SITUASJONSBESKRIVELSE MOBILE VINNINGSKRIMINELLE I NORGE

Transkript

1 SITUASJONSBESKRIVELSE MOBILE VINNINGSKRIMINELLE I NORGE 1

2

3 Situasjonsbeskrivelse mobile vinningskriminelle i Norge Innledning Vi ser fremdeles en økning i 2009 og 2010 i vinningskriminalitet begått av gjerningspersoner med opprinnelse fra Øst-Europa. Organiserte mobile vinningskriminelle fra Polen, Litauen, Romania og Vest-Balkan fremstår som markante aktører i det norske kriminalitetsbildet. Kriminalitet begått av gjerningspersoner fra Øst-Europa har økt etter EU-utvidelsen. Videre ser vi at visumfrihet for enkelte land på Balkan kan gi samme utvikling i form av økt kriminalitet begått av gjerningspersoner fra Vest-Balkan. Chilenere er også aktive innen mobil vinningskriminalitet. Det vises til Politidirektoratets rapport om tendenser i kriminaliteten - Utfordringer i Norge : «Mobile vinningskriminelle fra Balkan (særlig Albania, Kosovo og Serbia) viser større profesjonalitet enn vinningskriminelle fra Litauen, Polen, Romania og Norge. Gruppene, spesielt fra Balkan, har stor kompetanse innen kartlegging og utvelgelse av objekt, teknikk og elektronikk, låser og alarmsystemer, overvåkning og spaning. På grunn av profesjonaliteten til de kriminelle, stilles politiet overfor store utfordringer, spesielt ved undersøkelse av åsteder. Kriminalteknikeres kompetanse ved åstedsundersøkelse anses å være særlig viktig. I tillegg vil koordinering og informasjonsutveksling i stor grad påvirke etterforskningens omfang og resultater.» «Utviklingen viser at aktører innen mobil vinningskriminalitet også ufører alvorlig voldskriminalitet. Terskelen fra å utføre tyverier til å utføre væpnede ran ser ut til å bli lavere. Dette gjelder særlig for personer fra Litauen, Balkan og Chile. Denne eskaleringen vil medføre økt konsekvens risiko for ofrene, samt at det vil skape større utrygghet i befolkningen». Hensikten med en situasjonsbeskrivelse er å gi en presentasjon av utfordringene norsk politi og samfunn står overfor når det gjelder organisert mobil vinningskriminalitet. Det er imidlertid viktig å påpeke at etniske norske borgere står for en betydelig del av helhetsbildet. 3

4 1.1 Statistikkgrunnlag Statistikkgrunnlaget er hentet fra STRASAK. Søk er foretatt i forhold til antall mistenkte, siktede eller domfelte i perioden til , hvor gjerningspersonene har opprinnelse fra Polen, Litauen, Romania og Balkan. Gjerningspersoner fra disse landene topper statistikken over utenlandske statsborgere involvert i vinningskriminalitet i Norge. Det må bemerkes at en person kan være involvert i flere saker, og at en straffesak kan involvere flere personer. Utvikling og antall saker med gjerningspersoner med opprinnelse fra Litauen: Utvikling og antall saker med gjerningspersoner med opprinnelse fra Polen: 4

5 Utvikling og antall saker med gjerningspersoner med opprinnelse fra Romania: Utvikling og antall saker med gjerningspersoner med opprinnelse fra Vest-Balkan: 5

6 Utvikling og antall saker med gjerningspersoner med opprinnelse fra Chile: Kommentarer: Vinningskriminaliteten har blitt mer brutal enn tidligere; det er ikke noe hverdagslig i slike hendelser. De rokker ved trygghetsfølelsen til folk, og kriminaliteten rammer enkeltpersoner. Ut i fra statistikken er det vinningskriminalitet som dominerer kriminalitetsbildet. Når det gjelder alle anmeldte forbrytelser etter kriminalitetstype i 2009, viser tall fra POD at vinning utgjør hele 61,3 % og topper statistikken sammenlignet med narkotika på 14,1 % og vold på 9,4 %. Det er tilbud og etterspørsel som styrer, og man inntar det markedet som antas å gi den største avkastningen. Størst økning ser vi innen grove tyverier fra villa fra Dette utgjør 32,3 %, og grove tyverier fra person på offentlig sted utgjør 26,1 %. Vi ser at gjerningspersoner med opprinnelse fra Øst-Europa er sterkt representert i organisert vinningskriminalitet, (jf 60 a i strl.) Denne statistikken sier kun noe om kriminaliteten som er oppdaget, og ingen ting om den skjulte kriminaliteten, dvs. saker som ikke anmeldes, eller saker uten oppklaring eller informasjon. Det vil dessuten alltid forekomme feilkilder ved uttrekk av statistikk. 6

7 Situasjon Fellestrekk for mobil vinningskriminalitet er at den begås på tvers av distrikter og landegrenser. Nettverkene består hovedsakelig av gjerningspersoner med opprinnelse fra Øst-Europa, og virksomheten er preget av høy grad av organisering. Utviklingen tilsier at vinningskriminaliteten som blir utført av disse gruppene, har et profesjonelt preg. Litauere, polakker og rumenere er fremdeles like aktuelle som tidligere omtalt i situasjonsbeskrivelsen av 7. september Det er fremdeles kort vei mellom Øst-Europa og Norge. Kort vei mellom svært lav levestandard og Norges høye levestandard. Det er relativt lav straff i Norge sammenlignet med straffenivået i de nevnte landene. Fengselsopphold i Norge er også lite avskrekkende sammenliknet med forholdene i hjemlandene til de utenlandske aktørene. Vi ser en økende tendens i bruken av falske identitetsdokumenter. Man antar at det er lettere å skjule sin egen identitet i Norge enn i hjemlandet. Gjerningspersonene har i den senere tid blitt mer påpasselige med ikke å legge igjen spor på åstedene sammenlignet med «den norske vinningskriminelle» som ofte opererer alene, og er ruset. Profesjonaliteten viser seg gjennom organisering av virksomheten med celler (grupperinger) som utfører ulike arbeidsoppgaver; rekognosering, utførelse og uttransportering av stjålet gods samt ved et mottakerapparat i hjemlandet. Karakteristisk for litauisk og polske grupper er at de i økende grad er innblandet i grove tyverier rettet mot mindre forretninger med store verdier som for eksempel urmaker-, gullsmed- og optikkforretninger. Dette kan skyldes at varehusene og lagrene til de store kjedene blir stadig sikrere mot innbrudd, mens det ikke har vært tilsvarende utvikling i sikring av urmaker- og gullsmedsforretninger. Grove tyveri fra person på offentlig sted og grove tyveri fra bolig har økt de senere årene. Her ser vi en markant økning spesielt begått av personer med opprinnelse fra Romania. Tendensen de siste månedene er likevel at grove tyverier fra bolig er på vei ned, mens grovt tyveri fra kontor- og skolebygg er økende. Dette kan skyldes at politiet har større fokus på grove tyverier fra bolig enn tidligere. Det kan også tenkes at man har mindre personlig forhold til skole- og kontorbygg, og at sikring av stedene blir deretter. Bransjer som byggvare, dagligvareforretninger, ur- og gullsmedforretninger og butikker som fører elektroniske artikler, har vært spesielt utsatt. Videre ser vi at transportbransjen har blitt rammet i løpet av 2009 og deler av Kartlegging er et viktig element ved utførelsen av den kriminelle virksomheten knyttet til for eksempel transport av verdifull gods og i forkant av grove tyverier i ur- gullog optikerforretninger. Informasjon fra straffesaker viser for øvrig at mobile vinningskriminelle fra Øst- Europa benytter seg mer og mer av «åpne kilder» i sin kartlegging og sine forberedelser. Kriminaliteten som begås, finner ofte sted i nærheten av hovedfartsårer (for eksempel E18); det er lettere å komme seg rask fra åstedene etter at gjerningen er begått, og kjøretøyene «forsvinner i mengden». 7

8 Den mobile vinningskriminaliteten som blir utført, er ofte organisert kriminalitet. Nasjonene som skiller seg ut, er blant annet Romania, som topper statistikken i 2009, og Polen og Litauen, som har hatt en økning siden I tillegg ser vi at gjerningspersoner med opprinnelse fra Vest-Balkan blir mer aktuelle, selv om vi ikke har sett noen økning i statistikken i løpet av de siste 3 årene. Det som er bekymringsfullt, er at gjerningspersoner fra Vest- Balkan er blitt mer fremtredende den siste tiden. Litauere utgjør en uforholdsmessig stor andel av antall mistenkte, siktede eller domfelte i statistikken. Statistikken viser spesielt en markant økning etter EU-utvidelsen i I 2009 har det vært en betydelig økning i grove tyverier og simple tyverier. Tatt i betraktning at Litauen har ca. 3, 5 mill innbyggere sammenliknet med Polens 38,6 mill. innbyggere blir bildet enda tydeligere. Arbeidsledigheten i 2008 var på 5,8 %. I 2009 var den 13,7 %, og i 2010 på hele 18,1 %. Dette viser en økning på ca. 5 % hvert år siden EU-medlemskapet. 4 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2003). Polakker har i løpet av perioden utgjort den største andelen mistenkte, siktede eller domfelte i vinningskriminalitetsstatistikken. Også her ser vi en utvikling etter 2004, da Polen ble medlem av EU. I 2009 ser vi størst økning innen simple tyverier. Polen har ca 38,6 mill. innbyggere. Etter Polens EU-medlemskap har det vært en arbeidsutvandring til andre EU-land på grunn av høy arbeidsledighet. Rask lønnsvekst, sterk valuta og raskt synkende arbeidsledighet har imidlertid gjort sitt til at utviklingen har snudd, og i 2008 var tallet på personer som kom tilbake til Polen, større enn tallet på personer som forlot landet. Arbeidsledigheten har sunket noe, og er i dag på ca. 8,9 %. Ca. 17 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2003). Rumenere utgjør den raskest voksende gruppen mistenkte, siktede eller domfelte i statistikken for ovennevnte land. Rumenernes delaktighet i vinningssaker etter EU-utvidelsen i 2007 har eskalert. I 2009 var antall grove tyverier svært høyt og topper statistikken i forhold til Polen og Litauen. Romania har ca. 22 mill. innbyggere. Selv om arbeidsledigheten har økt den siste tiden, og i dag er på 7,9 %, er fattigdommen stor. 25 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Vest-Balkan utgjør gruppen vi er mest bekymret for utviklingsmessig. Riktignok ser vi fra statistikken at det ikke har vært noen økning i perioden I 2010 ble Makedonia, Serbia og Montenegro visumfrie innen EU/ Schengen. Dersom vi ser på de øvrige landene nevnt over, er det tydelig at fri adgang til EU/Schengen-landene har medført en økning i vinningskriminaliteten. Det er grunn til å tro at dette også kan komme til å bli tilfelle for kriminelle aktører fra Vest-Balkan. Vest-Balkan (Albania, Bosnia- Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Kroatia, Makedonia og Serbia) er preget av stor fattigdom. Det er fremdeles indre spenninger etter krigen på 90 tallet. Landene sliter med korrupsjon, og kriminaliteten har vært preget av handel med kvinner og barn i tillegg til narkotikatrafikk. Faktaopplysninger fra eksempelvis Serbia: Befolkningen i Serbia (uten Kosovo) utgjør omkring 7,4 mill. Den sosioøkonomiske situasjonen i Serbia har lenge vært svært vanskelig som følge av lang tid med krig, sanksjoner og politisk ustabilitet. Serbias offisielle arbeidsledighetstall er 18,8 prosent, men det antas at den reelle arbeidsledigheten er høyere. Den svarte/grå økonomien er omfattende. 7,9 % av landets befolkning lever under fattigdomsgrensen (2008). 8

9 2.1 Litauere og vinningskriminalitet særtrekk og spesialisering Kriminelle litauere er erfaringsmessig involvert i: grove tyveri fra villa (innstigningstyveri) grove tyveri fra forretninger (elektronikk, klær, ur og gull) grove tyveri fra bedrifter tyveri av båtmotorer tyveri av luksusbiler Informasjon tilsier at kriminelle litauere opererer i ulike samkjørte nettverk som er samkjørte. Mens en gruppe opererer med innbrudd i bolig, driver en annen gruppe med f. eks tyveri at båtmotorer. De har hver sine spesialområder, men kan gjerne sjonglere mellom de ulike virksomhetene etter «behov». Grundig rekognosering er vanlig. Det er vanlig at litauere tar seg inn i villaer på nattestid, gjennom åpne dører og vinduer, samt ved utlisting av vindu og boring i dørlåser. Gods fraktes raskt ut av landet etter at tyveriene har funnet sted, men opplysninger tilsier også at noe gods omsettes i Norge blant norske kriminelle. Uttransportering av gods skjer ofte ved ordinær godstransport (trailere). Sjåfører av godstransport blir kontaktet og tilbudt penger for å frakte godset ut av landet. De kan bli tilbudt fra kr for én tur, noe som tilsvarer en månedslønn i Litauen. Følgebiler er også et kjent fenomen, og disse blir sendt i forkant for å rekognosere for å unngå mulig kontroll ved grensepassering. Dersom kontroller blir identifisert, avventes grensepasseringer, eller alternative ruter velges. Man har også erfart at det blir benyttet leiebiler eller stjålne kjøretøy med norskregistrerte skilter for å slippe politi- og tollvesenets søkelys ved grensepasseringer. Rapporter viser at etter at man trappet opp utgående kontroll på Ørje tollstasjon, har det vært en merkbar nedgang i antall passeringer av kjøretøy fra for eksempel Baltikum Vold og trusler Det er utstrakt bruk av represalier internt i grupperingene. Oppgjør mellom grupperinger av samme nasjonalitet skyldes i stor grad konkurranse og kontroll over ulike «marked». Flere av personene som pågripes i Norge for mindre straffbare forhold har lange rulleblad fra hjemlandet som omfatter drap, ran og det foreligger ofte opplysninger om tilhørighet til større kriminelle organisasjoner. Østeuropeere For Litauen, Polen og Romania sin del er det liten eller ingen forandring hva gjelder særtrekk og spesialisering innen vinningskriminaliteten. Vi kan derfor opprettholde det meste av det som ble skrevet i situasjonsbeskrivelsen i fjor. Der vi ser en forandring, er dette tatt med. 9

10 2.2 Polakker og vinningskriminalitet særtrekk og spesialisering Kriminelle polakker er erfaringsmessig involvert i: organiserte butikktyveri (kosmetikk, elektronikk, verktøy ) grove tyveri fra person på offentlig sted grove tyveri fra forretninger tyveri av båtmotorer tyveri av metall/kobber Man ser også en tendens til at polske grupper er mer involvert i naskeri/tyveri fra elektroforretninger. Bransjen er mer bevisste rundt sikring av lagre og forretninger mot innbrudd. Det som preger kriminalitetsbildet for denne gruppen, er organiserte butikktyveri og grove tyveri fra person på offentlig sted (lommetyveri). Bilder fra overvåkningskamera, trafikkdata, straffesaker og etterretningsinformasjon viser at enkeltpersoner og grupper er gjengangere og svært mobile hva gjelder nedslagsfelt i Norge. Romanifolket er dominerende innen organiserte tyveri, men også polakker for øvrig. De opptrer i grupper, hvor hver enkelt har tildelte arbeidsoppgaver. Det er både kvinner og menn i gruppene, og de opererer gjerne med flere biler. Informasjon tilsier at det er eldre menn som styrer virksomheten, og som rekrutterer arbeidsledige, unge, gutter med «nordisk utseende» til virksomheten. Dette for at ikke gjerningspersonene skal bli lagt merke til. Butikker som selger elektroniske artikler og kosmetikk, er spesielt utsatt ved siden av byggvarebransjen, der verktøy blir stjålet. Det har vært flere saker der apotek har blitt rensket for kostbare kosmetikkartikler av bestemte merker. Det er grunn til å hevde at varene som stjeles, er rene bestillinger og at disse selges til et legalt marked i hjemlandet. De mest typiske stedene for tyveri fra personer er dagligvareforretninger, offentlige kommunikasjonsmidler eller steder for avreise; holdeplasser og avgangshaller for tog eller fly. Eldre personer er mest utsatt. Gods som stjeles, sendes ut av landet med ordinær godstransport gjennom postforsendelser eller i preparerte biler Vold og trusler Det er også i disse miljøene informasjon om bruk av vold og trusler overfor de som er rekruttert til virksomheten, og overfor deres familier i hjemlandet, spesielt dersom tyveriene ikke blir gjennomført som bestilt. 2.3 Rumenere og vinningskriminalitet særtrekk og spesialisering Kriminelle rumenere er erfaringsmessig involvert i: grove tyveri fra person på offentlig sted grove tyveri fra villa og leiligheter grove tyveri fra bedrifter organisert butikktyveri tyverier av metall/kobber skimming Det er romanifolket som dominerer og organiserer vinningskriminaliteten begått av rumenere i Norge. Rumenere utenfor familien rekrutteres til virksomheten som utførere av kriminaliteten. De jobber alene eller i grupper på tre til fem personer. Tiggere og gullselgere er en synlig del av bybildet flere steder i Norge og spesielt i Oslo, hvor rumenere er aktive. Mange av rumenerne som tidligere drev med grovt tyveri fra bolig, har nå gått over til grovt tyveri fra bedrifter i Oslo. De som fortsatt driver med grovt tyveri fra bolig, reiser nå til distriktene utenfor Oslo. Man har klart å uroe det rumenske miljøet i Oslo ved flere store vellykkede aksjoner og pågripelser fulgt opp av strenge fengselsstraffer og utvisninger. Skimming utføres hovedsakelig av rumenere (men også av srilankere). Skimming foregår ved at butikkterminaler, minibanker og bensinpumper manipuleres. Det har vært en eksplosiv økning i grove tyverier fra villa i 2008 og 10

11 2009, spesielt i Østlands-området. Flere større saker har blitt knyttet til rumenere, hvor lett omsettelig gods har blitt stjålet etter innbrudd hovedsakelig på dagtid. Kontanter og verdigjenstander som gull og elektroniske artikler har vært av spesiell interesse. Grove tyveri fra person på offentlig sted blir utført effektivt og profesjonelt og er på mange måter lik beskrivelsen gitt over av polske sigøynere. Ved uttransport av stjålet gods benyttes ordinær godstransport, ordinær rutetransport som buss og egne rekvirerte kjøretøy Vold og trusler Det finnes opplysninger som tilsier at noen av gjerningspersonene opererer under tvang. De har stor gjeld som er opparbeidet etter reisen ut av Romania, og som må betales før de kan «trekke seg tilbake». Ofte er disse personene fattige uten store valgmuligheter når det gjelder mulighet for å tjene penger. De er således «tvunget» til å fortsette virksomheten. Det finnes også informasjon om utstrakt bruk av vold overfor personer som har forsøkt å rømme før opparbeidet gjeld er betalt Vest-Balkan og vinningskriminalitet modus og særtrekk (Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Kroatia, Makedonia og Serbia) Kriminelle personer fra Vest-Balkan er erfaringsmessig involvert i: grove tyverier fra villa og leiligheter tyverier av luksusbiler grove tyverier av transport av verdifullt gods Tidligere har vi erfart at personer fra Balkan har hatt tilhold på asylmottak mens den kriminelle virksomheten har pågått. Grove tyveri fra villa og leiligheter kan knyttes til personer fra Balkan. Det forklarer kanskje de høye tallene for grove tyverier og simple tyverier i perioden Tyveriene bærer preg av å være organiserte og profesjonelle. Gjerningspersonene benytter seg systematisk av «åpne kilder» for å skaffe seg informasjon om objektene de skal utføre grove tyverier mot. Mye av godset fra disse tyveriene har blitt fraktet ut av Norge. Flere av gjerningsmennene hadde ingen personlig tilknytning til Norge, men de samarbeidet med personer med samme etniske bakgrunn som hadde oppholdt seg i Norge over noe tid. Transporttyverier: Det har i løpet av høsten i 2009 vært flere tyverier ved innbrudd i lastebiler/vogntog som frakter elektrovarer fra Sverige til forretningene i Østlandsområdet. Anslagene mot lastebiler og vogntog blir gjort når de står parkert på rasteplasser og kontrollstasjoner langs E6 på norsk side. Den mest brukte fremgangsmåten for å ta seg inn i lasteplanet, er å skjære hull i presenningskapellet på lastebilene/vogntoget. De skjærer først små hull for å se om det er noe å stjele, deretter skjærer man større hull for å ta ut varene. En annen fremgangsmåte er å stjele fra ulåste lastebiler/vogntog, eller å bryte plomberingen ved å kutte låsen med en boltekutter. Innbrudd i lastebil/vogntog skjer oftest på nattestid når sjåførene har parkert ved en rasteplass. Flere innbrudd har skjedd mens sjåføren har ligget i lastebilhytten og sovet. Det er flere ganger funnet utstyr som, kniv, tapetknivblader, hansker, samband, og boltekutter i bilene til den kriminelle grupperingen. Man antar at dette er verktøy som brukes i forbindelser med nevnte tyverier. Ifølge svensk politis rapport om transportsikkerhet 2009 fra Vestre Gotland stjeles artikler som elektronikk, data, alkohol og klær. I 2009 hadde Sverige registrert 840 transporttyverier og 958 i Dette er en økning på 14 %. Fellestrekk og tendenser for aktører som utfører vinningskriminalitet fra disse områdene, er at de er mer målrettede og profesjonelle enn polakker, litauer og rumenere. 11

12 De har dedikerte personer som er eksperter på sine områder, og noen av dem har høy utdannelse. De er ikke like synlige i det daglige da de kler og ter seg mer «vestlig» i tillegg til å kjøre biler som ikke vekker like stor oppmerksomhet som tilfellet er for eksempel for polakker eller litauere. De virker tilsynelatende mer uredde og bruker gjerne lenger tid i forkant av et brekk for ikke å bli tatt. De utfører gjerne mange brekk på kort tid når de først setter i gang Vold og trusler Vi ser en tendens til mer brutalitet og vilje til å bruke vold. 2.5 Chilenere og vinningskriminalitet modus og særtrekk Kriminelle personer fra Chile er erfaringsmessig involvert i: grove tyverier fra villa og leiligheter grove tyverier fra person på offentlig sted ran av gullsmed bilbrukstyverier (ved innbrudd) Chilenere kan knyttes til organisert vinningskriminalitet gjennom flere saker som omfatter grove tyveri fra villa og leilighet, samt grove tyveri fra person på offentlig sted. Flere tyverier blir begått av disse, hvor en modus er at gjerningspersoner tar seg inn i hotell-lokaler og stjeler verdigjenstander fra gjester som befinner seg f. eks i hotellets restaurant eller i resepsjonsområder der vesker står ubevoktet når fornærmede er opptatt med å hente mat eller betale hotellregning. I det siste har vi sett en økende tendens til at borgere fra Chile er involvert i ran og grove tyverier i Norge, Sverige og Danmark. Chilenere blir gjerne forvekslet med østeuropeere, og da spesielt rumenere. I 2009 var det tre ran av gullsmeder i Oslo der vitner beskrev gjerningspersonene som østeuropeere. I ettertid har det vist seg at det var chilenere som begikk ranene. Det er flere eksempler på dette i Europa Vold og trusler Chilenere har vist at de er kapable til å bruke vold eller utføre drap i forbindelser med vinningskriminalitet. Det er flere eksempler på dette i Europa. Chilenere Statistikken viser at vinningskriminaliteten utført av personer med opprinnelse fra Chile har økt i Chile har ca. 16,7 mill. innbyggere. Arbeidsledigheten er på omtrent 10 %. Til tross for den økonomiske veksten lever fortsatt ca. 18,2 % av befolkningen under fattigdomsgrensen. 12

13 2.6 Andre mobile kriminelle Travellers I flere år har reisende britiske og irske asfalt- og steinleggere oppsøkt Norge for å tilby sine tjenester til privatpersoner gjennom vår-, sommer- og høstsesongen. De tilbyr asfalt- og steinlegging til svært lave priser, jobber «svart» og krever forhåndsbetaling, svært ofte uten å fullføre avtalt arbeid. I områder de har tilhold, er det registrert en markant økning i kriminalitet som f.eks. vinningsforbrytelser og ordensforstyrrelser som direkte kan knyttes til de ovennevnte gruppene. Problemet synes å være sesongbasert, og da spesielt på våren og sommeren. «Travellers» har sin «forretningsvirksomhet» knyttet til tilbud om asfalt- og steinleggingsarbeid til privatpersoner. De reiser rundt i Norge i grupper med campingvogner, biler og anleggsmaskiner. Når de har funnet et tilholdssted, enten på campingplasser eller ved friområder, reiser de til nærområdene og tilbyr sine tjenester til lokalbefolkningen. De leverer ut brosjyrer og visittkort med opplysninger om firma og kontaktpersoner. Firmaene er ofte ikke-eksisterende, og kun et fåtall er registrert i Brønnøysundregistrene. Ingen firma er registrert med arbeidstakere. Avgifter, moms eller skatt blir ikke betalt. Særtrekk i 2010 er at irske/britiske asfalt- og steinleggere benytter seg av ulovlig arbeidskraft ved å hyre inn rumenere og asylsøkere uten arbeidstillatelse. Et godt og forebyggende tiltak er å varsle media dersom denne kriminelle virksomheten øker. Erfaringer fra tidligere tilsier at dette virker sterkt forebyggende da det i stor grad vil gjøre befolkningen oppmerksom på risikoen med å inngå avtaler med disse. 2.7 Mottiltak fra de kriminelle Kriminelle utlendinger har vist evne til å tilpasse seg forholdene i Norge i sin kontakt med politiet, og de lærer av erfaringer de tilegner seg. Det gir status i enkelte kriminelle miljø å ha sittet i norsk fengsel, og å ha vært i kontakt med politiet. Dette gir nyttig erfaring og kunnskap som kan videreformidles. Samtidig vil man kunne bygge nyttige nettverk med andre kriminelle ved siden av å tilegne seg språkkunnskaper. Det er en kjensgjerning at utenlandsregistrerte biler (spesielt litauiske og polske) blir kontrollert oftere av politi og tollvesen enn norskregistrerte biler. I lys av dette ser vi at kriminelle fra disse landene benytter seg av norskregistrerte kjøretøy for å skape minst mulig oppmerksomhet rundt sin aktivitet. Vi har også erfart at de maskerer kjennetegn eller maler over skilt slik at de skal fremstå som norske eller svenske kjennetegn. Bruk av falsk pass og andre falske id-dokumenter er omfattende blant de mobile vinningskriminelle. 13

14 2.8 Bruk av falske id-dokumenter EU-utvidelsen og samt Schengen-avtalen har gjort det enklere for østeuropeere å bevege seg over grensen til andre land, også til Norge. Dette har gitt de kriminelle tilgang til et stort marked og samtidig gitt oss store utfordringer. Vi erfarer også at de mobile vinningskriminelle i utstrakt grad bruker falske pass og andre falske id-dokumenter. 2.9 Internasjonal dimensjon Flere gjerningspersoner fra land som nevnt over, som pågripes og straffeforfølges i Norge, viser seg også å være straffedømt i eget hjemland i tillegg til andre nordiske og europeiske land. Vinningskriminalitet ved organiserte grove tyveri er en stor utfordring både i Norden og i andre europeiske land som Danmark, Sverige, Finland, Sveits, Tyskland, Østerrike, Italia og Frankrike. Det er også verdt å merke seg at personer fra disse landene som pågripes i Norge, ofte er registrert med langt alvorligere kriminalitet i hjemlandet eller andre land enn det de er siktet for i Norge. Ikke sjelden er de omtalt i større saker som omfatter menneskehandel og ran. Vi ser også flere tilfeller der drapsmenn som i lengre perioder har hatt tilhold i Norge, tas for mindre kriminelle forhold. Dette viser at kapasiteten mange besitter, er større og langt alvorligere enn det som ved første øyekast fremkommer. Utviklingen viser i tillegg at utenlandske kriminelle de senere årene i større grad enn tidligere har begynt å samhandle med både norske kriminelle og kriminelle fra andre land. Kontaktnett som avdekkes, går på tvers av mange nasjonaliteter. Kriminalitetsutviklingen i Norge har de senere årene gått tydelig i én retning hva angår innslag av utenlandske aktører som opererer i en mer eller mindre organisert virksomhet. Trenden for resten av Europa viser det samme. Kriminalitetsutviklingen i resten av Europa vitner om en fremvekst av langt alvorligere kriminalitet enn det vi hittil har sett i Norge begått av utenlandske aktører. Ran ved trusler med bruk av våpen har vært et stort problem i andre land, spesielt overfor bransjer som fører gull og ur samt overfor transportnæringen. I slutten av april i 2010 var det to ran begått av chilenere i Danmark, hvor det siste ranet endte med at føreren av fluktbilen ble skutt og drept av politiet da de forsøkte å kjøre ned en politimann. Norge har de samme problemene som Sverige og Danmark når det gjelder vinningskriminelle fra Chile. Chilenerne som begikk ran i København, har tidligere vært pågrepet i Sverige og Norge. Modusen er den samme i alle tre landene. I kontakt med utenlandsk politi ser vi at Norge er ett av de landene som har kommet lengst hva gjelder fokus og organisering for å bekjempe mobile vinningskriminelle. I den senere tid ser vi at både Sverige og Tyskland prøver å organisere seg bedre, samt styrke innsatsen for å bekjempe den organiserte mobile vinningskriminaliteten. 14

15 3. Vurdering Omfanget og organiseringen av den kriminelle virksomheten spesielt relatert til organisert, mobil vinningskriminalitet som beskrevet ovenfor, viser en utvikling som har gitt store økonomiske tap for samfunnet og enkeltpersoner. I tillegg til de økonomiske tapene er dette en type kriminalitet som rammer «folk flest», som reduserer trygghetsfølelsen, og som krenker den personlige integriteten. Vi viser til rundskriv 1/2009 fra Riksadvokaten hvor det påpekes følgende: «Det er viktig å følge opp gjengangere og kriminalitet som begås i flere politidistrikter, med målrettet og offensiv innsats. Til dels dreier det seg om omfattende og organisert vinningskriminalitet. Totaliteten i den begåtte kriminaliteten må avdekkes i stedet for at politidistriktene behandler hvert forhold som et enkeltstående tilfelle. Politi og påtalemyndighet må vise handlekraft og vilje til å finne effektive og gode løsninger, særlig gjennom et tettere samarbeid mellom politidistriktene.» Det er samtidig viktig å påpeke Politidirektoratets plan og rammeskriv for 2009 hvor det fremkommer av punkt 3.3: «I bekjempelsen av alvorlig, organisert og grenseoverskridende kriminalitet skal innsatsen i tillegg til alvorlig narkotikakriminalitet, menneskehandel, menneskesmugling mv. også rettes mot mobile grupper og nettverk. Når det gjelder bekjempelsen av denne type kriminalitet, er en aktiv bruk av særskilte etterforskningsmetoder nødvendig.» Det hersker således liten tvil om at den kriminelle virksomheten fremstår som en alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn i Norge. Utviklingen i Norge og i store deler av Europa tilsier at dette er et problem som vil øke ytterligere både i omfang og alvorlighetsgrad, om vi ikke klarer å styrke innsatsen betraktelig. Det er viktig å huske at den mobile vinningskriminaliteten begås av få personer med stor mobilitet og er av stort omfang. Identifisering av rette personer og nettverk på et tidlig tidspunkt vil derfor kunne være effektivt, ressursbesparende og ikke minst forebyggende. Norges beliggenhet gir oss en mulighet til å se trender og utvikling på et tidlig tidspunkt, noe som gir oss fordeler i det kunnskapsbaserte arbeidet. Selv om utviklingen har gått i negativ retning de senere årene, mener vi at tiltak som styrker samarbeidet internt og ekstern, kunnskapsbasert arbeidsmetodikk og god koordinering vil kunne bidra til å bremse/ snu denne utviklingen. Flere samarbeidsprosjekter mellom politidistriktene som ble etablert og opprettet det siste året, har bevist dette. 15

16 Kripos Telefon , desken Brynsalleen 6 Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo E-post: kripos@politiet.no Internett: