregår ved at butikkterminaler, minibanker og bensinpumper manipuleres. Det har vært en eksplosiv økning i grove tyverier fra villa i 2008 og 10

11 2009, spesielt i Østlands-området. Flere større saker har blitt knyttet til rumenere, hvor lett omsettelig gods har blitt stjålet etter innbrudd hovedsakelig på dagtid. Kontanter og verdigjenstander som gull og elektroniske artikler har vært av spesiell interesse. Grove tyveri fra person på offentlig sted blir utført effektivt og profesjonelt og er på mange måter lik beskrivelsen gitt over av polske sigøynere. Ved uttransport av stjålet gods benyttes ordinær godstransport, ordinær rutetransport som buss og egne rekvirerte kjøretøy Vold og trusler Det finnes opplysninger som tilsier at noen av gjerningspersonene opererer under tvang. De har stor gjeld som er opparbeidet etter reisen ut av Romania, og som må betales før de kan «trekke seg tilbake». Ofte er disse personene fattige uten store valgmuligheter når det gjelder mulighet for å tjene penger. De er således «tvunget» til å fortsette virksomheten. Det finnes også informasjon om utstrakt bruk av vold overfor personer som har forsøkt å rømme før opparbeidet gjeld er betalt Vest-Balkan og vinningskriminalitet modus og særtrekk (Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Kroatia, Makedonia og Serbia) Kriminelle personer fra Vest-Balkan er erfaringsmessig involvert i: grove tyverier fra villa og leiligheter tyverier av luksusbiler grove tyverier av transport av verdifullt gods Tidligere har vi erfart at personer fra Balkan har hatt tilhold på asylmottak mens den kriminelle virksomheten har pågått. Grove tyveri fra villa og leiligheter kan knyttes til personer fra Balkan. Det forklarer kanskje de høye tallene for grove tyverier og simple tyverier i perioden Tyveriene bærer preg av å være organiserte og profesjonelle. Gjerningspersonene benytter seg systematisk av «åpne kilder» for å skaffe seg informasjon om objektene de skal utføre grove tyverier mot. Mye av godset fra disse tyveriene har blitt fraktet ut av Norge. Flere av gjerningsmennene hadde ingen personlig tilknytning til Norge, men de samarbeidet med personer med samme etniske bakgrunn som hadde oppholdt seg i Norge over noe tid. Transporttyverier: Det har i løpet av høsten i 2009 vært flere tyverier ved innbrudd i lastebiler/vogntog som frakter elektrovarer fra Sverige til forretningene i Østlandsområdet. Anslagene mot lastebiler og vogntog blir gjort når de står parkert på rasteplasser og kontrollstasjoner langs E6 på norsk side. Den mest brukte fremgangsmåten for å ta seg inn i lasteplanet, er å skjære hull i presenningskapellet på lastebilene/vogntoget. De skjærer først små hull for å se om det er noe å stjele, deretter skjærer man større hull for å ta ut varene. En annen fremgangsmåte er å stjele fra ulåste lastebiler/vogntog, eller å bryte plomberingen ved å kutte låsen med en boltekutter. Innbrudd i lastebil/vogntog skjer oftest på nattestid når sjåførene har parkert ved en rasteplass. Flere innbrudd har skjedd mens sjåføren har ligget i lastebilhytten og sovet. Det er flere ganger funnet utstyr som, kniv, tapetknivblader, hansker, samband, og boltekutter i bilene til den kriminelle grupperingen. Man antar at dette er verktøy som brukes i forbindelser med nevnte tyverier. Ifølge svensk politis rapport om transportsikkerhet 2009 fra Vestre Gotland stjeles artikler som elektronikk, data, alkohol og klær. I 2009 hadde Sverige registrert 840 transporttyverier og 958 i Dette er en økning på 14 %. Fellestrekk og tendenser for aktører som utfører vinningskriminalitet fra disse områdene, er at de er mer målrettede og profesjonelle enn polakker, litauer og rumenere. 11

12 De har dedikerte personer som er eksperter på sine områder, og noen av dem har høy utdannelse. De er ikke like synlige i det daglige da de kler og ter seg mer «vestlig» i tillegg til å kjøre biler som ikke vekker like stor oppmerksomhet som tilfellet er for eksempel for polakker eller litauere. De virker tilsynelatende mer uredde og bruker gjerne lenger tid i forkant av et brekk for ikke å bli tatt. De utfører gjerne mange brekk på kort tid når de først setter i gang Vold og trusler Vi ser en tendens til mer brutalitet og vilje til å bruke vold. 2.5 Chilenere og vinningskriminalitet modus og særtrekk Kriminelle personer fra Chile er erfaringsmessig involvert i: grove tyverier fra villa og leiligheter grove tyverier fra person på offentlig sted ran av gullsmed bilbrukstyverier (ved innbrudd) Chilenere kan knyttes til organisert vinningskriminalitet gjennom flere saker som omfatter grove tyveri fra villa og leilighet, samt grove tyveri fra person på offentlig sted. Flere tyverier blir begått av disse, hvor en modus er at gjerningspersoner tar seg inn i hotell-lokaler og stjeler verdigjenstander fra gjester som befinner seg f. eks i hotellets restaurant eller i resepsjonsområder der vesker står ubevoktet når fornærmede er opptatt med å hente mat eller betale hotellregning. I det siste har vi sett en økende tendens til at borgere fra Chile er involvert i ran og grove tyverier i Norge, Sverige og Danmark. Chilenere blir gjerne forvekslet med østeuropeere, og da spesielt rumenere. I 2009 var det tre ran av gullsmeder i Oslo der vitner beskrev gjerningspersonene som østeuropeere. I ettertid har det vist seg at det var chilenere som begikk ranene. Det er flere eksempler på dette i Europa Vold og trusler Chilenere har vist at de er kapable til å bruke vold eller utføre drap i forbindelser med vinningskriminalitet. Det er flere eksempler på dette i Europa. Chilenere Statistikken viser at vinningskriminaliteten utført av personer med opprinnelse fra Chile har økt i Chile har ca. 16,7 mill. innbyggere. Arbeidsledigheten er på omtrent 10 %. Til tross for den økonomiske veksten lever fortsatt ca. 18,2 % av befolkningen under fattigdomsgrensen. 12

13 2.6 Andre mobile kriminelle Travellers I flere år har reisende britiske og irske asfalt- og steinleggere oppsøkt Norge for å tilby sine tjenester til privatpersoner gjennom vår-, sommer- og høstsesongen. De tilbyr asfalt- og steinlegging til svært lave priser, jobber «svart» og krever forhåndsbetaling, svært ofte uten å fullføre avtalt arbeid. I områder de har tilhold, er det registrert en markant økning i kriminalitet som f.eks. vinningsforbrytelser og ordensforstyrrelser som direkte kan knyttes til de ovennevnte gruppene. Problemet synes å være sesongbasert, og da spesielt på våren og sommeren. «Travellers» har sin «forretningsvirksomhet» knyttet til tilbud om asfalt- og steinleggingsarbeid til privatpersoner. De reiser rundt i Norge i grupper med campingvogner, biler og anleggsmaskiner. Når de har funnet et tilholdssted, enten på campingplasser eller ved friområder, reiser de til nærområdene og tilbyr sine tjenester til lokalbefolkningen. De leverer ut brosjyrer og visittkort med opplysninger om firma og kontaktpersoner. Firmaene er ofte ikke-eksisterende, og kun et fåtall er registrert i Brønnøysundregistrene. Ingen firma er registrert med arbeidstakere. Avgifter, moms eller skatt blir ikke betalt. Særtrekk i 2010 er at irske/britiske asfalt- og steinleggere benytter seg av ulovlig arbeidskraft ved å hyre inn rumenere og asylsøkere uten arbeidstillatelse. Et godt og forebyggende tiltak er å varsle media dersom denne kriminelle virksomheten øker. Erfaringer fra tidligere tilsier at dette virker sterkt forebyggende da det i stor grad vil gjøre befolkningen oppmerksom på risikoen med å inngå avtaler med disse. 2.7 Mottiltak fra de kriminelle Kriminelle utlendinger har vist evne til å tilpasse seg forholdene i Norge i sin kontakt med politiet, og de lærer av erfaringer de tilegner seg. Det gir status i enkelte kriminelle miljø å ha sittet i norsk fengsel, og å ha vært i kontakt med politiet. Dette gir nyttig erfaring og kunnskap som kan videreformidles. Samtidig vil man kunne bygge nyttige nettverk med andre kriminelle ved siden av å tilegne seg språkkunnskaper. Det er en kjensgjerning at utenlandsregistrerte biler (spesielt litauiske og polske) blir kontrollert oftere av politi og tollvesen enn norskregistrerte biler. I lys av dette ser vi at kriminelle fra disse landene benytter seg av norskregistrerte kjøretøy for å skape minst mulig oppmerksomhet rundt sin aktivitet. Vi har også erfart at de maskerer kjennetegn eller maler over skilt slik at de skal fremstå som norske eller svenske kjennetegn. Bruk av falsk pass og andre falske id-dokumenter er omfattende blant de mobile vinningskriminelle. 13

14 2.8 Bruk av falske id-dokumenter EU-utvidelsen og samt Schengen-avtalen har gjort det enklere for østeuropeere å bevege seg over grensen til andre land, også til Norge. Dette har gitt de kriminelle tilgang til et stort marked og samtidig gitt oss store utfordringer. Vi erfarer også at de mobile vinningskriminelle i utstrakt grad bruker falske pass og andre falske id-dokumenter. 2.9 Internasjonal dimensjon Flere gjerningspersoner fra land som nevnt over, som pågripes og straffeforfølges i Norge, viser seg også å være straffedømt i eget hjemland i tillegg til andre nordiske og europeiske land. Vinningskriminalitet ved organiserte grove tyveri er en stor utfordring både i Norden og i andre europeiske land som Danmark, Sverige, Finland, Sveits, Tyskland, Østerrike, Italia og Frankrike. Det er også verdt å merke seg at personer fra disse landene som pågripes i Norge, ofte er registrert med langt alvorligere kriminalitet i hjemlandet eller andre land enn det de er siktet for i Norge. Ikke sjelden er de omtalt i større saker som omfatter menneskehandel og ran. Vi ser også flere tilfeller der drapsmenn som i lengre perioder har hatt tilhold i Norge, tas for mindre kriminelle forhold. Dette viser at kapasiteten mange besitter, er større og langt alvorligere enn det som ved første øyekast fremkommer. Utviklingen viser i tillegg at utenlandske kriminelle de senere årene i større grad enn tidligere har begynt å samhandle med både norske kriminelle og kriminelle fra andre land. Kontaktnett som avdekkes, går på tvers av mange nasjonaliteter. Kriminalitetsutviklingen i Norge har de senere årene gått tydelig i én retning hva angår innslag av utenlandske aktører som opererer i en mer eller mindre organisert virksomhet. Trenden for resten av Europa viser det samme. Kriminalitetsutviklingen i resten av Europa vitner om en fremvekst av langt alvorligere kriminalitet enn det vi hittil har sett i Norge begått av utenlandske aktører. Ran ved trusler med bruk av våpen har vært et stort problem i andre land, spesielt overfor bransjer som fører gull og ur samt overfor transportnæringen. I slutten av april i 2010 var det to ran begått av chilenere i Danmark, hvor det siste ranet endte med at føreren av fluktbilen ble skutt og drept av politiet da de forsøkte å kjøre ned en politimann. Norge har de samme problemene som Sverige og Danmark når det gjelder vinningskriminelle fra Chile. Chilenerne som begikk ran i København, har tidligere vært pågrepet i Sverige og Norge. Modusen er den samme i alle tre landene. I kontakt med utenlandsk politi ser vi at Norge er ett av de landene som har kommet lengst hva gjelder fokus og organisering for å bekjempe mobile vinningskriminelle. I den senere tid ser vi at både Sverige og Tyskland prøver å organisere seg bedre, samt styrke innsatsen for å bekjempe den organiserte mobile vinningskriminaliteten. 14

15 3. Vurdering Omfanget og organiseringen av den kriminelle virksomheten spesielt relatert til organisert, mobil vinningskriminalitet som beskrevet ovenfor, viser en utvikling som har gitt store økonomiske tap for samfunnet og enkeltpersoner. I tillegg til de økonomiske tapene er dette en type kriminalitet som rammer «folk flest», som reduserer trygghetsfølelsen, og som krenker den personlige integriteten. Vi viser til rundskriv 1/2009 fra Riksadvokaten hvor det påpekes følgende: «Det er viktig å følge opp gjengangere og kriminalitet som begås i flere politidistrikter, med målrettet og offensiv innsats. Til dels dreier det seg om omfattende og organisert vinningskriminalitet. Totaliteten i den begåtte kriminaliteten må avdekkes i stedet for at politidistriktene behandler hvert forhold som et enkeltstående tilfelle. Politi og påtalemyndighet må vise handlekraft og vilje til å finne effektive og gode løsninger, særlig gjennom et tettere samarbeid mellom politidistriktene.» Det er samtidig viktig å påpeke Politidirektoratets plan og rammeskriv for 2009 hvor det fremkommer av punkt 3.3: «I bekjempelsen av alvorlig, organisert og grenseoverskridende kriminalitet skal innsatsen i tillegg til alvorlig narkotikakriminalitet, menneskehandel, menneskesmugling mv. også rettes mot mobile grupper og nettverk. Når det gjelder bekjempelsen av denne type kriminalitet, er en aktiv bruk av særskilte etterforskningsmetoder nødvendig.» Det hersker således liten tvil om at den kriminelle virksomheten fremstår som en alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn i Norge. Utviklingen i Norge og i store deler av Europa tilsier at dette er et problem som vil øke ytterligere både i omfang og alvorlighetsgrad, om vi ikke klarer å styrke innsatsen betraktelig. Det er viktig å huske at den mobile vinningskriminaliteten begås av få personer med stor mobilitet og er av stort omfang. Identifisering av rette personer og nettverk på et tidlig tidspunkt vil derfor kunne være effektivt, ressursbesparende og ikke minst forebyggende. Norges beliggenhet gir oss en mulighet til å se trender og utvikling på et tidlig tidspunkt, noe som gir oss fordeler i det kunnskapsbaserte arbeidet. Selv om utviklingen har gått i negativ retning de senere årene, mener vi at tiltak som styrker samarbeidet internt og ekstern, kunnskapsbasert arbeidsmetodikk og god koordinering vil kunne bidra til å bremse/ snu denne utviklingen. Flere samarbeidsprosjekter mellom politidistriktene som ble etablert og opprettet det siste året, har bevist dette. 15

16 Kripos Telefon , desken Brynsalleen 6 Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo E-post: Internett:

Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum

Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum Generelle utgangspunkt Russisk kriminalitet i Norge? De Baltiske land som et kriminalitetsproblem Betydningen av EU-utvidelsen Internasjonalt politisamarbeid

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Innhold Oppsummering 3 Innledning 4 Økt mobilitet i Europa økt legal og illegal innvandring til Norge 4 Begrepet mobile vinningskriminelle 5 Vurdering 5

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no

Detaljer

En innføring i vinningskriminalitet i praksis:

En innføring i vinningskriminalitet i praksis: En innføring i vinningskriminalitet i praksis: Et innblikk i hva mange HSH medlemmer opplever ukentlig Thor M Bjerke, sikkerhetsrådgiver, HSH Hovedorganisasjonen for handel og tjenester Et tilbakeblikk

Detaljer

Hvilke risikofaktorer finnes det ved ansettelser?

Hvilke risikofaktorer finnes det ved ansettelser? Hvilke utfordringer har tjenestesektoren knyttet til arbeidsmarkedskriminalitet, og kan vi forebygge det? Runar Karlsen fagsjef Sikkerhetsbransjen Hvilke risikofaktorer finnes det ved ansettelser? VEIEN

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

Trusselvurdering Irske/britiske asfalt- og steinleggere i Norge

Trusselvurdering Irske/britiske asfalt- og steinleggere i Norge Trusselvurdering Irske/britiske asfalt- og steinleggere i Norge Forord Kripos har som oppgave å tilføre politidistriktene og særorgan kunnskap om organisert og alvorlig kriminalitet for at politiet skal

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Kriminalitetsutviklingen... 3 Kriminalitetsstruktur i Hedmark... 4 Forbrytelser pr 1000 innbyggere fordelt på kommuner...

Detaljer

Grenseløs. Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og. Asker og Bærum pd. Nordre Buskerud. Morten Stene Politiinspektør, Sjef Grenseløs Asker og Bærum pd.

Grenseløs. Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og. Asker og Bærum pd. Nordre Buskerud. Morten Stene Politiinspektør, Sjef Grenseløs Asker og Bærum pd. ASKER AND BÆRUM POLICE DISTRICT Grenseløs Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og Asker og Bærum pd. Nordre Buskerud Morten Stene Politiinspektør, Sjef Grenseløs Asker og Bærum pd. Rettstidende 2012, s.

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

Året 2007: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

Prosjekt organisert kriminalitet

Prosjekt organisert kriminalitet Prosjekt organisert kriminalitet Politidirektoratet 2005 Seksjon for analyse og forebygging Publikasjon nr. 6/2005 ISBN 82-92524-28-2 2 Prosjekt organisert kriminalitet 3 4 Innhold INNLEDNING... 6 Bakgrunn

Detaljer

Året 2011: Sammendrag

Året 2011: Sammendrag Året 211: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 8837 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 211. Dette var stabilt sammenlignet med 21 (-,4 %). Vinningskriminaliteten utgjorde

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

Nøkkeltall VPD. Oppklaringsprosent og behandlingstid. Årspresentasjon 2011. 2007 2008 2009 2010 2011 Landet 50,2 49,5 47,1 47,2 38 47,4

Nøkkeltall VPD. Oppklaringsprosent og behandlingstid. Årspresentasjon 2011. 2007 2008 2009 2010 2011 Landet 50,2 49,5 47,1 47,2 38 47,4 Nøkkeltall VPD Årspresentasjon 211 ENHET/AVDELING Oppklaringsprosent og behandlingstid 14 122 12 1 84 97 9 87 8 72 6 4 5,2 49,5 47,1 47,4 47,2 38 2 27 28 29 21 211 Landet Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET Tendenser i kriminaliteten utfordringer i Norge i 2010-2012 Antallet anmeldte økonomiske forbrytelser har ligget jevnt mellom 6.000 og 8.000 anmeldelser

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Året 2014: Sammendrag

Året 2014: Sammendrag Året 214: Sammendrag Nedgang i antall anmeldelser totalt Det ble registrert 74613 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 214. Dette var en nedgang på -13,6 % sammenlignet med 213. Det var nedgang i de aller

Detaljer

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift Pilotprosjekt med videoovervåkning Eidsvoll stasjon Evaluering etter 2 års drift Et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Gjensidige NOR Forsikring, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Jernbanens Bank-

Detaljer

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Jan-Egil Kristiansen, Skattekrimsjef Skatt øst Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 1 Konsekvenser av svart økonomi Reduserte skatteinntekter

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Kriminalitetsutfordringer i. Agder Politidistrikt / Knutepunkt. sørlandet. ENHET/AVDELING Agder politidistrikt

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Kriminalitetsutfordringer i. Agder Politidistrikt / Knutepunkt. sørlandet. ENHET/AVDELING Agder politidistrikt Kriminalitetsutfordringer i Agder Politidistrikt / Knutepunkt sørlandet Agder politidistrikt Saksfordeling Agder politidistrikt 07.07.14 Side 2 Saksfordeling Agder politidistrikt 07.07.14 Side 3 Agder

Detaljer

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn Formannskapsmøte 23. april 2014 Nye utfordringer - et samfunn i endring Økende kompleksitet mer organisert Økende mobilitet grenseoverskridende Økende internasjonalisering

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Jan-Egil Kristiansen, leder Skattekrim Øst NTL - 19.10.2011/jek 1 Skattekriminalitet trusselbildet og utviklingen Utviklingstrekkene

Detaljer

3.1 Simple tyverier generelt... 11 3.2 Butikktyveri inkludert naskeri... 11

3.1 Simple tyverier generelt... 11 3.2 Butikktyveri inkludert naskeri... 11 2 Forord I rapporten presenteres en kartlegging av utviklingen for utvalgte typer vinningskriminalitet i Oslo politidistrikt, basert på anmeldelsesstatistikken i Strasak. Viderer gis en presentasjon av

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014 214 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 214 FKS Vestfold politidistrikt 17.1.214 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

Bokomtale 1. Paul Larsson: Organisert kriminalitet.

Bokomtale 1. Paul Larsson: Organisert kriminalitet. (KRÅD)Det kriminalitetsforebyggende råd Jan Georg Christophersen Oslo, mars 2009, 5 sider ISBN: 978-82-91437-63-7 Bokomtale 1 Paul Larsson: Organisert kriminalitet. Oslo: Pax Forlag 2008. ISBN: 978-82-530-3143-9.

Detaljer

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling Status 29 for straffesakstall og straffesaksavvikling Anmeldelser i 25-29 (jus63) Antall anmeldelser 25-29 2 7 2 6 2 5 Antall saker 2 4 2 3 2 2 c 2 1 2 1 9 Antall saker 2 55 2 591 2 464 2 157 2 595 Anmeldelser

Detaljer

Vold og skjenking i Haugesund sentrum

Vold og skjenking i Haugesund sentrum Vold og skjenking i Haugesund sentrum Bakgrunn Sammenhenger mellom skjenking og alkoholkonsum på den ene siden og gatevold i sentrum på den andre siden. Samarbeidsprosjekt med blant annet Haugesund kommune

Detaljer

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN INNLEDNING Finans Norge utvikler årlig rapport om trusler og sikkerhetsutfordringer som finansnæringen står overfor.

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 1 Kriminalitetsutviklingen per desember 2014 1 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % ØKONOMI 155 294 139 89,7 % 35 25-10

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01826-A, (sak nr. 2012/700), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01826-A, (sak nr. 2012/700), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01826-A, (sak nr. 2012/700), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad) mot A

Detaljer

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte Innhold Innledning... 2 Bakgrunn, om fenomenet og kodepraksis... 2 Tidligere rapporteringer... 3 Metode... 3 Antall anmeldelser... 4 Videre arbeid... 5 27.mars 2015 Innledning Politidirektoratet har valgt

Detaljer

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 EN TRENDRaPPORT LagET av OSLO POLITIDISTRIkT Og OSLO KOMMUNE INNHold 4 Sammendrag 37 6. RANSUNDERSØKELSEN 2009 UNGDOMSTALL 7 7 7 1. Innledning 1.1.

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Juli 2010 Innhold INNHOLD...2 1. INNLEDNING...3 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Ida Langdalen Kristiansen Yrkestrafikkforbundet 1 Innhold Forord... 3 Feilkilder... 4 Analyser... 5 Generell informasjon... 5 Arbeidsforhold:...

Detaljer

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang?

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? ID-tyveriprosjektet Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? Christian Meyer Seniorrådgiver Norsk senter for informasjonssikring ID-tyveriprosjektets

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Arbeidsmarkedskriminalitet

Arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsmarkedskriminalitet NTL 2. desember 2014 Pob. Anne-Catherine Gustafson Næringslivskontakt Kripos NCIS Norway Trender på makronivå Velstandsutvikling og åpnere grenser Rask teknologisk utvikling

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Barne- og ungdomskriminalitet

Barne- og ungdomskriminalitet Barne- og ungdomskriminalitet Begått i Asker og Bærum politidistrikt 2008 Hege Bøhm Ottar Rådgiver, Asker og Bærum politidistrikt 2009. Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1. Formål 3 1.2. Avgrensning

Detaljer

sammen for et trygt Grenland

sammen for et trygt Grenland d n a l n e r G t g y r t t e r o Sammen f d n a l n e r G t g y r t t e r o f sa m m e n 09 0 2 d n a l n e r g ten i e t i l a n i m i r k doms Barne- ougtvuiknlg ingstrekk Trender og Sa m m e n for

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007 En trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune Oslo kommune INNHOLD SAMMENDRAG 4 1. INNLEDNING 6 1.1. FORMÅL 6 1.2. AVGRENSNING 6 2. METODE 9 2.1.

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 19.1.2016 1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Lovbrudd... 4 2.2 Vinningslovbrudd... 8 Grovt tyveri fra bolig... 9 Grovt tyveri fra person på offentlig sted... 10 Ran... 11 2.3 Narkotikalovbrudd...

Detaljer

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003 2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord

Detaljer

KOMMENTERTE STRASAK-TALL

KOMMENTERTE STRASAK-TALL KOMMENTERTE STRASAK-TALL Første halvår 2012 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2

Detaljer

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk. 1. august 2004

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk. 1. august 2004 Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk 1. august 2004 Innvandringspolitikk 02.08.04 13:22 Side 2 I Norge er innvandringen regulert og kontrollert. Innvandringens omfang og karakter må

Detaljer

Politidirektoratet Mai 2010 Design: RMgrafika. POD publikasjon 2010/05 Seksjon for analyse og forebygging ISBN 978-82-92524-96-1

Politidirektoratet Mai 2010 Design: RMgrafika. POD publikasjon 2010/05 Seksjon for analyse og forebygging ISBN 978-82-92524-96-1 Politidirektoratet Mai 2010 Design: RMgrafika POD publikasjon 2010/05 Seksjon for analyse og forebygging ISBN 978-82-92524-96-1 08170_PODtendenser.indd 28 Tendenser i kriminaliteten Utfordringer i Norge

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) Erland Løkken Direktør KRISINO 2011 5. gang 2500 virksomheter

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt Årstall 2014 Midtre Hålogaland Politidistrikt ANDØY Midtre Hålogaland politidistrikt ØKSNES IBESTAD KVÆFJORD BØ SORTLAND SALANGEN HARSTAD ETS HADSEL LØDINGEN SVOLVÆR NARVIK BALLANGEN VEST-LOFOTEN TYSFJORD

Detaljer

SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2011

SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2011 SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2011 Innhold 1. Innledning... 3 2. Samordningsorganets sammensetning... 4 3. Sekretariatets sammensetning... 4 4. Budsjett... 4 5. Arbeidsform... 5 6. Sekretariatets rolle...

Detaljer

Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres. Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS

Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres. Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS 1 Noen definisjoner Identitetstyveri Uautorisert innsamling, besittelse, overføring, reproduksjon eller annen manipulering

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Det vises til brev av 30. april 2010 fra Justis- og beredskapsdepartementet hvor det anmodes om månedlig innrapportering om uttransporteringer.

Det vises til brev av 30. april 2010 fra Justis- og beredskapsdepartementet hvor det anmodes om månedlig innrapportering om uttransporteringer. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 201001621-/MON 2014-08-06 Månedsrapport for juli 2014 Det vises til brev av 30. april 2010 fra Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall 1.INNLEDNING... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 Politidirektoratet, 13. mai 2015 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 3.1 Forbrytelser

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

Salten Politidistrikt 2012

Salten Politidistrikt 2012 Salten Politidistrikt 2012 Året 2012 Salten politidistrikt har et overordnet mål om å dempe kriminaliteten mest mulig, og vår visjon er Salten politidistrikt for et tryggere samfunn. For å nå dette målet

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

UNGDOM OG KRIMINALITET I KRISTIANSAND

UNGDOM OG KRIMINALITET I KRISTIANSAND UNGDOM OG KRIMINALITET I KRISTIANSAND Trendrapport 1 halvår 2009 Formål Denne trendrapporten omhandler kriminalitet blant ungdom under 18 år i Kristiansand. Rapporten skal utarbeides hvert halvår og inngår

Detaljer

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle

Detaljer

INNHOLD. Sammendrag 4

INNHOLD. Sammendrag 4 INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 8 2.1. Kilder 8 2.2. Statistikk 8 2.3. Samtaler 9 3. Barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo 10 4. Den registrerte kriminaliteten

Detaljer

Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014

Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014 Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Rapportens avgrensinger...

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 ROMERIKE POLITIDISTRIKT PUBLIKUM I FOKUS TRYGGHET FOR ALLE

ÅRSRAPPORT 2013 ROMERIKE POLITIDISTRIKT PUBLIKUM I FOKUS TRYGGHET FOR ALLE ÅRSRAPPORT 2013 ROMERIKE POLITIDISTRIKT PUBLIKUM I FOKUS TRYGGHET FOR ALLE 1 Innledning 2013 har vært et år i endringens tegn for Romerike politidistrikt. Ved inngangen til året ble det satt ambisiøse

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Innhold Sammendrag 6 1. Innledning 8 2. Bakgrunn og metode

Detaljer

Norsk lastebiltransport i et internasjonalt marked

Norsk lastebiltransport i et internasjonalt marked Økonomiske analyser 6/21 Astri Kløvstad Vogntog og andre store godsbiler utgjør en stadig større del av trafikkbildet vårt. Og de norske lastebilene har ikke vært alene om økningen. Flere og flere av godsbilene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

SAMORDNINGSORGANET Årsrapport 2012

SAMORDNINGSORGANET Årsrapport 2012 SAMORDNINGSORGANET Årsrapport 2012 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Sammendrag 4 3 Samordningsorganets sammensetning 6 4 Sekretariatets sammensetning 6 5 Budsjett 7 6 Arbeidsform 8 7 Prosjekter resultater 9

Detaljer

Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet. Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK)

Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet. Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) Årsrapport 2009 2 INNHOLD Innledning... s 3 Rådets sammensetning... s 4 Budsjett...

Detaljer

SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2013

SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2013 SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2013 2 INNHOLD 1. Sammendrag... 6 2. Samordningsorganets sammensetning... 7 3. Sekretariatets sammensetning... 7 4. Budsjett... 7 5. Samordningsorganets strategiske beslutningsgrunnlag

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall INNLEDNING...2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer