Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Transkript

1 Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel

2 Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle Oslo og St. Hanshaugen Barnevernvakten Grønland politistasjon Sentrum politistasjon Uteseksjonen UDI Og andre inviterte som til eksempel KOM, PU, ROSA, STOP, PROsenteret, Oslo Piloten, TOT,

3 Sørge for god saksbehandling i saker som gjelder barn i Oslo sentrum som er uten fast opphold i landet. Barn som er i en asylsøkerprosess og oppholder seg i sentrum. Barn som er i landet med omsorgspersoner men hvor omsorgsevnen spørsmålsstilles. Både barn med turistvisum og uten lovlig opphold. Barn med turistvisum hvor egen ivaretakelsesevnen spørsmålsstilles. Barn som oppholder seg ulovlig. Hos alle disse kan det være mistanke om menneskehandel.

4 Menneskehandel - definisjon Palermoprotokollens definisjon av menneskehandel. Artikkel 3 sier: "handel med mennesker": rekruttering, transport, overføring, husing eller mottak av personer, ved hjelp av trusler om bruk av vold eller bruk av vold eller andre former for tvang, av bortføring, av bedrageri, av forledelse, av misbruk av myndighet eller av sårbar stilling eller av å gi eller å motta betaling eller fordeler for å oppnå samtykke fra en person som har kontroll over en annen person, med sikte på utnytting. Utnytting skal som et minimum omfatte utnytting av andres prostitusjon eller andre former for seksuell utnytting, tvangsarbeid eller tvangstjenester, slaveri eller slaveriliknende praksis, trelldom eller fjerning av organer samtykke fra et offer for handel med mennesker til den tilsiktede utnyttingen nevnt i bokstav a) i denne artikkel skal være uten betydning der noen av midlene nevnt i bokstav a) er brukt rekruttering, transport, overføring, husing eller mottak av et barn med sikte på utnytting skal anses som "handel med mennesker" selv om ingen av midlene nevnt i bokstav a) i denne artikkel er brukt "barn": person under atten år

5 Noen eksempler på ulike former for menneskehandel: Prostitusjon Tigging Kriminelle aktiviteter Tvangsarbeide Illegalt arbeide Salg av spedbarn Utnyttelse som hushjelp Tvangsekteskap Falsk adopsjon Tvunget salg av kroppsorganer

6 Hvem er de? Hvor kommer de fra? Hvorfor kommer de? Hva kommer de til? Hva skjer med dem?

7 Utfordringer Hvor vidt legges definisjonen og vår forståelse av denne. Mottak- og hjelpeapparatets forståelse av definisjonen. Hjelp fra voksen eller tvang, eller både òg. Konsekvenser av menneskehandelsbegrep utover prostitusjon. Kunnskap. Kapasitet. Økonomi. Hvordan kartlegge/avdekke. Hva skjer i mottaksprosessen inn til landet? Politiet Uteseksjonen Andre aktører Manglende bakgrunnsinformasjon. Motstridende informasjon. Forventninger fra øvrig hjelpeapparat til barnevernet.

8 Utfordringer Kjønnsaspekt. Flest unge menn/gutter som kommer til landet. Skjult mannlig prostitusjon. Asylsøkere som driver kriminalitet, jmf Unge Gjengangere. Tvangsarbeid/ulovlig arbeid. Aldersfastsetting. Hvem foretar fastsetting og på hvilket grunnlag. Barnevernet tar utgangspunkt i de undersøkelser og konklusjoner som er gjort av politiet og utlendingsmyndighetene. Lang prosess, arbeides med å finne gode rutiner for raskt fastsetting. Komme i posisjon. Gutter gir utrykk for ikke å bli trodd. Vi har snakket om dette før, men ingen hører, det fører ikke til noe, vi får ikke hjelp. Boligtilbud i Oslo?

9 Utfordringer Hvilket apparat står klar til å ta imot? Kunnskap om utfordringene, særlig med tanke på andre former for menneskehandel enn prostitusjon. Hvordan hjelpe? Hvordan beskytte? Refleksjonsperiode. Kompetanse/forsåelse av livsbakgrunn. Barnas forståelse av situasjonen, tvang=fengsel, Hvor skal personen være Repatriering i refleksjonsperioden. Konsekvenser av forslag til ny lov. Institusjon og kunnskap Økonomi, jamfør prop side 6, Det er grunn til å anta at det er langt flere mindreårige ofre for menneskehandel i Norge enn det myndighetene i dag klarer å oppspore. Politiets rolle. Har vi norske barn som er offer for menneskehandel?

10 Kriminalitet Utdrag fra rapporten Unge gjengangere Statsborgerskap og landbakgrunn: Majoriteten av de 142 ungdommene hadde norsk statsborgerskap (65,5 %). Det var i tillegg ungdommer med statsborgerskap fra i alt 17 andre land. Av disse var det flest med statsborgerskap fra Algerie (22 personer). Andelen som hadde bostedstilhørighet utenlands var på 21,8 %, mens andelen med bosted utenbys var på 11,3 %, dvs at akkurat en tredjedel av gjengangerne (33,1 %) ikke hadde fast bopel i Oslo. Disse tjue personene ble i 2010 anmeldt for til sammen 268 straffbare forhold. Dette utgjorde 10,9 % av alle straffbare forhold begått av barn og unge under 18 år i Blant de tjue mest registrerte ungdommene var det kun to som hadde norsk landbakgrunn. 8 av de 20 hadde ikke fast bopel eller fast tilknytning til Norge.

11 Barn som er i landet med omsorgspersoner men hvor omsorgsevnen spørsmålsstilles. Både barn med turistvisum og uten lovlig opphold. Mest erfaringer med familier med rombakgrunn. Barnevernet i Romania har i en årrekke blitt satt under lupen og krav til oppgradering er fulgt nøye opp jamfør ulike rapporter fra FN og andre. Foresatte som er under tvang Foresatte som tvinger Kan vi finne tettere samarbeid med land i EU med tanke på rask og trygg repatriering. Vi må ta kulturforskjeller i betraktning når vi skal finne løsninger.

12 Barn som er i en asylsøkerprosess og oppholder seg i sentrum. Asylsøkere i mottak som rømmer til Oslo sentrum er en utfordring. Ansvaret for asylsøkerne ligger hos asylmottakene og barnevernet i vertskommunen. Samarbeid med UDI har vært viktig for rask retur til mottak. Klarere ansvarsfordeling. Asylmottakene har også ansvar for å finne et annet egnet tilbud dersom ikke asylsøkerne ønsker bo der. Meldeplikt til lokalt politi ved rømning, forebyggende arbeid Samarbeid med uteseksjonen og barnevernvakten. Flere av Oslos Unge gjengangere er asylsøkere. Se eget punkt. Hva er tvang, og hvem tvinger?

13 Barn med turistvisum hvor egen ivaretakelsesevnen spørsmålsstilles. Arbeidet for bedre kontakt med myndighetene i de landene det gjelder for best å kunne utføre repatriering. I hvilket lovverk hjemles hjemsendelse. Hva slags garantier fra lokale myndigheter ønskes for å kunne sikre ivaretakelse etter repatrieringen.

14 Barn som oppholder seg ulovlig. Alle utenfor EU/EØS/EFTA-området trenger visum for å være her. Alle uten visum vil per definisjon oppholde seg her ulovlig. Dokumentasjon og samarbeid vil legge føringer for videre arbeid her. Asylsøkere som kommer inn under Dublin II forordningen.

15 Repatriering EØS Hva er det beste for barnet: Midlertidig opphold i landet? Trygg retur til omsorgsbase i hjemlandet. Hvordan samarbeide med andre lands myndigheter? Garanti for oppfølging lokalt. Ved mistanke om menneskehandel hvordan sikre vitneavhør. IOM? Ikke EØS Samarbeid med PU for hjemsendelse. Samarbeid PU og Uteseksjonen Saksbehandlingstid i UDI. Streng tolkning av barnevernloven kan hindre utsendelse.

16

17 Andre utfordringer Manglende forskning. Lite kunnskap om hendelser under migrasjon. Første møte med landet, forventninger og realitet. Hjelp og støtte på mottak. Realitetsorientering. Moralske verdier, jamfør unge gjengangere. Mange involverte parter. Offentlige Private Manglende rutiner og samarbeid. Etiske dilemma, barnevern, barnekonvensjoner.