Tiltak Sykkelstrategien er utarbeidd etter vedtak i Komité for plan og utvikling (sak PS 125/2014). Arbeidsgruppa har bestått av:

Transkript

1 Sykkelstrategi for Fjell kommune

2 Innhald Innleiing... 2 Bakgrunn og utfordringar... 2 Mål og verkemiddel Sykkelnett Anna fysisk tilrettelegging El-sykkel Drift og vedlikehald Informasjon og haldningsskapande arbeid Sykkelvenleg arealbruk...14 Tiltak...15 Sykkelstrategien er utarbeidd etter vedtak i Komité for plan og utvikling (sak PS 125/2014). Arbeidsgruppa har bestått av: Berit Karin Rystad Plan- og utbyggingssjef Ingvild Rabben Dypevik Cykleklubben Sotra Frode Erstad Cykleklubben Sotra Jeanett Nesse Folkehelsekoordinator Arne Aase Trygg Trafikk Therese Borgen Skårnes Eigedomssjefen Tore Dale Eigedomssjefen Synnøve Halvorsen Malkenes Sotra og Øygarden Lensmannskontor Frå avdelinga Plan- og utbygging har Marit Selberg Sigurdson, Christian Johan Alstad og Hanna Gjesdal bidratt. Einar Grieg, sykkelsjef i Bergen kommune, og Inger Markhus frå Statens vegvesen har bidratt med faglege innspel. 1

3 Innleiing Planlegging av stader har tradisjonelt blitt utført med hovudprioritering av bilen, deretter kollektivtrafikk, sykkel og gange 1. Mjuke trafikantar har måtta vika for køyrefelt og parkeringsplassar. Dette har i stor grad gått ut over både framkoma og trafikktryggleiken til gåande og syklande. Konsekvensen er at svært få Fjellsokningar nyttar sykkel som transportmiddel i kvardagen. Dei er mange viktige grunnar til å satsa på sykkel. Sykling gir oss betre helse og bidrar til reinare luft. Det er ein svært effektiv og billig transportform som gjer det enkelt å ta seg fort fram på kortare avstandar, og gir lav belastning på vegnettet. Vi sparar tid, sparar areal og får gode opplevingar. Sykkel er god samfunnsøkonomi, og ein aktiv sykkelpolitikk er ein viktig del av ein meir miljøvenleg sentrums- og tettstadspolitikk. Det er mange meiningar om sykling, og sjølv om nærast alle kan sykla, så er det langt frå alle som vil sykla. Dette kan grunna i haldningar som at det er farleg, tungt, eller for langt. For å skapa eit sykkelløft må vi snu om slike haldningar, vi må fortelja igjen og igjen, at sykling er smart, kjapt og kjekt! Fjell kommune ønskjer å auka kvardagssyklinga i kommunen, og sykkelstrategien markerar byrjinga på eit systematisk arbeid for å få dette til. Sykkel-VM skal haldast i Bergen i 2017, og arrangementet vil gje sykling eit stort løft. Vi må utnytta medgangsbølgja som vil komma, og bruka VM-førebuinga til å auka sykkelinteressa hjå både barn og vaksne. I samband med områderegulering av Bildøyna har Fjell kommune fått utarbeidd ein mobilitetsplan og sykkelstrategi for Bildøyna 2. Mobilitetsplanen legg ein strategi for handtering av transport og reiser, og føreslår konkrete tiltak for å redusera bilreiser og gjera det attraktivt å gå, sykla og å nytta kollektivtilbod. Denne sykkelstrategien byggjer på anbefalingane i mobilitetsplanen, og dei to dokumenta skal utfylla kvarandre og sjåast i samanheng. Sykkelstrategien skal vera eit grunnlag for vidare prioritering og planlegging av sykkelnett og andre tiltak for å betra forholda for syklistar. Straume/Sotra Kystby og Ågotnes er viktige målpunkt i kommunen, og strategien løfter fram sykkelstamveg, Kolltveittunellen som sykkeltunell, og gang- og sykkelbru nord for Rv 555 over Straumssundet, som tiltak som vil gjera Straume-Ågotnes til ein overkommeleg sykkelavstand. Skular, barnehagar og idrettsanlegg er andre målpunkt der gode og trygge gang- og sykkelforbindelsar må vektleggjast. Fjell skal bli ein stad der det er attraktivt og trygt å sykla til arbeid, skule, fritidsaktivitetar - og for fornøyelsen si skuld! Bakgrunn og utfordringar Vi har ikkje nok kunnskap om sykkeltrafikken i Fjell. Vi veit for lite om kor mange som syklar, kven som syklar, når dei syklar og kvifor dei vel sykkelen framfor bilen. I 2013 vart det gjennomført ei reisevaneundersøking i Bergensområdet. Her får vi noko kunnskap om reisevanane i region vest, som består av Sund, Fjell, Øygarden og Askøy. Region vest har svært høg bilførarandel (65%), og svært låg 1 Veileder for grønn mobilitet i byområder, FutureBuilt/Framtidens bygg, Mobilitetsplan Bildøyna, Asplan Viak

4 sykkelandel (1%) 3. Det er ingen grunn til å tru at Fjell sin sykkelandel er høgare enn snittet i regionen, og vi er såleis langt unna det nasjonale målet om åtte prosent sykkelandel 4. Undersøkinga viser at ei stor utfordring for sykkelsatsinga i Fjell vil vera å få vaksne med tilgang til bil, over til å bruka sykkel. Fleire landsdekkande undersøkingar syner at barn og unge syklar mindre og mindre. Dette er ei viktig målgruppe fordi gode vaner vert lagt tidleg. Barn som er vant til å sykla vil lettare nytta sykkel som transportmiddel seinare i livet. At fleire barn og vaksne syklar vil vera lønsamt, både for den enkelte og for samfunnet. Fleire syklistar fører til betre miljø og betre framkome på vegnettet Auke i folketal, venta auke i bilhald og ein generell auke i mobilitet vil gje ein markant auke i persontrafikken dei neste tiåra. Til tross for at eit nytt Sotrasamband er venta å gje betre vilkår og mindre køar for bilistane mellom Sotra og Bergen, vil ikkje vegnettet på Litlesotra ha kapasitet til å ta unna persontrafikken, dersom alle skal nytta bilen. I dag arbeider heile 35 % av dei som bur på Litlesotra, Bildøy og Kolltveit, i same område som dei bur 5. Det er i desse områda det er tettast mellom bustader, arbeidsplassar, kollektivknutepunkt, barnehagar, skular, fritidstilbod, handel osv. Likevel er det 5500 personbilreiser mellom Straume og Bildøy/Foldnes/Valen/Brattholmen/Hjelteryggen 6. Figur 1: Trafikkstraumar til/frå Straume, 2013 Kjelde: Fjell kommune 3 Reisevaneundersøkelse for Bergensområdet, Nasjonal sykkelstrategi Sats på sykkel! Mobilitetsplan Bildøyna, Asplan Viak Sivilingeniør Helge Hopen AS, for Fjell kommune,

5 Det er nettopp i desse områda folketalsutviklinga vil vera størst dei neste 30 åra, og ei tilsvarande auke i bilbruken kan føra til særs problematiske trafikkforhold. På den positive sida vil fortettinga føra til at endå fleire Fjellsokningar bur i sykkelavstand frå heim til jobb/skule og fritidsaktivitetar. Dersom tilhøva blir lagt til rette, mellom anna med gode og raske sykkelvegar, kan mange av dei korte bilreisene på Straume bli overført til sykkel. Fleire syklistar er positivt for folkehelsa og er god samfunnsøkonomi Vegtrafikken er ei stor kjelde til utslepp av NO2 (nitrogendioksidar), benzen og svevestøv. Desse utsleppa fører til lokale miljøproblem, særskilt luftforureining, noko som skapar reelle helseproblem for fleire utsette grupper. Det å få fleire til å velja sykkel framfor bil er difor viktig for å redusera utsleppa og betra luftkvaliteten på skulevegar og i bumiljø. I tillegg er det å sitja i bilkø svært belastande i kvardagen, og mindre kø gir folk eit betre liv med mindre stress. Å vera fysisk aktiv legg grunnlag for sunn vekst og utvikling hos barn og ungdom, og er viktig for å førebyggja fysiske plager og sjukdom i alle aldrar. Den enklaste måten å vera fysisk aktiv på er å leggja aktiviteten inn i daglege rutinar, for eksempel ved å sykla. Det er få moglegheiter i Fjell for å nytta samanhengande gang- og sykkelveg mellom bustadområda, skule, arbeidsplassar og sentrumsområde. Der det ikkje er gode gang- og sykkelsamband, vel dei fleste å ta bilen framfor aktiv transport, og går dermed glipp av ein betydeleg helsegevinst. Folk som held seg i form får færre livsstilsrelaterte sjukdommar og unngår i større grad alvorlige sjukdommar. I tillegg til personleg helsegevinst sparar samfunnet kroner i helseutgifter og redusert sjukefråvær, for kvar person som byrjar å sykla til jobb 7. Sjølv om prislappen på ei sykkelsatsing kan oppfattast som høg, er det langt billegare enn å leggja til rette for fleire bilar. Sykkelanlegg er mindre arealkrevjande, og billegare å byggja og vedlikehalda enn anlegg for bilar. Jamfør Transportøkonomisk institutt (TØI), er den samfunnsøkonomiske nytta av eit samanhengande sykkelvegnett fire-fem gonger større enn kostnadane, og har høgare lønnsemd enn dei fleste vegprosjekt 8. Fleire syklistar gir eit godt byliv og betre bu- og oppvekstmiljø Ein stad der mjuke trafikantar dominerer bybiletet er mykje trivelegare å vera i, enn ein stad der bilar opptek mykje av arealet og set premissane for menneskeleg aktivitet. Spesielt for barn og unge er ein reduksjon i bilbruk viktig med tanke på å skapa meir trafikksikre og hyggelege utemiljø. Sykkelen gir dei også betre helse, fleksibilitet, opplevingar og meir fridom. Mange som bur og ferdast langs trafikkerte vegar opplev støy som eit problem. Ved å sykla bidrar vi til å redusera støynivået. Ein sykkel tek dessutan mykje mindre plass enn motoriserte køyretøy, både når det gjeld parkering og krav til køyrebane. Med gang- og sykkelvegar vert det skapt bilfrie korridorar som bind nærområdet saman med andre områder, og barn og vaksne kan deltar aktivt i gatelivet. Når mange går eller syklar vert gatene tryggare og meir levande, og det skaper auka sosial samhandling. I mange situasjonar er det sjølvsagt nødvendig å ta bilen, og det er difor balansen mellom bil og menneske som er viktig for å skapa vellukka bymiljø. Vi bør unngå interessekonflikt mellom dei som 7 Helseverknader av auka sykkeltrafikk i nokre utvalte norske småbyar. TØI-rapport 1112/ Helseverknader av auka sykkeltrafikk i nokre utvalte norske småbyar. TØI-rapport 1112/2010 4

6 ønskjer god tilgang for bilen og dei som ønskjer gode sykkel- og gangmoglegheiter. Blir det etablert eigne sykkelvegar eller breiare veiskulder med sykkelfelt blir det mindre frustrasjon og konfliktar mellom bilist og syklist. Ein uttalt ambisjon i kommunedelplanen for Bildøyna/Sotra Kystby, er at berre 25 % av persontransporten skal vera bilbasert. Heile 75 % av reisene skal altså vera ved bruk av kollektivtransport, gange eller sykkel. Mobilitetsplanen for Bildøyna gir tilrådingar om korleis Sotra Kystby skal knytast saman med områda rundt, og kva kvalitative grep ein må gjera for å få ein så høg sykkelandel som mogleg. Kva skal til for å få fleire syklistar? Å få folk til å gå, sykla eller reisa kollektivt er ei stor utfordring i Fjell sidan tilrettelegginga for bil er så mykje betre enn tilrettelegginga for gange, sykkel og kollektiv. Det er berre mellom Litlesotra og Bergen sentrum at kollektivtilbodet er nokolunde konkurransedyktig med bil i dag 9. Reisevaneundersøkinga for Bergensområdet 2013 seier noko om kva årsaker som ligg bak val av transportmiddel til arbeid. Dei som køyrer bil dagleg grunngjev dette med at det er raskare og meir komfortabelt, at dei må gjera innkjøp/ærend, og at dei opplev å ikkje ha eit konkurransedyktig kollektivtilbod. Gratis parkering speler òg inn på valet. Dei som derimot brukar sykkel på arbeidsreisa grunngjev dette med mosjon og miljøomsyn, men økonomi og reisetid er også viktig. På spørsmål om kva som skal til for å sykla oftare på arbeidsreisa var dei viktigaste faktorane kortare reisetid, tryggare veg og samanhengande sykkelnett. Suksesskriteria for å auka sykkelandelen er skildra i ein Civitas-rapport frå På bakgrunn av undersøkingar gjort i 15 byar i Noreg, Sverige og Danmark, vert det hevda at følgjande forhold er blant dei viktigaste for å nå ein høg sykkelandel: Eit samanhengande og godt utbygd sykkelnett Høg kvalitet på vedlikehald og drift av sykkelnettet både sommar og vinter Sykkelkultur og sosial aksept Langsiktig sykkelsatsing og høg kompetanse Eit fokus på kvardagssyklistar og tilrettelegging for alle grupper av befolkninga, spesielt barn, ungdom og kvinner Sykkelsatsinga vert sett i samanheng med andre politikkområder I Mobilitetsplan for Bildøyna er det utarbeidd ei liste med ei rekkje kvalitative tiltak for å få fleire til å gå og sykla 11. Mange av desse tiltaka er innarbeidd i sykkelstrategien, men det kan anbefalast å lesa mobilitetsplanen i sin heilskap. 9 Mobilitetsplan Bildøyna, Asplan Viak. 10 Klimaeffekt av økt sykling og gåing, og suksesskriterier for økt sykling, Civitas AS. 11 Mobilitetsplan Bildøyna, Asplan Viak, s

7 Mål og verkemiddel Sykkelstrategien har følgjande mål: Mål: 1. Det skal vera trygt å sykla 2. Fleire skal sykla 3. Det skal vera raskt og attraktivt å sykla 4. Vi skal ha ein positiv sykkelkultur Mål 1: Når det vert opplevd som utrygt å sykla, hindrar det mange barn og vaksne i å nytta sykkelen til skule, jobb og aktivitetar. Trafikktryggleik er såleis den viktigaste faktoren for å få fleire til å sykla, og dess fleire som syklar, dess tryggare vert det å sykla. Det er behov for samanhengande gang- og sykkelnett, trygge kryssingspunkt og skilt og merking som er forståeleg for alle trafikantgrupper. I tillegg treng barna god sykkelopplæring og mykje trening, og både bilistar og syklistar treng meir informasjon om trafikkreglane for syklistar. Mål 2: Reisevaneundersøkinga i 2013 viste ein sykkelandel i region vest på 1% av alle reiser. For at vi skal nå målet om berre 25% bilandel i Sotra Kystby, må sykkelandelen auke til 17,7%, jamfør mobilitetsplanen for Bildøyna. Det er ikkje realistisk at dette skal skje på kort sikt, men ved målretta arbeid kan vi få fleire til å velja sykkel framfor bil på daglege reiser. Terskelen for å bruka sykkel må senkast, sykling som transportform må få ein høgare status og det må bli meir normalt å sykla for begge kjønn og alle aldersgrupper. Mål 3: For at sykkel skal vera eit konkurransedyktig alternativ til bil må det vera raskt og attraktivt å sykla. Ein skal kunna setja seg på sykkelen heime og sykla på sykkelvegar som er trygge og av god kvalitet heilt frem til reisemålet. Reisetida bør vera så kort som mogleg, og ikkje så mykje lengre enn reisetida med bil. Traseen må difor vera direkte og utan omvegar. Sykkelparkeringa bør vera nærmare målpunktet enn bilparkeringa, og arbeidsplassar bør tilby garderobefasilitetar. Mål 4: Ein positiv sykkelkultur handlar mykje om å alminneleggjera sykling. Der folk ønskjer å bruka sykkelen som transportmiddel, vert sykling sett på som attraktivt og sosialt akseptert. Eit mangfald av syklistar på sykkelvegane gjer at fleire vil kjenna seg igjen og føla seg inkludert. Sykkelkultur handlar også om at barn og unge må få sykla til skule og fritidsaktivitetar frå ein tidleg alder, for å innarbeida gode vaner slik at fleire kan oppleva kor morosamt, effektivt, attraktivt og forfriskande det er å sykla. Vi må jobba for å skapa ein betre sykkelkultur hjå det breie lag i befolkninga. Dette må gjerast over tid ved hjelp av blant anna kampanjar, informasjon, fysiske tiltak, og bruk økonomiske verkemiddel over eit lengre tidsrom. Førebuing og gjennomføring av Sykkel-VM i 2017 vil skapa mykje merksemd, og vil kunna gje sykkelgleda eit godt løft. Ei betre tilrettelegging for sykling i Fjell krev mykje ressursar og store investeringar. Det er ikkje alt som vil bli gjort på kort sikt, men det er viktig at vi byrjar å tenkje meir systematisk kring tilrettelegging for sykkel. Det er avgjerande at innsatsen for auka sykling vert følgt opp i plan- og budsjettprosessar. 6

8 For å nå målsetnadane i sykkelstrategien skal vi leggja vekt på desse verkemidla: Verkemiddel: 1. Sykkelvegnett 2. Anna fysisk tilrettelegging 3. El-sykkel 4. Drift og vedlikehald 5. Informasjon og haldningsskapande arbeid 6. Sykkelvenleg arealbruk Verkemiddel 1: Sykkelvegnett Eit trygt og godt utbygd sykkelnett er nødvendig for å få fleire syklistar i Fjell. Det må vera ei prioritert oppgåve å planleggja og byggja meir og betre sykkelanlegg i åra som kjem. I rulleringa av Kommunedelplan for trafikksikring må sykkel som transportmiddel bli sterkare vektlagt. Som alle vegprosjekt krev sykkel- og gangvegar store investeringar, og betydelege midlar må stillast til rådvelde dersom både periferi og sentrum skal leggjast til rette for sykkel. Langsiktige prioriteringar må til, og det vil gå mange år med målretta arbeid før det å gå og sykla over litt lengre strekk vil bli eit naturleg og attraktiv val. Vi må byrja med viktige målpunkt som skular, idrettsparkar, Sotra Kystby og Ågotnes sentrum. Helst bør sykkelnettet vera tilpassa ulike brukargrupper, med nokre direkte og effektive sykkelvegar (som sykkelstamveg frå Straume til Ågotnes) og andre meir attraktive sykkelvegar, i den forstand at dei følgjer grøntområda og er skjerma frå støy og eksos (som turvegen Foldnes Hjelteryggen). Standarden må vera høg, og det bør vera eigne sykkelfelt der det ikkje er plass til sykkelvegar. I gater med sykkelfelt eller blanda trafikk må fartsgrensa vera lav. Trafikktryggleik skal liggja som eit grunnleggjande prinsipp i utforminga av hovudsykkelnettet. Tryggleikskjensla har mykje å seia for om folk ønskjer å sykla eller ikkje. Kvinner, barn og eldre er gjerne dei som føler seg mest usikre i trafikken og bør difor vera utgangspunktet i vurderinga av folk si tryggleikskjensle i planlegginga. Til dømes er det viktig med god utforming og logisk oppmerking av kryss. Det gir både høg opplevd tryggleik og reel trafikksikkerheit. Utrygge situasjonar oppstår gjerne på stader der syklistar deler areal med fotgjengarar eller bilistar, noko som kan vera ubehageleg og farleg for begge parter. Ulike trafikantgrupper bør difor skiljast fysisk så langt det lét seg gjera. Definisjonar av sykkelanlegg 12 Fortau: Anlegg for gåande som er skilt frå køyrebana med kantstein. Gang- og sykkelveg: Veg som ved offentleg trafikkskilt er bestemt for gåande, syklande eller 12 Definisjonane er henta frå Statens vegvesen Sykkelhandboka og hefte om sykkelstamveg mellom Stavanger og Sandnes. 7

9 kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt frå annan veg med grasplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annan måte. Gangveg: Veg som ved offentleg trafikkskilt er bestemt for gåande. Vegen er skilt frå annan veg med grasplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annan måte. Skulder: Den delen av vegen som ligg utanfor kantlina. Sykkelfelt: Køyrefelt som ved offentleg trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklande. Sykkelkryssing: Oppmerking som angir kryssingsstad for syklande, der syklande ikkje er pålagt vikeplikt overfor andre trafikantar. Sykkelstamveg: Ein separat, høgstandard sykkelekspressveg for hurtig og direkte sykling over lengre avstandar. Sykkelveg: Veg som ved offentleg trafikkskilt er bestemt for syklande. Vegen er skilt frå annan veg med grasplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annan måte. Gåande kan også bruka sykkelveg der dette er mest tenleg. Figur 2: Anbefalt bruk av sykkelanlegg Tovegs sykkelveg Sykkelfelt Sykkelgate Einvegs sykkelveg Gang- og sykkelveg Kryssløysingar Det er planlagt fleire tiltak som gradvis vil gjera det betre å sykla på Litlesotra og Bildøyna. Straume har eit bilbasert sentrum, men gjennom utbygginga av Sotra Kystby vil tilhøva for syklande og gåande betra seg stort. Det vert sykkelfelt på begge sider av Sartorvegen og Bildøyvegen, og langs Lonavegen 8

10 skal det byggast gang- og sykkelveg. Det skal også opparbeidast ein samanhengande gang- og sykkelveg (Straumsallmenningen) frå Straume sjøfront, gjennom sentrum til Straumsfjellet. Med eit nytt Sotrasamband skal det byggast ein samanhengande gang- og sykkelveg på heile strekninga frå Kolltveit skule til Bergen sentrum. Fjell kommune utarbeidar no reguleringsplan for Bildøyvegen. Dette er ein trafikkfarleg skuleveg som skal utvidast og få samanhengande gang- og sykkelveg. Bildøyvegen vil då bli ein trygg skuleveg for alle som nyttar vegen til/frå skule, og vil vera eit viktig bidrag til å skapa eit samanhengande sykkelvegnett frå Sotrabrua til søre, indre og nordre Fjell. Vi arbeider også for at Statens vegvesen ikkje skal mura igjen dagens Kolltveittunnel, men byggja den om til sykkeltunnel. Dette vil spara syklistane for den tunge og utrygge Bildøybakken, som i dag er ein reell barriere for potensielle syklistar. Mobilitetsplanen for Bildøyna legg fram løysingar for korleis Bildøyna og Sotra Kystby kan koplast saman internt og mot områda rundt, ved hjelp av eit godt utbygd gang- og sykkelnett. Anbefalingane er fire forbindelsar mellom Bildøyna og Straume, mellom anna med ei gang- og sykkelbru nord for riksvegen. Vidare vert det anbefalt at Kolltveittunellen blir sykkeltunell og at nordre og søre Bildøyna vert bunde saman med ein svært god overgang over Rv 555. Endå lengre fram i tid vil det kunna vera aktuelt med gang- og sykkelforbindelse over Råna, for å gje kortare reisetid med sykkel mellom Straume og Ågotnes. Ein sykkelstamveg mellom Straume og Ågotnes hadde vore eit veldig viktig bidrag til effektive arbeidsreiser til og frå Ågotnes. Dette tiltaket ville lagt til rette for ein tydeleg auke i sykkelandel på arbeidsreiser i korridoren Straume, Bildøyna, Kolltveit, Ågotnes. Bygging av sykkelstamveg bør prioriterast i åra som kjem. Sotra Cykleklubb har utarbeidd ei liste med forslag til kvar kommunen og fylkeskommunen bør prioritera samanhengande sykkelvegar og trygg kryssing. I tillegg til denne lista må vedlikehaldet av eksisterande sykkelvegar betrast, som feiing av glas og stein, og reasfaltering der det er hol i asfalten. Ein del av desse vegstrekka er allereie regulert, eller vil bli regulert i pågåande planar, men fleire er utan finansiering. Dei fleste vegstrekka er fylkesvegar, og det er Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen som har ansvar for å finansiera desse. Fjell kommune arbeider kontinuerleg for å påverka fylkeskommunen og Vegvesenet til å prioritera vegtiltak i Fjell. Område Tiltak Pågåande planar Finansiering Straume terminal Fv 209 Foldnes skule Våge Fv 209 / Fv 293 Arefjord (Svingen) Brattholmen skule Utbetring av GS-veg/ny trasé for GSveg Sykkelveg Sykkelveg Områderegulering Sotrasambandet Vegnettet vil bli eit tema i kommande overordna plan for nordre Litlesotra Per i dag er det ikkje konkrete planar for dette vegstrekket, men belastninga på vegen vil endra seg ved etableringa av Arefjord Storskaret. Kv 1010 Knarrevik Sykkelveg Ingen planar Nei Hjelteryggen skule Kolltveit skule Sykkelveg Områderegulering Sotrasambandet, Ja Ja Nei Føreligg finansiering/eigenandel frå Fjell kommune til utbetring av svingen ved Sotra bruk, men ikkje vidare sørover. 9

11 Bildøyna Straume Idrettsparken Fv 555 Fjell gard Krossleitet P-plass Fjell festning Fv 210 Møvik Skålvik Ågotnes Kryssingspunkt over Fv 258 v/ Kolltveit Kryssingspunkt over Fv 561 Ågotnes v/ Hagarvatnet Rv 555 Kolltveittunellen regulering av Bildøyvegen og områderegulering av SE1, SE2, SE3 og B1 på Bildøyna Sykkelveg Vil bli del av reguleringsplan for Fv 555 Ja Sykkelveg Trygg kryssing av Fv 258 Trygg kryssing av Fv 561 Sykkeltunell Vegstrekket er delvis regulert gjennom vedteken reguleringsplan for Fv 210 Møvika Skålvika, Fv 210 Apalvågen Eide og framtidig områderegulering for Eide næringsområde Søkja Statens vegvesen om lysregulert gangfelt Søkja Statens vegvesen om lysregulert gangfelt Søkja Statens vegvesen om ombygging til sykkeltunell etter at ny trasé for Sotrasambandet er bygd Nei Nei Nei Nei Verkemiddel 2: Anna fysisk tilrettelegging Skilting og merking av sykkelruter Skilting gjer sykkelruter oversiktlege og føreseielege. Effektiv skilting verkar som marknadsføring i seg sjølv, og må prioriterast høgt. Sykkelparkering Gode løysingar for sykkelparkering signaliserer at sykling er ønskjeleg, og er eit effektivt tiltak for å få fleire til å sykla. Sentrale stader å etablera sykkelparkeringar er ved bustadområder, skular, friluftsog idrettsanlegg, kollektivterminalar, butikkar, kjøpesenter, offentlege institusjonar og arbeidsplassar. Vi bør leggja betre til rette for at fleire skal kunna sykla i samband med henting og levering av barn. Færre barn som vert køyrd til skule og barnehage gjer skulevegen tryggare, og oppmuntrar andre til å sykla eller gå. Ved skulane og barnehagane bør det vera overbygde sykkelparkeringsanlegg, og barnehagane bør tilby løysingar for å oppbevara sykkelhengarar. Kommunen bør kartleggja status og behov for sykkelparkering ved offentlege institusjonar og andre viktige målpunkt. Eit godt tilrettelagt tilbod for sykkelparkering må inngå som krav ved planlegging, bygging og rehabilitering av bustad- og næringsområder. Kommuneplanen sin arealdel, som skal handsamast i 2015, set krav til parkeringsplassar for sykkel for formåla bustad (med meir enn fire einingar), verksemder, tenesteyting, naust og småbåthamner. Det vert også lagt inn krav til kvalitet og dimensjonering, og krava vil bli tatt inn i føresegnene i alle relevante arealplanar. Konkrete tiltak ved etablering av sykkelparkering er: Sykkelstativa må vera så nærme hovudinngangar som mogleg, slik at det ikkje inneber noko omveg å setja frå seg sykkelen. Sykkelstativa må ikkje sperra for gang- og sykkeltrafikk. 10

12 Sykkelstativa må vera lett synlege og sjå innbydande ut. Sykkelstativa må kunna brukast på ulike typar syklar, kunna låsast til både framhjul og bakhjul, og vera enkle å drifta og vedlikehalda. God belysning kan vera nødvendig for å auka tryggleiken. Enkelte stader, som ved kollektivknutepunkt, store handelssenter, store arbeidsplassar, idrettsanlegg, skular og barnehagar, er det aktuelt med overbygde sykkelparkeringsanlegg. Fastmonterte sykkelpumper er ein god service ved store parkeringsanlegg. Figur 2: Døme på sykkelparkering Kjelde: BT, Kjelde: Sykkelstrategi for Trondheim Parkering er viktig for syklistar. Sykkelstativet på biletet til høgre viser at ein parkert bil tar like mykje plass som ti syklar. Belysning Riktig belysning av sykkelvegar er viktig slik at syklistane kan sjå dekket og oppdaga eventuelle manglar og hindringar. Syklistane blir meir synlege når sykkelvegen er opplyst, og kjensla av tryggleik aukar for dei som syklar og går i mørket. God belysning er også viktig ved sykkelparkering, både fordi det kjennes tryggare å henta ein sykkel når området er opplyst, og fordi det reduserer risikoen for sykkeltjuveri. Trafikkregulerande tiltak Enkle tiltak kan stimulera til auka sykling og til å gjera sykkelopplevinga tryggare. Følgjande forhold må bli vurdert i samband med rullering av trafikksikringsplanen og nye reguleringsplanar: Syklistane får prioritet i kryss Eigne trafikksignal for syklistar Lågare fart for bilane Tillata sykling mot einvegskøyring og i bilfrie gater Barrierar og hinder Når sykkelanlegga ikkje er samanhengande er det eit hinder for bruk av sykkel. Straumeområdet er eit godt eksempel på manglande samanhengande sykkelveg. Bommar, kantar, vegetasjon, tvungen skifte av side på vegane, bratte bakkar, glatt vegbane eller dårleg vedlikehalden gang- og sykkelveg, 11

13 omvegar, butikkskilt på fortauet alt dette er faktorar som hindrar folk i å nytta sykkelen. Noko kan vi gjere noko med, medan andre ting, som til dømes vêret, må folk berre forholda seg til. Sotrabrua er ein stor barriere for bruk av sykkel til skule og jobb. Mykje trafikk, aggressive bilistar og sidevind skapar farlege situasjonar og mange nesten-ulukker som involverer ein syklist. Kommunen har sendt brev til Skyss om moglegheita for å sitja gratis på med buss over brua i rushtida, men Skyss gav avslag på dette. Det same gjeld gratis buss gjennom Bjorøytunellen, noko som også kunne påverka folk til å sykla meir. Sykkelteljar: Sykkelteljarar er med på å heva sykkelen sin status, bidrar med informasjon og dokumentasjon, og synleggjer sykling som transportform. På sikt bør vi ha fleire sykkelteljarar på sentrale stader i kommunen. Figur 3: Sykkelteljar Bysyklar/utleigesyklar Bysyklar/utleigesyklar er eit supplement til kollektivtransport og eit bidrag til å redusera bilbruken. Eit tilbod om utleigesykkel bidreg også til å alminneleggjera sykkel som reisemiddel. Vi bør sjå på ordningar for utleigesyklar i Sotra Kystby. Tilbodet kan også omfatta el-syklar og eventuelt sparkesyklar. Andre sykkeltiltak Mange små og store tiltak må til for å oppmuntra folk til å velja sykkelen framfor bilen. Ved nokre store sykkelparkeringar bør det vera utstyr til å gjennomføra enkel service på sykkelen. Bedrifter bør tilby garderobe til sine tilsette, med dusj, tørkeskap/tørkestativ og låsbare garderobeskap, i tillegg til parkeringsmoglegheiter innandørs. Bedrifter kan ha slangar, lappesaker, pumpe, olje, verktøy, vaskeutstyr m.m., som dei tilsette kan bruka. Større bedrifter kan ha tilbod om kostnadsfri sykkelservice til alle tilsette, slik som t.d. Haukeland sjukehus. Tilsette kan levera inn syklane éin dag om våren, og få enkel vedlikehald, som gir- og bremsejustering, smøring og dekkskifte. Bedrifter kan subsidiera syklar og/eller sykkelklede til sine tilsette. Bedrifter kan kjøpa inn el-syklar som tilsette kan disponera i arbeidstida. Bedrifter bør oppmuntra og stimulera til at tilsette deltek i det lokale Skjærgårdsrittet og den nasjonale Sykle til jobben-aksjonen. Verkemiddel 3: El-sykkel Det å sykla vert ofte sett på som trening, og ikkje som transport. El-sykkelen er eit godt alternativ til bil, fordi den gjer motbakkar overkommelege og forlenger sykkelen si rekkjevidde. Det er likevel få innbyggarar og bedrifter som har tatt dette i bruk i Noreg. Om fleire får erfaring med el-sykkel og ser på det som eit transportmiddel framfor trening, kan sykling bli ei aktuell transportløysning for langt fleire. 12

14 I 2014 kjøpte Fjell kommune to el-syklar som tilsette kan nytta i arbeidstida. Ordninga er populær; dei tilsette får frisk luft på veg til t.d. eit møte, men slepp å komma sliten og sveitt fram. Kommunen sparar utgifter knytt til bruken av tenestebilane, i tillegg til at vi bidrar til redusert klimautslepp og færre bilar på vegane. Fjell kommune vil på det sterkaste anbefala private bedrifter å kjøpa el-syklar som eit supplement til firmabilar. Naturvernforbundet driv prosjektet «Prøvekjøre», der privatpersonar og bedrifter kan prøvekøyra elsyklar. På kan privatpersonar bestille ei veke med el-sykkel for 350 kr (medlemar i Naturvernforbundet får det gratis). Bedrifter som ønskjer å tilby prøvekøyring til sine tilsette, kan inngå samarbeidsavtalar med Naturvernforbundet. Verkemiddel 4: Drift og vedlikehald Eit sykkelnett utan hol og lausgrus gjer det trivelegare og tryggare å sykla. Det bør bli sett av øyremerka midlar til asfaltering og vedlikehald av sykkelvegar. Jamleg må sykkelnettet inspiserast grundig med påfølgjande utbetring. Sykkelnettet må feiast regelmessig for lausgrus, særskilt etter nedbørsperiodar. Om vinteren må dei bli brøytt og strødd. Hol og skadar i asfalten skal reparerast ved behov. Vegetasjonsrydding, grøfterens, søppelrydding, overvatn/slukrens, frisikt i kryss og oppgradering av gatelys til LED må prioriterast på gangvegar, sykkelvegar og i undergangar. Vedlikehald av sykkelnettet føreset eit godt samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og Statens vegvesen, slik at alle tek ansvar for strekningar som fell under deira ansvarsområde. For at sykkelvegar skal vedlikehaldast godt gjennom heile året er driftsavdelingane avhengig av tilbakemeldingar frå brukarane om feil og manglar. Vi bør vurdera om systemet for dette er brukarvenleg både for syklistane og for dei som tek i mot beskjedane. Verkemiddel 5: Informasjon og haldningsskapande arbeid Gode fysiske anlegg for syklistar fører ikkje automatisk til at mange parkerer bilen til fordel for sykkelen. Folk må ta eit val om å velja sykkel framfor bil på dei korte reisene, og kampanjar og informasjon kan bidra til å påverka folk i riktig retning. Til dømes er trafikkreglar for syklistar ofte underkommunisert og kan vera eit godt tema for ein sykkelkampanje, gjerne i samarbeid med lokal media. Eit godt samarbeid med lokalt næringsliv kan vera eit effektivt verkemiddel for å rekruttera fleire jobbsyklistar. Eksempelvis kan bedrifter motivera eigne medarbeidarar til å sykla til jobben, ved å tilby gode og trygge sykkelstativ og garderobefasilitetar. Arbeidsgjevarar kan samarbeida med kommunen i gjennomføringa av kampanjar og «belønna» tilsette som syklar eller går til jobben. «Sykle til jobben» er døme på ein årleg uformell og kjekk konkurranse, som flest mogleg bedrifter bør delta i. Eit anna eksempel er å delta med bedriftslag i det lokale Skjærgårdsrittet. Barn og unge er ei viktig målgruppe for opplæringstiltak og haldningsskapande arbeid. Skal vi ha håp om at sykkel aukar som transportform på korte reiser, må vaksne gå foran som gode rollemodellar. Barn følgjer foreldra sine vaner. For å få fleire aktive barn på skulevegane krevs det tilrettelegging frå skulane, involvering av FAU og engasjerte foreldre. Dei færraste ønskjer å senda sin 5-åring aleine til skulen, men det er heller ikkje meininga. Skulen bør informera foreldre om moglegheitene til å laga 13

15 «følgjegrupper». Foreldre med barn i same område bytter då på å følgja barna til skulen. Skulen kan også leggja til rette for trafikkopplæring i samarbeid med Trygg Trafikk, og det kan bli arrangert sykkelverkstad og sykkeldag på skulen. Barn kan trygt sykla på skuleplassen, sjølv når dei er i 1. klasse. Fjell kommune har sett av ein årleg sum på kroner, der skular, barnehagar, organisasjonar og liknande kan søkja om midlar til aktivitetar og haldningsskapande arbeid knytt til trafikkopplæring og trafikksikring. Sykkel-VM har som mål å skapa sykkelglede for alle. Dei ønskjer meir fokus på kvardagssykling, og at andelen som bruker sykkel som transportmiddel skal aukast betrakteleg fram mot september Det er to konkrete kampanjar er under planlegging: «Sykle til VM» og «Alle barn sykler». Sykle til VMkampanjen har folkehelse og sykkelglede i fokus, der konseptet og bodskapen er at alle som kan skal bruka sykkelen minst éin gong i veka. Alle barn sykler er eit opplegg for sykkelopplæring retta mot barn i 4./5. klassetrinn. Fjell kommune bør delta aktivt i begge kampanjane. Haldningar vert også skapt av dei som utviklar transportsystemet. Gjennom planlegginga kan vi løfta sykkelen sin status, ved å gi sykkelen prioritet når det gjeld framkome, rutinar for drift og vedlikehald og ved prioritering av ressursbruk. Ei endra haldning til sykling er viktig for å få ei forståing for betydinga av auka satsing på sykkel som transportform, både hjå den enkelte Fjellsokning, planleggjarar og politikarar. Verkemiddel 6: Sykkelvenleg arealbruk Arealbruk og transportbruk heng tett saman. Dei grunnleggande føresetnadane for sykkelbruk vert lagt i arealplanar, og summen av mange små skritt, vedtak og enkeltplanar er avgjerande for reiseavstandar og val av reisemiddel. Det viktigaste langsiktige verkemiddelet for å få fleire til å sykla er å leggja til rette for at bustader og arbeidsplassar er lokalisert slik at flest mogleg kan ta arbeidsreisa til fots eller på sykkel. Andre funksjonar som er viktige i folk sine kvardagsliv, som skule, barnehage, nærbutikk og idrettsarena, bør òg ha ei lokalisering som gjer at flest mogleg kan nå dei til fots eller på sykkel. Dette krev langsiktig innsats frå kommunen. Sykkelstrategien er samordna med kommuneplanen sin arealdel (KPA), som skal bli vedteken sommaren I utarbeiding av nye reguleringsplanar vert det vurdert kor vidt planforslaget legg til rette for bruk av sykkel på ein god måte. Det vert vurdert om det er tilfredsstillande sykkelvegar til området, og om det er tilstrekkeleg mange og gode sykkelparkeringsplassar. God tilknyting til friområde oppmuntrar til bruk av sykkel til rekreasjon. Når vi skal oppgradera eksisterande vegar eller planleggja nye, må sykkelvegar prioriterast høgt. For å etablera effektive trasear for sykkel må tilrettelegginga komma inn på ein tidleg fase i planlegginga, og vera med på å setja premissar for vegprosjektet. Gjennom å gje gåande og syklande prioritet framfor bilen, gir kommunen eit tydeleg signal om at vi ønskjer ein bærekraftig reisemiddelfordeling. Gang- og sykkelvegar bør til dømes alltid få snarvegen, og treng ikkje ligga tett opp til bilvegen. 14

16 Tiltak i planperioden Verkemiddel 1: Sykkelnett Tiltak Tidsperiode Ansvar Temakart: oversikt over kvar det finst sykkelveg/gs-veg, Plan- og utbyggingssjefen kvar det er regulert til føremålet, og kvar det manglar Plan for heilskapleg sykkelnett, med hovudnett og lokalnett Plan- og utbyggingssjefen Verkemiddel 2: Anna fysisk tilrettelegging Tiltak Tidsperiode Ansvar Kartleggja status og behov for sykkelparkering og 2016 Eigedomssjefen garderobefasilitetar for tilsette i alle offentlege bygg Etablera gode, trygge parkeringsanlegg under tak Eigedomssjefen ved offentlege bygg (jf. kartlegging av behov) Etablera garderobefasilitetar og utstyr til enkel Eigedomssjefen sykkelservice for tilsette i offentlege bygg (jf. kartlegging av behov) Plan for skilt og merking av eksisterande sykkelruter Eigedomssjefen, Statens Vegvesen Finansiera og montera sykkelteljar I samband med utbygging av Sotrasambandet og Straume Kystby Eigedomssjefen, Statens vegvesen Verkemiddel 3: El-sykkel Tiltak Tidsperiode Ansvar Vidareføra og utvikla pilotprosjekt med tenestesykkel Plan- og utbyggingssjefen Inneber også utleige, vedlikehald og drift. Servicetorgsjefen (utleige) Verkemiddel 4: Informasjon og kampanjar Tiltak Tidsperiode Ansvar «Alle barn sykler». Opplæringsprogram i regi av Sykkel- VM Fjell, Bergen, Askøy og Øygarden 2015/2016 Sykkel-VM 2017, Trygg trafikk, Skulesjefen «Sykle til VM». Kampanje i regi av Sykkel-VM Sykkel-VM 2017 «Sykle til jobben-aksjonen» Kvar vår Plan- og utbyggingssjefen Skjærgårdsrittet Kvar vår Plan- og utbyggingssjefen Samarbeid med kommunar i regionen om sykling, gjennom prosjektet Byreg. Vurdera regional sykkelstrategi Plan- og utbyggingssjefen 15

17 Verkemiddel 5: Drift og vedlikehald Tiltak Tidsperiode Ansvar Reasfaltera eksisterande gang- og sykkelvegar Ved behov Eigedomssjefen og Statens vegvesen Foreta sykkelveginspeksjon Synleggjera varslingssystemet «Fiks gata mi» på kommunen si nettside, og spreie informasjon om dette Minst éin gong i kvar planperiode frå IKT-sjefen Eigedomssjefen og Statens vegvesen, i samarbeid med Ck Sotra Verkemiddel 6: Sykkelvenleg arealbruk Tiltak Tidsperiode Ansvar Tilrettelegging for sykkel skal omtalast i alle planforslag Alltid Plan- og utbyggingssjefen Mobilitetsplan for Bildøyna 2015 Plan- og utbyggingssjefen Mobilitetsplan for Ågotnes Plan- og utbyggingssjefen Søkja om medlemskap i Sykkelbynettverket 2015 Plan- og utbyggingssjefen 16

18 TIL DEG SOM KØYRER BIL Kvifor køyra bil, når du ved å gå eller sykla kan: Nå lenger enn du trur. På 15 minutt kan du sykla 5 km eller gå 1,5 km. Nesten halvparten av alle reiser er kortare enn 5 km og likevel vert bilen brukt på halvparten av desse reisene. Få ei positiv oppleving. Når vi går eller syklar er vi i omgjevnadane, vi transporterast ikkje gjennom dei. Du kan sleppa kø og rushtidsproblem og føla vêr og vind. Spara tid og pengar. Det er mykje å spara på å gå og sykla. Sykkelen er fleksibel, lett tilgjengeleg og rimeleg i bruk. Få betre helse. Regelmessig fysisk aktivitet beskyttar mot ei rekkje sjukdommar og lidingar, som hjarte- og karsjukdommar, høgt blodtrykk, diabetes type 2, overvekt, fedme og fleire kreftformar. Bli i betre humør. Fysisk aktivitet er viktig for gode musklar, skjelett og ledd. Aktivitet er ei kjelde til glede, livsutfalding og positive mestringsopplevingar. Gjera noko positivt for miljøet. Overgang frå bil til sykkel bidrar til å redusera utslepp av klimagassar og svevestøv. 30 % av all bilkøyring i Noreg er turar på under tre kilometer. La bilen stå på desse småturane, og spar nærmiljøet for eksos og støy, og atmosfæren for CO2. 17