KRØDSHERAD KOMMUNE KOMMUNEPLAN

Transkript

1 KRØDSHERAD KOMMUNE KOMMUNEPLAN Planen er utarbeidet i henhold til Plan- og bygningsloven gjeldende før 1. juli 2009 Speilet til ny Plan- og bygningslov høsten

2 Innholdsfortegnelse:...2 BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL FELLESBESTEMMELSER FOR HELE KOMMUNEPLANEN Fastsetting av høyder (Jfr. Kommunestyrevedtak saksnr.109/08, ) Badeplasser Flom/skred Støy Jernbane BYGGEOMRÅDER Plankrav (Jfr. pbl. 11-9, nr 1) Boligområder Utbyggingsrekkefølge (Jfr. pbl nr 4) Krav ved bygging i eksisterende boligområder uten reguleringsplan samt for boligeiendommer i eldre reguleringsplaner med mangelfulle/upresise reguleringsbestemmelser. (Jfr. pbl ) Lekeareal (Jfr. pbl nr 5) Sentrumsfunksjoner (Jfr. pbl. 11-9) Erverv, forretning og industri (Jfr. pbl. 11-9) Byggeområder for fritidsbebyggelse (Jfr. pbl. 11-9) Friområder Universell utforming (Jfr. pbl nr 5) Klima og energi LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) (Jfr. pbl ) Landbruks-, natur- og friluftsområder der spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse er tillatt (LNF-områder, spredt utbygging) (Jfr. pbl ) 8 4. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING BÅNDLAGTE OMRÅDER (VIRKNING AV KOMMUNEPLAN) Båndlagte områder etter særlover Områder vernet etter naturvernloven Områder vernet etter kulturminneloven Andre klausulerte områder Sikringssoner for offentlig vannverk BYGGEFORBUDSSONER LANGS VANN OG VASSDRAG (Jfr. pbl. 1-8) VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET Offentlige veier REGULERINGSPLANER, JFR. PBL 20-6, 3. LEDD OMRÅDER SOM OMFATTES AV EGNE KOMMUNEDELPLANER

3 BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Med hjemmel i plan- og bygningslovens (pbl.) 11-9, og fastsettes følgende bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Juridisk bindende bestemmelser står i ramme, mens øvrig tekst er retningslinjer. Tiltak som ikke er i samsvar med bestemmelser som står innenfor rammene, må behandles som dispensasjon, og retningslinjene gir veiledning for kommunens behandling av disse dispensasjonene. Retningslinjene er kun veiledende og kan ikke brukes som selvstendig begrunnelse for vedtak, men er ment som en klargjøring av hvordan planen skal forstås. 1. FELLESBESTEMMELSER FOR HELE KOMMUNEPLANEN 1.1. Fastsetting av høyder (Jfr. Kommunestyrevedtak saksnr.109/08, ) Fastsetting av terrenghøyde maks. tillatt gesims- /mønehøyde: 1. For tomter med lite eller moderat fall (inntil 20 %) skal maksimal høyde måles fra gjennomsnittlig opparbeidet terrenghøyde. 2. For sterkt skrånende tomter (fall over 20 %) skal maksimal høyde måles fra laveste opprinnelig terreng. 3. Ved tilbygg til eksisterende bygning må det beregnes et gjennomsnittlig horisontalt nivå rundt hele bygning inklusiv tilbygget. 4. For pkt. 1 og 2 legges det til grunn en maksimalt tillat endring av opprinnelig terreng ±1 m. I plansaker kan det kreves at grad av utnytting, fall, maksimal gesims- /mønehøyde skal fastsettes for hver tomt. 1. For områder for boliger/fritidsboliger: Bebygd areal (BYA) skal legges til grunn. 2. For områder for annet enn boliger /fritidsboliger: I utgangspunktet skal bebygd areal (BYA) legges til grunn, men Bruksareal (BRA) kan legges til grunn dersom kommunen anser dette formålstjenlig. Kommunen avgjør etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om m 2 eller % skal benyttes. Kommunens estetiske veileder skal ligge til grunn ved utforming av bebyggelse og anlegg Badeplasser Etablerte, ikke-regulerte, badeplasser tilgjengelig for allmennheten, skal spesielt hensyntas ved framtidig planlegging i området. Ved utvikling av områder i strandsonen skal kommunen så tidlig som mulig i planprosessen gjøre oppmerksom på aktuelle badeplasser som skal hensyntas. 3

4 Krødsherad kommune skal i planperioden arbeide med å tilrettelegge for offentlige badeplasser i Noresund sentrum, Krøderen sentrum og Skinnesmoen Flom/skred Det tillates ikke etablering av ny bebyggelse langs vann og vassdrag lavere enn nivået for en 200-års flom, med mindre det utføres tiltak som sikrer ny bebyggelse mot flom. Kommunen vil kreve fremlagt geoteknisk rapport for tiltak i områder kommunen har grunn til å tro at kan være utsatt for skredfare. Det samme gjelder ved fornying eller reetablering av eksisterende bebyggelse. NVE har for Krøderen beregnet 200-års flomvannstand til å være ca 137,0 moh. De legger imidlertid til at det er grunn til å anta at det under svært store flommer vil være fall i vannstanden nedstrøms Noresund og Skinnes-sund. For tiltak oppstrøms Krøderen bru, Noresund bru og Skinnes-sund kreves det derfor en konkret vurdering av og dokumentasjon på nivå for 200-års flom. For tiltak i flomsonen kreves det generelt tilsvarende konkret vurdering av, og dokumentasjon på skadeforebyggende tiltak. Vurderingene og dokumentasjonen skal utføres av sakkyndig. Hva gjelder flom skal dette være i henhold til Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag fra NVE's foreløpige utgave 1/2008. Retningslinjene er tilgjengelige på Støy Anbefalte støygrenser i tabell 2 i Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442 skal følges ved planlegging av ny virksomhet og bebyggelse. Det stilles krav om støyberegning ved regulering av alle byggeområder i nærheten av rv. 7 og rv Innenfor sentrumsområdene i Noresund og Krøderen tillates det avvik fra støyretningslinjene Jernbane I følge jernbaneloven 10 er det forbudt, uten etter avtale med kjøreveiens eier, å oppføre bygninger eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av planvedtaket. 4

5 2. BYGGEOMRÅDER 2.1. Plankrav (Jfr. pbl. 11-9, nr 1) I områder avsatt til byggeområder kan arbeid, som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1a), b), c), d), g), h), i), k), l) og m), ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Følgende tiltak kan unntas fra plankravet, dersom dette ikke vil vanskeliggjøre utarbeidelse eller gjennomføring av reguleringsplan: - Mindre tilbygg, påbygg eller ombygging av eksisterende bebyggelse. - Utvidelse av eksisterende hytter, også med ett frittliggende uthus, inntil størrelsesbegrensning gitt i Installasjoner og bygninger som er del av kommunaltekniske anlegg. Ved plassering av bygninger og interne veier skal det tas hensyn til terrengforhold slik at skjemmende skjæringer/fyllinger og store terrenginngrep unngås. Boliger tillates ikke oppført på markerte høydedrag i terrenget, i horisontlinjen eller på tydelige utspring og topper Boligområder Utbyggingsrekkefølge (Jfr. pbl nr 4) Generelle bestemmelser: I byggeområder for bolig kan utbygging ikke finne sted før følgende forhold er etablert / tilstrekkelig ivaretatt i henhold til de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer: - tekniske anlegg, dvs. veg, vann- og avløpsanlegg, brannvann, strømframføring - trafikksikker atkomst for gående, syklende og kjørende. - skolekapasitet og trafikksikker skolevei - lekeareal - samfunnssikkerhet herunder fare for flom, skred, radon og forurensing i grunn - Det forutsettes særskilte rekkefølgebestemmelser for nye boligområder mht. trafikksikker atkomst og sikker skoleveg. Videre forutsettes det at Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93) følges 5

6 Krav ved bygging i eksisterende boligområder uten reguleringsplan samt for boligeiendommer i eldre reguleringsplaner med mangelfulle/upresise reguleringsbestemmelser. (Jfr. pbl ) I områder avsatt til eksisterende boligbebyggelse skal nye byggetiltak tilfredsstille kravene i pkt. 1-3 nedenfor, inntil det foreligger reguleringsplan for området. Disse kravene gjelder også som en presisering for boligeiendommer som er regulert i eldre reguleringsplaner med mangelfulle/upresise reguleringsbestemmelser. 1. Boligtomter kan bebygges med en utnyttingsgrad på inntil 25 % BYA, dog ikke over 300 m 2 BYA. Maks mønehøyde 7,5 meter. 2. Bygningens hovedmøneretning skal samsvare med byggets lengderetning. 3. De generelle bestemmelsene i vedr. utbyggingsrekkefølge gjelder. Disse bestemmelsene er ikke til hinder for at kommunen kan kreve at det utarbeides ny reguleringsplan for et område før utbygging kan tillates. Utbygging av et område må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra strøkets karakter. Ved fortetting i eksisterende bebyggelse skal behovet for leke- og oppholdsarealer vurderes og vektlegges. Ved beregning av antall parkeringsplasser skal kun parkeringsplasser som kan benyttes uavhengige av hverandre medregnes. Plass foran garasjeport eller foran andre biler medregnes eksempelvis ikke Lekeareal (Jfr. pbl nr 5) Alle boligområder skal ha tilgang på et større areal (nærlekeplass) for aktivitet innenfor en avstand på 500 meter fra boligen. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner i områder avsatt til boliger, skal bestemmelsen ovenfor legges til grunn som minimumskrav når det gjelder størrelse og funksjon for leke- og oppholdsarealer for barn På store tomter ivaretas aktivitetsområdet på egen tomt. Der hvor det er tett bebyggelse bør nærlekeplassen være egnet til f.eks. ballspill, sykling, aking, skileik m.v. Det skal legges vekt på at det fra boligområdene er trafikksikre korridorer ut mot større sammenhengende friluftsområder. Leke- og oppholdsarealer bør plasseres i eller i tilknytning til områder med naturlig vegetasjon Sentrumsfunksjoner (Jfr. pbl. 11-9) Arealbruken innenfor sentrumsområdene skal bygge opp under Noresund som kommune- og lokalsenter, og Krøderen som lokalsenter. Hovedtyngden av handels-, service- og kulturtilbud bør lokaliseres til disse områdene. 6

7 2.4. Erverv, forretning og industri (Jfr. pbl. 11-9) Etablering av ny industri skal i hovedsak foregå på, eller i tilknytning til etablerte næringsarealer på Sundvollhovet, Slettemoen og Hamremoen. Forretnings- og servicevirksomhet bør lokaliseres til sentrumsområdene Noresund og Krøderen. Lokalisering av øvrig næringsvirksomhet skal vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle Byggeområder for fritidsbebyggelse (Jfr. pbl. 11-9) Ved plassering av bygninger og interne veier skal det tas hensyn til terrengforhold slik at skjemmende skjæringer/fyllinger og store terrenginngrep unngås. Hytter tillates ikke oppført på markerte høydedrag i terrenget, i horisontlinjen eller på tydelige utspring og topper. Hytter skal fortrinnsvis plasseres i grupper der det tas hensyn til hvordan infrastruktur som strøm, avløps-/ resipientforhold og innlegging av vann kan løses. Planlegging av avkjørslene skal skje samtidig med planlegging av hytteområdene. Tillatelse til utbygging av hytteområdene vil ikke bli gitt før Statens Vegvesen har godkjent avkjørslene. I hytteområdene skal det planlegges parkering med minimum 2 p-plasser pr. hytte. Plassering av parkeringsplasser og infrastruktur som veier skal vises i detaljplan. I byggeområdene skal det tilstrebes akseptable utsiktsforhold for fritidsbebyggelsen enten gjennom å avsette friluftsområder eller gjennom privatrettslige avtaler. Eldre godkjente disposisjonsplaner har ikke lenger gyldighet angående hyttebygging med tilhørende anlegg Friområder I friområder tillates det kun bygge- og anleggstiltak som bygger opp under formålet Universell utforming (Jfr. pbl nr 5) Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det tas hensyn til tilgjengelighet for alle i tråd med prinsippene om universell utforming. Universell utforming legges til grunn for all kommunal byggevirksomhet. Hensynet til tilgjengelighet skal omtales i alle plansaker, uavhengig av plannivå. Universell utforming i stedsutvikling innebærer at bygg og uteområder skal formes på en slik måte at flest mulig kan leve, bo og bruke området uten spesiell tilrettelegging eller hjelp. 7

8 2.7. Klima og energi. Krødsherad kommune anbefaler bruk av miljøvennlig oppvarming med bioenergi ved større byggeprosjekter. 3. LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER 3.1. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) (Jfr. pbl ) I landbruks-, natur- og friluftsområdene er det tillatt å gjennomføre byggeog anleggstiltak som er ledd i stedbunden næring, dog tillates ikke landbrukstiltak som driftsbygninger, masseuttak og driftsveier i byggeforbudssonen langs vassdrag i alle LNF-områder, jfr. 5. For alle bygge- og anleggstiltak gjelder bestemmelsene i Landbruks-, natur- og friluftsområder der spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse er tillatt (LNF-områder, spredt utbygging) (Jfr. pbl ) 8

9 I LNF-områder, spredt utbygging tillates etter enkeltsøknad, med inntil 50 boliger og 50 fritidsboliger i planperioden: (1) Næringsvirksomhet, utenom stedbunden næring i tilknytning til gårdstunet, når følgende betingelser er oppfylt: a) Tiltaket gir ikke negative virkninger i forhold til naturvern- og kulturminneinteresser, landskapsmessige interesser, trafikale forhold, jord- og skogsdrift, støy, forurensning og drikkevann. b) Tiltaket gir ikke negative virkninger for naboskap, for eksempel i form av skjemmende utelagring. c) Tiltaket kan gjennomføres som bruksendring i eksisterende bygg, eller ved ny- eller tilbygg tilpasset gårdstunets størrelse, volum og byggeskikk. d) Fylkeskommunen og statlige myndigheter, hvis saksområde blir direkte berørt, har hatt anledning til å uttale seg og har ikke hatt merknader til at dispensasjon gis. (2) Oppføring av inntil 5 boligenheter i klynger på følgende vilkår: a) Tomter og bygg må ikke være i konflikt med dyrket mark, naturvern, friluftsinteresser, kulturminner eller det generelle landskapsvern. b)det skal foreligge godkjent adkomst ihht. pbl c)det skal foreligge godkjent vann- og avløpsløsning. d) regler og retningslinjer i og er også gjeldende for boligbebyggelse i LNF områder (3)Oppføring av inntil 5 enkeltstående fritidsboliger i klynger på følgende vilkår: a) Tomt og bygg må ikke være i konflikt med dyrket mark, naturvern, friluftsinteresser, kulturminner eller det generelle landskapsvern. b) Det skal foreligge godkjent adkomst ihht. pbl c) Det skal foreligge godkjent vann- og avløpsløsning. Tomter for fritidsbolig kan bebygges med en utnyttingsgrad på inntil 20% BYA, dog ikke over 186 m 2 BYA inkl 36 m2 ubebygde parkeringsplasser. Største bygg skal ikke overskride 150 m2 BYA. Maks mønehøyde 6,0 meter. Regler og retningslinjer i 2.4 er også gjeldende for fritidsbebyggelse i LNF områder. 4. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING I områder avsatt for råstoffutvinning må det utarbeides reguleringsplan før nye masseuttak eller vesentlige utvidelser av eksisterende masseuttak kan finne sted. Det kan gis tillatelse til råstoffutvinning utenfor de avsatte områdene. For slike tilfeller skal det også kreves reguleringsplan. 9

10 5. BÅNDLAGTE OMRÅDER (VIRKNING AV KOMMUNEPLAN) 5.1. Båndlagte områder etter særlover For de båndlagte områdene gjelder vernebestemmelser etter særlover Områder vernet etter naturvernloven Haverstingen, Krødsherad prestegård (Gamle Mester), Storås og Størrmyran Områder vernet etter kulturminneloven Jfr. Riksantikvarens registreringer. Fortidsminner (kulturminner): Enkelte anlegg fra oldtid og middelalder, inntil år 1537, er automatisk fredet. I tillegg er alle de til enhver tid erklærte stående byggverk med opprinnelse fra perioden , dersom ikke annet er bestemt, automatisk fredet Andre klausulerte områder Sikringssoner for offentlig vannverk Sunnelykkja vannverk (egen reguleringsplan). Slettemoen vannverk Fareområder Langerud skytebane. Høyspentanlegg Område med brann/eksplosjonsfare 6. BYGGEFORBUDSSONER LANGS VANN OG VASSDRAG (Jfr. pbl. 1-8) Ny bolig-, nærings- og fritidsbebyggelse eller andre vesentlige terrenginngrep (vei, parkering, masseuttak) er ikke tillatt i 50-metersbeltet langs vann og vassdrag. For mindre bekker og tjern gjelder tilsvarende innenfor et 30-meters belte. Dette generelle forbudet omfatter også nye driftsbygninger, landbruksveger og masseuttak tilknyttet landbruket. Områder med andre byggeforbudsgrenser enn disse, framgår av plankartet med forbudsgrense vassdrag Eventuelle søknader om ombygging av eksisterende bebyggelse skal behandles som dispensasjonssaker med dertil prosess. Størrelsesbegrensninger i og 3.2 er også gjeldende innenfor byggeforbudssoner. 10

11 Begrensninger for utvidelse av eksisterende hytter og boliger i strandsonen: Minimumsavstand til vann/vassdrag skal være 15 m. Der bebyggelsen fra før ligger nærmere kan utvidelsen bare skje på en slik måte at ny bebyggelse plasseres bakover, dvs. bort fra vann/vassdrag. Det forutsettes at utvidelsen ikke vil virke skjemmende i terrenget og at den ivaretar rimelige estetiske hensyn i forhold til seg selv og omgivelsene. Innenfor nedslagsfeltet til de vernede vassdragene Norefjell, Holleia og Sogna er det absolutt byggeforbudssone på 100 meter, jfr. RPR for vernede vassdrag. Dersom det gis dispensasjon for etablering av brygger og aktivitetsplasser langs Krøderen settes følgende krav: Brygger: Bør være felles for flere eiendommer fellesbrygger. Skal bygges i naturlige materialer som stein og tre (ikke betong). Skal ikke være skjemmende og må tilpasses forholdene på stedet. Aktivitetsplasser: Skal være tilgjengelige for allmennheten. Vannsportsenter Det er planer om et vannsportsenter langs Krøderen. Lokalisering er ikke endelig bestemt. Det må utarbeides reguleringsplan for tiltaket, og kommunen ser positivt på et planinitiativ så fremt lokaliseringen: - Ikke kommer i konflikt med vesentlige interesser for biologisk mangfold, friluftsliv, kulturminner eller drikkevannskilder - Bygger opp under / ligger i tilknytning til områder som allerede er aktivitetsområder for innbyggere og besøkende Vannsportsenteret vil kreve arealer både på land og vann. Den generelle byggeforbudsgrensen på 50 m til Krøderen kan fravikes i planen. 7. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET 7.1. Offentlige veier Fylkesdelplan for avkjørsler og byggegrenser langs riksvegnettet i Buskerud del II, konkretisering på riksvegnettet, etterfølges. Det utvises en streng holdning til nye avkjørsler på rv7 og rv 280. Byggegrensen er 50 meter på store deler av strekningen gjennom Krødsherad. Unntak er deler av strekningen gjennom Krøderen hvor det er en mindre streng holdning til nye avkjørsler. Byggegrenser er her 15 meter. Selv om rv 7 skal legges om, ny strekning Sokna Ørgenvika, vil veien gjennom Krødsherad etter omleggingen fremdeles ha en viktig transportfunksjon. Hensynet 11

12 til trafikksikkerhet, miljø, fremkommelighet og veienes transportfunksjon ivaretas. 8. REGULERINGSPLANER, JFR. PBL 20-6, 3. LEDD Reguleringsplaner der formålet er i samsvar med arealbruken i kommuneplanens arealdel skal fortsatt gjelde. Det vises for øvrig til pbl Reguleringsplan Briskåsen Reguleringsplan Fagernes Rud Reguleringsplan Noresund sentrum Omr. K-L-O-P-R-S-T Reguleringsplan Krøderen omr. R Reguleringsplan Noresund vest Reguleringsplan Noresund Bjertnes Reguleringsplan Krøderen Reguleringsplan Sole Bjertnes Reguleringsplan Slevigen Gjestegård Reguleringsplan MPG Noresund Reguleringsplan Rishovd Tretjern Reguleringsplan Haslerud Hovden Reguleringsplan Sandtangen Reguleringsplan Lindum Reguleringsplan Øvre Glasrud Reguleringsplan Skinnesmoen Reguleringsplan Fosliseteråsen, gnr. 205, bnr Reguleringsplan Halden Vik Reguleringsplan Noresund sentrum Reguleringsplan Glesnemoen Øst Reguleringsplan Fosliseteråsen, gnr. 205, bnr Reguleringsplan Sunnelykkja Reguleringsplan Harald Rishovd Reguleringsplan Hovdekollen OMRÅDER SOM OMFATTES AV EGNE KOMMUNEDELPLANER 1. Kommunedelplan for Norefjell