Bokomtale 1. Paul Larsson: Organisert kriminalitet.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bokomtale 1. Paul Larsson: Organisert kriminalitet."

Transkript

1 (KRÅD)Det kriminalitetsforebyggende råd Jan Georg Christophersen Oslo, mars 2009, 5 sider ISBN: Bokomtale 1 Paul Larsson: Organisert kriminalitet. Oslo: Pax Forlag ISBN: Paul Larsson er dr. polit. i kriminologi. Han er professor ved Politihøgskolen og har tidligere blant annet vært seksjonssjef i Politidirektoratet, Seksjon for analyse og forebygging. I den nye boka presenteres en undersøkelse av hvordan vi i Norge forstår og benytter begrepet organisert kriminalitet. Larsson stiller innledningsvis spørsmålet hva er organisert kriminalitet? En vanlig oppfatning er at det er lovbrudd utøvd av en gruppe personer, ofte innenfor et bestående nettverk. Lovbruddene begås ut ifra vinnings hensikt og betraktes som alvorlige handlinger. I tillegg stilles det i boka spørsmål som for eksempel: Hva er en gruppe? Når blir en gruppe organisert? Hva menes med bestående? På dette området av kriminologien er kunnskapsstatus svak og fiendebildene mange. Boka gir et bilde av status innenfor forskningen. I tillegg reises en rekke problemstillinger som knytter seg til bekjempelsen av organisert kriminalitet og hvilke kostnader det sivile samfunn må bære som et resultat av denne typen lovbrudd. Kapittel 1 behandler hva vi i Norge legger i begrepet organisert kriminalitet. Det understrekes at det oppstår en rekke utfordringer uansette hvilken tilnærming vi velger. Organisert kriminalitet beskrives ved hjelp av eksempler på en rekke ulike former for lovbrudd. Forståelsen av den organiserte kriminaliteten bygger i stor grad på en oppfatning av tilstanden i andre land. Det vi ser i vårt land kan ikke på noen måte sammenlignes med forhold i enkelte andre stater. Dette styrkes av den forskningen som det vises til som gir et mer realistisk og nyanserte bilde. Begrepet organisert kriminalitet har mye av det samme problemet ved seg som økonomisk kriminalitet ; det er mangetydig og derfor uklart. Isteden for å utgjøre et verktøy for politi og påtalemyndighet blir det en hindring. I kapitlet pekes det på at narkotikasmugling ofte betraktes fra politiets side som ensbetydende med organisert kriminalitet. Likeså når det gjelder handlinger som knyttes til miljøer som A,- og B-gjengene og MC-miljøene. Motorsykkelgjenger oppfattes ofte av politiet som organiserte, men består i virkeligheten av selvstendige personer som har slått seg sammen i medlemsorganisasjoner. Mange av dem er ustraffet og samles fordi de har en felles interesser 1 Paul Larsson (2008). Organisert kriminalitet. Oslo: Pax Forlag A/S ISBN:

2 for motorsykler. Ransmiljøer er et annet område hvor mindre grupper begår lovbrudd. Politiet ser disse som spesialister på ran og kaller det ikke sjelden organisert kriminalitet. Tilfeller av meget alvorlige lovbrudd, som for eksempel NOKAS-ranet, sees som et resultat av organisert kriminalitet. Dommen peker på en ad hoc gruppe, sammensatt med dette konkrete ranet som målsetting. Alkoholsmuglere blir ofte betraktet som organiserte lovbrytere, men forholdet er at det ikke sjelden er selvstendige transportører som tar spriten inn i landet på forskjellige måter. Fortjenesten kan være god og konsekvensene lindrige om de skulle bli tatt. At de finnes et løst sammensatt distribusjonsnett for smuglerspriten kan ikke betraktes som en organisasjon. Utenlandske grupper som driver tyverivirksomhet i Norge er løst sammensatte grupperinger. De viser høy grad av profesjonalitet, men de kan ikke betraktes som en organisasjon. Menneskehandel og prostitusjon har fått stor oppmerksomhet. Virksomheten består av transport, overføring, husing og utnyttelse av mennesker. Virksomheten er av meget alvorlig karakter, men den foregår ikke i en organisasjon slik en organisasjon vanligvis fungerer. Løst sammensatte internasjonale kontaktnett er involver, men det er ikke riktig å kalle det organisert kriminalitet, mener Paul Larsson. Begrepet organisert kriminalitet behandles i kapittel 2 og det trekkes opp noen viktige skillelinjer, mellom organisert kriminalitet som begrep og som virksomhet. Organisasjonsprinsippet er det viktigste ved den organiserte kriminaliteten. Organisert kriminalitet er en form for krenkelse som blir utført på en mer strukturert måte enn det som er vanlige ved tradisjonell kriminalitet. Denne form for kriminalitet involverer grupper av mennesker, store eller små og samarbeid for å utøve lovbruddene. Handlingene forutsetter planlegging, fordeling av oppgaver, lederskap, kommunikasjon og finansiering. Begrepet organisert kriminalitet er politisk, og som sådan viktig for hvordan samfunnet setter inn mottiltakene. For å være i stand til å sette inn mer effektive mottiltak mot organisert kriminalitet, må samfunnet benytte forskningsresultater på dette området og lære fra erfaring med forebyggende tiltak. I den norske praktiseringen av begrepet kan man finne trekk som viser tilbake på noen hovedelementer for forståelsen. Disse faktorene finner vi igjen i EUs definisjon av organisert kriminalitet og i den norske straffelovens 60a. Paragrafen sier organisert kriminell gruppe, men er ikke klar på hva som legges i begrepet. Hertil kommer at heller ikke forarbeidene er særlig klare på dette feltet. Videre skal samarbeidet ha vart over en viss tid, det skal foreligge mistanke om gjennomførte alvorlige kriminelle handlinger og handlingene må være styrt av en målsetting om vinning og/eller makt. I praksis oppstår det betydelige vanskeligheter når både EUs definisjon og straffelovens formulering skal følges. Dette betyr at politiet ikke har gode data på hvordan man praktiserer Riksadvokatens retningslinjer i Rundskriv nr. 1/2003 om alvorlig kriminalitet. Det vi kan konstatere er at strl. 60a ikke har vært benyttet ofte. I kapittel 3 behandles organisasjonsaspektet som viser at det ikke er tilstrekkelig gjennomdrøftet og forstått. Allikevel drives det lite forskning på feltet. Mange former for kriminalitet er organisert, men utføres ikke nødvendigvis av kriminelle organisasjoner. I denne sammenheng oppstår spørsmålet om vi har kriminelle organisasjoner i Norge som har bestått over tid? Svaret som gis i boka er at vi har fleksible nettverk og eksemplet som benyttes er A,- og B-gjengene, ungdomsgrupper bestående av vennenettverk. MC-gjenger er et annet eksempel. Debatten om de små og de store organisasjonene har vi hatt lenge. Det som ofte framkommer når saker kommer opp, er selvlærte entreprenører som egentlig er 2

3 idealistiske amatører. Bakmenn finnes nok i visse deler av kriminalitetsbildet, for eksempel innefor spritsmugling og narkotikatrafikk, men å kalle dem store eller små blir et definisjonsspørsmål. Kanskje er de store i norsk målestokk, men små internasjonalt? Det man med betydelig grad av sikkerhet kan slå fast er, at uansett størrelse er de få og driver sin virksomhet på andre måter enn det legale næringslivet. At organisert kriminalitet skulle ha en grenseoverskridende karakter viser seg ved nærmere studier kan være en sannhet med modifikasjoner. Organisert kriminalitet har ofte en lokal forankring. I noen kriminelle grupper er identitet meget viktig. Derfor kan det i slike grupper forholdsvis raskt oppstå voldelige tendenser. Men ikke sjelden er identifiseringen med gruppen ikke spesielt sterk. Ut av denne situasjonen kommer det to kategorier som det kan være nyttig å skille mellom: De profittmotiverte og de sosiale. Når en tilfeldig sammensatt gruppering begår lovbrudd kan man ikke kalle det organisert. Det kreves en viss grad av kontinuitet. Imidlertid finnes det grupperinger i Norge som har holdt ut med hverandre i årevis, særlig innenfor smuglernettverk. Profittmotivet i organisert kriminalitet behandles i kapittel 4. Den organiserte kriminaliteten har økonomisk vinning som motiv. I så måte likner den både tradisjonell vinningskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Men de handlingene man sikter til når begrepet brukes har endret seg over tid. I boka behandles illegale markeder og motivene som man finner hos de som er involvert. Da viser det seg at det er mye mer enn bare penger som driver den som havner i organisert kriminalitet. For eksempel spenningsmomentet for forretningsmenn som finner at livet kan by på langt mer enn trivielle, hverdagslige aktiviteter. En etablert forestilling er at organisert kriminalitet genererer enorme summer som må hvitvaskes. Hittil har det ikke vært lansert metoder som på en sikker måte kan benyttes i bergningen av hvor store summer det dreier seg om. Det har heller ikke vært ført saker for retten med organisert kriminalitet som har hatt særlig stort omfang. En forklaring kan være at mange i disse miljøene har stort forbruk, det som kommer lett går lett. Kanskje behovet for hvitvasking derved begrenses. Teoretisk skilles det gjerne mellom økonomisk kriminalitet som skriver seg fra lovlig virksomhet og den organiserte kriminaliteten. At det forekommer sammenblanding mellom disse formene er utvilsomt, men likevel kan det være av betydning å forsøke å holde et skille. Særlig fordi skillet går mellom legal og illegal virksomhet. Videre er det vanskelig å skille mellom organisert kriminalitet og tradisjonell vinningskriminalitet som utøves på en systematisk måte. Sistnevnte kan betraktes som kriminalitet i nettverk som forekommer i mer eller mindre organisert form. Denne type kriminalitet oppfyller sjelden ovennevnte krav til organisering. De uklare skillelinjene medfører en risiko for å tillegge de som begår lovbruddene større profesjonalitet enn det de i realiteten har. Kriminelle nettverk behandles i kapittel 5 og her pekes på at netteverk defineres ut fra to mengder: en mengde aktører og en mengde relasjoner mellom disse. Netteverksperspektivet viser til relasjoner mellom individer og grupper som er av en viss varighet. Hvilken styrke relasjonen har avleses gjennom frekvensen i relasjonene. Men også andre faktorer som flersidighet, ensidighet, gjensidighet og symmetri trekkes inn i forholdene. Analyser av kriminelle nettverk kan forklare hvordan personer rekrutteres til organisert kriminalitet. I boka omtales også hvordan kriminelle karrierer kan avleses i personers integrering i netteverket og 3

4 hvor tette bånd vedkommende har til sentrale aktører. Videre pekes det på at nettverkstilknytningen er viktig for informasjonsstrømmen i kriminelle organisasjoner. Av særlig viktighet i organisasjoner som dette, er tilliten mellom aktørene. Det pekes på det faktum at ofte benyttes begrepet gjenger og organisert kriminalitet om hverandre. Det er viktig å være klar over at dette er to ulike begreper som har sine egne forskningstradisjoner. Det man kan si om definisjonsspørsmålet er at kriminelle gjenger ofte knyttes til identifikasjon og samhold, men den organiserte kriminaliteten i større grad retter seg mot inntjening gjennom forretningsvirksomhet. At det holdes et skille mellom disse to former for kriminalitet kan være nyttig fordi de beskriver to ulike sosiale fenomener. Grunnene er at den organisert kriminalitet i det vesentlige rettes mot vinning, mens gjengkriminalitet er mer innholdsorientert. Som Larsson uttrykker det: Gjenger er et ungdomsfenomen, mens organisert kriminalitet er for voksne. Det stilles også et viktig spørsmål om hvordan vi skal oppfatte terrorisme; er det krig eller er det kriminalitet? Forfatterens konklusjon at det har liten hensikt å slå sammen begrepene terrorisme og organisert kriminalitet. Grunnen er at den viktigste forskjellen syne så være bakgrunnen for aktiviteten. Organisert kriminalitet har i første rekke økonomisk profitt som sin målsetting, mot at terrorisme som oftest har et ideologisk siktemål. Larsson viser i kapittel 6 at det i liten grad foreligger teorier som kan forklare årsakene til organisert kriminalitet. Grunnen kan være at det er åpenbart at organisert kriminalitet begås for å tjene penger. Men forklaringer på samfunnsnivå kan trekkes inn, for eksempel der samfunnsmekanismer har brutt sammen og forårsaker tilstander som legger til rette for dannelse av kriminelle gjenger. Likeså behandles i boka forklaringer på gruppenivå. Boka konkluderer med at organisert kriminalitet ikke kan løsrives fra den økonomiske aktiviteten i samfunnet, men derimot må betraktes som en forlengelse hvor handlingene speiler samfunnet. I kapitlene 7 og 8 viser Larsson et utvalg av tiltak som er satt i verk for å forebygge og oppklare organisert kriminalitet. Ved å koble sammen krigsmetaforer, rettsvesenets innsats med hvitvasking og terrorisme får man det til å se ut som om samfunnet er i en krigslignende tilstand. Dette er på ingen måte den situasjon vårt land befinner seg i. Myndighetene så seg nødt til å gjennomføre regelendringer tidlig på 2000-tallet og opprettet nye organer som potensielt skal bekjempe den organiserte kriminaliteten. Et eksempel er Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK). Et annet organ CATCH som har som oppgave å bekjempe internasjonale forbrytelser og annen alvorlig kriminalitet. Begge disse enhetene er nå integrert i Den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) og utfører oppdrag hvor sakene er omfattende og kompliserte, samtidig som det ytes bistand til mindre politidistrikt når behovet melder seg. Larsson behandler også spørsmålet om bruk av utradisjonelle politimetoder i bekjempelsen av organisert kriminalitet. For eksempel internasjonal samarbeid, kost nytte funksjoner, inndragning og finansiell etterforskning. Larsson konkluderer med et spørsmål Hva skulle vi gjort uten den organisert kriminalitet?. Den norske bekjempelsen av organisert kriminalitet har ikke vært spesielt vellykket, men den har på en måte samlet motstanden over politiske skillelinjer. Det kan vanskelig dokumenteres at de omfattende investeringene av samfunnets midler og nye etterforskningsmetoder har ført til færre lovbrudd. En grunn kan være at drivkreftene befinner seg utenfor landets grenser. Men organiserte kriminaliteten har påviselig vært nyttig for mange, særlig har det skapt karrierer i politikken og i politiet. Det man etter hvert har 4

5 erfart er at kampen mot lovbruddene har sine røtter i en global sammenheng og som sådan ikke kan vinnes på nasjonalt plan. Tema er viktig og godt dokumentert. Framstillingen i boka er gjennomarbeidet og gir et balansert bilde. Datagrunnlaget er systematisk behandlet og følges av gode praktiske eksempel som gjør innholdet lett tilgjengelig. Boka bidrar til å systematisere informasjon om organisert kriminalitet. Derved utvides kunnskapsgrunnlaget som skal danne basis for mer effektive strategier i bekjempelsen av organisert kriminalitet i tiden som kommer. Innholdet har både strategisk og operativ nytteverdi som viser nødvendigheten av fortsatt forskning på dette feltet av kriminologien. 5

MØTEINNKALLING. FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00

MØTEINNKALLING. FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00 RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00 SAKLISTE: Godkjenning av protokoll 10/11 FOREBYGGING AV MC

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Avtale mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement

Detaljer

Organisert kriminalitet En trussel i endring for næringslivet

Organisert kriminalitet En trussel i endring for næringslivet Organisert kriminalitet En trussel i endring for næringslivet 22. september 2010 Atle Roll-Matthiesen Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos nasjonalt kontaktpunkt Situasjonen Trender og noen eksempler

Detaljer

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no

Detaljer

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte Innhold Innledning... 2 Bakgrunn, om fenomenet og kodepraksis... 2 Tidligere rapporteringer... 3 Metode... 3 Antall anmeldelser... 4 Videre arbeid... 5 27.mars 2015 Innledning Politidirektoratet har valgt

Detaljer

Året 2007: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Prosjekt organisert kriminalitet

Prosjekt organisert kriminalitet Prosjekt organisert kriminalitet Politidirektoratet 2005 Seksjon for analyse og forebygging Publikasjon nr. 6/2005 ISBN 82-92524-28-2 2 Prosjekt organisert kriminalitet 3 4 Innhold INNLEDNING... 6 Bakgrunn

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

NCIS Norway National Criminal Investigation Service. Menneskehandel. Kontroll med innleid. arbeidskraft. Knut Bråttvik Politioverbetjent

NCIS Norway National Criminal Investigation Service. Menneskehandel. Kontroll med innleid. arbeidskraft. Knut Bråttvik Politioverbetjent Menneskehandel Kontroll med innleid arbeidskraft Knut Bråttvik Politioverbetjent Kripos NCIS Norway NCIS Norway Menneskehandel/trafficking hva er det? Utnyttelse av sårbare mennesker til; Prostitusjon

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Jan-Egil Kristiansen, leder Skattekrim Øst NTL - 19.10.2011/jek 1 Skattekriminalitet trusselbildet og utviklingen Utviklingstrekkene

Detaljer

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Overordnet kriminalitetsbilde; sterkt nedgang i anmeldelser Det ble registrert 68089 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2015. Dette var en nedgang på

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

Forvaltningssporet som metode aktuelt lovverk i samhandling med kommuner for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politiinspektør Leif Ole Topnes

Forvaltningssporet som metode aktuelt lovverk i samhandling med kommuner for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politiinspektør Leif Ole Topnes Forvaltningssporet som metode aktuelt lovverk i samhandling med kommuner for å forebygge og bekjempe kriminalitet Politiinspektør Leif Ole Topnes Politiets samfunnsoppdrag Politiets samfunnsoppdrag er

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

Bruk av bevisprovokasjon ved etterforskning av menneskehandel

Bruk av bevisprovokasjon ved etterforskning av menneskehandel Bruk av bevisprovokasjon ved etterforskning av menneskehandel En juridisk oppgave BACHELOROPPGAVE (OPPG300) Politihøgskolen 2013 Kand.nr : 189 og 191 Antall ord: 7533 Sammendrag Temaet for bacheloroppgaven

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

Arbeidsmarkedskriminalitet

Arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsmarkedskriminalitet NTL 2. desember 2014 Pob. Anne-Catherine Gustafson Næringslivskontakt Kripos NCIS Norway Trender på makronivå Velstandsutvikling og åpnere grenser Rask teknologisk utvikling

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET I NORGE

ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET I NORGE ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET I NORGE Innhold 1. Mandat 2. Tverretatlig arbeidsgruppe 3. Definisjon 4. Rapportens hovedpunkter Omfang og aktører Kriminalitetsformer Sanksjonsregimer Tverretatlige utfordringer

Detaljer

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Regelverk for tilskudd til tiltak mot vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner (kap. 840 post 70)

Regelverk for tilskudd til tiltak mot vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner (kap. 840 post 70) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 09 / 2015 Regelverk for tilskudd til tiltak mot vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner (kap. 840 post 70) Innhold

Detaljer

NÆRINGSLIVSKONTAKTEN i Nordland politidistrikt

NÆRINGSLIVSKONTAKTEN i Nordland politidistrikt NÆRINGSLIVSKONTAKTEN i Politimester i Nordland NÆRINGSLIVSKONTAKTEN Etableringen av funksjonen/rollen: Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet av 13. januar 2015. Tiltak nr. 8: Etablering av

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen - Hvordan møter vi utfordringene? Bygg og anleggsanskaffelser 2015 Pob. Anne-Catherine Gustafson Næringslivskontakt Agenda Kriminalitetsbildet - nåsituasjon generelt

Detaljer

Formålet med utredningen:

Formålet med utredningen: Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom Seminar om forebygging for politiforebyggere og SLT-kooridinatorer Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Quality Værnes Airport Hotell i Stjørdal,

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid

SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid Oslo, 2012 Av Trine Hjelde, SaLTo-koordinator, Oslo sentrum Visjon og Målgruppe Visjon: Oslo skal være en trygg by med trygge skoler

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det samlede fraværet i kommunen var

Detaljer

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21. Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal

Detaljer

Hvor viktig er jobb for å hindre ny kriminalitet?

Hvor viktig er jobb for å hindre ny kriminalitet? 1 Hvor viktig er jobb for å hindre ny kriminalitet? APS-konferansen 23. mars 2010 Torbjørn Skardhamar, SSBs Forskningsavdeling Hvorfor er arbeid viktig for kriminalitet? Tilbakeføring til samfunnet Integrert

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

Kriminalitetsforebygging. 1 år deltid 30 Studiepoeng. Godkjent Av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato:

Kriminalitetsforebygging. 1 år deltid 30 Studiepoeng. Godkjent Av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Kriminalitetsforebygging 1 år deltid 30 Studiepoeng Godkjent Av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS VARIGHET

Detaljer

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Tyveri, ran, underslag, naskeri og heleri/hvitvasking anna.haugmoen.karlsen@politiet.no Læringskrav - pensum God forståelse av strl. 255, 257, 267,

Detaljer

Representantforslag 116 S

Representantforslag 116 S Representantforslag 116 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja Dokument 8:116 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Hva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet

Hva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet Hva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet Planhierarkiet Prinsipprogram og overordn. prioriteringer Nasjonal

Detaljer

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift Pilotprosjekt med videoovervåkning Eidsvoll stasjon Evaluering etter 2 års drift Et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Gjensidige NOR Forsikring, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Jernbanens Bank-

Detaljer

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser.

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. Tilståelsesrabatt Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. 22. oktober 2010 Sammendrag Straffeloven av 1902 fikk i 2001 en egen bestemmelse om strafferabatt ved uforbeholden

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Bedre polititjenester tryggere samfunn

Bedre polititjenester tryggere samfunn Bedre polititjenester tryggere samfunn Samfunnet endrer seg, og politiet er i stadig utvikling. For å forstå hvordan politiet må videreutvikles for å svare på borgernes og medarbeidernes forventninger,

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte:

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte: FN må koordinere flyktningeproblemet Vi krever oppsigelse av EØS og Schengen avtalene, som er selve fribilletten for all innvandring av alle kategorier til Norge. Et tiltak i denne sammenheng mener vi

Detaljer

David Garland: The culture of control. Kjersti Ericsson

David Garland: The culture of control. Kjersti Ericsson David Garland: The culture of control Kjersti Ericsson Garland:Paradigmeskifte i kriminalpolitikken Beskriver det gamle paradigmet Beskriver det nye paradigmet Vil forklare hvorfor skiftet skjedde Vi forklare

Detaljer

Stortingsvalg 2017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei!

Stortingsvalg 2017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei! Stortingsvalg 017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei! Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem i Norge. Nesten hver tiende kvinne oppgir å ha vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Også

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Juli 2010 Innhold INNHOLD...2 1. INNLEDNING...3 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 13/11294-1 Dato: 26.09.13

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 13/11294-1 Dato: 26.09.13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/11294-1 Dato: 26.09.13 HØRING - UTKAST TIL ENDRING I FORSKRIFT OM SOSIALE TJENESTER TIL PERSONER UTEN FAST BOPEL I NORGE â INNSTILLING

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Lov om straff (straffeloven).

Lov om straff (straffeloven). Lov om straff (straffeloven). Annen del. De straffbare handlingene Kapittel 27. Vinningslovbrudd og liknende krenkelser av eiendomsretten 0 Kapitlet tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, men ikke satt i

Detaljer

Endringer i kriminalitetsbildet i samfunnet. Problemstiling. Innledning. Kildekritikk

Endringer i kriminalitetsbildet i samfunnet. Problemstiling. Innledning. Kildekritikk Endringer i kriminalitetsbildet i samfunnet. Av Haakon Alexander Grøttum, 2012 Problemstiling. Endringer i trender i kriminalitet over de siste årene, samfunnet endrer seg og det gjør også de kriminelle

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

o/is93 -I`i Økokrim Den sentrale enhet for etterforskning og-påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkrirrtin?1 et

o/is93 -I`i Økokrim Den sentrale enhet for etterforskning og-påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkrirrtin?1 et Økokrim Den sentrale enhet for etterforskning og-påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkrirrtin?1 et Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO o/is93 -I`i Arkivnr. Deres referanse Vår referanse

Detaljer

Voksnes læring motivasjon og motstand

Voksnes læring motivasjon og motstand Voksnes læring motivasjon og motstand Tjøme, 17.09.2013 Lis Karin Andersen, Vox Endres i topp-/bunntekst Voksnes behov i læringssituasjonen Å bruke (nytteperspektiv) Se relevans (mening) Se sammenhenger

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Kapitalfluktkonferansen

Kapitalfluktkonferansen Kapitalfluktkonferansen 2012 - skjulte pengestrømmer, skatteparadis og korrupsjon Høgskolen i Oslo og Akershus 15. November 2012 Professor dr. juris Ulf Stridbeck Forebygge Avdekke Utbytte Penger Gjenstander

Detaljer

Strategiplan Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

Strategiplan Haugaland og Sunnhordland politidistrikt Strategiplan 2008-2013 Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Til alle ansatte Organisasjoner er alltid i utvikling. Det vil i stor grad være opp til oss selv hvordan, og i hvilken retning denne utviklingen

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

MÅL OG PRIORITERINGER FOR VIRKSOMHETEN VED STATSADVOKATEMBETENE 2005

MÅL OG PRIORITERINGER FOR VIRKSOMHETEN VED STATSADVOKATEMBETENE 2005 Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 05-171 810.6 Rundskriv nr. 2/2005 Oslo, 11. mars 2005 MÅL OG PRIORITERINGER FOR VIRKSOMHETEN VED STATSADVOKATEMBETENE 2005 INNLEDNING Rundskrivet omfatter straffesaksbehandlingen

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/00681-015 IWI/ggr 06.06.2017 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE

Detaljer

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI FRA DATA TIL VISDOM Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Legg til rette for kunnskapsarbeid! 1 KUNNSKAP Professor

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Ulike henrettelsesmetoder

Ulike henrettelsesmetoder I den senere tid har flere land avskaffet dødsstraffen, og det er fire land med blant annet Kina og USA som står for 97% av alle henrettelsene. USA er det eneste vestlige landet som fortsatt benytter denne

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Laveste antall anmeldelser på 14 år Det ble registrert 65468 anmeldelser i "Gamle" Oslo politidistrikt i 216 - en nedgang på -3,8 % sammenlignet med 215, og det

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Innhold Oppsummering 3 Innledning 4 Økt mobilitet i Europa økt legal og illegal innvandring til Norge 4 Begrepet mobile vinningskriminelle 5 Vurdering 5

Detaljer

Ønsket tema for forelesningen:

Ønsket tema for forelesningen: Ønsket tema for forelesningen: Økonomisk kriminalitet i utelivsbransjen Samfunnsmessige konsekvenser Hvordan stanse useriøse aktører ETTERRETNING UTELIV OSLO Etterretnings- og analysegruppe på 20 ansatte,

Detaljer

Dere vet alle hvorfor kampen mot den økonomiske kriminaliteten er så viktig:

Dere vet alle hvorfor kampen mot den økonomiske kriminaliteten er så viktig: Innledning Først vil jeg benytte anledningen til å takke for invitasjonen og gi honnør til Næringslivets sikkerhetsråd for denne årlige konferansen. Møteplasser som dette er viktige for å dele kunnskap

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

DE FORENTE NASJONER 2000 Foreløpig oversettelse per 12.12.02. Fortale. Statspartene i denne protokoll

DE FORENTE NASJONER 2000 Foreløpig oversettelse per 12.12.02. Fortale. Statspartene i denne protokoll DE FORENTE NASJONER 2000 Foreløpig oversettelse per 12.12.02 Protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn, som supplerer de forente nasjoners konvensjon mot

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

Den trygge byen. Forebygging. Politilovens 1. Politireformen. Forebygging som grunnelement for effektiv løsning av politiets kjerneoppgaver

Den trygge byen. Forebygging. Politilovens 1. Politireformen. Forebygging som grunnelement for effektiv løsning av politiets kjerneoppgaver Den trygge byen Pob. Christian Stoutland VEST POLITIDISTRIKT Politilovens 1 1.Ansvar og mål Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politi- og lensmannsetaten.

Detaljer