Nasjonal sykkelstrategi. Sykkelbyprosjektet. Kvifor er det så viktig at me syklar?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Nasjonal sykkelstrategi. Sykkelbyprosjektet. Kvifor er det så viktig at me syklar?"

Ole Johansen
8 år siden
Visninger:

1 Kvifor er det så viktig at me syklar? Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbyprosjektet Statens vegvesen, region vest Overingeniør Reidun M. Instanes Helsebombe. Auka velstand og tekniske nyvinningar gjer fysisk aktivitet i kvardagen overflødig. Regelmessig fysisk aktivitet gjev 50% redusert risiko for hjarte- og karsjukdomar og diabetes2, 30% på høgt blodtrykk, 10-50% på kreft. Ein halv time kvar dag er nok. Alle born bør vera aktive i minst 60 min kvar dag. Kvifor er det så viktig at me syklar? Miljøvenleg transport. ( I dag er vegtransport ansvarleg for ein fjerdedel av klimagassutsleppa) Forureining, støy, barrierar og høgt tempo som fylgje av biltrafikken fører til redusert livskvalitet. Ein person i bil legg beslag på 10 gonger så stort areal som ein person på sykkel. Kvifor er det så viktig at me syklar? Samfunnsøkonomisk, lågare sjukefråvær, reduserte kostnader til parkering og skuleskyss. TØI rapport viser at for kvar inaktiv person som vert syklist i Trondheim så sparer samfunnet kr årlig. TØI, utbygging av samanhengande sykkelvegnett vil gje langt høgare samfunnsøkonomisk lønsemd enn mange tradisjonelle vegprosjekt. 7. juni 2001: Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt å velge sykkel som framkomstmiddel.

Regelmessig fysisk aktivitet gjev 50% redusert risiko for hjarte- og karsjukdomar og diabetes2, 30% på høgt blodtrykk, 10-50% på kreft. Ein halv time kvar dag er nok.

2 Statens vegvesen utarbeider Nasjonal sykkelstrategi i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet, Kommunenes Sentralforbund og Syklistenes Landsforening. Trygt og attraktivt å sykle. Delmål: Risikoen for å bli drept eller varig skadd i vegtrafikkulykker skal ikke være høyere for en syklist enn for en bilist. Andelen sykkeltrafikk i «sykkelbyer» (byer som velger å legge til rette for sykling) skal økes med 50 %. Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser. Risikoen for å verta drepen eller varig skadd i vegtrafikkulykker skal ikkje væra høgare for ein syklist enn for ein bilist. Risikoen for å døy er tre gonger så stor for ein syklist som for ein bilist, rekna pr kilometer veglengde, på landsbasis. (tal frå 2003) Talet på syklistar må aukast. Andelen sykkeltrafikk i «sykkelbyer» skal aukast med 50 %. Miljø og arealutnytting Andelen sykkeltrafikk i «sykkelbyer» skal økes med 50 %. Sykkel er godt egna i norske byar og tettstader. Ein fersk TØI utredning viser at dersom forholda vert lagt godt til rette kan 16% av bilturane i norske byar og tettstader verta overført til sykkel. Sykkeltrafikken i Noreg skal utgjera minst 8 % av alle reiser. Sykkeltrafikken i Noreg er redusert frå 7% i 1992 til 4% Europa 5-10%, Sverige 12%, Nederland 28%. Kor stor andel av trafikantane er syklistar i din kommune, bidreg du i rett retning? Me trenger definitivt di hjelp!

Andelen sykkeltrafikk i «sykkelbyer» (byer som velger å legge til rette for sykling) skal økes med 50 %. Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser.

3 Attraktivt, å kunne sykle til og frå viktige mål. Kven er konkurrentane våre? TV, PC: reise i tid og rom utan å flytte seg. Buss, bybane: varmt og tørt, møteplass, lese avis og høyre på musikk. Været: snø/regn Topografien: motbakkar, lang reiseavstand Bil: rask, varm, tørr, bagasjeplass, privat rom med musikk og mat. Kven er medspelarane våre? Naturen. Når ein syklar kan ein lukta, sjå, høyra og føla naturen og været. Kroppen vår, behovet for mosjon. Me har mange gode motspelarar, men livet vårt er avhengig av at kroppen vår og naturen rundt oss fungerer! Arbeidsplassar, skular og utdanningsinstitusjo nar. Kollektivterminalar. Treningssentra, idrettsplassar Opplevingspunkt, badeplassar Attraktivt, det som appelerar til sansane våre og som samtidig kjennes trygt? Natur: Fossefall, jettegryter, helleristningar, dyr, planter, trollskog, vassdrag, bekkar, toppar, vind og ver, kulturlandskap og ljosstemningar. Leggje til rette for å kombinera sykling med kollektivtransport. Godt tilgjenge fram til stoppestadane og sykkelparkering ved stoppa. Mogeleg å ta med sykkel på kollektivmiddel utanom rushtidene. Regelverket skal inspirere til sykling: Utvikling av regelverket for trygg og attraktiv sykling.

Når ein syklar kan ein lukta, sjå, høyra og føla naturen og været. Kroppen vår, behovet for mosjon.

4 Tiltak Auka kunnskap og kompetanse: Faktagrunnlag og brukarkompetanse Informasjon og motivasjon: Kommunikasjonsstrategi Arbeidsgivarar må stimulera til sykling i jobbsamanheng. Målretta innsats over tid: Sykling må verta attraktivt. Sykling langs riksveg: Byggje gang- og sykkelvegar, brei skulder som strakstiltak, omkøyringsruter ved forbod mot sykling. Standard på drift og vedlikehald: Brukaroptimal standard. Sykling i ferie og fritid oppmuntrar til kvardagssykling: Prioritere gåande og syklande i bustadområde. Skilting for tursykling. 9 nasjonale sykkelruter. Organisera sykkelturisme. Tiltak, nullvisjonen. Tryggare skuleveg Utbetring av kryss Utvikle og etterleve regelverk Bruk av tryggingsutstyr Trafikkopplæring i skulen. Barn og unge: Tenkje langsiktig. Trygg skule- og fritidsveg Ta vare på og opprett snarveier for gang/sykkel og sykkelparkering Mest mogeleg samanhengande sykkelveg. Leggje til rette for at born ikkje vert køyrde heilt fram til skulen. Restriksjonar på bilparkering. Viktig med rekruttering av barn. Den som ikkje har sykla som barn, byrjar neppe å sykle, sjølv i 40-årskrisa. Sykkeltrafikken i Noreg skal utgjere minst 8 % av alle reiser. Sykkeltrafikken i Noreg er redusert frå 7% i 1992 til 4% Talet på bilar har auka med 21 prosent siste 10 år Kan me tenkje nytt? Korleis kan din kommune bidra?: Visjonar, Strategiar, Mål, Planar, rekkjefylgjebestemmelsar. Kva er viktig når folk skal velje om dei vil flytte heim igjen, flytte, sykkelkort?

Standard på drift og vedlikehald: Brukaroptimal standard. Sykling i ferie og fritid oppmuntrar til kvardagssykling: Prioritere gåande og syklande i bustadområde. Skilting for tursykling.

5 Sykkelbynettverket Organisering av nettverket Sekretariat: Syklistenes Landsforening Prosjekteier: Vegdirektoratet Råd: Representanter fra kommuner, fylkeskommuner, Statens vegvesen, Miljøverndepartementet samt Sosial og helsedirektoratet. Sykkelbynettverket, målgruppe Nettverket av sykkelbyar er ope for alle kommunar og fylkeskommunar som ynskjer å væra med. Nettverket vil leggje hovudvekt på tilrettelegging i byar og tettstader med meir enn innbyggjarar, men vender seg til alle kommunar som ynskjer å satse på auka sykkeltrafikk. Det er viktig at deltaking i nettverket har støtte både politisk og administrativt i kommunen eller fylkeskommunen. Status Mål for arbeidet i Sykkelbynettverket: Marknadsføre tiltak og formidle erfaringar frå deltakande byer og tettstader. Fremja Statens vegvesen si rolle som pådrivar for auka bruk av sykkel ved å spreie kunnskap om sykling og sykkeltiltak til kommunar, kollektivtrafikknæringa, arbeidsgjevarar og andre. Bidra til at deltakande byar som ynskjer å satse på sykkel som transportform får nødvendig fagleg oppfylging. Mål for arbeidet i Sykkelbynettverket: Heve kompetansen vedrørande tilrettelegging for sykling i dei deltakande byane og tettstadane. Informere om og tilretteleggje aktuelle virkemidlar for satsinga på sykkeltrafikk (sykkelveginspeksjonar, sykkelregnskap, ATPmodellen for sykkelplanlegging, sykkelhandboka m.m.) Det er 50 medlemer i nettverket i dag. Det er oppretta eit råd. Sosial- og helsedirektoratet, Kommunenes sentralforbund, Statens vegvesen sine regionar og Miljøverndepartementet er representert i rådet. Rådet skal ha 2 møter pr. år. I tillegg vil me invitera til samlingar for medlemme for å få innspel til nettverksaktivitetar. Den fyrste samlinga kjem ved årsskiftet. Statens vegvesen har inngått kontrakt med Syklistenes Landsforening om å drifte nettverket ut 2007.

Nettverket vil leggje hovudvekt på tilrettelegging i byar og tettstader med meir enn 5.000 innbyggjarar, men vender seg til alle kommunar som ynskjer å satse på auka sykkeltrafikk.

6 Sykkelbynettverket tilbyr. Nettstad med nyhende, fagleg bistand og verktøy på Nettverksmøte og seminar Kurs om sykkelveginspeksjonar og planlegging av samanhangande nett. Sykkelbynettverket tilbyr. Studietur til Odense, juni 2005 Studietur til Tyskland oktober 2005, til byene Münster og Troisdorf i Tyskland oktober. Regionale kurs, Bergen desember 2005 Nasjonal sykkelkonferansar (kvart 2.år), Stavanger oktober 2006 Medlemmer i region vest Hordaland fylkeskommune Bergen Bømlo Lindås Stavanger Sandnes Fagleg utvikling i SVV Fagleg utvikling i SVV

Studietur til Odense, juni 2005 Studietur til Tyskland oktober 2005, til byene Münster og Troisdorf i Tyskland 24. - 27. oktober. Regionale kurs, Bergen desember 2005 Nasjonal sykkelkonferansar (kvart 2.

7 Informasjon og fagkunnskap. Handbøker finn du på: Sykkelhåndboka 249 Sykkelveginspeksjonar Nasjonal sykkelstrategi onal_sykkelstratgi,0.pdf 017 Veg- og gate utforming NTP :Forslag til handlingsprogram ligg på: Noko av det kjekkaste me i region vest gjer er å klippe snorer på gang- og sykkelvegar i lag med kommunane. Kvifor skal eg velje sykkel? Sykkelen er lett tilgjengeleg, rimeleg i innkjøp og bruk, gratis og lett å parkere, pålitelig og treng mindre plass enn bilen og er miljøvennleg. Sykkelen gjev større rekkevidde enn ved gange og større fridom i forhold til kollektivtransport. Med sykkel er det mogeleg å nå områder som er utilgjengelege med buss eller bil. Kvifor skal eg sykle? Sykling gjev betre helse på ein rimeleg og effektiv måte. Gode opplevingar, lukke og velvære. Sykling er ein lite belastande treningsmåte som dei fleste kan nytte seg av.

no/hprog Noko av det kjekkaste me i region vest gjer er å klippe snorer på gang- og sykkelvegar i lag med kommunane. Kvifor skal eg velje sykkel?

Like dokumenter

Sykkelvegar og kommunal planlegging.

Sykkelvegar og kommunal planlegging. Statens vegvesen sitt arbeid med gang- og sykkelvegar og ynskje om samarbeid med kommunane i plansaker. Innleiing v. Statens vegvesen, Reidun Margreta Instanes, Magnus