MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 115/11 116/11 117/11 118/11 119/11 120/11 DELEGERTE SAKER SØKNAD OM INVESTERINGSTILSKUDD - FOTOGRAF OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN DOKKA RENSEANLEGG. NYTT SANDFANG/FETTFANG 3. KVARTALSRAPPORTERING 2011 BUDSJETT 2012 (Ettersendes) NORDRE LAND KOMMUNE, den 4.november Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 13895/11 Arkivsaksnr.: 11/2883 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: DELEGERTE SAKER Administrasjonens innstilling: 11/ DS 13/11 SIF//MSH U63 &18 Åsheim Østsinniåsen Ungdomslag v/ May Kristin Røbergseter Søknad innvilget ÅSHEIM ØSTSINNIÅSEN UNGDOMSLAG - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ENKELT ANLEDNING JULEBORD NORDRE LAND KOMMUNE, den 4.november 2011 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

3 Lnr.: 13774/11 Arkivsaksnr.: 11/2740 Arkivnøkkel.: 223 U Saksbehandler: STR Utskrift til: Økonomiansvarlig. SØKNAD OM INVESTERINGSTILSKUDD - FOTOGRAF Sammendrag: Stian Sagstuen, som har etablert Void Photo, søker om kr ,- kr. i støtte til innkjøp av utstyr. Rådmannen stiller seg positiv til søknaden, og anbefaler formannskapet å innvilget søknaden med kr ,-, som finansieres med overføring fra kommunes næringsfond. Vedlegg: Søknad om støtte fra næringsfondet fra Stian Sagstuen, mottatt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Søker opplyser at han alltid har hatt en interesse for fotografi, og har deltatt på mange kurs om fotografering og redigering. Tidligere i år registrerte han et enkeltpersonforetak i Brønnøysundregisteret, Void Photo, og han ønsker at dette skal bli hands fremtidige arbeidsplass. Mye av utstyret er kjøpt inn, men det mangler noe utstyr i forhold til å gjøre studiefotografering, barnehage- og bryllupfotografering. Søker har derfor ikke kunnet ta steget over og satse fullt og helt på enkeltpersonselskapet ennå. Videre opplyser søker at han allerede har gjort noen gratisoppdrag, som konfirmasjon, gatebiltreff, 17.mai-portretter og arrangement ved Solvang barnehage, som han har fått gode tilbakemeldinger på. Siden første gang søker tok kontakt med kommunen har han fotografert og filmet gjentatte ganger for Dokka gatebilklubb, fotografert Fairytales og booket oppdrag for fotografering i barnehagen i Skogvang og to brylluper sommeren Han er nå ansvarlig for fotoklubben på Parken Ungdomsklubb, og har holdt 3 nybegynnerkurs i foto og ett kurs i fotoredigering sammen med Ola Lande. Flere kurs er planlagt utover våren Søker skriver også at etterspørselen har begynt å melde seg, men at han dessverre har måttet takke nei til flere oppdrag, fordi han mangler noe utstyr.

4 Søker har mulighet til å ha hjemmestudio, hvor han også kan gjennomføre kurs og workshops. En annen mulighet søker har er å etablere seg i 2.etg. på Posthuset i lokaler som Ola L. Kalsnes eier. Så langt har søker selv kjøpt inn utstyr for kr ,-. Han søker nå om kr ,- til det siste utstyret han mangler, fordelt på følgende poster: Kostnadsart Sum 2 stk. Canon Speedlite 580 EX II á kr , ,- Epson Stylus Photo R ,- Lastolite HiLite Bakgrunn 2,24 x 2,15 m ,- Lastolite Vaskbar vinylslep 2,45 x 2,15 m 1.795,- Elinchrom D-Lite 2/4 it Starter Set 5.695,- Totalt ,- Vurdering: Rådmannen synes det er positivt at søker ønsker å satse på egen virksomhet, selv om søknaden ikke faller direkte under noen av tiltakene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan. Etableringen kan være positive i forhold til målsettingen om å få til etableringer innen bransjer som i liten grad er representert i næringslivet i kommunen fra før. En eventuell støtte vil være delvis konkurransevridende da det er registrert en annen fotograf i Nordre Land, men rådmannen har vurdert markedet til å være tilstrekkelig stort for begge aktørene. En eventuell støtte til denne søknaden må finansieres via kommunens næringsfond, hvor det i 3 står at det fra avkastningen for fondet kan gis tilskudd. Videre må søknaden vurderes mot vedtektenes 4 hvor det heter: Samlet finansiering av fondet til private næringstiltak skal som hovedregel ikke overstige 50 % av det godkjente kapitalbehovet for prosjektet. Rådmannen har gjort en gjennomgang av investeringsbehovet og legger frem følgende forslag til godkjent kapitalbehov: Kostnadsart Sum 2 stk. Canon Speedlite 580 EX II á kr , ,- Epson Stylus Photo R ,- Lastolite HiLite Bakgrunn 2,24 x 2,15 m ,- Lastolite Vaskbar vinylslep 2,45 x 2,15 m 1.795,- Elinchrom D-Lite 2/4 it Starter Set 5.695,- Totalt ,- Rådmannen har vurdert tilskuddet størrelse ut i fra tidligere tildelinger, og anbefaler å innvilge søknaden med kr ,-, da støtten vil være delvis konkurransevridende. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak:

5 1. Formannskapet, som fondsstyre, vedtar i innvilge søknaden fra Stian Sagstuen med kr ,-. 2. Tilskuddet finansieres med overføring fra kommunens næringsfond, og reduserer fondet fra kr ,- til kr ,-. NORDRE LAND KOMMUNE, den 7. november Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen nærngsrådgiver

6

7

8

9

10 Lnr.: 13719/11 Arkivsaksnr.: 11/2809 Arkivnøkkel.: H32 Saksbehandler: JLM Utskrift til: OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN Sammendrag: Nordre Land kommune har fått krav om erstatning fra tidligere barnevernsbarn. Denne henvendelsen gjør at kommunen må ta stilling til om Nordre Land kommune ønsker å opprette en lokal oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn. Formålet med en lokal oppreisningsordning vil være å markerer at kommunen vil påta seg et moralsk ansvar, og gi en unnskyldning til de barnehjemsbarn som har opplevd overgrep eller omsorgsvikt under opphold på institusjon, spesialskoler/skolehjem eller i fosterhjem mens de var under plassering av kommunens barnevern i perioden 1 juli januar Rådmannen anbefaler at Nordre Land kommune ikke oppretter egne erstatningsordninger, men at eventuelle oppreisningssøknader henvises til den statlige oppreisningsordningen. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: KS gjennomførte i 2010 en undersøkelse på hvordan kommunene har håndtert oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn. Undersøkelsen avdekker store forskjeller mellom ordningene. KS tok initiativ til denne kartleggingen på bakgrunn av etterspørsel rettet fra KS sin politiske ledelse i juni Dette på bakgrunn av at ulike enkeltsaker hadde fått oppmerksomhet i media over en periode. Denne undersøkelsen ble behandlet i KS sine rådmannsutvalg i Hedemark og Oppland med følgende vedtak: 1. Be om at den statlige ordningen stadfestes som den eneste og gjøres så god at den ikke trenger å suppleres med egne kommunale ordninger 2. Dersom det finnes nødvendig å ha supplerende ordninger må det skje en samordninga av retningslinjer og praksis i aktuelle kommuner, og det må utarbeides et lov- eller forskriftsverk med klarerer kriterier for hvordan kommunene skal avgrense sitt ansvar og sin erstatningsplikt

11 Status pr i dag er at ingen kommuner i Oppland, bortsett fra Lillehammer, har vedtatt en egen lokal ordning. Vurdering: En eventuell kommunal oppreisningsordning bør være felles for kommune-norge. I Gjøvikregionen har i regionrådet vurdert en lik regional håndtering av denne type saker. Konklusjonen ble at det er riktig å henvise slike saker til den statlige oppreisingsordningen som er opprettet til dette formålet. Ved at den enkelte kommune oppretter sin egen ordning, fører dette til at saker blir behandlet ulikt og at skjønn blir avgjørende. Det er ønskelig at de som har lidd overlast bør kunne møtes av en enhetlig og rettferdig ordning og saksbehandling. Den statlige ordningen forhindrer ikke at enkeltkommuner, etter eget skjønn, kan skjøte på denne ordningen. KS mener at dette bør være opp til det kommunale selvstyre. Med bakgrunn i tidligere behandlinger i KS i Hedemark og Oppland foreslås å anbefale statens ordning som den eneste ordningen. Hvis Nordre Land kommune beslutter å innføre en oppreisningsordning, vil erstatningsbeløpene kunne fastsettes individuelt og skjønnsmessig. Det kan gis oppreisningserstatning i de saker dette anses rimelig uten at søker nødvendigvis skal beskrive i detalj hva den enkelte har vært utsatt for. Staten har etablert rettferdsvederlagsordningen for bla tidligere barnevernsbarn som har kommet særlig dårlig ut av tilbudet på inntil kr ,- Oppsummert anbefaler ikke rådmannen at Nordre Land kommune oppretter egne erstatningsordninger, men at eventuelle oppreisningssøknader henvises til den statlige oppreisningsordningen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen anbefaler Formannskapet å fatte følgende vedtak: 1. Fremme saken for kommunestyret med følgende forslag til vedtak. Kommunestyre vedtar at det ikke opprettes egne oppreisningsordninger i Nordre Land kommune, men henviser til den statlige ordningen for oppreisning for tidligere barnevernsbarn. NORDRE LAND KOMMUNE, den 02.november 2011

12 Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

13 Lnr.: 13906/11 Arkivsaksnr.: 11/2810 Arkivnøkkel.: M41 Saksbehandler: JHV Utskrift til: DOKKA RENSEANLEGG. NYTT SANDFANG/FETTFANG Sammendrag: Sandfanget på Dokka Renseanlegg har totalhavarert. Det har blitt innhentet tilbud på arbeid og utstyr for å sette dette i stand igjen. Dette er viktig for prosessen for å rense avløpsvann. Nå må bassenget tømmes 1-2 ganger per 14 dag for å suge ut grus. Sandfang/fettfang er viktig for renseprosessen av avløpsvannet. Når dette ikke er i funksjon vil det skape problemer for driften, og medføre ekstra belastning på resten av anlegget. Derfor må dette settes i stand snarest mulig Formannskapet bevilger midler for å sette i bestilling nytt sandfang/fettfang ved Dokka Renseanlegg. Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Ved Dokka Renseanlegg havarerte skrapen som går i bunn av sandfanget i uke 42. Den gikk helt i oppløsning, og dro med seg mye av luftesystemet i bassenget. Skrapen og sandfanget er fra 1977 og det er elde og slitasje over tid, som har medført totalhavariet. Det finnes ikke leverandør eller utstyr på markedet, som kan erstatte dette, så nytt sanfang/fettfang må på plass. Bassengene brukes opp igjen, men ellers må alt mekanisk utstyr og styringer erstattes. Nå blir bassenget der sandfanget/fettfanget er, tømt 1-2 ganger per 14 dag. Det medfører at avløpet går på nødoverløp når det tømmes. Dette er lite gunstig, og noe Fylkesmannen er veldig oppmerksomme på. Når det går i overløp, kan det medføre noe mer lukt etc langs med Dokkastien der utløpet fra renseanlegget er. Nedtappingen forstyrrer også resten av renseprosessen, og det går litt tid før renseprosessen fungerer optimalt etter hver nedtapping. Sandfang/fettfang har som oppgave i renseprosessen, og ta ut sand og fett. Sand sliter på pumper og rør. Fett legger seg i rør og forstyrrer prosessen. Det ble tatt kontakt med DIO (Driftsassistansen I Oppland) og de anbefalte å ta kontakt med KrugerKaldnes for et tilbud på jobben. Dette på grunn av kapasitet til å ta jobben så raskt som mulig.

14 KrugerKaldnes har vært på befaring, og har levert et tilbud på kroner eksklusive MVA. Vurdering:

15 Fungerende sandfang/fettfang er en viktig del i prosessen for å rense avløpsvann. Derfor må det settes i gang en prosess for å anskaffe/utføre arbeidet med få på plass en ny løsning for å ta ut sand og fett ved renseanlegget. Dette er utstyr som må lages på bestilling og det er ganske lang leveringstid. For å få minst mulig overløp og å utsette resten av renseanlegget for unødig slitasje, bør dette settes i bestilling snarest mulig. Det har blitt tatt kontakt med 3 leverandører, og det har kommet inn et tilbud på leveranse og utbedring av sandfanget/fettfang ved Dokka RA. Normal saksgang skulle her vært bevilgningsvedtak i kommunestyret og offentlig anbudsutlysning på Doffin, noe som ville medført en relativt lang realiseringsprosess. Kommunelovens 13 og kommunens delegeringsreglement åpner for at formannskapet kan gjøre vedtak på kommunestyrets domene når sakens art gjør at den haster. Med fare for akutt forurensning ansees dette for oppfylt. Samtidig betyr det at Lov om offentlige anskaffelser i dette tilfellet settes til side. Forhold rundt dette er i skrivende stund tatt opp med innkjøpsavdelingen, men ikke blitt avklart. Dette vil det bli orientert om i formannskapets møte. Dilemmaet her blir å sette Lov om offentlige anskaffelser opp mot Forurensningsloven og rådmannen føler hensynet til forurensningsfaren gjennom utslipp av urenset avløpsvann må gis prioritet. Samtidig er det som nevnt innhentet tilbud fra tre tilbydere som antas å være i stand til å levere innen et rimelig tidsrom, så prinsippene om god anskaffelsesskikk er søkt ivaretatt så godt som råd er. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet bevilger kroner eksklusive MVA, til anskaffelse og utbedring av sandfang/fettfang ved Dokka Renseanlegg. 2. Tiltaket finansieres gjennom omdisponering av ubrukte lånemidler. 3. Vedtaket fattes med bakgrunn i kommunelovens 13. NORDRE LAND KOMMUNE, den 4.november 2011 Jarle Snekkestad rådmann Jørn Håvard Øversveen

16 Lnr.: 13885/11 Arkivsaksnr.: 11/2880 Arkivnøkkel.: 200 Saksbehandler: JLM Utskrift til: 3. KVARTALSRAPPORTERING 2011 Sammendrag: Sammendraget bør inneholde: Kort om saksopplysninger (fakta), 4-5 setninger. Kort om vurderingen: 2-3 setninger Kort (forkorting) av innstillingen: 2 setninger. Vedlegg: 3. kvartalsrapport 2011 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette frem 3. kvartalsrapporten for Som ved de to tidligere kvartalsrapportene er fokuset primært status på økonomiperspektivet samt på sykefraværsrapportering. I tillegg er det viktig å få frem hendelser, utviklingstrekk og endringer som har skjedd innenfor det enkelte tjenesteområde, som vil påvirke driften og økonomien frem mot årets slutt. Sykefraværet i Nordre Land er 9,5 %. Det er høyt. Nordre Land kommune har som mål å ha et sykefravær som er lavere enn 8 %. Målsetningen for 2011 ser derfor ikke ut til å nåes. Årsakene til sykefravær er sammensatte, og det målrettede arbeidet for å redusere sykefraværet må videreføres og utvikles slik at sykefraværet kan gå ned. Ved første kvartalsrapport antydet rådmannen et estimert merforbruk i størrelsesorden ca ,- til ,-. Dette skyltes primært signaler fra NAV sosialtjenesten. Ved halvårsrapporten var estimert år resultat endret til 0 eksklusiv selvkost. Selvkostområdene innenfor teknisk drift og eiendom er i halvårsrapporten estimert til mindreinntekter på ca 3 mill. Dette skyldes urealistisk høyt budsjetterte avgiftsinntekter.

17 Status nå, etter tre kvartaler, er at utviklingsarbeid, prosjekter og drift er preget av et høyt aktivitetsnivå. For 3. kvartal varsler nå rådmannen et forventet årsresultat på ca kr 1,25 mill i mindreutgifter eksklusiv selvkost, og en merutgift på kr 1,75 mill inklusiv selvkost. De uderliggende tallene er imidlertid også viktige: Samlet sett er prognosen et merforbruk (underskudd) innenfor driften på kr 2,77 millioner sett i forhold til budsjett, men dette oppveies av merinntekter i forhold til budsjettet på 4,02 millioner. Til sammen altså et mindreforbruk (overskudd) på 1,25 millioner, hvis vi holder selvkost utenfor. Innenfor selvkostområdene ligger det an til merforbruk (pga inntektssvikt ift budsjett) på kr 3 millioner. Samlet er prognosen for året derfor en merkostnad på kr. 1,75 millioner kroner. Utfordringene gjennom året har vært store, og enheter og administrasjon styrer godt og lojalt i henhold til tildelte rammer. De avvik vi ser, finner enten sin forklaring i politiske vedtak (nye barnehageavdelinger, bemanningsøkninger i Omsorg) eller nye behov som må ivaretas (spesialundervisning, støtte til livsopphold). Unntaket er teknisk drift og eiendom, som har hatt feilbudsjettering innenfor inntektene, men her har enheten gjort et stort arbeid med å stramme inn mest mulig. Rådmannen vil berømme enhetsledernes prestasjoner så langt i år. For øvrig vises til kapittel 2.3. Et par enheter bør kommenteres litt mer i detalj; Enheten omsorg og rehabilitering meldte etter første kvartal et mindreforbruk på ca 1,5 mill. De varslet et lavere mindreforbruk i halvårsrapporten, ca 0,66 mill, etter at enheten i løpet av første halvår fikk besatt flere vakante stillinger og at enheten har finansiert etableringen av drift i nye Rudsgata (miljøarbeidertjenesten)( F-adm 2/11) og økt bemanning på helg i 2. etg. på Landmo omsorg og rehabiliteringssenter (F-adm 5/11) innenfor den rammen de fikk tildel i budsjettprosessen for Etter 3. kvartal varsler enheten et merforbruk på ,-. At enheten nå melder et merforbruk skyldes ovenfor nevnte forhold og at enheten har hatt mindre budsjett på ferievikarsiden i år sammenlignet med i fjor. Enheten har også fått noe større kostnader i sammenheng med oppbemanning av ny bolig i Rudsgata enn først antatt. Barnehagene i Nordre Land har et høyt sykefravær. Torpa barnehage har et fravær i 3. kvartal på hele 16 %. Dette er en nedgang fra 23,4 % i andre kvartal. Heldigvis opplever barnehagen en positiv utvikling i sykefraværet, men fraværet er høyt. Også Dokka barnehage har høyt sykefravær totalt 10,3 % for 2011 så langt, dog ikke i samme størrelsesorden som Torpa. Men med et så høyt sykefravær som disse opplever, får enheten mye refusjon sykepenger. Sammen med en restriktiv bruk av sykevikarer både i Torpa og Dokka barnehage, vil kunne i 2011 kunne levere årsresultater som er lavere enn estimerte merutgifter ved de nyopprettede barnehageavdelingene i Solheim og på Øygardsjordet. Vurdering: Brukerperspektivet er preget av at elevundersøkelser, brukerundersøkelser, foreldreundersøkelser, medarbeiderundersøkelsen, innbyggerundersøkelser ikke er gjennomført og at resultatene på nasjonale prøver/tester ikke er klare ennå. Mange av

18 brukerundersøkelsene, medarbeiderundersøkelsen og innbyggerundersøkelsen vil heller ikke bli gjennomført i 2011, siden alle ble gjennomført i Når det gjelder undersøkelser knyttet til service ved henvendelse til kommunen, har forbrukerrådet har nylig gjort en undersøkelse av kommunenes servicegrad på publikumskontakt. Nordre Land kommune oppnådde 69 poeng og fikk karakteren «godkjent». Det totale sykefraværet pr 1. oktober 2011 er 9,5 %, som er høyere enn i fjor med 8,2 %, men lavere enn både 2008 og All sammenlignbar statistikk viser kvartalstall; å sammenligne med tilsvarende kvartal i de foregående år sier mest om sykefraværsutviklingen. Tallene for 3. kvartal 2011 er 7,7 %, fordelt på 1,4 % kortidsfravær og 6,3 % utover arbeidsgiverperioden. Dette ligger 1,5 prosentpoeng over 3. kvartal i fjor, og 1 prosentpoeng under 3. kvartal Det er komplekse årsakssammenhenger bak sykefraværstallene, og det finnes ingen lett oppskrift på hvordan de kan reduseres. Det er kontinuerlig godt oppfølgingsarbeid vi må fokusere på, og som vi ser resultater av. Vi har mange arbeidstakere med sammensatte problemstillinger, som ikke har årsak i arbeidsforholdene, derfor er det lite vi kan bidra med når det gjelder tilrettelegging. Noen kan med fordel ha utbytte av veiledning i livsmestring da det handler om totalsituasjonen med barn, familie, samfunnskrav og forventninger. Mange har kroniske sykdommer, ca 10 % av de ansatte har fritak for arbeidsgiverperioden, det vil si at NAV refunderer sykepengene fra første fraværsdag. Vi tilrettelegger i stor grad, og får mye tilretteleggingstilskudd fra NAV. Medarbeiderundersøkelser gjennomføres annet hvert år, og er planlagt gjennomført våren I 2011 er det jobbet med oppfølging av resultatene fra undersøkelsen i De fleste enheter melder om et forbruk i henhold til budsjett. Den store enheten familie og helse melder balanse også etter 3. kvartal. Dokka barneskole, Voksenopplæringen og flyktningtjenesten, Nordsinni barnehage, Kulturskolen og Plan og næring melder om forbruk i henhold til budsjett. Kultur melder om muligheter for et lite mindreforbruk. Dette skyldes hovedsakelig at kinoen har mye bedre besøkstall og derfor har mye høyere billettinntekter enn en det som lå til grunn i budsjettet. Dokka ungdomsskole ser ikke ennå alle økonomiske konsekvenser av de utfordringene skolen har knyttet til enkelt trinnet som trenger ekstra ressurser og krever mye. Skolen melder derfor, som ved halvårsrapportene, at skolen kan får økte utgifter ut over det de klarer å dekke innenfor ramma. Dokka ungdomsskole er fortsatt i en prosess opp mot PPT og sakkyndige vurderinger, og utviklingen videre blir avhengig av konklusjonene her. Det er grunn til å anta at skoleskyssen går mot et lite overforbruk, men dette er det vanskelig å ha eksakt formening om dette ennå siden nytt skoleår gir nye og endrede skyssbehov. Torpa barne- og ungdomsskole melder, som i halvårsrapporten, utfordringer som vil gi et merforbruk. Totalt antydes et merforbruk på skole og SFO i Torpa på ca kr ,-, ,- mer enn ved halvårsrapporten. Dette er knyttet opp til finansiering av NY GIV (40.000,-), merutgifter i forbindelse med arbeidet med nytt spredenett (30.000,-), økt behov

19 for personale på 1.trinn (60.000,-), økt behov for personale på SFO (60.000,-) og endret/økt behov for spesialundervisning (40.000,-). Dokka barnehage melder om et merforbruk, noe som skyldes at barnehagen ennå ikke har fått kompensasjon på sin ramme for etablering og drift av en ny avdeling ved Øygardsjordet fra august Imidlertid har store sykelønnsrefusjoner og restriktiv vikarbruk gjort at det forventede merforbruket blir en god del mindre enn ventet. Utgifter knyttet til merforbruket er innarbeidet i budsjettet for Torpa barnehage har også utvidet med en avdeling i Solheim i løpet av 2011, uten å ha fått dette kompensert på sin ramme. Imidlertid vil merforbruket bli mindre enn droften av en ny avdeling skulle tilsi. Også Torpa barnehagehar hatt betydelige sykelønnsrefusjoner ( langtidssykefravær på ca 15,5 %), og kombinert med restriktiv vikarinnleie, har dette redusert merforbruket. Utgifter knyttet til merforbruket er innarbeidet i budsjettet for NAV/sosialtjenesten har i hele år rapportert om økte utgifter til klientkostnader, spesielt innen boutgifter og utgifter til livsopphold. Merforbruket for enheten er anslått til ca ,-, vesentlig lavere enn enheten anslo i halvårsrapporten. Omsorg og rehabilitering varsler et merforbruk på ,- etter å ha iverksatt flere tiltak for å kunne redusere merforbruket mest mulig. Ved halvåret lå enheten an til et mindreforbruk, men dekning av nye stillinger innenfor rammen og andre tilpassninger som enheten har måtte gjort på grunn av pasientene, har ført til at enheten nå varsler merforbruk. Enheten teknisk drift og eiendom varsler et merforbruk i størrelsesorden 4 millioner samlet for driften og selvkost. Kostnadsmessig er enheten relativt godt i rute, men inntektssiden kommer ikke til å innfri som budsjettert. På enhetens drift er de forventede inntektene budsjettert i størrelsesorden 2,5 3 mill kr for høyt, men en gjennomgang av kostnadssiden og planlagte tiltak gjør at vi på dette området nå ligger an til et merforbruk i størrelsesorden 1-1,5 mill kr. For selvkostområdet vil det være et merforbruk i forhold til budsjett på 3 millioner kroner som følge av urealistisk høyt budsjetterte inntekter. Det er også her satt i gang tiltak for å begrense kostnadene, men de vil ha begrenset effekt på grunn av stor andel lønn og andre faste kostnader. Samlet for enheten vil ovennevnte avvik i forhold til budsjetterte inntekter, innebære at teknisk drift og eiendom går mot et merforbruk i størrelsesorden 4 millioner kroner. Fellesinntekter og fellesutgifter totalt sett er forventet å få en merinntekt i forhold til budsjettet på totalt kr 2,5 millioner. Økt skatteinngang i forhold til prognosene bidrar med merinntekter, mens børsfall i sommer og tidlig høst og uro i verdensmarkedet bidrar til en avkastning på plasseringer som ikke er i henhold til budsjett. Kommunens estimerte resultat, spesifisert på de enheter som har varslet avvik: Enhet Estimert merutgift/mindreinntekt Estimert mindreutgift/merinntekt Sentraladministrasjon, Kr ,- konsesjonskraftsalg Fellesinntekter/fellesutgifter Kr ,- Torpa barne- og Kr ,- ungdomsskole Dokka barnehage Kr ,- Torpa barnehage Kr ,-

20 NAV sosialtjenesten Kr ,- Familie og helse Kr ,- Omsorg og rehabilitering Kr ,- Teknisk drift og eiendom Kr ,- (drift) Kultur Kr ,- Sum eksklusiv selvkost , ,- Ekskl. selvkost Mindreforbruk kr ,- Teknisk drift og eiendom Kr ,- (selvkost) Sum inklusiv selvkost Merforbruk kr ,- Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kommunestyret tar 3. kvartalsrapporten 2011 til orientering. NORDRE LAND KOMMUNE, den 4. november Jarle Snekkstad rådmann John Løvmoen

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68