Phd- kandidat Sissel H. Helland

Transkript

1 Barns matmot Nasjonal kompetansetjeneste for barn med spise- og ernæringsvansker Fagdager juni 2014 Phd- kandidat Sissel H. Helland 1

2 Phd-prosjektet vil kunne gi svar på: Kan en enkel helsefremmende strategi i barnehager føre til økt villighet til å smake på ny mat og mer variert kosthold blant småbarn? Oppfølgings studier: Kan en enkel helsefremmede strategi i barnehager fremme gunstig vektutvikling blant barn? 2

3 Kartlegge Intervensjon Oppfølging Tverrsnittsundersøkelse «Barnehageforeldre» 2012 barn Matinntak Andel med matneofobi Foreldreatferd Multikomponent Intervensjon RCT Post doc/ Prosjektmedarbeider langtidseffekt - vekt og lengde Resultat 2 Artikler Tverrsnitt Resultat 2 Artikler Intervensjon + Undervisningspakke barnehagelærere Resultat 1 Artikkel Oppfølging

4 I tråd med statens fem prinsipper 1) Utjevning 2) Helse i alt vi gjør 3) Bærekraftig utvikling 4) Føre-var 5) Medvirkning 4

5 Dagens folkehelsearbeid er avgjørende for å stagge de ikke-smittsomme folkesykdommene og livsstilssykdommene. I dag blir mange av oss syke som følge av tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og alkohol (Helse og omsorgsdepartementet 2013) Tiltak kost Legge til rette for sunne måltider i barnehage og skole 5

6 Kartlegge Intervensjon Oppfølging Tverrsnittsundersøkelse Barnehager/foreldre 2012 barn Matinntak Andel med matneofobi Foreldreatferd Resultat 2 Artikler Tverrsnitt Multikomponent Intervensjon RCT Resultat 2 Artikler Intervensjon + Undervisningspakke barnehagelærere Post doc/ Prosjektmedarbeider langtidseffekt - vekt intervensjon Resultat 1 Artikkel Oppfølging

7 Health promotion research 1. Define the problem and select a behavior to change 2. Define a target group 3. Determine the aetiology of the behavior 4. Design an intervention that target the most potent predictors 5. Evaluate the effect of the intervention If successful disseminate the intervention to secure large-scale implementation Perry CL, Creating health behavior change: How to develop community-wide programs for youth, 1999

8 1. Problem 11-16% av norske barn overvektige eller fete før de er 6 år (Juliusson et al. 2010) Foto: Colourbox Fedme i tidlig alder er assosiert med fedme i ungdomsalder og i voksen alder (The NS, Suchindran C, North KE, Popkin BM, Gordon-Larsen. 2010, Starc G, Strel J ) Sped- og småbarnstiden preges av rask vekst og utvikling, og et riktig og godt kosthold er av stor betydning for barnets nåværende helse og vektutvikling (Nordic council of Ministres. Nordic Nutrition recommendations 2004.)

9 Matneofobi - manglende variasjon i barns kosthold Uvillig til å smake ukjent mat Basert på syn eller lukt (Bjørk, Gunder, Grimm-Thomas, & Laing, 1998; Cashdan, 1998; Wright, 1991) Særlig matvaregrupper som kjøtt og fisk, frukt og grønnsaker (Cooke, Carnell, & Wardle, 2006; Cooke et al., 2003),

10 Påvirke barns matmot Fig. 1 A potential lifespan model for levels of food neophobia in humans. I stand til å nyte sunn og variert mat Terence M. Dovey, Paul A. Staples, E. Leigh Gibson, Jason C.G. Halford

11 2. Målgruppen Barnehagebarn født i 2012 Foreldre og Barnehagepersonell i Aust- og Vest-Agder

12 Alder, kjønn biologi

13 Hva vet vi om kosten i barnehager i Norge? (Helsedirektoratet 2012) Lav deltakelses prosent Noe om hva slags mat som serveres Lite; Inntak og variasjon Ikke; Matneofobi Sensorisk stimulering Måten man «gir» barn mat på

14 Barnehageprosjekt når ikke alle, men mange 79,8 % 1-2 åringer (2013) De med laveste deltakelse er: Lavt utdannede foreldre Familier med lav inntekt Hjemmeværende mødre med ikke vestlig bakgrunn og med mange søsken under skolepliktig alder (Moafi Hog Bjørkeli ES. Barnefamiliers tilsynsordninger høsten Statistisk sentralbyrå: 2011 Rapport 34/2011) 14

15 15

16 Kompetanse i barnehagen Mange ufaglærte arbeider i barnehagen Ca 50% ansatt som assistenter ¼ av assistene har barne- og ungdomsfagutdanning En rekke internasjonale og norske studier viser at kostholdet i grupper med lav sosial status er mindre gunstig helsemessig sett enn i bedre stilte grupper.

17 Hva med pedagogenes kompetanse? ¼ av pedagogiske ledere har førskolelærerutdanning, men. Ikke et fagområde i førskolelærerutdanningen Inngår i Naturfag med miljølære (10 sp) Heller ikke i barnehagelærerutdanningen Inngår i kunnskapsområdet: Natur, helse og bevegelse (20sp) Svakt grunnlag for å lede assistenter Fagarbeidere best på kost?

18 20 barnehager inviteres Intervensjonsgruppe 10 småbarns avd min 8, 2012-barn (45 b) Kontrollgruppe 10 småbarns avd min 8, 2012-barn (45 b)

19 3. Mulige årsaker Flere som bekymrer seg for sammensetningen og mangel på variasjon i barns kosthold, dette kan være en av faktorene til økende andel overvekt i befolkningen. (Dovey TM, Staples PA, Gibson EL, Halford JC. 2008) Enkelte studier viser at sunn og variert mat blir utelatt er det energitett og prosessert mat som blir spist. Klar sammenheng med dagens overvektsepidemi. (Dovey TM, Staples PA, Gibson EL, Halford JC. Food neophobia and 'picky/fussy' eating in children: a review. Appetite (2-3): ) Sped- og småbarn har en innbygd mulighet til selv å regulere energiinntaket,drevet av sult og metthetsfølelse Evnen ødelegges over tid når en blir mer utsatt for eksternt miljøsom rutine, søt smak og sosial kontekst (Rolls BJ, Engell D, Birch LL. Serving portion size influences 5-year-old but not 3-year-old children's food intakes. J Am Diet Assoc (2):232-4.)

20 Dr. Jacques Puisais Kjemiker og smaksfilosof Maten i vest blir mer og mer lik. Trekkes vi mot det søte? Motarbeides Barn trenger å oppdage mat ved hjelp av alle sine sanser

21 Smakssklasser og lukteskole Bildene er hentet fra Måltidetshus smakens uke

22 Sapere metoden Sapere = å vite - å kunne -å smake Skap nysgjerrighet overfor matvarer og kroppens fysiologi ved at barnet: bli kjent med egne sanser og egen smak trene evne til å uttrykke seg verbalt utvikles til å bli en bevisst forbruker våge å prøve nye matvaner og matretter og å øke variasjonen i det man spiser

23 Sapere-metoden til Sverige i 1994 Oversatt testet på skolebarn

24 Sapere til Finske barnehager Siden barnehageansatte trent i metoden 43 byer 250 barnehager

25 Ny metode: Børn skal lære sunde madvaner allerede i vuggestuen Børn i vuggestuer og børnehaver skal lære at spise mere varieret, så de kan få sunde madvaner, der holder hele livet. Det kan lade sig gøre med en bevidst madpædagogik, viser erfaring. Smagsworkshops giver børn mere mod på nye madvarer Børn får mod på nye smagsoplevelser på workshops, der kan forgå både i børnehaven og skolen.

26 Barnens nordiska köksmanifest Alla barn i norden har rätt att lära sig laga god och hälsosam mat. 1. Barnens mat är näringsrik och smakar gott 2. Barnens mat är tillrett på rena, lokala råvaror enligt säsong och tradition 3. Barnens mat är etisk och rättvis 4. Barnens måltider är regelbundna 5. Barnens måltider är varierande till innehåll 6. Barnens måltider aktiverar alla sinnen 7. Barnen omges av goda mat- och måltidsförebilder 8. Barnen är delaktiga i måltiden och beredningen barn kan! 9. Barnen lär sig olika färdigheter och inhämtar kunskap genom gemensamma måltider 10. Barnen har rätt till sin egen smak och positiva upplevelse av våra nordiska matskatter

27 5. Evaluere effekten Spørreskjema pre og post Foreldre Ansatte Måle og veie barna pre og post Spisetest, smaksprøver barn pre og post Dersom studien er vellykket bearbeides intervensjonen til en undervisningspakke til barnehagelærere

28 er støttet av Hovedveileder: professor Nina Øverby Biveileder: professor Elling Bere