MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE TID: kl N.B!!! STED: LANDS MUSEUM MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET DETTE ER SISTE KOMMUNESTYREMØTE INNEVÆRENDE PERIODE. DET BLIR DERFOR FOTOGRAFERING PÅ LANDS MUSEUM VED KOMMUNESTYRETS START. Gruppemøter: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: tirsdag kl H: mandag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 38/11 UTVIDET FORSTUDIE/UTBYGGING AV DOKKA BARNEHAGE 39/11 40/11 41/11 42/11 IKS - SELSKAPSAVTALE - GJØVIK KRISESENTER IKS KLP - EGENKAPITALINNSKUDD 2011 FINANSREGLEMENT 2. KVARTALSRAPPORT 2011 NORDRE LAND KOMMUNE, den 30. august Liv Solveig Alfstad ordfører

2 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 38/11 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 10520/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/1581 Saksbeh.: Inger Berit Heimdal Arkivnøkkel.: A10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksbehandler: IBH Utskrift til: UTVIDET FORSTUDIE/UTBYGGING AV DOKKA BARNEHAGE Sammendrag: I tråd med kommunestyrets vedtak i møte legges det fram en utvidet forstudie som har utredet nærmere lokaliseringsalternativene Grangard og Øygardsjordet når det gjelder modulbygg og tradisjonell byggemåte for fem avdelingers barnehage. Forstudiet viser en oppdatert behovsanalyse som konkluderer med et behov for fem nye avdelinger. Forstudiet beskriver kostnader ved ulike byggemetoder på begge steder og kostnader til veg, tomt, parkering og uteområde, samt vann og avløp. Forstudiet beskriver i tillegg nødvendige prosesser når det gjelder regulering av arealbruk på begge steder. Rådmannen anbefaler at det bygges fem nye permanente avdelinger på Øygardsjordet med bruk av eksisterende moduler. Vedlegg: Tillegg til fagrapport utvidet forstudie Utbygging av Dokka barnehage m/vedlegg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Fagrapport forstudie juni Utbygging av Dokka barnehage Kommunestyresak 36/11 Saksopplysninger: Jeg viser til kommunestyrets møte hvor sak 36/11 hvor Fagrapport forstudie Utbygging av Dokka barnehage, ble behandlet. Kommunestyret gjorde følgende vedtak i saken: 1. Det bygges to nye avdelinger på Furulund i tradisjonell byggestil. Det legges fram i neste kommunestyremøte en ny utvidet forstudie av fem avdelingers modulbygg og tradisjonelt bygg på Øygardsjordet og Grandgard.

3 2. Et godt friluftstilbud integreres i alle barnehager, med tilgang til grillhytte/lavvo i nærliggende område. 3. Behovet for permanente barnehageplasser kvalitetssikres i forbindelse med forprosjektet. 4. Utgifter til gjennomføring av utvidet forstudie Øygardsjordet/Grandgard, samt forprosjekt Furulund dekkes av tidligere gitt bevilgning til utbygging av Dokka barnehage. Kommunestyret ønsket en utvidet forstudie av utbygging ved Dokka barnehage for alternativene Grangard og Øygardsjordet når det gjelder følgende forhold: KOSTNADSOVERSLAG: Mer detaljert kostnadsoverslag og realisme i utbygging på Grangard og Øygardsjordet Både moduler og tradisjonell byggemetode utredes på begge steder. Merkostnad med vei, tomt, parkering, og uteområde. Merkostnader med vann og avløp, - og hvor dette skal belastes, jf. påkobling av privatboliger i området. Evt. merkostnader ved selve bygget ved bygging i skrått terreng på Grangard. Utrede evt. begrensninger og nødvendige prosesser for bruk av Grangard. o Mulighet for riving av eksisterende bygg o Behov for regulering og evt anslag på tidsplan o Evt omdisponering av innmark og betydningen av det for regulering. BEHOVSANALYSE: Kvalitetssikre behovet mht nye tall fra SSB, og lokal erfaring med utvikling av etterspørsel Prosjektgruppa har utarbeidet et tillegg til fagrapporten, med nye analyser og beregninger, som kvalitetssikrer og utreder nærmere det kommunestyret har ønsket. Vurdering: Rådmannen understreker at dette er en utvidet forstudie med svært kort tidsfrist på grunn av ferietid, hvor det ikke har vært tid til en omfattende utredning. Rådmannen mener imidlertid at den har svart på de spørsmålene/forholdene som kommunestyret ville ha utredet nærmere. Rådmannens vurderinger er gjort på grunnlag av sak 36/11 og fagrapporten fra juni 2011, i tillegg til utvidet forstudie, og mener dette er et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag og understreker også at det er viktig at det tas en beslutning på dette tidspunktet på grunn av framdriften. Rådmannen slutter seg til de vurderingene som er gjort i prosjektet. Behovsanalysen er basert på nye tall fra SSB, og understøtter behovet for fem nye avdelinger, forutsatt at nye avdelinger på Furulund dimensjoneres inntil 2 ½ avdeling. Fortsatt legger rådmannen til grunn innholdet i kvalitetsmeldingen og forskningsrapporten framlagt i Fagrapporten, som viktige føringer for utbygging av ny barnehage. Side 3

4 Lokaliseringsalternativene Grangard og Øygardsjordet er godt utredet, når en ser ny utredning i Utvidet forstudie sammen med Fagrapporten. Dette utgjør samlet et godt grunnlag for valg. Rådmannen støtter prosjektgruppas oppsummeringer i Utvidet forstudie, hvor de står igjen med to aktuelle alternativer, Grangard med tradisjonell byggemetode og Øygardsjordet med modulbygg. Investeringskostnader ved Grangard er beregnet til kr med offentlig vann og avløp og kr med egen vann og avløp. Investeringskostnader ved Øygardsjordet utgjør kr I tillegg til investeringskostnadene er det også andre momenter som underbygger at Øygardsjordet med modulbygg bør foretrekkes. Det gjelder tidligere arealvalg i kommuneplansammenheng, tilgjengelighet, transportbehov og klimagassutslipp, og konsekvenser for barnehagedriften ved en lengre planprosess på Grangard. I tillegg til investeringskostnader for fem nye avdelinger, kommer investeringskostnadene ved nye avdelinger i Furulund. På denne bakgrunn foreslår rådmannen utbygging av fem nye avdelinger på Øygardsjordet med moduler som byggemetode. Det ligger inne budsjetterte midler til utbyggigen fra tidligere års budsjetter. Ytterligere finansieringsbehov vil bli lagt fram som egen sak i kommunestyret etter at forprosjektet har lagt fram sin rapport. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Det utbygges nye permanente barnehageplasser med fem avdelinger på Øygardsjordet, med utkjøp av midlertidige moduler som byggemetode. 2. Det iverksettes et forprosjekt i tråd med bestemmelsene i økonomireglementets pkt. 9, med endelig finansieringsvedtak i kommunestyret før hovedprosjektet igangsettes. 3. Utgifter til gjennomføring av forprosjektet dekkes av tidligere gitt bevilgning til utbygging av Dokka barnehage. NORDRE LAND KOMMUNE, den 25. august 2011 Jarle Snekkestad Rådmann Inger Berit Heimdal kommunalsjef Saken behandles i formannskapet 31. august. Innstillingen ettersendes/legges fram i møtet. Side 4

5 Side 5

6 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 39/11 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 10521/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/2190 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: H43 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksbehandler: JSN Utskrift til: IKS - SELSKAPSAVTALE - GJØVIK KRISESENTER IKS Sammendrag: 1. Det fremlagte forslag til selskapsavtale for Gjøvik krisesenter IKS godkjennes. 2. Oppstart av IKS skjer når samtlige kommuner har godkjent selskapsavtalen og de praktiske forhold tilsier det, herunder inngåelse av husleieavtale. Vedlegg: Utkast til Selskapsavtale dat Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Gjøvik kommune har siden Gjøvik krisesenter ble opprettet vært vertskommune. Fram til og med 2010 var det totalt 11 deltagende kommuner. Fra driftsåret 2012 er det kun de 5 kommunene i Gjøvikregionen som er deltagende kommuner i senteret etter at Valdreskommunene valgte å samarbeide med senteret på Hønefoss. Det er et ønske om å omgjøre driften av krisesenteret til et IKS-selskap Gjøvik krisesenter IKS med virkning fra Før selskapet kan registreres må samtlige deltagende kommuner behandle selskapsavtalen i sine kommunestyrer, og vedtak derfra skal følge registreringsmeldingen. Gjøvik krisesenter IKS skal drives i henhold til Lov om kommunalt krisesentertilbod av 19. juni 2009, og skal sikre et godt og helhetlig krisetilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner. Senteret bygger på et konsept om lavterskel

7 tilbud, og er ikke å betrakte som en del av den offentlige helsetjenesten, det kreves ikke henvisning, og bruk av senteret er gratis. Driften av krisesentrene finansieres av de deltagende kommuner og statens tidligere øremerkede tilskudd er overført kommunene gjennom innlemming i de kommunale rammeoverføringer. Vurdering: Kommunene har et lovpålagt ansvar for å ha et tilbud til sin befolkning slik krisesenteret i dag yter. Etter at hele finansieringen nå går over kommunens budsjetter har en funnet det hensiktsmessig å omdanne krisesenteret til et IKS. Selskapsavtalen er utarbeidet av Nav Gjøvik og bearbeidet av rådmennene i Gjøvikregionen. Før Gjøvik krisesenter IKS formelt kan etableres og registreres, må avtalen være behandlet og godkjent av de enkelte kommunestyrer. Det nye styret kan ut fra praktiske forhold finne en dato for formell igangsetting av driften i det nye selskapet. Det er i hovedsak lagt opp til en viderføring av driftsnivået fra 2011, men etter at Valdreskommunene har valgt å trekke seg ut av samarbeidet vil de årlige inntektene gå ned med ca. kr ,-. Etter drøftinger med styreleder og daglig leder i krisesenteret synes det klart at det ikke er mulig å redusere budsjettet med et slikt beløp og samtidig opprettholde et tilfredsstillende tilbud til våre innbyggere. Det legges derfor opp til at overføringen styrkes med halvparten av dette beløpet og at driften tas ned med det resterende beløp. På denne måte løses situasjonen ved at antall kommuner reduseres fra 11 til 5. Lokalene som i dag benyttes av krisesenteret er eid av en egen stiftelse, det forutsettes at det inngås en langsiktig leieavtale her som sikrer lokalitetene framover til formålet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Det fremlagte forslag til selskapsavtale for Gjøvik krisesenter IKS godkjennes. 2. Oppstart av IKS skjer når samtlige kommuner har godkjent selskapsavtalen og de praktiske forhold tilsier det, herunder inngåelse av husleieavtale. NORDRE LAND KOMMUNE, den 24. august Jarle Snekkestad rådmann Saken behandles i formannskapet 31. august. Innstillingen ettersendes/legges fram i møtet. Side 7

8 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 40/11 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 9164/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/1977 Saksbeh.: John Løvmoen Arkivnøkkel.: 202 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksbehandler: JLM Utskrift til: KLP - EGENKAPITALINNSKUDD 2011 Sammendrag: Rådmannen anbefaler at egenkapitalinnskuddet i KLP, kr , finansieres med bruk av disposisjonsfond - pensjonsfond. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: KLP har innkrevd egenkapitalinnskudd fra alle sine kunder årlig siden Hensikten med innkalling av slik kapital er en styrking av KLP s økonomi, og det er styret i KLP som fastsetter egenkapitalsinnskuddet. Egenkapitalinnskuddene skal føres under anleggsmidler med opprinnelig verdi, og må derav føres i investeringsregnskapet. Egenkapitalinnskudd er en eierandel som regnskapsmessig skal behandles som kjøp av aksjer og andeler. Det er ikke tillatt å lånefinansiere egenkapitalinnskudd, jfr. Kommunelovens 50. Kommunen må derfor finne finansiering andre steder.

9 Vurdering: Innkalling av egenkapital i KLP er ikke med i opprinnelig investeringsbudsjett for Dette skyldes at størrelsen på egenkapitalinnskuddet ikke var kjent på budsjetteringstidspunktet for budsjett 2011, samt at formannskapet ikke valgte å prioritere en bevilgning av ukjent størrelse inn i budsjettet. Rådmannen er av den formening at egenkapitalinnskuddet til KLP på kr ,- bør finansieres ved bruk av fond. Som nevnt ovenfor er ikke dette en type investering som kan finansieres gjennom låneopptak. Det eneste alternativet til å finansiere gjennom bruk av fond, er derfor å overføre ledige driftsmidler fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Før årsoppgjøret er det usikkert i hvor stor grad det er tilgjengelige midler i denne størrelsesorden i driftsbudsjettet. Det anbefales derfor å finansiere innkallingen av egenkapitalinnskuddet fra pensjonsfondet. Dersom årsresultatet for kommunen viser seg å bli positivt, kan eventuelt dette fondet tilføres midler i størrelsesorden det innkallingen av egenkapitalinnskuddet representerer. Etter at egenkapitalinnskuddet de siste to år (2009 og 2010) også er finansiert med pensjonsfond totalt kr ,-, nærmer det seg en nedre grense for hva fondets saldo bør være for å kunne benyttes til det fondet ble avsatt for. Dette fondet var opprinnelig tenkt brukt til å saldere løpende pensjonsutgifter i driftsregnskapet, i de tilfeller der kommunens pensjonskostnad etter avregningen viser seg å bli høyere enn budsjettert. Innkalling av egenkapitalinnskudd er ikke et typisk investeringstiltak, og rådmannen foreslår at finansieringen dekkes fra kommunens disposisjonsfond avsatt til pensjon. Dette fondet reduseres derav fra kr ,- med kr ,- til kr ,-. Rådmannens anbefaling skyldes i stor grad fravær av alternativer, og det vil være nødvendig å finne andre finansieringskilder til slike investeringstiltak ved senere anledninger. Alternativt kan egenkapitalinnskuddet finansieres fra generelt disposisjonsfond, men dette ansees av rådmannen å være et mindre godt alternativ. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at egenkapitalinnskudd KLP for 2011, kr ,- finansieres ved bruk at disposisjonsfond avsatt til pensjon. NORDRE LAND KOMMUNE, den 19. juli Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen Saken behandles i formannskapet 31. august. Innstillingen ettersendes/legges fram i møtet. Side 9

10 Side 10

11 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 41/11 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 10510/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/2185 Saksbeh.: Henriette Hovdelien Arkivnøkkel.: 200 &00 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksbehandler: HHO Utskrift til: FINANSREGLEMENT Sammendrag: Sommeren 2010 kom det en ny forskrift om finansforvaltning med endrede krav til finansreglementet til kommunen i Norge. Nordre Land kommune hadde et forholdsvis nylig revidert reglement, så hovedtrekkene i den tidligere strategien er videreført. Men et av de nye kravene i den nye finansforskriften krever at reglementet skal kvalitetssikres av en uavhengig instans. Nå er Nordre Land kommune sitt reglement endelig gjennomgått av Innlandet Revisjon AS og fremlegges derfor for politisk behandling. Rådmannen anbefaler kommunestyret og vedta vedlagte finansreglement. Vedlegg: Finansreglementet for Nordre Land kommune Uavhengig attestasjonsrapport om reglement for kommunens finansreglement Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Terrasaken som preget nyhetsbildet høsten 2007 gjorde at lovgiver så et behov for å endre reglene rundt finansforvaltningen i kommune-norge. Alle ønsket å endre reglementet sånn at en aldri skulle oppleve en ny Terraskandale. Et omfattende arbeid med å endre kravene til finansreglementet i kommunene ble igangsatt og resulterte i den nye forskriften om kommuners finansforvaltning som har vært gjeldene siden 1. juli Kommuneloven 52 regulerer finansforvaltningen. Denne paragrafen slår fast at det er kommunestyret som skal gi reglene for kommunens finansforvaltning. Videre sier den at

12 kommunen skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Det er alt kommunelovens sier når det gjelder finansforvaltningen. Men loven påpeker at departementet kan gi nærmere regler i en forskrift. Og det er det departementet har gjort med den nye forskriften som kom i fjor sommer. I den nye forskriften stilles det noe mer detaljerte krav til innhold i reglementet, og den presiserer også at kommunenes finansforvaltning må samsvare med egen kunnskap på feltet. Kommunestyret skal selv ta stilling til hvor stor risiko det ønsker å påta seg i finansforvaltningen, så lenge den finansielle risikoen ikke er vesentlig. Rapporteringskravene fra administrasjonen til kommunestyret er styrket, og kravene til de administrative rutinene for å vurdere og å håndtere risiko særlig presisert. Kommunestyret skal på sin side påse at en uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer rutinene og at disse rutinene er etablert og etterleves. Vurdering: Nordre Land kommune vedtok økonomireglementet hvor finansreglementet er et eget kapittel, i sak 48/07 (septembermøtet 2007). Dette reglementet tilfredsstilte i all hovedsak også den nye finansforskriften som trådde i kraft i fjor sommer. Den nye finansforskriften krever at finansreglementet skal være kvalitetssikres av en uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning. Nordre Land kommune valgte å henvende seg til Innlandet Revisjon IKS ved Justin Aaboen for å få denne kvalitetssikringen. På grunn av stor arbeidsmengde hos revisjonen rundt årsavslutningen og revidering av kommuneregnskapene, kunne ikke reglementet gjennomgås før på våren. Reglementet er i følge vår kvalitetssikrer i henhold til lovverket og attestert av uavhengig instans. Se vedlagt rapport om uavhengig attestasjonsrapport om reglement for kommunens finansreglement. Når det gjelder forskriftens 8, rutiner for finansforvaltningen kvalitetssikring, så vil rådmannen påse at disse blir vurdert av en uavhengig instans i etterkant av kommunestyrets behandling av saken. Det er gjort få endringer i reglementet som presenteres her i forhold til gjeldende reglement. Det første kapitlet som dreier seg om formålet og rammene har fått en ny inndeling og er tilpasset ordlyden i den nye forskriften. Det samme er gjort i kapittel 2. I kapittel 3 er rapporteringen til kommunestyret styrket. Forskriften krever at det skal utarbeides en stresstest som viser nettoeffekten på plasserings- og gjeldsporteføljen ved store markedsendringer og stor renteendring. Denne skal fremlegges kommunestyret. Stresstest for Nordre Land kommune basert på tall pr : Side 12

13 Stresstest Nordre Land kommune pr Endringsparameter Beregnet Aktiva Balanse % Balanse Durasjon tap Gjeld med p.t/flytende rente 67,6 % % Gjeld med fast rente 32,4 % Sum passiva 100,0 % Kortsiktig likviditet % Pengemarked 24,3 % % Fastrenteobligasjoner 12,1 % % Obligasjoner med flytende rente 33,7 % % 0, BMA (Banksparing med aksjeavkastning) 9,3 % % 0 Eiendomsfond 6,4 % % Utenlandske aksjefond 3,2 % % Norske aksjefond 10,9 % % Sum langsiktig aktiva 100,0 % Samlet finansaktiva Mulig tap/gevinst vil utgjøre: Stresstesten viser et potensielt tap på 5,4 mill hvis renta øker med 2 %, aksjemarkedet i Norge faller med 30 %, utenlandske aksjer faller med 20 % og eiendom faller med 10 %. Ledig likviditet som er beregnet til driftsformål har de samme tillatte aktivaklassene som tidligere, men normen for hvor mye som plasseres i de ulike aktivaklassene er endret. Normen for bankinnskudd er økt fra 75 til 90 %. Dette er gjort fordi en ser at ledig driftslikviditet stort sett blir plassert som bankinnskudd. Normen på plasseringer i pengemarkedet er tilsvarende redusert, fra 25 til 10 %. Plassering og forvaltning av langsiktig finansielle aktiva er omtalt i kapittel 6. Her er aktivaklassen bankinnskudd/pengemarked, som tidligere kun var omtalt som pengemarked, fått et minimum på 25 % og en norm på 30 %. Altså en økt andel i bank/pengemarkedet. Videre er andelen i obligasjoner økt til et minimum på 15 % og en norm på 40 %. Dette gjør at andelen garanterte produkter, bankinnskudd og lavrisikoinvesteringer har blitt større i dette forslaget til finansreglement enn det forrige. Samtidig er normen for aksjer, eiendom og hedgefond redusert. I kapittelet om gjeldsporteføljen er det gjort endringer knyttet til fordelingen fast - flytende rente ved at en nå har en mer retningsgivende andel fordelt fast og flytende, mens en tidligere hadde at minst 1/3 av lånet skulle være fastrentelån. Utgangspunktet er fortsatt 1/3 fast, 1/3 flytende og 1/3 som skal vurderes ut fra markedssituasjonen, men det er ikke lenger et minimumskrav knyttet til at 1/3 skal være fastrentelån. Kapittel 9 om konsesjonskraft er for første gang med i finansreglementet og hele kapitelet er derfor nytt. Reglementet åpner for både egen bruk av konsesjonskraften og for salg i markedet. Ved salg skal det gjennomføres anbudskonkurranse. Videre gir reglementet retningslinjer for fordelingen mellom salg til fastpris og til spotpris, på lik linje med fordelingen fast - flytende rente når det gjelder lån. Dette for å sikre forutsigbarhet. Side 13

14 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar vedlagte finansreglement og at det erstatter gjeldende kapittel 7 retningslinjer for finansforvaltningen i økonomireglementet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. august Jarle Snekkestad Rådmann Henriette Hovdelien Saken behandles i formannskapet 31. august. Innstillingen ettersendes/legges fram i møtet. Side 14

15 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 42/11 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 10465/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/2179 Saksbeh.: John Løvmoen Arkivnøkkel.: 200 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksbehandler: JLM Utskrift til: 2. KVARTALSRAPPORT 2011 Sammendrag: 2. kvartalsrapporten rapporterer i brukerperspektivet om negative avvik primært på medisinering, men ellers stor grad av måloppnåelse. I medarbeiderperspektivet er det et sykefravær høyere enn målsetningen, og i økonomiperspektivet viser kommunens drift i stor grad å være innenfor de gitte rammer. Innenfor selvkostområdene vann og avløp er avgiftsinntektene budsjettert høyere enn det abonnementsprisene gir av potensielle inntekter, noe som vil kunne gi en mindreinntekt på ca. kr. 3,0 mill. Vedlegg: 2. kvartalsrapport. (Utsendt i forbindelse med formannskapssaksliste for møte ) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kvartalsrapportenes inndeling tilsvarer oppbygningen av handlingsplanen. Dette betyr at det er tre perspektiver som det primært rapporteres på; brukerperspektivet, medarbeiderperspektivet og økonomiperspektivet. Brukerperspektivet er pr 1. halvår preget av at elevundersøkelser, brukerundersøkelser, foreldreundersøkelser, medarbeiderundersøkelsen, innbyggerundersøkelser og nasjonale prøver/tester ikke er gjennomført. Mange av brukerundersøkelsene, medarbeiderundersøkelsen og innbyggerundersøkelsen vil heller ikke bli gjennomført i 2011, siden alle ble gjennomført i Rådmannen har som mål at gjennomføringen av brukerundersøkelser skal spres i tid og gjennomføres planmessig, slik at innbyggerne ikke opplever altfor stor pågang av brukerundersøkelser samtidig og at svarprosenten blir god i alle

16 undersøkelsene. Det vil i august/september bli utarbeidet en gjennomføringsplan for de ulike brukerundersøkelsene. Innenfor medarbeiderperspektivet er det totale sykefraværet 1. halvår 2011 ligger på 10,3 %, som er høyere enn i fjor, men lavere enn både 2008 og All sammenlignbar statistikk viser kvartalstall; å sammenligne med tilsvarende kvartal i de foregående år sier mest om sykefraværsutviklingen. Tallene for 2. kvartal 2011 er totalt 9,8 %, fordelt på 1,6 % korttidsfravær og 8,2 % utover arbeidsgiverperioden. Dette ligger 1,2 prosentpoeng over 2. kvartal i fjor, og 1,5 prosentpoeng under 2. kvartal Det er komplekse årsakssammenhenger bak sykefraværstallene, og det finnes ingen lett oppskrift på hvordan de kan reduseres. Det er kontinuerlig godt oppfølgingsarbeid vi må fokusere på, og som vi ser resultater av. Vi har mange arbeidstakere med sammensatte helseutfordringer, som ikke har årsak i arbeidsforholdene. Derfor er det lite vi kan bidra med når det gjelder tilrettelegging. Noen kan med fordel ha utbytte av veiledning i livsmestring, da det handler om totalsituasjonen med barn, familie, samfunnskrav og forventninger. Mange har kroniske sykdommer. Ca 10 % av de ansatte har fritak for arbeidsgiverperioden, det vil si at NAV refunderer sykepengene fra første fraværsdag. Vi tilrettelegger i stor grad, og får mye tilretteleggingstilskudd fra NAV. Barnehagene har fortsatt høgt sykefravær. Det skal nå tilsettes to faste vikarer i Dokka barnehage. Dette vil føre til større stabilitet og forutsigbarhet. Det blir derfor interessant å se om dette kan ha innvirkning på sykefraværet i positiv retning. I enheten Omsorg og rehabilitering er det svært stort sykefravær i ordningen for brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Attføringsutvalget har i møte med enheten foreslått at denne ordningen bør vurderes med hensyn til eventuelle tiltak som kan øke nærværet. Medarbeiderundersøkelser gjennomføres annet hvert år, og er planlagt gjennomført våren I 2011 er det jobbet med oppfølging av resultatene fra undersøkelsen i Side 16

17 I økonomiperspektivet melder de fleste enhetene om et forbruk som er i henhold til budsjett. Kommunens estimerte resultat, spesifisert på de enheter som har varslet avvik: Enhet Estimerte merutgifter/mindreinntekter Estimerte mindreutgifter/merinntekter Sentraladministrasjonen, Kr ,- konsesjonskraftsalg Torpa barne- og Kr ,- ungdomsskole Nav/sosialtjenesten Kr ,- Omsorg og Kr rehabilitering Teknisk drift og Kr ,- eiendom - eiendom SUM Kr ,- Kr ,- Totalt eksl. selvkost Kr. 0 Teknisk drift og eiendom - selvkost Kr ,- Totalt inkl. selvkost Kr Avvikene beskrives nærmere i fortsettelsen. Det vises også til kvartalsrapporten, og den enkelte enhetsleders kommentar til avvikene. Sentraladministrasjonen har enkelte vakanser, men også enkelte merutgifter, f.eks som følge av tjenesteytingsavtalen mellom kommunen og fellesrådet. Konsesjonskraftinntektene er estimert til en merinntekt for hele 2011 med ca kr. 1,0 mill. under forutsetning av at strømprisen for andre halvår blir på budsjettert nivå, som er en gjennomsnittlig strømpris på 35 øre/kwh. Torpa barne- og ungdomskole melder om utfordringer i forhold til å holde ramma på grunn av medfinansiering av to prosjekter som pågår ved skolen og fordi det trengs en ekstra assistent ved SFO. Totalt antydes et overforbruk på ca ,- for Torpa barne- og ungdomskole. NAV sosial melder om økte utbetalinger til bidrag til boutgifter. Både er leieprisen gått opp, strømprisene har vært svært høye de første månedene i 2011 og det er flere som trenger bidrag til disse utgiftene. NAV melder derfor om et merforbruk for året 2011 på mellom ,- og ,-. Enheten Omsorg og rehabilitering har pr. 1 halvår et positivt avvik på kr. 1,5 mill. Det er imidlertid fattet vedtak om at enheten skal finansiere halvårsvirkning av oppstart og drift av ny bolig i Rudsgata (miljøarbeidertjenesten) samt økt bemanning på helg i 2. etg. ved Landmo omsorg og rehabiliteringssenter. Etter at disse tiltakene er finansiert og vakante stillinger er besatt estimerer enheten et mindreforbruk på ca. kr. 0,66 mill. for inneværende år. Side 17

18 Også Teknisk drift og eiendom melder om et merforbruk for Enheten opplever en inntektssvikt i forhold til budsjettet, både på eiendomssiden men særlig på selvkostområdet. Et merforbruk i størrelsesorden 0,5 til 1 million på enhetens drift (eksl. selvkost) og mellom 2,5 og 3 millioner innenfor selvkostområdene. Avgiftsinntektene innen selvkost er tilsynelatende budsjettert betydelig høyere enn det abonnementsprisene i gebyrregulativet skulle tilsi. Dette innebærer at det er budsjetterte inntekter som ikke er mulig å oppnå. Det vil derfor være nødvendig med en gjennomgang av utgiftssiden på vann og avløp, for å søke å begrense dette budsjettmessige avviket. Når det i tillegg til dette ser ut til at det er en lavere aktivitet på boligbyggingen enn forutsatt, gir dette også utslag i manglende inntekter i form av tilknytningsavgifter, noe som ytterligere svekker inntektssiden i selvkostregnskapet. Vurdering: Første halvår har vært preget av gjennomgang og utvikling innenfor flere enheter og avdelinger. Gjennomgangen av barnevernstjenesten gir resultater, ny avdeling med ansvar for bofellesskap for mindreårige flyktninger er bemannet, ny boenhet i miljøarbeidertjenesten i Rudsgata ble satt i drift den 1. juni, ny digital kino med 3D åpnet i vår, arbeid med ny kommuneplan for Nordre Land fortsetter, og det samme gjelder Prosjekt Ekte Landsbyliv og Grendeutviklingsprogrammet. Kommunens nye Brann- og driftsstasjon ble også åpnet før sommerferien. Dette speiler at kommunens oppgaver innenfor lokalsamfunnsutvikling og velferdstjenester er omfattende og krevende, og at aktiviteten er høy. Mange flere prosjekter og tiltak kunne ha vært nevnt. Den kalde vinteren medførte økte fyringsutgifter og frostskader på ledningsnett. Det ble i løpet av vinteren brukt betydelige ressurser på tining av vann- og kloakkledningsnett, spesielt på Dokka. Slike perioder avdekker stor slitasje og elde på ledningsnettet, og det blir viktig å prioritere planen for rehabilitering og utskifting av ledningsnettet. Merutgiftene i vinter setter spor i selvkostregnskapet for vann og avløp. En annen utfordring innen selvkostområdene for vann og avløp er de budsjetterte avgiftsinntektene. Avgiftsinntektene er budsjettert høyere enn det abonnementsprisene gir av potensielle inntekter. Da vi i tillegg har en selvkostinndekning nær 100 % på områdene vann og avløp, er det heller ikke realistisk å innhente større merinntekter fra disse selvkostområdene. Rådmannen vil i forkant av budsjettprosessen igangsette en prosess med å gjennomgå de ulike elementene i kommunens selvkostberegning, og legge frem en beregning av budsjettmessig konsekvens for budsjettåret Når det i tillegg til dette ser ut til at det er en lavere aktivitet på boligbyggingen enn forutsatt, gir dette også utslag i manglende inntekter i form av tilknytningsavgifter, noe som også forverrer balansen i selvkostregnskapet. Rett før nyttår ble det etablert et bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. Dette som en konsekvens av at kommunen valgte å bosette 7 beboere fra asylmottaket for enslige mindreårige asylsøkere. I løpet av første halvår har kommunen bemannet opp dette bofelleskapet i midlertidige leide lokaler. Det er i første halvår arbeidet intensivt med å planlegge etablering av et permanent bofellesskap. Enheten Omsorg og Rehabilitering varslet ved første kvartal et mindreforbruk på kr. 1,5 millioner. Dette estimatet er videreført også til første halvår. Imidlertid varsler enheten et lavere mindreforbruk for hele året sett under ett ved denne rapporteringen. Dette skyldes primært to forhold; noe av mindreforbruket skyldes vakante stillinger. Disse stillingene vil Side 18

19 være besatt i andre halvår, og vil derav ikke bidra til ytterligere mindreforbruk. Allerede fra budsjettprosessen i fjor høst var det forutsatt at enheten skulle finansiere enkelte nye tiltak som skal settes i verk i løpet av 2011 innenfor enhetens opprinnelige ramme. Dette gjelder primært etablering av drift i nye Rudsgata (miljøarbeidertjenesten)( F-adm 2/11) og økt bemanning på helg i 2. etg. på Landmo omsorg og rehabiliteringssenter (F-adm 5/11). Det er grunn til å tro at de forhold enheten er pålagt å dekke innenfor enhetens egne rammer (med halvårsvirkning i 2011) vil gi behov for en budsjettmessig økning av rammene for 2012, for å gi tiltakene helårsvirkning rent budsjettmessig. Familie og helse har de siste årene hatt betydelige merforbruk i forhold til budsjett. Dette har primært skyldes overforbruk innenfor barnevern. Budsjettene til barnevern har hvert år blitt økt i takt med merforbruket året før. Til budsjettet for 2011 ble det laget et budsjettgrunnlag med utgangspunkt i fattede barnevernsvedtak. Enheten rapporterer nå et forbruk i henhold til budsjett, og rådmannen ser dette som et mulig tegn på at utgiftstoppen innen barnevernstjenesten kan være nådd og at enheten har fått bedre kontroll på avdelingens tiltak og økonomi. Skolene på Dokka melder om en økonomi i balanse for første halvår, mens Torpa barne- og ungdomsskole melder om at lite merforbruk. Alle skolene har imidlertid den utfordringen at skoleåret ikke samsvarer med budsjettåret, og budsjettene derfor bør legges med en buffer for uforutsette merutgifter som kan oppstå ved oppstart av nytt skoleår. Skolene nevner i sine kommentarer i kap. 3 om slike utfordringer, blant annet ved at nye elever (med ulike ressursbehov) kommer tilflyttende i løpet av sommerferien. For å oppfylle den kommunalt vedtatte barnehagegarantien har det vært nødvendig å øke kapasiteten også i første halvår i år. Dette har ført til at det er utvidet med en avdeling i Torpa barnehage, avd. Solheim, og med to avdelinger ved Dokka barnehage, avd. Øygardsjordet. Det er vedtatt at disse utvidelsene skal søkes finansiert innenfor barnehagenes egne rammer, eventuelt fremgå som et merforbruk innenfor barnehagesektoren. Det er ikke realistisk å tro at hele denne utvidelsen kan finansieres innfor rammene på sikt, og det vil derfor være behov for å konsekvensjustere disse forholdene inn i budsjettet for Det er ikke gjennomført noen brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelse eller innbyggerundersøkelse i løpet av første halvår i Noen enheter vil etter hvert gjennomføre brukerundersøkelse, ut fra en planmessig gjennomføring av den enkelte brukerundersøkelse, der belastningen på innbyggerne vil bli fordelt utover en periode på ca to år. På denne måten håper vi at svarprosenten vil øke på alle undersøkelsene og de kan danne et enda bedre grunnlag for analyse og videre arbeid med å utvikle tjenesten til alle i Nordre Land. Disse forholdene gjør at det er begrensende endringer på styringskortene i forhold til forrige kvartalsrapport. Som ved 1. kvartalsrapport er derfor fokuset også i denne rapporten derfor primært status på økonomiperspektivet samt på korttids- og langstidsykefravær. I tillegg har det vært viktig å få frem hendelser, utviklingstrekk og endringer som har skjedd innenfor det enkelte tjenesteområde, som vil påvirke driften og økonomien fremover. Sykefraværet i Nordre Land kommunen er høyt. Kommunen som IA-bedrift har ikke nådd målene som er satt for sykefravær, til tross for at det i de siste årene er arbeidet målrettet med dette. Det vises til en nærmere utdypning av utfordringen i kap Side 19

20 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med slik forslag til vedtak: Kommunestyret tar 2. kvartalsrapporten til orientering NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. august Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen Saken behandles i formannskapet 31. august. Innstillingen ettersendes/legges fram i møtet. Side 20

21 Lnr.: 10520/11 Arkivsaksnr.: 11/1581 Arkivnøkkel.: A10 Saksbehandler: IBH Utskrift til: UTVIDET FORSTUDIE/UTBYGGING AV DOKKA BARNEHAGE Sammendrag: Sammendraget bør inneholde: I tråd med kommunestyrets vedtak i møte legges det fram en utvidet forstudie som har utredet nærmere lokaliseringsalternativene Grangard og Øygardsjordet når det gjelder modulbygg og tradisjonell byggemåte for fem avdelingers barnehage. Forstudiet viser en oppdatert behovsanalyse som konkluderer med et behov for fem nye avdelinger. Forstudiet beskriver kostnader ved ulike byggemetoder på begge steder og kostnader til veg, tomt, parkering og uteområde, samt vann og avløp. Forstudiet beskriver i tillegg nødvendige prosesser når det gjelder regulering av arealbruk på begge steder. Rådmannen anbefaler at det bygges fem nye permanente avdelinger på Øygardsjordet med bruk av eksisterende moduler. Vedlegg: Tillegg til fagrapport utvidet forstudie Utbygging av Dokka barnehage m/vedlegg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Fagrapport forstudie juni Utbygging av Dokka barnehage Kommunestyresak 36/11 Saksopplysninger: Jeg viser til kommunestyrets møte hvor sak 36/11 hvor Fagrapport forstudie Utbygging av Dokka barnehage, ble behandlet. Kommunestyret gjorde følgende vedtak i saken: 1. Det bygges to nye avdelinger på Furulund i tradisjonell byggestil. Det legges fram i neste kommunestyremøte en ny utvidet forstudie av fem avdelingers modulbygg og tradisjonelt bygg på Øygardsjordet og Grandgard. 2. Et godt friluftstilbud integreres i alle barnehager, med tilgang til grillhytte/lavvo i nærliggende område. 3. Behovet for permanente barnehageplasser kvalitetssikres i forbindelse med forprosjektet. 4. Utgifter til gjennomføring av utvidet forstudie Øygardsjordet/Grandgard, samt forprosjekt Furulund dekkes av tidligere gitt bevilgning til utbygging av Dokka barnehage.

22 Kommunestyret ønsket en utvidet forstudie av utbygging ved Dokka barnehage for alternativene Grangard og Øygardsjordet når det gjelder følgende forhold: KOSTNADSOVERSLAG: Mer detaljert kostnadsoverslag og realisme i utbygging på Grangard og Øygardsjordet Både moduler og tradisjonell byggemetode utredes på begge steder. Merkostnad med vei, tomt, parkering, og uteområde. Merkostnader med vann og avløp, - og hvor dette skal belastes, jf. påkobling av privatboliger i området. Evt. merkostnader ved selve bygget ved bygging i skrått terreng på Grangard. Utrede evt. begrensninger og nødvendige prosesser for bruk av Grangard. o Mulighet for riving av eksisterende bygg o Behov for regulering og evt anslag på tidsplan o Evt omdisponering av innmark og betydningen av det for regulering. BEHOVSANALYSE: Kvalitetssikre behovet mht nye tall fra SSB, og lokal erfaring med utvikling av etterspørsel Prosjektgruppa har utarbeidet et tillegg til fagrapporten, med nye analyser og beregninger, som kvalitetssikrer og utreder nærmere det kommunestyret har ønsket. Vurdering: Rådmannen understreker at dette er en utvidet forstudie med svært kort tidsfrist på grunn av ferietid, hvor det ikke har vært tid til en omfattende utredning. Rådmannen mener imidlertid at den har svart på de spørsmålene/forholdene som kommunestyret ville ha utredet nærmere. Rådmannens vurderinger er gjort på grunnlag av sak 36/11 og fagrapporten fra juni 2011, i tillegg til utvidet forstudie, og mener dette er et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag og understreker også at det er viktig at det tas en beslutning på dette tidspunktet på grunn av framdriften. Rådmannen slutter seg til de vurderingene som er gjort i prosjektet. Behovsanalysen er basert på nye tall fra SSB, og understøtter behovet for fem nye avdelinger, forutsatt at nye avdelinger på Furulund dimensjoneres inntil 2 ½ avdeling. Fortsatt legger rådmannen til grunn innholdet i kvalitetsmeldingen og forskningsrapporten framlagt i Fagrapporten, som viktige føringer for utbygging av ny barnehage. Lokaliseringsalternativene Grangard og Øygardsjordet er godt utredet, når en ser ny utredning i Utvidet forstudie sammen med Fagrapporten. Dette utgjør samlet et godt grunnlag for valg. Rådmannen støtter prosjektgruppas oppsummeringer i Utvidet forstudie, hvor de står igjen med to aktuelle alternativer, Grangard med tradisjonell byggemetode og Øygardsjordet med modulbygg. Investeringskostnader ved Grangard er beregnet til kr med offentlig

23 vann og avløp og kr med egen vann og avløp. Investeringskostnader ved Øygardsjordet utgjør kr I tillegg til investeringskostnadene er det også andre momenter som underbygger at Øygardsjordet med modulbygg bør foretrekkes. Det gjelder tidligere arealvalg i kommuneplansammenheng, tilgjengelighet, transportbehov og klimagassutslipp, og konsekvenser for barnehagedriften ved en lengre planprosess på Grangard. I tillegg til investeringskostnader for fem nye avdelinger, kommer investeringskostnadene ved nye avdelinger i Furulund. På denne bakgrunn foreslår rådmannen utbygging av fem nye avdelinger på Øygardsjordet med moduler som byggemetode. Det ligger inne budsjetterte midler til utbyggigen fra tidligere års budsjetter. Ytterligere finansieringsbehov vil bli lagt fram som egen sak i kommunestyret etter at forprosjektet har lagt fram sin rapport. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Det utbygges nye permanente barnehageplasser med fem avdelinger på Øygardsjordet, med utkjøp av midlertidige moduler som byggemetode. 2. Det iverksettes et forprosjekt i tråd med bestemmelsene i økonomireglementets pkt. 9, med endelig finansieringsvedtak i kommunestyret før hovedprosjektet igangsettes. 3. Utgifter til gjennomføring av forprosjektet dekkes av tidligere gitt bevilgning til utbygging av Dokka barnehage. NORDRE LAND KOMMUNE, den 25. august 2011 Jarle Snekkestad Rådmann Inger Berit Heimdal kommunalsjef

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42 Lnr.: 10521/11 Arkivsaksnr.: 11/2190 Arkivnøkkel.: H43 Saksbehandler: JSN Utskrift til: IKS - SELSKAPSAVTALE - GJØVIK KRISESENTER IKS Sammendrag: 1. Det fremlagte forslag til selskapsavtale for Gjøvik krisesenter IKS godkjennes. 2. Oppstart av IKS skjer når samtlige kommuner har godkjent selskapsavtalen og de praktiske forhold tilsier det, herunder inngåelse av husleieavtale. Vedlegg: Utkast til Selskapsavtale dat Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Gjøvik kommune har siden Gjøvik krisesenter ble opprettet vært vertskommune. Fram til og med 2010 var det totalt 11 deltagende kommuner. Fra driftsåret 2012 er det kun de 5 kommunene i Gjøvikregionen som er deltagende kommuner i senteret etter at Valdreskommunene valgte å samarbeide med senteret på Hønefoss. Det er et ønske om å omgjøre driften av krisesenteret til et IKS-selskap Gjøvik krisesenter IKS med virkning fra Før selskapet kan registreres må samtlige deltagende kommuner behandle selskapsavtalen i sine kommunestyrer, og vedtak derfra skal følge registreringsmeldingen. Gjøvik krisesenter IKS skal drives i henhold til Lov om kommunalt krisesentertilbod av 19. juni 2009, og skal sikre et godt og helhetlig krisetilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner. Senteret bygger på et konsept om lavterskel tilbud, og er ikke å betrakte som en del av den offentlige helsetjenesten, det kreves ikke henvisning, og bruk av senteret er gratis. Driften av krisesentrene finansieres av de deltagende kommuner og statens tidligere øremerkede tilskudd er overført kommunene gjennom innlemming i de kommunale rammeoverføringer. Vurdering:

43 Kommunene har et lovpålagt ansvar for å ha et tilbud til sin befolkning slik krisesenteret i dag yter. Etter at hele finansieringen nå går over kommunens budsjetter har en funnet det hensiktsmessig å omdanne krisesenteret til et IKS. Selskapsavtalen er utarbeidet av Nav Gjøvik og bearbeidet av rådmennene i Gjøvikregionen. Før Gjøvik krisesenter IKS formelt kan etableres og registreres, må avtalen være behandlet og godkjent av de enkelte kommunestyrer. Det nye styret kan ut fra praktiske forhold finne en dato for formell igangsetting av driften i det nye selskapet. Det er i hovedsak lagt opp til en viderføring av driftsnivået fra 2011, men etter at Valdreskommunene har valgt å trekke seg ut av samarbeidet vil de årlige inntektene gå ned med ca. kr ,-. Etter drøftinger med styreleder og daglig leder i krisesenteret synes det klart at det ikke er mulig å redusere budsjettet med et slikt beløp og samtidig opprettholde et tilfredsstillende tilbud til våre innbyggere. Det legges derfor opp til at overføringen styrkes med halvparten av dette beløpet og at driften tas ned med det resterende beløp. På denne måte løses situasjonen ved at antall kommuner reduseres fra 11 til 5. Lokalene som i dag benyttes av krisesenteret er eid av en egen stiftelse, det forutsettes at det inngås en langsiktig leieavtale her som sikrer lokalitetene framover til formålet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Det fremlagte forslag til selskapsavtale for Gjøvik krisesenter IKS godkjennes. 2. Oppstart av IKS skjer når samtlige kommuner har godkjent selskapsavtalen og de praktiske forhold tilsier det, herunder inngåelse av husleieavtale. NORDRE LAND KOMMUNE, den 24. august Jarle Snekkestad rådmann

44

45

46

47

48

49 Lnr.: 9164/11 Arkivsaksnr.: 11/1977 Arkivnøkkel.: 202 Saksbehandler: JLM Utskrift til: KLP - EGENKAPITALINNSKUDD 2011 Sammendrag: Rådmannen anbefaler at egenkapitalinnskuddet i KLP, kr , finansieres med bruk av disposisjonsfond - pensjonsfond. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: KLP har innkrevd egenkapitalinnskudd fra alle sine kunder årlig siden Hensikten med innkalling av slik kapital er en styrking av KLP s økonomi, og det er styret i KLP som fastsetter egenkapitalsinnskuddet. Egenkapitalinnskuddene skal føres under anleggsmidler med opprinnelig verdi, og må derav føres i investeringsregnskapet. Egenkapitalinnskudd er en eierandel som regnskapsmessig skal behandles som kjøp av aksjer og andeler. Det er ikke tillatt å lånefinansiere egenkapitalinnskudd, jfr. Kommunelovens 50. Kommunen må derfor finne finansiering andre steder. Vurdering: Innkalling av egenkapital i KLP er ikke med i opprinnelig investeringsbudsjett for Dette skyldes at størrelsen på egenkapitalinnskuddet ikke var kjent på budsjetteringstidspunktet for budsjett 2011, samt at formannskapet ikke valgte å prioritere en bevilgning av ukjent størrelse inn i budsjettet. Rådmannen er av den formening at egenkapitalinnskuddet til KLP på kr ,- bør finansieres ved bruk av fond. Som nevnt ovenfor er ikke dette en type investering som kan finansieres gjennom låneopptak. Det eneste alternativet til å finansiere gjennom bruk av fond, er derfor å overføre ledige driftsmidler fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Før årsoppgjøret er det usikkert i hvor stor grad det er tilgjengelige midler i denne størrelsesorden

50 i driftsbudsjettet. Det anbefales derfor å finansiere innkallingen av egenkapitalinnskuddet fra pensjonsfondet. Dersom årsresultatet for kommunen viser seg å bli positivt, kan eventuelt dette fondet tilføres midler i størrelsesorden det innkallingen av egenkapitalinnskuddet representerer. Etter at egenkapitalinnskuddet de siste to år (2009 og 2010) også er finansiert med pensjonsfond totalt kr ,-, nærmer det seg en nedre grense for hva fondets saldo bør være for å kunne benyttes til det fondet ble avsatt for. Dette fondet var opprinnelig tenkt brukt til å saldere løpende pensjonsutgifter i driftsregnskapet, i de tilfeller der kommunens pensjonskostnad etter avregningen viser seg å bli høyere enn budsjettert. Innkalling av egenkapitalinnskudd er ikke et typisk investeringstiltak, og rådmannen foreslår at finansieringen dekkes fra kommunens disposisjonsfond avsatt til pensjon. Dette fondet reduseres derav fra kr ,- med kr ,- til kr ,-. Rådmannens anbefaling skyldes i stor grad fravær av alternativer, og det vil være nødvendig å finne andre finansieringskilder til slike investeringstiltak ved senere anledninger. Alternativt kan egenkapitalinnskuddet finansieres fra generelt disposisjonsfond, men dette ansees av rådmannen å være et mindre godt alternativ. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at egenkapitalinnskudd KLP for 2011, kr ,- finansieres ved bruk at disposisjonsfond avsatt til pensjon. NORDRE LAND KOMMUNE, den 19. juli Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

51 Lnr.: 10510/11 Arkivsaksnr.: 11/2185 Arkivnøkkel.: 200 &00 Saksbehandler: HHO Utskrift til: FINANSREGLEMENT Sammendrag: Sommeren 2010 kom det en ny forskrift om finansforvaltning med endrede krav til finansreglementet til kommunen i Norge. Nordre Land kommune hadde et forholdsvis nylig revidert reglement, så hovedtrekkene i den tidligere strategien er videreført. Men et av de nye kravene i den nye finansforskriften krever at reglementet skal kvalitetssikres av en uavhengig instans. Nå er Nordre Land kommune sitt reglement endelig gjennomgått av Innlandet Revisjon AS og fremlegges derfor for politisk behandling. Rådmannen anbefaler kommunestyret og vedta vedlagte finansreglement. Vedlegg: Finansreglementet for Nordre Land kommune Uavhengig attestasjonsrapport om reglement for kommunens finansreglement Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Terrasaken som preget nyhetsbildet høsten 2007 gjorde at lovgiver så et behov for å endre reglene rundt finansforvaltningen i kommune-norge. Alle ønsket å endre reglementet sånn at en aldri skulle oppleve en ny Terraskandale. Et omfattende arbeid med å endre kravene til finansreglementet i kommunene ble igangsatt og resulterte i den nye forskriften om kommuners finansforvaltning som har vært gjeldene siden 1. juli Kommuneloven 52 regulerer finansforvaltningen. Denne paragrafen slår fast at det er kommunestyret som skal gi reglene for kommunens finansforvaltning. Videre sier den at kommunen skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Det er alt kommunelovens sier når det gjelder finansforvaltningen. Men loven påpeker at departementet kan gi nærmere regler i en forskrift. Og det er det departementet har gjort med den nye forskriften som kom i fjor sommer. I den