MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN Gruppemøte: AP. tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: tirsdag kl H: mandag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 94/11 95/11 96/11 97/11 98/11 99/11 100/11 101/11 2. GANGS BEHANDLING FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR LINDSTAD PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR MASSETAK GJEFLE SKOG, GNR. 113 BNR. 1 OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN ETABLERING AV FELLES NØDALARMERINGSSENTRAL 110 FOR OPPLAND GODTGJØRING FOLKEVALGTE 2012 ORDFØRERS GODTGJØRING 2012 POLITISK DELEGERINGSREGLEMENT - JUSTERING VALG AV REPRESENTANT/VARAMEDLEM TIL JERNBANEFORUM GJØVIKBANEN

2 102/11 103/11 3. KVARTALSRAPPORTERING ORIENTERING - BUDSJETTARBEID SÅ LANGT NORDRE LAND KOMMUNE, den 07. november. Liv Solveig Alfstad ordfører

3 Lnr.: 13072/11 Arkivsaksnr.: 10/1418 Arkivnøkkel.: L12 &21 Saksbehandler: ANE Utskrift til: Eiendomspartner AS, Glimtgata 22, 2870 DOKKA 2. GANGS BEHANDLING FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR LINDSTAD Sammendrag: Eiendomspartner AS fremmer forslag til reguleringsplan for Lindstad som er en omregulering av del av reguleringsplanen for Løkka-Døhl, fra vegrelatert service- og informasjonsanlegg til byggeområde for bolig. Rådmannen anbefaler at reguleringsplan for Lindstad vedtas slik den nå foreligger på vedlagte plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse med støyrapport. Vedlegg: Plankart, datert Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert ROS-analyse, datert Støyrapport, datert Vurdering av innsigelse (fremlegges i møte) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelser til høring Særutskrift HU LMT sak 69/11, Planforslag mottatt Følgebrev ved retur av planforslag, datert Planforslag mottatt returnert Møtereferat, Varsel om oppstart, Særutskrift HU LMT sak 97/10, Søknad om omregulering, Saksopplysninger: Eiendomspartner AS v/ Hans Westerås fikk ved vedtak i sak 97/10 i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk tillatelse til å omregulere del av reguleringsplan for Løkka-Døhl fra område for vegrelatert service- og informasjonsanlegg til byggeområde for bolig, med vilkår om at støyrapport skulle ligge ved planforslaget.

4 Einedomspartner AS ønsker å sette opp 3-4 tomannsboliger på området. Omreguleringen omfatter eiendommene 121/198 og delvis 125/1 og 121/218 som ligger på nordsida av fv. 33 i krysset med Jevnakervegen (fv. 250) inn mot Dokka. Det ble varslet oppstart av planarbeidet ved brev til berørte myndigheter og naboer, og ved annonse i Oppland Arbeiderblad. Frist for uttalelse til oppstart var satt til Det kom inn fem innspill til planarbeidet ved varsel om oppstart, disse er gjengitt i planbeskrivelsen. Det ble avholdt møte med kommunen for å avklare krav og forutsetninger for planarbeidet med bakgrunn i innspillene. Planforslag ble først mottatt , men dette ble returnert da dokumentasjonen var mangelfull, og ikke i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Nytt planforslag ble mottatt , og fremmet for behandling for hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk i sak 69/11 i møtet , hvor det ble vedtatt å sende planen på høring og legge den ut til offentlig ettersyn. Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring , med frist for uttalelser Det har kommet inn uttalelse fra følgende: Statens vegvesen (SVV): Merknader gitt ved oppstart angående atkomst, byggegrense og støy er tatt til følge i planforslaget. SVV har ingen ytterligere merknader. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Korrigerer flomhøyde ved 200-årsflom, som skal være 146 moh + en sikkerhetsmargin på 0,5 m. Kotehøyde for planområdet må fremgå av planen, og tilstrekkelig sikkerhet mot 200- årsflom må dokumenteres. NVE fremmer innsigelse til planen inntil flomfaren er tilstrekkelig opplyst, og eventuell tilstrekkelig sikkerhet mot en 200-årsflom kan dokumenteres. Vurdering: Hele planområdet ligger mellom 145 og 146 moh. Det vurderes som lite hensiktsmessig å legge inn hensynssone for flomfare i hele planområdet. Det tas inn reguleringsbestemmelser som sikrer at terrenget for byggeområdet skal heves til minimum 146 moh før det kan bebygges. Bestemmelse om bygg uten kjeller. Det har vært dialog mellom tiltakshaver, kommunen og NVE angående innsigelsen, og forslag til løsning er fremlagt NVE som har gitt foreløpig tilbakemelding om at valgt løsning tilfredsstiller NVEs krav og grunnlaget for innsigelsen faller bort. Endelig tilbakemelding om at innsigelsen fra NVE frafalles kommer senere (legges frem i møtet). Fylkesmannen i Oppland: Det bør fastsettes rekkefølgebestemmelse med krav om etablering av støyskjerm før brukstillatelse for boligene gis. Støyskjerm bør reguleres inn i plankartet, og høyde og lengde på støyskjerm/ støyvoll bør angis i bestemmelsene.

5 Hensyn til folkehelse og universell utforming er lite konkretisert i planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser. Det bør angis hvor stor andel av boligene som planlegges med økt grad av tilgjengelighet/ livsløpsstandard. Vurdering: Merknad angående rekkefølgebestemmelse og innregulering av støyskjerm tas til følge. Med bakgrunn i at det planlegges boliger i 1 etasje uten kjeller, vil alle sentrale funksjoner være på ett plan, og byggeforskriften (TEK10) anses å ivareta andre forhold. Oppland Fylkeskommune: Fått muntlig beskjed om at regionalenheten ikke har merknader. Kulturarvenheten har forsøkt å stadfeste den tidligere registrerte kullgropa i området, men på grunn av hogsten som er gjort har det vært vanskelig å gjennomføre befaring. De anbefaler at hensynssone for bevaring foreløpig videreføres fra gjeldende plan. Endelig uttalelse fremlegges i møtet. Foreløpig vurdering: Hensynssone for bevaring av kulturminne videreføres. Vurdering: Rådmannen mener planforslaget er godt gjennomarbeidet og tar hensyn til og tilfredsstiller de krav og merknader som er fremsatt i møte med kommunen, ved varsel om oppstart og ved høring. Rådmannen anbefaler at reguleringsplan for Lindstad vedtas slik den nå foreligger på vedlagte plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse med støyrapport. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å gi slik innstilling til kommunestyret: I medhold av plan- og bygningsloven vedtas reguleringsplan for Lindstad som vist på plankart og med tilhørende bestemmelser datert xx NORDRE LAND KOMMUNE, den Geir Steinar Loeng kommunalsjef Anna Ekrem arealplanlegger

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25 Behandling i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk : Innstilling/Vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven vedtas reguleringsplan for Lindstad som vist på plankart og med tilhørende bestemmelser datert

26 Lnr.: 12916/11 Arkivsaksnr.: 10/1688 Arkivnøkkel.: GNR. 113/1 Saksbehandler: ANE Utskrift til: Hans Gjefle Hasvold, Gjeflelinna 81, 2870 DOKKA Rambøll, v/ Eva V. Bergsodden, Løkkegata 9, 2615 LILLEHAMMER PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR MASSETAK GJEFLE SKOG, GNR. 113 BNR. 1 Sammendrag: Planprogram for regulering av massetak Gjefle skog fremmes til behandling i henhold til plan- og bygningsloven 4-1, reguleringsplaner med vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og forskrift om konsekvensutredninger 20 f), tiltak som er utredningspliktig. Planprogrammet har vært på høring og offentlig ettersyn, og er bearbeidet i samsvar med innkomne merknader. Rådmannen mener forslag til planprogram oppfyller kravene i plan- og bygningsloven, og gir et godt grunnlag for det videre planarbeidet. Rådmannen anbefaler at planprogram for massetak Gjefle skog vedtas slik det foreligger. Vedlegg: Forslag til planprogram for massetak Gjefle skog, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelser til varsel om oppstart og forslag til planprogram Varsel om oppstart av planarbeid, datert Saksopplysninger: Planprogram skal i følge plan- og bygningsloven 4-1 utarbeides for alle regionale og kommunale planer, og for reguleringsplaner med vesentlig virkninger for miljø og samfunn. Tiltaket er utredningspliktig i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger 2f): Reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I. Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m3 masse, samt torvskjæring på et område på mer enn 1500 dekar. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet.

27 Forslaget skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planarbeid for regulering av massetak Gjefle skog, gnr. 113, bnr. 1, grunneier Hans G. Hasvold ble varslet , og forslag til planprogram etter plan- og bygningslovens 4-1 ble samtidig sendt på høring til berørte myndigheter. Planområdet ligger i sin helhet på eiendommen gnr. 113 bnr. 1, og den delen som er tiltenkt masseuttak er i forslag til ny kommuneplan avsatt som område for råstoffutvinning. Resterende del av planområdet er avsatt som landbruks-, natur- og friluftsområde, og vil bli regulert til skjermingsbelte, landbruksformål og adkomst. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for uttak av masser. Totalt område som reguleres til steinbrudd og masseuttak vil dekke et areal på ca. 107 dekar. Utvidet uttak vil inneholde et volum på ca fast m3. Reguleringsplanen skal regulere drift og istandsetting av uttaket. Det skal utarbeides en driftsplan i henhold til mineralloven, som godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen danner grunnlaget for driften av uttaket og for tilsyn med dette, og skal revideres minimum hvert 5. år, eller ved behov. Innen høringsfristen hadde følgende uttalt seg til forslag til planprogram: Oppland Fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Statens Vegvesen Direktoratet for mineralforvaltning Norges vassdrags- og energidirektorat Vesentlige merknader og rettinger er innarbeidet i planprogramforslaget. Sammendrag av innspillene og kommentarer til disse vil bli lagt inn i planbeskrivelse med konsekvensutredning. Endelig forslag til planprogram er forelagt Direktoratet for mineralforvaltning på nytt før endelig fastsetting av kommunen. Direktoratet har frist til 24. oktober for tilbakemelding. Vurdering: Endelig tilbakemelding fra Direktoratet for mineralforvaltning er ikke mottatt, men vil bli fremlagt i møtet. Planprogrammet beskriver formålet med planarbeidet, og gir en nærmere beskrivelse av tiltaket, dagens situasjon, lokalisering og videre planprosess. Planprogrammet beskriver miljøforhold og naturressurser som blir berørt, og tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Planprogrammet angir relevante problemstillinger og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Avbøtende tiltak vurderes gjennom konsekvensutredningen som følger planbeskrivelsen (forslag til reguleringsplan). 0-alternativet vil også bli omtalt i konsekvensutredningen.

28 Rådmannen mener forslag til planprogram oppfyller kravene i plan- og bygningsloven, og gir et godt grunnlag for det videre planarbeidet. Rådmannen anbefaler at planprogram for massetak Gjefle skog vedtas slik det foreligger. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å gi slik innstilling til kommunestyret: I henhold til plan- og bygningsloven 4-1 godkjennes planprogram for massetak Gjefle skog, sist datert Geir Steinar Loeng kommunalsjef Anna Ekrem arealplanlegger NORDRE LAND KOMMUNE, den

29 Behandling i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk : Innstilling/Vedtak: I henhold til plan- og bygningsloven 4-1 godkjennes planprogram for massetak Gjefle skog, sist datert

30 Lnr.: 13719/11 Arkivsaksnr.: 11/2809 Arkivnøkkel.: H32 Saksbehandler: JLM Utskrift til: OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN Sammendrag: Nordre Land kommune har fått krav om erstatning fra tidligere barnevernsbarn. Denne henvendelsen gjør at kommunen må ta stilling til om Nordre Land kommune ønsker å opprette en lokal oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn. Formålet med en lokal oppreisningsordning vil være å markerer at kommunen vil påta seg et moralsk ansvar, og gi en unnskyldning til de barnehjemsbarn som har opplevd overgrep eller omsorgsvikt under opphold på institusjon, spesialskoler/skolehjem eller i fosterhjem mens de var under plassering av kommunens barnevern i perioden 1 juli januar Rådmannen anbefaler at Nordre Land kommune ikke oppretter egne erstatningsordninger, men at eventuelle oppreisningssøknader henvises til den statlige oppreisningsordningen. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: KS gjennomførte i 2010 en undersøkelse på hvordan kommunene har håndtert oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn. Undersøkelsen avdekker store forskjeller mellom ordningene. KS tok initiativ til denne kartleggingen på bakgrunn av etterspørsel rettet fra KS sin politiske ledelse i juni Dette på bakgrunn av at ulike enkeltsaker hadde fått oppmerksomhet i media over en periode. Denne undersøkelsen ble behandlet i KS sine rådmannsutvalg i Hedemark og Oppland med følgende vedtak: 1. Be om at den statlige ordningen stadfestes som den eneste og gjøres så god at den ikke trenger å suppleres med egne kommunale ordninger 2. Dersom det finnes nødvendig å ha supplerende ordninger må det skje en samordninga av retningslinjer og praksis i aktuelle kommuner, og det må utarbeides et lov- eller forskriftsverk med klarerer kriterier for hvordan kommunene skal avgrense sitt ansvar og sin erstatningsplikt

31 pr i dag er at ingen kommuner i Oppland, bortsett fra Lillehammer, har vedtatt en egen lokal ordning. Vurdering: En eventuell kommunal oppreisningsordning bør være felles for kommune-norge. I Gjøvikregionen har i regionrådet vurdert en lik regional håndtering av denne type saker. Konklusjonen ble at det er riktig å henvise slike saker til den statlige oppreisingsordningen som er opprettet til dette formålet. Ved at den enkelte kommune oppretter sin egen ordning, fører dette til at saker blir behandlet ulikt og at skjønn blir avgjørende. Det er ønskelig at de som har lidd overlast bør kunne møtes av en enhetlig og rettferdig ordning og saksbehandling. Den statlige ordningen forhindrer ikke at enkeltkommuner, etter eget skjønn, kan skjøte på denne ordningen. KS mener at dette bør være opp til det kommunale selvstyre. Med bakgrunn i tidligere behandlinger i KS i Hedemark og Oppland foreslås å anbefale statens ordning som den eneste ordningen. Hvis Nordre Land kommune beslutter å innføre en oppreisningsordning, vil erstatningsbeløpene kunne fastsettes individuelt og skjønnsmessig. Det kan gis oppreisningserstatning i de saker dette anses rimelig uten at søker nødvendigvis skal beskrive i detalj hva den enkelte har vært utsatt for. Staten har etablert rettferdsvederlagsordningen for bla tidligere barnevernsbarn som har kommet særlig dårlig ut av tilbudet på inntil kr ,- Oppsummert anbefaler ikke rådmannen at Nordre Land kommune oppretter egne erstatningsordninger, men at eventuelle oppreisningssøknader henvises til den statlige oppreisningsordningen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen anbefaler Formannskapet å fatte følgende vedtak: 1. Fremme saken for kommunestyret med følgende forslag til vedtak. Kommunestyre vedtar at det ikke opprettes egne oppreisningsordninger i Nordre Land kommune, men henviser til den statlige ordningen for oppreisning for tidligere barnevernsbarn. NORDRE LAND KOMMUNE, den 02.november

32 Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen Saken behandles i formannskapet og innstillingen legges fram i møtet.

33 Lnr.: 12941/11 Arkivsaksnr.: 11/2527 Arkivnøkkel.: M75 Saksbehandler: GSL Utskrift til: ETABLERING AV FELLES NØDALARMERINGSSENTRAL 110 FOR OPPLAND Sammendrag: Gjøvik kommune som vertskommune er godt forberedt på å etablere 110-sentral for Oppland. Dagens 110-sentraler i Oppland har vært i drift siden 90-tallet og besitter mye erfaring og kunnskap som daglig er til stor verdi for kommunene og de aktuelle beredskapsaktørene i Oppland fylke. Det er viktig å se helheten i et beredskapsperspektiv og stille krav til god håndteringsevne på en fremtidig 110-sentral. Opplandsmodellen vil ivareta de krav som myndigheter, kommunene og brannvesener forventer av en fremtidig 110-sentral på alle disse områdene. Opplandsmodellen på kr 31,- pr. innbygger blir noe dyrere enn tilbudte pris fra Elverum på kr. 29,- pr innbygger, men er likevel å anbefale ut i fra en helhetlig vurdering hvor det er lagt vekt på lokaliteter, infrastruktur og kompetanse som er viktig for kommunene i Oppland. Rådmannen foreslår på bakgrunn av ovennevnte at det gis tilslutning til Opplandsmodellen og at det inngås likelydende avtaler med Gjøvik kommune som vertskommune for 110- tjenesten. Vedlegg: Mulighetsstudien fra Oppland Avtale om vertskommunesamarbeid med Gjøvik kommune Brev fra DSB av Budsjett for Opplandsmodellen Organisasjonsplan for Opplandsmodellen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev av fra Gjøvik kommune Brev av fra Lillehammer kommune Brev av fra Elverum kommune Utskrift av K-sak 091/11 fra Elverum kommune Saksopplysninger: I følge brann-og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr kan sentral tilsynsmyndighet pålegge en kommune å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av

34 meldinger om branner og andre ulykker innen fastsatt region. De kommuner som omfattes av regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringsentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ønsker sammenslåing av 110- sentraler. Dette gir større erfaringsgrunnlag for operatørene og mer effektiv drift. DSB har imidlertid presisert at det er opp til kommunen å bestemme dette. I dag er det to 110-regioner i Oppland som er sammenfallende med politidistriktene Gudbrandsdalen og Vestoppland. For å være godt forberedt for nødnettet, støtter DSB etablering av en 110-sentral som omfatter flere politidistrikter. Digitalt nødnett skal etableres i Oppland og Hedmark fra sommeren Staten dekker anskaffelsesutgifter til terminaler, men kommunene må selv stå for drift og abonnementsutgifter i fortsettelsen. Det forutsettes at 110-sentralene skal ha minst to-manns betjening. Økt bemanning sammen med nye avgifter og opplæring vil øke driftsutgiftene til 110-sentralene. Eksakte tall for dette hos de som er bygd ut i første byggetrinn har ikke vært mulig å fremskaffe, men beløpene er oppgitt å være betydelige. Brannsjefene i Oppland utarbeidet i mai 2010 Mulighetsstudie vedrørende reduksjon av antall 110-sentraler i Oppland og eventuelt Hedmark. Denne tar for seg bakgrunn for estimert utgiftsøkning, besparelser og andre fordeler ved å slå sammen til større 110- regioner. Det fremgår av studien at en sammenslåing til større 110-regioner er ønsket ut i fra brannfaglige og økonomiske betraktinger. En Opplandsmodell innfrir disse forventningene og er beskrevet i løsning 2 i studien. Brannsjefene ønsket å gå videre med utredningen for å se på alternativet å slå sammen Oppland og Hedmark til en 110-region. Dette arbeidet ble iverksatt 2.desember 2010 der også beredskapslederne hos fylkesmennene var med. Arbeidet er sluttført og flertallet av brannsjefene stemte for Elverum som vertskommune for en ny 110-sentral for Oppland og Hedmark. Etter nøye vurdering av prosess, fakta og resultat i saken er det fra Lillehammer og Gjøvik sin side reagert på måten prospektene fra de tre tilbyderne er behandlet på. Innsigelsene er rettet mot evalueringsgruppas saksgang og prosessen frem til avstemmingen den 10. mai d.å. Det er flere brannsjefer i Oppland som har uttrykt misnøye til saksgangen og trukket sin stemme i ettertid. En Oppland og Hedmarksmodell, slik den er lansert fra Elverum, med Midt-Hedmark Brann og redningsvesen IKS som leverandør, vil innebære at begge 110-sentralene i Oppland legges ned. Dette er ikke fordelaktig for kommunene i Oppland da man vil miste verdifull kompetanse og erfaring opparbeidet over år og som er meget viktig for en god 110-tjeneste. Lillehammer og Gjøvik relanserer derfor Opplandsmodellen for å tilby et reelt alternativ til kommunene i Oppland gjennom å videreføre det beste fra dagens 110-sentraler med ansatte, kompetanse, lokaler og teknisk infrastruktur på Gjøvik.

35 Organisering og avtaleform: I avtalen som følger vedlagt er Gjøvik kommune vertskommune. Vertskommunesamarbeid er lovregulert i kommunelovens 28 a flg. Flere kommuner kan i følge dette regelverket overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver til en vertskommune. I følge forarbeidene til loven innebærer ikke overføringen at ansvaret blir flytt fra hver enkelt kommune og fylkeskommune skjølv om oppgåver og avgjerdsmakt er delegert til ein vertskommune. Av dette følger at den enkelte kommune, etter at vertskommunesamarbeidet er etablert, fortsatt vil ha det formelle ansvaret for at nødalarmeringen i sin kommune skjer på en forsvarlig måte, mens utførelsen skjer i vertskommunen. Avtalen trer i kraft fra og gjelder først i 5 år og deretter for ett og ett år. Avtalen er basert på at alle de 25 kommunene som omfattes av denne 110-regionen deltar. Økonomi: Prisene som evalueringsgruppa har lagt til grunn for sin beslutning viser stor variasjon. Prisdifferansen på laveste og høyeste tilbud var på kr. 17,10 pr. innbygger pr. år. Elverum hadde laveste pris på kr. 29,- pr innbygger, inkludert kjente nødnettkostnader. Forklaringen på de så vidt forskjellige prisene har sammenheng med at innholdet i prospektene er vidt forskjellig og at grunnlaget for beregningene ikke kan sammenlignes uten videre. Opplandsmodellen organiseres som tomannsbetjent 110-sentral innenfor dagens økonomiske rammer, inkludert kjente nødnettkostnader. Prisen for Opplandsmodellen fastsettes til kr.31, - pr. innbygger. (pris pr ) Denne deltakeravgiften legger til grunn at planlagte 25 kommuner i Oppland (ikke Jevnaker) er med i samarbeidet. Fra det tidspunkt nødnett er innført og utgiftene for dette begynner å løpe er deltakeravgiften beregnet å øke til ca. kr. 35,- pr innbygger. Dette er basert på de pr. dags dato kjente årsavgiftene til Direktoratet for nødkommunikasjon. (se avtalen pkt. 6) Deltakeravgiften reguleres årlig med finansdepartementets deflator for forventet lønns- og prisvekst i offentlig sektor. Første regulering skjer fra Det er forutsatt at 110-sentralen administrerer kundeporteføljen på alarmkunder og krever inn årsgebyrer. Inntektene går uavkortet til kollektivt fradrag for alle kommuner. Deltakeravgiften fremkommer ved at utgifter fordeles pr. innbygger i kommunen etter at inntektene er fratrukket. En effektiv og samordnet nødmeldetjeneste i Oppland med god innsikt i kommunenes utfordringer og beredskapsstruktur samt fokus på kvalitetssikring av meldinger, vil bidra til færre utrykninger med tilhørende innsparte midler. Å redusere kostnader til utrykninger på unødige alarmer skal være et satsingsområde fremover i en Opplandsmodell. Dette vil komme kommunene til gode og bidra til en helhetlig tjeneste preget av god brannfaglig kvalitet og sunn økonomi. Vurdering:

36 Brannsjef Tore Halden sier i notat av bl.a. følgende til saken: «De (Gjøvik) har kommet ut med en pris som ligger under det Elverum hadde i sitt tilbud. Gjøvik og Lillehammer virker å ha blitt enige om lokalisering og ivaretakelse av arbeidsplassene. Gjøvik har god ekspertise på sentralen med heltidsansatte og kontinuerlig 2 mannsbetjent, Elverum har basert sin sentral på å ha enmannsbetjent + bruke brannkonstabler ved behov. Kravet fra DSB er tomannsbetjent. Gjøvik er klar for å ta imot det nye Nødnett og har allerede gjort de fleste investeringer som skal til. Gjøvik kan gi en bedre service når det gjelder ABA alarmer, heisalarmer og SMS varsling. Vi er fornøyd med hvordan Gjøvik har utført jobben før. Gjøvik ligger på «rette siden» av Mjøsa uten at det spiller noen rolle på hvordan kvaliteten på tjenesten vil være. Elverum kan helt sikkert gi oss de tjenestene vi forlanger og som kreves, men etter en totalvurdering av helheten så mener jeg at Gjøvik kan gi oss det samlet sett beste tilbudet økonomisk, fagmessig og som teknisk sett og er mest forutsigbart. Direktoratet har anbefalt at Hedmark og Oppland samarbeider om en felles sentral, men har gitt utrykk for at de ikke vil gå inn og overstyre kommunene i sin avgjørelse.» Gjøvik kommune som vertskommune vurderes altså som godt forberedt på å etablere 110- sentral for Oppland. Dagens 110-sentraler i Oppland har vært i drift siden 90-tallet og besitter mye erfaring og kunnskap som daglig er til stor verdi for kommunene og de aktuelle beredskapsaktørene i Oppland fylke. Det er viktig å se helheten i et beredskapsperspektiv og stille krav til god håndteringsevne på en fremtidig 110-sentral. Opplandsmodellen vil ivareta de krav som myndigheter, kommunene og brannvesener forventer av en fremtidig 110-sentral på alle disse områdene. Opplandsmodellen på kr 31,- pr. innbygger blir noe dyrere enn tilbudte pris fra Elverum på kr. 29,- pr innbygger, men er likevel å anbefale ut i fra en helhetlig vurdering hvor det er lagt vekt på lokaliteter, infrastruktur og kompetanse som er viktig for kommunene i Oppland. Rådmannen foreslår på bakgrunn av ovennevnte at det gis tilslutning til Opplandsmodellen og at det inngås likelydende avtaler med Gjøvik kommune som vertskommune for 110- tjenesten. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde HU LMT til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommune slutter seg til at dagens 110-regioner i Oppland oppløses og at Lillehammer og Gjøvik slår seg sammen til en ny felles 110- sentral for Oppland. 110-Oppland vil være sammenfallende med politidistriktene Gudbrandsdalen og Vestoppland. 2. Nordre Land kommune gir sin tilslutning til felles avtale om etablering av verskommunesamarbeid om 110-tjenester med Gjøvik kommune som vertskommune, med oppstart

37 NORDRE LAND KOMMUNE, den

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51 Behandling i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk : Innstilling/Vedtak: 1. Nordre Land kommune slutter seg til at dagens 110-regioner i Oppland oppløses og at Lillehammer og Gjøvik slår seg sammen til en ny felles 110-sentral for Oppland. 110-Oppland vil være sammenfallende med politidistriktene Gudbrandsdalen og Vestoppland. 2. Nordre Land kommune gir sin tilslutning til felles avtale om etablering av verskommunesamarbeid om 110-tjenester med Gjøvik kommune som vertskommune, med oppstart

52 Lnr.: 13986/11 Arkivsaksnr.: 11/2914 Arkivnøkkel.: 082 Saksbehandler: GSL Utskrift til: GODTGJØRING FOLKEVALGTE 2012 Sammendrag: Arbeidsgruppa for folkevalgtes arbeidsvilkår i sitt møte vurdert justeringer av møtegodtgjøringen for Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Arbeidsgruppa for folkevalgtes arbeidsvilkår avholdt møte bl.a. for å vurdere evt. endringer i godtgjøring for Vurdering: Møtegodtgjøringen har ikke vært justert sist periode. Arbeidsgruppa for folkevalgtes arbeidsvilkår vurderer det derfor hensiktsmessig med en justering nå. Tove Haug fremmet på denne bakgrunn følgende forslag: Den generelle møtegodtgjøringen for politiske møter i Nordre Land kommune økes med kr 50,- fra Dette ble enstemmig tiltrådt i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppas innstilling: Arbeidsgruppa for folkevalgtes arbeidsvilkår vil anbefale kommunestyret å gjøre følgende vedtak: Den generelle møtegodtgjøringen for politiske møter i Nordre Land kommune økes med kr 50,- fra

53 NORDRE LAND KOMMUNE, den 7. november. Bernt Øistad leder Arbeidsgruppa for folkevalgtes arbeidsvilkår Geir Steinar Loeng

54 Lnr.: 13989/11 Arkivsaksnr.: 11/2917 Arkivnøkkel.: 082 Saksbehandler: GSL Utskrift til: ORDFØRERS GODTGJØRING 2012 Sammendrag: Arbeidsgruppa for folkevalgtes arbeidsvilkår i sitt møte vurdert justeringer av ordførers godtgjøring for Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Arbeidsgruppa for folkevalgtes arbeidsvilkår avholdt møte bl.a. for å vurdere evt. endringer i ordføreres godtgjøring for Som bakgrunnsmaterialet for denne vurderingen var det innhentet informasjon fra en del sammenlignbare kommuner. Følgende opplysninger forelå mht. ordførergodtgjøringer i : Søndre Land: ,- ny 2012:? Vestre Toten: ,- (+ div. tillegg) ny 2012:? Østre Toten: ,- ny 2012:? Nord -Aurdal: ,- ny 2012:? Sør-Aurdal: ,- ny 2012:? Gausdal: ,- (fra ) Gjøvik ny 2012: ,- Ordføreren i Nordre Land har i hatt en godtgjøring på kr ,-. Rådmannen har til sammenligning kr ,-. Ordinær lønnsøkning i i kommunen er oppgitt å utgjøre ca. 4,0 %.

55 Vurdering: Arbeidsgruppa for folkevalgtes vurderer at det vil være hensiktsmessig med en utvikling i ordførers godtgjøring på linje med kommunen for øvrig. Bernt Øistad fremmet på denne bakgrunn følgende forslag: Ordføreren gis en godtgjøring for 2012 på kr ,-. Dette ble enstemmig tiltrådt i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppas innstilling: Arbeidsgruppa for folkevalgtes arbeidsvilkår vil anbefale kommunestyret å gjøre følgende vedtak: Ordføreren i Nordre Lands godtgjøring for 2012 settes til kr ,-. NORDRE LAND KOMMUNE, den 7. november. Bernt Øistad leder Arbeidsgruppa for folkevalgtes arbeidsvilkår Geir Steinar Loeng

56 Lnr.: 13991/11 Arkivsaksnr.: 11/2918 Arkivnøkkel.: 044 Saksbehandler: GSL Utskrift til: POLITISK DELEGERINGSREGLEMENT - JUSTERING Sammendrag: Med bakgrunn i innføring av ny Plan- og bygningslov samt erfaringer på bakgrunn av dette anbefales noen endringer foretatt i gjeldende delegeringsreglement for Nordre Land kommune. I tillegg skal delegeringsreglementet stadfestes minst en gang i hver kommunestyreperiode (ved oppstarten). Vedlegg: * Nordre Land kommune delegeringsreglement (justert november ) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): * Protokoll fra møte i Arbeidsgruppa for Folkevalgtes Arbeidsvilkår Saksopplysninger: Nordre Land kommunes delegeringsreglement ble sist endret høsten Med ujamne mellomrom har det forut for dette vært gjenstand for vurderinger, bl.a i gruppen for Folkevalgets arbeidsvilkår uten at det har kommet til uttrykk vesentlige behov for endringer. Reglementet lå således mer eller mindre urørt siden vedtaket i Innføring av nye Planog bygningslov for litt tilbake åpnet imidlertid for et behov for visse presiseringer, som i hovedsak ble foretatt sist høst, og erfaringene med dette gjør også at det nå foreslås en presisering mht. vedtaket av planprogram for reguleringsplaner. Vurdering: Rådmannens hovederfaring er som det også synes å være politisk enighet om, nemlig at delegeringsreglementet virker å fungere på en tilfredsstillende måte. Innføring av den nye Plan- og bygningsloven åpnet som nevnt for at en del justeringer ble foretatt i 2010 gjennom at reglementet ble tilpasset bestemmelsene i den nye loven. I tillegg er det viktig at det som vurderes som en hensiktsmessig struktur på planlegging og sakshåndtering også gjenspeiler seg i reglementet. Ift. dette er det nødvendig med en presisering av vedtaket av planprogram for reguleringsplaner, jfr. PBL 4-1. Loven lyder slik: 4-1. Planprogram

57 For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Dersom planen får vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse. I delegeringsreglementet er det tillagt HU LMT å gjøre vedtak/innstille til kommunestyret i saker tilknyttet reguleringsplaner. Det er derfor naturlig at dette organ også behandler planprogrammet for reguleringsplaner. Noen andre vesentlige endringer eller justeringer anbefales ikke i denne sammenheng. Det som er nytt ift. tidligere reglement framgår av vedlegget i rød kursiv skrift. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil foreslå at arbeidsgruppa for Folkevalgtes arbeidsvilkår legger saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Nordre Land kommunestyre vedtar Nordre Land kommune Delegeringsreglement versjon sist oppdatert 4. november. NORDRE LAND KOMMUNE, den 4. november. Jarle Snekkestad rådmann Geir Steinar Loeng

58 Arbeidsgruppa for Folkevalgtes Arbeidsvilkårs behandling: Arbeidsgruppa gjorde følgende enstemmige vedtak om innstilling til kommunestyret: Nordre Land kommunestyre vedtar Nordre Land kommune Delegeringsreglement versjon sist oppdatert 4. november.

59

60

61

62

63 Lnr.: 14001/11 Arkivsaksnr.: 11/2922 Arkivnøkkel.: Q62 Saksbehandler: LFU Utskrift til: VALG AV REPRESENTANT/VARAMEDLEM TIL JERNBANEFORUM GJØVIKBANEN Sammendrag: Kommunen skal representeres i Jernbaneforum Gjøvikbanen med ordfører og et varamedlem. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Henvendelse fra Oppland fylkeskommune Saksopplysninger: Jernbaneforum Gjøvikbanen ble etablert i Formålet er å fremme deltakernes interesser knyttet til jernbanesporet på Gjøvikbanen. I hht vedtektene skal forumet ha politisk representasjon. Kommunen skal være representaert med ordfører. Det skal oppnevnes varamedlem. Forumets medlemmer velges for 4 år, og dette følger valgperioden. Vurdering: I hht til vedtektene velges ordfører som representant i Jernbaneforum Gjøvikbanen. Kommunestyret velger vararepresentant. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Som representant i Jernbaneforum Gjøvikbanen velges: ordfører Som vararepresentant i Jernbaneforum Gjøvikbanen velges:

64 NORDRE LAND KOMMUNE, den 7.oktober Jarle Snekkestad Rådmann Liv Furuseth

65 Lnr.: 13885/11 Arkivsaksnr.: 11/2880 Arkivnøkkel.: 200 Saksbehandler: JLM Utskrift til: 3. KVARTALSRAPPORTERING Sammendrag: Vedlegg: 3. kvartalsrapport Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette frem 3. kvartalsrapporten for. Som ved de to tidligere kvartalsrapportene er fokuset primært status på økonomiperspektivet samt på sykefraværsrapportering. I tillegg er det viktig å få frem hendelser, utviklingstrekk og endringer som har skjedd innenfor det enkelte tjenesteområde, som vil påvirke driften og økonomien frem mot årets slutt. Sykefraværet i Nordre Land er 9,5 %. Det er høyt. Nordre Land kommune har som mål å ha et sykefravær som er lavere enn 8 %. Målsetningen for ser derfor ikke ut til å nåes. Årsakene til sykefravær er sammensatte, og det målrettede arbeidet for å redusere sykefraværet må videreføres og utvikles slik at sykefraværet kan gå ned. Ved første kvartalsrapport antydet rådmannen et estimert merforbruk i størrelsesorden ca ,- til ,-. Dette skyltes primært signaler fra NAV sosialtjenesten. Ved halvårsrapporten var estimert år resultat endret til 0 eksklusiv selvkost. Selvkostområdene innenfor teknisk drift og eiendom er i halvårsrapporten estimert til mindreinntekter på ca 3 mill. Dette skyldes urealistisk høyt budsjetterte avgiftsinntekter. nå, etter tre kvartaler, er at utviklingsarbeid, prosjekter og drift er preget av et høyt aktivitetsnivå. For 3. kvartal varsler nå rådmannen et forventet årsresultat på ca kr 1,25 mill i mindreutgifter eksklusiv selvkost, og en merutgift på kr 1,75 mill inklusiv selvkost. De uderliggende tallene er imidlertid også viktige: Samlet sett er prognosen et merforbruk (underskudd) innenfor driften på kr 2,77 millioner sett i forhold til budsjett, men dette oppveies av merinntekter i forhold til budsjettet på 4,02 millioner. Til sammen altså et mindreforbruk (overskudd) på 1,25 millioner, hvis vi holder selvkost utenfor.

66 Innenfor selvkostområdene ligger det an til merforbruk (pga inntektssvikt ift budsjett) på kr 3 millioner. Samlet er prognosen for året derfor en merkostnad på kr. 1,75 millioner kroner. Utfordringene gjennom året har vært store, og enheter og administrasjon styrer godt og lojalt i henhold til tildelte rammer. De avvik vi ser, finner enten sin forklaring i politiske vedtak (nye barnehageavdelinger, bemanningsøkninger i Omsorg) eller nye behov som må ivaretas (spesialundervisning, støtte til livsopphold). Unntaket er teknisk drift og eiendom, som har hatt feilbudsjettering innenfor inntektene, men her har enheten gjort et stort arbeid med å stramme inn mest mulig. Rådmannen vil berømme enhetsledernes prestasjoner så langt i år. For øvrig vises til kapittel 2.3. Et par enheter bør kommenteres litt mer i detalj; Enheten omsorg og rehabilitering meldte etter første kvartal et mindreforbruk på ca 1,5 mill. De varslet et lavere mindreforbruk i halvårsrapporten, ca 0,66 mill, etter at enheten i løpet av første halvår fikk besatt flere vakante stillinger og at enheten har finansiert etableringen av drift i nye Rudsgata (miljøarbeidertjenesten)( F-adm 2/11) og økt bemanning på helg i 2. etg. på Landmo omsorg og rehabiliteringssenter (F-adm 5/11) innenfor den rammen de fikk tildel i budsjettprosessen for. Etter 3. kvartal varsler enheten et merforbruk på ,-. At enheten nå melder et merforbruk skyldes ovenfor nevnte forhold og at enheten har hatt mindre budsjett på ferievikarsiden i år sammenlignet med i fjor. Enheten har også fått noe større kostnader i sammenheng med oppbemanning av ny bolig i Rudsgata enn først antatt. Barnehagene i Nordre Land har et høyt sykefravær. Torpa barnehage har et fravær i 3. kvartal på hele 16 %. Dette er en nedgang fra 23,4 % i andre kvartal. Heldigvis opplever barnehagen en positiv utvikling i sykefraværet, men fraværet er høyt. Også Dokka barnehage har høyt sykefravær totalt 10,3 % for så langt, dog ikke i samme størrelsesorden som Torpa. Men med et så høyt sykefravær som disse opplever, får enheten mye refusjon sykepenger. Sammen med en restriktiv bruk av sykevikarer både i Torpa og Dokka barnehage, vil kunne i kunne levere årsresultater som er lavere enn estimerte merutgifter ved de nyopprettede barnehageavdelingene i Solheim og på Øygardsjordet. Vurdering: Brukerperspektivet er preget av at elevundersøkelser, brukerundersøkelser, foreldreundersøkelser, medarbeiderundersøkelsen, innbyggerundersøkelser ikke er gjennomført og at resultatene på nasjonale prøver/tester ikke er klare ennå. Mange av brukerundersøkelsene, medarbeiderundersøkelsen og innbyggerundersøkelsen vil heller ikke bli gjennomført i, siden alle ble gjennomført i Når det gjelder undersøkelser knyttet til service ved henvendelse til kommunen, har forbrukerrådet har nylig gjort en undersøkelse av kommunenes servicegrad på publikumskontakt. Nordre Land kommune oppnådde 69 poeng og fikk karakteren «godkjent».

67 Det totale sykefraværet pr 1. oktober er 9,5 %, som er høyere enn i fjor med 8,2 %, men lavere enn både 2008 og All sammenlignbar statistikk viser kvartalstall; å sammenligne med tilsvarende kvartal i de foregående år sier mest om sykefraværsutviklingen. Tallene for 3. kvartal er 7,7 %, fordelt på 1,4 % kortidsfravær og 6,3 % utover arbeidsgiverperioden. Dette ligger 1,5 prosentpoeng over 3. kvartal i fjor, og 1 prosentpoeng under 3. kvartal Det er komplekse årsakssammenhenger bak sykefraværstallene, og det finnes ingen lett oppskrift på hvordan de kan reduseres. Det er kontinuerlig godt oppfølgingsarbeid vi må fokusere på, og som vi ser resultater av. Vi har mange arbeidstakere med sammensatte problemstillinger, som ikke har årsak i arbeidsforholdene, derfor er det lite vi kan bidra med når det gjelder tilrettelegging. Noen kan med fordel ha utbytte av veiledning i livsmestring da det handler om totalsituasjonen med barn, familie, samfunnskrav og forventninger. Mange har kroniske sykdommer, ca 10 % av de ansatte har fritak for arbeidsgiverperioden, det vil si at NAV refunderer sykepengene fra første fraværsdag. Vi tilrettelegger i stor grad, og får mye tilretteleggingstilskudd fra NAV. Medarbeiderundersøkelser gjennomføres annet hvert år, og er planlagt gjennomført våren I er det jobbet med oppfølging av resultatene fra undersøkelsen i De fleste enheter melder om et forbruk i henhold til budsjett. Den store enheten familie og helse melder balanse også etter 3. kvartal. Dokka barneskole, Voksenopplæringen og flyktningtjenesten, Nordsinni barnehage, Kulturskolen og Plan og næring melder om forbruk i henhold til budsjett. Kultur melder om muligheter for et lite mindreforbruk. Dette skyldes hovedsakelig at kinoen har mye bedre besøkstall og derfor har mye høyere billettinntekter enn en det som lå til grunn i budsjettet. Dokka ungdomsskole ser ikke ennå alle økonomiske konsekvenser av de utfordringene skolen har knyttet til enkelt trinnet som trenger ekstra ressurser og krever mye. Skolen melder derfor, som ved halvårsrapportene, at skolen kan får økte utgifter ut over det de klarer å dekke innenfor ramma. Dokka ungdomsskole er fortsatt i en prosess opp mot PPT og sakkyndige vurderinger, og utviklingen videre blir avhengig av konklusjonene her. Det er grunn til å anta at skoleskyssen går mot et lite overforbruk, men dette er det vanskelig å ha eksakt formening om dette ennå siden nytt skoleår gir nye og endrede skyssbehov. Torpa barne- og ungdomsskole melder, som i halvårsrapporten, utfordringer som vil gi et merforbruk. Totalt antydes et merforbruk på skole og SFO i Torpa på ca kr ,-, ,- mer enn ved halvårsrapporten. Dette er knyttet opp til finansiering av NY GIV (40.000,-), merutgifter i forbindelse med arbeidet med nytt spredenett (30.000,-), økt behov for personale på 1.trinn (60.000,-), økt behov for personale på SFO (60.000,-) og endret/økt behov for spesialundervisning (40.000,-). Dokka barnehage melder om et merforbruk, noe som skyldes at barnehagen ennå ikke har fått kompensasjon på sin ramme for etablering og drift av en ny avdeling ved Øygardsjordet fra august. Imidlertid har store sykelønnsrefusjoner og restriktiv vikarbruk gjort at det forventede merforbruket blir en god del mindre enn ventet. Utgifter knyttet til merforbruket er innarbeidet i budsjettet for 2012.

68 Torpa barnehage har også utvidet med en avdeling i Solheim i løpet av, uten å ha fått dette kompensert på sin ramme. Imidlertid vil merforbruket bli mindre enn droften av en ny avdeling skulle tilsi. Også Torpa barnehagehar hatt betydelige sykelønnsrefusjoner ( langtidssykefravær på ca 15,5 %), og kombinert med restriktiv vikarinnleie, har dette redusert merforbruket. Utgifter knyttet til merforbruket er innarbeidet i budsjettet for NAV/sosialtjenesten har i hele år rapportert om økte utgifter til klientkostnader, spesielt innen boutgifter og utgifter til livsopphold. Merforbruket for enheten er anslått til ca ,-, vesentlig lavere enn enheten anslo i halvårsrapporten. Omsorg og rehabilitering varsler et merforbruk på ,- etter å ha iverksatt flere tiltak for å kunne redusere merforbruket mest mulig. Ved halvåret lå enheten an til et mindreforbruk, men dekning av nye stillinger innenfor rammen og andre tilpassninger som enheten har måtte gjort på grunn av pasientene, har ført til at enheten nå varsler merforbruk. Enheten teknisk drift og eiendom varsler et merforbruk i størrelsesorden 4 millioner samlet for driften og selvkost. Kostnadsmessig er enheten relativt godt i rute, men inntektssiden kommer ikke til å innfri som budsjettert. På enhetens drift er de forventede inntektene budsjettert i størrelsesorden 2,5 3 mill kr for høyt, men en gjennomgang av kostnadssiden og planlagte tiltak gjør at vi på dette området nå ligger an til et merforbruk i størrelsesorden 1-1,5 mill kr. For selvkostområdet vil det være et merforbruk i forhold til budsjett på 3 millioner kroner som følge av urealistisk høyt budsjetterte inntekter. Det er også her satt i gang tiltak for å begrense kostnadene, men de vil ha begrenset effekt på grunn av stor andel lønn og andre faste kostnader. Samlet for enheten vil ovennevnte avvik i forhold til budsjetterte inntekter, innebære at teknisk drift og eiendom går mot et merforbruk i størrelsesorden 4 millioner kroner. Fellesinntekter og fellesutgifter totalt sett er forventet å få en merinntekt i forhold til budsjettet på totalt kr 2,5 millioner. Økt skatteinngang i forhold til prognosene bidrar med merinntekter, mens børsfall i sommer og tidlig høst og uro i verdensmarkedet bidrar til en avkastning på plasseringer som ikke er i henhold til budsjett. Kommunens estimerte resultat, spesifisert på de enheter som har varslet avvik: Enhet Estimert merutgift/mindreinntekt Estimert mindreutgift/merinntekt Sentraladministrasjon, Kr ,- konsesjonskraftsalg Fellesinntekter/fellesutgifter Kr ,- Torpa barne- og Kr ,- ungdomsskole Dokka barnehage Kr ,- Torpa barnehage Kr ,- NAV sosialtjenesten Kr ,- Familie og helse Kr ,- Omsorg og rehabilitering Kr ,- Teknisk drift og eiendom Kr ,- (drift) Kultur Kr ,- Sum eksklusiv selvkost , ,-

69 Ekskl. selvkost Mindreforbruk kr ,- Teknisk drift og eiendom Kr ,- (selvkost) Sum inklusiv selvkost Merforbruk kr ,- Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kommunestyret tar 3. kvartalsrapporten til orientering. NORDRE LAND KOMMUNE, den 4. november Jarle Snekkstad rådmann John Løvmoen Saken behandles i formannskapet den og innstillingen legges fram i møtet.

70 Nordre Land kommune 0538 Pr. 3. kvartal Framlagt i Kommunestyrets møte 15. november

71 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Rådmannens innledning Oppsummering Brukerperspektivet Medarbeiderperspektivet Økonomiperspektivet Enhetenes rapportering Overordnet styringskort Sentraladministrasjonen Dokka barneskole Torpa barne- og ungdomsskole Dokka ungdomsskole Voksenopplæringen og flyktningtjenesten Torpa barnehage Dokka barnehage Nordsinni barnehage Kulturskolen NAV/sosialtjenesten Familie og helse Barnevern Psykisk helse De andre tjenestene i enheten familie og helse Omsorg og rehabilitering Hjemmetjenesten Miljøarbeidertjenesten Landmo omsorg- og rehabiliteringssenter Teknisk drift og eiendom Kultur Plan og næring Investeringsprosjekter status pr 3. kvartal Finans

72 1. Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette frem 3. kvartalsrapporten for. Som ved de to tidligere kvartalsrapportene er fokuset primært status på økonomiperspektivet samt på sykefraværsrapportering. I tillegg er det viktig å få frem hendelser, utviklingstrekk og endringer som har skjedd innenfor det enkelte tjenesteområde, som vil påvirke driften og økonomien frem mot årets slutt. Sykefraværet i Nordre Land er 9,5 %. Det er høyt. Nordre Land kommune har som mål å ha et sykefravær som er lavere enn 8 %. Målsetningen for ser derfor ikke ut til å nåes. Årsakene til sykefravær er sammensatte, og det målrettede arbeidet for å redusere sykefraværet må videreføres og utvikles slik at sykefraværet kan gå ned. Ved første kvartalsrapport antydet rådmannen et estimert merforbruk i størrelsesorden ca ,- til ,-. Dette skyltes primært signaler fra NAV sosialtjenesten. Ved halvårsrapporten var estimert år resultat endret til 0 eksklusiv selvkost. Selvkostområdene innenfor teknisk drift og eiendom er i halvårsrapporten estimert til mindreinntekter på ca 3 mill. Dette skyldes urealistisk høyt budsjetterte avgiftsinntekter. nå, etter tre kvartaler, er at utviklingsarbeid, prosjekter og drift er preget av et høyt aktivitetsnivå. For 3. kvartal varsler nå rådmannen et forventet årsresultat på ca kr 1,25 mill i mindreutgifter eksklusiv selvkost, og en merutgift på kr 1,75 mill inklusiv selvkost. De uderliggende tallene er imidlertid også viktige: Samlet sett er prognosen et merforbruk (underskudd) innenfor driften på kr 2,77 millioner sett i forhold til budsjett, men dette oppveies av merinntekter i forhold til budsjettet på 4,02 millioner. Til sammen altså et mindreforbruk (overskudd) på 1,25 millioner, hvis vi holder selvkost utenfor. Innenfor selvkostområdene ligger det an til merforbruk (pga inntektssvikt ift budsjett) på kr 3 millioner. Samlet er prognosen for året derfor en merkostnad på kr. 1,75 millioner kroner. Utfordringene gjennom året har vært store, og enheter og administrasjon styrer godt og lojalt i henhold til tildelte rammer. De avvik vi ser, finner enten sin forklaring i politiske vedtak (nye barnehageavdelinger, bemanningsøkninger i Omsorg) eller nye behov som må ivaretas (spesialundervisning, støtte til livsopphold). Unntaket er teknisk drift og eiendom, som har hatt feilbudsjettering innenfor inntektene, men her har enheten gjort et stort arbeid med å stramme inn mest mulig. Rådmannen vil berømme enhetsledernes prestasjoner så langt i år. For øvrig vises til kapittel 2.3. Et par enheter bør kommenteres litt mer i detalj; Enheten omsorg og rehabilitering meldte etter første kvartal et mindreforbruk på ca 1,5 mill. De varslet et lavere mindreforbruk i halvårsrapporten, ca 0,66 mill, etter at enheten i løpet av første halvår fikk besatt flere vakante stillinger og at enheten har finansiert etableringen av drift i nye Rudsgata (miljøarbeidertjenesten)( F-adm 2/11) og økt bemanning på helg i 2. etg. på Landmo omsorg og rehabiliteringssenter (F-adm 5/11) innenfor den rammen de fikk tildel i budsjettprosessen for. Etter 3. kvartal varsler enheten et merforbruk på ,-. At 3