Boliglånsundersøkelsen
|
|
- Linn Dalen
- 1 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2015 DATO:
2 2 Finanstilsynet
3 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån Låntakers betjeningsevne Belåningsgrad Gjeldsgrad 9 5 Rammekreditter Låntakers betjeningsevne Belåningsgrad 11 6 Fleksibilitet 12 7 Konklusjon 12 Finanstilsynet 3
4 1 Oppsummering Boliglånsundersøkelsen 2015 viser en noe strammere utlånspraksis i bankene sammenlignet med En lavere andel av nedbetalingslånene ble innvilget med belåningsgrad høyere enn kravet, se tabell 1.1. Nedgangen var spesielt stor for unge låntakere. Nedgangen gjaldt både for lån til kjøp av bolig og andre formål, herunder refinansiering av eksisterende lån. En noe høyere andel av rammekredittene ble innvilget med høy belåningsgrad. Andelen medregnet tilleggssikkerhet ble redusert sammenlignet med i 2014, se tabell 1.2. Bankene innvilget en lavere andel av nedbetalingslån og rammekreditter til kunder som ikke hadde tilstrekkelig inntekt til å betjene gjeld og til å dekke normale livsoppholdsutgifter. Andelen nedbetalingslån med avdragsfrihet ble også redusert sammenlignet med tidligere år (se tabell 1.1). Tabell 1.1 Andeler for nedbetalingslån, i prosent Belåningsgrad over 85 prosent Belåningsgrad over 85 prosent medregnet tilleggssikkerhet Likviditetsunderskudd ved 5 prosentpoeng renteøkning Avdragsfrihet Tabell 1.2 Andeler for rammekreditter, i prosent Belåningsgrad over 70 prosent Belåningsgrad over 70 prosent medregnet tilleggssikkerhet Likviditetsunderskudd ved 5 prosentpoeng renteøkning Finanstilsynet
5 2 Bakgrunn Bankenes utlånspraksis har stor betydning for finansiell stabilitet og et velfungerende kredittmarked. Om lag 60 prosent av bankenes utlån er til husholdningene, og i hovedsak i form av lån med pant i bolig. En nøktern utlånspraksis for boliglån kan bidra til å dempe risikoen i bankene og det finansielle systemet knyttet til utviklingen i husholdningssektoren og boligmarkedet. Forskrift om boliglån Finansdepartementet fastsatte forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (boliglånsforskriften) med virkning fra 1. juli Forskriften bygger på tidligere retningslinjer fra Finanstilsynet. Alle finansinstitusjoner som yter lån med pant i bolig, herunder utenlandske banker som opererer i Norge, er omfattet av forskriften. Forskriften har en tidsbegrenset varighet fram til 31. desember Finansinstitusjonene skal etter forskriften blant annet beregne kundens evne til å betjene boliglånet ut fra inntekt og alle relevante utgifter, inkludert normale utgifter til livsopphold, og ta høyde for en renteøkning på 5 prosentpoeng. Nedbetalingslån med pant i bolig skal ikke overstige 85 prosent av boligens verdi, mens rammekreditter ikke skal overstige 70 prosent av boligens verdi. Disse kravene kan oppfylles med tilleggsikkerhet i form av pant i annen fast eiendom eller selvskyldnerkausjon eller -garanti. For boliglån som overstiger 70 prosent av boligens verdi, skal det kreves betaling av årlige avdrag som er minst 2,5 prosent av innvilget lån eller den avdragsbetalingen som ville vært på et annuitetslån med 30 års nedbetalingstid hvis den er lavere. Både for nedbetalingslån og rammekreditter skal alle lån med pant i boligen inngå i beregningen av belåningsgraden, slik som lån med pant i boligen som ytes av andre långivere. Innenfor et kvartal kan 10 prosent av verdien av lån som gis, avvike fra ett eller flere av kravene som følger av forskriften. For å opprettholde konkurransen i markedet skal lån som flyttes fra et foretak til et annet (refinansieringslån), ikke regnes med i kvoten på 10 prosent. 1 Formålet med boliglånsundersøkelsen er ikke å kartlegge etterlevelse av boliglånsforskriften, men å fange opp utviklingstrekk i utlånspraksis. Oppfølgingen av boliglånsforskriften vil skje gjennom stedlig tilsyn og innhenting av bankenes styrerapportering. Det vises til rundskriv 8/2015, der Finanstilsynet påpeker at foretakene må tilpasse interne rutiner og styrerapportering til kravene i forskriften. 3 Undersøkelsen Finanstilsynet har gjennomført boliglånsundersøkelsen siden Høsten 2015 rapporterte de 30 største bankene (norske og utenlandske) informasjon om innvilgelse av nedbetalingslån 1 Forutsatt at det refinansierte lånet har samme pant, et lånebeløp som ikke er høyere, løpetiden ikke er lengre og at kravene til avdragsbetaling er de samme eller strengere. Finanstilsynet 5
6 og rammekreditter med pant i bolig. Bankene i utvalget har samlet en markedsandel på 88 prosent av lån og rammekreditter med pant i bolig i Norge. Totalt ble det innhentet opplysninger om i overkant av 8000 nye nedbetalingslån og rammekreditter innvilget etter 1. august Dataene ble rapportert til Finanstilsynet med frist 30. september. Alle beregninger er basert på antall innvilgede lån med unntak for kapittel 6 (Fleksibilitet) hvor tallene er beregnet i forhold til verdien av innvilgede lån (volum). Kilden til figurene og tabellene er boliglånsundersøkelsen med mindre annet er oppgitt. 4 Nedbetalingslån Om lag 80 prosent av totale lån med pant i bolig fra banker og kredittforetak er nedbetalingslån, og er den vanligste låneformen ved kjøp av bolig. Lån som ble benyttet til boligkjøp utgjorde 30 prosent av samtlige nedbetalingslån i undersøkelsen, mens den resterende andelen nye lån var knyttet til refinansiering, se tabell 4.1. Tabell 4.1 Finansieringsformål, nedbetalingslån. Andel i prosent (av antall lån). Formål Kjøp av bolig hvorav kjøp av sekundærbolig Refinansiering av lån i samme bank Refinansiering av lån fra andre banker 9 10 Fra og med 2012 har bankene også rapportert inn hvor stor andel av nedbetalingslånene til kjøp av bolig som går til kjøp av sekundærbolig. Denne andelen har ligget på 6 prosent av totale nedbetalingslån til kjøp av bolig. Lån til kjøp av sekundærbolig omfatter kjøp av bolig til låntakers barn og kjøp av bolig som investering, og disse utgjorde henholdsvis 2 og 4 prosent av totale nedbetalingslån til boligkjøp i undersøkelsen for prosent av nedbetalingslånene i undersøkelsen for 2015 ble gitt til unge låntakere, i undersøkelsen definert som låntakere under 35 år, se tabell 4.2. For nedbetalingslån benyttet til boligkjøp var andelen lån til unge låntakere høyere, med 47 prosent. Tabell 4.2 Porteføljen fordelt på alder. Andel i prosent. Fordelt på aldersgrupper Under 35 år år Over Finanstilsynet
7 4.1 Låntakers betjeningsevne Boliglånsundersøkelsen viser at samtlige banker foretar beregninger av kundenes gjeldsbetjeningsevne med et rentepåslag på 5 prosentpoeng. Bankene innvilget færre lån hvor kunden ikke hadde tilstrekkelig inntekt til å dekke gjeldsbetjening og normale livsoppholdsutgifter (likviditetsunderskudd) i 2015 enn i I 2 prosent av lånesakene hadde lånekunden et beregnet likviditetsunderskudd, mot henholdsvis 5 og 6 prosent i 2014 og I undersøkelsen ble 84 prosent av kundene som ble innvilget lån til tross for et beregnet likviditetsunderskudd, gitt fraråding i henhold til finansavtaleloven 47. I lånesaker der belåningsgraden var høyere enn 85 prosent, ble det beregnet likviditetsunderskudd i 4 prosent av sakene, som er 3 prosentpoeng lavere enn i For unge låntakere var denne andelen 6 prosent, mens den var 8 prosent i Inkluderes tilleggssikkerhet, reduseres andelen til 3 prosent for unge låntakere og 2 prosent samlet for alle låntakere. 4.2 Belåningsgrad Boliglånsundersøkelsen viser at husholdninger som tok opp nye lån i gjennomsnitt hadde noe høyere belåningsgrad i 2015 (68 prosent) enn i undersøkelsen året før (65 prosent). Likevel avtok andelen lån med høyere belåningsgrad enn 85 prosent fra 19 prosent i 2014 til 16 prosent i 2015, se figur 4.1. For mange av lånene var det innhentet tilleggssikkerhet for å tilfredsstille kravet om 85 prosent belåningsgrad. Medregnet tilleggssikkerhet hadde 7 prosent av lånene høyere belåningsgrad enn 85 prosent, ned fra 10 prosent i Etter en økning i 2014, er andelen i 2015 lavere enn i 2013, se figur 4.2. Figur 4.1 Nedbetalingslån fordelt på belåningsgrader Figur 4.2 Nedbetalingslån etter belåningsgrad medregnet tilleggssikkerhet Boliglånsundersøkelse for 2015 viser at bankene innhentet tilleggssikkerhet i større grad enn tidligere år. Tilleggssikkerhet i form av pant i annen fast eiendom, kausjon eller garanti oppfyller kravet om belåningsgrad. For samlede nedbetalingslån som gikk over 85 prosent belåningsgrad hadde bankene innhentet tilleggssikkerhet for 66 prosent av lånene. Sammenlignet med årene har denne andelen økt med om lag 10 prosentpoeng. Finanstilsynet 7
8 Nedbetalingslån til boligkjøp Nedbetalingslån til kjøp av bolig har høyere belåningsgrad enn andre lån. Gjennomsnittlig belåningsgrad var 76 prosent for lån knyttet til boligkjøp, mens den var 65 prosent for andre nedbetalingslån. Bankene innvilget også flere lån til boligkjøp med belåningsgrad over 85 prosent enn til lån med andre formål. For lån til boligkjøp var andelen 28 prosent, og over en tredjedel av disse hadde belåningsgrad høyere enn boligens verdi, se figur 4.3. Sammenlignet med 2014 er andelen redusert med 3 prosentpoeng. Når det tas hensyn til tilleggssikkerhet, faller andelen lån med belåningsgrad over 85 prosent til 13 prosent, se figur 4.4. Sammenlignet med 2014 ble denne andelen redusert med 5 prosentpoeng. Figur 4.3 Nedbetalingslån til boligkjøp etter belåningsgrad Figur 4.4 Nedbetalingslån til boligkjøp etter belåningsgrad medregnet tilleggssikkerhet Lån til unge låntakere En fordeling av alle nedbetalingslånene etter låntakers alder viser at det er særlig unge låntakere som har høy belåning på boligen. Låntakere under 35 år hadde i gjennomsnitt en belåningsgrad på 78 prosent, mens den for øvrige låntakere var 64 prosent. Unge låntakere har også høyest andel lån utover 85 prosent belåningsgrad. Andelen var 27 prosent, mens den for øvrige låntakere var 12 prosent. Sammenlignet med 2014 er andelen for unge låntakere redusert med 7 prosentpoeng. Når tilleggssikkerhet regnes med, falt andelen lån med belåningsgrad over 85 prosent fra 21 prosent til 14 prosent. 36 prosent av lån til unge låntakere hvor formålet var kjøp av bolig hadde høyere belåningsgrad enn 85 prosent. Dette var 10 prosentpoeng lavere enn i For i overkant av en tredjedel av disse sakene oversteg lånene boligens verdi. Det ble stilt tilleggssikkerhet for 60 prosent av lånene. Inkluderes tilleggssikkerheter, falt andelen lån med belåningsgrad utover 85 prosent til 20 prosent. Dette er 9 prosentpoeng lavere enn i Nedbetalingslån samfinansiert med kommunalt startlån Enkelte boligkjøp (eller refinansiering av boliglån) er samfinansiert med startlån i Husbanken, med sikkerhet i boligen. Av samlede nedbetalingslån falt andelen lån med samfinansiering fra 2 prosent i 2014 til 1 prosent i Over halvparten av disse lånene hadde belåningsgrad høyere enn 85 prosent. I lånesaker med startlån var det lite omfang av tilleggssikkerhet. 8 Finanstilsynet
9 Om lag en tredjedel av nedbetalingslån samfinansiert med startlån var knyttet til boligkjøp, og rundt halvparten av disse var benyttet av yngre låntakere. Av disse lånene var fire av fem over 85 prosent belåningsgrad. Avdragsfrihet og løpetid for nedbetalingslån Etter en økning i andelen lån med avdragsfrihet i 2014, har andelen igjen falt og utgjorde 11 prosent i undersøkelsen i prosent av lån med belåningsgrad høyere enn 70 prosent var avdragsfrie. Perioden med avdragsfrihet var 4 år i gjennomsnitt, som er uendret fra året før, se figur 4.5. Avdragsfrie lån gir redusert likviditetsbelastning, og kan bidra til at enkelte kunder tar opp større lån enn de ellers ville gjort. I over 90 prosent av lånesakene hvor det er bevilget avdragsfrihet for en periode har bankene i beregningen av betjeningsevne lagt til grunn normale avdrag. Figur 4.5 Andel avdragsfrie lån og gjennomsnittlig avdragsfrihet 4.3 Gjeldsgrad Gjennomsnittlig gjeldsgrad, målt som samlet gjeld i forhold til brutto inntekt, var 297 prosent for låntakere som tok opp nedbetalingslån med pant i bolig, se figur 4.6. Dette er 8 prosentpoeng lavere enn i For unge låntakere var gjeldsgraden 341 prosent, som er 15 prosentpoeng lavere enn i Figur 4.6 viser gjeldsgraden for låntakere med belåning under og over 85 prosent av boligens verdi, hensyntatt eventuelle tilleggssikkerheter. Låntakere som tok opp lån med høyere belåningsgrad enn 85 prosent, hadde en gjennomsnittlig gjeldsgrad på 354 prosent. For unge låntakere isolert var gjeldsgraden 371 prosent. Finanstilsynet 9
10 Figur 4.6 Gjeldsgrad Andel nedbetalingslån med fastrente Boliglånsundersøkelsen viser at lånekunder i hovedsak opptar lån med flytende rente. Andelen nedbetalingslån med fast rente har økt sammenlignet med de to foregående årene til 6 prosent i 2015, se figur 4.7. Dette var en økning fra 3 prosent sammenlignet med 2014 og Et lavere fastrentenivå har bidratt til at flere låntakere binder renten, selv om andelen fortsatt er lav sammenlignet med enkelte andre land. Kun en liten andel binder renten over en lengre periode enn 5 år. Av lån med fastrente hadde 92 prosent inntil fem års rentebinding, og 52 prosent hadde under tre års rentebinding. Figur 4.7 Andel lån med fastrente 10 Finanstilsynet
11 5 Rammekreditter Rammekreditter utgjør om lag 20 prosent av totale boliglån fra banker og kredittforetak i Norge. Utnyttelsesgraden (trukket beløp i forhold til bevilget ramme) har sunket svakt fra tidligere år og var 72 prosent ved utgangen av 2014, se figur 5.1. I boliglånsundersøkelse for 2015 ble det rapportert informasjon om nær 3300 rammekreditter. Låntakere under 35 år stod for 5 prosent av rammekredittene i undersøkelsen, mot 30 prosent av nedbetalingslånene. Figur 5.1. Totalt omfang av rammekreditter og utnyttelsesgrad Kilde: Orbof, Finanstilsynet 5.1 Låntakers betjeningsevne 1 prosent av rammekredittene ble innvilget til låntakere med et beregnet likviditetsunderskudd med 5 prosentpoeng renteøkning. Rammekreditter med belåningsgrad høyere enn 70 prosent og der bankene i tillegg beregnet likviditetsunderskudd for låntaker, utgjorde også 1 prosent. Rammekreditter med likviditetsunderskudd ble frarådet i henhold til finansavtaleloven Belåningsgrad Gjennomsnittlig belåningsgrad for rammekreditter var 54 prosent. 13 prosent av totale innvilgede rammekreditter hadde belåningsgrad over 70 prosent, se figur 5.2. Andelen var noe høyere enn i Medregnet tilleggssikkerhet var andelen 6 prosent, se figur 5.3. Dette er 2 prosentpoeng lavere enn i Finanstilsynet 11
12 Figur 5.2 Rammekreditter etter belåningsgrad Figur 5.3 Rammekreditter etter belåningsgrad, medregnet tilleggssikkerhet 6 Fleksibilitet Det følger av boliglånsforskriften at bankene kan avvike fra forskriftens krav for inntil 10 prosent av verdien av innvilgede lån hvert kvartal. Boliglånsundersøkelsen omfatter kun et utvalg av lån innvilget etter 1. august og fram til 30. september Resultatene i undersøkelsen viser at 9 prosent av volumet av innvilgede nedbetalingslån med pant i bolig ikke oppfylte ett eller flere av kriteriene i forskriften og dermed blir omfattet av fleksibilitetskvoten. For rammekreditter var andelen lavere. Samlet var 7 prosent av innvilgede nedbetalingslån og rammekreditter omfattet av fleksibilitetskvoten. 7 Konklusjon Boliglånsundersøkelsen viser at bankene har innvilget en lavere andel lån med høye belåningsgrader i 2015 enn året før. Kredittpraksis er også forbedret i saker der kunden ikke har evne til å betjene samlet gjeld dersom renten øker. På andre områder har det også vært en forbedring sammenlignet med undersøkelsen i Samtidig viser undersøkelsen at bankene fremdeles innvilger et betydelig antall lån som medfører høy gjeldsgrad for låntaker. 12 Finanstilsynet
13
14 FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo
Boliglånsundersøkelsen DATO:
Boliglånsundersøkelsen 2016 DATO: 21.12.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 6 4 Nedbetalingslån 7 4.1 Belåningsgrad 7 4.2 Låntakers betjeningsevne 10 4.3 Gjeldsgrad
Boliglånsundersøkelsen
Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2
Boliglånsundersøkelsen
Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 213 DATO: 17.12.213 Boliglånsundersøkelsen 213 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 213 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens
Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål
Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner
Boliglånsundersøkelsen
Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2012 DATO: 30.10.2012 Boliglånsundersøkelsen 2012 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 2012 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens
Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål
Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum
Boliglånsundersøkelse
Veiledning til utfylling av postene DATO: 24.08.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Innledning 4 2 Veiledning til utfylling av postene i undersøkelsen for nedbetalingslån 5 3 Veiledning til utfylling av postene
Krav til nye utlån med pant i bolig
Rundskriv Krav til nye utlån med pant i bolig RUNDSKRIV: 23/2016 DATO: 23.12.2016 MOTTAKERE: Banker Finansieringsforetak Kredittforetak Forsikringsselskaper Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner
Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål
Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Husholdningenes gjeldsbelastning og rentebelastning 250 12 200 10 8 150 Prosent
Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån
UUUTut Rundskriv Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån RUNDSKRIV: 5/2017 DATO: 7.06.2017 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Finansieringsforetak Filialer av utenlandske
Boliglånsundersøkelsen Høsten 2009
Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen Høsten DATO: 05.02.2010 Innhold 1 Oppsummering 3 2 Bakgrunn 4 3 Nedbetalingslån 5 3.1 Porteføljens sammensetning 5 3.2 Belåningsgrad 7 3.3 Gjeldsbelastning 8 3.4
Reguleringer og rammebetingelser. Sparebankforeningens medlemsmøte Bergen 1. november 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen
Reguleringer og rammebetingelser Sparebankforeningens medlemsmøte Bergen 1. november 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Hva skal jeg snakke om? Økonomisk bakgrunn Bankenes resultater og soliditet
Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19.
Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse Finans Norge - Finansnæringens dag v/finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bakgrunn for retningslinjene Forsvarlig
Boligfinansiering og gjeldsproblemer
Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld
Boliglånsundersøkelsen 2010
Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 2010 DATO: 01.03.2011 Innhold 1 Oppsummering 3 2 Bakgrunn 4 3 Nedbetalingslån 5 3.1 Porteføljens sammensetning 5 3.2 Belåningsgrad 7 3.3 Foreløpig vurdering av
Figur 1.1 Prisvekst 12-mnd. (t.o.m. des. 07) Figur 1.2 Kredittvekst (t.o.m. des. 07) Prosent
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F2 17. februar 2008 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 2007 -o-o-o- * Andelen av rapporterte lån hvor lånene utgjorde over 80 prosent av verdigrunnlaget,
Boliglånsundersøkelsen 2004
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F / 7. februar 00 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 00 Årets undersøkelse omfattet 9 banker, som ble bedt om å gjennomgå de 100 først utbetalte
Boliglånsundersøkelsen 2008
Dato: 20.02.2009 Seksjon for analyse og rapportering, Avdeling for finans- og forsikringstilsyn Kredittilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@kredittilsynet.no www.kredittilsynet.no 1 Oppsummering Andelen av rapporterte
Tiltakene mot forbrukskreditt, markedsføring, kredittvurdering mv.
Tiltakene mot forbrukskreditt, markedsføring, kredittvurdering mv. EGIL ROKHAUG Fagdager Vestfold og Telemark 19.oktober 2017 Samlet gjeldsvekst i bankene Nye tiltak mot gjeldsproblemene i private hushold
Finansielle utviklingstrekk 2011
Pressekonferanse 28. september 2011 Finansielle utviklingstrekk 2011 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Økonomi og markeder Uro i internasjonale finansmarkeder Risiko for kraftig økonomisk tilbakeslag
Boliglånsundersøkelsen 2001 Offentlig versjon
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F2 / LGR 22. august 2001 Boliglånsundersøkelsen 2001 Offentlig versjon * Andelen utlån med belåningsgrad over 80% var økt fra fjorårets undersøkelse, og
Boliglånsundersøkelsen 2005
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F2 / LGR 27. februar 26 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 25 -o-o-o- * Andelen av rapporterte lån hvor lånene utgjorde over 8 prosent av verdigrunnlaget
Boliglånsundersøkelsen vår 2009
Dato: 10.07.2009 Seksjon/avdeling: F2/FF Kredittilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@kredittilsynet.no www.kredittilsynet.no 1 Oppsummering Andelen av rapporterte nedbetalingslån hvor lånene utgjorde over 80
Finansielle utviklingstrekk 2016
Pressekonferanse 30. november 2016 Finansielle utviklingstrekk 2016 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank og forsikringstilsyn Emil Steffensen Økonomisk bakgrunn Global økonomi: Fortsatt
Vedlegg IV Analyse av startlån
Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte
Finansiering av boligmarkedet
Finansiering av boligmarkedet Boligprodusentenes fagdager 15.-16. november 2017 Adm.dir Richard Heiberg SpareBank 1 Østlandet Norges fjerde største sparebank, med røtter tilbake til 1845. Hovedkontor på
Utlånsundersøkelse 1. kvartal 2008
Utlånsundersøkelse 1. kvartal 2 2 6 4 2 Norges Banks utlånsundersøkelse 1. kvartal 2-2 -4-6 7 7 7 7 Nettotall fremkommer ved å veie sammen svarene i undersøkelsen. De blå søylene viser utviklingen det
Retningslinjer for startlån AURE KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLAÅ N
AURE KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLAÅ N Vedtatt av kommunestyret 18.10.2006 1 Innhold Retningslinjer for startlån... 3 1. Formål... 3 2. Krav til inntekt... 3 3. Hva det kan gis lån til... 4 4. Forhåndsgodkjenning...
Husbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg
Husbankkonferansen 2015 Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg De statlige virkemidlene Kommunale boliger er et kommunalt virkemiddel Startlån Bostøtte Tilskudd til kommunale boliger Grunnlån kommunale
Boliglånsundersøkelsen 2000
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F2 / LGR 8. august 2000 Boliglånsundersøkelsen 2000 Etter renteuro høsten 1998 viste boligprisene en redusert vekst frem mot tilsvarende undersøkelse i
Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer
Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo, Konferansen Penger til besvær, Oslo 26.oktober 2010 HOVEDPUNKTER Generell bakgrunn
Utkast til retningslinjer for finansforetaks behandling av forbrukslån - konsultasjon
Likelydende brev til: Finans Norge Finansieringsselskapenes Forening Forbrukerombudet Forbrukerrådet Konkurransetilsynet VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 17/2802 28.03.2017 Utkast til retningslinjer
Boliglånsundersøkelsen 2006
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen 20. februar 2007 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 2006 -o-o-o- Andelen av rapporterte lån hvor lånene utgjorde over 80 prosent av verdigrunnlaget
Pressekonferanse. 4. november 2014. Finansielle utviklingstrekk 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fungerende direktør Erik Lind Iversen
Pressekonferanse 4. november 2014 Finansielle utviklingstrekk 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fungerende direktør Erik Lind Iversen Disposisjon Økonomisk bakgrunn Banker Livsforsikring Boliglånsundersøkelsen
Figur 1 Etterspørsel etter lån fra husholdninger 1 og ikke-finansielle foretak 2. Endring fra foregående kvartal kv kv.
Figur Etterspørsel etter lån fra husholdninger og ikke-finansielle foretak. Endring fra foregående kvartal 3. 4. kv. 7 3. kv. 6.5.5 Husholdninger Ikke-finansielle foretak Neste kvartal.5.5 -.5 -.5 - -
Utlånsundersøkelse 4. kvartal 2007
Utlånsundersøkelse 4. kvartal 2 2-2 -4 - Nettotall fremkommer ved å veie sammen svarene i undersøkelsen. De blå søylene viser utviklingen det siste kvartalet. De røde punktene viser forventet utvikling
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE Strammere kredittpraksis overfor husholdningene fremover 4 KVARTAL 2016 PUBLISERT: 19012017 UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 21 DESEMBER 2016 12 JANUAR 2017 Norges
RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN
RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN 1 Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1.april 2014 (FOR-2014-02-12-273.) 2 Virkeområde Retningslinjene
Boliglånsundersøkelsen Høsten 2004
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F / LGR. februar 5 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen Høsten Årets undersøkelse omfattet 9 banker, som ble bedt om å gjennomgå de 1 først utbetalte
Forslag til endrede retningslinjer for startlån
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:
Fagdag 22. november Lena Jørgensen
Fagdag 22. november 2012 Lena Jørgensen Velkommen Fagsamling for startlån Kort presentasjon av tilstedeværende Lite innmeldte temaer Dialogpreg Lære av hverandre Ta opp aktuelle og delvis nye tema 29.11.2012
Informasjon og siste nytt. Fagdager 2017
Informasjon og siste nytt Fagdager 2017 Kredittmarkedsføring Justisdepartementets vurderinger: 1 Forbud mot visse tilleggsfordeler Inngåelse av en kredittavtale eller utnyttelse av en allerede inngått
Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån.
RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER STARTLÅN REV. KST 20.06.2013 RETNINGSLINJER STARTLÅN Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. Randaberg kommune Biletet på forsida er frå bustadfeltet Sentrum
VESTBY KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN
VESTBY KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN 1 1.Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet rimelig, nøktern og god bolig og beholde den.
Finansielt utsyn, juni 2017
Pressekonferanse 7. juni 2017 Finansielt utsyn, juni 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank og forsikringstilsyn Emil Steffensen Finansielt utsyn, juni 2017 Økonomisk bakgrunn Risikoområder
Retningslinjer for tildeling av startlån Alta kommune. Vedtatt av Alta formannskap den 17.02.16
Retningslinjer for tildeling av startlån Alta kommune Vedtatt av Alta formannskap den 17.02.16 Retningslinjer for tildeling av startlån i Alta kommune Vedtatt i Alta formannskap den 17.02.16 PS 21/16 Innhold
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE Noe økte utlånsmarginer 2 KVARTAL 2017 PUBLISERT: 03082017 UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 26 JUNI 11 JULI 2017 Norges Banks kvartalsvise utlånsundersøkelse er en
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE Strammere kredittpraksis overfor husholdningene 1 KVARTAL 2017 PUBLISERT: 27042017 UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 31 MARS 2017 19 APRIL 2017 Norges Banks kvartalsvise
Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen
LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-
Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte
Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger
Norges Banks utlånsundersøkelse 4. kv. 2016
Norges Banks utlånsundersøkelse 4 kv 2016 Figur 1 Etterspørsel etter lån fra husholdninger¹ og ikke-finansielle foretak² Endring fra foregående kvartal³ 4 kv 2007-1 kv 2017 - - Husholdninger Ikke-finansielle
Bodø kommunes retningslinjer for startlån
Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.
RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL
GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJELDER FRA Godkjent av Kommunestyret: K-sak / den Innholdsoversikt 1. Hjemmel 2. Oversikt over hvilke
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE Uendret låneetterspørsel fra husholdninger og foretak 4 KVARTAL 2017 PUBLISERT: 18012018 UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 20 DESEMBER 9 JANUAR 2018 Norges Banks kvartalsvise
Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte
Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd. - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger
Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning
Saksframlegg Arkivnr. 252 Saksnr. 2013/1941-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Per Ingar Almås Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning Saksdokumenter: 1. Brev
Lån Søknadskjema for lån i aipk
Lån Søknadskjema for lån i aipk Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 Min side hos Lindorff Hvem kan få lån? Hvor mye kan du låne? Hva skal jeg søke? Hvilken sikkerhet kreves? Serie eller annuitetslån?
Oppsummering av temaundersøkelse om utstedelse og fakturering av kredittkort
Rapport Oppsummering av temaundersøkelse om utstedelse og fakturering av kredittkort Undersøkelse hos 24 utstedere av kredittkort Mai 2013 2 Finanstilsynet Finanstilsynet har gjennomført en temaundersøkelse
LÅNEFINANSIERING HVA VELGER KOMMUNENE?
LÅNEFINANSIERING HVA VELGER KOMMUNENE? Komøk 28.mai 2015 Lars Strøm Prestvik, Kommunalbanken AS Sesjon J Lånefinansiering Hva velger kommunene v/ Lars Strøm Prestvik Finans- og låneforvaltning i praksis
Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018
Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen
Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015
Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Retningslinjene skal til enhver tid følge Husbankens retningslinjer for startlån og gjeldende forskrift for startlån. 1: Formålet Startlån
UNGES ETABLERING I BOLIGMARKEDET. 12. februar 2014, kommentarer fra Rolf Mæhle, fagsjef i Finans Norge
UNGES ETABLERING I BOLIGMARKEDET 12. februar 2014, kommentarer fra Rolf Mæhle, fagsjef i Finans Norge Noen premisser Veksten i realboligprisen > veksten i realdisponibel inntekt = isolert gitt høyere etableringsterskel
Startlån - Tilpasning av retningslinjer
Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd 05.03.2013
Husbank-konferansen Dag oktober Startlån Vigdis Ulleberg
Husbank-konferansen 2016 Dag 2-20. oktober Startlån Vigdis Ulleberg Startlån 2016 Ramme Midt-Norge: kr 908.000.000,- Startlån To tildelinger: 1. tildeling bevilget mars - 2. tildeling i september Tildelt
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE Lavere utlånsmarginer på lån til husholdningene 3. KVARTAL 6 PUBLISERT:..6 UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 3. SEPTEMBER 4. OKTOBER 6 Norges Banks kvartalsvise utlånsundersøkelse
Ny forskrift for startlån - Fagseminar om framskaffelse av eid bolig ved hjelp av startlån
Ny forskrift for startlån - Fagseminar om framskaffelse av eid bolig ved hjelp av startlån Hvem er det som får startlån? - 12512 husstander i 2012 - disse fikk kr 7,028 mrd (37% høyere enn i 2011) - 57%
Vestvågøy kommune Retningslinjer for tildeling av startlån
Vestvågøy kommune Retningslinjer for tildeling av startlån 1. Formål Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE
NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE Lavere låneetterspørsel fra husholdningene 3 KVARTAL 2017 PUBLISERT: 19102017 UNDERSØKELSEN ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 26 SEPTEMBER 11 OKTOBER 2017 Norges Banks kvartalsvise
Startlån - Tilpasning av retningslinjer
Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 13/4 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd
Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013
Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013 1. Hjemmel og gyldighet Finansreglementet er vedtatt med hjemmel i Kommunelovens 52 nr. 2 og Forskrift om kommuners og fylkeskommuners
Finansielle utviklingstrekk 2015 Pressekonferanse 10. november 2015
Finansielle utviklingstrekk 2015 Pressekonferanse Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank- og forsikringstilsyn Emil Steffensen Økonomisk bakgrunn Lav oljepris Lav rente Moderat vekst
Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019
jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15
Case. Bærum Kommune v/einar Kindberg
Case Bærum Kommune v/einar Kindberg 1. Alenemor med fast inntekt Bakgrunn Alenemor, opprinnelig fra Polen, med datter på 8 år uten egen bolig. Hun hadde vært gjennom et vanskelig brudd med hennes tidligere
Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank*
Nr. 9 9 Aktuell kommentar Bolig og gjeld av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* * Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis
Makro og markedsoppdatering. Uke 45 5. november 2015
Makro og markedsoppdatering Uke 45 5. november 215 USA Svært gode jobbtall Veldig gode jobbtall i USA på fredag med 271. nye jobber, nesten 1. flere jobber enn ventet. Arbeidsledigheten falt videre til
RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE
RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE Fastsatt av Strand kommune, rådmannen mai 2014 INNHOLD RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN I STRAND KOMMUNE... 3 1. Formål... 3 2. Hvem behandler søknadene...
VÅR REFERANSE DERES REFERANSE
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 15/12251 28.11.2016 Fakturering av kredittkortgjeld - forslag til forskrift 1. Innledning I 2013 fastsatte Finanstilsynet
Husholdningenes kredittvekst
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 15/2719 15/874 16.03.2015 Husholdningenes kredittvekst 1 Innledning Det vises til Finansdepartementets brev av 6. mars
SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 252 Arkivsaksnr. 17/1485. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret
SAKSFREMLEGG Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 252 Arkivsaksnr. 17/1485 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret STARTLÅN Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre slutter seg
Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016
Finans Norge OMF-forum OMF, regulering og tilsyn Emil R. Steffensen Direktør for Bank- og forsikringstilsyn Markedsutviklingen Agenda Erfaringer med OMF Finansiell stabilitet og systemrisiko Oppdrag fra
Forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken
Forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 29. mai 2009 nr. 30 om Husbanken 8. 1Virkeområde Forskriften
MuTTATT MAY,2016 \ Tildeling av startlån, tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning av bolig for 2016
Retur: Husbanken Husbanken Postboks 1404, 8002 BODØ Tana kommune - Deanu gielda Rådhusveien 3 9845 Tana MuTTATT MAY,2016 \ Deres dato 19.01.2016 Vår dato 02.03.2016 Deres referanse Vår referanse 2016/1379-2
SÅRBARHETEN I HUSHOLDNINGENE HVA SIER MIKRODATAENE? Finans Norge Boligkonferanse 11. november 2015
SÅRBARHETEN I HUSHOLDNINGENE HVA SIER MIKRODATAENE? Finans Norge Boligkonferanse 11. november 215 BJØRN HELGE VATNE FORSKNING/MAKROTILSYN NORGES BANK SYNSPUNKTER OG KONKLUSJONER I PRESENTASJONEN ER IKKE
Ung på boligmarkedet. Nr
Ung på boligmarkedet Nr. 7 16 November 16 Innledning Norske myndigheter er bekymret for at høy boligprisvekst og høy gjeld i husholdningene kan utgjøre en fare for den finansielle stabiliteten i norsk
Vedlegg til Norges Banks høringssvar 4. mai 2015 om krav til utlån med pant i bolig: MULIGE VIRKNINGER AV FINANSTILSYNETS FORSLAG
Vedlegg til Norges Banks høringssvar 4. mai 21 om krav til utlån med pant i bolig: MULIGE VIRKNINGER AV FINANSTILSYNETS FORSLAG Norges Bank har analysert data for husholdningenes inntekter, gjeld og boligformue
Tekniske standarder for gjennomføring av Solvens II
Rundskriv Tekniske standarder for gjennomføring av Solvens II RUNDSKRIV: 5/2016 DATO: 07.04.2016 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forsikringsforetak FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Tekniske standarder
DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal
DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 3. Kvartal 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 3. kvartal 2014 GENERELT Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet
Inngangsmulighet på boligmarkedet RETNINGSLINJER STARTLÅN. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE
RANDABERG KOMMUNE SUPPLEMENT TIL HUSBANKENS REGLER FOR TILDELING AV STARTLÅN VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19. MARS 2015 RETNINGSLINJER STARTLÅN Inngangsmulighet på boligmarkedet Randaberg kommune Randaberg
Råd om systemviktige finansinstitusjoner
FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE 15/2972 DERES REFERANSE DATO 25.03.2015 Råd om systemviktige finansinstitusjoner
Råd om systemviktige finansinstitusjoner
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE DATO 16/3754 31.03.2016 Råd om systemviktige finansinstitusjoner Etter forskrift 12. mai 2014 nr. 627 om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner
Boliger belsnes til pipa
Samfunnsspeilet4/96 Boliger belsnes til pipa Boforhold Fire av ti selveiere som flyttet inn mellom 1992 og 1995, lånte 100 prosent eller mer av kjøpesummen. En må anta at det i vesentlig omfang ble stilt
Likviditet og soliditet
Norske banker Likviditet og soliditet 4. kvartal 2015 DATO: 17.03.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1
SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET
Rapport 3. kvartal 2015 SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET 2 Hovedtall Tall i tusen kroner 30.09.2015 30.09.2014 Året 2014 Resultatregnskap Resultat før skatt 22 471 33 293 42 540 Resultat
Utkast til retningslinjer for finansforetaks behandling av forbrukslån - høringsuttalelse
Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Dato: 26.04.2017 Vår ref.: 17-552 Deres ref.: 17/2802 Utkast til retningslinjer for finansforetaks behandling av forbrukslån - høringsuttalelse 1. Innledning
Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011
Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av
Retningslinjer for startlån i Trondheim kommune
Retningslinjer for startlån i Trondheim kommune Vedtatt i Bystyret 26/10-17 1. Formål Startlånet skal bidra til å skaffe og sikre varige og egnede boliger for langvarig vanskeligstilte på boligmarkedet
Retningslinjer for startlån. Søgne kommune
Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.
Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013
Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013 Hvert tredje år siden 1989 har Norges Bank foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for
Vurdering av forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig og husholdningenes gjeldsvekst
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 15/2719 15/87-44 08.09.2016 Vurdering av forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig og husholdningenes gjeldsvekst