Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Johan Søfteland 16/600. Høringssvar angående lovendring om enslige mindreårige flyktninger

Transkript

1 SKIPTVET KOMMUNE Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Johan Søfteland 16/600 Høringssvar angående lovendring om enslige mindreårige flyktninger Saksnr Utvalg Type Dato 16/045 Hovedutvalget for oppvekst PS /086 Formannskap PS /085 Kommunestyret PS Rådet for eldre og funksjonshemmede PS 16/019 Ungdomsrådet PS Forslag til vedtak: Skiptvet kommune støtter ikke forslaget til lovendringer. Vedlagte høringssvar sendes som kommunens tilsvar i saken. Saksopplysninger: Dette er en stor og omfattende lovendring som dreier seg om å lage en egen lov for omsorgssentre for enslige mindreårige flyktninger, flytte viktige formuleringer angående en sårbar gruppe ut av barnevernlova, og å gjøre endringer i andre lover for å tilpasse lovverket. Regjeringen har i sitt forslag bygd opp en helt egen lov med tanke på å øke fleksibiliteten og å redusere kostnadene. Begrunnelsen i høringsbrevet er som følger : Den store tilstrømningen av enslige mindreårige asylsøkere høsten 2015 var utfordrende for Bufetat å håndtere. Det var krevende å skaffe tilstrekkelig antall plasser i omsorgssentre. Situasjonen synliggjorde behovet for et mer fleksibelt regelverk som kan ta høyde for varierende ankomsttall. Departementet har samtidig sett et behov for å regulere bo- og omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år løsrevet fra ordinære barneverninstitusjoner. Enslige mindreårige asylsøkere er en sammensatt gruppe med ulike behov, og gruppen skiller seg fra barn i det ordinære barnevernet. Departementet foreslår derfor en egen lov om enslige mindreårige asylsøkere som er mer tilpasset denne gruppen barn, og som samtidig gir

2 myndighetene større fleksibilitet. Høringsnotatet inneholder mye, så vi har et kort sammendrag her med noen kommentarer. (Høringsnotatet i kursiv) Nåværende lovverk Nåværende ordning er at enslige mindreårige flyktninger er underlagt barnevernloven. Ved innføringen av kapittel 5A i barnevernloven ble det besluttet at kvaliteten på, og de rettslige rammene for, omsorgen til enslige mindreårige asylsøkere skulle være tilsvarende som for barn i ordinære barnevernsinstitusjoner. Dette innebærer blant annet at barnevernlovens bestemmelser om beboerens rettigheter og krav til kvalitet, godkjenning og tilsyn med barneverninstitusjoner er gitt tilsvarende anvendelse for omsorgssentrene, jf. lovens 5A-7. I forarbeidene ble det fremhevet at det var viktig å sikre at enslige mindreårige asylsøkere får et likeverdig omsorgstilbud ved omsorgssenteret som det andre barn som ivaretas av barnevernet får. Skiptvet kommune har et bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger som følger disse reguleringene. Det er tett bemanning, lagt opp med medleverturnus. Etter at «Toppen» gikk fra å ha ordinær turnus til medleverturnus har kvaliteten på tilbudet blitt bedre, og utgiftene redusert. Det er svært gode resultater, og alle beboerne er under utdanning, og to har nå flyttet ut, men har fortsatt en veiledning fra personalet på «Toppen». Barnevernloven er innarbeidet i kommunene og gir en trygghet og forutsigbarhet i saksbehandling, forberedelse, gjennomføring og evaluering av tiltak rettet mot unge enslige asylsøkere og innvandrere. Kostnader Det å drive barnevernsinstitusjoner er kostnadskrevende. Skal dette være vellykket, må tilbudet ha høy kvalitet. Barn som kommer alene som flyktninger til Norge har som hovedregel opplevd mye, og mange har traumer eller andre vansker. Det stilles derfor høye krav til kompetanse og bemanning i slike institusjoner. Regjeringen har dette som et viktig motiv for lovendringene. Det ble bevilget i gjennomsnitt i underkant av 1,9 mill. kroner per plass i omsorgssentrene i UDIs bevilgning til drift av mottak eller avdelinger for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år er på om lag 0,5 mill. kroner per plass. Disse tallene er ikke direkte sammenliknbare. Bevilgningen til Bufetat dekker alle Bufetats utgifter i forbindelse med omsorgssentrene, ikke bare drift eller kjøp av plasser. Blant annet dekkes utgifter til godkjenning av omsorgssentre, arbeid med anskaffelser og bosettingsarbeidet. UDIs bevilgning dekker kun drift av mottak, ikke bosettingsarbeid eller UDIs kontraktoppfølging. Det er likevel en stor prisforskjell mellom plasser i et asylmottak for enslige mindreårige og i et omsorgssenter. Barn mellom 15 og 18 år vil normalt ha mindre omsorgsbehov enn barn under 15 år, og det er derfor faglig begrunnet at tilbudet til barn i omsorgssentre er mer omfattende og dermed dyrere enn tilbudet til barn i mottak. I mars 2016 var over 60 prosent av barna i omsorgssentrene 14 år eller eldre, og over 85 prosent var 13 år eller eldre. Departementet har vurdert om tilbudet til de eldste barna i omsorgssentrene kan organiseres mer fleksibelt og med lavere kostnader, samtidig som barna får et forsvarlig tilbud. Differensiering En ny omsorgssentermodell skal åpne for et mer differensiert bo- og omsorgstilbud til barna, med utgangspunkt i barnas alder og behov. Dette innebærer eksempelvis at de eldste barna og barn med mindre omsorgsbehov kan bo i avdelinger med færre voksne per barn enn det som

3 praktiseres i dag. Etter departementets forslag til ny lov skal Bufetat fortsatt godkjenne omsorgssentre. Tvang og tilsyn Departementet foreslår at også statlige omsorgssentre skal godkjennes. Det gis regler om rettigheter og bruk av tvang i omsorgssentre. Fylkesmannsembetene skal føre tilsyn med omsorgssentrene og familiebaserte botilbud. Dersom lovendringene blir vedtatt, følger det av disse at også formuleringene om bruk av tvang og tvangsmidler må endres. Vi har tidligere i et annet høringsdokument kommentert dette at fylkesmannen får stadig nye oppgaver som lett kan avle mer byråkrati, for regional statlig myndighet, men også for kommunene som får enda større krav til dokumentasjon og mer arbeid med saksbehandling. Vi stiller spørsmål ved denne utvidelsen av fylkesmannen sine arbeidsopgaver. Flytting fra omsorgssenter til asylmottak Departementet foreslår videre at regelverket skal åpne for at barn som har fylt 15 år i omsorgssentre skal kunne flyttes fra omsorgssentre til asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Søsken skal som hovedregel ikke skilles. Forslaget vil gi staten større fleksibilitet. Flytting kan være aktuelt i perioder med høye ankomsttall eller dersom barn blir boende lenge i omsorgssentre. En ny lov vil gi Bufetat økt handlingsrom til å organisere omsorgssentertilbudet på best mulig måte i ulike situasjoner. Departementet mener det er behov for et mer fleksibelt regelverk som gjør Bufetat bedre rustet til å håndtere perioder med stor asyltilstrømning. Departementet mener det også er behov for et mer differensiert tilbud slik at de eldste barna kan bo i større avdelinger og ha lavere bemanning enn i dag. For å innføre en slik omsorgssentermodell, er det nødvendig å innføre egne krav til kvalitet i omsorgssentrene, løsrevet fra kravene som stilles til ordinære barneverninstitusjoner. Norge har ratifisert barnekonvensjonen, norske kommuner er forpliktet av denne, og i tillegg er Skiptvet som de andre kommunene i Østfold med på i Sjumilssteget, som er en overbygning som skal konkretisere barnekonvensjonen og menneskerettighetene. Vi kan ikke se at denne endringen som åpner for å plassere barn i ordinære mottak vil være i tråd med de konvensjonene vi har forpliktet oss på når det gjelder barn. Fra barnekonvensjonen: Artikkel 22 Flyktingbarn 1. Partene skal treffe egnede tiltak for å sikre at et barn som søker flyktningestatus eller som anses som flyktning i samsvar med gjeldende internasjonal eller nasjonal rett og praksis, enten de kommer alene eller er ledsaget av sine foreldre eller av en annen person, får behørig beskyttelse og humanitær hjelp i av utøvelsen rettighetene anerkjent i denne konvensjon og i andre internasjonale instrumenter om menneskerettigheter eller humanitære forhold som vedkommende stater er part i. 2. For dette formål skal partene på den måte de finner hensiktsmessig, samarbeide i forbindelse med alle bestrebelser iverksatt av De forente nasjoner og andre kompetente mellomstatlige

4 eller ikke-statlige organisasjoner som samarbeider med De forente nasjoner, for å beskytte og hjelpe et slikt barn og for å oppspore et flyktningebarns foreldre eller andre familiemedlemmer for å skaffe til veie de opplysninger som er nødvendige for at barnet kan gjenforenes med sin familie. Dersom det ikke er mulig å finne foreldre eller andre familiemedlemmer, skal barnet gis samme beskyttelse som ethvert annet barn som av en eller annen grunn permanent eller midlertidig er berøvet sitt familiemiljø, som fastsatt i denne konvensjon. Forsvarlighet Hva som er forsvarlig må vurderes i lys av den aktuelle situasjonen. Eksempelvis kan det i en ekstraordinær situasjon anses forsvarlig å ha større avdelinger med lavere bemanning per barn, enn hva som praktiseres i en normalsituasjon. Hva som er forsvarlig må vurderes ut fra tiltakets formål og målgruppe. Omsorgssentrene har et annet formål enn ordinære barneverntiltak, og barn i en asylsøkerfase kan ha andre behov enn barn i barnevernet. Det kan ikke forventes at et midlertidig botilbud skal ha samme innhold som et mer permanent tilbud. Departementet mener at en vurdering av hvorvidt tilbudet er forsvarlig, skal ta hensyn til oppholdets varighet og at enslige mindreårige kan ha behov for mindre oppfølging enn barn i barnevernet. Forsvarlighetsvurderingen skal legge til grunn et flyktningfaglig og barnefaglig perspektiv, ikke et barnevernfaglig perspektiv. Lovforslaget innebærer en reduksjon av krav til bemanning og kompetanse i personalet som arbeider med disse barna/ungdommene, og legger opp til en stor grad av fleksibilitet i forhold til omfang og opplegg for unge enslige mindreårige. Det legges også opp til å se mye i forhold til barnets alder, under 12 år, år, år og over 15 år. Det kan utfra dette se ut til at graden av forsvarlighet er vanskelig å vurdere, og at det lett blir knyttet opp til kostnadsvurdering. Disse tilbudene vil i stor grad bli drevet av private aktører som kan mangle den nødvendige kompetansen som trengs for å vurdere dette. Det er fare for at både størrelsen på avdelingene, fysisk utforming og standard, institusjonspreg og arealer til fritidsaktiviteter og uteområder vil bli reduseret. Særlig alvorlig er det at barn kan risikere å bli langtidsplassert i asylmottak etter først å ha vært i et omsorgssenter. Konklusjon: Denne lovendringen må ses i sammenheng med endringene i opplæringslova i forhold til grunnskoleopplæring og de andre endringene regjeringen og stortingsflertallet ble enige om i flyktningeforliket i vår. Vår konklusjon er at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad sikrer denne utsatte gruppens rettigheter i forhold til barnekonvensjonen og barnas behov for omsorg og trygghet. Vi ønsker derfor ikke denne lovendringen, og mener at dagens lovverk er tilstrekkelig og sikrer barna en trygg hverdag. Det er særlig viktig at denne gruppen barn og unge får en god start i det norske samfunnet, fordi de mangler et familienettverk som kan gi dem veiledning og støtte i hverdagen, i utdanningsvalg og yrkesvalg. De er Statens barn i en helt annen grad enn de som har familie og nettverk. Kvaliteten på omsorgsentrene og fosterhjem er avgjørende for hvordan denne gruppen vil klare seg i samfunnet etter endt utanning. Høringssvar : Barn som er yngre enn 15 år, er i dag underlagt barnevernets ansvar, og omsorgssentrene er regulert i barnevernsloven. Dette mener vi er bra for denne gruppen barn og unge. Lovforslaget sikrer ikke i tilstrekkelig grad enslige mindreårige flyktningers rettigheter i forhold til barnekonvensjonen og barnas behov for omsorg og trygghet. Endringene vil kunne innebære:

5 -Større avdelinger -Lavere krav til bemanning -Lavere krav til kompetanse -Lavere krav til fysisk utforming og materiell standard -Barn skal ikke lenger har krav på enerom -Ikke krav til egne utearealer til lek og fritid -Mulighet for å flytte barnet over til mottak etter fylte 15 år Vi ønsker derfor ikke denne lovendringen, og mener at dagens lovverk er tilstrekkelig og sikrer barna en trygg hverdag. Det er særlig viktig at denne gruppen barn og unge får en god start i det norske samfunnet, fordi de mangler et familienettverk som kan gi dem veiledning og støtte i hverdagen, i utdanningsvalg og yrkesvalg. De er Statens barn i en helt annen grad enn de som har familie og nettverk. Kvaliteten på omsorgsentrene og fosterhjem er avgjørende for hvordan denne gruppen vil klare seg i samfunnet etter endt utanning. Formannskap - 16/086 FS - behandling: Enstemmig som innstillingen FS - vedtak: Skiptvet kommune støtter ikke forslaget til lovendringer. Vedlagte høringssvar sendes som kommunens tilsvar i saken. Kommunestyret - 16/085 KS - behandling: Herman Foss foreslo forslaget i den utsendte høringen. Innstillingen ble vedtatt med 18 stemmer mot 3 stemmer som ble avgitt for forslaget fra Herman Foss. KS - vedtak:

6 Skiptvet kommune støtter ikke forslaget til lovendringer. Vedlagte høringssvar sendes som kommunens tilsvar i saken. Vedlegg: Høringsbrev- forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige flyktninger horingsnotat l465474