Sluttspurt før sommeren?

Transkript

1 INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr Sluttspurt før sommeren? De siste ukene har vært preget av en stri strøm av guidelines, utkast til RTS er (Regulatorisk Teknisk Standard) og endelige versjoner fra EBA alt som ledd i CRD IV-implementeringen. I tillegg er det publisert viktige nyheter og endringsforslag fra både det norske Finanstilsynet og Basel-komitèen. Vi forsøker å oppsummere hovedtrekkene i denne sommerutgaven av Innblikk, forhåpentligvis velegnet som lektyre under parasollen på stranda! Alt sammen er dog bankspesifikt så jobber du med forsikring så kan du trygt medbringe annet lesestoff på stranda. Som en service har vi til sist noen gode anbefalinger til lesestoff i sommer, for alle med sterk interesse for finans Finanstilsynet strammer inn kravene til boliglånsmodeller I pressemelding og rundskriv av kunngjør Finanstilsynet at de strammer inn kravene til IRB-bankenes boliglånsmodeller. Innstramningene kan beskrives slik: Misligholdssannsynligheten (PD) skal beregnes som et vektet snitt, slik at bankens egen beregnede PD vektes med 80 % og en standardisert PD for nedgangstider på 3,5 % gis 20 % vekt. Engasjementer med PD lavere enn 0,2 % skal tillegges en sikkerhetsmargin slik at de får en PD på minimum 0,2 %. Estimatet for tap gitt mislighold (LGD) skal kalibreres i forhold til Finanstilsynets referansemodell. Denne referansemodellen bygger på forutsetninger om 10 % tilfriskning, 10 % gjenvinning for usikret del av engasjementet, 5 % tapsandel av sikret del og 50 % nedjustering av sikkerhetens markedsverdi ved fastsettelse av realisasjonsverdien. Referansemodellens parameter for fall i markedsverdi skal justeres i takt med utviklingen i boligpriser kontra husholdningenes inntektsnivå. Finanstilsynet legger til grunn at IRB-bankene tilpasser sine modeller i løpet av andre halvår 2014 og at oppdaterte modeller ligger til grunn for kapitalkravsberegningene pr. 1. kvartal Det danske tilsynet har kunngjort at de vil gjøre tilsvarende krav gjeldende for danske bankers boliglån i Norge, mens Finansinspektionen i Sverige har gjort tilsvarende innstramninger i pilar 2-kravene for svenske banker. Godkjente norske kapitalinstrumenter under CRD IV Finanstilsynet har publisert en liste over norske egenkapitalinstrumenter som vil være godkjent som ren kjernekapital under CRD IV. Listen omfatter tre typer instrumenter: ordinære aksjer egenkapitalbevis medlemsinnskudd (ihht. Samvirkeloven)

2 DVA-fradraget i ansvarlig kapital under CRD IV Det nye fradraget i ansvarlig kapital for gevinster tilknyttet derivatposisjoner som skyldes endringer i bankens egen kredittverdighet har vært en av de konseptuelt og praktisk mest krevende endringene å håndtere og beregne. På forespørsel fra EU-kommisjonen har nå EBA utarbeidet et såkalt teknisk råd om dette. Tas rådet til etterretning så vil det medføre en reduksjon i ansvarlig kapital allerede på inngåelsestidspunktet for en derivatkontrakt, men på den annen side være langt enklere å forholde seg til rent praktisk enn alternative løsninger. Mens formuleringen i CRD IV / CRR er at man skal foreta fradrag for gevinster som skyldes endringer i kredittverdighet, så legger Basel III opp til at det er hele effekten av bankens egen kredittrisiko som skal hensyntas. Basel III bygger på forutsetningen om at man etter IFRS13 må hensynta egen kredittrisiko ved regnskapsmessig verdsettelse av derivater (DVA) og at det er denne størrelsen som ansvarlig kapital skal justeres for. Bestemmelsen, 75, i Basel III lyder slik (vår understrekning): Derecognition in the calculation of Common Equity Tier 1, of all unrealised gains and losses that have resulted from changes in the fair value of liabilities that are due to changes in the bank s own credit risk. In addition, with regard to derivative liabilities, derecognition of all accounting valuation adjustments arising from the bank s own credit risk. The offsetting between valuation adjustments arising from the bank s own credit risk and those arising from its counterparties credit risk is not allowed. Det tekniske rådet fra EBA anbefaler at samme metodikk legges til grunn for fradraget under CRR. Forutsatt at man eksplisitt beregner DVA for regnskapsformål så blir den kapitaldekningsmessige håndteringen da enkel. IRB-relevante RTS er Det er også kommet et par høringsdokumenter til RTS er med relevans for IRB-banker. Den ene dekker krav til å gjennomføre sammenligninger av IRB-modellene på basis av standardiserte modellporteføljer. Artikkel 78 i CRD IV krever gjennomføring av slik sammenligning av IRB-bankenes modeller basert på slike definerte porteføljer. Sammen med denne RTS en er det også publisert utkast til en ITS ( Implementing Technical Standard ) som definerer malen, definisjonene og IT-løsningen for disse sammenligningene, samt definerer de porteføljer som skal anvendes i øvelsen. På kredittrisiko-området legges det opp til å benytte et begrenset antall porteføljer i startfasen. Det tas utgangspunkt i to brede porteføljer: Porteføljer med lav PD (myndigheter, institusjoner, store foretak). Porteføljer med høy PD (foretak, småbedrifter, boliglån). Tilsvarende sammenligninger skal også skje for interne modeller for markedsrisiko. Den andre RTS en dekker følgende temaer: Sekvensiell innfasing av IRB-modeller. Permanent bruk av standardmetoden på deler av eksponeringene til IRB-banker. RTS en foreslår kvantitative og kvalitative kriterier for godkjennelse av ovennevnte forhold. For å kunne oppnå permanent unntak for bruk av IRB-modeller på eksponering mot myndigheter og institusjoner må disse eksponeringene ikke være vesentlige og det må være uforholdsmessig krevende å etablere modeller for kredittrisikoen. RTS en foreslås følgende kriterier for vesentlighet: Samlet eksponering på denne gruppen må ikke overstige 8 % av samlede, relevante eksponeringer. Tilsvarende må ikke samlet riskovektet eksponering mot denne gruppen overstige 8% av totalt risikovektet eksponeringsbeløp, Antallet vesentlige eksponeringer (10 % eller mer av bankens godkjente kapital, dvs. tilsvarende grense som for store engasjementer) må ikke overstige 20. I tillegg er det også definert kvalitative kriterier for å vurdere om det vil være uforholdsmessig krevende å utvikle modeller. Dette går på forhold som tilgjengeligheten av relevant informasjon om denne type motparter, kostnadene ved systemutviklingen og bankens evne til å drifte modellen. Videre er det i CRR artikkel 150 (1) c) åpning for å unnta uvesentlige eksponeringer permanent fra IRB-modellering. Her må begge følgende kriterier være oppfylt: Samlet eksponering på denne gruppen må ikke overstige 8 % av samlede, relevante eksponeringer. Tilsvarende må ikke samlet riskovektet eksponering mot denne gruppen overstige 8 % av totalt risikovektet eksponeringsbeløp.

3 Når det gjelder myndighetenes godkjennelse av sekvensiell utrullering av IRB-modeller stiller RTS en opp ulike kvalitative kriterier for å godkjenne utrullingsplanen. Helt sentralt er premissen om at jo større potensial det er for at manglende utrulling medfører at risiko underestimeres, jo raskere må utrullingen skje. Den kvantitative grensen settes til et krav om at 50 % av ekspongeringer uvektet og risikovektet minst må være dekket. I tillegg skal det tas hensyn til forhold som om tilstrekkelig lange tidsserier av data er tilgjengelig eller ikke, tiden som kreves for å utvikle modellene, tilgangen på nødvendig erfaring, etc. Kapitaldekningsmessig behandling av covered bonds (OMF er) EBA har foretatt en vurdering av om den spesielt gunstige risikovektingen av OMF er (covered bonds) er forsvarlig. Konklusjonen er at den risikovektingen som det er lagt opp til i CRR er hensiktsmessig. EBA følger imidlertid opp med visse anbefalinger som bør vurderes innført som et krav for slik fordelaktig risikovekting. Dette omfatter blant annet: juridisk / regulatorisk krav om overpantsettelse krav om likviditetsbuffer rollen til offentlig tilsynsorgan offentliggjøringskrav Offentliggjøring av informasjon om motsyklisk kapitalbuffer Den 27. juni ble en RTS som dekker maler ( templates ) for offentliggjøring av motsyklisk kapitalbuffer lagt ut på høring. Selv om overholdelse og beregning av denne bufferen skal skje både på solo- og konsolidert nivå, så skal rapporteringsmalene kun anvendes konsolidert (solo for de som ikke er konsern). Malen omfatter to tabeller: en som spesifiserer eksponeringer og motsykliske kapitalbuffersatser pr. land man har eksponeringer på og en tabell som viser samlet eksponering, samlet krav til motsyklisk kapitalbuffer og vektet motsyklisk bufferkravssats. Dette er ikke helt harmonisert med den norske modellen som legger opp til at den norske motsykliske bufferkravssatsen skal beregnes mot samlet beregningsgrunnlag. RTS en legger dessuten opp til en vesentlighetsgrense i form av at dersom utenlandsk eksponering er lavere enn 2 % av samlet eksponering så kan man henføre utenlandseksponeringen til hjemlandseksponering. EBA med synspunkter på virtuelle valutaer EBA har som en del av sitt mandat å komme med anbefalinger og retningslinjer relatert til nye produkter og aktiviteter innenfor finansiell sektor. EBA har observert fremveksten av virtuelle valutaer, som for eksempel Bitcoin, og har innenfor sitt mandat funnet grunnlag for å uttrykke sine synspunkter på fenomenet virtuelle valutaer. Selv om EBA ser at slike valutaer kan ha visse fordeler, for eksempel reduserte transaksjonskostnader, så mener EBA at dette er fordeler av mindre betydning innenfor EU gitt de transaksjonsløsninger som allerede er på plass der. Derimot har virtuelle valutaer også betydelige risikoer, og EBA har identifisert intet mindre enn 70 slike risikofaktorer. Dokumentet EBA Opinion on Virtual Currencies definerer nærmere begrepet virtuell valuta, samt gjennomgår fordeler og ikke minst risikoer ved fenomenet. EBA konkluderer med at det vil være behov for et omfattende regulatorisk rammeverk, inkludert kapitalkrav, for finansinstitusjoners befatning med

4 virtuelle valutaer. Dette vil være et omfattende og tidkrevende arbeid. Inntil dette er på plass, så anbefaler EBA at nasjonale tilsynsmyndigheter fraråder banker, betalingsforetak og e-pengeforetak å kjøpe, eie og selge virtuelle valutaer. Det anbefales også at mekanismer for å veksle om virtuelle valuater defineres som å være underlagt bestemmelsene om anti hvitvask og anti terror-finansiering. Basel-komitèen med forslag til nye pilar 3-krav Basel-komitèen har gjennomgått kravene til pilar 3 og, i et høringsdokument datert juni 2014, kommet med flere forslag til endringer i pilar 3-kravene: For å sikre sammenlignbarhet og standardisering så legges det opp til bruk av standardiserte maler (templates) for pilar 3-rapporteringen. Her skiller man da mellom maler som er obligatoriske og de som har et mer fleksibelt format. Totalt er det presentert 47 maler, hvorav 19 er helt standardiserte og 28 fleksible. Det stilles krav om at pilar 3-informasjonen skal fremkomme i et eget dokument, dog med visse unntak. Praktiseres unntakene så må man gi en detaljert henvisning i pilar 3-dokumentet til hvor denne informasjonen er å finne. Kravene til rapporteringsfrekvens standardiseres. Av de 47 malene skal 16 alltid publiseres kvartalsvis, 15 årlig og de siste 16 med samme frekvens som finansiell rapportering dvs. i praksis kvartalsvis. Dette vil øke hyppigheten på norske bankers pilar 3-rapportering da man normalt ikke publiserer annen enn kapitaldekningsdata kvartalsvis i dag. Det tydeliggjøres også at informasjon som skal offentliggjøres sammen med finansiell rapportering må komme samtidig med den finansielle rapporten, og øvrig rapportering så raskt som mulig. Det skal etableres tydelige sammenhenger mellom balanselinjer / balansedata fra finansiell rapportering og korresponderende informasjon i pilar 3-rapporten. Pilar 3-rapporten skal kvalitetssikres på samme måte som intern ledelsesinformasjon. Det skal foreligge styrevedtatt policy for pilar 3-rapporteringen som angir krav til prosedyrer og internkontroll, og styret må påse at internkontrollen og prosedyrene fungerer. En i styret eller ledelsen må signere ut pilar 3-rapporten. Høringsdokumentet lister dessuten frem grunnleggende prinsipper for pilar 3-rapporteringen: 1. Offentliggjort informasjon skal være tydelig. 2. Offentliggjort informasjon skal være fullstendig. 3. Offentliggjort informasjon skal være meningsfylt for brukerne. 4. Offentliggjort informasjon skal være konsistent over tid. 5. Offentliggjort informasjon skal være sammenlignbar mellom banker. AMA mest til inspirasjon om god praksis for styring av operasjonell risiko AMA (Advanced Measurement Approach) for å beregne kapitalkravet for operasjonell risiko har begrenset praktisk interesse for norske banker, men det nylig publiserte høringsutkastet til RTS kan likevel ha en viss faglig interesse da det trekker opp retningslinjer for hva som kan anses som god praksis for styring av operasjonell risiko. For det første defineres operasjonell risiko nærmere. Etter CRD IV / CRR omfatter operasjonell risiko risikoen for tap som følge av uhensiktsmessige eller sviktende interne prosesser, menneskelige feil, systemsvikt eller eksterne hendelser, samt at det er definert å omfatte juridisk risiko. RTS en presiserer at det også dekker IKT-risiko og modellrisiko. Videre defineres grensene mot kreditt- og markedsrisiko. Dette kan for andre banker blant annet ha interesse i forhold til vurderinger og beregninger av ulike kapitalbehov under ICAAP. Videre listes kravene til use test, og ikke minst kravene til en AMA-banks opplegg for styring og kontroll med operasjonell risiko. Dette omfatter elementer som: dokumentasjon uavhengig funksjon for operasjonell risikostyring toppledelsens involvering løpende identifisering, vurdering, beregning og håndtering av operasjonell risiko rapporteringskrav Det legges også vekt på alle ansattes kjennskap til styringsstrukturen for operasjonell risiko, kulturen for operasjonell risikostyring og at det foreligger interne prosesser for å utfordre forutsetninger og beslutninger på området. Sist, men ikke minst så forutsettes det at det foreligger en klart dokumentert og uttalt risikotoleranse for operasjonell risiko. RTS-utkastet gir en rekke interessante detaljerte krav på alle disse områdene. Andre RTS er og publikasjoner fra EBA Utover de RTS ene som er omtalt ovenfor i separate avsnitt så kan vi nevne at EBA i løpet av den siste tiden også har publisert høringsutkast til følgende RTS er: Draft regulatory technical standards on general conditions of the functioning of colleges of supervisors in accordance with Article 51(4) and Article 116(4) of Directive 2013/36/EU (Capital Requirements Directive CRD IV). Draft implementing technical standards on the operational functioning of colleges of supervisors in accordance with Article 51(5) and Article 116(5) of Directive 2013/36/EU (Capital Requirements Directive CRD IV). Draft implementing technical standards on joint decisions on prudential requirements in accordance with Article 20 of Regulation (EU) No 575/2013 (Capital Requirements Regulation CRR).

5 Det er også de siste ukene presentert endelige forslag til RTS er: EBA FINAL draft regulatory technical standards on the margin periods of risk used for the treatment of clearing members exposures to clients under Article 304(5) of Regulation (EU) No 575/2013 (Capital Requirements Regulation CRR). EBA FINAL draft Regulatory Technical Standards on the conditions for assessing the materiality of extensions and changes of internal approaches when calculating own funds requirements for market risk under Article 363(4) of Regulation (EU) No 575/2013 (the Capital Requirements Regulation CRR). Videre foreligger det nå fra EBA en endelig guideline for offentliggjøring av informasjon om pantsatte og ikke-pantsatte aktiva en endelig guideline relatert til maler for bankers innrapportering av fundingplaner til tilsynsmyndigheter et utkast til guideline for vesentlighets- og konfidensialitetsvurderinger relatert til mulige unntak fra plikt til å gi informasjon under pilar 3 Videre har EBA på sin hjemmeside lagt ut en rekke oversikter relatert til spesifikke motparter, eksponeringer, etc. når det gjelder risikovekting av kredittrisiko-formål. Den dekker for eksempel oversikter over lokale og regionale myndigheter som kan risikovektes likt med stater. Norge er i liten grad berørt, dog med unntak for at Norge er det eneste landet på listen over land med endringer i LGD-gulvet for boliglån. Vi nevner til slutt at EBA har utarbeidet en rapport om hvilke effekter endringene i IAS19 og kravene til fradrag for netto pensjonsaktiva i ansvarlig kapital vil ha på ansvarlig kapital. Sistnevnte er av mindre interesse i Norge da man i Norge, i motsetning til mange andre land, også før CRD IV har gjort fradrag for netto pensjonsmidler ved beregning av ansvarlig kapital. Småplukk for øvrig Joint Committee (EBA, EIOPA og ESMA) har publisert en guideline for klagebehandling i banker og verdipapirforetak. Nå i juni har videre ESRB (European Systemic Risk Board) sin vitenskaplige rådgivningskomitè publisert en undersøkelse under tittelen Is Europe Overbanked? Svaret er, ikke overraskende kanskje, ja. TIPS TIL LESESTOFF PÅ STRANDA I SOMMER Prop. 125 L ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak): Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) IMF: Financial Crises. Causes, Consequences, and Policy Responses Jacob Soll: The Reckoning. Financial accountability and the Rise and Fall of Nations Raymond de Roover: The rise and decline of the Medici Bank Charles W. Calmoiris og Stephen H. Haber: Fragile by design. The political origins of banking crises & scarce credit Alle utgavene av Innblikk som du ikke har rukket å lese enda Vil du vite mer? Ønsker du å diskutere konsekvensene av dette for ditt selskap med noen? Kontakt: Are Jansrud Partner, Head of Financial Services Telefon: E-post: are.jansrud@kpmg.no kpmg.no The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway. KPMG and the KPMG logo are registered trademarks of KPMG International, a Swiss cooperative.