Møte mellom forskning og praksis Enslige mindreårige asylsøkere

Transkript

1 Rapport fra åpent seminar 2. mai 2007 Møte mellom forskning og praksis Enslige mindreårige asylsøkere I rapporten er det lagt vekt på kunnskapsfokuset, og særlig på diskusjonene i temagruppene. Formålet med rapporten er å gi en grov oppsummering av seminaret, i tillegg til å kunne være et verktøy for videre samarbeid mellom forskningsmiljøer, myndigheter og det sivile samfunn i det framtidige arbeidet med enslige mindreårige asylsøkere i Norge. For spørsmål eller kommentarer, kontakt gjerne Barneforum på barneforum@global.no. Åpningshilsen v/ Barneombud Reidar Hjermann Enslige mindreårige asylsøkere er en spesielt sårbar gruppe fordi de ofte faller mellom flere stoler. Barneombudet mener det i dag ikke tas tilstrekkelig hensyn til barnas særegne behov som flyktninger. Hva slags tilbud disse barna får, varierer dessuten med hvilket mottak de oppholder seg på. Hjermann vektlegger behovet for ettervern. Her er barnevernet helt sentralt som en oppsøkende instans, i motsetning til de mer passive sosialkontorene. Barneombudet understreker at forskning er viktig, men at vi ikke må glemme å utnytte og ivareta erfaringsbasert kunnskap i fagmiljøene rundt om i landet. Når enslige mindreårige asylsøkere under 15 år nå skal bli tatt hånd om av barnevernet, er det viktig at den kompetansen som i dag finnes blant annet på Vårli i Moss blir benyttet og overført til det nye omsorgssenteret på Eidsvoll. 1

2 Innledning v/ Hilde Lidén, forskningsleder IMER / Institutt fra samfunnsforskning Lidén presenterte noe av det vi fra tidligere norsk og internasjonal forskning vet om enslige mindreårige asylsøkere, samt hennes inntrykk av åpenbare hull i kunnskapen om denne gruppen. Forskningen som finnes på barnemigrasjon er svært tynn, og det er stor mangel på informasjon om omfang og bakgrunn for barnemigrasjon. Usikre data gjør at det foregår mye gjetning og antakelser om hvem de enslige mindreårige asylsøkerne er. Lidén kunne imidlertid vise til forskningsresultater som belyser både psykososiale virkninger av barnas situasjon, deres asylprosess og årsaker til at de forlater eller forsvinner fra hjemlandet. 1 Temadiskusjon: Omsorgsansvar og vergesituasjon 2 Innledninger ved Thale Skybak fra Redd Barna og Susanne Abelsen fra Norsk Folkehjelp. Thale Skybak tok for seg omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere i dag, samt den pågående prosessen med overføring av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet. Redd Barna framhever at vi allerede har et lovverk på plass for disse barna. Lov om barneverntjenester gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, uavhengig av oppholdsstatus, og denne loven må derfor gjelde også for enslige mindreårige asylsøkere når omsorgsansvaret overføres til barnevernet. Videre påpeker Skybak at barnevernstilbudet for denne gruppen ikke må bli et skyggebarnevern, men at det må være like omfattende og grundig som tilbudet for andre barn i Norge. Politisk vilje og rom i kommende statsbudsjett er helt avgjørende for at også barna mellom 15 og 18 år skal bli tatt hånd om av barnevernet i For en grundig presentasjon av denne innledningen med referanser, se for eget dokument. 2 Tilstede i gruppediskusjonen var representanter fra Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Hero Mottak og Kompetanse, UDI, BLD, UNE, BufDir, Barneombudet, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Eidsvoll overformynderi, Moss overformynderi, barnevernstjenesten, mottakspersonell, hjelpeverger, studenter og forskere. En journalist fra Fagforbundet noterte og tok bilder. 2

3 Susanne Abelsen tok for seg vergesituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere, med fokus på strukturelle endringer som er i ferd med å skje. Blant disse er erstatningen av Vergemålsloven av 1927 til en ny lov om representasjon av enslige mindreårige asylsøkere som nå er under behandling i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I tillegg til prosessen med overføring av omsorgsansvar til barnevernet, er det planlagt en omorganisering av overformynderiene i organiseringen av vergeordningen. Abelsen mener det er et problem at vergetilbudet varierer så mye som det gjør mellom de ulike overformynderiene, og mellom ulike hjelpeverger. Både Abelsen og Skybak trekker fram arbeidet med NGOU-en Først og fremst barn som eksempel på at det var nødvendig med et bredt samarbeid mellom frivillige organisasjoner, sammen med sterkt press på politisk ledelse, for at prosessen med overføring av omsorgsansvaret skulle tre i kraft. Kunnskapsbehov i omsorgen av enslige mindreårige asylsøkere: Diskusjonen i temagruppen dreide seg mye om den kommende prosessen med overføring av omsorgansvar fra utlendingsmyndighetene til barnevernet. Det ble etterspurt mer informasjon om prosessen både fra Eidsvoll overformynderi, verger og ansatte på mottak. Fra utlendingsmyndighetene ble det trukket fram at planene om å overføre ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år i 2008 ikke må forhindre kontinuerlig utvikling av omsorgstilbudet til denne gruppen mens de fremdeles er under UDI. Hva innebærer omsorg for enslige mindreårige asylsøkere? Enslige mindreårige asylsøkere er både barn og asylsøkere. Ved siden av at de trenger et godt tilbud som barn, er behandlingen av deres asylsøknad noe av det viktigste for disse barna på grunn av deres situasjon. Barn har dessuten bruk for omsorgspersoner for å være i stand til å fortelle sin historie. Hvordan sikre tilliten som trengs for at barnet skal kunne få en rettferdig asylprosess? Hvordan kan verger og andre omsorgspersoner finne balansen mellom det å skulle være en stabil og trygg tillitsperson, samtidig som de skal videreformidle informasjon de får av barnet til UDI? 3

4 Samtidig blir forvaltningsloven brutt gang på gang på grunn av for treg saksbehandling og lite informasjon om hvor barnas asylsak står. Denne usikkerheten gjør også jobben som hjelpeverge vanskelig. Hvordan kan utlendingsmyndighetene bidra til mer informasjon under asylprosessen, og til at ventetiden blir kortere? Hvordan sørge for større treffsikkerhet på tilbudet til barna? Det ble etterlyst mer kunnskap om de enslige barna, hvem de er og hva de ønsker. Det må gjøres en skikkelig vurdering av hva de enslige barna kommer til å trenge ved det nye omsorgssenteret på Eidsvoll, og hvor en bør bruke pengene som er satt av. Det ble trukket frem at ungdommene erfaringsmessig er mer opptatt av å få seg norske venner og å kunne delta i samfunnet og få god undervisning, framfor det å bo flott. I denne sammenhengen er norskundervisning viktig. Hvordan bør avklaring av roller og ansvarsfordelingen skje? Mange av barna har behov for mer kunnskap om hvem de ulike voksenpersonene rundt dem er, og hva deres oppgaver er i forhold til dem selv og deres asylsituasjon. Hvordan kan vi sørge for at barna blir bedre informert om de ulike rollene til voksenpersoner rundt dem? Hvordan avklare ansvarsdelingen mellom verger, mottakspersonell og saksbehandlere? Hvordan få til bedre flyt mellom verger i kunnskapen om barna? Det ble etterspurt bedre tilrettelegging for kontinuitet i kunnskapen om og oppfølging av barnet. Når den mindreårige blir flyttet til et nytt sted, bør det legges til rette for at informasjon om barnet blir videreformidlet til neste hjelpeverge. For vergene er det ofte vanskelig å oppspore barnet og den nye vergen etter at barnet har blitt flyttet. Dette oppleves svært problematisk, da arbeidet med å bli kjent med den mindreårige tar lang tid. Hvordan kan overformynderiene bidra til at informasjon om barnet ikke blir igjen hos tidligere verger? Når begynner og slutter vergerollen? Flere av vergene opplever at de får for lite informasjon om hva som forventes av de fra UDI i intervjusituasjonen. I tillegg har de behov for informasjon om hvor deres rolle begynner og slutter, og hvor de kan søke rådgivning hvis vergerollen blir en utfordring. 4

5 Hva skal være barnevernpersonalets rolle i forhold til utlendingsmyndighetene? Hvordan vil barnevernloven omfatte de enslige mindreårige asylsøkerne etter 1. oktober 2007, og hva er tenkt i forhold til taushetsplikt? Hva er tenkt å skulle være barnevernpersonalets rolle som informasjonskilder til utlendingsmyndighetene? Hva vil være virkefeltet til den nye loven om enslige mindreårige asylsøkere? Det er viktig at barna blir fulgt opp også etter at de har nådd myndighetsalder, og etter at de er bosatt. Hvordan vil det nye lovverket ta hensyn til behov for ettervern? Hvordan kan dette behovet sikres best mulig? Temadiskusjon: Forsvinninger fra mottak og menneskehandel3 Innledninger ved Birgitte Ellefsen fra Politidirektoratet og Stian Vatnedal fra Redd Barna. Birgitte Ellefsen presenterte Politidirektoratets arbeid, samt regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. Det finnes fremdeles store utfordringer i arbeidet med å definere målgruppen, kartlegge omfang og art på kriminaliteten, og med å utforme en felles praksis ved forsvinninger fra mottak. Det er generelt et stort behov for mer kunnskap om de enslige mindreårige asylsøkernes situasjon før de kommer til Norge, hvilke miljøer de ferdes i etter å ha ankommet, samt hvilken tilknytning forsvinningene fra mottak har til organisert kriminalitet. Stian Vatnedal ga en presentasjon av Redd Barnas prosjekt Hvisk, en strategi i kampen mot handel med barn. Han ga også en innføring i hva vi betegner som handel med barn. Det eksisterer store kunnskapshull om disse barnas situasjon både i befolkningen generelt og blant ansatte i etater og i frivillige organisasjoner spesielt. Bildet av at handel med barn nødvendigvis dreier seg om seksuell kommersiell utnytting bør nyanseres. Kunnskapen om temaet er ofte preget av enkelttilfeller, og hvordan disse har blitt formidlet i media. Både Redd Barna og Politidirektoratet fremhever behovet for et godt samarbeid 3 Tilstede i gruppediskusjonen var representanter fra Childwatch International, Juss-Buss, PRESS Redd Barna ungdom, SOS Rasisme, Redd Barna, Politidirektoratet, UDI, BLD, Norsk Folkehjelp, Fellesorganisasjonen og flere forskere. 5

6 mellom etater som kommer i kontakt med barn utsatt for menneskehandel for å kunne avdekke offerets situasjon og tilby best mulig oppfølging. Her er et godt samarbeid mellom politiet, barnevernet og utlendingsmyndighetene viktig. Kunnskapsbehov ved forsvinningssaker og handel med barn Kunnskapsbehovet når det gjelder barn utsatt for menneskehandel er slående. Nordmenn har i dag et alt for naivt forhold til sin kunnskap om temaet. Det trengs forskning på alle områder som omhandler handel med barn i Norge, og særlig gjelder dette enslige mindreårige asylsøkere. Typisk for forskningen som er gjort på temaet i Norge, er at prosjektene tar utgangspunkt andre steder enn hos de enslige mindreårige asylsøkerne. Denne gruppen barn blir derfor bare delvis fanget opp i undersøkelsene. Det er viktig at barn blir behandlet som en annen gruppe enn voksne i forskningen, da barn og voksne har ulike behov og rettigheter. Hvem er barna utsatt for menneskehandel og hvilke behov har de? Vi trenger mer kunnskap om barnas historie før de kommer til Norge. Hva har de opplevd i hjemlandet? Hvordan de kommer seg til Norge? I hvilke type miljøer blir de integrert her i Norge? Noen av de mindreårige velger selv å forlate mottakene uten varsel. Hvorfor gjør de det og hvordan kan vi best beskytte disse barna? Muligheten til medvirkning er viktig for å sikre barnets beste. Hva trenger disse barna mest? Hvordan identifisere barn utsatt for menneskehandel? Økt kunnskap om handel med barn fører til at ofrene oppdages lettere og at flere ser etter de riktige tegnene. Det er viktig at det ikke bare er UDI som stiller de vanskelige spørsmålene. Dette er et ansvar som ligger hos alle voksne som kommer i kontakt med barnet. Vi må våge å spørre barnet om det ble transportert til Norge gjennom et kriminelt nettverk, og om barnet skylder noen penger. Hvordan kan en best mulig differensiere intervjuene med utlendingsmyndighetene slik at barnet våger å snakke ut? I denne innsatsen er det også svært viktig at UDI, politiet og barnevernet samarbeider for å sikre mest mulig informasjon om barnet. Hvordan bør denne samkjøringen mellom etatene settes i system? Hva kan gjøres strukturelt for å kunne identifisere 6

7 ofrene? Hvordan kan myndighetene gjøre en bedre innsats for ofrene? I denne sammenhengen er det viktig at det handles raskt når det kommer inn meldinger om gatebarn eller andre barn det er grunn til å tro at trenger ekstra beskyttelse. Hvordan forebygge at barna forsvinner og utsettes for menneskehandel? Streng migrasjonslovgiving gjør at man får et svart migrasjonsmarked. Det er derfor viktig at barna beskyttes ved lov, og at deres rettssikkerhet blir etterfulgt når de kommer til Norge. Hvordan vil den nye loven om enslige mindreårige asylsøkere under barnevernet bidra til dette? Identifisering av ofrene er helt grunnleggende for å være i forkant av forsvinningene. Hvordan kan vi sørge for trygge bosteder for barna? Hvor bør vi legge inn ressurser i forebyggingsarbeidet? Et sikkert bosted og trygge omgivelser er også viktig for at barnet skal kunne åpne seg og fortelle sin historie. Noen av barna ønsker ikke hjelp fra omsorgspersoner. Disse er spesielt sårbare for menneskehandel. Hvordan bør mottakspersonell, verger, helsepersonell og andre nærme seg disse barna, og hvordan kan vi sørge for at voksenroller rundt disse barna føler større ansvar for oppfølging? Hvordan kombinere behovet for å identifisere offer med kravet om kortest mulig asylprosess? Det er svært viktig at barn utsatt for menneskehandel blir identifisert i asylprosessen før man fatter vedtak. Samtidig tar det tid å bygge opp den nødvendige tilliten hos barna. Hva er barnets beste i denne konflikten? Hvordan sikre tillit hos barnet slik at historien kommer fram, uten at ventetiden blir for lenge? Hvordan sikre at barna ikke returneres til foresatte som ikke ønsker dem eller ikke kan ta vare på dem? I noen tilfeller er foreldrene årsaken til at barnet forsvinner fra hjemlandet. Dette kan være fordi foreldrene selv var de som solgte barnet, fordi barnet ikke er ønsket eller fordi foreldrene av ulike grunner ikke i stand til å ta vare på barnet. Hvordan bør UDI jobbe for å avdekke flere av disse tilfellene, slik at barna ikke sendes hjem til omsorgspersoner som ikke ønsker dem? Hvordan kan vi i slike situasjoner vurdere 7

8 barnets beste og sikre dette hensynet? Hvordan bør vi vektlegge barnets vilje til retur? Kan det være aktuelt at familiegjenforeningen skjer i Norge, i stedet for at barnet blir sendt ut for forening i utlandet? Hvordan skape et mer nyansert bilde av handel med barn? I dag er det behov for å nyansere det bildet som råder av handel med mennesker, og spesielt handel med barn. Det er viktig å bygge ned tanken om at handel med barn kun dreier seg om kommersiell seksuell utnytting, da barna utnyttes til svært mange ulike formål. Hvordan spres kunnskapen til befolkningen og personer som kommer i kontakt med disse barna? Oppsummering: Forskningens rolle v/ Hilde Lidén, forskningsleder IMER / Institutt fra samfunnsforskning I 1997 ble det utarbeidet en kunnskapsstatus på enslige mindreårige asylsøkere i Norge, men siden da har lite vært gjort for å samle trådene innenfor dette feltet. I dag er det nokså tilfeldig hvilken forskning som gjøres, forskningen er spredt og lite koordinert. Lidén mener det er behov for mer komparativ forskning når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere, spesielt ved å trekke inn erfaringer og data fra andre europeiske land. Vi må dessuten dra nytte av den forskningen som gjøres i andre land, og huske å knytte oss opp mot denne når vi driver forskning her hjemme. Lidén legger vekt på behovet for at kompetanse som finnes på mottakene og blant barnefaglig personell i dag må brukes aktivt i arbeidet med overføring av omsorgsansvaret. Oppsummering: NGO-enes rolle v/ Marianne Borgen, leder for Redd Barnas Norgesprogram Forskningen og de frivillige organisasjonene spiller ulike roller og utfyller hverandre. Borgen mener samfunnet trenger organisasjoner som tar på seg ulike roller, men at det er viktig at de frivillige organisasjonene bevarer sin funksjon som korrektiv til myndighetene og leverandører av kritisk kompetanse. Borgen framhever at det er behov for både kvalitativ og kvantitativ forskning på barn, og særlig innen den 8

9 kvantitative forskningen er det et stort behov for ny kunnskap. Det er viktig at det utføres egen forskning på barn, med et klart barnefokus. Her er flyktningebarn og asylsøkerbarn en spesielt komplisert gruppe. Det finnes særlige kunnskapsbehov når det gjelder handel med barn i Norge, samt kunnskap om barn som kommer til Norge på grunn av familiegjenforening. Oppsummering: Myndighetenes rolle v/ Wenche Mobråten, Barne- og likestillingsdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har samarbeidet med de eksisterende mottakene for enslige mindreårige og en gruppe fageksperter på området for å definere enslige mindreårige asylsøkeres behov i mottaksfasen. Mobråten informerte om den pågående prosessen med overføring av omsorgsansvaret til barnevernet for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, og planene for omsorgssenteret på Eidsvoll. Departementet fremholder at er det viktig å ivareta kunnskap og kompetanse som allerede finnes når omsorgsansvaret nå skal flyttes fra utlendingsmyndighetene. BLD opplyste at det skal stilles samme krav til bemanning og materielle forhold til omsorgssenteret på Eidsvoll som det gjøres for andre barnevernsinstitusjoner. Mobråten viste til Soria-Moria erklæringen og at regjeringen i den bekrefter at ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år skal få det samme tilbudet. Dette er imidlertid en omfattende og kostbar reform, som er avhengig av behandlingen av neste års statsbudsjett i Stortinget. 9