Bufetat, region vest er blitt bedt om å utale seg vedrørende forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.

Transkript

1 Svar på høring: Forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere (omsorgssenterloven). Barne- og likestillings-departementet. Datert Høringsuttalelse fra Bufetat, region vest Bufetat, region vest er blitt bedt om å utale seg vedrørende forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Den ekstraordinære situasjonen som oppstod i 2015 med stor økning i tilstrømmingen av enslige mindreårige asylsøkere, har utfordret mottakerapparatet og hvordan denne gruppen barn/unge kan ivaretas på en god måte. I høringsuttalenes har region vest har valgt ut noen sentrale punkter i lovforslaget som vi har kommet med innspill til. Region vest mener at departementet sitt forslag om å flytte tilbudet til enslig mindreårig asylsøkere ut av barnevernloven til egen lov mangler barnefaglig og barnevernfaglig begrunnelse. Begrunnelsen til departementet er at regelverket må bli mer fleksibelt og ta høyde for varierende ankomsttall. Region vest mener at tilbudet i større grad bør være tilpasset barnas situasjon og behov. Det ligger i gjeldende lovverk at barn skal sikres omsorg og beskyttelse, med tilpasning til barnets individuelle behov. Barneperspektivet skal gjennomsyre alle beslutninger for barn. Barn må uavhengig av sin bakgrunn ha de samme rettigheter til beskyttelse og god omsorg for å fremme trygghet og god utvikling. Region vest mener derfor at Lov om barneverntjenester også må gjelde for enslige mindreårige asylsøkere, og at denne gruppen bør få oppfølgingen som lovverket gir mulighet for. Bufetat region vest vurderer at det er behov for en mer helhetlig evaluering av hvordan den store flyktning strømmen ble håndterte fra Bufetat og private aktører side, før omsorgssenter systemet og loven som omfatter denne gruppen barn endres. Evalueringen må se på både den strukturelle oppbygningen, godkjenning av tiltakene, inntak, bosettingsprosessen mot kommunene, og det faglige arbeid med ivaretagelse av barna i omsorgssentrene. Premissene for lovforslaget Premissene i lovforslaget ivaretar ikke enslig mindreårige asylsøkerne på lik linje med norske barn. Barn som ikke har omsorgspersoner bør ivaretas i barnevernsloven uavhengig om de er norske statsborgere eller asylsøkere. Art 20 i barnekonvensjonen sier at barn som ikke er sammen med familien, har særlig rett på vern og omsorg. Norsk lov sier videre at disse barna må få en alternativ omsorgsform i praksis vil det si å bli plassert på barnevernsinstitusjon eller i godkjente fosterhjem. Omsorgen som tilbys enslig mindreårige asylsøkere i henhold til 1

2 det nye lovforslaget vil innebære forskjellsbehandling. I Barnekonvensjonen art 2 og 3 fremkommer et forbud mot diskriminering av barn innenfor en spesiell gruppe eller i en situasjon. Bufetat ser imidlertid at plassering i ordinære barneverntiltak kan medføre kapasitetsutfordringer om tilstrømmingen av enslige mindreårige vil øke igjen. Målgruppen enslige mindreårige asylsøkere I høringsnotatet vises det til at barn som flykter alene er ekstra sårbare, og at de har hatt manglende foreldrestøtte, beskyttelse og ivaretakelse i perioden på flukt. Region vest møter ofte beskrivelser av barn hvor familiesituasjonen og oppveksten har vært vanskelig med sterke opplevelser. Krig eller militær/gerilja har truet deres tilværelser og nære personer kan ha forsvunnet eller blitt drept. Barna har levd under psykisk, fysisk og økonomiske sterkt belastende forhold. De enslig mindreårige flyktninger har ofte opplevd begrenset omsorg og stimulering noe som øker behov for stabilitet og god tilrettelegging av hverdagen. Barnevernet skal arbeide for at alle barn og unge sikres omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. Barn i Norge har ulike behov, og barn som blir plassert utenfor hjemmet har ofte særlige omsorgsbehov. Det er vanskelig å se at barn som har vært gjennom flukt ofte med krigstraumer og tap av nære omsorgspersoner ikke har særlige behov. Likhet mellom enslig mindreårige asylsøkerne og barn som blir plassert uten for hjemmet er at disse barna ofte har vokst opp med store belastninger, med ustabile boforhold, ustabil/svak økonomi, og foreldre med redusert omsorgsevne pga. egne belastninger/egen situasjon. Begge grupper barn trenger hjelp til trygghet, positiv utvikling, mestring av hverdag og skole. Mange av de enslig mindreårige asylsøkere trenger å bygge ressurser etter manglende stimulering og/eller utilstrekkelig omsorg i oppveksten. De enslige mindreårige asylsøkerne skal ivaretas på lik linje med alle andre barn som har behov for det. Bufetat region vest er derfor uenig i argumentet om behov for ny lov med bakgrunn i at de enslig mindreårige er en sammensatt gruppe og skiller seg fra barnevernsbarn. Region vest er også uenig med departementet som mener at vårt omsorgsansvar er midlertidig kun når det gjelder barn som bor i omsorgssentre, og da som en motsetning til norske barn som blir plassert i institusjon. Barn i Norge som må bo i en institusjon vil bo der i en avgrenset periode. Vi mener at å ta enslige mindreårige asylsøkere ut av tilbudet fra barneverntjenesteloven vil redusere kvaliteten på det faglige arbeidet rundt en sårbar gruppe. Reduksjon i omsorgstilbudet kan gi konsekvenser for barnas skolegang/utdanning, tilknytning til trygge voksne, tilpasning til det norske samfunnet og mestring av voksenlivet. En manglende satsning i tenårene kan gi samfunnsøkonomiske konsekvenser på lengre sikt. 2

3 Forslag til bestemmelser i ny lov Lovens virkeområde Bufetat, region vest støtter ikke departementets forslag om å fravike fra gjeldende rett, barnevernlovens 1-2, 1.ledd, og støtter derfor ikke 1 og 2 i foreslått ny lov. Ansvar for etablering og drift av omsorgssentre Departementets vurdering og forslag Bufetat arbeider ut fra Lov om barneverntjenester og daglig omsorg skal utøves for barn bør dette reguleres ut fra samme lov. Vi er uenig med at omsorgen og driften av omsorgssentrene ikke lenger skal reguleres i barnevernloven. Kvalitet og internkontroll i omsorgssentrene Bufetat skal godkjenne omsorgssentrene ved bakgrunn i en samlet vurdering om at de tilfredsstiller krav til drift i lov og forskrift og ellers drives på en forsvarlig måte. Det nevnes i høringsforslaget noen spredte eksempler på hva disse kravene kan innebære (politiattester, lønn og arbeidsvilkår f. eks.) På bakgrunn av barns rett til omsorg og beskyttelse og enslig mindreårige asylsøkere særlige behov for omsorg, beskyttelse og bistand må denne vurderingen hjemles i barnevernloven, der kvalitets- og internkontrollforskriften, rettighetsforskriften og tilhørende regelverk og presiseringer følges. Vi er uenig i departementet mening om behovet for å innføre egne krav til kvalitet for omsorgssentre med bakgrunn i formål og målgruppe skiller seg i stor grad fra ordinære barnevernsinstitusjoner. Differensiering Bufetat region vest er uenig i høringsnotatet argumenteres om at en ny omsorgssentermodell skal med utgangspunkt i barnas alder og behov åpne opp for et mer differensiert bo- og omsorgstilbud. I barnevernloven med forskrifter stilles det i dag krav til at barneverninstitusjoner og omsorgssentre skal ha forsvarlig standard, herunder en stillingsplan som sikrer forsvarlig drift, og tilsatt personell med tilstrekkelig nivå og bredde i kompetansen. Uten krav om standardisering vil det være stor risiko for at det utvikler seg store forskjeller mellom omsorgssentrene når det gjelder kvalitet i tilbudet til barna. Vi mener at differensiering som departementet legger fram i høringsutkastet vil gi de enslig mindreårige barna mindre mulighet for å bygge opp den trygghet og stabilitet som trengs tidlig etter ankomst til Norge. Videre vil en slik differensiering kunne minske omsorgspersonenes mulighet til å fange opp og møte barnas behov for trygghet, utvikle gode relasjoner, opplæring i skole og tilpasse seg de nye omgivelsene. Dette vil også øke risikoen for rømninger, mindre vern mot menneskehandel, overgrep, radikalisering og øke risikoen for «utenforskap». 3

4 Bemanning og kompetanse Bufetat region vest mener i motsetning til departementet at det skal være krav til barnevernfaglig kompetanse eller kompetanse innenfor traumepsykologi ved omsorgssenter. De enslig mindreårige asylsøkeres behov er det samme som andre norske barn, i kraft av de er barn. De er også barn uten omsorgsperson og trenger tilsvarende norske barn som blir plassert uten for hjemmet, for det er faktisk det de også blir. I møte med de enslige mindreårige asylsøkerne må det være et miljøterapeutisk fundament. Barna har behov for traumesensitiv omsorg som støtter seg på tre pilarer; trygghet, relasjon og følelsesregulering. Enslig mindreårige asylsøkerne trenger gode stabile, forutsigbare og trygge rammer. De trenger trygg, ivaretagende og forutsigbar hverdag, hvor de kan danne nye relasjoner. De trenger kompetente voksne. Det er viktig å tilrettelegge for at barna kan knytte nære relasjoner til ny voksne. Barna er blitt frarøvet sin moderatfunksjon, og trenger å bygge nye relasjoner som kan ivareta dem. Noen av barna vil være i en overlevelse modus over lang tid. De vil være på vakt og vil trenge trygge voksne som kan møte dem på en sensitiv måte (miljøterapi). Det vil være behov for kompetente voksne med kunnskap om barns psykisk og fysisk utvikling. De trenger å bli møtt av personer som har fagkunnskap om hvordan bygge relasjoner. Gode relasjon ville innebære anerkjennelse; at barnet blir sett, bekreftet og akseptert. Omsorgssenteret vil da ha bedre forutsetninger for å oppdage, og respondere hensiktsmessig på, tidlige tegn på frustrasjon som potensielt kan eskalere til uønsket hendelse. Dette er også med å minske sannsynligheten for konflikter og bruk av tvang. Materiell standard Departementet vil ikke videreføre dagens regel om at alle barn skal tilbys enerom. Bufetat region vest mener at de enslige mindreårig kan ha behov for og må ha mulighet til enerom. De enslig mindreårige asylsøkerne har ofte søvnvansker, er utrygge, trenger trygge rammer for ro og hvile. Å frarøve dem denne muligheten vil kunne gi konsekvenser både sosialt, psykisk og fysisk. Barna kan få problemer å konsertere seg på skolen, problemer å være med venner, delta på fritidsaktivitet. I tillegg kan en konsekvens være at konflikt nivå øker ved omsorgssenteret. Fleksibilitet i omsorgssentermodellen Region vest vurderer at gode relasjoner er sentralt for få til en god kartlegging. De enslig mindreårige asylsøkerne bruker tid før de har tillit og klarer å bygge relasjon til de voksne, og det er først da omsorgspersonen kan forstå det enkelte barnets spesifikke behov. Vi ønsker ikke å åpne opp for opprettelse av ankomstsenter der barna kan kartlegges før plassering i mer differensierte tilbud noe som vil øke antall flyttinger og relasjonsbrudd. Argumentet i høringen om å flytte barnet ved fylte 15 år for å øke kapasiteten til de yngste, synes vi er mer økonomisk vinklet og tar for liten grad utgangspunkt i «barnets beste». Mange flyttinger medfølgende brudd i relasjoner som kan være noe av det mest skadelig for barns 4

5 psykiske helse. Vi mener det bør arbeides med stabile og forutsigbare boforhold og da unngå unødvendige brudd som flyttinger medfører. Traumatiserte barn trenger trygghet, stabilitet og forutsigbarhet. Det er uheldig å utsette barnet for flere brudd enn nødvendig og barnet kan få store utfordringer med å bygge nye relasjoner. Kartlegging og oppfølging Bufetat, region vest stiller seg negativ til en tydeligere bestemmelse om at Bufetat og omsorgssentrene kan oversende kartleggingen til bosettingsmyndighetene uten hinder av taushetsplikten. Vi vurderer at dette forslaget svekker barnas rettsikkerhet. Det følger av barnekonvensjonen art 12 at staten skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet. Barnet skal gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet. Det bør kreves samtykke fra enslige mindreårige asylsøkerne og deres verge på lik linje som for øvrige barn med tiltak fra barnevernet. I tillegg vil en slik åpning i lovverket bidra til å svekke tillit barna har til dem som de skal betro seg til og dette vil være til hinder for bygging av en god og trygg relasjon. Barnevernfaglig kompetanse vil være essensielt i kartlegging av enslig mindreårige flyktninger. Det er krevende å vurdere barnets situasjon gjennom samtaler og observasjon. Kartlegging er også tidkrevende og dette er lite forenlig med for lav bemanning. Konsekvenser av mangelfullt kartlegging på omsorgssenteret fører til at behov til det enkelte barnet i mindre grad blir avdekket som vil påvirke oppfølgingen barnet får på omsorgssenteret. Mangelfull kartlegging vil i tillegg gi Bufetat et dårligere utgangspunkt for plassere barnet i riktig tiltak ved bosetting. Dette vil igjen gi ringvirkning til bosettings kommuner få mangelfull informasjon som vil gi et dårligere utgangspunkt ved forberedelse på bosetting av barnet. Oppsummering Bufetat region vest mener at lovforslaget underkjenner barnas behov, og faglig kompetanse hos omsorgsgiverne. Rettsikkerhet for de enslig mindreårige asylsøkere blir underkjent og blir ikke vurdert på lik linje med norske barn. Høringsnotatet reiser flere spørsmål knyttet til kvaliteten og rammebetingelsene for omsorgen staten skal gi enslige mindreårige asylsøkere. Vi vurderer det som lite forsvarlig å redusere voksentettheten og faglig kompetanse på omsorgssentrene. For å sikre kvalitet i tilbudet må en forsvarlig bemanningsnorm og barnevern/barnefaglig kompetanse opprettholdes. God kartlegging krever tid, ressurser, mulighet til relasjonsbygning, kompetente fagfolk og ikke minst standardiserte verktøy. Redusert innsats i de første årene kan øke problembelastningen hos barna og gi økte samfunnskostnader. Med utgangspunkt i de innspillene vi har trukket frem ser vi mange alvorlige konsekvenser for denne gruppen barn mht. tilknytning, skape nye relasjoner, språk, skole/utdanning, og integrering. Region vest ønsker også å stille spørsmål ved å skille barns 5

6 behov under og over 15 år som ikke blir omtalt av dette lovforslaget. Tilbud til norske barn har ikke samme aldersskille. 6