P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET Møtedato: Fra kl Møtested: Formannskapssalen, 2. etg. Fra saknr.: 76/11 Til saknr.: 89/11 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 7 av 7 Følgende møtte på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Liv Solveig Alfstad Medlem Monica Andersson Medlem Bjørn Saur Medlem Bernt Øistad Medlem Tove Haug Medlem Arnfinn Eng Varamedlem Marie Berget Storsveen Svein Rønningsveen NORDRE LAND KOMMUNE, Formannskapet, den 01. september Liv Solveig Alfstad ordfører

2 SAK NR.: 76/11 ORIENTERING Vedtak: 1. Orientering om NAV-mottak v/bjørn Kasper Sørum Orienteringen tatt til orientering. SAK NR.: 77/11 DELEGERTE SAKER Vedtak: 11/ DS 5/11 SIF//JON U63 &18 Synnfjelløypene Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING BESTEMT ANLEDNING- SYNNFJELLAVOEN 11/ DS 6/11 TDEI//AKH EIEND 124/322 Oddgeir Låksrud og Hanne Bergum Søknad innvilget KJØP AV TOMT G22, GNR.124 BNR. 322 I TONLIA. 11/ DS 7/11 TDEI//AKH EIEND 124/313 Eirik Gjerdalen og Anne Ulvesveen Søknad innvilget KJØP AV TOMT GNR. 124 BNR. 313 I TONLIA 11/ DS 8/11 SIF//JON U63 &18 Valatun Krets Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING - VALATUN KRETS 11/ DS 9/11 SIF//JON U63 &18 Kari Myrvang Stubberud Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING - NASHAUGSÆTRA Delegerte saker tatt til etterretning. SAK NR.: 78/11 UTVIDET FORSTUDIE/UTBYGGING AV DOKKA BARNEHAGE Behandling: Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag til endring i innstillingens pkt. 1: Det utbygges nye permanente barnehageplasser med fire avdelinger på Øygardsjordet, med utkjøp av midlertidige moduler som byggemetode.

3 Avstemning: I Engs forslag satt opp mot innstillingens. Innstillingens pkt. 1 vedtatt med 5 mot 2 stemmer. II Innstillingens pkt. 2 og 3 enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Det utbygges nye permanente barnehageplasser med fem avdelinger på Øygardsjordet, med utkjøp av midlertidige moduler som byggemetode. 2. Det iverksettes et forprosjekt i tråd med bestemmelsene i økonomireglementets pkt. 9, med endelig finansieringsvedtak i kommunestyret før hovedprosjektet igangsettes. 3. Utgifter til gjennomføring av forprosjektet dekkes av tidligere gitt bevilgning til utbygging av Dokka barnehage. SAK NR.: 79/11 SØKNAD OM STØTTE TIL UTVIKLING AV HJEMMESIDER TORPA LANDBRUK Behandling: Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet følgende forslag til endring i innstillingens pkt. 1: Formannskapet, som fondsstyre, vedtar å innvilge søknaden fra Odd Harald Bergli, Hjalmar Nereng og Werner Sveum med kr ,- til utvikling av hjemmeside, ny logo og profileringsmateriell. Bjørn Saur (SV) fremmet følgende forslag til endring i innstillingens pkt. 2: Tilskuddet finansieres med overføring fra DA-midler. Avstemning: Alfstads og Saurs forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, vedtar å innvilge søknaden fra Odd Harald Bergli, Hjalmar Nereng og Werner Sveum med kr ,- til utvikling av hjemmeside, ny logo og profileringsmateriell. 2. Tilskuddet finansieres med overføring fra DA-midler. SAK NR.: 80/11 SØKNAD OM TILSKUDD TIL PROSJEKT "KVINNOVASJON" 2011 Vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, innvilger søknaden fra Landsbyen Næringshage til Kvinnovasjonsprosjektet med kr ,- 2. Tilskuddet finansieres med overføringer fra de generelle DA-midlene, og reduserer fondet fra kr ,- til kr ,- 3. Tilskuddet gis under forutsetning av at det rapporteres til rådmannen ved utgangen av 2011 over hvilke resultater som er oppnådd i prosjektet.

4 SAK NR.: 81/11 SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSAREAL TIL GNR. 41 BNR. 150 I NORDRE LAND. Vedtak: 1. Helga Marie og Arne Rydland får erverve en parsell på ca. 600 kvm av kommunens eiendom gnr. 41, bnr. 91 til en kvadratmeterpris på kr. 30,-. 2. Alle omkostninger i forbindelse med fradeling, oppmåling og overskjøting bæres i sin helhet av kjøper. 3. Overskjøting finner sted så snart matrikkelbrevet er utstedt.. SAK NR.: 82/11 SØKNAD OM BYGGING AV NY VEG OG EVT. KJØP AV KOMMUNAL GRUNN Vedtak: 1. Mette og John Arne Lillejordet gis rett til å bygge veg på kommunens eiendom gnr. 124, bnr Avtale om utferdigelse og videre felles bruk av veg må utarbeides før arbeidet settes i gang. 3. Om kommunen en gang i framtiden vil benytte eksisterende tomt til utbygging skal kommunen gis vederlagsfri adgang til bruk av opparbeidet veg. Avtale om framtidig bruk må også gjelde gnr. 124, bnr Utbyggingen bekostes i sin helhet av Lillejordet, mens partene for framtiden må dele på både vinter og sommervedlikehold om den kommunale tomta skulle bli tatt i bruk. 5. Gnr. 124, bnr. 105 vil ikke bli lagt ut for salg om ikke videre planer for kommunal utbygging av boliger tilsier at denne tomta ikke vil bli benyttet. 6. Gnr. 121,bbnr. 383 sikres vegrett ved tinglysing. 7. Tingslysningskostnadene dekkes av Lillejordet. SAK NR.: 83/11 IKS - SELSKAPSAVTALE - GJØVIK KRISESENTER IKS Vedtak: 1. Det fremlagte forslag til selskapsavtale for Gjøvik krisesenter IKS godkjennes. 2. Oppstart av IKS skjer når samtlige kommuner har godkjent selskapsavtalen og de praktiske forhold tilsier det, herunder inngåelse av husleieavtale. SAK NR.: 84/11 FINANSREGLEMENT Behandling: Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet følgende forslag om tillegg til Finansreglementet kap. 7.9 Konsesjonskraft:.forutsigbare inntekter,og spredning av risiko. Dette sikres med en fordeling av mengden både på fast og flytende pris.

5 Avstemning: Innstillingen med Alfstads tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar vedlagte finansreglement og at det erstatter gjeldende kapittel 7 retningslinjer for finansforvaltningen i økonomireglementet med følgende tillegg: 7.9 Konsesjonskraft, nest siste setning: Konsesjonskraften skal selges på en måte som sikrer kommunen forutsigbare inntekter, og spredning av risiko. Dette sikres med en fordeling av mengden både på fast og flytende pris. SAK NR.: 85/11 SPÅTIND RA. - KLAGE FRA HANDELSBANKEN PÅ NORDRE LAND KOMMUNES KRAV OM LEGALPANT FOR KOSTNADER PÅLØPT I JANUAR OG FEBRUAR Vedtak: 1. Formannskapet vedtar å opprettholde vedtaket fra hovedutvalget for Landbruk, miljø og teknisk (sak 60/11), slik at klage datert 25. mai 2011 fra adv. Tore Hovland på vegne av Handelsbanken på vedtak fattet av Nordre Land kommune 5. mai 2011, om krav på dekning av kostnader for januar og februar 2011 på kr ,60, tas ikke til følge. 2. Klagen gis ikke oppsettende/utsettende virkning i forhold til vedtakets iverksettelse. SAK NR.: 86/11 KLP - EGENKAPITALINNSKUDD 2011 Vedtak: Kommunestyret vedtar at egenkapitalinnskudd KLP for 2011, kr ,- finansieres ved bruk at disposisjonsfond avsatt til pensjon. SAK NR.: 87/11 2. KVARTALSRAPPORT 2011 Vedtak: Kommunestyret tar 2. kvartalsrapporten til orientering SAK NR.: 88/11 BUDSJETT 2012 OG HANDLINGSPLAN FREMDRIFTSPLAN Vedtak: Formannskapet vedtar fremdriftsplanen for prosessen budsjett 2012 og handlingsplan/ økonomiplan 2012 / 2015.

6 SAK NR.: 89/11 KLAGE PÅ VEDTAK OM STARTLÅN Unntatt offentlig Ofl 13 Vedtak: Saken ble trukket under godkjenning av sakslista.

7 Lnr.: 10349/11 Arkivsaksnr.: 11/2163 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERING Administrasjonens innstilling: 1. Flytting av mottaket for NAV v/bjørn Kasper Sørum NORDRE LAND KOMMUNE, den 22. august Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

8 Lnr.: 10517/11 Arkivsaksnr.: 11/2188 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: DELEGERTE SAKER Administrasjonens innstilling: 11/ DS 5/11 SIF//JON U63 &18 Synnfjelløypene Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING BESTEMT ANLEDNING- SYNNFJELLAVOEN 11/ DS 6/11 TDEI//AKH EIEND 124/322 Oddgeir Låksrud og Hanne Bergum Søknad innvilget KJØP AV TOMT G22, GNR.124 BNR. 322 I TONLIA. 11/ DS 7/11 TDEI//AKH EIEND 124/313 Eirik Gjerdalen og Anne Ulvesveen Søknad innvilget KJØP AV TOMT GNR. 124 BNR. 313 I TONLIA 11/ DS 8/11 SIF//JON U63 &18 Valatun Krets Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING - VALATUN KRETS 11/ DS 9/11 SIF//JON U63 &18 Kari Myrvang Stubberud Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING - NASHAUGSÆTRA NORDRE LAND KOMMUNE, den 24. august Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

9 Behandling i Formannskapet: Innstilling/Vedtak: 11/ DS 5/11 SIF//JON U63 &18 Synnfjelløypene Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING BESTEMT ANLEDNING- SYNNFJELLAVOEN 11/ DS 6/11 TDEI//AKH EIEND 124/322 Oddgeir Låksrud og Hanne Bergum Søknad innvilget KJØP AV TOMT G22, GNR.124 BNR. 322 I TONLIA. 11/ DS 7/11 TDEI//AKH EIEND 124/313 Eirik Gjerdalen og Anne Ulvesveen Søknad innvilget KJØP AV TOMT GNR. 124 BNR. 313 I TONLIA 11/ DS 8/11 SIF//JON U63 &18 Valatun Krets Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING - VALATUN KRETS 11/ DS 9/11 SIF//JON U63 &18 Kari Myrvang Stubberud Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING - NASHAUGSÆTRA Delegerte saker tatt til etterretning.

10 Lnr.: 10520/11 Arkivsaksnr.: 11/1581 Arkivnøkkel.: A10 Saksbehandler: IBH Utskrift til: UTVIDET FORSTUDIE/UTBYGGING AV DOKKA BARNEHAGE Sammendrag: Sammendraget bør inneholde: I tråd med kommunestyrets vedtak i møte legges det fram en utvidet forstudie som har utredet nærmere lokaliseringsalternativene Grangard og Øygardsjordet når det gjelder modulbygg og tradisjonell byggemåte for fem avdelingers barnehage. Forstudiet viser en oppdatert behovsanalyse som konkluderer med et behov for fem nye avdelinger. Forstudiet beskriver kostnader ved ulike byggemetoder på begge steder og kostnader til veg, tomt, parkering og uteområde, samt vann og avløp. Forstudiet beskriver i tillegg nødvendige prosesser når det gjelder regulering av arealbruk på begge steder. Rådmannen anbefaler at det bygges fem nye permanente avdelinger på Øygardsjordet med bruk av eksisterende moduler. Vedlegg: Tillegg til fagrapport utvidet forstudie Utbygging av Dokka barnehage m/vedlegg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Fagrapport forstudie juni Utbygging av Dokka barnehage Kommunestyresak 36/11 Saksopplysninger: Jeg viser til kommunestyrets møte hvor sak 36/11 hvor Fagrapport forstudie Utbygging av Dokka barnehage, ble behandlet. Kommunestyret gjorde følgende vedtak i saken: 1. Det bygges to nye avdelinger på Furulund i tradisjonell byggestil. Det legges fram i neste kommunestyremøte en ny utvidet forstudie av fem avdelingers modulbygg og tradisjonelt bygg på Øygardsjordet og Grandgard. 2. Et godt friluftstilbud integreres i alle barnehager, med tilgang til grillhytte/lavvo i nærliggende område. 3. Behovet for permanente barnehageplasser kvalitetssikres i forbindelse med forprosjektet. 4. Utgifter til gjennomføring av utvidet forstudie Øygardsjordet/Grandgard, samt forprosjekt Furulund dekkes av tidligere gitt bevilgning til utbygging av Dokka barnehage.

11 Kommunestyret ønsket en utvidet forstudie av utbygging ved Dokka barnehage for alternativene Grangard og Øygardsjordet når det gjelder følgende forhold: KOSTNADSOVERSLAG: Mer detaljert kostnadsoverslag og realisme i utbygging på Grangard og Øygardsjordet Både moduler og tradisjonell byggemetode utredes på begge steder. Merkostnad med vei, tomt, parkering, og uteområde. Merkostnader med vann og avløp, - og hvor dette skal belastes, jf. påkobling av privatboliger i området. Evt. merkostnader ved selve bygget ved bygging i skrått terreng på Grangard. Utrede evt. begrensninger og nødvendige prosesser for bruk av Grangard. o Mulighet for riving av eksisterende bygg o Behov for regulering og evt anslag på tidsplan o Evt omdisponering av innmark og betydningen av det for regulering. BEHOVSANALYSE: Kvalitetssikre behovet mht nye tall fra SSB, og lokal erfaring med utvikling av etterspørsel Prosjektgruppa har utarbeidet et tillegg til fagrapporten, med nye analyser og beregninger, som kvalitetssikrer og utreder nærmere det kommunestyret har ønsket. Vurdering: Rådmannen understreker at dette er en utvidet forstudie med svært kort tidsfrist på grunn av ferietid, hvor det ikke har vært tid til en omfattende utredning. Rådmannen mener imidlertid at den har svart på de spørsmålene/forholdene som kommunestyret ville ha utredet nærmere. Rådmannens vurderinger er gjort på grunnlag av sak 36/11 og fagrapporten fra juni 2011, i tillegg til utvidet forstudie, og mener dette er et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag og understreker også at det er viktig at det tas en beslutning på dette tidspunktet på grunn av framdriften. Rådmannen slutter seg til de vurderingene som er gjort i prosjektet. Behovsanalysen er basert på nye tall fra SSB, og understøtter behovet for fem nye avdelinger, forutsatt at nye avdelinger på Furulund dimensjoneres inntil 2 ½ avdeling. Fortsatt legger rådmannen til grunn innholdet i kvalitetsmeldingen og forskningsrapporten framlagt i Fagrapporten, som viktige føringer for utbygging av ny barnehage. Lokaliseringsalternativene Grangard og Øygardsjordet er godt utredet, når en ser ny utredning i Utvidet forstudie sammen med Fagrapporten. Dette utgjør samlet et godt grunnlag for valg. Rådmannen støtter prosjektgruppas oppsummeringer i Utvidet forstudie, hvor de står igjen med to aktuelle alternativer, Grangard med tradisjonell byggemetode og Øygardsjordet med modulbygg. Investeringskostnader ved Grangard er beregnet til kr med offentlig

12 vann og avløp og kr med egen vann og avløp. Investeringskostnader ved Øygardsjordet utgjør kr I tillegg til investeringskostnadene er det også andre momenter som underbygger at Øygardsjordet med modulbygg bør foretrekkes. Det gjelder tidligere arealvalg i kommuneplansammenheng, tilgjengelighet, transportbehov og klimagassutslipp, og konsekvenser for barnehagedriften ved en lengre planprosess på Grangard. I tillegg til investeringskostnader for fem nye avdelinger, kommer investeringskostnadene ved nye avdelinger i Furulund. På denne bakgrunn foreslår rådmannen utbygging av fem nye avdelinger på Øygardsjordet med moduler som byggemetode. Det ligger inne budsjetterte midler til utbyggigen fra tidligere års budsjetter. Ytterligere finansieringsbehov vil bli lagt fram som egen sak i kommunestyret etter at forprosjektet har lagt fram sin rapport. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Det utbygges nye permanente barnehageplasser med fem avdelinger på Øygardsjordet, med utkjøp av midlertidige moduler som byggemetode. 2. Det iverksettes et forprosjekt i tråd med bestemmelsene i økonomireglementets pkt. 9, med endelig finansieringsvedtak i kommunestyret før hovedprosjektet igangsettes. 3. Utgifter til gjennomføring av forprosjektet dekkes av tidligere gitt bevilgning til utbygging av Dokka barnehage. NORDRE LAND KOMMUNE, den 25. august 2011 Jarle Snekkestad Rådmann Inger Berit Heimdal kommunalsjef

13 Behandling i Formannskapet: Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag til endring i innstillingens pkt. 1: Det utbygges nye permanente barnehageplasser med fire avdelinger på Øygardsjordet, med utkjøp av midlertidige moduler som byggemetode. Avstemning: I Engs forslag satt opp mot innstillingens. Innstillingens pkt. 1 vedtatt med 5 mot 2 stemmer. II Innstillingens pkt. 2 og 3 enstemmig vedtatt. Innstilling/Vedtak: 1. Det utbygges nye permanente barnehageplasser med fem avdelinger på Øygardsjordet, med utkjøp av midlertidige moduler som byggemetode. 2. Det iverksettes et forprosjekt i tråd med bestemmelsene i økonomireglementets pkt. 9, med endelig finansieringsvedtak i kommunestyret før hovedprosjektet igangsettes. 3. Utgifter til gjennomføring av forprosjektet dekkes av tidligere gitt bevilgning til utbygging av Dokka barnehage.

14 Lnr.: 5675/11 Arkivsaksnr.: 11/1287 Arkivnøkkel.: 223 V1 Saksbehandler: STR Utskrift til: Økonomiansvarlig og søker. SØKNAD OM STØTTE TIL UTVIKLING AV HJEMMESIDER TORPA LANDBRUK Sammendrag: Odd Harald Bergli, Hjalmar Nereng og Werner Sveum samarbeider om en felles hjemmeside for å markedsføre sine enkeltpersonforetak som tilbydere av grave-, transport-, landbruks- og konsulenttjenester og Torpa som bygd, De søker om kr ,- i støtte fra kommunens næringsfond til å oppgradere hjemmesiden, utvikle ny logo og profileringsmateriell. Etter å ha gjort en helhetsvurdering innstiller rådmannen på et tilskudd på kr ,-, som finansieres med overføring fra kommunens næringsfond. Vedlegg: Søknad fra Torpa Landbruk, mottatt 12. mai Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Odd Harald Bergli, Hjalmar Nereng og Werner Sveum samarbeider om en felles hjemmeside for å markedsføre sine enkeltpersonforetak som tilbydere av grave-, transport-, landbruks- og konsulenttjenester og Torpa som bygd. De har fått opprettet en hjemmeside, med bistand fra Torpa PC Tjenester. Tanken bak sidene er i tillegg til å markedsføre sine tjenester og kompetanse, også å bevare identiteten til Torpa som bydelag og hytteeierne i fjellet et tilbud og kunnskap om bygda. Hjemmesiden har siden starten ikke blitt utviklet, men skal nå oppdateres. Søkerne mener hjemmesiden har interesse for Nordre Land generelt og Torpa spesielt, og søker om økonomisk tilskudd fra kommunens næringsfond for å ferdigstille hjemmesider og utvikle markedsføringsmateriell. Hjemmesiden har så lagt blitt brukt av flere og flere også utenfor distriktet. Søkerne har bidratt med leiekjøringspriser til året undersøkelser i de to største fagtidsskriftene i Norge, Bedre Gardsdrift og Norsk Landbruk, og har også fått omtale i Norsk Landbruk om direktesåing i gammel eng, Det opplyses om at dette har vakt interesse i forsøkssammenhent, og søker har hatt samtaler med Norsk Landbruksrådgivning Hedmark om en å gjennomføre en demonstrasjonsdag på dette. I månedsskifte mai/juni får de besøk av en journalist fra Norsk Landbruk som skal lage en reportasje om søkerne.

15 Det er satt opp følgende budsjett: Kostnader ved utvikling av hjemmesidene Sum Utvikling og opplæring fra leverandør 6.120,- Reisekostnader 700,- Eget arbeid med fotografering, forslag til tekst, bilder m.m. 50 timer á kr. 200, ,- Telefonutgifter 500,- Profileringsmateriell 3.000,- Utvikling av logo 3.000,- Driftskostnader hjemmesider første året 720,- Totalt ,- Prisene i budsjettet er oppgitt uten moms, og de reelle timene for eget arbeid oppgis til å bli større en de oppsatte 50 timene. Det søkes om 50 % økonomisk støtte, kr ,-, fra kommunens næringsfond til oppgradering av hjemmesiden, utarbeidelse og profileringsmateriell. Vurdering: Landsbruket er et av hovedområdene i kommunes strategiske nærings- og utviklingsplan, og rådmannen synes det er positivt at tre selvstendige næringsdrivende jord- og skogbrukere går sammen om å markedsfører sine tjenester og sin kompetanse. Ved tildeling fra næringsfondet mener rådmannen det er viktig å vurder om en eventuell støtt kan virke konkurransevridende. I landbruksnæringen er det mange som har inngått samarbeid, men det er i stor grad knyttet til melkeproduksjon. Videre er det flere som går sammen om innkjøp av driftsutstyr, og som samarbeider om levering av forskjellige typer tjenester knyttet til landbruket. En støtte fra næringsfondet kan være konkurransevridende for noen av tjenestene som tilbys, men søkerne tilbyr også spesialkompetanse, ref. direktesåing i gammel eng og markedsfører også Torpa som bygd på sin hjemmeside. En eventuell støtte til denne søknaden må finansieres via kommunens næringsfond, hvor det i 3 andre avsnitt første setning står at det fra avkastning fra fondet kan gis tilskudd. Videre må søknaden vurderes mot vedtektenes 4 hvor det heter: Samlet finansiering av fondet til private næringstiltak skal som hovedregel ikke overstige 50 % av det godkjente kapitalbehovet for prosjektet. Rådmannen har gjort en gjennomgang av budsjettet og legger frem følgende forslag til godkjent kapitalbehov: Kostnader ved utvikling av hjemmesidene Sum Utvikling og opplæring fra leverandør 6.120,- Profileringsmateriell 3.000,- Utvikling av logo 3.000,- Totalt ,- Etter vedtektene kan en eventuell støtte maksimalt beløpe se til kr ,-. Da tiltaket til en viss grad er konkurransvridende anbefaler rådmannen at det kan innvilges en støtte på ca. 25

16 %, tilsvarende kr ,-. Tilskuddets størrelse i prosent vil være tilsvarende støtte gitt tidligere hvor tiltaket til en viss grad er konkurransevridende. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, vedtar å innvilge søknaden fra Odd Harald Bergli, Hjalmar Nereng og Werner Sveum med kr ,- til utvikling av hjemmeside, ny logo og profileringsmateriell. 2. Tilsuddet finansieres med overføring fra kommunens næringsfond, og reduserer fondet fra kr ,- til kr ,-. NORDRE LAND KOMMUNE, den 6. juni Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver Tilleggsopplysninger: Formannskapet utsatte behandling av denne saken i møte den 15. juni, fordi de ønsket at administrasjonen skulle kontakte søkerne for å avklare om de kunne åpne for at andre næringsdrivende i Torpa kunne få anledning til å markedsføre seg via søkernes internettsider. Administrasjonen har fått svar fra søkerne om at de positive til dette, se vedlagt e-post. Kommunestyret vedtok i sak 35/11, Næringsfondsvedtektene delegering av fullmakt, at rådmannen skulle gjennomgå vedtektene for næringsfondet og legge det frem til behandling for kommunestyret. Denne saken er ikke lagt frem til behandling ennå, men rådmannen anbefaler at formannskapet behandler denne søknaden etter de gjeldende vedtektene, da søker allerede har ventet siden juni på å få behandlet saken. Videre gjør rådmannen oppmerksom på at behandlingen av denne søknaden ikke vil skape noen presedens i forhold til hvordan senere søknader skal behandles. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 3. Formannskapet, som fondsstyre, vedtar å innvilge søknaden fra Odd Harald Bergli, Hjalmar Nereng og Werner Sveum med kr ,- til utvikling av hjemmeside, ny logo og profileringsmateriell. 4. Tilsuddet finansieres med overføring fra kommunens næringsfond, og reduserer fondet fra kr ,- til kr ,-.

17 NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. august Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

18 Behandling i Formannskapet: Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet følgende forslag til endring i innstillingens pkt. 1: Formannskapet, som fondsstyre, vedtar å innvilge søknaden fra Odd Harald Bergli, Hjalmar Nereng og Werner Sveum med kr ,- til utvikling av hjemmeside, ny logo og profileringsmateriell. Bjørn Saur (SV) fremmet følgende forslag til endring i innstillingens pkt. 2: Tilskuddet finansieres med overføring fra DA-midler. Avstemning: Alfstads og Saurs forslag enstemmig vedtatt. Innstilling/Vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, vedtar å innvilge søknaden fra Odd Harald Bergli, Hjalmar Nereng og Werner Sveum med kr ,- til utvikling av hjemmeside, ny logo og profileringsmateriell. 2. Tilskuddet finansieres med overføring fra DA-midler.

19 Lnr.: 10215/11 Arkivsaksnr.: 11/1498 Arkivnøkkel.: 223 U00 Saksbehandler: STR Utskrift til: SØKNAD OM TILSKUDD TIL PROSJEKT "KVINNOVASJON" 2011 Sammendrag: Landsbyen Næringshage vil i samarbeid med andre utviklingsaktører i Oppland videreføre Kvinnovasjonsprosjektet i 2011, og søker om kr ,- til dette. Målet med prosjektet er å få flere kvinner til å satse på å etablere egen virksomhet, hvor aktiv mobilisering, nettverksarbeid, rådgivning, samarbeid og kompetanseheving er viktig strategier i arbeidet. Resultatene for prosjektet så langt er positive. Rådmannen anbefaler formannskapet å innvilge søknaden fra Landsbyen Næringshage med kr ,-. Tilskuddet finansieres med overføring fra de generelle DA-midlene. Vedlegg: - Søknad om tilskudd fra Landsbyen Næringshage til prosjektet kvinnovasjon/kvinnelige gründere med vedlegg, mottatt 7. juni Resultatrapport kvinnovasjon i Oppland for Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Formannskapssak 78/09 Kvinnovasjon/kvinnelige gründere i Landsbyen Næringshage søknad om tilskudd - Formannskapssak 48/10 DA-søknad kvinnovasjon Saksopplysninger: Landsbyen Næringshage (LNH) og Kapp Næringshage (KNH) har samarbeidet om prosjektet kvinnovasjon i fire år, og er nå inne i det femte året. Det er fra statens side ønskelig at flere innovasjonsmiljøer samarbeider, således ble det for Opplands del i 2010 etablert et samarbeid for kvinnovasjon i Oppland, drevet av LNH, KNH, Valdres Næringshage, Gjøvik og Lillehammer Kunnskapsparker. Målet er å få flere kvinner til å satse på å etablerer virksomhet. Aktiv mobilisering, nettverksarbeid, rådgivning, samarbeid og kompetansebygging er viktige strategier i dette arbeidet. Søker opplyser at det i det felles prosjektet er det oppnådd positive resultater både sett i regional så vel som i nasjonal sammenheng. De mål som ble satt i 2006 og som var grunnlaget for at søker ble godkjent som ett av 11 prosjekter på landsbasis, er oppnådd med god margin innen utgangen av prosjektperioden. Kommunal- og regionaldepartementet har evaluert prosjektet og besluttet at det skal videreføres.

20 I rapporten som viser resultatene for kvinnovasjonsprosjektet i 2010 kan prosjektet bl.a. vise til: - Totalt 12 bedrifter/prosjekter har deltatt i Kvinnovasjonsprosjektet i LNH, hvorav 9 er bedrifter/gründere er fra Nordre Land - 4 bedrifter/prosjekter har mottatt generell etablererveiledning - 3 bedrifter/prosjekter har deltatt i mentorordning - 6 bedrifter/prosjekter har deltatt på systematisert kompetanseheving - 10 bedrifter/prosjekter har deltatt på nettverkssamlinger - 6 bedrifter/prosjekter er profilert i media - I 4 bedrifter/prosjekter har Kvinnovasjon bidratt til etablering av bedrift Hovedaktiviteter i 2011 blir: - Kvinnenettverk for bygningsvernere, gjennomfører kompetansehevingstiltak og fagturer - Redaksjonsmøter med hovedprosjektet om Kjærringsråd for og av kvinnelige bygningsvernere - Prosjektledelse for Landsbykonferansen - Gründerkonferansen Våg og vinn gjennomføres 5. mai på Lillehammer - Videreføre 4 kvinnovasjonslunsjer, samlinger med faglige smakebiter - Deltakelse på Mulighetsmessa på Gjøvik 24. mars - Informasjonsmøte 17. mars i LNH med kvinnenettverket tilknyttet NCE Raufoss - Forsette samarbeidet om tilbud om kurs/workshop med aktuelle temaer for gründere - Nytt i 2011 er Mentordeltakelse i NHOs Global Futureprogram - Etableringsopplæring og bistand I tillegg til ovennevnte hovedaktiviteter vil det viktigste være kontaktskapende arbeid mot mulige nyetablerere og møter med disse, samt mentoring og oppfølging av hver enkelt i oppstartsfasen. Det legges en plan med etablereren med avsjekk av framdrift og med mulighet for lakmus/syretekster etter modell fra inkubatorprosjekter. De innledende samtalene hvor det blir gjort inngående vurderinger av forretningsideen, markedspotensial og realisme for gjennomføring er meget viktige, og i disse aktivitetene er næringshageleder for det meste aktivt deltakende. Budsjett for 2011: Kostnader Sum Informasjonsmøter/mobilisering ,- Kompetanseheving, kurs, kvinnovasjonslunsj ,- Veiledningsgrupper/oppfølging nettverk/global Future ,- Ungt entreprenørskap ,- Våg og vinn konferanse LNH s andel ,- Annonsering/markedsføring ,- Rådgivning/kjøp spesialkompetanse ,- Prosjektleder ,- Mentor, NH-leder ,- Administrasjonskostnader/kontorleie telefonkostnader ,- Reisegodtgjørelse ,- Subsidiering av husleie gründere ,- Totalt ,-

21 Prosjektet ble fra høsten 2006 finansiert med like store andeler fra SIVA og fra regionale DA-midler, som da ble administrert av Næringsrådet i Gjøvik-regionen. I 2009 ble det en løsning der fylkeskommunen støttet prosjektet med kr ,- fordelt på LNH og KNH. KNH fikk kommunal støtte i tillegg, mens LNH ble bevilget et tilskudd fra de lokale DAmidlene. Innovasjon Norge vil kun støtte konkrete prosjekter som faller innenfor deres virkemiddelordninger, i 2011 gis det støtte til en felles gründerkonferanse der Kvinnovasjon er medarrangør. SIVA har allerede vedtatt å bevilge kr ,- til LNH for Søker opplyser at det nå er viktig å sørge for at de får på plass den lokale havpart av budsjettet. Konsekvensene er i verste fall at de kan miste deler av/hele tilskuddet fra SIVA, med den konsekvens at de ikke lenger kan gjennomføre de oppgavene som er planlagt, herunder engasjement av prosjektkoordinator i deltidsstilling. Finansieringsplan for 2011: Finansieringskilde Sum SIVA ,- DA-midler ,- LNH (gjelder postene: Mentor, NH-leder og subsidiering kontor) ,- Sum ,- LNH søker om kr ,- fra DA-midlene til å dekke opp resterende del av den lokale andelen i budsjettet. Vurdering: I Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune (SNU), er etablerere/gründere, og spesielt kvinnelige etablerere/gründere, definert som en av hovedmålgruppe for planen. Rådmannen mener derfor det er positivt at LNH ønsker å fortsette sitt fokus på kvinnelige etablerere, og at de i samarbeid med flere utviklingsaktører i Oppland fylke ønsker å videreføre prosjektet kvinnovasjon. Rådmannen tror at videreføringen av prosjektet kan etablere gode nettverk for kvinner som ønsker å starte egen virksomhet, samt gi deltakerne den kompetanse de trenger for å starte og drive egen bedrift, samt at prosjektet kan inspirere flere kvinner til å starte egen virksomhet. Prosjektet vil også være viktig i forhold til den nasjonale målsettingen om at minst 40 % av nyetableringer i 2014 skal være med kvinnelige gründere. Videre mener rådmannen at søknaden fra LNH faller inn under tiltak Landsbyen Næringshage i SNU, hvor det i formålet for tiltaket står at det er viktig å ha et miljø hvor etablerer kan skape nye arbeidsplasser, og det er ofte i slike miljøer nyskaping skjer. For Nordre Land kommune er det viktig å ha en næringshage som sammen med kommunens førstelinjetjeneste kan tilby etablerere et godt tilbud og ivareta hver enkelts behov. Rådmannen mener derfor det er viktig å støtte opp under initiativ som kvinnovasjonsprosjektet, for på sikt å sikre at vi har en levedyktig næringshage. Når det gjelder posten ungt entreprenørskap, forutsetter rådmannen at dette arbeidet samordnes med kommunens satsing på tiltaket, ref. prosjektplan for Ekte Landsbyliv.

22 Rådmannen mener søknaden fra LNH faller innenfor retningslinjene for de generelle DAmidlene: - Kulepunkt 1; Arbeid med generelle næringsutviklingsprosjekter - Kulepunkt 2; Nettverk, for eksempel bedriftsnettverk eller nettverk mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, innvilger søknaden fra Landsbyen Næringshage til Kvinnovasjonsprosjektet med kr ,- 2. Tilskuddet finansieres med overføringer fra de generelle DA-midlene, og reduserer fondet fra kr ,- til kr ,- 3. Tilskuddet gis under forutsetning av at det rapporteres til rådmannen ved utgangen av 2011 over hvilke resultater som er oppnådd i prosjektet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 22. august Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

23 Behandling i Formannskapet: Innstilling/Vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, innvilger søknaden fra Landsbyen Næringshage til Kvinnovasjonsprosjektet med kr ,- 2. Tilskuddet finansieres med overføringer fra de generelle DA-midlene, og reduserer fondet fra kr ,- til kr ,- 3. Tilskuddet gis under forutsetning av at det rapporteres til rådmannen ved utgangen av 2011 over hvilke resultater som er oppnådd i prosjektet.

24 Lnr.: 10143/11 Arkivsaksnr.: 09/1829 Arkivnøkkel.: GNR. 41/150 Saksbehandler: AKH Utskrift til: Helga Marie og Arne Rydland, Granervegen 14, 2870 DOKKA SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSAREAL TIL GNR. 41 BNR. 150 I NORDRE LAND. Sammendrag: Rydland har søkt om å få erverve en parsell av kommunal grunn gnr. 41, bnr. 91. Området grenser inntil Rydland sin eiendom i Granervegen. Parsellen er anslått å komme på ca. 600 m2. Noe av parsellen er bratt skråning ned mot Granervegen, mens resten er et lite platå på samme nivå som eksisterende tomt. Eiendommens adkomstveg ligger i dag på kommunal grunn og vil bli innlemmet i den nye parsellen. Rådmann anbefaler en kvadratmeterpris på kr. 30,-. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om kjøp og vedtak om fradeling. Saksopplysninger: Helga Marie og Arne Rydland søkt for lang tid tilbake om å få justere sin eiendomsgrense sånn at de ble eiere av et lite område nord øst for egen eiendom da dette vil medføre en bedre utnyttelse av samlet tomteareal. Søknaden om fradelingen er godkjent og da gjenstår prisfastsettelsen. Kommunen har for kort tid tilbake solgt en parsell på Østsinni til kr. 30,- pr. kvm. Granervegen ligger mer sentrumsnært, men samtidig er dette en parsell med mye bratt skråning som ikke kan utnyttes. Adkomstvegen til bnr. 150 ligger på omsøkt parsell. Vurdering: Fradelingen er som tidligere nemt godkjent og men kvadratmeterprisen gjenstår å få en avklaring på. Hva pris angår så mener rådmann at dette er et sentrumsnært område, men samtidig ingen parsell som kan utnyttes godt i annen sammenheng. Noe ligger naturlig til Rydland sin tomt med tanke på nivå på eksisterende tun. Videre har de sin adkomstvegen på det aktuelle arealet og det kan derfor ikke utnyttes på annen måte.

25 Rådmann anbefaler derfor at prisen settes på samme nivå som i Østsinnisaken og dermed kr. 30,- pr. kvm. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Helga Marie og Arne Rydland får erverve en parsell på ca. 600 kvm av kommunens eiendom gnr. 41, bnr. 91 til en kvadratmeterpris på kr. 30,-. 2. Alle omkostninger i forbindelse med fradeling, oppmåling og overskjøting bæres i sin helhet av kjøper. 3. Overskjøting finner sted så snart matrikkelbrevet er utstedt.. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad Rådmann Astrid Kringli Hagen

26 Behandling i Formannskapet: Innstilling/Vedtak: 1. Helga Marie og Arne Rydland får erverve en parsell på ca. 600 kvm av kommunens eiendom gnr. 41, bnr. 91 til en kvadratmeterpris på kr. 30,-. 2. Alle omkostninger i forbindelse med fradeling, oppmåling og overskjøting bæres i sin helhet av kjøper. 3. Overskjøting finner sted så snart matrikkelbrevet er utstedt..

27 Lnr.: 10184/11 Arkivsaksnr.: 11/1721 Arkivnøkkel.: 611 &50 Saksbehandler: AKH Utskrift til: Mette og John Arne Lillejordet, Engerhaugvegen 3, 2870 DOKKA SØKNAD OM BYGGING AV NY VEG OG EVT. KJØP AV KOMMUNAL GRUNN Sammendrag: Lillejordet har søkt om å få opparbeide ny adkomstveg til sin eiendom i Engehaugvegen 3 over kommunal grunn. Kommunen utnytter ikke den aktuelle tomta pr i dag, men det er en boligtomt det her er snakk om. Lillejordet må på egen regning bygge ny veg mot at kommunen holder grunn og gis rett til bruk om behov for veg blir en realitet. Kommunen må også få tinglyst rett til bruk av veg beliggende på naboeiendom gnr. 124 bnr. 2. Vedlegg: Kartgrunnlag. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad datert Saksopplysninger: Mette og John Arne Lillejordet kjøpte for en tid tilbake eiendommen Engehaugvegen 3. Vegen opp til nevnte eiendom er bratt og i brev av ba de kommunen ta ansvar for bygging av ny veg for så å kunne stenge Engehaugvegen for biltrafikk. Vegen er fra tidligere stengt med bom øverst mot Villavegen. Gjennomkjøring er derfor ikke mulig, men vegen er mye brukt som gang-/sykkelveg i tillegg til adkomstveg til Lillejordet sin eiendom. Ingen andre eiendommer er tilknyttet denne vegen. Lillejordet har i brev fra Nordre Land kommune datert blitt gjort oppmerksom på at kommunen ikke bygger veg til private husstander. Heller ikke at det er planer for stenging av Engehaugvegen for biltrafikk, men at dette vil bli tatt med som et innspill til Trafikksikkerhetsutvalget. I brev av 28. juni 2011 har Lillejordet søkt om å få bygge veg over kommunal eiendom gnr. 124, bnr Eiendommen har navnet Sommerro II. Nils Thomle har to eiendommer som vil bli berørt av en eventuell vegbygging. Den ene kun ved at den grenser inntil og den andre ved at det også her må bygges veg i noen meter som så kobles inn på eksisterende adkomstveg til Thomle sin eiendom med bnr. 22. Lillejordet har fra tidligere innhentet tillatelse til både bygging og sambruk av veg med grunneier Thomle. Kommunens tomt er på m2, men er avskåret grunnet Villavegen så et faktisk tomteareal er i dag på ca 1,8 da. Tomtens bredde er på 54 meter. Om vegens bredde inkludert

28 grøfter settes til 6 meter vil opp mot 350 kvm av tomtens areal gå bort til dette formål. På grunn av at Villavegen ligger noen meter høyere vil dette resultere i at rest bebyggbar tomt vil ende på ca 800 kvm. Lillejordet har bedt kommunen vurdere pris og eventuelt salg av tomta til dem. Vurdering: Engehaugvegen er forholdsvis bratt på deler av vegen opp til svingen og innkjøringen til Lillejordet sin eiendom. Lillejordet har påpekt i sin søknad at det har vært flere neste-ulykker i denne bakken. Vinterhalvåret antas å være verst. Med bil i god fart for å komme opp og folk på spark, også med god fart for å nyte ferden ned bakken, møtes så medfører dette en spenning og utrygghet som Lillejordet gjerne vil være foruten. Rådmann ser at det kan være fornuftig å få endret kjøremønsteret i denne bakken, men dog er det grunn til å tro at det ikke er så ille at en ny vegtrasè skal ødelegge for en mulig bygging på den kommunale tomta. At tomta ikke har blitt benyttet tidligere skyldes nok i all hovedsak at kommunen ikke har hatt bygging av den type boliger på mange år. Altså en mindre bolig som ville passe inn på en tomt som dette. Med en total veg og grøftebredde på 6 meter og en sambruk av vegtrasè vil det være mulig å utnytte restareal til bygging. Med dette lagt til grunn mener rådmann at familien Lillejordet bør få en mulighet til å bygge veg. For at utbyggingsmuligheten på tomta ikke skal bli ødelagt må det derfor være en klar avgrensning som nevnt over og at kommunen får nødvendig bruksrett både på vegen som Lillejordet bygger, men også på Thomle sin veggrunn. Dette anser rådmann som helt avgjørende. Dog under forutsetning av at kommunen ikke selger tomta til Lillejordet. I så fall må det fradeles en parsell så området nedenfor Villavegen blir en ny selvstendig tomt. Villavegen og resten av eksisterende tomt mot nord blir liggende igjen på kommunal grunn. Den aktuelle parsellen for salg vil i så fall komme på ca 1,8 da. Hvilke kvadratmeterpris som bør settes på en sånn råtomt er noe usikkert, men at en pris på kr ,- bør være en minimumspris. Rådmann ønsker derimot ikke at tomta selges på nåværende tidspunkt. Skulle en videre planlegging med tanke på kommunale boliger vise at dette likevel ikke er en aktuell tomt bør saken vurderes på nytt. Rådmann ønsker derfor at Lillejordet på nåværende tidspunkt gis et tilbud om å bygge veg over den kommunale tomta. Vegen legges helt inntil nabogrenen og at det ikke brukes mer enn 6 meter til veg og grøft. Ved at de bygger vegen må det tinglyses en vegrett som gir deres eiendom gnr. 121, bnr. 383 en varig bruksrett til vegen men at kommunen ved eventuell framtidig bygging skal ha fri bruksrett. En bruksrett vil også måtte gjelde for kjøring på eiendommen gnr. 124, bnr.2. Avtalene må være på plass før vegbyggingen starter opp. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Mette og John Arne Lillejordet gis rett til å bygge veg på kommunens eiendom gnr. 124, bnr Avtale om utferdigelse og videre felles bruk av veg må utarbeides før arbeidet settes i gang.

29 3. Om kommunen en gang i framtiden vil benytte eksisterende tomt til utbygging skal kommunen gis vederlagsfri adgang til bruk av opparbeidet veg. Avtale om framtidig bruk må også gjelde gnr. 124, bnr Utbyggingen bekostes i sin helhet av Lillejordet, mens partene for framtiden må dele på både vinter og sommervedlikehold om den kommunale tomta skulle bli tatt i bruk. 5. Gnr. 124, bnr. 105 vil ikke bli lagt ut for salg om ikke videre planer for kommunal utbygging av boliger tilsier at denne tomta ikke vil bli benyttet. 6. Gnr. 121,bbnr. 383 sikres vegrett ved tinglysing. 7. Tingslysningskostnadene dekkes av Lillejordet. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad Rådmann Astrid Kringli Hagen

30 Behandling i Formannskapet: Innstilling/Vedtak: 1. Mette og John Arne Lillejordet gis rett til å bygge veg på kommunens eiendom gnr. 124, bnr Avtale om utferdigelse og videre felles bruk av veg må utarbeides før arbeidet settes i gang. 3. Om kommunen en gang i framtiden vil benytte eksisterende tomt til utbygging skal kommunen gis vederlagsfri adgang til bruk av opparbeidet veg. Avtale om framtidig bruk må også gjelde gnr. 124, bnr Utbyggingen bekostes i sin helhet av Lillejordet, mens partene for framtiden må dele på både vinter og sommervedlikehold om den kommunale tomta skulle bli tatt i bruk. 5. Gnr. 124, bnr. 105 vil ikke bli lagt ut for salg om ikke videre planer for kommunal utbygging av boliger tilsier at denne tomta ikke vil bli benyttet. 6. Gnr. 121,bbnr. 383 sikres vegrett ved tinglysing. 7. Tingslysningskostnadene dekkes av Lillejordet.

31 Lnr.: 10521/11 Arkivsaksnr.: 11/2190 Arkivnøkkel.: H43 Saksbehandler: JSN Utskrift til: IKS - SELSKAPSAVTALE - GJØVIK KRISESENTER IKS Sammendrag: 1. Det fremlagte forslag til selskapsavtale for Gjøvik krisesenter IKS godkjennes. 2. Oppstart av IKS skjer når samtlige kommuner har godkjent selskapsavtalen og de praktiske forhold tilsier det, herunder inngåelse av husleieavtale. Vedlegg: Utkast til Selskapsavtale dat Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Gjøvik kommune har siden Gjøvik krisesenter ble opprettet vært vertskommune. Fram til og med 2010 var det totalt 11 deltagende kommuner. Fra driftsåret 2012 er det kun de 5 kommunene i Gjøvikregionen som er deltagende kommuner i senteret etter at Valdreskommunene valgte å samarbeide med senteret på Hønefoss. Det er et ønske om å omgjøre driften av krisesenteret til et IKS-selskap Gjøvik krisesenter IKS med virkning fra Før selskapet kan registreres må samtlige deltagende kommuner behandle selskapsavtalen i sine kommunestyrer, og vedtak derfra skal følge registreringsmeldingen. Gjøvik krisesenter IKS skal drives i henhold til Lov om kommunalt krisesentertilbod av 19. juni 2009, og skal sikre et godt og helhetlig krisetilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner. Senteret bygger på et konsept om lavterskel tilbud, og er ikke å betrakte som en del av den offentlige helsetjenesten, det kreves ikke henvisning, og bruk av senteret er gratis. Driften av krisesentrene finansieres av de deltagende kommuner og statens tidligere øremerkede tilskudd er overført kommunene gjennom innlemming i de kommunale rammeoverføringer. Vurdering:

32 Kommunene har et lovpålagt ansvar for å ha et tilbud til sin befolkning slik krisesenteret i dag yter. Etter at hele finansieringen nå går over kommunens budsjetter har en funnet det hensiktsmessig å omdanne krisesenteret til et IKS. Selskapsavtalen er utarbeidet av Nav Gjøvik og bearbeidet av rådmennene i Gjøvikregionen. Før Gjøvik krisesenter IKS formelt kan etableres og registreres, må avtalen være behandlet og godkjent av de enkelte kommunestyrer. Det nye styret kan ut fra praktiske forhold finne en dato for formell igangsetting av driften i det nye selskapet. Det er i hovedsak lagt opp til en viderføring av driftsnivået fra 2011, men etter at Valdreskommunene har valgt å trekke seg ut av samarbeidet vil de årlige inntektene gå ned med ca. kr ,-. Etter drøftinger med styreleder og daglig leder i krisesenteret synes det klart at det ikke er mulig å redusere budsjettet med et slikt beløp og samtidig opprettholde et tilfredsstillende tilbud til våre innbyggere. Det legges derfor opp til at overføringen styrkes med halvparten av dette beløpet og at driften tas ned med det resterende beløp. På denne måte løses situasjonen ved at antall kommuner reduseres fra 11 til 5. Lokalene som i dag benyttes av krisesenteret er eid av en egen stiftelse, det forutsettes at det inngås en langsiktig leieavtale her som sikrer lokalitetene framover til formålet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Det fremlagte forslag til selskapsavtale for Gjøvik krisesenter IKS godkjennes. 2. Oppstart av IKS skjer når samtlige kommuner har godkjent selskapsavtalen og de praktiske forhold tilsier det, herunder inngåelse av husleieavtale. NORDRE LAND KOMMUNE, den 24. august Jarle Snekkestad rådmann

33 Behandling i Formannskapet: Innstilling/Vedtak: 1. Det fremlagte forslag til selskapsavtale for Gjøvik krisesenter IKS godkjennes. 2. Oppstart av IKS skjer når samtlige kommuner har godkjent selskapsavtalen og de praktiske forhold tilsier det, herunder inngåelse av husleieavtale.

34 Lnr.: 10510/11 Arkivsaksnr.: 11/2185 Arkivnøkkel.: 200 &00 Saksbehandler: HHO Utskrift til: FINANSREGLEMENT Sammendrag: Sommeren 2010 kom det en ny forskrift om finansforvaltning med endrede krav til finansreglementet til kommunen i Norge. Nordre Land kommune hadde et forholdsvis nylig revidert reglement, så hovedtrekkene i den tidligere strategien er videreført. Men et av de nye kravene i den nye finansforskriften krever at reglementet skal kvalitetssikres av en uavhengig instans. Nå er Nordre Land kommune sitt reglement endelig gjennomgått av Innlandet Revisjon AS og fremlegges derfor for politisk behandling. Rådmannen anbefaler kommunestyret og vedta vedlagte finansreglement. Vedlegg: Finansreglementet for Nordre Land kommune Uavhengig attestasjonsrapport om reglement for kommunens finansreglement Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Terrasaken som preget nyhetsbildet høsten 2007 gjorde at lovgiver så et behov for å endre reglene rundt finansforvaltningen i kommune-norge. Alle ønsket å endre reglementet sånn at en aldri skulle oppleve en ny Terraskandale. Et omfattende arbeid med å endre kravene til finansreglementet i kommunene ble igangsatt og resulterte i den nye forskriften om kommuners finansforvaltning som har vært gjeldene siden 1. juli Kommuneloven 52 regulerer finansforvaltningen. Denne paragrafen slår fast at det er kommunestyret som skal gi reglene for kommunens finansforvaltning. Videre sier den at kommunen skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Det er alt kommunelovens sier når det gjelder finansforvaltningen. Men loven påpeker at departementet kan gi nærmere regler i en forskrift. Og det er det departementet har gjort med den nye forskriften som kom i fjor sommer. I den

35 nye forskriften stilles det noe mer detaljerte krav til innhold i reglementet, og den presiserer også at kommunenes finansforvaltning må samsvare med egen kunnskap på feltet. Kommunestyret skal selv ta stilling til hvor stor risiko det ønsker å påta seg i finansforvaltningen, så lenge den finansielle risikoen ikke er vesentlig. Rapporteringskravene fra administrasjonen til kommunestyret er styrket, og kravene til de administrative rutinene for å vurdere og å håndtere risiko særlig presisert. Kommunestyret skal på sin side påse at en uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer rutinene og at disse rutinene er etablert og etterleves. Vurdering: Nordre Land kommune vedtok økonomireglementet hvor finansreglementet er et eget kapittel, i sak 48/07 (septembermøtet 2007). Dette reglementet tilfredsstilte i all hovedsak også den nye finansforskriften som trådde i kraft i fjor sommer. Den nye finansforskriften krever at finansreglementet skal være kvalitetssikres av en uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning. Nordre Land kommune valgte å henvende seg til Innlandet Revisjon IKS ved Justin Aaboen for å få denne kvalitetssikringen. På grunn av stor arbeidsmengde hos revisjonen rundt årsavslutningen og revidering av kommuneregnskapene, kunne ikke reglementet gjennomgås før på våren. Reglementet er i følge vår kvalitetssikrer i henhold til lovverket og attestert av uavhengig instans. Se vedlagt rapport om uavhengig attestasjonsrapport om reglement for kommunens finansreglement. Når det gjelder forskriftens 8, rutiner for finansforvaltningen kvalitetssikring, så vil rådmannen påse at disse blir vurdert av en uavhengig instans i etterkant av kommunestyrets behandling av saken. Det er gjort få endringer i reglementet som presenteres her i forhold til gjeldende reglement. Det første kapitlet som dreier seg om formålet og rammene har fått en ny inndeling og er tilpasset ordlyden i den nye forskriften. Det samme er gjort i kapittel 2. I kapittel 3 er rapporteringen til kommunestyret styrket. Forskriften krever at det skal utarbeides en stresstest som viser nettoeffekten på plasserings- og gjeldsporteføljen ved store markedsendringer og stor renteendring. Denne skal fremlegges kommunestyret. Stresstest for Nordre Land kommune basert på tall pr : Stresstest Nordre Land kommune pr Endringsparameter Beregnet Aktiva Balanse % Balanse Durasjon tap Gjeld med p.t/flytende rente 67,6 % % Gjeld med fast rente 32,4 % Sum passiva 100,0 %

36 Kortsiktig likviditet % Pengemarked 24,3 % % Fastrenteobligasjoner 12,1 % % Obligasjoner med flytende rente 33,7 % % 0, BMA (Banksparing med aksjeavkastning) 9,3 % % 0 Eiendomsfond 6,4 % % Utenlandske aksjefond 3,2 % % Norske aksjefond 10,9 % % Sum langsiktig aktiva 100,0 % Samlet finansaktiva Mulig tap/gevinst vil utgjøre: Stresstesten viser et potensielt tap på 5,4 mill hvis renta øker med 2 %, aksjemarkedet i Norge faller med 30 %, utenlandske aksjer faller med 20 % og eiendom faller med 10 %. Ledig likviditet som er beregnet til driftsformål har de samme tillatte aktivaklassene som tidligere, men normen for hvor mye som plasseres i de ulike aktivaklassene er endret. Normen for bankinnskudd er økt fra 75 til 90 %. Dette er gjort fordi en ser at ledig driftslikviditet stort sett blir plassert som bankinnskudd. Normen på plasseringer i pengemarkedet er tilsvarende redusert, fra 25 til 10 %. Plassering og forvaltning av langsiktig finansielle aktiva er omtalt i kapittel 6. Her er aktivaklassen bankinnskudd/pengemarked, som tidligere kun var omtalt som pengemarked, fått et minimum på 25 % og en norm på 30 %. Altså en økt andel i bank/pengemarkedet. Videre er andelen i obligasjoner økt til et minimum på 15 % og en norm på 40 %. Dette gjør at andelen garanterte produkter, bankinnskudd og lavrisikoinvesteringer har blitt større i dette forslaget til finansreglement enn det forrige. Samtidig er normen for aksjer, eiendom og hedgefond redusert. I kapittelet om gjeldsporteføljen er det gjort endringer knyttet til fordelingen fast - flytende rente ved at en nå har en mer retningsgivende andel fordelt fast og flytende, mens en tidligere hadde at minst 1/3 av lånet skulle være fastrentelån. Utgangspunktet er fortsatt 1/3 fast, 1/3 flytende og 1/3 som skal vurderes ut fra markedssituasjonen, men det er ikke lenger et minimumskrav knyttet til at 1/3 skal være fastrentelån. Kapittel 9 om konsesjonskraft er for første gang med i finansreglementet og hele kapitelet er derfor nytt. Reglementet åpner for både egen bruk av konsesjonskraften og for salg i markedet. Ved salg skal det gjennomføres anbudskonkurranse. Videre gir reglementet retningslinjer for fordelingen mellom salg til fastpris og til spotpris, på lik linje med fordelingen fast - flytende rente når det gjelder lån. Dette for å sikre forutsigbarhet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: