Mat og måltider i barnehagen

Transkript

1 1 Mat og måltider i barnehagen Sapere-metoden: Et verktøy for pedagogisk arbeid med mat og måltider Barnehagekonferansen Sammen for barnet Seniorrådgiver Lene Bakke

2 Utforske maten med alle sansene: «Sapere-metoden»

3 3000 måltider

4 «Sapere» - å smake, å kunne Pedagogisk metode for å utforske og mat og sine egne sanser Opprinnelse fra Frankrike, Jaques Puisaise «Ensformig smak» en bekymring - problemer med bitre, syrlige og harde matvarer - foretrekker søte og myke Utviklet verktøy og testet i barnehager og skoler i Sverige og Finland «Smakens uke» i skolen basert på Sapere

5 5 Sapere-metoden: Et verktøy for pedagogisk arbeid med mat og måltider Bli kjent med sine egne sanser Språklig beskrivelse av opplevelser Tørre å prøve nye matvarer og retter Mer variert kosthold Forstå måltider som en viktig del av vår kultur og natur, og hvordan dette påvirker miljøet Erfaringene barna gjør, bidrar til å skape kunnskapsrike og kritiske forbrukere

6 En bred tilnærming til mat - Lukte, smake, føle, se og lytte - Alle har rett til sin egen smak og sin egen opplevelse - Alt behøver ikke spises og spises opp - Prøv det er helt ok om du ikke synes det lukter eller smaker godt - Vi lærer å være modige og å være kritiske - Vi lærer å sette ord på det vi sanser Östrom og Algotson, 2014.

7 Bruk av Sapere-metoden i undervisning for studenter på ny barnehagelærerutdanning Bakgrunn Høsten 2013 startet den nye barnehagelærerutdanningen i Norge. Utdanningen skal være forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær. Det faglige innholdet i barnehagelærerutdanningen er delt inn i seks kunnskapsområder. Kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse skal gi studentene grunnlag for å ivareta og fremme barns helse og deres behov for bevegelse, mat og omsorg. Mål Lære studentene om Sapere-metoden og hvordan den kan brukes som et verktøy for arbeid med mat og måltid i barnehagen. Gi studentene kunnskap og forståelse for viktigheten mat og måltidets rolle i barnehagen. Inspirere og motivere studentene til å jobbe med aktiviteter som utvikler matglede Øke studentenes kunnskap om hvilke næringsstoff som er viktig for barns vekst og utvikling, og hvordan de kan øke barnas inntak av grønnsaker, fisk og grove kornprodukter.

8

9 Fra råvare i butikk til ferdig tomatsuppe «Er dette løk?» Alle hadde hørt om hvitløk før, men hvordan ser den ut i forhold til en vanlig løk? Når vi kom tilbake til barnehagen tok vi alle varene oppå bordet og sa at, om vi blandet dette sammen får vi en tomatsuppe. De lo og sa at det går ikke an. Buljong så ut som pepperkakedeig, men luktet rart og smakte enda rarere. undring, begreper og gode samtaler 9

10 Rundstykker med gulrot og sesamfrø.. 10

11 Eksempel: Ostesmørbrødverksted Vanlig varmmatserving Ostesmørbrød, med ost og skinke - laget og servert av personalet Barna lager eget ostesmørbrød Grønn pesto, salsa, salami, brie, parmesan, tomater, ananas, mais, rå løk, grov sennep, oregano var noen av varene vi hadde til rådighet. Endret brødet til grovere brød Før vi laget ostesmørbrød, fikk barna tilbud om å smake på alt. For mange av barna var det første gang de smakte på noen av de nevnte matvarene. Noen var skeptisk og ville lukte, ikke smake.

12 Egg i alle former Det føltes litt i begynnelsen som om jeg kom til å miste barnas fokus siden det kun handlet om egg, men jeg tok feil. Det som gjorde det så interessant var at det kun VAR egg det dreide seg om, og at det skapte undring og nysgjerrighet over de ulike tilberedningsmåtene. «Best i test?» Omeletten kom best ut i test og de (barna) ble svært overrasket Om barnas erfaring med oregano Fasinerende å se at et krydder som kan være dårlig i smak i seg selv, men i det det blandes med andre råvarer kan den heve seg selv til en god smak.

13 Studentenes erfaringer «Vi merket også at barna ble mer oppmerksomme når de spiste maten senere og flere smakte på de ulike delene. Ikke bare ble de oppmerksomme, men de snakket også med hverandre om det, og det ble en ny fellesskap i deres matopplevelse» 13

14 Mat og danning Matglede og matkompetanse Kunnskap og ferdigheter; kunnskap om matens opprinnelse, matlaging, matkultur, betydning for helse Verdier og holdninger gjennom matkultur, matvaner, sosiale måltider Maten og sansene utforsking og nysgjerrighet

15 Måltidsarbeidet i barnehagen Maten - Trygg mat - Sunn mat - Variasjon - Matglede Måltidenes pedagogiske funksjon - Støtte spise- og smaksutvikling - Gi kunnskap og erfaringer om mat og matens opprinnelse - Det sosiale samspillet i måltider

16 Mat og måltider kan integreres i alle fagområdene i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: 1. Natur, miljø og teknikk: Gi kunnskap om matens opprinnelse og la barn få innsikt i produksjon av matvarer. Det er også et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av bærekraftig utvikling. 2. Kropp, bevegelse og helse: Legge til rette for å etablere sunne matvaner. La barna bruke sansene til å skaffe seg erfaringer, ferdigheter og kunnskap om mat og råvarer. 3. Kommunikasjon, språk og tekstforståelse: Legge til rette for samtale og undring rundt måltidet og om mat. Skape tid og rom for bruk av både nonverbalt og verbalt språk under måltidet. Bruke sang, rim, eventyr og sagn som omhandler mat og måltider. 4. Antall, rom og form: Bruke mat og måltidet til å legge til rette for at barna får erfaringer med ulike typer målenheter og måleredskaper. Stimulere barna til å fundere rundt, vekt, volum og tid. Maten kan også brukes til å lærer å telle, dekke på og plassere i system. 5. Kunst, kultur og kreativitet: Lære barna å bruke alle sansene til å utforske maten. Bidra til at barna bruker fantasi og skaperglede til å komponere og lage ulike matretter. Fokusere på sesonger og tradisjoner når en lager mat, pynter bord og legger på fat. 6. Etikk, religion og filosofi: Utvikle toleranse og interesse for hverandres matkulturer. Bruke måltidet som en arena for opplevelse, undring, ettertanke og gode samtaler. 7. Nærmiljø og samfunn: Likestilling mellom gutter og jenter i arbeidet med mat og måltider. Bidra til at barna erfarer at måltider samler og skaper felleskap. La barna bli kjent med lokal og samisk matkultur.

17 Mat og måltid i fremtidens barnehage Britt Unni Wilhelmsen Barnehagekonferansen Sammen for barnet Gardermoen

18 Mat- og måltidsaktiviteter Utvikle miljø for mat- og måltidsaktiviteter Mål Planlegge og forberede Gjennomføre Vurdere, revidere Vedlikeholde 18

19 Mat- og måltidsaktiviteter i barnehagen MÅL enkle / krevende aktiviteter (vekt på sunn mat: råvare, smak, vekt på: tid og sted...) partnerskap (samarbeid med foreldre, eksterne aktører...) roller (ansatte, barn, barns medvirkning..) vurdering (veien fra plan til gjennomføring) 19

20 PLANLEGGE mat- og måltidsaktiviteter Partnerskap samarbeid støttende miljø situasjonsanalyse Fysiske rammer situasjonsanalyse Sosiale rammer - Rolleavklaring situasjonsanalyse Økonomiske rammer situasjonsanalyse 20

21 Forberede mat- og måltidsaktiviteter Mat- og måltidsaktiviteter inne/ute Enkle eller krevende aktiviteter Barn som medvirkere i aktivitetene: utvikle barns matglede og mat- og måltidskompetanse 21

22 GJENNOMFØRE mat- og måltidsaktiviteter Partnerskap, samarbeid og støttende miljø Gode samtaler om mat og måltid Roller: for voksne og barn som deltakere Fysiske rammer Inne- og utemiljø: ramme for mat- og måltidsaktiviteter 22

23 GJENNOMFØRE mat- og måltidsaktiviteter Sosiale rammer/støttende miljø Roller for ansatte med og uten pedagogisk kompetanse og barn Fysiske rammer Fasiliteter for matlaging inne og ute med barn som deltakere på veien fra mat til måltid 23

24 VURDERE, REVIDERE, VEDLIKEHOLDE Vurdering og revidering bidrar til å finne ut om En utprøving bør endres Et partnerskap fungerer Erfaringer bør formidles til andre barnehager Vedlikehold viderefører erfaringer og inkluderer mat- og måltidsaktiviteter i årsplan for barnehagen 24

25 Årsplan med mat- og måltidsaktiviteter Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Arbeid med mat og måltid bør forankres i årsplanen Barnehagen bør utvikle mål for mat- og måltidsaktiviteter som fremmer gode kostvaner og helse utvikler mat- og måltidsglede ved deltakelse Barnehagen bør definere hvordan matog måltidsaktiviteter inkluderes i det pedagogiske arbeidet 25

26 Måltidsaktiviteter i ÅRSPLANEN Individorientert tilnærming: Barna er primær målgruppe for sunne spisevaner i barnehagen: Barn trenger fysiske og sosiale rammer for sunne valg av mat og drikke. Barn trenger indre motivasjon for inntak av sunn mat. Personalet er primær målgruppe for faglig-pedagogisk kompetanse som vektlegger Barns inntak av sunne måltider i barnehagen Behovet for partnerskap i planlegging og gjennomføringen av tiltak Mat- og måltidsaktiviteter i barnehagens årsplan (barn som deltakere) 26

27 Mat- og måltidsaktiviteter i ÅRSPLANEN Miljøorientert tilnærming: Personalet er en viktig målgruppe for barns deltakelse i sunne mat- og måltidsaktiviteter i barnehagen Når personalet i barnehagen Legger mat- og måltidsaktiviteter inn i årsplanen Etablerer samarbeid med partnere i lokalmiljøet Planlegger og gjennomfører læringsdidaktiske mat- og måltidsaktiviteter får barn oppleve matglede og sunne måltider i sosialt fellesskap. Det gir grunnlag for læring og for å bli glad i og velge sunn mat og drikke 27

28 Modell for systematiske mat- og måltidsaktiviteter i barnehagen Mål Revidere Innhold Vurdere Forarbeid Gjennomføre 28

29 nyhetsbrev facebook 29