Høringssvar «lov om omsorgssenter» - fra Bufetat Region Midt- Norge

Transkript

1 Høringssvar «lov om omsorgssenter» - fra Bufetat Region Midt- Norge Innledning Bufetat Region Midt-Norge ser i utgangspunktet ikke noe hinder i at plassering, omsorg og tilsyn mm. reguleres i en egen lov om omsorgssenter så lenge loven gjelder for- og skal forvaltes av Bufetat. Dog ser vi heller ikke noe hinder for at nødvendige justeringer og tilpasninger kunne vært gjort innenfor rammene av lov om barnevernstjenester. Lovforslaget er etter vår forståelse begrunnet ut i fra at dagens regelverk ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for variasjonen i ankomstene og behovet for fleksibilitet i en rask oppbyggingsperiode, samt at det er ønskelig med en større variasjon i tilbudet ut i fra den enkelte mindreåriges alder og behov. I høringsnotatet så er det gjennomgående at det er sektorprinsippet som skal gjelde og at omsorgssentre ikke skal drive noen form for behandling. Sentrene skal primært gi husrom og bedrive daglig omsorg. Videre så legges det opp til at det utvikles egne kvalitetskrav til omsorgssenter jfr. p i høringen, som i praksis er lavere enn det som i dag er standarden innenfor gjeldende lovverk og retningslinjer. Deriblant så skal sentrene kunne ha et større antall barn og en lavere bemanning enn det legges opp til i dag. Det legges også opp til en større differensiering på alder og eventuelt andre individuelle behov. Det ser også ut som det er ønskelig med et flerfasemottak, med ankomstsentre som etter en kartlegging kan fordele barna til det omsorgssentret som tilsynelatende passer barnets behov best. Region Midt-Norges vurdering til grunnprinsippene i høringsnotat og lovutkast I høringsnotatet legges det til grunn at enslige mindreårige har et mindre behov for oppfølging enn barn i det ordinære barnevernet, og at det derfor er grunnlag for et annet og mer redusert tilbud enn det dagens barnevernlov legger opp til, jfr. p 5.3 i høringsnotatet. Region Midt-Norge er enig i at enslige mindreårige kan ha andre behov for oppfølging og omsorg enn det dagens barnevernlov tar høyde for. Men det vil ikke si at det er et mindre behov for oppfølging og omsorg. Eksempelvis må det tas høyde for ulike former for migrasjonsproblematikk, som kan strekke seg fra lett savn til alvorlige posttraumatiske stresslidelser. Vider vil det være ulike grader av tilpasnings- og integreringsutfordringer. I tillegg vil de barna det her er snakk om befinne seg i ungdomstid, hvor det biologisk og mentalt sett skjer store endringer med pubertet, selvstendiggjøring og løsrivningstrang, noe som gjør de ekstra sårbare.

2 Dette er eksempler på problematikk og utfordringer som ikke krever mindre oppfølging, men annen type oppfølging. Det stilles også spørsmålstegn ved at høringsnotatet betegner og 14 åringer som relativt selvstendig og «voksne», jfr. p differensiering. Dette går på tvers av hva som er den gjengse oppfatningen i befolkningen, hvor denne aldersgruppen fortsatt betraktes som barn som i liten grad er selvstendig og som fortsatt har behov for mye omsorg. I institusjons-øyemed, innenfor det ordinære barnevernet, så betraktes denne aldersgruppen som relativt små barn som i de fleste tilfeller trenger ekstra oppfølging på grunn av sin alder. Region Midt-Norge har en viss forståelse for at lovverket må gi muligheter for å opprette større avdelinger i ekstraordinære situasjoner med høye ankomster over kort tid, hvor hovedoppgaven primært vil være å skaffe tak over hodet for de mindreårige som ankommer landet, men at disse avdelingene ikke bør være operative med et høyt belegg over lang tid. Videre må det antas at en konsekvens av en slik oppbygging vil være lengre botid i og med at det er et resultat av stor økning i ankomstene, noe som historisk sett har medført lengre saksbehandlingstid hos utlendingsmyndighetene (UDI og UNE), som igjen genererer lengre botid. Region Midt-Norge ser fordelen med at omsorgssentre i større grad kan differensieres til å kunne håndtere mindreårige med ulikt oppfølging- og omsorgsbehov. Men for å få til denne differensieringen er det meget viktig at rammevilkårene som gis til drift av omsorgssenter er fleksible og romslige nok til at det tillater den ønskede variasjonen i omsorgs tilbudet. Eksempelvis vet vi at små avdelinger med relativt høy voksentetthet er dyrere og drifte enn større avdelinger med lavere voksentetthet. Rammene som gis må tillate drift av begge «typer» omsorgssentre. Av erfaring så vet vi at lang botid, større tetthet av barn og færre voksne er faktorer som innvirker negativt på individ og gruppenivå, det være seg både på det psykososiale planet og i forhold til uro og utagering. Lang botid vil også i større grad synliggjøre latente psykiske og fysiske lidelser og adferdsutfordringer, som vil kunne kreve behandling og særskilt oppfølging. I høringsnotatet understrekes det at omsorgssenter ikke skal være noen behandlingsinstitusjon og at der det er nødvendig med andre tiltak og behandling så er det sektorprinsippet som skal gjelde. Vi støtter at det presiseres at omsorgssenter ikke skal være en behandlingsinstitusjon. I en ideell verden så er sektorprinsippet et ideelt standpunkt, men det fordrer at hjelpeapparatet innenfor helse, BUP, skole, PPT osv. har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og er organisert slik at de kan utføre sine oppgaver overfor denne gruppen på en formålstjenlig måte.

3 Slik er det ikke i dag, og det vil være urealistisk å forvente at sektorene vil være oppe på et tilfredsstillende nivå i forhold til disse faktorene i uoverskuelig fremtid. Det medfører at en del «behandling» foregår og vil foregå i omsorgssentrene i form av at situasjoner må håndteres, og langsiktige planer for oppfølging må gjennomføres for å forebygge forverring av psykiske/fysiske plager og/eller adferdsutfordringer. For å sette personalet i stand til å utføre disse oppgavene er god og riktig kompetanse helt essensielt. Det krever at retningslinjer gitt i forbindelse med ny lov må inneholde spesifikke kompetansekrav for omsorgssenter. Det vil være spesielt viktig i forhold til utdannelse innenfor miljøterapi. Voksentetthet og voksentilgjengelighet er den viktigste enkeltfaktoren som bidrar til god omsorg og forebygging av psykiske plager og atferdsvansker, uansett om barna og gruppen er velfungerende eller om de har større utfordringer. Det som kjennetegner enslige mindreårige generelt er at de i kortere eller lengre tid har vært uten stabil voksenkontakt og at det derfor er noe som de savner og er i behov av. Det å ha tilgjengelige voksne som ser barna og som barna kan opprette en form for tillitsforhold til er viktig for god utvikling hos den enkelte og for å bevare et godt og konstruktivt miljø i barnegruppa. Vi er enig i at det ikke er nødvendig med et absolutt bemanningskrav i og med at behovet vil kunne variere ut i fra gruppestørrelse og særskilte behov, men det bør settes et minimumskrav som er høyt nok til at det vil være tilstrekkelig til å kunne ivareta god voksentilgjengelighet for det enkelte barn, uavhengig av enkeltbarns særbehov. Forholdet til FN s barnekonvensjon Alle barn i Norge omfattes av FNs barnekonvensjon. Det følger av artikkel 22 at «dersom det ikke er mulig å finne foreldre eller andre familiemedlemmer, skal barnet gis samme beskyttelse som ethvert annet barn som av en eller annen grunn permanent eller midlertidig er berøvet sitt familiemiljø». I Norge defineres de under 18 år som barn. Dette er fastsatt i vergemålslovens paragraf 8 og i barnekonvensjonens artikkel 1. Da omsorgssentrene ble bygd opp i Norge var det lagt opp til at enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år skulle innlemmes i reformen etter to år. Dette har ikke skjedd. Slik bestemmelsene i barnevernlovens kapittel 5A brukes i dag, har ikke enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år tilsvarende rettigheter som andre barn som bor eller oppholder seg i Norge. FNs Barnekomité behandlet for noen år siden denne forskjellsbehandlingen, og deres anbefaling var da at det statlige barnevernets ansvarsområde skulle utvides til også å gjelde enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Nå følger det av høringsnotatet at lovgiver ønsker å gå i motsatt retning og redusere på den oppfølgingen de har behov for, og muligens også krav på.

4 Oppfølgingsvedtak I høringsnotatet foreslås det at kravet om at det skal fattes oppfølgingsvedtak for det enkelte barn skal bortfalle. Bortfallet av bestemmelsen begrunnes i at ny lov vil definere at omsorgssentret på vegne av Bufetat skal gi det enkelte barn forsvarlig omsorg, og at det i det også ligger en løpende vurdering av hvilken oppfølging og tiltak det enkelte barn til en hver tid har behov for. Oppfølgingsvedtak anses derfor som lite hensiktsmessig. Region Midt- Norge støtter den vurderingen. Dagens praksis har vist at det i tider med høye ankomster er svært vanskelig å opprettholde fristene for å fatte oppfølgingsvedtak. I tillegg har grunnlaget for vedtakene vær svært tynt og generelt, slik at det enkelte vedtak i liten grad er tilpasset det enkelte barn. Kartlegging I høringen foreslås det at kartlegging og annen relevant informasjon kan oversendes bosettingsmyndigheten uten samtykke fra barnet og verge/representant. Region Midt-Norge støtter dette forslaget på det sterkeste. Da denne informasjonen vil være essensiell for å få til en god og rask bosetting. Forsvarlighetskravet Departementet ønsker å legge en annen forsvarlighetsvurdering til grunn enn ved forsvarlighetskravet etter barnevernloven. Heller ikke denne vurderingen synes kvalitativt begrunnet, og det virker som forsvarlighetskravet skal tilpasses varierende ankomsttall mer enn barnas behov. Hvilket region Midt-Norge mener er å gå i feil retning, da forsvarlighetskravet alltid bør ta utgangspunkt i barnas behov. Familiebasert botilbud Departementet åpner for at Bufetat skal kunne tilby barn et familiebasert botilbud som alternativ til plass i omsorgssenter. Et slikt tilbud vil ha mange likhetstrekk med fosterhjem, og synes som et godt alternativ til plassering i omsorgssenter, spesielt for yngre barn og barn med relasjoner som kan fungere som et slikt bo-alternativ. Det virker hensiktsmessig at kvalitetskravene kan reduseres noe i forhold til ordinære fosterhjem, men reduserte krav må ikke innbefatte lavere krav til å kunne gi god omsorg. Det er viktig at Bufetat gis ansvar for godkjenning og oppfølging av hjemmene, som også følger av forslaget. Flytting av barn ved fylte 15 år: I høringsnotatet foreslås det at regelverket skal åpne for at barn som har fylt 15 år i omsorgssenteret skal kunne flyttes til asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom år. Dette er vurdert til å være en kan regel og flytting må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Region Midt-Norge vurderer det som særlig hensiktsmessig å kunne ha muligheten til å flytte over ungdommer som har passert 15 år, og som fortsatt forventes å ha lang oppholdstid i omsorgssentre. Det er viktig for å motvirke at en får to parallelle

5 mottakssystem med relativt ulik standard og innhold, men hvor ungdommene som bor der kan ha nesten lik alder. Eksempelvis ved at en ungdom på 15 år og en mnd havner i mottak, mens en ungdom på 14 år og 11 måneder havner i omsorgssenter. Etter hvert vil begge være 15 år og sånn sett bør de da tilbys en og samme type bo og omsorgsløsning. Regelen må kunne benyttes fleksibelt og forsvarligheten ved en overflytning må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Godkjenning av omsorgssenter: Omsorgssentrene skal fortsatt godkjennes av Bufetat, som etter forslaget også skal omfatte de statlige omsorgssentrene. Region Midt-Norge støtter at de statlige omsorgssentrene inntas i godkjenningsordning. Som foreslått i forslaget til ny barnevernlov kan det være nødvendig å flytte godkjenning av statlige omsorgssenter ut av den delen av etaten som har driftsansvaret for sentrene dagens regionale nivå. Det er nødvendig at kravene til omsorgssentrene presiseres i forskrift. Det er viktig at det stilles konkrete krav til drift av omsorgssentrene. Det virker som bemanningen skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, ut fra den enkelte ungdommens behov. Det vil være umulig og lite hensiktsmessig for godkjenningsmyndigheten å vurdere og godkjenne driften ut i fra et enkelt barns behov. Det må være grunnlag for å vurdere bemanning, eller for så vidt alle kravene og forsvarlighet, mot en generell beskrivelse av en målgruppe, her må terskelen settes høyt nok til at barna får tilstrekkelig og forsvarlig oppfølging og omsorg. Rettigheter og bruk av tvang i omsorgssenter: Departementet foreslår at det gis nye regler om rettigheter og bruk av tvang i omsorgssenter, Region Midt-Norge støtter det forslaget. Dagens rettighetsforskrift er utformet med utgangspunkt i ordinære barneverninstitusjoner, og regelverket kan tilpasses målgruppen i omsorgssentrene noe bedre. Det er viktig at rettigheter og bruk av tvang reguleres også i ny lov, da rettighetsforskriften med hjemmel i barnevernloven ikke lengre vil gjelde. Krav til tilsyn og politiattest: Departementet foreslår at fylkesmannen fortsatt skal ha tilsyn med omsorgssentrene. En tilsynsordning også for omsorgssentrene er helt nødvendig. Region Midt-Norge støtter at ordningen er foreslått videreført i ny lov om omsorgssenter. Kravet til politiattest for ansatte foreslås videreført, samt at reglene for politiattest for fosterforeldre gjelder for de familiebaserte botilbudene. Region Midt-Norge støtter denne vurderingen.

6