Høringssvar: ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Anne Kathrine Blyverket Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon seksjon for juridiske spørsmål Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Høringssvar: ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere Utdanningsforbundet har deltatt i flere høringer om forhold rundt asylsøkere. Vi er bekymret for de innstramminger vi ser komme, og som tilsynelatende er relativt små tilpassinger hver for seg, men som til sammen sannsynligvis vil få stor betydning for de berørte barna og deres livssituasjon. Det handler om betydningen av familiegjenforening, god skolegang og barnehage så tidlig som mulig etter ankomst samt konsekvenser for ytterligere utvikling av barnefattigdom. Det foreliggende lovforslaget handler om hva slags omsorg de som kommer alene til landet vårt skal få. Alle disse områdene handler til slutt om hvorvidt vi skal lykkes med integreringen. Det er viktig at vi i tider med få asylanter utvikler gode systemer for ivaretakelse, særlig når det gjelder barn og unge. Systemene er ikke gode om ikke innholdet i disse er av god kvalitet. Når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere, EMA, sier det seg selv at det er viktig å lage et godt omsorgsnettverk rundt dem som er langt hjemmefra, uten foreldre og eller andre nære personer og som mest sannsynlig har erfaringer barn ikke burde ha. Det er derfor så viktig at norske myndigheter ikke renonserer på kravet til kvalitet nettopp for disse barna, som har gjennomgått så mye vanskelig og direkte farlig på vei til Norge, og som også i tiden etter ankomst vil ha stort behov for trygghet og kompetente voksne rundt seg. Det er utvilsomt til samfunnets beste at vi som nasjon tar godt vare på enslige mindreårige asylsøkere. Myndighetene mener det foreliggende lovforslaget betyr en kvalitetssikring og bedring av situasjonen for de mindreårige asylsøkere. Det er vi tvilende til. Vi mener det er grunnlag for å hevde at forslaget innebærer at barna i mindre grad betraktes som barn og mer som voksne asylsøkere. Det bekymrer. Bakgrunnen for lovforslaget I dag har barnevernet et betydelig ansvar for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, som bor i omsorgssentre. Kapittel 5A i barnevernsloven omhandler disse sentrene. I forslaget til ny lov vil ikke disse sentrene være en del av barnevernet, som i dag, men Bufetat vil ha Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf Org.nr OSLO 0182 OSLO Faks Bankkonto

2 2 overordnet ansvar for tilbudet, som nå. Dette bo- og omsorgstilbudet gjelder kun asylsøkerbarna opp til 15 år. Begrunnelsen for forslaget er den store «tilstrømningen» av asylanter høsten 2015: «Det var krevende å skaffe tilstrekkelig antall plasser i omsorgssentre. Situasjonen synliggjorde behovet for et mer fleksibelt regelverk som kan ta høyde for varierende ankomsttall.» Det er i tillegg ønskelig for BLD å «regulere bo -og omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år løsrevet fra ordinære barnevernsinstitusjoner» (S. 1 i Høringsdokumentet). Departementet er opptatt av å understreke at norske barn under barnevernets omsorg, har helt andre behov enn asylsøkerbarn. Utdanningsforbundet kan til en viss grad forstå at barn, som har vært på flukt i lang tid over flere landegrenser, kanskje fra krig og overgrep, kan ha andre behov enn norske barnevernsbarn, men neppe at disse trenger «mindre oppfølging» enn norske barn i barnevernet, slik det står i høringsdokumentet på side 12, punkt 5.3. Fleksibilitet vs et forsvarlig tilbud Utdanningsforbundets medlemsgruppe arbeider i liten grad ved omsorgssentrene. Men våre medlemsgrupper kommer i kontakt med EMA-barna gjennom skolen og dersom de har behov for bistand av Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Trygge og gode hjemmeforhold er alltid en stor fordel og de barna som har det, har det også mye enklere uansett problemer de måtte få i skolen. Omsorgssentrene skal tjene som det hjemmet EMA-barna ikke har. Det er derfor viktig med tett oppfølging av kompetente voksne, som kan møte barnas behov for dagligdags prat, for informasjon om kulturelle koder i det norske samfunnet og for hjelp til lekser. Færre voksne på omsorgssentrene, vil bety mindre tid til den viktige kommunikasjonen alle barn og unge har behov for. I den forbindelse er det viktig også å minne om at språkbarrierer kan hindre en god dialog, særlig om følelsesmessige behov og lengsler. De enslige mindreårige barna er dessuten i en svært vanskelig situasjon siden de er asylsøkere. God hjelp i asylsøknadsprosessen er veldig viktig for den enkelte, og den er komplisert juridisk, og det er viktig at de unge asylsøkerne skjønner hvordan systemet fungerer. Departementet argumentere for at begrepet «forsvarlighet» er så tøyelig at dersom «en ekstraordinær situasjon» oppstår, kan det være forsvarlig med «lavere bemanning per barn» enn det som ville ha vært normalt. Forsvarlighetsbegrepet er en rettslig standard som tolkes skjønnsmessig. Det innebærer et subjektivt og ikke entydig innhold, og det kan variere over tid. Men Utdanningsforbundet finner det likevel vanskelig å forstå at det skal kunne åpne for et svakere vern for asylsøkerbarna dersom myndighetene bestemmer det. Den rettslige standarden «forsvarlighet» skal vurderes faglig, og i et omsorgssenter for asylsøkerbarna vil denne fagligheten gjelde hvilke psykiske og fysiske, og særlig helsemessige behov det enkelte barn må få dekket og hvilke hjelpetiltak, som er nødvendig. Departementet synes å mene at kapasiteten framfor behov skal være styrende når de skriver: «Eksempelvis kan det i en ekstraordinær situasjon anses forsvarlig å ha større avdelinger med lavere bemanning per barn, enn hva som praktiseres i en normalsituasjon.»

3 3 Vi er ikke enig i dette og mener at mange traumatiserte barn på ett sted tvert imot vil kreve flere fagpersoner, ikke færre. I undersøkelsen «Levekår for barn i asylsøkerfasen» 1 gjennomført av forskere ved NTNU, NIBR og HiNT i 20151, konkluderes det med at for å kunne ivareta emosjonelle og praktiske omsorgsbehov er det nødvendig med en bemanningsgrad som til enhver tid sikrer tilgjengelige voksne, gode rutiner for tilsyn, medbestemmelse som tillater bevaring av kulturell identitet, en følelse av kontinuitet, samt sikring av informasjon og barnas rett til å bli hørt gjennom representantordningen. Dette må også innebære krav til kompetanse blant dem som skal yte omsorg og følge opp de mindreårige asylsøkerne i tillegg til et stabilt personale med tilstrekkelig ressurser. I oppsummeringen fra rapporten etterlyses det barnefaglig, flyktningefaglig og psykologisk/terapeutisk kompetanse blant de ansatte for å imøtekomme disse ungdommenes behov for både emosjonell og praktisk omsorg i hverdagen. Departementets behov for fleksibilitet når det gjelder antall ansatte vil antakeligvis ikke kunne bidra til å tilfredsstille behovene for kompetanse. Mest sannsynlig vil lavere bemanningen også bety redusert kvalitet og dermed en svakere tilbud til disse sårbare barna. Forholdet til Barnekonvensjonens regler i Menneskerettighetsloven Ratifikasjonen av barnekonvensjonen innebærer klare forpliktelser til etterlevelse. Norge har valgt å inkorporere barnekonvensjonen i sin helhet i den norske menneskerettighetsloven. Det stiller om mulig enda strengere krav til etterlevelse. Vi frykter at dette står i fare ved gjennomføring av de foreslåtte bestemmelsene. Det er særlig to grunnleggende prinsipper i konvensjonen retten til ikke å bli diskriminert (art 2) og at barnets beste skal ivaretas (art 3) - som vi er tvilende til om vil bli imøtekommet gjennom det fremlagte lovforslaget. I henhold til barnekonvensjonen og norsk rett for øvrig er man barn til man er 18 år. Når det gjelder asylsøkerbarna har det lenge stilt seg annerledes; Mens barnevernsloven gjelder for barn opptil 18 år, noen ganger kan tiltak fortsette fram til de er 23, så gjelder asylsøkerbarnas rett til å bo i et omsorgssenter fram til de er 15. Når man nå foreslår at barnevernet med sin faglighet og erfaring ikke umiddelbart skal være der for mindreårige asylsøkere, anser vi dette som en ytterligere svekking av EMA-barnas rettsikkerhet og en diskriminering i forhold til andre barn i Norge. Vi er klar over at det er mulig å etterspørre barnevernskompetanse dersom omsorgssentret ber om det for enkeltbarn, men det er lett å forstå at tilgangen til denne kompetansen vil bli mer begrenset enn i dag. Det er kø i Barne- og ungdomspsykiatrien. Vi vil også minne om at de enslige mindreårige barna er i en svært vanskelig situasjon siden de er asylsøkere. Vi vet at de ofte kan forpurre egen sak fordi de mangler innsikt i kulturelle og rettslige norske forhold. Den nødvendige kompetansen bør derfor være lett tilgjengelig for de unge der de bor. Færre kompetente voksne i omsorgssentrene vil bety utfordringer med å etterleve internasjonale forpliktelser om barns beste. Enslige mindreårige asylsøkere over 15 år Denne saken gjelder ungdom under 15 år. Vi vil likevel benytte anledningen til å uttrykke bekymring for at barnevernstjenester og omsorgsboliger ikke er ment for de enslige 1 3

4 4 mindreårige asylsøkerne mellom 15 og 18 år. Flere studier har konkludert med tilrådinger om at bo- og oppfølgingsansvaret for denne ungdomsgruppa bør overføres til barnevernet uten at dette har blitt fulgt opp. Dette har også vært et krav overfor myndighetene helt siden 5A kom inn i barnevernsloven i 2007, uten at noe har skjedd. Det er svært ulike forhold i omsorgssentre sammenliknet med asylmottak. Bemanningen er helt forskjellig både med hensyn til antall voksne fagpersoner og hvilken kompetanse som fins. Levekår og livskvalitet varierer derfor for de yngre og eldre ungdommene. Overføring av ansvaret for bo- og oppfølgingstilbudet til barnevernet også for de eldre ungdommene ville derfor i større grad kunne sikre forsvarlig omsorg også for ungdommene mellom 15 og 18 år. Både i rapporten fra NTNU m.fl. fra 2015 nevnt over og i rapporten fra 2013 Institutt for samfunnsforskning «Levekår i mottak for enslige mindreårige asylsøkere» 2 uttrykkes det betenkeligheter med å ekskludere åringer fra barnevernets omsorg. Lovforslaget: Utdanningsforbundet er skeptisk til at det skal etableres en ny lov for enslige mindreårige asylsøkeres omsorgs- og botilbud. Begrunnelsen for denne loven synes å være myndighetenes behov for å kunne redusere tilbudet for denne gruppen. Vi vil advare mot dette. Samme krav til forsvarlig oppfølging av alle barn må gjelde. God omsorg er avgjørende for integrering og inkludering i samfunnet uansett om man er norsk eller av utenlandsk opprinnelse. Dersom det likevel etableres en ny lov, mener vi den også skal omfatte enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, og barnevernets rolle bør være slik som barnevernsloven hjemler den. Vi mener dette vil sikre rask og nødvendig faglig forsvarlig oppfølging av barna. Det kan stilles spørsmål om det er riktig at Bufetat både skal opprette og drifte omsorgssentre. Vi mener lovforslaget er utilfredsstillende hva angår saksbehandlingsreglene, og at man i større grad burde bruke barnevernslovens kapittel 6 som mal. Når det gjelder 11 om rettigheter og bruk av tvang mener vi det er viktig å få på plass en forskrift, som er like omfattende som den barnevernsloven har på samme felt. Det er like viktig at disse barna har mulighet for å klage, som andre barn. Med vennlig hilsen Ruth-Line Meyer Walle-Hansen Seksjonsleder Anne Kathrine Blyverket Seniorrådgiver 2 Levekår i mottak for enslige mindreårige asylsøkere, Rapport 2013:3, Institutt for samfunnsforskning, Høgskolen i Telemark og Agderforskning

5 5