Dere vet alle hvorfor kampen mot den økonomiske kriminaliteten er så viktig:

Transkript

1 Innledning Først vil jeg benytte anledningen til å takke for invitasjonen og gi honnør til Næringslivets sikkerhetsråd for denne årlige konferansen. Møteplasser som dette er viktige for å dele kunnskap og for å finne konstruktive innfallsvinkler til bedret kommunikasjon og samarbeid aktørene imellom. Muligheten for å vedlikeholde og bygge opp nettverk, ikke minst mellom myndigheter og næringsliv, er viktig på et fagområde som dette. Jeg tar for meg 4 tema: Økonomisk kriminalitet Informasjonssikkerhet Objektsikkerhetsforskriften Ullring raporten 1 Økonomisk kriminalitet Det politiske grunnlaget De fleste av dere vil være kjent med at den sittende regjeringens utgangspunkt for innsatsen mot økonomisk kriminalitet, er Soria Moria erklæringen hvor det heter at regjeringen vil intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet og styrke det etterforskningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi, deriblant hvitvasking. Kompetanse hos lokale politimyndigheter, og samarbeid med skattemyndigheter, trygdeetat og sosialmyndigheter skal prioriteres. Økokrim skal settes bedre i stand til å avdekke og straffeforfølge aktører som har økonomiske ressurser til å skjule sin kriminalitet Dere vet alle hvorfor kampen mot den økonomiske kriminaliteten er så viktig: Den alvorlig økonomiske kriminaliteten undergraver velferdsstaten og påfører lovlydige borgere en uforholdsmessig stor del av fellesskapets utgifter. I tillegg kommer den konkurransevridende effekten av økonomisk kriminalitet som antas å være betydelig. I sum reduserer denne kriminalitetsform samfunnets muligheter til å gjennomføre tiltak til beste for fellesskapet. Det er grunn til å tro at et svakt bekjempelsesregime over tid vil kunne bidra til å undergrave tilliten til vårt samfunnssystem. Dersom det fester seg en oppfatning i befolkningen av at politi og påtalemyndighet ikke er i stand til å etterforske og føre for domstolene den mest alvorlige av denne profittmotiverte kriminaliteten, begått av til dels ressurssterke kriminelle, vil det svekke tilliten til strafferettspleien. Bruk av betegnelser som hvitsnippforbrytelser og klassejus er symptomer på en utvikling vi ikke kan tillate. La meg understreke ytterligere ett forhold knyttet til bekjempelsen av den økonomiske kriminaliteten nemlig behovet for forebygging: Denne regjeringen er opptatt av at kriminalitet så langt som mulig skal forebygges. Når det gjelder politiets og påtalemyndighetens bidrag til å forebygge den økonomiske kriminaliteten vil det mest effektive etter min mening være å avdekke og etterforske straffesaker. Det er imidlertid viktig ikke å se seg blind på antallet saker som går til rettsapparatet. Vel så viktig er det å benytte ressursene på de riktige sakene som kan signalisere handlekraft og prioriteringsevne fra myndighetenes side. Gjennom et målrettet arbeid er det derfor min overbevisning at den opplevde oppdagelsesrisikoen vil øke og at det gjennom straffesakene oppnås en betydelig allmennpreventiv effekt. Oppfølging av anmeldelser og styrking av Økokrim

2 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen for 2006 som ble presentert her i fjor viste at i underkant av 9% av de spurte virksomhetene hadde vært utsatt for lovbrudd som ikke ble anmeldt. Av disse var nesten halvparten enig i at det var for ressurs- og tidkrevende, og 71% var enig i at det skyldes at politiet som regel henlegger saken. Dette er naturligvis meget uheldig. En effektiv forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet forutsetter at politi og påtalemyndighet får kjennskap til de lovbruddene som begås. I den forbindelse er det naturligvis viktig at anmeldelsesrutinene er så effektive som mulig, slik at det i minst mulig utstrekning skal oppleves som en uforholdsmessig byrde å gå til anmeldelse. Jeg vet at en ny kriminalitetsundersøkelse er på gang for Regjeringen er opptatt av at utviklingen på dette området blir kartlagt og avdekket. Departementet gir derfor også i år støtte til å gjennomføre Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i regi av NSR for At vi har et velfungerende særorgan som ØKOKRIM må ikke bli en sovepute i forhold til den helt nødvendige satsingen på å øke politidistriktenes evne til selv å kunne håndtere alvorlige og komplekse økonomiske straffesaker. Allerede i høsten 2005 var det etablert tverrfaglige ØKOTEAM i alle politidistrikter. Basert på de gode erfaringene med dette og behov for mer ressurser, ble teamene fulgt opp med en økning i antall stillinger i 2006, og ordningen med bistandsrevisorer er fra 2007 blitt landsdekkende. Vi har store forventninger til denne nyvinningen. I et lengre perspektiv har jeg også lyst til å nevne at ved Politihøyskolen tilbys det nå spesialkurs i finansiell etterforskning og det inngår som del av det nye masterstudiet om organisert kriminalitet. Kriminalitet skal ikke lønne seg. Inndragning av ulovlig ervervet utbytte er et viktig virkemiddel i forhold til alvorlig profittmotivert kriminalitet. Det har vært et økt fokus på å gjennomføre inndragning, og fra 2002 har vi sett en generelt positiv utvikling i antall og totalt beløp med hensyn til rettskraftige avgjørelser om inndragning: 2002: 628 saker 58 mill., 2006: 912 saker 120,8 mill. Vi håper denne utviklingen fortsetter. Beskyttelse av varslere Jeg har tidligere vært inne på betydningen av at alle lovbrudd blir anmeldt til politiet. Ansatte som oppdager eller får mistanke om økonomisk kriminalitet i den virksomheten de arbeider kan spille en avgjørende rolle i å avsløre mislighetene. Det bør være i alles interesse at disse varslerne kan melde fra om det de vet i trygg forvisning om at det ikke skal få personlige konsekvenser. Erfaringer har vist at varslere dessverre kan oppleve å bli motarbeidet og finner det vanskelig å fortsette i sin stilling etter å ha meldt fra om misligheter. Det er naturligvis særlig aktuelt i saker der sentrale overordnede eller virksomheten selv begår straffbare handlinger i form av for eksempel smøring og korrupsjon. Sett fra samfunnet side er dette meget uheldig, og det er grunn til å sette inn tiltak som kan trygge varsleres stilling. Regjeringen har derfor funnet det nødvendig å gjennomføre endringer i arbeidsmiljøloven. Lovendringene trådte i kraft fra 1. januar Dette må imidlertid følges opp på de enkelte arbeidsplasser slik at oppmuntring til og beskyttelse av varslere blir en felles kultur. I statlig sektor arbeider AID med retningslinjer for behandling av varslere i statlige virksomheter, og jeg regner med at det pågår et tilsvarende arbeid ute i bedriftene. 2

3 2 Informasjonssikkerhet Av dagens program ser jeg at et av de sentrale punktene er informasjonssikkerhet. Informasjonssikkerhet favner bredt helt fra det enkelte dokuments sikkerhet, til at store elektroniske informasjonssystemer er sikre og ikke minst at brukere kan føle seg sikre når de bruker internettjenester. Mangelfull informasjonssikkerhet kan få store konsekvenser for enkeltpersoner, bedrifters økonomi og offentlige etaters forvaltningsfunksjoner. Sikkerheten i informasjonssystemer er ikke sterkere enn det svakeste ledd. Det hjelper lite om det brukes mye penger på sikker teknologi hvis brukeren mangler kompetanse på hvordan systemet skal brukes, eller døra til kontorer som inneholder bedrifts- eller personsensitive opplysninger aldri låses. Disse sikkerhetsutfordringene som ikke er knyttet til teknologisk sikkerhet, kan være av like stor sikkerhetsmessig betydning som brannmurer og virusdeteksjoner. Regjeringen utarbeider nye retningslinjer for informasjonssikkerhet. Retningslinjene kommer til å belyse utviklingstrekk og utfordringer innen informasjonssikkerhet og liste opp flere innsatsområder som vil kreve oppmerksom de nærmeste årene. Retningslinjene er innrettet mot offentlige myndigheter i staten, men gjennomføring av retningslinjene kan også være relevante for kommuner, fylkeskommuner, næringsliv, private organisasjoner, husstander og enkeltpersoner. Informasjonssikkerhet er først og fremst et virksomhetsansvar. Gjennomføring av tiltak på de ulike innsatsområdene forutsetter en effektiv medvirkning fra næringsliv, sentrale og lokale myndigheter og den enkelte bruker. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har et overordnet samordningsansvar for oppfølgingen av de nye retningslinjene. I dette arbeidet vil også Koordineringsutvalget for forebyggende informasjonssikkerhet, KIS, spille en viktig rolle. Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, er et direktorat som er underlagt Forsvarsdepartementet, men som har en faglig rapporteringslinje til Justisdepartementet på sivil side. NSM har ansvaret for forvaltning av sikkerhetsloven, som inneholder flere bestemmelser om informasjonssikkerhet. I tilknytning til dette ansvaret er det utarbeidet flere veiledere som kan være til nytte også for bedrifter som ønsker å bedre sin informasjonssikkerhet. De færreste bedrifter er omfattet av sikkerhetsloven, men man kan som bedrift likevel finne flere tips i de veiledninger som NSM utgir. 3 Objektsikkerhet Sikkerhetsloven inneholder også bestemmelser om objektsikkerhet. Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet vurderer nå om det er behov for en forskrift som utdyper disse reglene. At vi ikke har en ren objektsikkerhetsforskrift med hjemmel i sikkerhetsloven betyr ikke at det ikke finnes regler på området. I tillegg til de bestemmelser som allerede finnes i sikkerhetsloven har også flere sektorregelverk bestemmelser på området. Disse sektorregelverkene har den styrke at de kan gi spesifikke bestemmelser for en sektor og at flere aktører, herunder private eiere av kritisk infrastruktur, er omfattet av et eller flere sektorlovverk. Sikkerhetslovens virkeområde gjelder bare for offentlig virksomhet samt noen særlig kritiske virksomheter som har blitt omfattet gjennom enkeltvedtak. Sektoransvaret står sterkt i norsk beredskap, men vi må selvfølgelig ikke glemme at det av og til er behov for tverrsektorielle tiltak. Dette er både effektivt og ofte en nødvendighet pga den gjensidige avhengighet som er mellom våre infrastrukturer og samfunnsfunksjoner. Dette krever et godt samarbeid og samvirke sektorene imellom, og i noen tilfeller også en sentral samordning. Infrastrukturutvalget anbefalte at man fikk på plass nærmere objektsikkerhetsbestemmelser. Dette nettopp for å sikre en tverrsektoriell oversikt over viktige objekter. Av de høringsinstansene som uttalte seg på området var det delte meninger 3

4 om viktigheten av et slikt tverrsektorielt objektsikkerhetsregelverk. Noen mente at slike regler fantes i tilstrekkelig grad i sektorregelverket, mens andre mente at det tverrsektorielle aspektet veide så tungt at sikkerhetslovens bestemmelser om objektsikkerhet burde konkretiseres nærmere i en egen forskrift. På samme måte som når det gjelder informasjonssikkerhet, har NSM utarbeidet veiledere på objektsikkerhetsområdet. Det samme har Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste. Det er eierne og operatørenes ansvar å beskytte sensitiv informasjon og kritiske og viktige objekter. NSM har utviklet en metode som kalles verdivurdering, denne metoden er en hjelp til å vurdere om informasjon eller objekter bør skjermes. Bedrifter kan få hjelp av NSM til å foreta en slik verdivurdering. 4 NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst Jeg vil avslutningsvis si noen ord om Infrastrukturutvalgets utredning NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst, og hvordan Justisdepartementet vil følge opp denne utredningen. Infrastrukturutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon i oktober Utvalget ble gitt i mandat å: Kartlegge virksomheter som har betydning for rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser Kartlegge og vurdere virkemidler for sikring av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner Vurdere alle virksomheter med ansvar for kritisk infrastruktur, med spesiell vekt på de virksomheter som ikke er eiet eller kontrollert av det offentlige Vurdere statens eierskap knyttet til kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner Utrede konsekvensene av forslagene Justisdepartementet sendte i juni i fjor utredningen på høring, med høringsfrist 1. november Det kom inn i nesten 70 høringssvar fra departementer, direktorater og andre offentlige virksomheter, fylkesmenn og private og delvis privatiserte aktører og organisasjoner. Utredningen gir flere anbefalinger på mange ulike områder, og retter seg således mot flere departementers og etaters ansvarsområder. I høringen ba vi om at høringsinstansene ga sine merknader til de av forslagene som retter seg mot de respektives ansvarsområder, herunder hvorvidt og eventuelt hvordan utvalgets anbefalinger som direkte berører disse ansvarsområder, burde følges opp. Nå er høringsuttalelsene gjennomgått i Justisdepartementet, og departementet har tatt initiativ til samarbeid med berørte departementer for en nærmere drøfting av hvordan rapporten bør følges opp i de ulike berørte departementer. Vi håper at sektordepartementene holder god kontakt med sine underlagte etater og også næringsliv som er berørt av de anbefalinger som utvalget retter mot de ulike sektorer. Vi vet at flere etater har igangsatt arbeid som i stor grad imøtekommer en del av de anbefalinger som blir gitt i infrastrukturutvalgets utredning. Dette er svært gledelig. Eksempelvis har Fornyings- og administrasjonsdepartementet fremmet en Stortingsmelding om IKT, der også IKT-sikkerhet er inkludert. Denne meldingen svarer på noen av de anbefalinger som er rettet mot IKT-sektoren. Det kommer til å bli gitt en samlet oversikt over oppfølgingen for Stortinget i en Stortingsmelding om samfunnssikkerhet som vil bli fremmet våren Så, helt kort, noen ord om den forestående stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet. I tillegg til å følge opp deler av Infrastrukturutvalgets anbefalinger, vil meldingen omhandle flere utfordringer og arbeid som er gjort og som planlegges innen samfunnssikkerhet. Stortinget har bedt om at langtidsmeldingen på samfunnssikkerhetsområdet fremmes samtidig som langtidsproposisjonen for Forsvaret. Stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet våren 2008 vil være langtidsmeldingen på sivil side, på lik linje med tidligere meldinger som St.meld. 4

5 nr. 17 ( ) Samfunnssikkerhet og St.meld nr. 39 ( ) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid, som sikkert flere av dere er kjent med. Meldingen skal beskrive Justisdepartementets samordningsrolle og rapportere på hovedmålsetninger og tiltak i St.meld. nr. 39 Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid og St.meld. nr. 37 Flodbølgekatastrofen i Sør Asia og sentral krisehåndtering. Meldingen skal favne om hele Justisdepartementets samordningsrolle innen sivil beredskap, som koordinert planverk, tilsyn med departementene og øvelser, samt sivil krisehåndtering på strategisk nivå. Meldingen skal også omhandle sivilt-militært samarbeid. Det er et mål at meldingen først og fremst skal handle om de store hendelsene, som krever ekstra innsats når det gjelder håndtering. Dette vil typisk være hendelser som eksempelvis store naturkatastrofer og terroranslag, men også store industriulykker og store transportulykker med farlig gods vil være hendelser som kan få store konsekvenser og således vil bli omtalt i meldingen. Meldingen vil vie god plass til redningstjenesten, Sivilforsvaret, politiet og andre sentrale aktører men også den enkeltes ansvar vil bli forsøkt beskrevet. Dette være seg bedrifter, operatører og enkeltpersoner. Ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippet at de som har ansvar i en normalsituasjon også har hovedansvaret i en krise, at organiseringen i en krisesituasjon skal være mest mulig lik normal organisering og at krisen skal håndteres på lavest mulig nivå er prinsipper som står sterkt i norsk beredskapsarbeid. Avslutning Dette var en kort gjennomgang av noen saker Regjeringen jobber med, som vi mener har betydning for deres arbeids. Jeg ønske dere en riktig god konferanse, og et fortsatt godt samarbeid. 5