Innblikk. Rammebetingelser i endring. Nyhetsbrev fra Financial Services

Transkript

1 Innblikk Nyhetsbrev fra Financial Services nr Rammebetingelser i endring Det er ingen grunn til å tro at de regulatoriske rammebetingelsene ikke fortsatt vil være i endring. Det tyder blant annet Basel sine 2016-planer på. Ny metodikk for kapitalkrav for markedsrisiko er vedtatt, og Finansdepartementet har sendt brev til Finanstilsynet om pilar 2. Finanstilsynet har oppdatert sin modul for operasjonell risiko, og EIOPA har lagt frem et strateginotat om tilsyn med såkalt «conduct risk». Alt dette og mere til kan du lese om i denne utgaven av Innblikk. Ikke minst da også om den svenske sentralbansjefens sammenligninger mellom Vasa-skipet og regulatorisk rammeverk. Basel-komitèens 2016-planer GHOS Governors and Heads Of Supervision («the Basel Committee s oversight body») brukte en søndag tidlig i januar på dels å vedta den nye metodikken for kapitalkrav for markedsrisiko i bank (se detaljer i neste avsnitt) og dels på å godkjenne Basel-komiteens arbeidsprogram for Sentrale elementer som vi kan forvente å se fra BIS gjennom året omfatter: Høringsrunder som grunnlag for å vurdere å fjerne adgangen til bruk av interne modeller for beregningen av kapitalkravet for visse risikoer, inkludert fjerning av adgangen til bruk av AMA-metoden for operasjonell risiko Høringsrunde relatert til innføringen av ytterligere restriksjoner på bruken av internmodeller for kredittrisiko, herunder gjennom bruken av gulvkrav. Fullføre vurderingen av risikovektingen (for kredittrisiko se Innblikk nr 25/2015) og ut forming/ kalibrering av gulvkrav. Det vil bli lagt vekt på at dette ikke skal medføre noen vesentlig økning av det samlede kapitalkravet. Fullføre kalibreringen av Leverage Ratio. GHOS uttrykte enighet om at Leverage Ratio bør ta utgangspunkt i en Tier 1-definisjon (kjernekapital) av kapital, at kravet bør være minst på 3 % og med eventuelle tilleggskrav for globalt system viktige banker.

2 INTERESSANT TALE AV STEFAN INGVES Stefan Ingves, svensk sentralbanksjef og leder av Basel-komitèen, holdt den en interessant tale på 2015 Annual Convention of the Asociaciòn de Mercados Financieros. Han trakk der flere sammenligninger mellom Basel-regelverket og det svenske Vasa-skipet: Sluttresultatet så ut til å være imponerende Det gikk med 160 dekar skog til å bygge Vasa-skipet, og kanskje medgikk det 160 dekar skog til papiret som ble forbrukt i Basel-regelverksprosessen Katastrofen inntraff på nesten samme dato: Vasa-skipet sank 10. august (1628) og de første effektene av finanskrisen ble følt den 9. august (2007). Vasa-skipet sank pga mangel på stabilitet og overdreven rigiditet. En felles lærdom er at også regulatorisk rammeverk krever stabilt rammeverk. I talen peker han deretter på det pågående arbeidet med å videreutvikle regelverket. Kjente temaer fra denne og tidligere utgaver av Innblikk som han tar opp omfatter: revidert standardmetode for kredittrisiko, revidering av internmodellenes rolle, kalibrering av leverage ratio og gulvkrav, fundamental revidering av kapitalkravet for markedsrisiko, ny metodikk for kapitalkrav for operasjonell risiko, renterisiko i bankporteføljen og evt kapitalkrav for dette, håndtering av statsrisiko, samt kriteriene for såkalte enkle, transparente og sammenlignbare verdipapiriseringer. Ny metodikk for bankenes kapitalkrav for markedsrisiko Søndag godkjente GOHS den nye standarden for kapitalkrav for markedsrisiko i bank. Den nye standarden skal implementeres nasjonalt innen 2019 og benyttes for bankenes rapportering pr utgangen av De sentrale endringene som følger av den nye standarden er: Revidert grense mellom bankporteføljen og handelsporteføljen Revidert internmodell for markedsrisiko Revidert standardmodell for markedsrisiko Overgang fra 99,9 % VaR (Value-at-Risk) til 97,5 % ES (Expected Shortfall) som statistisk prinsipp for internmodellene Hensyntagen til risikoen for markedsillikviditet Som under dagens regelverk vil definisjonen av handelsportefølje basere seg på bankens intensjon med posisjonen. Kapitalkravene for markedsrisiko skal omfatte følgende eksponeringer: rente-, kredittspread-, misligholds-, egenkapital-, valuta- og råvarerisiko i handelsporteføljen valuta- og råvarerisiko i bankporteføljen Grensedragningen mellom handelsporteføljen og bankporteføljen bygger på noen sentrale presumpsjoner og retningslinjer for hva som er handelsportefølje-instrumenter og hva som er bankportefølje-instrumenter. Handelsporteføljen er beskrevet slik: Aktuelle instrumenter er finansielle instrumenter, valuta og råvarer Det må ikke foreligge noen juridiske eller praktiske begrensninger på mulighetene for å selge posisjonene eller fullt ut sikre de Posisjoner med følgende formål skal inngå i handelsporteføljen: - videresalg på kort sikt - tjene på kortsiktige prisbevegelser - lukke inn arbitrasje-profitt - sikring av instrumenter anskaffet for ovenstående formål Følgende instrumenter anses å oppfylle ovenstående formål og skal inngå i handelsporteføljen: - Instrumenter i korrelasjonstrading-porteføljen - Instrumenter som styres på en trading desk - Instrumenter som gir opphav til en netto short kreditt- eller egenkapital-posisjon i bankporteføljen - Instrumenter som er resultatet av underwriting-forpliktelser

3 Følgende er å anse som handelsportefølje, med mindre banken har fått tillatelse til å avvike fra dette: - Instrumenter regnskapsført som handelsportefølje (både aktiva og passiva) - Instrumenter som resultat av market makingaktiviteter - Egenkapitalinvesteringer i et fond - Børsnoterte egenkapitalinstrumenter - Tradingrelaterte repo-stil transaksjoner - Opsjoner Bankporteføljen skal da omfatte følgende: Alle andre posisjoner enn de som inngår i handels porteføljen er bankportefølje Følgende er å anse som bankportefølje, med mindre noe annet følger av regelverket: - Unoterte egenkapitalinstrumenter - Instrumenter utformet for «lagerhold» relatert til verdipapirisering - Fast eiendom - Kreditt til massemarked og småbedrifter - Egenkapitalinvesteringer i fond der banken enten ikke kan «look through» på daglig basis eller ikke har daglig tilgang på markedsverdiene - Instrumenter som sikrer noen av de andre instrumentene nevnt ovenfor For å kunne avvike fra presumpsjonslistene for hhv handels- og bankportefølje må banken søke om til latelse fra regulator. Det er forbudt å overføre instrumenter mellom bank- og handelsportefølje motivert av regulatorisk arbitrasje. Intern risikooverføring mellom bank- og handelsportefølje anerkjennes dessuten ikke for regulatoriske formål. Posisjoner i handelsporteføljen må minst daglig verdsettes til markedsverdi og verdiendringene må føres over resultatregnskapet. Banken må videre ha på plass klart definerte policyer og prosedyrer for henføring av posisjoner og poster til handelsporteføljen. Det stilles videre omfattende krav til risikostyringsrammeverket for handelsporteføljen. Det vil fortsatt være mulig å beregne og rapportere kapitalkravet etter både en internmodell og en standard modell. Som nevnt ovenfor vil internmodellen skulle bygge på en forutsetning om 97,5 % enhalet konfidensnivå for Expected Shortfall som grunnleggende prinsipp. Bruk av internmodell for kapitalkravsformål vil fortsatt kreve tilsynets godkjennelse. Denne godkjennelsesprosessen vil bli langt mer omfattende enn før, og det skal foretas godkjennelse av hver enkelt trading desk som inngår i bankens samlede handelsportefølje. Det kan da bli slik at en bank får godkjennelse for bruk av internmodellen for enkelte trading desker, men ikke for andre. For ikke godkjente trading desker må man anvende standardmetoden for å beregne kapitalkravet for de posisjoner som tilhører den/de ikke godkjente trading deskene. Alle banker må etter dette regelverket beregne og rapportere kapitalkravet etter standardmodellen månedlig. Standardmodellen omfatter tre separate beregningsmoduler, som til sammen bestemmer kapitalkravet: Sensitivitetsbasert metode (for 7 underliggende risikoklasser): - Delta (endringer i pris som følge av prisendring på underliggende instrument) - Vega (endringer i pris som følge av endring i volatilitet på underliggende instrument) - Kurvatur (basert på to scenarioer: sjokk opp & sjokk ned i angitt risikofaktor; kapitalkrav basert på worst case av de to sjokkene) Kapitalkrav for misligholdsrisiko: Jump-to-Default Add-on for residualrisiko - Eksempler på aktuelle posisjoner for residualrisiko (ikke fullstendig liste): stiavhengige opsjoner (f.eks. barriereopsjoner), asiatiske opsjoner, digitale opsjoner, kurvopsjoner, best-av-opsjoner, spreadopsjoner, basisopsjoner, Bermunda-opsjoner, quantoopsjoner, fastrentelån der kunden kan gjøre valg motivert av andre forhold enn ren økonomisk fortjeneste, obligasjoner med call der retten til å calle innehas av en massemarkedskunde De syv underliggende risikoklassene i den sensitivitets baserte metoden er: Generell renterisiko Kredittspreadrisiko ikke verdipapiriserte posisjoner Kredittspreadrisiko verdipapiriserte posisjoner Kredittspreadrisiko verdipapiriserte posisjoner korrelasjonstrading Egenkapitalrisiko Valutarisiko Råvarerisiko Beregningen av kapitalkravet for kredittrisiko tar utgangspunkt et tapspotensiale basert på tapsgrad gitt mislighold (LGD) multiplisert med pålydende beløp og justert for urealisert gevinst/tap. Denne «eksponeringen» risikovektes deretter. Vår overordnede vurdering, og da særlig av den nye standardmodellen, er at dette blir mye mer komplekst enn før! Formelverk, beregningsmetodikk og datakrav blir langt mer omfattende og komplekse. Konsekvensstudier foretatt av Baselkomiteen viser vider at: Markedsrisikoens andel av det samlede kapitalkravet vil øke fra ca 6 % til ca 10 % Medianbanken får økt sitt kapitalkrav for markedsrisiko med ca 22 % I gjennomsnitt øker kapitalkravet for markedsrisiko med ca 40 %

4 Finansdepartementets pilar 2-brev I rundskriv nr 9/2015 redegjorde Finanstilsynet nærmere for prinsipper og prosesser relatert til SREP og kapitalbehovsvurderinger under pilar 2, både hva gjelder Finanstilsynets vurderinger og forventninger og krav til bankenes egne interne vurderinger (ICAAP). Finansdepartementet har i et brev av 15. januar 2016 til Finanstilsynet tatt opp praktiseringen av pilar 2-kravene i det norske kapitaldekningsregelverket for banker. Brevet omfatter vurderinger og forslag som har som formål å gi bankene og markedet økt forutsigbarhet og økt transparens. Ifølge nyhets meldingen fra departementet så sier finansministeren følgende om bakgrunnen for brevet: «Det har vært en del oppmerksomhet rundt Finanstilsynets praktisering av pilar II i kapitalkravsregelverket. Jeg ønsker at dette systemet blir mer forutberegnelig og transparent for de berørte institusjoner og for markedet. Jeg tar nå blant annet initiativ til mer transparens rundt tilsynets pilar II vurderinger, og mer offentlighet om eventuelle krav som følger av dette. Mer transparens vil bidra til en bedre forståelse av tilsynets pilar II-vurderinger. Forslaget om offentliggjøring vil blant annet kunne bidra til å styrke informasjonstilgangen i markedet.» I brevet omtales blant annet følgende forslag og forhold: Finanstilsynet bes om å arbeide videre med å gjøre beregningsmodellene/-metodene i pilar 2 mer forutsigbare og transparente, og at det i dette arbeidet innhentes synspunkter fra næringen. Pilar 2-krav bør kunne utformes som et pålegg (enkeltvedtak), noe som da medfører krav om begrunnelse og klageadgang i samsvar med forvaltningsloven. Kravet bør offentliggjøres så langt det lar seg gjøre. Selve vedtaket bør søkes utformet slik at det som offentliggjøres bidrar til å gi aktørene innblikk i utformingen av kravet, bakgrunnen for kravet, samt generelle trekk ved metoder og skjønnsutøvelse som ligger til grunn for vedtaket. En slik formalisering av pilar 2-kravet skal etter departementets vurdering ikke ha noen effekt i forhold til automatiske restriksjoner på resultatdisponering som inntreffer ved brudd på minimums- og bufferkrav. Finansdepartementet peker videre på at strukturelle forhold som gjelder de fleste norske banker, skal reflekteres i pilar 1-kravene, og det ikke bør fastsettes krav om ytterligere kapital på institusjons nivå når risikoen allerede er dekket av krav til kapitalbuffere og andre makroprudentielle krav. Finansdepartementet har bedt om Finanstilsynets synspunkter innen 15. februar Brevet kan leses her: no/no/aktuelt/pilar-ii-i-kapitalkravsregelverket/ id / Ny modul for operasjonell risiko Finanstilsynet publiserte den 18. januar en oppdatert modul for operasjonell risiko under risikobasert tilsyn. Modulen bygger på oppdatert lovverk og henviser til blant annet finansforetakslovens ulike relevante bestemmelser, som trådte i kraft pr Den oppdaterte modulen legger vekt på en rekke forhold, herunder betydningen av risikokultur. Videre peker den på styrets ansvar for å fastsette en tydelig operasjonell risikotoleranse, og at strategi og policy bør inneholde kvantifisertre rammer for eksponeringer på ulike områder og for ulike typer operasjonell risiko. Tilnærmingen til definisjon og vurdering av risikotoleranse bør være systematisk, og scenarioanalyser pekes på som en mulig teknikk. Nivå og eksponering for operasjonell risiko kan for eksempel, ifølge modulen, kvantifiseres ved fastsettelse av maksimale beløp som aksepteres tapt, antall operasjonelle hendelser (totalt og innenfor ulike områder/typer), kundeklager, sykefravær, med videre. Det er forventninger om bruk av taps- og hendelsesdatabase for registrering og måling av hendelser og nesten-hendelser, som grunnlag for forbedring og læring. Modulen henleder oppmerksomheten på faktorer som kan medføre økt operasjonell risiko: Nedbemanninger, omorganiseringer og andre større organisatoriske endringsprosesser Oppjøp, fusjoner, fisjoner eller andre vesentlige endringer i forretningsmodell og/eller strategi Større endringer i IKT-systemer eller produksjonsprosesser Strategier/forretningsplaner som er så ambisiøse at de kan påvirke operasjonell risiko Modulen omtaler dessuten særskilt krav til både utkontraktering og krav til organisering, ressurser og kompetanse i risikokontroll-, compliance- og internrevisjonsfunksjonene. Den peker også på behovet for godkjenningsprosesser i forhold til nye produkter, aktiviteter, prosesser og systemer. Modulen vier også oppmerksomhet til visse særlige typer operasjonell risiko: Modellrisiko Adferdsrisiko og forbrukervern IKT-risiko Risiko for hvitvasking og terrorfinansiering Til slutt redegjøres det for krav og forventninger både til beredskapsplaner/kontinuitet og til uavhengig kontroll på området.

5 NIS-direktivet (Network and Information Services Directive) Den oppnådde EU-parlamentet og EU-rådet enighet om EU-kommisjonens forslag til økt online-sikkerhet i EU. Network and Information Services Directive (NIS) er det første stykket lovverk om cyber-sikkerhet i Europa. Dette rettes dels mot medlemsstatene, men også såkalte operatører av essensielle tjenester vil bli påvirket av NIS-direktivet. Som slike operatører av essensielle tjenester anses blant annet banker og børser. Direktivet skal være implementert i medlemslandene 21 måneder etter at det er publisert i EU s Official Journal. Deretter har landene ytterligere 6 måneder på seg til å identifisere de såkalte operatørene av essensielle tjenester. Disse operatørene må da oppfylle strengere standarder for cyber-sikkerhet. EIOPA med strategidokument for tilsyn med «conduct of business risk» EIOPA publiserte den et dokument om sin strategi i forhold til et omfattende risikobasert og preventivt rammeverk for tilsyn med «conduct risk». Vi har neppe noen god direkte oversettelse til norsk av dette fenomenet, men Google translate returnerer «oppførselsrisiko» og det er slett ikke mis visende. EIOPA definerer «conduct of business risk» som den risiko som forbrukere, forsikringsselskaper og forsikringsmarkedet totalt sett utsettes for når for sikringsselskaper og formidlere for forsikrings produkter har en forretningsførsel som ikke sikrer rettferdig behandling for forbrukere. EIOPA peker på at tilsyn med «oppførselsrisiko» må være basert på «smart regulering», dvs. være a) risikobasert og b) preventiv. EIOPA peker på fire verktøy som brukes eller som det vil være behov for å gjøre bruk av. Dette omfatter: Rapporter om forbrukertrender og ad hocundersøkelser Dyp og effektiv overvåking av markedet, både for generelle formål og med det formål å intervenere mot produkter Temagjennomganger Retail risikoindikatorer En ikke usannsynlig konsekvens av strategien og verktøyene kan, slik vi ser det, være økte krav til rapportering fra selskapene over tid. Boliglånsundersøkelsen 2015 Den 12. januar publiserte Finanstilsynet resultatene av Boliglånsundersøkelsen Noen hovedpunkter fra rapporten er: En lavere andel av nedbetalingslånene ble innvilget med belåningsgrad høyere enn kravet i 2015 enn i Denne nedgangen var særlig stor for unge låntagere. En noe høyere andel av rammekreditter hadde belåningsgrad over kravet, men hensyntatt tilleggssikkerhet så gikk også her andelen ned fra 2014 til 2015 Andelen nedbetalingslån med avdragsfrihet ble redusert fra 2014 til 2015 Andelen lån til låntagere som ikke hadde tilstrekkelig inntekt til livsoppholdsutgifter og gjeldsbetjening ble også redusert Gjennomsnittlig gjeldsgrad (samlet gjeld i % av brutto inntekt) ble redusert fra 305 % i 2014 til 297 % i 2015 For unge låntagere ble gjeldsgraden redusert fra 356 % i 2014 til 341 % i % av lånevolumet som ble innvilget oppfylte ikke ett eller flere av kriteriene i boliglånsforskriften i forhold til en tillatt fleksibilitetsramme på 10 % Rapporten inneholder en rekke sentrale og viktige forholdstall. Bankene kan med fordel anvende denne rapporten og sammenligne data for egen boliglånsvirksomhet mot de bransjestørrelser som rapporten gjengir. Det kan gi grunnlag for viktige interne refleksjoner. To dager senere ( ) publiserte Norges Bank sin utlånsundersøkelse for 4. kvartal Den rapporten oppsummerer undersøkelsen slik: En noe strammere kredittpraksis overfor husholdninger og foretak enn i 4. kvartal året før Utlånsmarginer til husholdninger falt noe og kan forventes å falle ytterligere i neste kvartal Utlånsmarginer til foretak steg noe og kan for ventes å stige videre i neste kvartal Litt lavere etterspørsel etter kreditt fra husholdningene og om lag uendret etterspørsel fra foretakene Forskningsnotat fra Basel-komiteen om effektiviteten til makroprudentielle instrumenter BIS publiserte nå i januar et arbeidsnotat (nr 536) som tar for seg bruken av makroprudentielle instrumenter. Slike instrumenter er oppfattet å være hensiktsmessige og formålsrettede i den forstand at de kan målrettes inn mot de aktiviteter eller sektorer man ønsker å treffe, i motsetning til mer generelle virkemidler som treffer økonomien mer bredt. Etter finanskrisen er fokus på bruken av slike instrumenter for å sikre finansiell stabilitet økt. De som står bak dette arbeidsnotatet ønsket å finne ut om slike makroprudentielle instrumenter virkelig er så formålsrettede. Nærmere bestemt tok de for seg reguleringsmekanismer benyttet i Japan mellom 1970-tallet og 1990-tallet og som begrenset japanske bankers utlån til eiendomsbransjen eller utlån med formål å kjøpe fast eiendom. Konklusjonen er at denne mekanismen ikke bare påvirket utlånene til fast eiendom, men også hadde ikke uvesentlig påvirkning på økonomien generelt. Balansen til både bankene og til ikke-finansielle foretak fungerte som en transmisjonsmekanisme. De tar dog forbehold om at effektene kan være

6 annerledes i et markeds basert finansielt system enn i et bankbasert finansielt system. Annet For øvrig nevner vi at: ESMA publiserte den retningslinjer for kryss-salg av finansielle produkter for verdipapirforetak basert på MiFID II. EBA, ESMA og EIOPA har sendt brev til EU-kommisjonen med anmodning om en snarlig gjennomgang for å sikre et bedre legalt grunnlag for å utvikle felles retningslinjer for kryss-salg av finansielle produkter. I dag finnes bare et godt legalt grunnlag for å lage regler og retningslinjer når det gjelder investeringsprodukter under MiFID. Dette svekker forbrukerbeskyttelsen og bidrar ikke til like konkurransevilkår på tvers av de ulike finansielle sektorer mener de tre organene. EIOPA har den offentliggjort en såkalt «opinion» om bruken av ulike konsolideringsmetoder under Solvens 2 og konsekvensene av mulig praksis med å tillate at ulike selskaper i en gruppe konsolideres etter ulike metoder. EBA den publiserte et høringsnotat om retnings linjer for såkalt implisitt støtte i forbindelse med verdipapirisering EBA publiserte den tre dokumenter (to RTS er og en guideline) relatert til globalt systemviktige institusjoner og indikatorer/datagrunnlag for identifikasjon av slike. Dokumentene vedrører primært mer tekniske endringer i eksisterende regulatoriske bestemmelser på området.

7 Hva kan KPMG bidra med? Vil du vite mer? Ønsker du noen å diskutere konsekvensene av dette for ditt selskap med? Kontakt: Partner Are Jansrud Head of Financial Services E are.jansrud@kpmg.no T , KPMG Law Advokatfirma AS, a Norwegian limited liability company and a member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.