Seminar om samarbeid forsikring og skadesanering. Oslo

Transkript

1 Seminar om samarbeid forsikring og skadesanering Oslo

2 Skadesaneringsbransjen Beredskapssituasjoner (naturskader og katastrofer): Hvorfor? Hva? Hvordan?

3 Bakgrunn for seminaret Stadig tettere samarbeid mellom skadesanering og forsikring de siste 6 år. Felles ønske om ressurs- og kostnadseffektivisering gjennom spesialisering, kompetanseheving og klar arbeidsdeling Samarbeid om statistikk og analyser Ny spesialiserte områder vokser frem spesielt oljeskader i grunnen samarbeid med Miljødirektoratet 50 påmeldte, 27 fra skadesanering, 15 fra forsikring og 8 forelesere. [Presentasjonsheading]

4 Skadesaneringsbransjen Hvorfor? Bl.a.: Kompetanse på bygg, håndverk, branner, vannskader, miljøskader (olje, asbest osv) og tekniske skader (maskiner og utstyr) Kompetanse på vurdering av skader Kompetanse på å ta oss av mennesker i vanskelige situasjoner Kompetanse på prosjektledelse Bemannet i hele landet og også med muligheter fra andre land Utstyr Nettverk som trekke på mye kompetanse (tekniske fag osv)

5 Skadesaneringsbransjen Hva? Eksempler i bransjen Bisto på Utøya og i Oslo by både med byggsikring, opprydding og reparasjoner Hurtigruta gjennomførte opprydding, vask og teknisk sanering etter brann og påfølgende «nesten kantring» Mills fabrikker gjennomført opprydding, vasking og teknisk rens for å få produksjon i gang snarest mulig etter eksplosjon og brann Flommer i Hedmark og Oppland, gjennomførte opprydding og gjenoppbygging 5

6 Skadesaneringsbransjen Hvordan? F eks store flommer: Takst kommer inn og får mange skader som stilles i kø? Sanering vet at skader kommer og bemanner opp, men: Hvor mange? Hvor store? Hvor hen? Hvordan registres skader og hvordan får man tidligst mulig oversikt slik at det kommer riktige ressurser og utstyr på? F. eks oljeskader som også går på land f. eks Full City, ulykker på vei etc. Hvordan organiserer man? Hvem tar ansvar og regning?

7 10-15 år siden En fragmentert bransje Skråblikk Forsikring ønsket 2 aktører inne på skadesaken, saneringsselskap og byggselskap Stor andel takstmenn, saksbehandlere som ivaretok hele prosessen på skadesaken Få/lite krav på dokumentasjon og rapportering, lav merkantil kompetanse 5 år siden Mindre fragmentert bransje, økende fokus på seriøsitet, kompetanse og effektivisering Forsikring så fordel med å ha 1 aktør for å gjennomføre skadesaken fra A Å Fortsatt stor andel takstmenn og saksbehandlere som ivaretar prosessen på skadesaken Økt andel håndverkere for å ta mer av skadesaken i egen regi Økt krav på kompetanseutvikling av personell, større krav innen merkantil kompetanse Økt krav på dokumentasjon og rapportering

8 Skråblikk Nå tid Mer strukturert bransje, utvikler nye konsept og ideer som kommer forsikring og kunder til gode Forsikringsbransjen har innført systemer som gir mer effektiv skadeoppfølging med fokus på effektivisering og dokumentasjon Kraftig reduksjon i andel takstmenn og saksbehandlere, sanering tar i økende grad en større andel av prosessen i skadesaken Store krav til merkantil kompetanse Fokus på kompetanseheving for å møte de krav som kommer fremover

9 Hvordan påvirke total kostnadene i bransjen? Skadesaneringsbransjen Påstand: Tilnærmet alle kostnader som belastes/pålegges leverandørene kommer igjen i produktet! Ved rammeavtaler som avviker fra standard? Ved ulike nye underleverandører? Ved nye it - system i forsikring? Er dette konkurransefortrinn i bransjen for det enkelte forsikringsselskap? Kan noen av valgene samordnes og dermed kostnad reduseres? Kostnader for ulikheter Kostnader for opplæring/kompetanse Kostnader for integreringer/manuell behandling Kostnader for ulikheter eks søppel, byggleverandør Kostnader for hver enkelt leverandør Spørsmål som stilles: - Blir dette billigere for forsikringskundene/-selskapene? - Skaper det konkurransefortrinn for enkelt selskap? - Eller øker dette kompleksitet og kostnadene i verdikjeden

10 Har vi utnyttet potensialet for økt effektivitet og redusert kostnad i hele verdikjeden?

11 Har vi utnyttet potensialet for økt effektivitet og redusert kostnad i hele verdikjeden? Mye bra er gjort i verdikjedens enkelte ledd, men vi har mye å hente ved å tenke helhetlig og total kostnad

12 Hvor er potensialet? VI SER BARE TOPPEN AV ISFJELLET Direkte skade kost/effektivitet (Fakturabeløp) Indirekte skade kost/effektivitet Prosjektstyring Beredskap (utstyr og personell) Kompetanse utvikling Kunde behandling Administrasjon/saksbehandling

13 Hva skal til for å ta ut potensialet? Vi har alle samme kunde (skadelidt) Vi sitter i samme båt og må ro i takt Utvikle løsninger sammen i verdikjeden Felles forståelse for arbeidsdeling Hvem har ansvar og gjør hva? Takst, Forsikring, Sanering, gjenoppbygging Felles forståelse for total kost Felles forståelse for krav til og behov for kompetanse

14 Saneringsbransjen inviterer til dialog og samarbeid om.. Økt Prosjektstyring og prosjektledelse Felles forståelse for behov og krav (hva er dette?) Felles forståelse for kompetanse og kostnad Felles forståelse for effektivitets gevinster og økt kunde tilfredshet Formell fag kompetanse Hvilke krav skal vi i felleskap stille til f. eks fukt- og olje- kompetanse Beredskap Hva er beredskap og har den en verdi/kost? Kan vi effektivisere og samtidig øke beredskapen?

15 Lønnsomhet gir mulighet til investering i fremtiden Vårt største potensiale ligger i effektivitet i hele verdikjeden