bankrevisoren 1 r ~ ~ ~ \c'-_, :~~, \.

Transkript

1

2

3 Vervekampanjen Born er blitt holdt i host~ ser ikke ut til ~ gi den helt store responsen~ men her vii jeg oppfordre den enkelte medlem ~ ViEre aktiv og engasjere seg. Kjenner du revisorer som arbeider i bank eller med bankrevisjon og som ikke er medlem i f'oreningen~ s~ bare ta kontakt med n;,prmeste lokalavdeling, (oversikt finner du i bladet) som deretter vii ta kontakt og gi mer informasjon am foreningen. Jo flere medlemmer og ikke minst aktive medlemmer~ jo sterkere vii foreningen bli - og storre faglig utv~kling kan vi tilby vare medlemmer. Jeg begynte med ~ si at vi hadde ViErt gjennom en ~'ikti 9 Lase av Aret, og kan derfor avslutte med A onske a11e en riktig GOD..JilL og lykke til med Arsoppgjaret - og J.kke minst: arsrapporten. r ~ ~ ~ \c'-_, :~~, \. bankrevisoren 1

4 INNHOLD I DEllE NUMMER Side 1 Presidenten har ordet 5 Revisjon av systemutviklingen pa IDA v/soussjef H. Solberg 15 Revisjon av fondsomradet v/revisor 0yvind Tobiassen, ABC-bank, Oslo 21 Forslag om endrede regler for bankens en bloc-avskrivninger pa utlan v/erik Lind Iversen, Kredittilsynet 25 FOKUS - et EOB-basert verkt0y for bankrevisorer v/statsaut.rev. Per Jacobsen og sivil0k. Arild Neslow, Noraudit T 0nsberg NS 33 Gausdal-konferansen SAM-OAT A A/S - revisorkonferanse 19. og 20. november 41 N.B.R.F.'s landskonferanser Kredittilsynets rundskriv 45 Redakt0ren har ordet 2 bankrevisoren

5 Side Statutter til Artikkelprisen i Bankrevisoren Utdeling av Artikkelprisen 1986 Dagskonferanse i Bergen Nyttfra lokalavdelingene Bergensavdelingen Rogalandsavdelingen T rondelagsavdelingen Bankrevisorens T emahefte Ny lokalavdeling i Nord-Norge Deltakeme pa styrets «desemberkonferan5e» The Institute of 1111A, Internal Auditors ""~"'~.. 8 EDP Auditors Association C"'"l$~.. SJ <= ~.,>... i<~' _-,,:.c ~:" ',";-..;--' ":~':""':\ CJ..., '~ ~-~y t> "':;e"';''l>o, ~~~ V~) bankrevisoren 3

6 ~~ ~

7 Revisjon av systemutviklingen pi I D A Av: H. Solberg, soussjel, elsa Denne artikkel er en fortseltelse av av revisjonssjel Dovran's artikkel i lorrige nummer av Bankrevisoren. Tema denne gang er fag revisors engasjement i samarbeid med EDB - revisor - innenfor det revisjonsomradet som vi har kalt "Revisors deltakelse i systemutvikling". Videre var revisjon av selve systemutviklingsprosessen pa IDA. Formalet (hensikten) med revisjon av et system i utvikling er a "sikre" at prosjektledelsen utvikler et reviderbart og kontrollerbart system. Malet er et system som tilfredsstiller brukerens behov for adekvate og effektive kontroller. Men IGrst noen ord om IDA's standard for systemutvikling og var plan legging vedr. revisjon av systemutviklingen. IDA's systemutviklingsmodell I trad med EDB -forskriftene skal det foreligge en akseptert standard for systemutvikling Ofr. forrige artikkel). Jeg skal her kort beskrive hva som er hensikten (formalet) med de enkelte laser i IDA's systemutviklingsmodeli - herelter benevnt Modus -IDA Ofr. den skjematiske fremstilling i fig. 1). bankrevisoren 5

8 MODUS -IDA FIG. 1 EflFAflINGSRAPP. 3 -ARSPLAN FORSTUDIE RAPPORT SYSTEM~ j. I ~lan~1i"<wj~1,j BANKSYSTEM - OVERSIKT DETALJSTUD. RAPPORT ()E;.r.A~j!-...:... t.~;~~~doki ~ studie't' (DS), 'U,_,,,'_ DESIGN - RAPPORT ~.. ' ~~ j~oes1($n SYSTEMDOK, J _I,---'-,----:::: t,r------, KONSTRUK, - j KON" SYSTEMDOK. FASERAPP, j-i.st.ruksjoni.,,- ---! (K) ~------" ~-"~ ;- "------, INSTALL. - j. 1)l'i81-ALLASJO N I.! INSTALLERT FASERAPP. SYSTEM 1 ( I I 2. I. ~ --, II '. '. jbankservice - I OPPORAG a.a. I L ERFARINGS, RAPPORT (D) 6 bankrevisoren

9 Hensikten med systemplanleggingen er a la delinert bankkravene. Input til denne fasen er Bank/IDA's policy, 3 - arsplan, osv. Output Ira fasen er bl.a. rammeplan med oversikt over de lorstudier som planlegges gjennomf0rt. Et forstudie igangsettes formelt pa grunnlag av et utredningsdirektiv gilt av bank. Forstudiet er beslutningsgrunnlaget for ev!. videre gjennomf0ring av et prosjekt. Delaljstudiet har til formal a fa en full forstaelse av det problemomradel som skal 10ses av del nye systemet som utvikles, og ii strukturere og dokumentere all relevant inlormasjon. Formalet med designlasen er a linne en teknisk 10sning som tilfredstiller bankenes behov. I konstruksjonslasen produseres systemet i hen hold Iii spesifikasjonene i designfasen. Fasen avslultes med en totaltest, hvor pilotbank (den bank som er tildelt ansvaret lor uttesting) veriliserer at funksjonalitev skjermbilder/ utskriftslormater er realisert og OK som dokumentert i Detaljstudiet. Hensikten med installasjonslasen er a integrere det utviklede systemet i milj0et der det skal "Ieve". Pilotbanken skal akseptere systemet. Dette gj0res ved at pilotbank kj0rer "testbank" under realistiske omgivelser. I produksjonsfasen loregar konvertering av 0vrige banker. Den daglige produksjon med tilh0rende vedlikehold og overviiking av systemet. Planlegging av revisjonsarbeidet I utgangspunktet vedmrer revisjon av systemutviklingen - aile systemer som utvikles og som skal ha tilgang til dataressursene pa IDA. bankreyisoren 7

10 Grunnlaget for var planlegging er IDA's 3 - arsplan, samt den vedlaue rammeplan for del kommende ar. Videre blir vi informert om aile 0vrige vedlak vedr. syslemer som skal utvikles I kj0pes, gjennom var deltakelse (observai0rslalus) i aile beslutningsfora innen IDA-fellesskapet. Del skal her innskytes at vi anser det som en vesentlig revisjonshandling a della som observat0r i de fora hvor beslulninger faues. For hvert ar ularbeides del en delaljert arsplan, hvor aile aklivileler er giu egel tidsbudsjett og grov prioritering. (Fra og med 1988 vii ogsa hensikten med revisjon av den enkelle aktivitet vrere beskrevet i arsplan). Til beregning av tidsforbruk pr. aktivitet benyttes en enkel modell for ressursestimering. Modellen er bygget opp av erfaringslall fra tidligere revisjonsaktiviteter vedr. systemer utviklet etter IDA's utviklingsstandard. Planen legges frem for Revisjonskomiteen for behandling og godkjenning. Revisjon av forstudiet Resultatet av forstudiet dokumenteres i en forstudierapport. Denne er beslutnings - grunnlaget for en videre gjennomf0ring av et prosjekt. Aile forstudier som blir besluttet videre gjennomf0rt, vurderes av EDB - Revisjonen. Gjennomgangen skjer i form av et scenario, hvor ogsa forstudieansvarlig deltar. De viktigste elementene vii vrere: - Beskrivelsen av det nye systemet som viser systemets omfang. Den gjennomf0rte cost/benefit analyse. Beskrivelsen av sammenhengen med andre systemer. Sider ved systemet som ma vies spesiell oppmerksomhet. 8 bankrevisoren

11 Beslulningen om videre oppf01ging av prosjektet baserer seg po. en analyse av hvilken betydning delte systemet vii ha for bankenes virksomhet, saml en aweining mol 0vrige prosjekler som vi 101ger og de ressurser vi har til radighet. Den videre innsats prioriteres elter 101gende skala: - H0yt prioritert prosjekt Prioritert prosjekt Lavt prioritert prosjekt Revisjon av detaljstudiet Resultatet Ira detaljstudiet er i f0rste rekke en detaljert systembeskrivelse som skal hjelpe bankspesialistene i arbeidet med a verifisere al analyseresultatene m0ter bankens krav. Nar den detaljerte systembeskrivelse loreligger trekkes lag revisor med i vurderingen av systemet. For de h0yt prioriterte prosjekter oppreltes en revisjonsgruppe bestaende av representanter bade Ira EDB - revisjonen po. IDA og lagrevisorer Ira bankene. For 0vrige prosjekter trekkes kun lag revisor i den utpekte pilotbank med i vurderingen. Jeg skal ikke i detalj go. inn po. var gjennomgang av systembeskrivelsen, men vii trekke Irem noen elementer som er vesentlige for systemets reviderbarhet: - Gjennomgaende henvisninger I releranser som gj0r det mulig a 101ge en post I transaksjon Irem til det avsluttede arsregnskap og den omvendte vei. - Aile registerendringer som pavirker bankens regnskap skal vre re lett kontrollerbare. - Forskriftenes krav til dokumentasjon og kontrollopplegg. bankrevisoren 9

12 - Aile beregninger som foretas og som genererer poster! transaksjoner som pavirker regnskapene. R evi s jon s rap po rter Rapportering til Revisjonskomiteen skjer pa 3 nivaer i hen hold til den prioritering som er gilt. For de h0yt prioriterte prosjekter utarbeider den etablerte revisjonsgruppe en fullstendig revisjonsrapport - hvorav de 2 siste kapitler er ment som revisors egen brukerdokumentasjon. Brukerdokumentasjonen bestar i f0rste rekke av en beskrivelse av systemet med sterke og evt. svake sider og et forslag til kontrollhandlinger utarbeidet av fagrevisorene. Rapporten skal avspeile vare vurderinger gjennom hele systemutviklingsperioden og skal foreligge til godkjenning i Revisjonskomiteen innen systemet gar i produksjon. Revisjon av de prioriterte prosjekter avslultes med en revisjons - rapport etter gjennomgang av den detaljerte systembeskrivelse. I tiiiegg utarbeides etter hvert scenario Ofr. revlsjon av forstudie) en kort revisjonsrapport med var konklusjon. Aile kommentarer og anbefalinger gis skriftlig til ansvarlig seksjonssjef. Som nevnt i forrige artikkel sammenfattes aile konklusjoner som vi har trukket gjennom aret i en total revisjonsrapport som tilstilles Revisjonskomiteen. Denne danner igjen grunnlaget for Revisjonskomiteens rapport ut til den enkelte banks revisor. 10 bankrevisoren

13 HIERARKISK OPPBYGGING AV FIG. 2 REVISJONSKONTROLLER 2. SYSTEMER I UTVIKLlNG I I I, 4. REVISORS 3. REVISJON AV 8. REVISJON AV DELTAKELSE I SYSTEMUTVIKLINGS SYSTEM SYSTEMUTVIKLlNG PROSESSEN VEDLIKEHOLD J I I I I FASE 1 FASE 2 FASE 3 FASE 4 FASE SYSTEM- DETALJ- DESIGN KON- INSTAl PLANLEGG. STUDIET STRUKSJON SJON :l J,-- UTREONINGS- OETAU- OESIGN - KONSTRUK. _ INS,! OIREKT!VET STUDIE - FASE- FASE - FASE RAPPORTEN RAPPORTEN RAPPORTEN RAPP ---I - '" I ~ I 1:~ FORSTUDIE - GENERELL OETALJERT AEALlSEAII-IG AAPPOATEN SYSTEM - SYSTEM - AV SY$T SPES1F1KASJON SPESIFIKASJOtJ SYSTEM!::. c.; AKSEPTEAT SYSTEM L bankrevisoren 11

14 Revisjon av systemutviklingsprosessen Revisjon av systemutviklingsprosessen er todelt. Pa den ene side vurderes - om det foreligger en standard som sikrer at der utvikles 0konomiske, reviderbare og kontrolierbare systemer som im0tekommer bankenes krav, samt at denne er i samsvar med den tekniske utvikling (generelt aksepterte metoder og teknikker). Har en mange oppdrag er dette det t0rste som ma vurderes. Vi for var del har i dag bare en klient (IDA), hvor delte ma ses pa som et engangsoppdrag som er utf0rt. Dog toretas det en vurdering hver gang det gj0res endringer i Modus -IDA. Det vi legger vekt pa - er a revidere i hvilken grad systemutviklingen i det enkelte prosjekt f01ger den foreliggende standard - og til delte er del utarbeidet et sett av modulrere revisjonsprogram Gfr. fig. 2). F0rst lilt om den organisatoriske oppbyggingen. Tar vi for oss figur 2, viser det 0verste niva hvilket av vare hovedomrader det dreier seg om. Det neste niva viser inndelingen i revisjonsomrader etter modell av EDPAA (EDP Auditors Association). Niva 3 viser vare delomrader for revisjon av om IDA f01ger den foreliggende standard - og disse er analoge med faseinndelingen i Modus -IDA. Hvert delomrade er igjen inndelt i kontrollomrader med hvert sitt formal. Sluttligen bestar hvert kontrollomrade av et antali enkeltkontrolier. Som eksempel gis formalet for kontroliomradet - designfaserapporten: "Hensikten med kontroll av designfaserapporten, er a pase at rapporten er utarbeidet og godkjent etter retningslinjer gitt i Mcdus-IDA" 12 bankrevisoren

15 I EDB - revisjonen har vi vart ege! dataanlegg - bestaende av en minimaskin som er knyttet opp mot IDA's maskinpark. Videre har vi vart eget nettverk hvor den enkelte revisor er knytte! til systemet via sin egen arbeidsstasjon (Dette vii jeg beskrive i en senere artikkel). Aile kontroller ligger beskrevet i en egen relasjonsdatabase, med en vesentlighetskode som angir 4 nivaer. Denne koden benyttes nar man "trekker" ut et revisjonsprogram av databasen. Fordelen, er den mulighet dette gir oss til a variere storrelsen po. programmet, alt etter den prioritet som vi har gilt var oppfolging av det enkelte prosjekt. Etter utfort program legges aile kommentarer, anbefalinger og konklusjoner til bake i databasen. So. langt po. vei - har vi nrermet oss den Ilpapirl0se" revisjon. bankrevisoren 13

16 Retningslinjer for stipend - tilskudd til medlemmer av NBRF I. Foreningen kan pa grunnlag av begrunnet s0knad yte medlemmer 0konomisk st0tte til studie0yemed som kommer foreningen og standen til gode. 2. For a komme i betraktning ved utdeling av midler, rna vedkommende ha vrert medlem i foreningen i minst 1 af. S0knad om bidrag, ledsaget av n0dvendige opplysninger, sendes til styret i foreningen. Nar medlem uttrer av foreningen, opp0rer aile rettigheter til stipend og tilskudd. 3. Et beslutningsdyktig styre skal behandle s0knaden og gi en begrunnet uttalelse for bevilgning, eventuelt avslag. 4. S0keren rna forplikte seg til a avgi en kortfattet rapport til foreningens styre ved avslutningen av studiene. Vedtatt pa styrem0te bankrevisoren

17 Revisjon av fondsomradet 0yvind T obiassen, A.B. C -bank, 05/0 Som et utgangspunkt for a revidere fondsomradet vii jeg se pa hvilke tjenester en fondsavdeling utf rer og hvilke lover og forskrifter disse er dekket under. Videre vii jeg ogsa ta med de eventuelle endringer som er kommet i forbindelse med innf.ringen av verdipapirsentralen. Til slutt Kommer jeg litt inn pi! hvordan avdelingen er organlsert. Hva gj r en fondsavdeling: Avdelingens arbeidsomrader kan deles i tre: - obligasjons-/aksjeemisjoner, det s~kalte f0rsteh~nds marked - kj~p og salg ay cbligasjoner/aksjer m.v., det sf.,kalte annenhands marked - aksjonrerservice. bankrevisoren 15

18 Lover og forskrifter - Lov am verdipapirsentral - Lov om verdipapirhandel m/endringer av og 2~ Lov am verdipapirbors - Lov om aksjeemisjoner - Lov am sparebanker/forr.banker - Lov om revisjon og revisorer 1 og 3 - Lov om penge- og kredittregulering m/endringer av vedr. emisjoner - Reglement for fonds- og aksjemeglere ml endr inger - Kredittilsynet vedr. IIODD-LOTSII regnskapsf0ring og oppgaveplikt - Kredittilsynet vedr. forskrifter om forretningsbanker og sparebanker bruk av datamaskiner og terminaler - Kredittilsynet forskrifter om l0sblad, filmkort og film nr nr. 61 okt nr nr nr. 10/83 nr. 13/82 Interne retningslinjer I tillegg til opplistingen av de eksterne lover og forskrifter vii jeg nevne no en av de interne retningslinjer avdelingen styres etter. Dette er retningslinjer for bl.a.: - verdipapirhandel - feilslutninger - rutiner for oppgj0ret - kurtasjesatser - oppretting og avstemming av interne konti - rammer for fondsomradet. Hvilke endringer/konsekvenser har vps medf0rt Jeg vil her liste opp en del av de endringer sam overgangen til verdipapirsentralen har medf0rt: - to forskjellige oppgj0rsformer og oppgj0rsfrister (vps 4 dager, gammel rutine 7 dager). - muligheten for short salg vil bortfalle for de vpsregistrerte papirer det vii bli registeret for vii medf0re et en hurtigere registrering i aksjoner~ de vps-registrerte papirer, noe sam igjen ajour aksjonrerregister til enhver tid slutt pa de fysiske pap irene og risikoen forbund,et ved oppbevaring av disse. 16 bankrevisoren

19 Hvordan er fondsavdelingen organisert I Seksjon sled e r t Oppg jor/ Administrasjon I I Verdipapirutvikiing 2 hlmdsomsetn. inn/utiand Organiseringen er satt, opp i en enkel form, oa har mange grupper under de respektive nivaer nederst p& stigen, fordelt pa de forskjellige typer verdipapirer og inniand/utiand. Hvordan bygges revis jonsarbeidet opr for ij del<ke omd'ldet For a dekke hele omradet bygges arbeidet opp etter folgende trinn i revisjonsarbeidet: - Risikovurdering og handlingsplan - Kartlegging og vurdering av intern kontrollen - Fastsette minimumskontroller og revisjonsprogrammer for I0pende revisjon og arsoppgjor L pende revisjon i h.t. programmer bade systemrettede og regnskapsrettede Konklusjon lopende revisjon - Arsoppgj rsrevisjon i h.t. programmer - Konklusjon arsoppgjor Ris ikovurdering En generell risikovurdering av fondsomradet vii tilsi hoy risiko. Bakgrunnen for dette er blant annet avdelingens aktivitetsniva, og derigjennom faren for tap. hoye Inndeling av onlradet Fonds Omradet fonds deles i 4 grupper som folger: - felies omradekontroller, her Iigger aile felleskontrollene som interne konti, oppfolging av hovedbokskonti etc. - kj p og salg av verdipapirer, gjelder utenlandske i annenhands omsetning, papirer registert i veruipapirsentralen bade norske og herunder ogsa - emisjoner bade norske og utenlandske - aksjon~rservice. bankrevisoren 17

20 Revisjonsm~lsettlneer for omradet De overordnede r.lz,lsettlncer sam vi skal fylle for i.l her kontroll med omr&det er: si at vi - All fondsvirksomhet drives or; forskrifter. overensstemmelse med lover - All fondsvirksomhet drives rasjonelt og forsvarlig or; i overensstemmelse med retningslinjer fastsatt BV bank ens ledelse. - AIle bokforte meglerforretninger er reelle. - AIle mottatte megleroppdrag blir korrekt registert. - AIle utferte megleroppdrag blir bokfert. - Kurtasje beregnes og bokfcres korrekt for aile utferte meglerforretninger. - AIle transaksjoner vedrorende emisjoner blir registert og bokfert. - AIle transaksjoner pa emisjonskonti er reelle. _ Emisjonsinntekter beregnes korrekt og bokferes for aile emisjoner. - Aksjonmrservice utferes avtale, og inntekter for banken. i overensstemmlse med inne;att tjenesten mottas og bokf res i - AIle transaksjoner vedr rende fondsavdelingen blir bokfort - med korrekt belap - pa korrekt konto - med riktig valutasort - i riktig periode. - AIle transaksjoner og saldi vedrerende fondsavdelingen blir korrekt - utregnet - summert - verdsatt. _ AIle konti vedrerende fondsavdelingen er riktig klassifisert og spesifisert i ~ankens regnskap i henhold til lover, forskrifter og god regnskapsskikk. 18 bankrevisoren

21 Hinimumsi<ontroller/ rev isjonsprogrammer 10pende rev is jon Jeg vil ikke sette app noe fullstendig revisjonsprogram, men kun henvise til de handlinger sorn jeg rnener rna til for a fylle de oppsatte revisjonsmalsettinger. 1. Felles omradekontroller - oppf lging og avstemming av interne konti - gjennomgang av offentlige oppgaver - kontroll av kontoopplegg og hovedbokskonti, herunder oppsu~meringer etc. 2. Kj p 08 salg av verdipapirer - rutinegjennomgang vedr rende registering av oppgjorte forretninger. - oppf lging og rutinegjennomgang vedr rende uoppgjorte forretninger. - kontroll av feilslutninger, arsak, inndekning etc. - analyse og kontroll av bokf rte kurtasjeinntekter i hen hold til retningslinjer. 3. Emisjoner kontroll av utlagte emisjoner fra vedtak til utbetalinger, herunder ogs~ sikkerhetsstillelse. - analyse og provisjoner. 4. Aksjonrerservice kontroll av bokf rte emisjons- - kontroll og analyse av bokf rte inntekter. AIle de ovennevnte revisjonshandlinger er basert pa stikkpr0vebasis etter egne planer. I tillegg til disse kontroller kommer egne program for arsoppgj ret. Revisjonsprogram arsoppgj0ret De direkte arsoppgj0rsprogrammer som gar pa a bekrefte regnskapet tar for seg - interne kanti - provisjoner og gebyrer - tap under andre driftskostnader. AIle disse ovennevnte kontroller ender ut i ~rsoppgj~rskonklusjoner og til slutt en arsrapport. bankrevisoren 19

22 bank e revlsoren Dff ER MUUG FOR IKKE-MEDLEMMER A ABONNERE pa BANKREVISOREN Utkommer 4 ganger ariig. Abonnementspris: Kr. 100,- pro are Henvendelse til lokalforeningens formann. (Se fortegnelse i bladet) eller til hovedforeningens kasserer, Helge foss Hansen, Spareskillingsbanken lr0ndeiag Postboks rondheim SAMlEPERM til Bankrevisoren kan besfjlles hos revisor Kjell Brastad Dne Oslo tif. (02) Pris PI'. stk. kr. 25,- ink!. porto. 20 bankrevisoren

23 Forslag om endrede regler for bankenes en blocmavskrivninger pa utian Erik Lind Iversen, Kredittilsynet Kredittilsynet gikk i brev 14. januar 1987 inn for a endre reglene for bankenes en bloc-avskrivninger pa utian. 1. Bakgrunnen for forslaget. Disse reglene ble sist endret i 1978 etter forslag fra Bankinspeksjonen. Satsen for arlige avskrivninger ble kt fra 0,75 % till % av utlansmassen samtidig som satsen for de samlede avskrivninger hie kt fra 3,5 % til 5,0 %. For forretningsbankene kte de samlede en bloc-avskrivninger fra 3,1 % av utian i 1978 til 3,9 % i Ved utgangen av 1986 var de gatt ned til 2,7 %, trass i at forretningsbankene bankrevisoren 21

24 som gruppe hadde utnyttet den arlige avskrivningsadgangen maksimalt. utviklingen skyldes dels en betydelig sterkere utlansvekst enn tidligere i disse arene, men ogsa at tapene har kt. Kredittilsynet konstaterte at det var et misforhold mellom de to begrensingsreglene for en bloc-avskrivninger og at noe matte gj res dersom en skulle fa de samlede en bloc-avskrivninger opp i mot 5 % av utlansmassen. Dersom tapene i bankene ker ytterligere fra nivaet 1985/86 opp til ca. 1 % av utlansmassen under den forventede nedgangskonjuktur vil ikke bankenes ureserverll i form av en bloc-avskrivninger engang kunne opprettholdes pa dagens niva uten at de nav2rende regler endres. store tap, pa 1 % eller mer, betyr at intet kan avsettes til en bloc i samsvar med gjeldende skatteregler. 2. N~rmere om forslaget. Kredittilsynet ga pa bakgrunn av utviklingen i bankenes samlede en bloc-avskrivninger de siste par ar og utsiktene for den n2rrneste fremtid uttrykk for bekymring over utviklingen. En vil derfor fremme forslag til l sning sam bidrar til a forhindre at bankenes lireserver" til a motsta tap ikke svekkes ytterligere. I utgangspunktet kan det tenkes en rekke alternative l sninger ved a utvide beregningsgrunnlaget for tapsavsetninger. 2.1 Utvide beregningsgrunnlaget. Bankenes risiko for tap kan idag ikke alene knyttes til posten disponerte utlan. Det kunne derfor v~re n~rliggende a utvide beregningsgrunnlaget for en bloc-avskrivninger til ogsa a gjelde andre poster i og utenfor balansen. Mest nrerliggende her ville V2re enkelte typer private inhendehaverobligasjoner der risikoen for direkte tap (ikke kurstap p.g.a. rente kninger) ikke atskiller seq vesentlig fra risiko for tap pa direkte utlan. Bankenes beholdning av lanesertifikater og finans-sertifikater er idag rene utlanssubstitutter som det kunne V2re rimelig a inkludere. Likeledes kunne det vrere rimelig! inkludere innskudd i banker i utlandet, i alle fall banker i ikke-industrialiserte land. Det kan ogsa argumenteres for at tapsavskrivningene burde foretas rned utgangspunkt i 22 bankrevisoren

25 bevilgede Ian istedet for disponerte. Ved vurderingen av bankenes engasjementer med en enkelt kunde tar Kredittilsynet all tid utgangspunkt i bevilgede bel p. En annen post som ville V2re rimelig a inkludere er garantiportef ljen eller deler av den. Rent risikomessig er det ikke stor forskjell pa en lanegaranti og et Ian. Bankinspeksjonen har i mange tilfeller heller ikke hatt innvendinger mot at tap pa garantier har blitt belastet en bloc-kontoen direkte. En del sakalte andre "off-balance-sheet" forretninger burde kanskje ogsa inkluderes. En vil komme tilbake til dette senere i forbindelse med arbeidet med kapitaldekning og forretninger utenfor balansen. I denne omgang har Kredittilsynet vurdert to alternative for slag til l sning som kan snu utviklingen og som kan gjennomf res med virkning for innev2rende ar. 2.2 Alternativ 1 - Pakkel sninq. Forslaget er bygget opp innfor det nav2rende system med en bloc-avskrivninger pa utlan. En bloc-avskrivningene skal dekke f lgende: konstaterte tap pa utlan anslatte tap pa utlan latente tap pa utian Kredittilsynet nsker na en endring slik at konstaterte og anslatte tap (etter de nye forskrifter, jfr. ovenfor pkt. 5) tas direkte over driften og ikke belastes en bloc-kontoen. Dette vil inneb2re en regnskapsmessig vurdering mellom utgiftsf ring av konstaterte og anslatte tap og en en bloc-avskrivning for latente tap pa utlansmassen som ledd i arsoppgj rsdisposisjonene. En slik I sning krever en endring i de nav2rende regnskapsregier og i kunngj ringsformularet for arsregnskapet. Dette vii ogsa bety at resultatregnskapet vii kunne gi et mer bedrifts konomisk riktig bilde av driften. Det vii ogsa gi banker med god inntjening, men med store tap mulighet til a foreta en bioc-avskrivninger for latente tap - noe nav2rende ordning ikke tillater. En vii videre foresia at grensen for en bioc-avskrivning for latente tap beholdes som i dag, d.v.s. maksimalt 1 % av utian ved utgangen av aret. bankrevisoren 23

26 Kredittilsynet nsker videre at alle banker bygger opp visse minimumsreserver for a motsta tap og vurderer i den forbindelse a palegge samtlige banker arlig a avskrive at minimumsbel p for latente tap i tillegg til utgiftsf ring av alle konstaterte og anslatte tap. Et slikt minstekrav b r relateres til nivaet pa en bloc-kontoen, slik at banker der en bloc-avskrivningen utgj r mindre enn gitt pro sent av utlan palegges a avskrive maksimalt. Et slikt palegg am minimumsavskrivning kan fa sam f lge at enkelte banker vil kunne fa problemer med a utbetale utbytte nar tapene er store/en bloc-kontoen liten. En slik konsekvens er etter Kredittilsynets oppfatning ikke urimelig. Sett fra tilsynsmyndighetenes side har l sningen med en bloc-avskrivninger i tillegg til utgiftsf ring av faktiske og anslatte tap den positive side at det dermed innf res et incitament til a foreta tapsavskrivninger pa et tidlig tidspunkt. Selv med klare regler og anbefalinger fra Kredittilsynet pa dette punkt, vil det apenbart v~re letter for bankene a f lge disse dersom dette ikke automatisk reduserer muligheten til en bloc-avskrivning. "Dessuten vil banker med store tap ogsa gis adgang til en viss en bloc-avskrivning - noe nagjeldende regler ikke tillater. 2.3 Alternativ 2-0ke satsen for arlige avskrivninger. I brev 16. januar 1986 foreslo Bankinspeksjonen at det som alternativ l sning burde v~re adgang til arlige avskrivninger opptil 1,5 % av samlede utlan. En slik heving av satsen for de arlige avskrivninger vil i vesentlig grad ke bankenes muligheter til a bygge opp reserver for a motsta tap pa utlan. Mu1igheten for a komme opp i samlede en bloc-avskrivninger pa 5 % av utlan, slik sam meningen var da reglene ble endret i 1978, kes dermed betydelig. Dette kan derfor oppfattes som en n dvendig harmonisering av de to begrensningene sam ble innf rt i Oppsummering. Kredittilsynets styre gikk inn for alternativ 1 med virkning f.o.m. regnskapsaret Finansdepartementet fant i imidlertid i f rste omgang ikke a kunne akseptere forslaget, men vil na vurdere om forslaget kan gj res gjeldende f.o.m bankrevisoren

27 FOKUS - Ferskrifter Og Kenti Under Styring. Et EDB-basert verkt9y for bankrevisorer. Per Jacobsen, Statsautorisert revisor, Partner, Noraudit T nsberg Ari!d Nesl ow, Sivil konorn, EDB-konsulent Noraudit T nsberg A/S I. INNLEDNING POKUS har som formal a gi informasjon som grunnlag for konkrete revisjonshandlinger slik at revisor kan bekrefte bankens offisielle regnskap. En grunnleggende ide for utviklingen av FORUS er a fa frem et verkt y, sam pa en effektiv mate, gir revisor informasjoner slik at revisjonsarbeidet kan rasjonaliseres. F lgende krav er stillet: 1. Revisor b r ha tilgang til verkt yet pa sin egen arbeidsplass. 2. Revisor b r kunne arbeide med bankens eget datagrunnlag. Kravet om tilgang pa egen arbeidsplass er ivaretatt ved at FOKUS kan benyttes pa en IBM-kompatibel PC, noe svrert mange revisorer har tilgang til. (Krav til PC-ens kapasitet vil variere med datamengdene). bankrevisoren 25

28 Kravet om a kunne arbeide med bankens eget datagrunnlag er ivaretatt ved TELEKOMMUNIKASJON mellom revisors PC og bankens datasentral. Dermed kan bankens data overf res direkte til revisors EDB-maskin uten a matte registreres pa nytt. Med dette e1imineres den feilkilde som ligger i manuel I registrering, og arbeid med etterkontroll av slik registrering. II. TEKNISK DEL 1. FOKUS - en integrert del av den totale revisjon. Som basis for den informasjon som FOKUS presenterer ligger en systematisk gjennomgang og kontroll av bank ens egen kontop1an. Etter var oppfatning vii en slik systematisk gjennomgang ha verdi bare hvis det skjer i sammenheng med en grunnleggende revisjonsfilosofi. Den revisjonsfilosofi som er valgt er den som presentert i NORAUDIT's BANKREVISJONSHANDBOK. FOKUS er m.a.o. en integrert del i en total revisjonsmessig sammenheng. Dette rna ikke oppfattes slik at man er avhengig av Noraudit's bankrevisjonshandbok for a benytte FOKUS. Den grunnleggende problematikk som FOKUS arbeider med er den samme i aile banker. 2. Hvordan arbeider FOKUS? FOKUS' arbeidsm nster kan inndeles i f lgende faser: 1. Overf ring av data fra datasentralen 2. FOKUS kontrollerer og oppdaterer overf rte data til sin egen database. Samtidig produserer FOKUS en rapport fra denne kontrollen. Rapporten er nrermere omtalt nedenfor. 3. Revisor kan foreta korreksjoner. 4. Utskrift av nskede rapporter. De enkelte faser er nrermere beskrevet nedenfor. 26 bankrevisoren 2.1. Overf ring av data fra datasentralen. Som nevnt skjer dette ved telekommunikasjon, og det kreves at banken gir sitt samtykke til slik overf ring. Etter at selve overf ringen er foretatt kan forbindelsen til datasentralen avsluttes, og FOKUS arbeider som et selvstendig system pa PC'en.

29 2.2. Kontroll og oppdaterlng tll FOKUS. Sam en del av FOKUS flnnes en database sam lnneholder sammenhengen mel lorn Ilnjekoder og hvor disse styres til det offisielle regnskap. Disse sammenhenger er fastsatt av Kredittilsynet. Videre inneholder databasen en beskrivelse av det offisielle regnskapets inndeling i revisjonsomrader. FOKUS kontrollerer hver enkelt konto mot den nevnte databasen. Av de informasjoner som er av betydning for kontienes styring til det offisielle regnskapet er det linjekoden som overf res fra datasentralen. Med utgangspunkt i llnjekoden fra datasentralen finner FOKUS selv linjenummer i regnskapet i samsvar med forskriftene fra Kredittilsynet. Ut fra regnskapets inndeling i revisjonsomrader finner FOKUS hvilket omrade den enkelte konto tilh rer. Dermed etablerer FOKUS sin egen database hvor den enkelte konto er tildelt linjenummer og revisjonsomrade. Deretter fore tar FOKUS en kontrollsummering av rabalansen, og man far utrapportert - sum pr kontoklasse - eventuell rabalansedifferanse - eventuell saldo pa feilkonto Rapport fra oppdatering Under oppdatering produserer FOKUS en rapport som gir informasjon om: Nye kanti. Dette gir revisor informasjon am nye kant! som banken har tatt i bruk. Det gis opplysninger om hvordan FOKUS styrer kontoen til regnskapet. Revisor gis dermed mulighet til a konsentrere seg kun am endringer i kontomassen. bankrevisoren 27

30 Konti som har utgatt. Dette gir revisor informasjon om hvorvidt banken har fjernet konti fra kontoplanen. Konti med linjekode sam ikke er definert i Kredittilsynets forskrifter. Dette gir revisor grunnlag for a ta opp med banken hvorvidt man b r endre kontoens linje styring. Konti med endret linjekode. Det gis informasjon om hvorvidt banken har foretatt endringer i linjestyringene. Denne rapport er ogsa et praktisk arbeidspapir for a f lge opp hvorvidt banken har foretatt de endringer man er enige om. Rapporten fra oppdateringen til FOKUS vil i praksis vrere en del av revisors arbeidspapirer og gir, etter var mening, et godt grunnlag for revisors oppf lging av de endringer sam foretas i bankens kontomasse. 3. Revisors korreksjoner. Etter at oppdatering- og kontrollfasen er gjennomf rt, og rapporteringen er gjennomgatt kan det vrere behov for a foreta korreksjoner i databasen. Disse korreksjonene kan deles i 2 kategorier: 1. Regnskapsmessige posteringer. Dette kan omfatte til1egsposteringer (periodiseringer), ompostering fra feilkonti eller andre korreksjonsposter. FOKUS har en egen posteringsfunksjon som i prinsippet fungerer sam et tradisjonelt regnskapssystem. FOKUS produserer egen bilagsjournal som dokumenterer de posteringer sam er foretatt. Videre kan det skrives ut en oversikt over posteringer pr enkelt konto. 2. Korrigering av styringsinformasjon til regnskapet. 28 bankrevisoren

31 Det kan forekomme at banken har brukt feilaktige linjekoder pa enkelte konti, eller at linjekoden mangler. I slike til feller kan revisor ajourf re kontiene slik at FOKUS kan produsere et riktig regnskap. Revisor har her anledning til a korrigere kontoens linjenummer og omradebetegnelse. For a sikre fullt samsvar mellom FOKUS og bankens egne data gis det ikke anledning til a korrigere linjekoden. Dermed ivaretas ogsa muligheten for a benytte FOKUS-rapportene for oppf lging av hva banken selv foretar av endringer. En konsekvens av revisors korrigering av linjenummer er at man kan fa en del konti hvor det ikke er direkte samsvar mellom Kredittilsynets forskrifter om sammenhengen meiiom Iinjekode og Iinjenummer i regnskapet. Dette er ivaretatt ved at FOKUS nar sam heist kan produsere en AVVIKS RAPPORT som gir oversikt over slike konti. Denne rapporten gir ogsa meldinger am eventuelle uoverensstemmelser mellom kontoens revisjonsomrade og plassering i regnskapet. III. PRAKTISK DEL For bruk i praktisk revisjonsarbeide gir FOKUS anvendelse innenfor f lgende hovedomrader: o o o Arkiv og referansedel Analysedel Formaldel 1. Arkiv og referansedel En viktig del i vart revisjonsmessige systemopplegg er sammenhengen fra - til - arsregnskapets sumlinjer de enkelte, tilh rende hovedbokskonti til - revisors arbeidspapirer 09 dokumentasjoner. Nar det gjelder referanse fra de enkelte hovedbokskonti til angjeldende linje i bankens regnskapsskjema, gir systemet mulighet for bade bankrevisoren 29

32 o o omradefordeling av resultat- og balansekonti med henvisning til linje i regnskapsskjema kronologisk spesifikasjon av konti tilh rende de respektive linjer i regnskapsskjema Ved vart kontor benyttes Omradefordelt regnskap sam en del av var arbeids- og revisjonsmodell. I fig. 1 og 2 er vist utsnitt av rapporter fra FOKUS med sammenheng mellom basiselementene regnskap kontospesifikasjon dokumentasjon Denne oppdelingen er ikke ny og gir tilsvarende informasjon som den vi har tilstrebet oss pa a fremskaffe tidligere. Systemet gir ass imidlertid mulighet til a fa dataene produsert pa en langt sikrere og mindre ressurskrevende mate. Gjennom aret, anslagsvis 1 til 3 ganger avhengig av behov, transmitteres data fra Fellesdata A/S og vi kj rer ut periodiske/akkumulerte Omradefordelinger for bruk i det l pende revisjonsarbeide. Verdien av de periodiske utkj ringer avhenger av at de er bundet opp mot konkrete revisjonshandlinger ihht. program. 2. Analysedel Analysedelen i FOKUS er forel pig bygget ut som en bel psmessig og prosentuell aviksrapportering mellam innev~rende periode og tilsvarende periode foregaende ar. Rapportering skjer pa kontoniva og gir en overordnet informasjon om avvik som kan begrunne bruk av utvidere revisjonshandlinger og unders kelser. Det vises til fig. 1 sam er en kopi av vart arbeidspapir (Omradefordeling) for en mindre bank med Analy~edelen 09 vare referanser til underliggende dokumentasjoner. I likhet med de fleste andre revisorer har ogsa vi gjennom flere ar benyttet analysen sam en del av vare revisjonsprogrammer. 30 bankrevisoren

33 fig. 1 wsn SOl! AVSTEKI!ES PI. OHRADET Periode: 121B6 Side: Dudde: L0 - Lunnin9sonr~,.!et tonto nr rontonavn ~ RESULtATI::ONTI to Linje: R L~nn, honorar CiJ ~ndre persona Saldo Saldo Avvi~ Avvik... hst i kr il ifjor '" f!! KO!lORAR forsmoersw' -2, nol MOSORAH l:ontrollr0:mr -2, HOKORAR SnRE:tWLEMMER -38,400.6(1 -Jl,10C.OO 2109 MOSORAH EJ:STERN RfVlSJOS -121,96i.OO -156,00(1.00 :' // X 1110 LC!iN PERSOULET , ,533, ;/, REFUllilERT PERS;1SALET 55,9-( , ARSEIDSGIVM1iDEL -392, , X -> 2132 ORDINIRT TIL PE~f,JOHORD -100, GRUPPEL!VSrORS J ~R I NG -20, , II 2136 GAVER AIiSATiE me FIIADR GAVE!I AIiSATTE an: OPPGPL BEDRIFiSLEGE -S,-{ , I '" I 2184 J:ARrlIIE -38, ~ -25, VELFERDsrORANSTALT -13,2{6,00'/ -36, IV",G PERSOHAlUIGIf'" -88, ();;,. -33, USUI linje 4,1-2,990,B ,184, ~. ~SIH FR PERSONmLS R I-OPPGP!. -3, (9, i I ~"~ ="" =~:,,~===:: :~====:====:::,,: -2, , li,70u.oo L0 31,(} ,W " La II -ZI,SlO.OO -28,05 La -\28, ~8.38 La /:1.1 10o.s6J.OO -IOO,OC til /.;: -5,147,00 33.Il CO 1, CO ,00 CO 3, La -13,S6UO CO j) 23,~9~.4S L6 /.r 'S4,8~O,a LII /. (,r. 45, CO ,280,32 :::=:~~==:=~, :,,: ~:J /1 fig. 2 I~ [0 '.3 " LI 10 '.6 AIIDRE DRlf1S~OSiHAD R 4.1 Lonn, honorar 09 andre ~r50nal~ostnader &6 4.2 Ordinlre ayskrivninqer Drift!l~o:ltl'l. faste eiendo et " < lito. kurstap p.1!hl:,obl. 09 kor".ll. piall seringer i aklljer <.5 liett'! kurst3r valuta ~n{!fe dnft!'! o.~t~,dder Driitsres. for avsetl'l. fot tap S45S m 1. ~ ~% _._ H(l bankrevisoren 31

34 FOKUS gir oss i sa mate intet nytt, men rna ogsa i denne sammenheng vurderes for hva det er - nemlig et verkt y for rasjonell databehandling. 3. Formaldel Manuell kontroll med at bankens regnskap er gjort opp overensstemmende med Kredittilsynets retningslinjer, er arbeidskrevende. I og med at inneliggende database i FOKUS forutsettes a gi en korrekt klassifisering og gruppering av hovedbokskontiene, har vi valgt a basere var revisjon mot de regnskapsrapporter (Balanse- og Resultatregnskapet) som kj res ut av systemet. Som en del av vare avsluttende revisjonshandlinger sammenholdes derior "FOKUS-regnskaper" mot bankens offisielle regnskaper. Under denne gjennomgangen vii vi enkelt komme fram til eventuelle differanser og derigjennom vurdere behovet for rettelser i bankens regnskapsredigering. IV. AVSLUTNING FORUS er rst og fremst et EDB-verkt y for rasjonell og effektiv innhenting og bearbeidelse av bankens data pa hovedboksniva. Systemets kontrollmuligheter mot Kredittilsynets forskrifter virker dessuten arbeidsbesparende og nyttig. Vi har ors kt a kombinere FORUS med Fellesdata A/S l sp rremuligheter i DRS/FD og Prodcics. Satt i system via revisjonsprogrammer synes dette a kunne gi ass et slagkraftig og interessant revisjonsverkt y. Kostnadene ved DRS har v2rt begrensende for bruk av dette utmerkede verkt y - det er imidlertid a hape at Fellesdata A/S lykkes i a etablere en policy sam gir produktet st rre utbredelse. Revisorene har til na v2rt relativt tilbakeholdene nar det gjelder egen bruk av EDE som ledd i selvstendig revisjonshandlinger. Dette forhold er i ferd med a endre seg. Sam yrkesgruppe betraktet b r vi na ha en unik mulighet til bade a markere ass og til selva styre var utvikiing. Forutsetningen er dog at vi viser aktivitet og initiativ - i motsatt fall vii den gra anonymitet kunne bli var skjebne. 32 bankrevisoren

35 Gausdal.. konferansen 1987 Del hili slad19 snakkel om at bankene g~ennomgar forandringer. Del lar seg heller ikke borlforklare at mye hat skjedd 1 lapel av de senere ar. Del et derro. inleressanl at neen lradi- 5Joner kan Ivarelas samlidig som Innholdet fornyes. En slik lradisjon er Gausdal - konferansene i,e9i av Sparebankenes Sikringsfond, RevlsJonsKontoret. I hele 23 ar har man kall revlsorene i landels sparebanker sammen til fagllg 09 soslal oppdalerlng ulpa haslparlen. de fiesle gangene 1 Gausdal. Ternael for arels konferanse var " EDB som rev15jonsver~tey.., Her ble presenlerl to nyulvlklede verkloy. Forst viste man frem FOKUS. et verkley som gjor revisor island til pa en enkel 09 rask male a pase at bankens regnskap e. korrekl klasslf Isert 09 grupperl. Videre kan revisor pa en enkel mate setle opp arsregnskapel pa den malen han flnner KorreKt, for senere a kontrollere delte mot bankens regnskap. Den 1 systemel lnllebygde avvlksrapporlerlng forankler arbeldel med kanlroll av irs- og delirsregnskaper 1 vesenlllg grad. VIdere peesenlerte man FD/DRS, et system utvlklet for bruk 1 okonoidlavd.. revlsjon og lnlern kontroll - sammenheng. Del hele er lagt opp III at brukeren ved hjelp av ferdlg deflnerle begreper og skjermbilder kan ta ul rpporler III bruk ved konlroll og avvlksrapporlerlng, III avslemmlngs- 09 slallsllhkformil 09 ved rapporlerlng III slyre eller admlnlslrasjon For i Knylle del hele opp mol revlsjonsteotlsn presenlerle man No.audll's revlsjonshindbok for bank. Denne baserer sag pi NSRF's Melodlkkhindbok, men lnnholdel er spesle'll lilpasset revlsjon 1 bank. Selve kursoppleggel var al vekselbruk mellom forales' nlnger 1 plenum og gruppeoppgaver med prakllsk arbeld vc-d PC. D~gllge oppleggel ble lvarelall av Noraudll Tonsberq AfS oq Fellesdala AIS, noe man eller min menlng rodde 1 land p~ en gl~mrende mite. Enkelle vll nok hevde at del bie drevet vel mye J'el, lame far el revisjansflrmas pradukler. Del er vel noe VI m' prove i leve med 1 dagens mediasamfunn. Sam seg hor og bor nar revlsorer meles var del lkke bare Innslag av fagllg arl, Her ble det lid III lurer 1 floll lerreng sam slrilte 1 hoslfarger, 1 aile fall nir del lkke regnel. oet. var ogsa kulturelle Innslag, bide av en lakal t.ealergruppe sam spilte scener fra " Peer Gynl.. ag av en stevsyngende revisor fra Telemark sam onsker i vrere ananym av hensyn til heflig pagang fra fans'en. Festmiddag ble del ogsi, med alt III.. faget.. henherende, Ut fra en lalalvurdering av aile kanferansens nokkelamrader vll jeg konkludere med al den var en suksess som ber gjenlas, Helge Foss Hansen bankrevisoren 33

36 SKATT OG KREDlTTVURDERING PA PC Vestdata A/S har utviklet folgende VD-SKATT VD-SKATT er vart nye skatteprogram. Oet kan annen programvare, men integrert med vo-lan beregnede gjeldsrenter og omkostninger. VD-SRATT gir hl.a.:.-<j~ kvalitetsprodukter, ~Q ~ brukes uavhengig av ~ hanter VD-SRATT - yeblikkelig beregning av fordel ved fri bil -automatisk klasseberegning for samboere/enslige -komhinasjon av 10nn5- og n~ringsinntekter -inntekts-fradragsposter som i selvangivelsen -skatteeffekt av gjeldsrenter og omkostninger -fyldig selvdokumentasjon via funksjonstast -egne moduler for ankle og kompliserte skatteforhold. VD-ANALYSE VO-ANALYSE er en regnskapsanalyse som utforer separate analyser av hardels og industribedrifter. Den gir deg: -en fleksibel kontoplan -analyser av savel A/S som andre selskapsformer -prognostisering og simulering av resultatutviklingen -analyser av historiske data og prognostiserte tall -n y~eltallsrapporter og finansieringsanalyser. VD-ANALYSE er uviklet for Lotus og Lotus Symphony. YD-ANALYSE! ] JA TAKK, JEG 0NSKER MER INFORMASJON OM VD-SKATT j_ _ _ ) YD-LAN..I JEG BESTILLER HERVED JEG BESTILLER HERVED STK. VD-SKATT, DEMO-UTGAVE A KR: 95. STK. VD-LAN, DEMO-UTGAVE A KR: 95.- FIRMA' KONTAKTPERSON: ADRESSE: TLF, Vestdata as, SEKSJON KONTORAUTOMASJON, MOLLENDALSBAKKEN 2, 5009 BERGEN Telcfon (05) bankrevisoren

37 Sam-Data A/S - revisjonskonferanse 19. og 20. november DalalJenester 1 bank forblndes BV dt: fleste mad FellE'sdalil A/:3 09 Integrerl Dalabehandllng A/S. SlsLnevnle eo!' badte kjenl Undf;,r sill klengenavn IDA, 09 hun ma 5112'5 a. Vi :J'8 BI) dame rued "t.«;i', am enn noe preget av sin alder. Hun besorger nemllg en st.or d... J av dalabehandlingen 1 ca. 80 % av landels forrelnlngsbanker. Fellesdata er sparebankenes datasentral, for OVrlg den elle-sle bedrlfl 1 landel med "anll-fan-klubb", sa Vldt meg bekjenl. Birger Rolseth Fokusbank Trondheim Leif Clausen Vestdata Bergen Erling Engelsastr0 Nordata Trondheim Arvid Gjesdal Sam-Data Bergen Egil S0raker Sparebanken Inn-Tnmdelag, Steinkjer Observant.e lesera hal' kanskje trukket. den konklusjon at Sam - Dala rna v~re el slags dalafreakernes samylrkelig. Ja, der ser man hyor fell man kan lao For borlsell fra al SamYlrkebanken benyller seg av selskapels ljenesler har man lngen lllknylning III del kooperallve. Selskapel eles ay Vesldala AIS og AIS Nordala 1 fellesskap, og d15se eles 1 sin lur ay en rekke bedrlfler 09 prlvalpersoner. Selskapel danner en paraply for de akllvlleler sam de lo nevnle dalasenlraier ulever 1 fellesskap. Del mesl KJenle resullal av delle samarbeldel er Sam-Dala's Banksyslem, SBS. Del bie lall I bruk for forsle gang i seplember 1982, og pilolbank var Bondernes Bank I Trondelag. Dereller kom en rekke banker som perler pa en snor. Del er for ovrlg verd a merke seg al de flesle banker som er elablerl I Norge 1 de senere ar benyllor SSS. Sisle nykommer er Fokus Sank A/S. bankrevisoren 35

38 De foran nevnte datasentralene Vestdata i Bergen 09 NordaLa i Trondhelm behandler med andre ord en lang rekke bankregnskaper. KvalileLen av dlsse er I betyde119 grad avhengig av de rutiner og prosedyrer dalasenlralen benyller seg avo Bankenes revisorer er i henho1d tll forskrlfl forpl1ktel III a konlrol1ere den del av regnskapsforingen som l1gger hos dalasenlralen. Far a lose denne appgaven ha, man elablerl en EDB - revlsjon. Del daglige arbeldet ulfores av lre velkvaliflserte EDB - revisorer, og del hele ledes av en revlsjonskomlte. En del av EDB - revlsjonens arbeld er a lnformere de ansvarl1ge revlsorer 1 bank om kvallteten av de regnskapsrutlner som ivarelas av dalasentralen. Dette gjores forst 09 frernst gjennom en irsberetnlng, men man utglr ogse. skrlflllg InformasJon gjennom iret 1 den grad man flnner del nodvendlg. Dette kan im1dlertid Loll noe snaut I lengden, og man ha, et par ganger lldllgere samlet b~nkrevlsorene til seminar over ullke tema I tllknytn1ng III EOB rbv1sjonens vlrksornhel. Slst gang var I 1984, a9 man folle al ne. var tlden lone far en ny samllng. Den ble avhaldl 19. og ;:0. november 87 1 Bergen. Malgruppen var def1nerl til a ViEre eksterne 09 Interne revisorer med leder- ogleller planlegglngsan<;v.:l.f'. 09 fortl personer av nevnle kalegarl delt.ok. O';l var lagl opp til forelesnlnger over lema av bade leorellsk uq praktlsk arl. Forst ule var EDS - revisor Arvid GJesdal, som starlet med en redegjorelse for hvordan EDB - rev1sjonen I Sam-Dat.a er bygd 0PP og hvllke 1lnJer man har III de Ullke bru. ergrupp~rjutvalg ved dalasenlralene. Dereller redegjorde han for EOB - rev1sjonens arbeldsmet.oder. Ol Era en malseltlng om at EDS - r~visjonen skal ulfore Sill arbeid I henhald III de lil en hve'( tid henslklsrnesslge 09 anerkjenle meloder for revisjon I datasentraler har man lagel en madell for revlsjonsarbeldel. Man har dell Inn ~ fire revlsjonsomrader: 1. Admlnlstrat1ve omrader 2. Syslemer 1 dr1fl 3. Systemutv~kllngsprosessen 4. DalasenLerrevIsJOn Ved hjelp av vesenllighels- og rlslkovurderinger forelar man en priorllerlng av rev1sjonsomradene, hvorelter man seller opp en revisjonsplan sam godkjennes av RevlsJonskomlleen. TIl hjelp ved utferelsen av selve revisjonshandllngene har man utarbeldet en gransklngsrnadell lnndell I folgende faser: 1. InformasJOnSlnnsamllng 2. Kar llegg Vurderlng 4. Tesl 5. Analyse 09 evaluering 6. KonklusJon og rapporlerlng Del vil fore for langl a ga I delaljer, men del synes sam am del opplegg som Gjesdal presenlert.e i grove lrekk er pa Ilnje med del som brukes av EDB - revisjonen ved de ovrlge dalasenlraler 1 landel, sarnl i bankrevisjon. 36 bankrevisoren

39 EDB - slkkerhet. er el Lema som fakuseres far liden, sa ogs8. ved denne konferansen. Temael ble belysl av SlkkerhelssJef Clausen ved Vesldala. Han kan Kallas almennprakllsarende lnnenfar EDB, I del han har en allsldlg uldannelse ag praksis lnnenfor [agel. I lillegg la han for dagen belydellge kunnskaper 1 almennpsyklalrl a9 salgsmelodlkk. Han presterte derfor en gnlstrende forelesnlng hvor han forklarle am: - Slkkerhet.ssJefens organlsasjonsmesslge plassering og ansvarsomrade. - Innhoidet. I Vest.data's slkkerhelsplan: * Kat.aslra[e/nodrutlner Kvallt.eLsslkrlng * Overholde betlngeisene 1: - monsleravlalen prosedyrehandbok 09 produktkatalog [orsikrlnger Hva man bor l29ge ve~l di~taslkkerljl?t pa ved kart.leyglng av en vlrksomhet.s Bruk av SBA - matoden. InnformasJonsskrlv [ra datasant.ralen til bank~nu 8m l~ll I data behandllngen ar sjelden lysll9 lesrnng, 81 h '!!':'j ["f en (02V1 sc,r Clausen sarvarte ImldlerLld el ulvalg sl;rlv pa en sl.~ mile at forsamllngen lkke hadde noen problemer med a tre l:ke pi <,mile bandel. bankrevisoren 37

40 Del er vanskellg a v~re neslemann eller en dykllg foreleser. SoussJef Egll Aadland fra Fokus Bank klarle del pa en suveren male. Hans lema var "AulorlsasJon fra el brukersynspunkl u Han slarlet med a deflnere begrepet aulorlsas~on III a v~re syslemer 09 rullner for slkrlng, lligang 09 bruk av den Informas~on bankene besiller vedrorende menneskers og Jnslilus~oners okonoffilske forhold. Denne Informas~onen er beskyllel av en rekke lover, forskrlfler og reglemenler. Dlsse rna Imidlerlld suppleres med funks~onelle ruliner lnnefor den enkelle bank som slkrer forslaelse, ellerlevelse og praktisk bruk. For a oppna det bor man fa svar pa folgende sporsmal: HVA slags InformaSJon skal det legg8s restrlksjoner pa? HVEM skal hallkke ha lilgang III SIlk 1nformas~on -, HVORLEDES skal rege1verk og systemer tllrellelegges 09 prakllseres SIlk at aulorlsasjonskonlroll oppnaes? Gjennom praktlske eksempler fra de UllKE deler av bankdrlflen belyste Aadland hva man bor 1egge vekl pa ved ularbelde1sen av el aulorlsas~onssyslem. Han kom frem III el hovedprlnslpp: HVEM + HVA HVORLEDES En av de 11ng som fo1ge'r 1 skyggen av en sladlg bedr!? leknologl og okla krav l11 effekllvllet er den sladlg okende mengden av InlerbankLransaksJoner. Delle er et vldl begrep, og rev15~anss~ef Egl1 Soraher 1 Sparebanken Inn-Trondelag begrensel Sill lnn- 1e99 III i omfatle transaks~oner reg1slrerl manuall over terminal 1 en bank (lransaksjonsbank) for belaslnlng av konto 1 annen bank (konlobankl Eller i ha berorl det regeiverk som gje1der pa omridal tok han grundlg for seg rapporler1ngen av silka lransaksjoner. Ved i trei~ke frem prakllske eksempler pa hvordan lransak" S)OnBne bokfores og rapporleres vlste Sorakar at kontro11mullghelene lkke ar de beste, speslslt lkke (or konlobank. Delle medferer at den Interne konleol1 bllr svekket, og man over1aler 1 stor grad III kundene selv i konlrollere omsetnlngen pi egne' kanll. Men J:undene, speslsll prlvalkunder, forvenler al deres kantl E'r beskytlel mol uaulorlserle dlsposlsjoner. Derfor bor banhen~ Iverkselle l11lak for a bedr~ Inlernhontro11en, og revlsu,-ene. badp 10vbefa1t, InLern 09 EOB - revisor bor g,1ore sill l~r i vbse al delle omridet forbejres BruL ;),'. E:Uf'. vtorkloy 1 revls_)onsarbeldel bilr sladl"::l rei.erld ut.b(,,p 01:\,-',:!Vlsor Blrger Roiselh fra F'okus Bank 9Jorde rede (or 511,'.' '.:,yn-,punkler pa dellec' r.emr. Har\ la vekl pa al man lkke "k~d S.lt.t'j pa 9_1E'rdel og la Ulv1kllngpn ga 51n gang, evoo'nluelt bll tol led0t av "dalafredkere" og pig~ende selgere. Man skal deruno! l!,aly.,;ere sltuasjone'n, vurdere del beslaende opp mol det nye 09 b0f,yllp Je mul1gheter som 91r en mest mullg effektlv revls~on_ Ett.~i,lenlle Innlednlngen presenlerle han en rapporl frd el utva1g r,e'l~dll av RpV1s~onshomlteen I Sam - Data. Otvalgel vurderle U11- ke 'SJ.d,'!" v0d bruy; av EDB Som r.ovlsjonsverkloy" Han kordduderte m~(l at detle var megel akluell f0r revlsor, 1 [orste omgang som el ~upp10menl III de slandarcllserte rapporlerlngsmullgheter som 119ge, 1 ~ystemet. 38 bankrevisoren