Problemstillingen min lyder: Hvordan kan blogg være en arena for læring i norskfaget på mellomtrinnet?

Transkript

1 Forord: Burde man bruke sosiale medier med omtanke, eller er alt bare positivt? Og, kan det i tillegg brukes som en læringsarena - som en plattform for å lære bedre? Mange unge i dag opplever stress ved å måtte være tilstede i alle kanaler. Er det da etisk riktig og også bruke sosiale medier i skolesammenheng? Stress kan forårsake at man ikke tenker klart og at man lett kan ta ukloke valg (Jakobsen 2013). Likevel er multitasking et relativt nytt men vanlig fenomen. De aller fleste er vant til å leve på sosiale medier og er vant til at hjernen henger med på flere ting samtidig. Men hvordan påvirker dette barn, og deres læring? Det er ingen tvil om at sosiale medier er kommet for å bli, og at dette unike fenomenet kan bedre både samarbeidsevnene og øke kunnskapsnivået hos både barn og voksne. På den annen side er det også viktig å ta hensyn til de elevene som ikke ønsker å bruke sosiale medier. Noen synes at sosiale medier kan bli for mye av det gode. Derfor bør en lærer som velger å bruke sosiale medier på barnetrinnet reflektere grundig over bruken, og også hvilke konsekvenser dette kan få for elevene. Er barn på barneskolen modne nok til å kunne bruke sosiale medier på en fornuftig måte som fremmer læring? Spørsmålene ovenfor har jeg hatt i bakhodet når denne artikkelen ble skrevet. Jeg har delte meninger om sosiale medier, og har foreløpig ikke brukt det selv i undervisning. Både Facebook og Instagram har anbefalt aldersgrense 13 år, og på bakgrunn av det har jeg valgt å fokusere på bruken av blogg på barnetrinnet i denne artikkelen. Blogg kan være en spennende og læringsrik arena for elever på mellomtrinnet, og forhåpentligvis blir elevene introdusert til sosiale medier på en litt mer mild og skånsom måte i forhold til negative kommentarer og likes / ikke-likes som både Facebook og Instagram har som konsept. Problemstillingen min lyder: Hvordan kan blogg være en arena for læring i norskfaget på mellomtrinnet? Samarbeidet i gruppen med denne oppgaven har for det meste bestått i og reflektere rundt emnet, og dele tankene med hverandre. Vi har også lest hverandres oppgaver og kommentert.

2 Barnogungesmediebruk enarenafor læring? Hvordan kan vi lærere være på lag med den kommende nettgenerasjonen? Er løsningen mobilhotell og internettforbud? Eller kan skolene tenke nytt? Debattene rundt sosiale medier, hvor mye, og hvordan IKT skal brukes på en hensiktsmessig måte florerer daglig i media. Fenomenet er fortsatt ungt, i hvert fall i skolene, og pålitelig forskning på hvordan dette påvirker elevene er tilsynelatende minimal. Men man kan likevel stille spørsmålstegn ved om det er viktigere å lære seg digital kompetanse eller løkkeskrift i dagens samfunn. Finland har tatt dette på alvor, og går inn for å ruste elevene for selve livet som de sier det selv (Tessem 2015). Fra høsten 2016 er tastaturet det fremste verktøyet finske elever skal bruke for læring, noe de hevder vil øke elevers motivasjon for videre læring (Bergmo 2015). Søta bror har også hengt seg på. I et pilotprosjekt i 2013 lærte elevene i Sverige å skrive på data før papir, hvor man her fant ut at disse elevene både kunne skrive og lese bedre enn sine jevnaldrende med vanlig undervisning (Christiansen 2013). Det å skrive og lese på tastatur er riktignok ikke synonymt med å bruke sosiale medier som læringsplattform. Men i følge Rammeverket for digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet sies det at: Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk (Kunnskapsdepartementet 2012: 6). Man kan dermed spørre seg om skolene henger med på å ta i bruk effektive sosiale medier i læringssituasjoner, slik at barn og unge lærer seg å både kommunisere, innhente informasjon og utvikle digital dømmekraft som det blant annet kommer fram i Rammeverket for digitale ferdigheter (2012). På bakgrunn av dette er følgende problemstilling blitt utarbeidet: Hvordan kan blogg være en arena for læring i norskfaget på mellomtrinnet? Jeg vil i denne artikkelen belyse hvordan blogg kan brukes som et læringsverktøy, men også se på bruken av sosiale medier i skolesammenheng med et kritisk blikk.

3 Blogg som læringsverktøy Én av mange fordeler nye utdanningsteknologier som sosiale medier legger til rette for, er at man kan arbeide i et nettverk preget av åpenhet, synlighet og deling. Dette er noe som kan styrke den indre motivasjonen til å skrive mer og øke skrivegleden for dagens unge. Norskfaget spesielt, er blant annet et tekstfag, hvor man arbeider med ulike tekster i ulike sjangere. I en blogg er teksten det viktigste virkemiddelet, og i motsetning til Facebook og Twitter har tekstene i en blogg gjerne en langsommere og mer fordypende karakter. Dette er kanskje noe av bloggens aller største styrke, at man kan utdype tekstene så mye man selv ønsker, og i tillegg kan bloggeren også lenke til andre nettkilder, noe som gir leseren mulighet til å fordype seg enda mer i et bestemt emne (Staude og Marthinsen 2013). Siw og Hem refererer til blogger i boken Læring i en digital tid (2015), og skriver at blogger kan være som en lærende journal eller kunnskapslogg for studentene, en online dagbok, et uttrykk for tanker eller følelser, et sted å samhandle eller kommunisere med andre, et vurderingsverktøy eller et oppgavestyringsverktøy (Breivik 2015:110). I tillegg til dette peker Ismael på at blogger kan være ressursgivende, instruksjonsgivende, og det kan bedre både språket til elevene og bidra til bedre skriveferdigheter (Breivik 2015:110). Det er med andre ord mange fordeler og bruksområder ved en blogg. I følge en studie av småskoleelever gjort av den svenske doktorgradskandidaten Anna Lagerfeldt, hvor hun studerte selve skriveprosessen gjort av elever enten på pc eller nettbrett, kom det fram at skriveprosessen ble mer skapende. Elevenes tanker ble mer visualiserte, og bildeskjermen ble et verktøy for å tenke (Lagerfeldt 2014) Dermed kan sosiale nettverk som blogg, være viktige kilder til informasjon og innsikt som kan sette fart i elevenes kreativitet og skriveprosess. Å gjøre bruk av blogg som et pedagogisk verktøy i blant annet norskfaget på mellomtrinnet i grunnskolen kan være svært hensiktsmessig. Et konkret men enkelt, eksempel på hvordan man kan bruke blogg som digitalt samarbeidsverktøy i barneskolen, er og la elevene poste innlegg med ulike temaer. Dette kan være temaer om musikk, bøker (bokanmeldelser), mitt kjæledyr, sport, filmer (filmanmeldelser), familie, skole, mitt hjemland og så videre. Medelever kan så få i oppdrag å skrive kommentarer til innleggene. Dette kan også gjøres i andre fag, og man kan blant annet samarbeide med skoler i andre land så elevene får trent på både lese og skriveferdighetene i for eksempel engelsk (Svanberg og Wille 2009).

4 Blogger gjør det i tillegg mulig å skape og publisere digitale tekster som kombinerer ulike modaliteter, som skaper mening på forskjellige måter. Arbeid med multimodalitet, hvor tekster kombineres med bilde og video er blogg en ypperlig arena for. Dette er tekster som tar i bruk mange uttrykksmåter, hvor modalitetene har en mening hver for seg, men hvor kombinasjonen av dem er et eget sammensatt tekstuttrykk. Å kombinere flere modaliteter i en multimodal tekst er som å legge flere gjennomsiktige meningslag over hverandre, hvor ingen av lagene blir isolert eller utelatt, men spiller sammen (Løvland 2007, Løvland 2011). Å forstå visuell kommunikasjon er en basiskompetanse i vår tid, og å jobbe med å lage, forstå og lese digitale tekster og bilder blir stadig viktigere. Vi trenger også refleksjon omkring hvordan tekstene vi møter påvirker oss. En annen viktig dimensjon ved blogger er kommentarfeltet. Her har leserne mulighet for å komme med innspill og tilbakemeldinger, og også tilføre andre momenter. Forfatter kan i tillegg gå i dialog med sine lesere i kommentarfeltet, noe som gjør dette unikt (Staude og Marthinsen 2013). Dette er positivt i en skolesammenheng hvor elevene skal lære å gi konstruktive tilbakemeldinger til hverandres tekster. Her kan lærer stille kriterier for hva slags fokus elevene skal se på, og som tilbakemeldingene skal uttrykke. Man kan for eksempel fokusere på grammatikken, layouten, innholdet, eller sjangeren. En annen dimensjon ved kommentarfeltet er at de unge lærer seg å delta i den offentlige debatten. De lærer seg å argumentere, reflektere og framstille fakta på en mer bevisst måte (Krokan 2012). Det er selvsagt ikke automatisk positive resultater med dagens teknologi og bruken av sosiale medier. I følge en undersøkelse fra University of Delware sies det at det er klare sammenhenger mellom IKT-bruk og søvnmangel og selvopplevd stress. Forskning viser også at multitasking er lite læringsfremmende (Bjørkeng 2011). Andre momenter man må ta høyde for, er at det gir en økt sårbarhet. Å vise fram seg selv i offentlighet kan ha sine kostnadssider. Ofte er det slik at jo mer privat man er, og jo mer man gir av seg selv i kommunikasjonen, jo åpnere stiller man seg for kritikk. En konsekvens av dette kan være at elever i barneskolen har vanskeligheter for å skille sakskritikk med personlig kritikk, og kan oppleve dette som mobbing (Staude og Marthinsen 2013). Man kan i tillegg spørre seg om elever som i utgangspunktet er avhengig av sosiale medier på fritiden, også burde bruke dette på skolen i en læringssituasjon.

5 For å bruke blogg som et hensiktsmessig verktøy må elevene lære gode strategier og god nettetikette. Ett eksempel på hvordan man kan lære de miste elevene riktig og fornuftig bruk av blant annet blogg på, kan være gjennom såkalte paper blogs. Dette er blogger som kan brukes i en tilvenningssituasjon, før man lar elevene slippe ut på internett med full eksponering. Dette er som en veggavis, som utføres som en blogg. Man kan også la elevene lage blogginnlegg med alle bloggens virkemidler på papir, for så å skrive disse ut og henge de opp i et klasserom. På denne måten kan elevene lære seg hvordan man bruker sosiale medier på en fornuftig, hensiktsmessig og lærerik måte før de slippes ut i det åpne internett (Breivik 2015). Avsluttende kommentar Problemstillingen for denne artikkelen lyder som følger: Hvordan kan blogg være en arena for læring i norskfaget på mellomtrinnet? Svaret på dette kan sees på som flere ulike deler. Som jeg har påpekt i denne artikkelen er blogg et ypperlig verktøy for både skrivetrening, lesetrening, arbeid med multimodalitet, responsgiving og kommunikasjon. Blogging kan i tillegg bedre elevenes refleksjonsevne og vurderingsevne for hvordan tekster og kommentarer påvirker oss. Om bruken av sosiale medier har en positiv eller negativ læringseffekt er for tidlig å si. Likevel viser dagens forskning hvor viktig det er å ha et spesifikt mål med undervisningen når digitale verktøy brukes. Utlevering av pc eller nettbrett uten en pedagogisk tilnærming kan i verste fall virke motsatt på elevenes læringsutbytte (Hagerup 2015). Senter for IKT i utdanningen understreker også dette poenget. De presenterte en rapport om teknologiske framtidsutsikter for norsk skole, og viser til at teknologien må integreres skikkelig i et pedagogisk rammeverk (Foss 2013). For å gjøre lærere kompetente til å bruke digitale verktøy og sosiale medier i skolen, må lærere først og fremst bruke og skaffe seg erfaring fra det digitale universet selv. Bruken av sosiale medier som en arena for læring tror jeg kan være en erfaring som er verdt å ta med seg for framtidens lærere. Tanker om bruk av sosiale medier er på vei til å ta en ny retning hvor vi ser fordelene, og ikke bare noe som stjeler verdifull tid fra dagens håpefulle fra skolens tradisjonelle undervisning. Man begynner å tenke nytt, og sosiale medier trenger ikke være noen trussel eller en konkurrent til dagens undervisning, men heller et annet verktøy vi lærere gjør bruk av for å øke elevenes læringsutbytte.

6 Referanser Bergmo T. (2015). Håndskrift er ut, tastatur er in. Hentet ut fra Bjørkeng P. K. (2011). Nettkidsa. Barnas digitale hverdag. Oslo: Cappelen Damm AS. Brønn P. S., Dalen O., Eriksen I. F., Fremmersvik B., Kalsnes B., Pettersen L., Vestgarden K., og Vulum T. (2012). Sosiale medier fra innsiden og ut. Intern samhandling og dialog. Kommuneforlaget AS, Oslo. Hentet ut fra Christiansen A. (2013). Lærer tastatur før håndskrift. Hentet ut fra Foss A. S. (2013). Nettstress for skoleelever. Hentet ut fra Hagerup I. (2015). Ikke nok å gi elevene pc-er. Hentet ut fra Jakobsen H. Ø. (2013). En av tre tenåringer er kronisk stressa. Hentet ut fra Krokan A. (2012). Smart læring. Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Bergen: Fagbokforlaget. Kunnskapsdepartementet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet. Hentet ut fra

7 Lagerfeldt A. (2014): Reshaping of writing in the digital age. Nordic Journal of Digital Literacy. Hentet ut fra: Sammendrag Løvland A. (2007). På mange måtar. Samansette tekstar i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. Løvland A. (2011). På jakt etter svar og forståing. Samansette fagtekstar i skulen. Bergen: Fagbokforlaget. Staude C. Og Marthinsen S. T. (2013). Sosial kommunikasjon. Personlig Samtale Verdi. Oslo: Kommuneforlaget AS. Svanberg R. Og Wille H. P. (2009). La stå Læring på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo. Gyldendal Akademisk. Tessem L. B.( 2015). Finsk skole: Vi utdanner ikke våre elever for PISA, men for livet. Hentet ut frahttp://