(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B60R /04 (06.01) B60R 9/ (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet.03., FR, 27 (84) Utpekte stater AL AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO RS SE SI SK SM TR (73) Innehaver Trigano VDL, 0 Rue Petit, 7019 Paris, Frankrike (72) Oppfinner Job, Guy, Les Queyras, 26800, Etoile sur Rhône, Frankrike Dubrulle, Frédéric, 13 Rue du Péage, 26600, LA ROCHE DE GLUN, Frankrike (74) Fullmektig Zacco Norway AS, Postboks 03 Vika, 012 OSLO, Norge (4) Benevnelse Innredning til et bagasjerom som er i stand til å motta en sammentrekkbar sykkelholder (6) Anførte publikasjoner US-A US-B US-B

2 1 Innredning til et bagasjerom som er i stand til å motta en sammentrekkbar sykkelholder Oppfinnelsen vedrører en innredning til et bagasjerom i et kjøretøy, omfattende parallelle skinner for glidning av en vogn. 1 Oppfinnelsen vedrører nærmere bestemt en innredning til et bagasjerom i et kjøretøy som omfatter: - en inngang som åpnes på langs mot forsiden; - et horisontalt gulv; - en tverrgående vertikal bunnvegg som er anordnet midt imot inngangen; en vogn på hvilken en last så som en sykkel er i stand til å festes avtagbart, hvor et distalt ytterpunkt av vognen ledes i glidning på gulvet mellom en stilling hvor den er satt inn i bagasjerommet og en horisontal lastestilling hvori en proksimal del av vognen er kommet fremover ut av bagasjerommet. Rullende automobile kjøretøy så som campingbiler eller rullende kjøretøy som trekkes, så som campingvogner omfatter som regel en bokabin og et bagasjerom. Sistnevnte tillater spesielt å lagre bagasje eller andre diverse gjenstander. Bagasjerommene har imidlertid mål som gjør det vanskelig å oppbevare relativt lange og tunge gjenstander så som sykler. 2 For å oppbevare sykler i kjøretøy er det da kjent å fremstille en sammentrekkbar sykkelholder som er anordnet i kjøretøyets bokabin. En slik innredning er imidlertid ikke særlig praktisk fordi den går ut over plassen i kjøretøyets bokabin. Sykkelholdere som henger fast på utsiden av kjøretøyet, for eksempel på baksiden, er også kjent. Således er det mulig å bevare plassen i kjøretøyets bokabin i sin helhet. 3 En slik sykkelholder gjør det imidlertid ikke mulig å effektivt beskytte sykkelen mot vær og vind. I tillegg risikerer syklene å bli stjålet.

3 2 Det er også mulig å forestille seg et bagasjerom med større gulvmål. En slik utvidelse gjøres imidlertid igjen på bekostning av plassen i bokabinen. 1 Dokumentet US B1 betraktes som nærmest teknikkens stand og beskriver en innredning til en vogn på hvilken en last så som et kjøretøy er i stand til å festes avtagbart, hvor det distale ytterpunktet av vognen er i stand til å ledes i vertikal glidning langs ledeskinnene, hvor vognen er i stand til å vippe mot en vertikal oppbevaringsstilling mot rammen ved glidning. For å løse spesielt disse problemene, foreslår oppfinnelsen en innredning til bagasjerom av typen beskrevet i begynnelsen av denne beskrivelsen, karakterisert ved at det distale ytterpunktet av vognen er i stand til å ledes i vertikal glidning langs bunnveggen, i det vognen er i stand til å vippe i mot en vertikal oppbevaringsstilling mot bunnveggen ved samtidig glidning av vognens distale ytterpunkt vertikalt og oppover langs bunnveggen, og av vognens proksimale ytterpunkt på langs og bakover på gulvet. 2 3 Ifølge andre særtrekk ved oppfinnelsen: - er et langsgående stykke av minst en skinne festet på gulvet, hvor det langsgående stykket strekker seg langsgående fra et fremre ytterpunkt som er anordnet nært inngangen og til et bakre ytterpunkt som er anordnet nært bunnveggen for å lede den langsgående glidningen av vognens distale ytterpunkt; - omfatter hver skinne et vertikalt stykke som er festet til bagasjerommets bunnvegg for å lede den vertikale glidningen av vognens distale ytterpunkt mot bunnveggen med dreiing av vognen rundt en tverrgående akse i forhold til det vertikale stykket; - omfatter bagasjerommet to parallelle skinner på hvilke vognens distale ytterpunkt er montert glidende; - er hvert vertikale skinnestykke kontinuerlig forbundet med skinnens langsgående stykke ved hjelp av et buet sammenføyingsstykke; - vognens distale ytterpunkt montert glidende ved hjelp av minst én fals som er i inngrep i et glidespor i hver skinne; - er vognens proksimale ytterpunkt i stand til å gli på gulvet ved hjelp av første hjul eller meier som ledes lateralt ved kontakt med glidesporet;

4 omfatter vognen andre proksimale støttepunkter som er forskjøvet fra sentrum slik den lastede vognens tyngdepunkt, i vertikal oppbevaringsstilling, er stilt på langs mellom de andre støttepunktene og de vertikale stykkene, hvor vognens proksimale ytterpunkt støtter seg vertikalt på de andre støttepunktene mellom en mellomstilling hvori vognen står på skrå inni bagasjerommet og den vertikale oppbevaringsstillingen; - er det andre proksimale støttepunktet dannet av andre hjul som er identiske med de første hjulene eller av meier; - omfatter innredningen hjelpemidler til forflytting av vognen som omfatter et bøyelig trekkbindeledd, så som en rem, som er festet til vognens distale ytterpunkt og som er i stand til å rulles rundt en akse som er anordnet i nærheten av det øvre ytterpunktet av hver skinnes vertikale stykke; - omfatter innredningen en returstang til trekkbindeleddet som er montert løst glidende langs det vertikale stykket av hver skinne mellom en øvre stilling som den skyves mot av vognen når denne går tilbake til oppbevaringsstilling og en nedre stilling hvori den støter mot det nedre ytterpunktet av hver skinnes vertikale stykke for å danne en langsgående retur for trekkbindeleddet; - styres viklingen og avviklingen av trekkbindeleddet rundt sin akse av en elektrisk motor eller manuelt; - omfatter bagasjerommet minst to laterale stendere, i det bagasjerommet er i stand til å motta minst én hylle som er montert på knekter (fr.: taquets) som på den ene siden bæres av de laterale stenderne og på den annen side av det vertikale stykket av hver skinne; - bæres knektene av falser som er i stand til å mottas i glidesporet til det vertikale stykket av hver skinne og festes ved tilskruing; - dannes de laterale stenderne av glidespor lignende glidesporet til det vertikale stykket av hver skinne og som er i stand til å motta knekter som bæres av falser. 3 Andre egenskaper og fordeler ved oppfinnelsen vil komme til syne under lesingen av den detaljerte beskrivelsen som følger, som det henvises til vedlagte tegninger for å forstå, blant hvilke: figur 1 er et perspektivriss som gjengir et bagasjerom i et automobilt kjøretøy utført ifølge oppfinnelsens lære;

5 4 1 2 figur 2 er et perspektivsriss som gjengir bagasjerommet i figur 1 hvori sideveggene og inngangen ikke er gjengitt for økt tydelighet, hvor bagasjerommet er utstyrt med parallelle skinner; figur 3 er et detaljriss i større målestokk som gjengir et riss ved enden av et langsgående skinnestykke som en vogn er montert glidende på; figur 4 er et perspektivriss som gjengir en vogn som er ment å skulle bære to sykler og som er i stand til å monteres glidende på bagasjerommets skinner; figur er et sideriss fra høyre i bagasjerommet i figur 2 hvori vognen i figur 4 er i en horisontal lastestilling; figur 6 er et riss lignende risset i figur hvori vognen er i en vertikal oppbevaringsstilling inni bagasjerommet; figur 7 er et detaljriss som gjengir en stang utstyrt med falser som er ment å skulle gli i bagasjeromskinnenes glidespor; figur 8 er et sideriss fra venstre som gjengir en remreturstang i sin nedre stilling; figur 9 er et sideriss fra høyre som gjengir en stoppflate av bagasjerommets bunnvegg som en finger av vognen støter mot, i det vognen er i vertikal oppbevaringsstilling; figur er et riss lignende risset i figur og 6 hvori vognen er i en mellomstilling; figur 11 er et perspektivriss lignende perspektivrisset i figur 2 hvori bagasjerommet omfatter en hylle; figur 12 er et detaljriss i større målestokk av en av knektene som anvendes for å holde hyllen i figur 11 på plass; figur 13 er et toppriss i enden av en hyllestender fra figur I det følgende vil elementer med identiske, analoge eller lignende funksjoner bli betegnet med samme henvisningsnummer. I den videre beskrivelsen og i patentkravene brukes det ikke begrensende orienteringer langsgående som går bakfra og fremover, tverrgående som går fra venstre til høyre og vertikal som går nedenfra og oppover som er angitt ved treplansvinkelen «L, V, T» i figurene. Det skal forstås at en langsgående orientering av bagasjerommet ikke nødvendigvis tilsvarer den langsgående orienteringen til kjøretøyet bagasjerommet er integrert i.

6 I figur 1 er det gjengitt et bagasjerom som er ment å skulle integreres i et motorkjøretøy så som en campingbil, eller et kjøretøy som trekkes, så som en campingvogn. Bagasjerommet har form av en fullstendig parallellepipet boks som er avgrenset: - på tvers begge veier av en vertikal langsgående venstre vegg 12 og av en langsgående høyre vegg 14; - langsgående begge veier av en vertikal tverrgående fremre vegg 16 og av en vertikal tverrgående bakre bunnvegg 18; - vertikalt begge veier av et nedre horisontalt gulv og av en øvre horisontal tak Den fremre veggen 16 er gjennombrutt av en inngang 24 som er ment å skulle lukkes av en dør (ikke vist). Når bagasjerommet er integrert i kjøretøyet, åpnes åpningen 24 her på en side av kjøretøyet eller mot kjøretøyets bakside avhengig av kjøretøyets kjøreretning. 2 Bagasjerommet har en langsgående dybde som er mindre enn høyden, mens den tverrgående bredden er mindre enn dybden. Bagasjerommet er nærmere bestemt tilstrekkelig høyt til å oppbevare en sykkel (ikke vist) i vertikal stilling, men dybden er utilstrekkelig til å oppbevare en sykkel i normal horisontal stilling. Som tydeligere gjengitt i figur 2, er bagasjerommet utstyrt med parallelle skinner 2. Hver skinne 2 har et langsgående stykke 26 som er festet på gulvet samt et vertikalt stykke 28 som er festet mot innsiden av bunnveggen 18. Det langsgående stykket 26 av hver av skinnene 2 strekker seg fra et fremre ytterpunkt 26A som er anordnet i nærheten av bagasjerommets inngang 24 til et bakre ytterpunkt 26B som er anordnet nær bunnveggen Det vertikale stykket 28 av hver av skinnene 2 strekker seg fra et nedre ytterpunkt 28A som er anordnet i nærheten gulvet til et øvre ytterpunkt 28B som er anordnet i nærheten av taket 22.

7 6 Hver skinne 2 strekker seg således i et vertikalt langsgående plan. Bagasjerommet har en venstre skinne 2 og en høyre skinne 2. Det langsgående stykket 26 av en skinne 2 har lik struktur som det vertikale stykket 28 av skinnen 2. Den høyre skinnen 2 har også lik struktur som den venstre skinnen 2 i forhold til et langsgående vertikalt symmetriplan. Det langsgående stykket 26 av hver skinne 2 er her forbundet med skinnens 2 vertikale stykke 28 ved et sammenføyingsstykke som er buet i en kvartsirkel for å danne en kontinuerlig og krumlinjet, det vil si vinkelfri, skinne 2. Nærmere bestemt er hver henholdsvis venstre og høyre skinne 2 utført i ett stykke, for eksempel ved krumming av en metallprofil. 1 Som gjengitt i figur 4 og er sammenføyingsstykket, i motsetning til de andre stykkene 26 og 28, ikke trykt inntil vinkelen til bagasjerommet for å få en buet og myklempelig sammenføying mellom de to stykkene 26 og 28. Som gjengitt mer detaljert i figur 3 ved å bruke det langsgående stykket 28 av den høyre skinnen 2 som eksempel, har hver skinne 2 et glidespor 32 som hviler på den tilknyttede siden av bagasjerommet gjennom en såle 34. Sålen 34 er kantet med et bånd 36 som strekker seg på tvers i retning av den andre skinnen 2. 2 Glidesporet 32 har her en åpningsrille 38 vendt bort fra sålen 34 som er avgrenset på tvers av to lepper. Bagasjerommet omfatter også to laterale stendere 3 som hver er festet til innsiden av henholdsvis den venstre 12 og høyre veggen 14. Disse stenderne 3 vil bli nærmere beskrevet i det følgende. Det således innredede bagasjerommet kan anvendes i en første konfigurasjon kalt "sykkelholder" og i en andre konfigurasjon kalt "hylle". Disse to konfigurasjonene vil bli nærmere beskrevet i det følgende.

8 7 Ifølge den første konfigurasjonen "sykkelholder" er det således innredede bagasjerommet i stand til å utstyres med en avtagbar vogn 40 som her er ment å skulle bære to sykler. En slik vogn er gjengitt i horisontal stilling i figur 4. Med mindre det motsatte er nevnt, er den følgende beskrivelsen av vognen 40 gjort med henvisning til figur 4. Det bør huskes på at vognen er i stand til å endre orientering under anvendelse. Vognen 40 omfatter en horisontal ramme 42 utstyrt med to tverrstenger 43. Rammen 42 strekker seg fra et proksimalt ytterpunkt 42A som er anordnet i mot forsiden i figur 4, og et distalt ytterpunkt 42B som er anordnet mot baksiden i figur 4. 1 Rammen 42 har to parallelle langsgående renner (fr.: gouttières) 44. En langsgående bøyle 46 strekker seg vertikalt mellom de to rennene 44 fra tverrstengene Hver av rennene 44 er ment å skulle motta hjulene på en sykkel (ikke vist). Bøylen 46 gjør at sykkelens ramme kan støttes slik at den ikke faller. Vognen 40 er selvfølgelig utstyrt med stropper (ikke vist) for å feste sykkelhjulene til den tilknyttede rennen 44 og sykkelrammen til bøylen 46. Hver sykkel festes således avtagbart til vognen 40 uten at den risikerer å falle eller flytte på seg, uansett hvilken stilling vognen 40 er i. Vognen 40 er ment å skulle monteres glidende på skinnene 2 mellom: - en horisontal lastestilling utenfor bagasjerommet, som gjengitt i figur, hvori vognen 40 strekker seg i sin helhet ut fra bagasjerommets inngang 24, og hvori vognens 40 distale ytterpunkt 42B hviler på bagasjerommets gulv ; - og en vertikal oppbevaringsstilling inni bagasjerommet, som gjengitt i figur 6, hvori vognen 40 oppbevares vertikalt i nærheten av bunnveggen 18, hvor vognens proksimale ytterpunkt 42A hviler på gulvet, og det distale ytterpunktet 42B er anordnet i nærheten av taket 22.

9 8 I oppbevaringsstilling er vognen 40 og lasten helt sammentrukket inni bagasjerommet. Vognen 40 er i stand til å forflyttes ved glidning av: - to første proksimale støttepunkter 48A, høyre og venstre, som er anordnet i nærheten av vognens 40 proksimale ytterpunkt 42A; - og to distale støttepunkter 48B, høyre og venstre, som er anordnet ved vognens 40 distale ytterpunkt 42B. Glidningen av de første proksimale 48A og distale støttepunktene 48B kan ledes av skinner 2. 1 Således fremkaller glidningen av de distale støttepunktene 48B på langs bakover langs skinnenes 2 langsgående stykke 26 forflytting av vognen 40 fra horisontal lastestilling til en stilling inni bagasjerommet hvor vognen er delvis glidd inn i bagasjerommet. Vognen 40 stikker imidlertid fortsatt ut av inngangen 24 og hindrer således lukking. 2 Samtidig glidning av de distale støttepunktene 48B langs de vertikale stykkene 28 og av de første proksimale støttepunktene 48A langs de langsgående stykkene 26 kan fremkalle ledet vipping av vognen 40 i den ene eller andre retningen rundt en tverrakse, spesielt fra stillingen hvor den er satt inn i bagasjerommet til den vertikale oppbevaringsstillingen hvori vognen 40 er helt omfattet inni bagasjerommet, og inngangen 24 således kan lukkes. Nærmere bestemt, som gjengitt i figur 4, er de første proksimale støttepunktene 48A dannet av to første koaksiale hjul 48A med tverrgående rotasjonsakse, som begge er anordnet i det proksimale ytterpunktet av en bjelke på rammen 42. Hvert første hjul 48A er slik anordnet at det stikker frem like under rammens 42 horisontale plan, slik at vognen 40 kan rulles i horisontal stilling. Ifølge en ikke gjengitt variant av oppfinnelsen dannes de første proksimale støttepunktene av mer enn to hjul. 3 Ifølge en ikke gjengitt variant av oppfinnelsen dannes minst ett eller samtlige første proksimale støttepunkter av meier eller ruller.

10 9 Hvert første hjul 48A er her ment å skulle rulle på båndet 36 til en tilknyttet skinne 2. Denne anbringelsen gjør at skinnenes 2 første hjul 48A lett kan frigjøres når vognen 40 trekkes mot sin horisontale lastestilling hvori vognens 40 proksimale ytterpunkt 42A er helt ute av bagasjerommet. Det at de første hjulene 48A ruller på skinnenes 2 bånd 36 gjør i tillegg at rullemerker på gulvet unngås og at de første hjulene 48A ruller uten å gli. 1 Ifølge en ikke gjengitt variant av oppfinnelsen er skinnene fri for bånd og hjulene ruller direkte på gulvet og på bunnveggen. Skinnenes glidespor leder imidlertid hjulene på tvers. De distale støttepunktene 48B er her falser 48B dannet av meier som er ment å skulle gå i fanget inngrep i skinnenes 2 glidespor 32. Som gjengitt i figur 3 holdes falsene 48B nemlig i glidesporene 32 av leppene som kanter rillen 38. De distale støttepunktene 48B er anordnet i betydelig grad isi det samme horisontale planet som de første hjulene 48A slik at rammen 42 er i betydelig grad horisontal når de første proksimale støttepunktene og de distale støttepunktene støtter seg mot skinnenes 2 horisontale stykke Ifølge en ikke gjengitt variant av oppfinnelsen er de distale og proksimale støttepunktene anordnet slik at rammen er litt skrå når de distale og proksimale støttepunktene settes på gulvet. Dette er spesielt tilfellet når bagasjerommets langsgående dybde er svært liten i forhold til lengden av en sykkel. Som gjengitt i figur 4 bæres falsene 48B av en distal stang 0 som er festet til rammens 42 distale ytterpunkt 42B ved hjelp av en forbindelse (ikke vist) som dreier rundt en tverrgående dreieakse "A". Således er vognens 40 distale ytterpunkt 42B i stand til å dreie rundt aksen "A" i forhold til skinnene 2. 3 Den distale stangen 0 er gjengitt mer detaljert i figur 6. Den omfatter i hvert av de tverrgående ytterpunktene to plater 2. Den nedre delen av hver plate 2

11 danner en fals 48B som er i stand til å gå i fanget inngrep i et glidespor 32. Således er glidning i translasjon parallelt med skinnene 2 den eneste forflyttingen tillatt for den distale stangen 0 kan utføre. Ifølge en ikke gjengitt variant av oppfinnelsen er de distale falsene utført ved hjelp av hjul som svinger rundt en tverrgående akse som mottas fanget i tilpassede glidespor. Glidesporenes rille er da åpen lateralt i retning av den andre skinnen for å gi plass til hjulenes aksel. Slike distale falser muliggjør således dreieforbindelse av vognen i forhold til skinnene rundt den tverrgående akselen samt glidende styring langs skinnene. Ifølge enda en ikke gjengitt variant av oppfinnelsen dannes de distale falsene av hjul som monteres i glidespor slik de er gjengitt i figurene. 1 For å stoppe vognen 40 i lastestilling og hindre falsene 48B i å komme ut av det fremre ytterpunktet 26A av skinnenes 2 langsgående stykke 26, festes en stopper (ikke gjengitt) gjennom glidesporet 32 i nærheten av det fremre ytterpunktet 26A av hver skinne 2. 2 I tillegg, for å opprettholde vognen 40 horisontalt i lastestilling, omfatter den en støtte 4 som ermontert dreiende rundt en tverrgående akse "B" på rammen 42 mellom: - en sammenfoldet stilling, som illustrert i figur 4 og 6, hvori støtten 4 er omfattet i det samme planet som rammen 42, i det støttens 4 frie ytterpunkt er vendt mot vognens 40 proksimale ytterpunkt 42A i forhold til dreieaksen "B"; - og en utfoldet stilling, som illustrert i figur, hvori den strekker seg vinkelrett nedover under rammen 42 for å støtte seg på bakken utenfor bagasjerommet og således opprettholde vognen 40 horisontalt i lastestilling. Støtten 4 håndteres her manuelt mellom de to stillingene. 3 Rammen 42 omfatter fordelalktig midler (ikke gjengitt) for å holde støtten 4 i sammenfoldet stilling. Det kan for eksempel dreie seg om midler for fjærende innfelling av utfyllende former.

12 11 Forøvrig, i starten av vognens forflytting fra lastestilling til oppbevaringsstilling, er den lastede vognens 40 tyngdepunkt anordnet på langs mellom de første proksimale støttepunktene 48A på gulvet og de distale støttepunktene 48B på gulvet og deretter mot bunnveggen 18. Denne konfigurasjonen gir vognen 40 en stabil støtte mot bagasjerommets innvendige sider. I slutten av forflyttingen av vognen 40 mot lastestilling, er imidlertid de første proksimale støttepunktene 48A anordnet på langs mellom den lastede vognens 40 tyngdepunkt og de distale støttepunktene 48B. Herav følger at vognen 40 har en tendens til å drives med av tyngdepunktet sitt for å svinge rundt sine første proksimale støttepunkter 48A i retning inngangen 24. De distale støttepunktene 48B støtter seg da ikke lenger på langs bakover mot bunnveggen 18, men holdes tilbake av skinnenes 2 glidespor Skjønt en slik utforming kan overveies for vognen 40, har den flere ulemper. Således risikerer festet til skinnenes 2 vertikale stykker 28 mot bunnveggen 18 å gi etter. I tillegg risikerer falsene 48B også å briste. 2 Til slutt er det mulig at vognen 40 blir blokkert i lastestilling på grunn av gnissing mellom glidesporet 32 og falsene 48B. Brukeren vil i så fall måtte utøve en trekkanstrengelse for å få vognen ned i lastestilling. For å løse disse problemene omfatter vognen 40 minst én støttefot (fr.: pied de calage) 6 i sitt proksimale ytterpunkt. Som illustrert i figur 4 danner hver støttefot 6 en vinkel med rammen 42 og strekker seg oppover, fortrinnsvis over eller på høyde med tyngdepunktet til helheten som dannes av vognen som bærer sykler. 3 Som gjengitt i figur 6 er støttesfoten 6 ment å skulle ta seg av en stor del, endog hele vekten av vognen og lasten ved å støtte seg mot gulvet når vognen 40 forflyttes mellom en mellomstilling som gjengitt i figur og den vertikale oppbevaringsstillingen.

13 12 Hver fot 6 støtter seg mot gulvet ved hjelp av andre hjul 8 som danner andre proksimale støttepunkter 8 forskjøvet fra sentrum slik at den lastede vognens 40 tyngdepunkt, i vertikal oppbevaringsstilling, er stilt på langs mellom de andre proksimale støttepunktene 8 og skinnenes 2 vertikale stykker 28. I oppbevaringsstiling har vognens 40 proksimale ytterpunkt 42A dermed vertikal støtte på de andre støttepunktene 8. Således, når vognen 40 forflyttes mellom mellomstillingen og oppbevaringsstillingen, har det distale ytterpunktet 42B hele tiden støtte på langs bakover mot bunnveggen Fotens 6 andre hjul 8 er fordelaktig identiske med de første hjulene 48A. Således er hvert andre hjul 8 av foten 6 i stand til å rulle på et bånd 36 av den tilknyttede skinnen 2. Vognen 40 omfatter i tillegg et håndtak 60 i sitt proksimale ytterpunkt. Hjelpemidler til forflytting av vognen 40 kan også anordnes i bagasjerommet. Hjelpemidlene omfatter et bøyelig trekkbindeledd som her er en rem Ifølge en ikke gjengitt variant av oppfinnelsen kan trekkbindeleddet være et tau, en kabel, en kjede eller enhver annen type bøyelig bindeledd som er i stand til å trekke vognen og vikles rundt en akse. Remmen 62 er viklet rund en roterende sakse 64. Den roterende saksen 64 er montert i nærheten av skinnenes 2 øvre ytterpunkt 28B og bæres av lagre 66 som er festet til bunnveggen 18, slik det er gjengitt i figur 2, og 6. Et fritt ytterpunkt av remmen 62 er festet til vognens 40 distale ytterpunkt 42B. Remmen 62 er her festet på midten av den distale stangen 0. 3 Gitt skinnenes 2 bøyde form, omfatter hjelpemidlene også en returstang 68 for retur av remmen 62, som gjengitt i figur. Returstangens 68 struktur er identisk med strukturen til den distale stangen 0. Beskrivelsen med henvisning til figur 6 gjelder dermed også for returstangen 68.

14 13 1 Returstangen 68 er montert løst glidende langs skinnenes vertikale stykke 68 ved hjelp av falser 48B mellom: - en øvre stilling som vist i figur 6 som den skyves mot av den distale stangen 0 når vognen 40 stiger mot oppbevaringsstillingen; - og en nedre stilling som gjengitt i figur og som den går ned i ved hjelp av tyngdekraften når vognen 40 trekkes mot lastestilling, i det returstangen 68 da deler remmen i en i betydelig grad langsgående stump parallell med gulvet og en vertikal stump parallell med bunnveggen 18. Som gjengitt i figur 2 og figur 8 omfatter returstangen 68, i motsetning til den distale stangen 0 to kiler (fr.: cales) 70 som strekker seg fremspringende bakover i forhold til sin vertikale bakside 72. Disse kilene 70 er ment å skulle støte mot stoppere 74 som er festet til bagasjerommets vegger for å hindre returstangen 68 i å gå lengre ned enn sin nedre stilling. Den roterende aksen 64 drives her i rotasjon den ene eller andre veien av en elektrisk motor 76 som er i stand til å styres av en bruker. Motoren 76 gjør at vognen kan heves fra lastestilling til oppbevaringsstilling ved at remmen vikles rundt aksen 64. Remmen 62 er i stand til å trekke vognen 40 horisontalt innover i bagasjerommet takket være returstangen Remmen 62 settes imidlertid i spenn når den spoles tilbake rundt den roterende aksen 64. Da returstangen 68 er løs, må den holdes tilbake i sin nedre stilling så lenge vognen 40 skal trekkes horisontalt. Men spenningen av remmen 62 har en tendens til å skyve returstangen 68 oppover. 3 For å unngå dette problemet holdes returstangen 68 midlertidig i sin nedre stilling av kroker 78 som er montert dreiende eller glidende på bunnveggen 18 rundt en tverrgående nedre akse "C" mellom: en fremre blokkeringsstilling som de fjærende tilbakekalles til og hvori kroken 78 samarbeider med en kile 70 for å blokkere glidningen av returstangen 68 oppover, som illustrert i figur 8; - og en bakre frigjøringsstilling hvori kroken 78 dreier på langs bakover for å frigjøre glidingen av returstangen 68 oppover.

15 14 Som det kan ses i figur 8 omfatter hver krok en kam (fr.: came) 80 i sin nedre del. Når vognens 40 distale stang 0 går gjennom sammenføyingsstykket oppover, skyver den således kammen 80 slik at kroken 78 dreier mot frigjøringsstillingen mot den fjærende tilbaketrekkingskraften. Når den distale stangen 0 når sammenføyingsstykket, må remmen 62 da trekke vognen 40 vertikalt oppover. Returstangen 68 har da ingen funksjon lenger og kan gå opp igjen til sin øvre stilling ved å bli skjøvet av vognen Forøvrig, som gjengitt i figur 2 og 9, omfatter bunnveggen 18 en stoppflate 82 for å blokkere vognens 40 glidning oppover i oppbevaringsstilling. I den hensikt omfatter vognen en finger 84 hvis øvre frie ytterpunkt er i stand til å komme i kontakt med stoppflaten 82 når vognen 40 er i vertikal oppbevaringsstilling. Fingeren 84 er ikke synlig i figur 4 fordi den er anordnet under den fremre tverrstangen 43. Stoppflaten 82 bæres her av fjærende deformerbar blikk som i tillegg omfatter en vinge 86 som strekker seg vertikalt nedover fra en kant av stoppflatens 82 fremre ytterpunkt. Vingen 86 er fjærende deformerbar og er i stand til å utøve press på fingeren på langs bakover for å immobilisere vognen 40 helt i vertikal oppbevaringsstilling i forhold til bunnveggen 18. Dette gjør det spesielt mulig å hindre at vognen lager støy ved at den dunker mot skinnene 2 når kjøretøyet ruller. 2 Under anvendelse av vognen, med utgangspunkt i den horisontale lastestillingen som gjengitt i figur, laster og fester brukeren sykler (ikke gjengitt) på vognen 40. Deretter aktiverer han den elektriske motoren 76 for å vikle remmen 62 rundt den roterende aksen 64. Remmen 62 strammes og trekker vognens 40 distale ytterpunkt 42B på langs bakover, takket være returstangen Brukeren tar så vognens 40 proksimale ytterpunkt i håndtaket 60 for å ledsage vognens 40 langsgående forflytting inni bagasjerommet. Vognens 40 distale ytterpunkt 42B glir så på langs bakover langs skinnenes langsgående stykker 26 ved hjelp av falsene 48B.

16 1 Gitt bagasjerommets utilstrekkelige langsgående dybde, når den distale stangen 0 skinnenes 2 sammenføyingsstykke før brukeren har kunnet sette de første hjulene 48A på skinnenes bånd 36. Den distale stangen 0 støtter seg da mot krokenes 78 kammer 80 for å styre dem i frigjøringsstilling for å kunne skyve returstangen 68 oppover langs skinnenes 2 vertikale stykke 28. Fra dette tidspunkt trekker remmen 62 vognens 40 distale ytterpunkt 42B vertikalt oppover langs skinnenes vertikale stykke 48. Vognen begynner så å vippe mot klokken ifølge figur. 1 Brukeren kan så sette de første hjulene 48A på båndet 36 til skinnenes langsgående stykke 26. De andre hjulene 8 anordnes så vertikalt over gulvet. Viklingen av remmen 62 fortsetter samtidig som vognens 40 distale ytterpunkt 42B trekkes oppover langs skinnenes vertikale stykke 28, mens vognens 40 proksimale ytterpunkt 42A glir horisontalt langs skinnenes langsgående stykke 26 ved hjelp av de første hjulene 48A. Denne samtidige glidningen av vognens 40 to ytterpunkter 42A, 42B i to vinkelrette retninger resulterer i at vognen 40 vipper mot klokken ifølge figur 4 og samtidig som den lastede vognens 40 tyngdepunkt bringes nærmere bunnveggen Når vognen 40 når mellomstillingen, som gjengitt i figur, er den tilstrekkelig skrå til at de andre hjulene 8 kommer i kontakt med båndene 36 til skinnenes langsgående stykke 26. Ved å fortsette viklingen av remmen 62 og glidningen av det distale ytterpunktet 42B oppover, vipper vognen 40 så mot klokken i forhold til de andre hjulene 8, noe som fremkaller at de første hjulene 48A letter oppover. 3 Når vognen 40 kommer i oppbevaringsstilling, er rammen 42 i betydelig grad vertikal. Vognen 40 henger da i remmen 62, slik at de andre hjulene 8 er lettet fra gulvet. Vekten av den lastede vognen 40 bæres da hovedsakelig av remmen 62 som er viklet rundt den roterende aksen 64. En beskjeden del av vekten

17 16 bæres av de distale støttene 48B som støtter seg på langs bakover mot bunnveggen 18. Ifølge en ikke gjengitt variant av oppfinnelsen ivaretas en del av vekten, når vognen 40 er i oppbevaringsstilling, av de andre hjulenes 8 vertikale trykk nedover på gulvet (stemmer ikke, men beholdes likevel) for å avlaste remmen 62 litt. Vognens 40 finger 84 støter da mot bunnveggens 18 stoppflate 82, og den er i inngrep bak den fjærende vingen 86. Vognen 40 holdes således godt fast i oppbevaringsstillingen. 1 Når brukeren ønsker å ta syklene ut av bagasjerommet, starter han den elektriske motoren 76 slik at remmen 62 vikles ut. Vognen 40 blir da fullstendig underlagt tyngdekraften. Vognen 40 drives nedover av sin egen vekt. Det at de andre hjulene 8 er forskjøvet i forhold til vognens 40 tyngdepunkt gjør vippingen av vognen med klokken ifølge figur 6 innledes på en naturlig måte. Remmens 62 avviklingshastighet gjør det mulig å regulere hastigheten i hvilken vognen 40 kommer ned i lastestilling. 2 Under forflyttingen mot lastestilling går vognen 40 den tidligere beskrevne ruten motsatt vei når den skal oppbevares. Når vognens 40 distale stang 0 berører sammenføyingsstykket støtter det seg igjen mot krokenes 78 kam 80 for å styre disse i frigjøringsstilling. Således er returstangen 68, som er kommet ned langs de vertikale stykkene 28 med støtte på den distale stangen 0, i stand til å støte mot stopperne 74 uten å hemmes av krokene Deretter, når den distale stangen 0 er kommet ned til det langsgående stykket 26, blir krokene 78 fjærende tilbakekalt i blokkeringsstilling for å blokkere returstangen 68 i sin nedre stilling.

18 17 For å få vognen 40 helt ut i lastestilling er det så brukeren som må trekke vognen på langs forover i håndtaket 60 og deretter folde ut støtten 4. "Hyllekonfigurasjonen" av bagasjerommet er gjengitt i figur 11 til 13. I denne konfigurasjonen er den avtagbare vognen 40 fjernet fra bagasjerommet og løsnet fra remmen 62. I eksemplet gjengitt i figur 11, er det kun skinnene 2 og de to stenderne 3 igjen. Ifølge en ikke gjengitt variant av oppfinnelsen kan bagasjerommet videre utstyres med faste elementer som er ment å skulle samarbeide med vognen 40, slik det er gjengitt i figur 2, uten at dette hindrer installasjon av hyller. 1 Bagasjerommet omfatter her en hylle 88 som er montert på fire knekter 90 som bæres av de laterale stenderne på den ene siden og av skinnenes 2 vertikale stykker 28 på den andre siden. Det skal forstås at bagasjerommet kan inneholde flere lignende hyller 88. Knektene 90 er alle identiske med hverandre. En knekt 90 er nærmere gjengitt i figur 12. Den bæres av en fals 92 som er i stand til å settes inn i glidesporene 32 til skinnenes 2 vertikale stykker Haken 90 omfatter nærmere bestemt en vinge 94 som strekker seg vertikalt oppover. Vingen 94 gjennomtrenges av en gjengestang 96. Et fritt ytterpunkt av gjengestangen 96 omfatter en låsering 98 mens det andre frie ytterpunktet av gjengestangen 96 mottas i en gjengeskjæring av falsen 92. Låseringen 98 omfatter en avlastningsside 0 som kan komme til å støtte seg mot vingen 94. Låseringen 98 er i stand til å dreie i forhold til stangen 96 rundt en tverrakse for at hyllen skal kunne passere. 3 Ringen 98 kan også fordelaktig anvendes som forankringspunkt, for eksempel for å feste gjenstander eller en presenning på hyllene ved hjelp av bindeledd.

19 18 Som gjengitt i figur 13 er falsen 92 i stand til å mottas i et glidespor 32 og festes ved tilsstramming. For å forenkle monteringen av hyllen og redusere produksjonskostnadene, dannes de laterale stenderne 3 av glidespor 32 som er identiske med glidesporet til skinnenes 2 vertikale stykker 28 og som er i stand til å motta knekter 90 som bæres av falser 92 identiske med dem som er beskrevet tidligere. En slik installasjon gjør således at en bruker fritt kan regulere hyllenes høyde i bagasjerommet, og regulere hyllens planhet eller helning avhengig av anvendelsen den er tiltenkt. 1

20 19 P a t e n t k r a v 1. Innredning til et bagasjerom () i kjøretøy, som omfatter: - en inngang (24) som åpnes på langs mot forsiden; - et horisontalt gulv (); - en tverrgående vertikal bunnvegg (18) som er anordnet midt imot inngangen (24); - en vogn (40) på hvilken en last så som en sykkel er i stand til å festes avtagbart på, hvor et distalt ytterpunkt (42A) av vognen (40) ledes i glidning på gulvet () mellom en stilling hvor den er satt inn i bagasjerommet () og en horisontal lastestilling hvori en proksimal del (42A) av vognen (40) er kommet fremover ut av bagasjerommet (); 1 k a r a k t e r i s e r t v e d a t vognens (40) distale ytterpunkt (42B) er i stand til å ledes i vertikal glidning langs bunnveggen (18), da vognen (40) er i stand til å vippe mot en vertikal oppbevaringsstilling mot bunnveggen (18) ved samtidig glidning: - av vognens (40) distale ytterpunkt (42B) vertikalt og oppover langs bunnveggen (18); - av vognens (40) proksimale ytterpunkt (42A) på langs og bakover på gulvet () Innredning ifølge det foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d a t et langsgående stykke (26) av minst én skinne (2) er festet på gulvet (), hvor det langsgående stykket (26) strekker seg på langs fra et fremre ytterpunkt (26A) som er anordnet i nærheten av inngangen (24) til et bakre ytterpunkt (26B) som er anordnet i nærheten av bunnveggen (18) for å lede den langsgående glidningen av vognens (40) distale ytterpunkt (42B). 3. Innredning ifølge det foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d a t hver skinne (2) omfatter et vertikalt stykke (28) som er festet til bagasjerommets () bunnvegg (18) for å lede den vertikale glidningen av vognens (40) distale ytterpunkt (42B) mot bunnveggen (18) med dreiing av vognen (40) rundt en tverrakse i forhold til det vertikale stykket (28).

21 Innredning ifølge et hvilket som helst av kravene 2 eller 3, k a r a k t e r i s e r t v e d a t bagasjerommet () omfatter to parallelle skinner (2) som vognens (40) distale ytterpunkt (42B) er montert glidende på.. Innredning ifølge det foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d a t hvert vertikale stykke (28) av skinnen (2) er kontinuerlig forbundet med skinnens (2) langsgående stykke (26) ved hjelp av et buet sammenføyingsstykke (). 6. Innredning ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til, k a r a k t e r i s e r t v e d a t vognens (40) distale ytterpunkt (42B) er montert glidende ved hjelp av minst én fals (48B) som er i inngrep i et glidespor (32) i hver skinne (2). 7. Innredning ifølge det foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d a t vognens (40) proksimale ytterpunkt (42A) er i stand til å gli på gulvet () ved hjelp av første hjul (48A) eller meier som ledes lateralt ved kontakt med skinnene (2). 8. Innredning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d a t vognen (40) omfatter andre proksimale støttepunkter (8) som er forskjøvet fra sentrum slik at den lastede vognens (40) tyngdepunkt, i vertikal oppbevaringsstilling, er stilt på langs mellom de andre støttepunktene (8) og de vertikale stykkene (28), hvor vognens (40) proksimale ytterpunkt (42A) har vertikal støtte på de andre støttepunktene (8) mellom en mellomstilling hvori vognen (40) er skrå inni bagasjerommet og den vertikale oppbevaringsstillingen. 9. Innredning ifølge det foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d a t det andre proksimale støttepunktet (8) er dannet av andre hjul (8) som er identiske med de første hjulene (48A) eller av meier. 3. Innredning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d a t den omfatter hjelpemidler til forflytting av vognen (40) som omfatter et bøyelig trekkbindeledd (62), så som en

22 21 rem, som er festet til vognens (40) distale ytterpunkt (42B) og som er i stand til å vikles rundt en roterende akse (64) som er anordnet i nærheten av det øvre ytterpunktet (28B) av hver skinnes (2) vertikale stykke (28). 11. Innredning ifølge det foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d a t den omfatter en returstang (68) for trekkbindeleddet (62) som er montert løst glidende langs det vertikale stykket (28) av hver skinne (2) mellom en øvre stilling som den skyves mot av vognen (40) når denne går tilbake til oppbevaringsstilling og en nedre stilling hvori den støter mot det nedre ytterpunktet av hver skinnes (2) vertikale stykke (28) for å danne en langsgående retur for trekkbindeleddet (62) Innredning ifølge et hvilket som helst av kravene eller 11, k a r a k t e r i s e r t v e d a t viklingen og avviklingen av trekkbindeleddet (62) rundt sin roterende akse (64) styres av en elektrisk motor (76) eller manuelt. 13. Innredning ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til 12, k a r a k t e r i s e r t v e d a t bagasjerommet () omfatter minst to laterale stendere (3), og v e d a t bagasjerommet () er i stand til å motta minst én hylle (88) som er montert på knekter (90) som på den ene side bæres av de laterale stenderne (3) og på den annen side av det vertikale stykket (28) av hver skinne (2) Innredning ifølge det foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d a t knektene (90) bæres av falser (92) som er i stand til å mottas i glidesporet (32) av det vertikale stykket (28) av hver skinne (2) og festes ved tilstramming. 1. Innredning ifølge det foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d a t de laterale stenderne (3) dannes av glidespor (32) lignende glidesporet til hver skinnes (2) vertikale stykke (28) og som er i stand til å motta knekter (90) som bæres av falser (92).

23 1

24 2

25 3

26 4

27

28 6

29 7