Finanskalender for 2010

Transkript

1 å r s r a p p o r t 09

2 Finanskalender for 2010 Følgende datoer gjelder for offentliggjøring av regnskap: Regnskap 1. kvartal 2010: Regnskap 2. kvartal 2010: Regnskap 3. kvartal 2010: Samtidig meddeles følgende datoer: Forstanderskapsmøte/Regnskapsmøte: Forstanderskapsmøte/Valgmøte: Egenkapitalbeviseiervalgmøte: Ex. utbytte dato egenkapitalbevis: Utbetaling av utbytte egenkapitalbevis: Forsidebildet er av Tor Erik Larsen, keeper og Linnea Gjendem, trommis

3 Innhold 4 Hovedtall konsern 6 Administrerende direktør 8 Styrets medlemmer 10 De økonomiske utsiktene for Intervju med Olav Arne Fiskerstrand 20 Styrets beretning 32 Finansregnskap IFRS 35 Resultat og balanse 38 Egenkapitaloppstilling 40 Kontantstrømoppstilling 41 Noteopplysninger 89 Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens Revisjonsberetning 91 Kontrollkomiteens årsberetning 96 Hovedtall konsern Organisasjon og ledelsesstruktur 102 Tillitsvalgte organer 103 Ekspedisjonsnettet

4 Hovedtall konsern Mill. kroner Resultat Resultat før tap Resultat før tap 1) 1,35 1,44 1,40 1,32 1,54 Resultat før skatt Resultat før skatt 1) 1,15 1,27 1,41 1,32 1,44 Resultat etter skatt Resultat etter skatt 1) 0,82 0,90 1,00 0,94 1,05 Tap i % av brutto utlån pr ,23 0,21-0,01 0,00 0,12 Egenkapitalforrentning 2) 14,1 12,8 15,6 13,4 14,0 Kostnader i % av inntekter 46,7 46,4 49,3 52,8 51,1 Balanse Forvaltningskapital Gjennomsnittlig forvaltningskapital Netto utlån til kunder Innskudd fra kunder Egenkapitalbevis (morbank) Kontantutbytte pr egenkapitalbevis (kr) 12,00 20,00 23,00 20,00 20,00 Resultat pr. egenkapitalbevis (kr) 3) 24,35 21,66 26,80 23,52 24,00 Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis (kr) 3) 24,35 21,66 26,80 23,52 24,00 Egenkapitalbevisbrøken ,3 43,2 45,5 47,6 49,7 Egenkapitalbevisbrøken ,1 43,3 43,2 45,5 47,6 Kontantutbytte i % av børskurs 5,2 12,5 9,1 7,1 6,2 Kurs på Oslo Børs (siste dag i perioden) (kr) 230,00 160,00 254,00 281,00 325,00 Bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis (kr) 3) Kapitaldekning 4) Ansvarlig kapital i % 13,35 10,81 10,62 11,68 13,05 Kjernekapital i % 11,55 9,12 9,34 10,28 11,43 Bemanning Årsverk ) I % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. 2) Resultat etter skattekostnad i % av gjennomsnittlig egenkapital. 3) Fond for urealiserte gevinster er holdt utenfor beregningen. 4) Standardmetoden i Basel II. 4

5 a n s v a r l i g k a p i t a l Mill. kr Ansvarlig kapital årsrapport

6 Administrerende direktør Mer enn bank Olav Arne Fiskerstrand administrerende direktør Ved inngangen til 2010 er usikkerheten stor på mange områder. Finanskrisen har ikke påført finansnæringen i Norge alvorlige skader, men i USA og deler av Europa har krisen resultert i store utfordringer for både finansinstitusjoner og regjeringer. I tillegg er de realøkonomiske virkningene til dels betydelig, i form av problemer i næringslivet og medfølgende høy arbeidsledighet. Status for Norge er atypisk i forhold til nabolandene våre, og ikke minst i forhold til USA og øvrige land i EU, der flere er viktige handelspartnere for Norge. For Møre og Romsdal er etterspørselen fra utlandet etter de varer og tjenester vi produserer, en svært viktig faktor for næringsliv og sysselsetting. Via fallende ordrereserver innenfor bl.a. verftssektoren kan ringvirkningene lett nå underleverandører og indirekte tilknyttede aktører av mange slag. Myndighetene har vært på besøk i vårt fylke, også i Sparebanken Møre, for å sette seg inn i hvilke utfordringer som har oppstått. Formålet er å få innsikt i hvilke tiltak som kan muliggjøre omstillinger uten dramatiske virkninger i overgangsfasen. Det har vist seg tidligere at det lokale næringslivs evne til omstilling har gitt effektive tilpasninger til nye behov i det internasjonale markedet. Tiltak fra myndighetene som på denne måten kan bidra til å gi næringslivet langs kysten tid til tilpasning og omstilling, vil dermed kunne holde oppe sysselsettingen og hindre avskalling fra dagens unike kompetansemiljøer. Den årlige Mørekonferansen hadde miljø og miljøteknologi som fokusområde. Av temaene som ble belyst, var de muligheter som de internasjonale kravene til redusert utslipp av CO 2 m.m. vil skape for norsk næringsliv. Gigantiske vindmøller til havs har for lengst passert tegnebrettet og er under fullskala test i virkelige omgivelser. Med de planer som Storbritannia har for vindmølleparker milevis fra kysten, skulle det ligge til rette for fremtidige oppdrag for industrien langs Norskekysten, både i form av utvikling, produksjon, transport og installasjon. Det er allerede bedrifter i Møre og Romsdal som er inne i denne sektoren som underleverandører. Ut fra eksisterende kompetanse knyttet til maritim sektor, skulle det ligge til rette for å konkurrere om oppdrag her i årene som kommer. Som landets største på matvareproduksjon, har Møre og Romsdal fylke et solid ben å stå på i urolige tider. I tillegg til fiskeri, havbruk og tilhørende foredling av råvarene, er det i fylket en rekke industribedrifter basert på foredling av råstoff fra landbruket. At det foregår produksjon av pizza i stor målestokk, er også en viktig del av dette bildet. Mat må verden ha, og det er en tiltakende interesse for norske kvalitetsprodukter i det internasjonale markedet. De norske råvarene holder god standard, men det er helt avgjørende at transporten frem til markedene fungerer effektivt, om dagens gode ståsted skal opprettholdes. Sparebanken Møre har følgelig gitt samferdselssektoren høy prioritet til i sin disponering av utbyttemidler (gaver) til lokalsamfunnet. Om mye av næringslivet i Møre og Romsdal er rettet mot det maritime, er likevel gode kommunikasjoner til lands og med fly av avgjørende betydning for videreutviklingen av fylket. Dette gjelder både for å opprettholde og å forbedre den internasjonale konkurransekraften, og for å sikre bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Mulighet for enkel mobilitet er etter hvert en viktig forutsetning for trivsel for innbyggerne, ikke minst de yngre. Uten attraktivitet for ungdom og kvinner, vil lokalsamfunnene over tid bli avfolket. Å bruke offentlige midler på tilrettelegging for mobilitet på tvers av dagens geografiske hindringer, er derfor sterkt ønskelig, både med tanke på velferd og samfunnsøkonomi. Hvilke fremtidige muligheter Møre og Romsdal fylke har, er utfordringen for to tenkegrupper i fylket Nordmøre og Romsdal - sammen i framtida og Sunnmøre i framtida. Gruppene er sammensatt av personer med erfaring fra ulike deler av samfun- 6

7 net. Sparebanken Møre har gitt av sine utbyttemidler til disse to gruppene for å bidra til nødvendig økonomisk basis for grundig arbeid. Å tenke nytt og alternativt skal i neste omgang kunne gi impulser lokalt og føre til konkret handling på både politisk og bedriftsøkonomisk plan. I løpet av de siste par år er man for alvor blitt bevisst på hvor skjørt det internasjonale finansmarkedet i realiteten er, og hvor gjensidig avhengig man er internasjonalt. Dette systemet må være robust nok til å tåle økonomiske tilbakeslag, for de kommer. Likviditetstørke var den store utfordringen for det norske finansielle system da den gjensidige tilliten i markedet forsvant. Det er under planlegging en rekke tiltak med internasjonalt tilsnitt, tiltak som skal forebygge mot dominoeffekter i finanssystemet. Tiltakene vil koste for finansnæringen, og det vil utvilsomt bli større kostnadsforskjeller på solide og mindre solide enkeltinstitusjoner. Alle må være med å betale for merkostnaden som tiltakene medfører, bl.a. via prisene på finanstjenester. Sparebanken Møre overtok Tingvoll Sparebank høsten Bak overtagelsen ligger flere års arbeid overfor konsesjonsmyndighetene. Det måtte en lovendring til for å få gjennomført prosessen. Sparebankhistorie ble skrevet 1. november 2009 for første gang ble en norsk sparebank kjøpt opp av en annen norsk sparebank! Som oppgjør for overtagelsen ble det utstedt egenkapitalbevis. Det nye navnet på grunnfondsbevisene var en del av samme lovendring som åpnet for overtagelsen av Tingvoll Sparebank. Sparebankstiftelsen Tingvoll, som sitter som eier av oppgjøret, er ved årsskiftet den største egenkapitalbeviseieren i Sparebanken Møre. disponeringen av egenkapitalbevisbankenes årsresultater. De nye reglene legger opp til at nivået på kontantutbyttet til egenkapitalbevisene i stor grad skal samordnes med utbyttenivået for grunnfondet det nye navnet på sparebankfondet. Dette medfører at en større andel av resultatet som tilfaller eierne av egenkapitalbevis, blir avsatt til utjevningsfondet, og en tilsvarende mindre andel går til kontantutbytte. Sparebanken Møre har innrettet seg etter det nye lovverket for regnskapsåret 2009, noe som også medfører at et større beløp enn tidligere år disponeres som utbyttemidler for lokalsamfunnet. Balansetallene for Sparebanken Møre i 2009 er preget av at det lokale næringslivet er i en avventende fase med hensyn til videre utvikling - utlånsveksten har stagnert. Også utlånsveksten til privatmarkedet er preget av forsiktighet. Driften av banken innenfor disse markedsrammer viser nøkternt kostnadsbruk i forhold til inntektene. Soliditeten er høyere enn de mål som banken har innarbeidet i sin strategiske plan. Sparebanken Møre har dermed et godt grunnlag for å bidra til lokal verdiskaping det andre tiåret i det andre årtusen. Jeg vil få lov å takke alle medarbeiderne i banken for god innsats i Kvalitet og soliditet har vært styrende begreper. Gjennom slik fokus har vi i fellesskap bevart det gode miljøet og utviklet arbeidsplassen vår til beste for kundene og investorene. På vegne av oss alle i banken vil jeg takke kunder, egenkapitalbeviseiere og tillitsvalgte for året som gikk. Med vennlig hilsen Ikke bare er det skjedd navneendring til egenkapitalbevis, også flere av lovreglene knyttet til egenkapitalbeviset og sparebankene er blitt endret. Mest synlig er kanskje lovendringene knyttet til årsrapport

8 Styret i Sparebanken Møre helge a arseth styreleder Helge Aarseth er utdannet Cand. jur. Han har erfaring fra skatteavdelingen i Finansdepartementet og som universitetslektor ved juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. Han er advokat og partner i Advokatfirmaet Larhammer & Aarseth og har hatt møterett for Høyesterett siden Helge Aarseth er nestleder i styret for Domstolsadministrasjonen, styremedlem i Havila Shipping, styreleder i Helse Nordmøre og Romsdal, samt representant for Den Norske Advokatforening i de internasjonale advokatorganisasjonene CCBE og IBA. Han er bosatt i Molde kommune og har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden 2007, og styreleder siden roy reite styrets nestleder Roy Reite er utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim og har bred erfaring fra maritim industri. Han er i dag adm. dir ved STX Norway Offshore AS, et selskap med datterselskap i Norge, Romania, Brasil, Singapore og Vietnam. Roy Reite har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden 2004 og er bosatt i Ålesund kommune. toril hovdenak st yremedlem Toril Hovdenak er utdannet siviløkonom og har tatt årsstudium juss. Hun har yrkesbakgrunn fra Møreforsking AS, samt ulike stillinger i Møre og Romsdal Fylke. Toril Hovdenak er i dag varaordfører i Molde kommune. I tillegg til vervet i Sparebanken Møre er hun styremedlem i Istad AS, Bussbygg AS og styreleder i Molde kommunale pensjonskasse, samt nestleder i styret i Helse Midt-Norge. Toril Hovdenak er bosatt i Molde kommune og har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden stig remøy st yremedlem Stig Remøy er bosatt i Herøy kommune og er adm. dir. og hovedeier i rederiet Olympic Shipping AS. Han er utdannet sjøkaptein ved Kristiansand Maritime Skole, samt jur. sjørett ved Agder Distriktshøyskole. Etter å ha seilt i 15 år som skipper både nasjonalt og internasjonalt, gikk han i 1995 i land og startet eget rederi. Stig Remøy er styreleder i flere selskap i Olympic gruppen, samt visepresident i Norges Rederiforbund. Han har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden

9 ingvild vartdal st yremedlem Ingvild Vartdal er utdannet Cand. jur og har blant annet erfaring fra KPMG Law både i Oslo og Ålesund, med skatt og selskapsrett som arbeidsområde. I dag arbeider hun hos advokatfirmaet Schjødt DA. Hun har vært medforfatter til boken Internasjonal skattehåndbok, og har flere styreverv. I tillegg til vervet i Sparebanken Møre er hun medlem i Lovutvalget for skatterett, styremedlem i Sydvestor Vekst AS og I.P. Huse AS, samt styreleder i Vartdal Holding AS og Vartdal Plastindustri AS. Ingvild Vartdal er bosatt i Ålesund kommune og har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden elisabeth maråk støle st yremedlem Elisabeth Maråk Støle er utdannet Master of Management og Siviløkonom. I dag arbeider hun som kommuni kasjonsdirektør i Saferoads konsernledelse. Tidligere arbeidserfaring har hun fra ulike leder stillinger innen området salg/marked SCA (Svenska Cellulosa AB), Telenor, ITworks og Jotun. I tillegg til vervet i banken er hun styremedlem i Sunnmørsposten. Hun er bosatt i Ålesund kommune og har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden helge karsten knudsen st yremedlem Helge Karsten Knudsen er hovedtillitsvalgt i Sparebanken Møre og har vært ansattes representant i styret siden 2000 og styremedlem siden Han ble ansatt i Sparebanken Møre i 1973 og har mange års erfaring som kundeansvarlig bak seg. Helge Karsten Knudsen er bosatt i Ålesund kommune. årsrapport

10 De økonomiske utsiktene for 2010 Moderat vekst og en stabilisering på arbeidsmarkedet Inge Furre sjeføkonom Internasjonal økonomi har tatt seg gradvis opp siden tidlig i Dette skyldes de omfattende tiltak som ble satt i verk høsten 2008 og vinteren 2009, som kraftige rentekutt, en ekspansiv finanspolitikk og mange ulike kredittpolitiske ordninger. Finansmarkedene fungerer langt på vei normalt og optimismen synes i større grad å være tilbake. Til tross for dette vil det etter alt å dømme gå flere år før vi er ferdige med ettervirkningene av finanskrisen hos våre handelspartnere. For det første vil den høye arbeidsledigheten i OECD området legge en demper på husholdningenes etterspørsel. Videre har offentlig og privat sektor i mange land et behov for å redusere gjelden og øke sparingen. Disse faktorene representerer en betydelig nedsiderisiko for den globale veksten fremover. OECD legger nå til grunn en BNP vekst i USA rundt 2,5 prosent i Hos våre handelspartnere blir veksten på samme nivå eller litt i underkant. Endelig vil veksten i verdensøkonomien trolig komme opp mot 4 prosent blant annet som følge av fortsatt sterk vekst i Kina. Også i Norge ligger det an til økt etterspørsel i år. Hovedårsakene til dette er lave renter og en ekspansiv finanspolitikk. Videre vil aktivitetsnivået i oljesektoren trolig holde seg noenlunde oppe dersom oljeprisen ikke faller vesentlig under dagens nivåer. Endelig vil norsk økonomi dra nytte av bedringen ute. Veksten blir likevel neppe sterk nok til å hindre en viss økning i arbeidsledigheten. For industriens vedkommende er dessuten utsiktene svake som følge av lav markedsvekst og et høyt kostnadsnivå. Dermed ligger det an til en BNP vekst i fastlands Norge rundt 2 prosent i år. Også rentenivået vil sannsynligvis stige videre. I følge Norges Banks siste renteprognoser vil styringsrenten sannsynligvis ligge i underkant av 3 prosent mot slutten av inneværende år. Statistisk sentralbyrå lagde høsten 2009 en analyse for Sparebanken Møre av de økonomiske utsiktene for fylket frem til Analysen viser at utviklingen vil bli svært forskjellig for de ulike næringer. Utsiktene for industrien er svake, mens aktivitetsnivået i privat tjenesteyting og i offentlig sektor vil øke. Den største risikofaktoren er knyttet til virkningene av redusert ordreinngang innenfor skipsbygging. Industriproduksjonen ventes å falle ytterligere i 2010 etter en kraftig nedgang i fjor. Også sysselsettingen vil gå ned. Nedgangen må sees i sammenheng med sviktende ordreinngang innenfor skipsbygging og maskinindustri. Dette er næringer som er viktige for fylket. Industriproduksjonen vil derfor utvikle seg svakere i Møre og Romsdal enn i landet som helhet. Innenfor privat tjenesteyting er derimot utsiktene vesentlig bedre. Denne sektoren består av fire store næringer, nemlig varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, innenriks samferdsel, samt bank- 10

11 og forsikringsvirksomhet. Både i år og neste år ventes det vekst i produksjonen. Sterk vekst i husholdningenes disponible inntekter som følge av rentefallet i 2008 og 2009 er hovedårsaken til den gunstige utviklingen. I tillegg har arbeidsledigheten steget mindre enn ventet. Videre ligger det an til at nedgangen i sysselsettingen vil stanse opp i år og snu til en svak oppgang fra Basert på en oljeprisforutsetning på dollar fatet legger SSB til grunn at investeringene i oljesektoren vil holde seg høye. Byrået anfører at det stadig gjøres funn i modne områder i Nordsjøen, og sammen med tildelingene i den 20. konsesjonsrunden vil dette sørge for høy boreaktivitet i årene fram til Flere små utbygginger bidrar også til å holde investeringene oppe gjennom hele prognosebanen. For Møre og Romsdal er det særlig fase to av Ormen Lange utbyggingen som vil bidra positivt. Oppdatert informasjon indikerer at investeringene trolig vil bli lavere enn SSB har lagt til grunn. I så fall vil veksten i samlet produksjon og sysselsetting i fylket bli mindre. Offentlig forvaltning ventes å få vekst i både produksjon, sysselsetting og investeringer i prognoseperioden. Anslagene viser en produksjonsvekst i 2010 på hele 4,4 prosent, mens utviklingen ventes å bli noe mer moderat igjen i Det ligger også an til en klar økning i sysselsettingen innenfor offentlig forvaltning i fylket. Aktivitetsøkningen i offentlig sektor er et direkte resultat av den ekspansive finanspolitikken som ble satt i verk for å begrense de økonomiske skadevirkningene av finanskrisen. En ekstraordinær tiltakspakke på 20 mrd. kr. ble vedtatt av Stortinget i februar Med de forutsetninger som ble lagt til grunn viste Byråets anslag at arbeidsledigheten i Møre og Romsdal vil stabilisere seg i løpet av Den registrerte ledigheten ble anslått å øke fra 2,3 prosent av arbeidsstyrken i 2009 til vel 3 prosent de neste to årene. Byrået har også beregnet virkningene for fylket av en nedgang i produksjonen av skip på 60 prosent fra 2. halvår 2010 og frem til utgangen av Beregningene viser at den registrerte ledigheten i så fall vil stige til om lag 3,5 prosent. Som følge av ringvirkningene vil over halvparten av nedgangen i sysselsettingen skje blant underleverandører og i privat tjenesteyting. Virkningene vil særlig ramme de lokalsamfunn der skipsbyggingsindustrien gjennom mange år har vært en drivkraft i utviklingen. Det bør nevnes at SSB nå er noe mer negative til utviklingen på arbeidsmarkedet i 2011 enn man var i høst. årsrapport

12 12

13 Vi har aldri stått sterkere Når jeg sier at jeg virkelig er stolt over det vi får til i Sparebanken Møre, tenker jeg på langt mer enn det økonomiske resultatet, forteller administrerende direktør, Olav Arne Fiskerstrand. årsrapport

14 v i h a r a l d r i s t å t t s t e r k e r e En brukket kjeve førte Olav Arne Fiskerstrand til bankbransjen. Viktig samfunnsansvar Fra kunstgressbaner, rullebrettanlegg, korpsuniformer, konserter, brannvarslingsanlegg, crossbane, ballbinger, lysløyper og bokprosjekter til større samferdsels- og utviklingsprosjekter i fylket. Det kan virke som om det knapt finnes et korps, et lag, en organisasjon eller et prosjekt i Møre og Romsdal som ikke har fått støtte fra Sparebanken Møre. Som en sentral institusjon i fylket vårt, har vi et viktig samfunnsansvar. Vi ønsker å være en aktiv bidragsyter til det lokalsamfunnet vi selv er en del av. Jeg tør påstå at 17. mai ikke hadde vært det samme uten Sparebanken Møre, sier Fiskerstrand. Midlene som settes av til samfunnsutbytte er en overskuddsdisposisjon i tråd med bankens verdigrunnlag, og kan realiseres når inntjeningen og soliditeten er god. I år kan administrerende direktør glede seg over en soliditet som er godt innenfor banken sine langsiktige mål. Det skal komme innbyggerne i Møre og Romsdal til gode, lover han. I år åpner nye regler for at en enda større andel av overskuddet kan avsettes til lokalsamfunnet. For innbyggerne i Møre og Romsdal betyr dette at hele 94 millioner kroner går tilbake til ulike aktører i fylket. Dyrke verdiene Det er snart 170 år siden Sparebanken Møres historie startet med etableringen av Herrøe og Røvde Sparebank i Fiskerstrand har vært en del av denne historien siden 1977 da en tilfeldighet førte ham til bankbransjen. Jeg var 19 år og klar for militærtjeneste. Det gikk ikke helt som planlagt. En fotballkamp tre uker før avreise endte med brukket kjeve, og jeg måtte legge om planene. Resultatet ble jobb som kasserer i Borgund Sparebank, forteller Fiskerstrand. Siden den gang har han gått gradene, og leder i dag den største personkundebanken i fylket, med 31 kontorer i 24 kommuner. Visjonen hans er klar: Sparebanken Møre skal være bank nr. 1 for personkunder i Møre og Romsdal. Dette skal realiseres gjennom å tilby innbyggerne de aller beste finansielle tjenestene enten selv eller via samarbeidspartnere. Men i tillegg til dette ønsker vi å være noe mer. Bankdrift alene kvalifiserer ikke til å leve i tråd med verdigrunnlaget vårt, som sier at vi skal være nær, kompetent og solid i alt vi gjør. Gjennom å tilbakeføre midler til de områder hvor kapitalen er bygget opp, ønsker vi å gjøre fylket vårt til et enda bedre sted å leve og virke i. Det styrker også banken, sier Fiskerstrand. Vår kapital er bygget opp gjennom mange år sammen med lokalbefolkningen i Møre og Romsdal. Derfor gleder jeg meg stort over å kunne gi en betydelig del av overskuddet tilbake til samfunnet vårt, forteller Fiskerstrand. 14

15 " Vi ønsker å være en aktiv bidragsyter til det lokalsamfunnet vi selv er en del av." Ambisiøse mål Sparebanken Møre låner nær 15 milliarder i det internasjonale kapitalmarkedet til enhver tid for å kunne betjene kundene. Gode resultater er en forutsetning for å få tilgang til disse midlene. Det finnes et ordtak som sier at for å gjøre penger, må man virkelig være interessert i penger. Og mannen som forvalter milliarder av kroner er virkelig interessert. Fiskerstrand starter dagen med å lese finansnyhetene med argusøyne. For å kunne være en solid og trygg bank med konkurransedyktige tilbud, er vi avhengige av å tjene penger. Driver vi sunt og lønnsomt, vil vi være en attraktiv samarbeidspartner og tiltrekke oss dyktige medarbeidere. Da vil det også være enklere å skaffe rimeligere kapital til driften av banken, som igjen gjør at vi kan tilby de beste tjenestene for kundene våre, sier Fiskerstrand. Han har ambisiøse mål for 2010: Kundene skal oppleve at den fylkesdekkende banken blir mer tilgjengelig. De skal oppleve at banken blir bedre på rådgivning, og de skal oppleve at banken blir mer konkurransedyktig. Kort sagt: Banken skal bli enda bedre på kjerneverdiene sine. Nøkkelen til fremgang Jeg har klokkertro på at en viktig nøkkel for videre vekst er medarbeiderutvikling. De ansatte i Sparebanken Møre representerer en kilde til kunnskapskapital som vi ikke har råd til å miste. For å beholde og tiltrekke oss de beste hodene, er det vår oppgave å tilby dem en attraktiv arbeidsplass. Videreutvikling av internkultur og karrieremuligheter for den enkelte vil derfor være høyt prioriterte satsningsområder, sier han. Med et svært solid 2009-resultat er banken godt rustet til å møte krevende utfordringer som kan komme i tiden fremover. Da sover selv en bankdirektør godt om natten. Samtidig er han seg svært bevisst den fortsatt usikre verdensøkonomien. Fjorårets lave utlånsvekst reflekterer en avventende holdning i investeringer i næringslivet i Møre og Romsdal. Også privatkundene var mer forsiktige med å låne penger. Vi vet at fremtiden kan bli krevende. Vi vet at rammebetingelser kan endres, og vi vet at slaget om kundene blir hardere for hver dag som går. Dersom vi skal fortsette den positive utviklingen vår, må vi bruke den ballast og betydelige erfaring vi har opparbeidet oss som en av fylkets eldste banker. Like mye må vi tilpasse oss og møte nye utfordringer på nye måter. Med langsiktig og offensiv satsning, dyktige medarbeidere og mot har jeg stor tro på at vi skal lykkes, sier Olav Arne Fiskerstrand. årsrapport

16 16

17 Sasha Gulati Kirurg årsrapport

18 Sasha Gulati Kirurg

19 19 Bak ethvert talent står det en rekke entusiastiske ildsjeler som vi ønsker å takke ved å engasjere oss. Du er kanskje en av dem. Hjelper en som kan hjelpe mange God helse er viktig for oss alle. Ildsjeler som ønsker å legge ressursene sine i forskning og utvikling for å gjøre livet bedre og enklere for andre, setter vi pris på. Sasha Gulati er en slik person. Han er kirurg og kreftforsker og var en av de som fikk Gnist Mørestipend i Vi hjelper han, slik at han kan hjelpe andre.

20 Styrets beretning Balanseutvikling MNOK Forvaltningskapital Utlån Innskudd Hovedtall konsern Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS. Resultatet etter skatt for 2009 ble 335 mill. kroner, 3 mill. kroner lavere enn for Egenkapitalavkastningen etter skatt utgjorde 14,1 %, mot 12,8 % for Bankens utlånsvolum økte med 1,6 % i Innskuddsvolumet økte med 5,4 %. Kapitaldekningen ved årsskiftet var 13,35 %, derav er 11,55 % kjernekapital. Styret er svært godt fornøyd med resultatet for Styret anbefaler overfor forstanderskapet å utbetale et utbytte på 12 kroner pr. egenkapitalbevis, (2 kroner pr egenkapitalbevis utstedt i forbindelse med overtagelsen av Tingvoll Sparebank ), å sette av 75 mill. kroner til utjevningsfondet, samt å sette av 94 mill. kroner til utbyttemidler for lokalsamfunnet. (Samtlige tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tallstørrelser i parantes gjelder tilsvarende periode i fjor.) Resultat for 2009 Resultat før tap utgjorde 550 mill. kroner og 1,35 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, en økning på 5 mill. kroner og en nedgang på 0,09 prosentenheter fra Resultatet etter tap på utlån, garantier og verdipapirer utgjorde 468 mill. kroner og 1,15 % av forvaltningskapitalen, en nedgang på 12 mill. kroner og 0,12 prosentenheter. Nettoresultatet på 335 mill. kroner utgjør 0,82 % av forvaltningskapitalen, mot 338 mill. kroner og 0,90 % i Egenkapitalavkastningen på 14,1 % for 2009 er over bankens målsetting om en egenkapitalavkastning på minimum 6 prosentenheter over langsiktig risikofri rente (10 års statsobligasjonsrente var 4,0 % i gjennomsnitt for 2009). Resultatet pr. egenkapitalbevis ble kr 24,35, mot kr 21,66 i 2008 (morbanken). Rentenetto Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble 802 mill. kroner i 2009 (820 mill. kroner). Som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør rentenettoen 1,97 % (2,17 %). Reduksjonen i rentenettoen skyldes i hovedsak lavere renteavkastning fra egenkapitalen - en effekt av den svært lave markedsrenten gjennom Rentenettoen utgjør 76 % av sum inntekter i 2009 (81 %). Andre inntekter Inntekter fra kursgevinster, provisjoner og gebyrer ble 256 mill. kroner (196 mill. kroner). Hovedforklaringen på økningen er beregnede kursgevinster på obligasjoner med 43 mill. kroner (- 19 mill. kroner), kursgevinst på finansielle derivater med 19 mill. kroner (3 mill. kroner) og kursgevinst på aksjer med 5 mill. kroner (- 12 mill. kroner). Inntekter fra betalingsformidling utgjør den største andelen av andre inntekter. Selv om transaksjonsvolumet innenfor betalingsformidling øker, viser de nominelle inntektene reduksjon i forhold til 2008 med 9 mill. kroner. Dette er et resultat av lavere enhetspriser og prisstruktur knyttet til bruk av automatiserte tjenester m.m. Innenfor valutaområdet, som er det nest største inntektsområdet, har det vært en betydelig nedgang i inntjening, fra 54 mill. kroner i 2008 til 28 mill. kroner i Hovedforklaringen er utviklingen i valutakursene og lavere transaksjonsaktivitet. Inntektene fra eiendomsmegling ble i 2009 redusert med 1 mill. kroner til 17 mill. kroner. Totale andre inntekter utgjorde 24 % av sum inntekter (19 %). Kostnader Samlede kostnader ble 508 mill. kroner (471 mill. kroner). Kostnadsveksten på 37 mill. kroner og 7,9 % fordeler seg med 12 mill. kroner i økte personalkostnader og 25 mill. kroner i økte andre kostnader. De totale kostnadene utgjør 1,25 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (1,25 %). Kostnader i % av inntekter ble 46,7 for 2009 (46,4), der bankens mål er å være under 50 %. Endring av bankens pensjonsordning for de ansatte - der eksisterende ytelsespensjonsordning lukkes for nye medlemmer pr og der innskuddspensjonsordning etableres for nyansatte og for de av de ansatte som frivillig har valgt å gå over fra ytelsespensjonsordningen fra har gitt en reduksjon i pensjonstilknyttede kostnader i 4. kvartal Tap og mislighold Resultatregnskapet er belastet med 82 mill. kroner i tapsnedskrivninger i 2009, mens det ble belastet med 65 mill. kroner i På næringslivskunder er det en belastning på 105 mill. kroner, på personkunder 8 mill. kroner, mens gruppevise nedskrivninger er redusert med 8 mill. kroner. Banken deltok i mars 20

21 2008 i en porteføljegaranti overfor Eksportfinans ASA innenfor bankens eierandel på 1,3 %. Av tapsavsetningene på 35 mill. kroner av denne garantiforpliktelsen i 2008, er det tilbakeført 23 mill. kroner i Sum akkumulerte tapsnedskrivninger individuelle tapsnedskrivninger og gruppenedskrivning utgjør 447 mill. kroner (408 mill. kroner) og 1,23 % av brutto utlån (1,15 %). Av de individuelle tapsnedskrivningene er 52 mill. kroner knyttet til mislighold over 90 dager (26 mill. kroner), som utgjør 0,14 % av brutto utlån (0,07 %). 258 mill. kroner gjelder øvrige engasjementer (237 mill. kroner) 0,71 % av brutto utlån (0,67 %). Gruppenedskrivninger utgjør 137 mill. kroner (145 mill. kroner) og 0,38 % av brutto utlån (0,41 %). Resultatutvikling Prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0, Resultat før tap Resultat før skatt Tap 2009 Gjennom året er det registrert en økning i brutto mislighold på 37 mill. kroner, og som ved utgangen av året utgjorde 205 mill. kroner. Misligholdet fordeler seg med 109 mill. kroner på næringslivsengasjementer (59 mill. kroner) og 96 mill. kroner på personkundeengasjementer (109 mill. kroner). Netto mislighold ble 153 mill. kroner (142 mill. kroner), opp fra 0,40 % av brutto utlån ved utgangen av 2008 til 0,42 % ved utgangen av Balansen Forvaltningskapitalen økte med 595 mill. kroner og 1,5 % til mill. kroner pr Utlån Netto utlån økte med 553 mill. kroner og 1,6 % til mill. kroner i Av dette utgjør utlån til næringslivet 38,9 % etter en volumnedgang for året på 2,2 %. Personkundeandelen ved årsskiftet var 61,1 % og årsveksten 4,4 %. Innskudd Innskudd fra kunder var mill. kroner ved utgangen av 2009, en økning på mill. kroner og 5,4 %. Fra næringslivskunder ble volumet økt med 3,4 % i løpet av 2009, mens det var en vekst på 6,6 % fra personkunder. Innskudd fra det offentlige var 5,9 % høyere enn ved forrige årsskifte. Volumforskjellen mellom utlån og innskudd, mill. kroner, er finansiert i de norske og utenlandske penge- og verdipapirmarkeder. Innskudd som andel av utlån utgjør 60,8 % ved utgangen av året. Verdipapirer Beholdningen av kortsiktige pliktige plasseringer i verdipapirer var ved utgangen av 2009 på mill. kroner mot mill. kroner ved utgangen av Det var ingen vesentlig handelsportefølje ved utgangen av Bankens fondsobligasjoner (477 mill. kroner) og ansvarlige obligasjonslån (495 mill. kroner) er lagt ut til flytende rente. Disponering av årets overskudd I henhold til de nye regler knyttet til egenkapitalbevis m.m. (Finansieringsvirksomhetsloven), og i samsvar med den nye utbyttepolitikken for Sparebanken Møre (se avsnittet "egenkapitalbevis"), er ca 50 % av overskuddet avsatt til utbyttemidler (kontantutbytte og utbyttemidler til lokalsamfunnet). Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egenkapitalen mellom eierandelskapitalen og grunnfondet (tidligere sparebankens fond) tilfaller 43,8 % av nettor esultatet eierne av egenkapitalbevis og 56,2 % grunnfondet. Resultatet pr. egenkapitalbevis endte dermed på kroner 24,35 (morbanken). Det utbetales som følge av denne fordelingen kr 12,00 i kontantutbytte pr. egenkapitalbevis for regnskapsåret 2009 (kr 2,00 for egenkapitalbevisene utstedt i forbindelse med overtagelsen av Tingvoll Sparebank pr ). Årets overskudd Konsern (MNOK) 335 Utbyttemidler: ,8 % til kontantutbytte 73 56,2 % til utbyttemidler til lokalsamfunnet Styrking av egenkapitalen: ,8 % til utjevningsfondet 75 56,2 % til grunnfondet m.m Sum disponert 335 Ansvarlig kapital Målet for kapitalsammensetningen i konsernet er å opprettholde minimum 12 % ansvarlig kapital, derav minimum 10 % kjernekapital. Dette målet på kapitalstruktur er satt ut fra flere hensyn, der bankens størrelse, det internasjonalt rettede næringslivet i Møre og Romsdal og behovet for stabilt å kunne hente inn langsiktig ekstern fundingkapital og kjernekapital ved behov, er de viktigste faktorene. Vekstmål på utlån er underordnet krav til soliditet. Med 13,35 % ansvarlig kapital og 11,55 % kjernekapital ved inngangen til 2010, er banken innenfor sine mål for kapitalsammensetningen. Kapitaldekningen er beregnet etter standardmetoden i Basel II-regelverket. I mill. kroner Kjernekapital Tilleggskapital Ansvarlig kapital Beregningsgrunnlag Kjernekapitalandel 11,55 % 9,12 % Kapitaldekning 13,35 % 10,81 % årsrapport

22 Egenkapitalbevis Som oppgjør for overtagelsen av Tingvoll Sparebank med virkning fra 1. november 2009, ble det gjennomført en rettet emisjon av egenkapitalbevis. Emisjonskursen var kr 209,- pr egenkapitalbevis med pålydende kr 100,-. Dette ga som resultat at eierandelskapitalen økte med 122,3 mill. kroner, fordelt med 58,5 mill. kroner i nye egenkapitalbevis og 63,8 mill. kroner i økt overkursfond. Nytt antall utstedte MORG ble etter dette Forstanderskapet vedtok ny utbyttepolitikk med virkning fra og med regnskapsåret 2009: Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes som utbyttemidler, tilpasses bankens egenkapitalsituasjon. Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling. Forstanderskapet ga i mars 2009 styret fullmakt til å kunne erverve og etablere pant i egne egenkapitalbevis for et samlet pålydende inntil 59,4 mill. kroner 10 % av totalt pålydende på dette tidspunkt. Fullmakten gjelder i 18 måneder. Banken eier ved utgangen av året egne egenkapitalbevis tilsvarende pålydende 5,7 mill. kroner. Egenkapitalbevisene er kjøpt via Oslo Børs til børskurs. Antall egenkapitalbeviseiere er økt fra ved inngangen av 2009 til ved utgangen. 56,4 % av egenkapitalbeviseierne er hjemmehørende i Møre og Romsdal fylke, og de har en eierandel av eierandelskapitalen på 47,4 %. De 20 største eierne er notert med 36,5 % av eierandelskapitalen ved årsskiftet. Av disse er 8 hjemmehørende i Møre og Romsdal. Egenkapitalbevisene er fritt omsettelige i markedet. Kapitaldekning Prosent av beregningsgrunnlaget Sparebanken Møre har målsetting om å være i en posisjon hvor banken kan få godkjennelse fra Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder (grunnleggende IRB i henhold til Basel II) for kredittrisiko når disse modellene er ferdig utviklet, validert og benyttet i konsernet. Risikostyring Et grunnleggende element med å drive bankvirksomhet er å ta risiko. Risikostyring og -kontroll er et av styrets fokusområder. Overordnet formål med risikostyring og -kontroll er å sikre effektiv drift, håndtering av risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer. Styret i Sparebanken Møre har som mål at konsernet skal ha lav til moderat risiko i sin virksomhet. Inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, og ikke finansiell risikotakning. Det skal kontinuerlig arbeides for å ha kontroll på de risikoer som foreligger. I de tilfeller hvor risikoen er vurdert større enn det som anses akseptabelt, skal det straks settes i gang tiltak for å redusere denne risikoen. De overordnede rammene for Sparebanken Møres risikostyring vurderes årlig av styret i forbindelse med utarbeidelse og revidering av strategisk plan. Årlig vedtar styret overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet, samt at morbank og datterselskaper vedtar individuelle risikopolicyer tilpasset deres virksomhet. Det er videre vedtatt egne policyer for hvert vesentlige risikoområde, herunder kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko og likviditetsrisiko. Strategiene vedtas av styret og revideres minimum årlig eller når spesielle forhold skulle tilsi det. De ulike policyene danner rammeverk for konsernets ICAAP. Styret tar aktiv del i årlig prosess og etablerer eierskap til vurderingene og beregningene som fremkommer, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Sparebanken Møre har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt. Konsernets risikoeksponering og risikoutvikling følges overordnet opp ved periodiske rapporter til administrerende direktør og styret. Styret vurderer Sparebanken Møres samlede eksponeringer å ligge innenfor konsernets målsatte risikoprofil. Det er styrets oppfatning at konsernets og bankens risikostyring er tilfredsstillende Kjernekapital Tilleggskapital 2009 Kredittrisiko Kredittrisiko er risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Kapitaldekningsreglene (BASEL II) Sparebanken Møre benytter standardmetoden ved beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital for kredittrisiko og markedsrisiko. Beregninger knyttet til operasjonell risiko beregnes ut fra basismetoden. Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Konsernet har en moderat risikoprofil for kredittrisiko, slik denne er definert gjennom konsernets kredittrisikostrategi. Strategien gir rammer blant annet for konsentrasjon knyttet til bransjer og engasjementstørrelser, geografisk eksponering, vekstmål, risikonivå mv. Etterlevelse av styrets vedtak innenfor 22

23 kredittområdet overvåkes av Sparebanken Møres risikostyringsavdeling, som er uavhengig av kundeenhetene. Styret har gjennom året mottatt løpende rapportering om utviklingen i kredittrisikoen gjennom månedlige risikorapporter. Sparebanken Møre har utarbeidet egne risikoklassifiseringsmodeller som kundene klassifiseres etter, og disse modellene er et vesentlig bidrag i den interne styringen av kredittrisiko. Det gjennomføres månedlig scoring av kundene, og dette gir grunnlag for løpende overvåkning av utviklingen i Sparebanken Møres kreditt risiko. I 2009 er det gjort en betydelig innsats for å videreutvikle, validere og forbedre disse modellene, og det vil være rettet stor fokus fremover på ytterligere kvalitetssikring av modellene. Gjennom konsernets rapporteringsportal har hver enkelt medarbeider med kundeansvar tilgang til rapporter som viser utviklingen i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at ledelsen i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sitt ansvarsområde. Rapportene benyttes blant annet til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir også kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument. Markedsrisiko Markedsrisiko i Sparebanken Møre fremkommer som en følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankens drift. Dette relaterer seg til bankens funding, obligasjonsporteføljen som holdes for å sikre låneadgang i Norges Bank, samt kundegenerert rente- og valutahandel. Styret fastsetter rammer for bankens markedsrisiko, som overvåkes kontinuerlig av bankens avdeling for risikostyring. Rammestørrelsene fastsettes med bakgrunn i analyser av negative markedsbevegelser. De styringsdokumenter som håndterer markedsrisiko gjennomgås og fornyes minimum årlig av styret. Bankens styre får månedlig rapportert utviklingen knyttet til markedsrisiko. De rammer som gjelder for markedsrisiko er konservative, og samlet utgjør markedsrisikoen en liten andel av bankens totale risiko. Likviditetsrisiko Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet likviditetsstrategi som blir evaluert og vedtatt av styret minimum en gang i året. I bankens beredskapsplan for likviditetsstyring er det beskrevet hvordan likviditetssituasjonen skal håndteres i urolige finansmarkeder. Det er også utviklet en stresstestmodell som analyserer den sårbarhet banken har ved ulike stresscenarier. Formålet med en slik modell er å kvantifisere sannsynligheten for å få tilgang på finansiering fra ulike kilder innenfor definerte perioder. Netto utlån økte med 553 mill. kroner og 1,6 % i Innskudd fra kunder økte med mill. kroner og 5,4 % i samme periode. Kundeinnskudd dekket 60,8 % av brutto utlån ved utgangen av året. Prosentandelen kundeinnskudd har holdt seg relativt stabil i en årrekke, og arbeidet med å øke andelen ordinære innskudd er sterkt fokusert i kundearbeidet i alle deler av banken. Men siden andelen utlån i banken fortsatt er høyere enn bankens innskudd, må en betydelig andel av bankens utlån finansieres i kapitalmarkedet. Som en følge av dette arbeider banken kontinuerlig i forhold til ulike finansieringskilder innenlands og utenlands, både nye og eksisterende. I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha en relativt høy andel med løpetid over ett år. Av den eksterne finansieringen på mill. kroner ( mill. kroner) er mill. kroner ( mill. kroner) dekket av langsiktig finansiering og trekkrettigheter med en løpetid lenger enn 12 mnd. Den gjennomsnittlige restløpetiden på den langsiktige finansieringen er 3,4 år. De resterende mill. kroner (2 609 mill. kroner) har en løpetid under 12 mnd. og er ikke dekket av langsiktig trekkrettighet. Møre Boligkreditt AS, som ble etablert høsten 2008, er en viktig del av bankens langsiktige finansieringsstrategi. Sparebanken Møre er 100 % eier av aksjene i selskapet, som inngår i konsernet Sparebanken Møre. Kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Gjennom dette selskapet utvider Sparebanken Møre muligheten til å skaffe solid langsiktig funding, og reduserer derigjennom likviditetsrisikoen. Kredittforetaket hadde pr en låneportefølje på 3,6 mrd. kroner. Målsettingen er å øke låneporteføljen til rundt 8 mrd. kroner i løpet av de nærmeste to år. Banken har utviklet en beredskapsplan til bruk i eventuelle krisesituasjoner der likviditet tørker inn i markedet. Denne planen har fungert som forutsatt i de urolige tidene finansnæringen har vært gjennom de to siste år. Det er styrets vurdering at likviditetssituasjonen i banken er tilfredsstillende. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være svikt i rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil fra bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m. Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at det aksepteres lav til moderat risikoprofil knyttet til dette risikoområdet. Sparebanken Møre legger vekt på å etablere målrettede tiltak for å forebygge og å redusere den operasjonelle risikoen. Blant annet gjennom Sparebanken Møres sikkerhetsavdeling er det etablert kontroller som skal sikre at konsernets sikkerhetspolicy etterleves, herunder krav til IKT, krav til tiltak mot internt og eksternt bedrageri, beredskapsplaner mv. Konsernets personalavdeling har videre sterk fokus på kompetanseutvikling, og det er etablert interne kursprogram som skal sørge for at konsernets ansatte har tilfredsstillende grunnlag for å utøve sitt virke på best mulig måte. Evaluering av styring og kontroll av operasjonell risiko gis også vesentlig plass i konsernets årlige ICAAP. Sparebanken Møres operative og etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både for avdekking og oppfølging. årsrapport

24 Internkontroll Internkontroll skal utformes for å gi en rimelig sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen områdene strategisk utvikling, målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler, herunder også etterlevelse av konserninterne retningslinjer og policyer. En velfungerende internkontroll skal videre sikre at konsernets risikoeksponering er innenfor vedtatt risikoprofil. Sparebanken Møres prinsipp er at den enkelte leder har et særskilt individuelt ansvar for å påse at internkontrollen innen hans eller hennes ansvarsområde fungerer tilfredsstillende og blir gjennomført som forutsatt. Det forutsettes at ledere på alle plan overvåker vedtatte kontrolltiltak innenfor sitt område. Slik innsikt oppnås normalt ved personlig nærvær, oppfølging av medarbeidere, stikkprøvekontroller, gjennomgang av nøkkeltall og avviksmålinger mv. Rapportering av internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med Seksjon Økonomi og Styring som koordinerende enhet i den daglige drift og i rapporteringen til styret. Under denne seksjonen er det etablert 2 ulike avdelinger; avdeling Compliance og Risikokontroll og avdeling Risikostyring. I henhold til krav i verdipapirhandelsloven, med tilhørende forskrift, er Sparebanken Møre pålagt å ha etablert en compliancefunksjon. Sparebanken Møres styre vedtar årlig egen complianceinstruks, og det utarbeides en årlig arbeids- og handlingsplan for funksjonen. Leder for compliance og risikokontroll er uavhengig den daglige driften som skjer i linjen, noe som sikres gjennom formell status i Sparebanken Møre og organisatorisk lokalisering. Dette medfører begrensede muligheter for interessekonflikter mellom complianceoppgaver og andre oppgaver. Leder compliance og risikokontroll rapporterer regelmessig til administrerende direktør og styret. Avdeling risikostyring har ansvar for å utarbeide systemer, retningslinjer og prosedyrer for å identifisere, måle, rapportere og følge opp Sparebanken Møres viktigste iboende risikoer. Avdelingen har også ansvar for konsernets modellverk for risikoog kapitalstyring. Styret har mottatt løpende rapporteringer om driften og risikosituasjonen gjennom året. Administrerende direktør har videre avlagt årlig rapport til styret vedrørende en samlet vurdering av risikosituasjonen og en vurdering av om de etablerte internkontrollene fungerer tilfredsstillende. Denne rapporten inneholder også vurderinger gjennomført i datterselskaper, som er underlagt kravene i forskrift om risikostyring og internkontroll. Basert på mottatte rapporteringer har styret tilfredsstillende grunnlag for å bekrefte at internkontrollen er forsvarlig ivaretatt i Sparebanken Møre. Internrevisjon Internrevisjon er en overvåkningsinstitusjon som, uavhengig av administrasjonen for øvrig, foretar systematiske risikovurderinger, kontroller og undersøkelser av Sparebanken Møres internkontroll for å vurdere om den virker hensiktsmessig og betryggende. Konsernets internrevisjon har i 2009 vært utkontraktert til PriceWaterhouseCoopers. Internrevisjonen rapporterer til styret. Det er utarbeidet plan for internrevisors arbeid, vedtatt av styret, og styret mottar regelmessige rapporter fra internrevisor i henhold til denne planen. Eierstyring og selskapsledelse Banken legger til grunn de anbefalinger som er kommet via Oslo Børs (Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse) og de vurderinger som Sparebankforeningen har gjort overfor sparebankene, når det gjelder arbeid for å sikre tilfredsstillende eierstyring og selskapsledelse (corporate governance). Tilpasninger er gjort utfra det hensyn at en sparebank er en selveiende institusjon, og at styringsstrukturen og sammensetningen av styrings organene adskiller seg fra aksjeselskaper. I tillegg er det tatt hensyn til bankenes særskilte tilknytning til lokalsamfunnet og bankenes samfunnsansvar (corporate social responsibility). Det gjensidige tillitsforholdet som er opparbeidet mellom Sparebanken Møre og de viktigste interessegruppene er banken opptatt av å videreutvikle. Det blir derfor lagt stor vekt på åpenhet i forhold til interessentene i markedet, både de som skaffer banken egenkapital og finansiering, og de som har behov for relasjoner til banken på annen måte. Følgende områder vil styret fremheve blant de viktigste: Verdiskaping for egenkapitalbeviseierne og andre investorer i bankens verdipapirer En kompetent og uavhengig styring og kontroll Gode interne styringsprosesser Overholdelse av lover og regler Åpenhet og god kommunikasjon med eiere, kunder, ansatte og omgivelsene for øvrig Likebehandling av egenkapitaleierne (jfr. utbyttepolitikken) Det er lik representasjon fra hver av de fire gruppene i bankens forstanderskap innskytere, det offentlige, egenkapitalbeviseiere og ansatte i alt 52 representanter. De ulike valg av tillitsrepresentanter i banken gjøres i henhold til de prinsipper som er nedfelt i bankens vedtekter vedtektene er å finne på bankens internettsider (sbm.no). Egne valgkomiteer for innskytervalget og egenkapitalbeviseiervalget forbereder disse valgene. Forstanderskapets valgkomite forbereder valg av leder og nestleder i forstanderskapet, leder, nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til styret, valg av medlemmene til kontrollkommiteen og valg av medlemmer til valgkomiteen. Valgkomiteen består av 8 medlemmer, 2 fra hver av gruppene i forstanderskapet. De fleste av de som velges som representanter til forstanderskapet av egenkapitalbeviseierne, er samtidig blant bankens større egenkapitalbeviseiere. Styret består av 7 medlemmer, som velges av forstanderskapet. Styrets ansvar og oppgaver er nedfelt i et eget dokument som drøftes og revideres av styret med jevne mellomrom, og der ansvars- og oppgavefordelingen mellom styret og administrerende direktør er nedfelt. Årlig evaluerer styret sin egen arbeidsform og kompetanse med sikte på forbedringstiltak. 24