FJELL KOMMUNE Plan- og utbyggingssjefen Dato:

Transkript

1 FJELL KOMMUNE Plan- og utbyggingssjefen Dato: Referat Frå: Marit Selberg Sigurdson, Samfunnsplan Gjeld: Møtereferat 29. februar Utval for førebyggande og haldningsskapande tiltak i kdp for trafikksikring /2020 Desse møtte: Trygg Trafikk v/ Arne Aase, KFU v/ Anita-Karin Tellnes, leiande Astrid Hermansen Paulsen, Skulesjefen v/ Nina Høiem Møteleiar og referent: Samfunnsplan v/ Marit Selberg Sigurdson Førebyggande og haldningsskapande arbeid er eit satsingsområde i TS-planen. I denne gruppa skal me sjå nærmare på følgjande tema: - Opplæring og informasjon på helsestasjon og i barnehage og skule - Generelt haldningsskapande arbeid blant innbyggarane (trafikantåtferd) Oppgåva vår blir å sjå på: - Kva som finst av førebyggande og haldningsskapande tiltak i kommunen - Kva manglar? - Kva kan styrkast? Målet er eit utkast til handlingsplan

2 1. Trygg Trafikk: Arne Aase informerte om Trygg Trafikk sitt nye trafikksikringsprosjekt; "trafikksikker kommune". Nettsider skal vere ferdigstilt 15. mars Det vert ein informasjonsbase som skal vere til god nytte for kommunar som ønskjer å forankre og styrkje ts-arbeidet. 2. Helsestasjon: Har sett på rutinane og skal forankre trafikksikringsinformasjon i prosedyrane. T.d. under svangerskapskontrollar og kontrollar etter fødsel: gje informasjon om; - sikring i bil - bruk av refleks - barn/barnevogn i trafikkbiletet Trygg Trafikk kan halde kurs for helsesøstrene hausten Førebels forlag til handlingsplan for helsestasjonane: Helsestasjonane tar opp trafikktryggleik under svangerskapskontrollar og kontrollar etter fødsel. (trengs det brosjyrar?) Utleige av utstyr for sikring av barn i bil frå helsestasjonen? (er det behov for dette?) Helsestasjonen fokuserar på tryggleik på skulevegen ved skulestartundersøkinga Trygg Trafikk held kurs for helsesøstrene og Trygg Trafikk Fortløpande Fortløpande Fortløpande Haust Skulane: Trafikkopplæring er obligatorisk i Kunnskapsløftet, og har følgjande kompetansemål i kroppsøving: - etter 4.trinn: Elevane skal kunne følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar

3 - etter 7. trinn: Elevane skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel - etter 10. trinn (kompetansemål i naturfag): Elevane skal gjere greie for korleis trafikktryggleiksutstyr hindrar og minskar skader ved uhell og ulukker, og gjere greie for omgrepa fart og akselerasjon, måle størrelsar med enkle hjelpemiddel og gje eksemplar på korleis kraft er knytt til akselerasjon Det vert anbefalt at alle skular lager ein plan for trafikkopplæringa på sin skule. På den måten vert forholda lagt betre til rette for å etablere gode rutinar, nå kompetansemåla og avklare foreldresamarbeidet rundt trafikktryggleik og trafikkopplæring. Trygg Trafikk har ei ordning der lærarar engasjerer seg som Trygg Trafikk-ambassadørar: - Ambassadørane utarbeider lokale planar for trafikkopplæring og trafikktryggleik ved sine skular - Lærarane får betalt 2 kurs i året - Lærarane får ,- i året som kompensasjon Dette kan vera ei ordning som Fjell-skulane kan innføre, men ein må sjå på korleis ein får dekkja lønsmidlar til vikartimar når lærarane er på kurs. Arne Aase sjekkar om Trygg Trafikk gjev midlar til dette føremålet, og korleis det vert gjort på skular som har ambassadørordning. Barnas Trafikklubb: - Medlemsklubb Trygg Trafikk - Skuleklassar og barnehagar kan vere medlemmer Foreldra: Korleis nå dei? - Foreldremøte for heile skulen kvar haust - Foredragshaldar - TS-planen kan setja av ein pott med midlar som skulane kan søkja på for å få dekkja utgifter til foredragshaldar Vanskeleg for lærarar å opptre belærande overfor foreldre/køyrekultur. Samtidig oppstår det mange utrygge situasjonar og uhell/ulukker ved henting/bringing til skulane. Korleis løysa denne utfordinga? Ekstra skuleskyss: Sjå på moglegheita for å betale assistentar for å følgje barna i staden for buss/ekstra skuleskyss

4 Førebels forlag til handlingsplan for skulane: Småskuletrinnet ( klasse) Trafikktryggleik på skuleveg, og på/rundt skulen foreldremøte om hausten SU/FAU/skulesjefen? Trafikksikring som fast tema i SU og FAU Kva anna kan FAU gjere? Opplæring kvar haust: - ferdsel i trafikken - buss til skulen; busstopp og kryssing av veg - refleks - sikring av barn i bil - ferdsel i stor trafikk Praktisk trening i å ta buss til og frå skulen - oppførsel på buss - oppførsel på busstopp - kryssing av veg Utdeling av refleksar Betale assistentar for å følgje barna i staden for buss/ekstra skuleskyss? Mellomtrinnet ( klasse) Opplæring og tryggleik ved bruk av sykkel. Kontroll av sykkel og utstyr. Adferd i trafikken med sykkel Korleis auke bruken av refleksar?

5 Trafikksikring som fast tema i SU og FAU Ungdomstrinnet ( klasse) Førebyggande og haldningsskapande arbeid. Kampanjar? Mopedopplæring frå fylte 15 år? Korleis auke bruken av refleksar? Trafikksikring som fast tema i SU og FAU 4. Barnehagane Førebels forlag til handlingsplan for barnehagane: Trafikktryggleik som tema i barnehagane, ved oppstart om hausten Opplæring i trafikktryggleik i barnehagane, med jamne mellomrom heile året refleks, kryssing av veg og liknande. Utdeling av refleksar? Trygg Trafikk held kurs for personale i trafikkopplæring av barnehagebarn Haust 2012 Foreldremøte om høsten m/ tema sikring av barn i bil, sikker henting/bringing v/ barnehagen, refleksbruk, voksne som gode rollemodeller osv

6 Undervisningsprogram frå Trygg Trafikk blir gjennomført i alle barnehagane Skriftlige rutiner ved ferdsel langs trafikkert vei m/ barnehagebarn (refleksvester, lære trygg trafikkadferd, voksne rollemodeller etc) 5. Anna: Skular, barnehagar, kommunen, organisasjonar osv kan søkja Fylkestrafikksikringsrådet i Hordaland (FTR) om tilskot til trafikantretta tiltak, som t.d. trafikkopplæringsprosjekt, materiell til trafikkopplæring eller føredragshaldarar (t.d. til store foreldremøte m/ tema trafikktryggleik). Ungdomsklubbane: Marit tek kontakt med Kultursjefen og leiar for ungdomsklubbane, og ser på moglegheitene for å driva "trafikkoppdragelse" i klubbane. Ekstra skuleskyss: Morland: - treng trapp/sti til undergang; må dette vere universelt utforma? Marit sjekkar dette med Eigedomssjefen Innspel på epost i forkant av møtet, frå fylkeskommunen v/ Lise Ådlandsvik: Bedrifter: Kommunen kan for eksempel oppmode større bedrifter til å ha TS-dag ein gong i året, eller å ha TS som tema på ei personalsamling. Når Trafikksikkerhetshallen i Hordaland på Lyngbø i Bergen er ferdigstilt til sommaren, vil det også verte lagt opp til at bedrifter kan besøke denne. I Rogaland sender for eksempel Statoil sine medarbeidarar til TS-hallen der. Refleksbruk: Auka refleksbruk hjå ungdom/vaksne handlar om ei haldningsendring, og auka kunnskapsnivå om effekten av refleks er ein vesentleg faktor. For ungdommane er det nok også viktig at refleksane har eit kult design og funksjonalitet. Idrettslag/trenarar: Når det gjeld idrettlag/trenarar så er det nok viktig at desse er klar over kor stor innverknad det dei seier og gjer har på borna/ungdommane, gjerne samanlikna med foreldre/lærarar.

7 Eit anna element er felleskøyring til og frå arrangement som gjerne vert gjort i regi av foreldre, - der kan ein oppmode idrettlaga til for eksempel å ha faktiske reglar på at ein ikkje overskrider fartsgrensa når ein køyrer i regi av idrettslaget, eller andre liknande haldningsskapande rettesnorer. Med venleg helsing Marit Selberg Sigurdson Samfunnsplan