Høringssvar NOU 2016:16 Ny barnevernslov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse.

Transkript

1 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 2016/ Arkivkode: 008 Dato: Høringssvar NOU 2016:16 Ny barnevernslov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Barne-, ungdoms- og familieetaten, region øst (Bufetat, region øst) viser til Barne- og likestillingsdepartementets høringsbrev av ; NOU 2016:16 Ny barnevernslov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse, og oversender med dette regionens uttalelse. Vi gir først en kort oppsummering og noen innledende betraktninger til lovforslaget. Deretter vil vi gi mer detaljerte innspill ved å følge kapittelinndelingen i NOUen, og drøfte nærmere de forslagene som foreligger, og henvise til lovparagrafene det gjelder. Vi har utelatt kapitler der vi ikke har kommentarer. Vi vurderer at omfanget av forslag til endringer er betydelig, og anser det derfor også som sannsynlig at det kan bli gjort omfattende endringer i forslaget før oversendelse til lovgivende myndighet. Dette gjør det krevende for høringsinstansene å få en god nok oversikt over hvordan endelig forslag til lov vil bli. På det nåværende tidspunkt er det også krevende å gjøre reelle vurderinger rundt økonomiske konsekvenser ved forslagene i høringen. Vi vurderer det derfor som hensiktsmessig at selve lovteksten sendes på en ny høring før den oversendes til behandling i Stortinget. Oppsummering og innledende betraktninger Bufetat, region øst er i hovedsak positive til Barnevernslovutvalgets forslag slik det foreligger. Utvalgets standpunkt om at loven skal ha en rettighetsbasert tilnærming til omsorg og beskyttelse av barn gjør at barns rettigheter kommer tydeligere frem. Det er gledelig at prinsippet om barnets beste, og prinsippene om medvirkning og forsvarlighet trer tydeligere frem som overbyggende i lovforslagets kapittel 1. Dette gjør at ny barnevernslov harmonerer med prinsippene i både Barnekonvensjonen og Norges grunnlov. Organisasjonsnr: Barne-, ungdoms- og familieetaten Region øst, Faglig støtte Saksbehandler: Mona Brattbakk postmottak@bufetat.no Postboks Tønsberg Telefon:

2 Under 1 Formål står det beskrevet at formålet med loven blant annet er «å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig omsorg og beskyttelse til rett tid». Vi støtter en slik formulering og mener at denne også bør brukes i lovens 2, andre ledd, der det nå står at «Barn skal ikke utsettes for vold, overgrep eller på annen måte bli behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen blir». Vi mener at formålet med loven bør presiseres også her, slik at det heller står «slik at den fysiske eller psykiske helse eller deres utvikling blir utsatt for skade eller fare.» I ordlyden i kapittelets 2 fremkommer det at barn har rett til forsvarlig omsorg og beskyttelse, og at barn bør få vokse opp i trygghet, kjærlighet og forståelse. Dette mener vi er grunnleggende behov i ethvert barns omsorgssituasjon. Vi mener det er svært positivt at de verditunge begrepene benyttes i en ny barnevernslovs formålsparagraf. Vi mener imidlertid også at det er viktig å belyse dette fra et utviklingspsykologisk perspektiv. Etter vår oppfatning kommer barnets behov for trygg tilknytning og tilhørighet ikke tydelig nok frem i lovforslaget. Vi foreslår derfor følgende tilføyelse i opplistingen av momenter i 2, tredje ledd, som strekpunkt: - Barnets behov for trygg tilknytning og utviklingsstøttende omsorg. Vi vurderer at utvalgets forslag til ny lov innebærer språklige forbedringer, og at lovteksten har god og oversiktlig oppbygging. Både begrepsbruk og struktur er enklere og klarere. Det er imidlertid noen nye begreper som tas i bruk i lovforslaget som vi mener trenger tydeliggjøring eller endring. Dette vil vi drøfte nærmere nedenfor. Vi er enig i lovens understrekning av barns rett til tiltak og medvirkning. I tillegg mener vi involvering av barnets foreldre, familie og nettverk vil kunne være viktig i samarbeid med barnevernstjenesten i flere sammenhenger, ikke bare ved valg av bosted for barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse som beskrevet i 23. Vi vil særlig understreke vår støtte til at det nye lovforslaget inkluderer regulering av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Vi er sterkt uenig i forslaget om ny omsorgssenterlov som ble sendt ut på høring høsten Dette vil medføre en diskriminerende praksis ved at omsorgstilbudet til barna blir vesentlig dårligere sammenlignet med gjeldene rett og det tilbud som gis til andre barn uten omsorgspersoner i Norge. Bufetat, region øst støtter imidlertid forslaget om å tilby et familiebasert botilbud som alternativ til plass i omsorgssenter. Vi anbefaler at et slikt tilbud reguleres i barnevernsloven, og foreslår slik en endring i ny Barnevernlov etter grundig utredning av hvordan tilbudet bør innrettes. Innspill til de enkelte kapitlene i NOU 2016; Lovstruktur, språklig og teknisk forenkling Barnevernslovutvalget foreslår at «alvorlige atferdsvansker» endres til «barn som utsetter sin egen helse eller utvikling for fare». Vi er usikre på hvorvidt denne begrepsendringen er til det

3 bedre. Denne usikkerheten blir ikke mindre ved at Barnevernlovutvalget legger opp til at begrepet vil omfatte «for eksempel tilfeller av selvskading, rusmidler og annen oppførsel som kan føre til negativ utvikling og problemer for barnet i ettertid». Her ser vi en utvidelse av begrepet til også å omfatte selvskading, noe vi har betenkeligheter med. Vi er enige i at institusjonen ungdom plasseres på må være faglig og materielt i stand til å tilby barnet forsvarlig hjelp sett opp mot formålet med oppholdet. En utvidelse av begrepet vil kunne bety en utvidelse av målgruppe og dermed kompetanse. Barn som uttrykker sine vansker på en måte som vi kaller atferdsvansker vil ha nytte av hjelp og behandling tilpasset sine eksternaliserende uttrykk. Dette vil skille seg fra hjelp og behandling tilpasset selvskading og mer internaliserende uttrykk. Viser her til 19, 20 og 35 i lovforslaget. Utvalget foreslår å erstatte begrepet «plassering» med «bosted». Vi kan ikke se at det er foretatt en nærmere drøfting og begrunnelse for denne endringen. Vi opplever endringen som problematisk, og mener den vil føre til misforståelser og feil bruk av begrepet. Begrepet «bosted» er tett knyttet til et definert geografisk sted, og benyttes generelt i språklig sammenheng som mer permanent enn det begrepet her vil omfatte. Til eksempel er opphold på institusjon en midlertidig omsorgsløsning for barn der det vurderes som nødvendig. I tillegg benyttes begrepet «bosted» og «bosetting» om hverandre i forslag til ny lovtekst. Dette vil særlig føre til forvirring når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere, da begrepet «bosetting» i denne sammenhengen benyttes for å definere et permanent omsorgstilbud i en kommune. Viser her til 71 og 75 i lovforslaget. Vi synes derfor denne begrepsendringen er uhensiktsmessig, og at det må arbeides mer med språklige alternativer for å oppnå ønsket intensjon med utskiftning av begrepet «plassering». 5. Regulering av grunnleggende rettigheter og prinsipper Bufetat, region øst er kjent med at det i gjeldende rett foreligger et krav til tilstrekkelig kompetanse og faglige kvalifikasjoner gjennom forsvarlighetskravet i 1-4, og at krav i kvalitetsforskriften sikrer kompetanse i institusjoner. Barnevernsloven inneholder ikke bestemmelser som stiller nærmere krav til bemanning eller kompetanse. Utvalget foreslår ikke at det lovfestes nærmere krav til kompetanse eller bemanning i ny barnevernslov. Utvalget uttaler at spørsmålet om hvordan man best sikrer at barnevernstjenesten har tilstrekkelig kompetanse er komplekst. Utvalget uttaler videre at de ikke har kapasitet eller tilstrekkelig bred sammensetning til å foreta en nærmere utredning av disse spørsmålene. Det uttales at det uansett kan være andre tiltak enn lovendringer som vil være mer sentrale for å løse utfordringene knyttet til kompetanse. Bufetat, region øst ønsker en tydeligere regulering av kompetansekravet enn det utvalget skisserer. Vi frykter at manglende presisering av kompetansekrav kan føre til at det av ulike årsaker benyttes ufaglærte personer i barnevernstiltak som nødløsning. For å sikre kontinuitet i kvalitetskravet og for å trygge at forsvarlighetsprinsippet ivaretas på best mulig måte, mener Bufetat, region øst at kompetansekrav lovreguleres.

4 Vi ser at utvalget har drøftet løsningen som er benyttet i helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 hvor det heter at kommunen skal tilrettelegge tjenesten slik at «tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene». Bufetat, region øst foreslår at et slikt kompetansekrav også tilføyes ny barnevernlov Ansvar for trygt oppvekstmiljø, omsorg og beskyttelse Det er gledelig at ordningen med barnevernsvakt foreslås lovfestet i ny 113, femte ledd. Dette innebærer at alle kommunene i landet må ha et barnevern som er tilgjengelig til enhver tid. En slik bestemmelse krever at tilgjengelighet er nærmere definert, og at ordningen er implementert før ny lov trer i kraft. Særlig med tanke på forslaget om at påtalemyndighetene ikke lenger skal kunne fatte hastevedtak (med unntak av menneskehandel) er en normering av barnevernsvakt vesentlig. Se også kommentar til kapittel Særlig om samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern Utvalget foreslår å lovfeste barneverntjenestens ansvar for å sikre at barn mottar forsvarlig omsorg og beskyttelse når det er nødvendig på grunn av omsorgssituasjon eller når barnet utsetter sin helse eller utvikling i fare. Vi er enige i at dette vil klargjøre grensen mot andre tjenesters ansvar, men det er av erfaring en gråsone mellom barneverntjenesten og psykisk helsevern i mange saker. Det er derfor flott at utvalget vil innføre lovpålagte samarbeidsavtaler mellom barnevernet og psykisk helsevern der barn har behov for sammensatte tjenester, jf. 119 i lovforslaget. 12. Hastevedtak Utvalget foreslår å frata påtalemyndigheten muligheten til å fatte hastevedtak (bortsett fra ved menneskehandel). Dette betyr at kommunene må ha døgnkontinuerlig beredskap, noe som foreslås innlemmet i ny lov. En fjerning av påtalemyndighetens mulighet til å fatte hastevedtak kan føre til uheldige situasjoner hvor et hastevedtak vil være nødvendig. Dette er særlig i akutte situasjoner med alvorlig utagering og vold, samt annen kriminalitet. Å innskrenke muligheten til å fatte hastevedtak i slike alvorlige situasjoner mener vi er sårbart. At påtalemyndighetene også har mulighet til å fatte hastevedtak i særlige situasjoner sikrer liv og helse. Det sikrer også at vedtak faktisk blir fattet før plassering dersom kommunens beredskapsmuligheter viser seg å være begrenset av ulike årsaker, for eksempel ved lav bemanning eller manglende kompetanse. 15. Bosted utenfor hjemmet I lovforslagets 20 vedtak om bosted uten samtykke er «alvorlig eller gjentatt kriminalitet», kriminalitetsalternativet, blitt fjernet som beskrivelse av atferd som er omfattet av bestemmelsen.

5 Vi mener dette kan få uønskede følger. Noen ungdommer vil på grunn av kriminalitetsalternativet i dag fanges opp av barnevernet, og flere har fått behandling for kriminaliteten de har begått, før de havner i rettssystemet. Dersom kriminalitetsalternativet tas bort, er det en risiko for at færre blir fanget opp, og man får et dårligere grunnlag for å sette i verk tiltak i tide utenfor strafferettspleien. Vi foreslår derfor at kriminalitetsalternativet videreføres i nytt lovforslag. Når det gjelder lovforslagets 23 er vi enige i at barnevernstjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. I lovteksten stadfestes metoden familieråd som beslutningsmetodikk. Vi mener det er uheldig at lovverk på denne måten innsnevrer metodebruk ved å lovfeste én spesiell metode. Vi foreslår derfor følgende tilføyelse i lovteksten; «Barnevernstjenesten skal legge til rette for bruk av familieråd eller annen beslutningsmetodikk som involverer medvirkning og innflytelse fra barn, familie og nettverk». I lovforslagets 54 kommer det tydelig frem at bruk av tvang bare skal finne sted når det er absolutt nødvendig og etter at andre fremgangsmåter er prøvd først. Videre skal institusjoner arbeide systematisk for å forebygge tvangsbruk. Vi støtter en slik understreking av tjenestenes plikt til å forebygge bruk av tvang ved at dette løftes opp fra rettighetsforskriften og inn i barnevernsloven. Når det gjelder lovforslagets 61 om godkjenning av institusjoner og sentre for foreldre og barn, foreslår utvalget en delt ordning der Bufetat sentralt skal godkjenne statlige institusjoner og senter for foreldre og barn, og der Bufetat regionalt skal godkjenne private og kommunale institusjoner og sentre for foreldre og barn. En slik deling av godkjenning er uheldig fordi ulike godkjenningsinstanser vil kunne medføre ulik praksis og krav til godkjenningen. Vi er enige i at også statlige institusjoner og senter for foreldre og barn skal godkjennes og foreslår at godkjenning av statlige, private og kommunale institusjoner og sentre for foreldre og barn bør legges til en og samme instans, sentralt eller regionalt. 16. Partsrettigheter og ordninger som sikrer barns prosessuelle rettigheter Som nevnt innledningsvis mener vi den økte vektleggingen forslaget legger på barnets ønsker, meninger og synspunkter er viktig. Det er imidlertid noen betenkeligheter ved forslaget om fulle partsrettigheter til barn som er fylt 12 år, jf. lovforslagets 78. Forslaget forutsetter at barn har objektive meninger om sitt eget beste, og på bakgrunn av dette foretar rasjonelle beslutninger. Vi er bekymret for at barnets lojalitet og tilknytning til biologisk familie kan gjøre det vanskelig for dem å fremme egne interesser og standpunkt, og at dette også kan legge for mye ansvar på barn som står i en utfordrende livssituasjon. Vi foreslår derfor følgende tilføyelse i 78, første ledd; «Et barn kan etter eget ønske og særskilt vurdering opptre som part i en sak...».

6 Vi er positive til forslaget om at barnevernstjenesten skal sørge for at barnet får oppnevnt en trygghetsperson jf. lovforslagets 79. Vi er imidlertid opptatt av at en slik rolle formaliseres med tydelige roller, oppgaver, mandat og sikring av nødvendig kompetanse og opplæring. Vi er også betenkt av at denne rollen skal fylle alle roller som tidligere har vært oppnevnt/benyttet. En trygghetsperson, som beskrives i lovforslaget, skal fylle dagens krav til å ivareta spesialiserte og formaliserte roller som verge og tilsynsfører, samt mindre formaliserte roller som tillitsperson. Vi er bekymret for at barnet vil miste mulighet til å la seg bistå av personer som de reelt sett føler tillit til, slik forslaget er utformet. I mange situasjoner vil barnet oppleve at en slik trygghetsperson ikke vil representere det de ønsker i øyeblikket. Barnets rett til medvirkning vil i slike tilfeller kunne medføre hyppige krav om skifte av trygghetsperson, noe som vil være i strid med intensjonen i forslaget. Vi mener derfor at det bør vurderes å beholde skillet mellom formaliserte og uformaliserte roller som eksisterer i dagens lovtekst. Når det gjelder partenes rett til dokumentinnsyn jf. lovforslagets 82 mener vi at det er viktig å ta særlig hensyn til barnets behov for beskyttelse ved trusler, vold og overgrep. Det er viktig at innsynsreglene er utformet slik at de ikke medfører at barn engster seg for å gi barnevernet viktig informasjon om sin oppvekstsituasjon. Det bør også vurderes om det skal tas inn i loven at barn skal få uttale seg før slike opplysninger gis videre. Barnet skal informeres og få nødvendig støtte når slik informasjon bringes videre. 18. Økonomiske og administrative konsekvenser. Departementet ber særskilt om høringsinstansenes vurderinger av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene, da barnevernsutvalget ikke har foretatt en vurdering av dette. Det er på dette tidlige stadiet i prosessen vanskelig å vurdere hvorvidt lovforslaget vil medføre økonomiske og administrative utfordringer eller endringer for Bufetat, region øst. Med hilsen Ingrid Pelin Berg Regiondirektør Mette Bengtson Avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.