Virkninger av streiken ved Vinmonopolet høsten 1982 på en avrusningsavdeling

Transkript

1 Virkninger av streiken ved Vinmonopolet høsten 1982 på en avrusningsavdeling Tore Scheistrøen INNLEDNING Høsten 1982 førte en streik ved Vinmonopolet til at utsalgene i Trondheim stengte i noe over seks uker. Ved Blå Kors Klinikk, Trondheim er det en avrusningsavdeling som de sis te årene har hatt ca. 900 avrusninger årlig. Noen annen institusjon med samme oppgave finnes ikke i regionen. Eventuelle virkninger av en polstreik på de kanskje mest belastede alkoholmisbrukere burde derfor kunne registreres i denne avdelingen. Vi ønsket å undersøke om behovet for akutt avrusning i institusjon forandret seg når tilgangen på "polvarer" ble borte. Vi ville også undersøke om klientellets sosiale karakteristika forandret seg i forhold til en "normalperiode". U ndersøkelser under en tidligere streik ved Vinmonopolet har vist at forbruket av hjemmelaget vin og hjemmebrent øker generelt i befolkningen (Nordlund 1982). Hos avrusningsklienter er det også påvist endringer i drikkemønsteret med bl.a. økt forbruk av hjemmebrent (Krogh og Ravndal 1979). Denne undersøkelsen omfattet imidlertid en forholdsvis liten gruppe på 40 klienter i en begrenset tidsperiode av streiken. Vi ville derfor undersøke hvordan forbruket av rusmidler ble påvirket hos samtlige henviste klienter under hele streiken. Vi ønsket også å se på om eventuelle endringer i rusgiftbruken ville føre til endringer i klientenes tilstand i abstinensfasen. METODE OG MATERIALE Undersøkelsen er foretatt ved avrusningsavdelingen, Blå Kors Klinikk, Trondheim. Avdelin gen har 8 plasser, og på grunn av stor etterspørsel er som regel alle pias s ene belagt til enhver tid. Henvendelser om pias s skjer vanligvis pr. telefon fra sosialkontor, familie, klienten selv eller andre. Undersøkelsen omfatter perioden Ol. Il (44 dager) da vinmonopolutsalgene i Trondheim var stengt på grunn av streik. En ønsket å ha en "kontrollperiode" som var mest mulig lik streikeperioden til sammenligning. Erfaringen viser at søkningen til alkoholistinstitusjoner ofte varierer gjennom året, slik at det er flest forespørsler om plasser i vinterhalvåret, og færre om sommeren. For å eliminere eventuelle årstidsvariasjoner ville det vært gunstigst å bruke samme tidsperiode året etter som kontrollperiode. Vanligvis ser vi imidlertid ikke noen systematisk forskjell i søkningen til avrusningsavdelingen fra sen høst til tidlig vår. Prisutvikling, endrede samfunnsvilkår og eventuelle forandringer i avdelingsstrukturen ville også hatt større mulighet til å påvirke resultatene ved et langvarig in tervall mellom polstreiken og kontrollperioden. Som et kompromiss valgte en derfor å legge kontrollperioden til tiden (44 dager). Det ble innlagt 106 klienter i streikeperioden og 92 i kontrollperioden. Alder og kjønnsfordeling fremgår av tabeli l. Klientellets sosiale status er beskrevet i tabell 2 (neste side). En registrerte for hvert døgn hver enkelt klient som henvendte seg om avrusning, hvor Tabelll. Innlagte klienter - Alder Polstreiken alder og kjønn Kontrollperioden Menn Kvin- Sum Menn Kvin- Sum ner % ner % < 29 år , , år , , år , ,2 > 50 år 17 16, ,1 Totalt

2 Tabell 2. Sosial status for innlagte i polstreik- og kontrollperioden angitt i prosent Yrkesstatus: Høy Lav Ukjent Arbeidsstatus: Fast arbeid Arbeidsledig Attføringltrygd Hj emmeværende Skoleelever Ukjent Boligforhold: Egen bolig Uten bolig Ukjent Pol- Kontrollstreiken perioden l O Tabel! 3. Henvendelser, innleggelser og avvisninger under polstreiken og i kontrollperioden Totalt antall Antall personer Innleggelser A vvisninger Henvendelser Innleggelser A vvisninger Henvendelser Pol- Kontrollstreiken perioden mange som ble innlagt og hvor mange som ble avvist på grunn av piassmangel. Flere henvendelser samme dag fra en og samme klient ble regnet som en henvendelse. På eget skjema ble det for hver klient notert hvilke sorter alkohol vedkommende hadde drukket siste to døgn før innleggelsen. Det ble også spurt om bruk av medikamenter og narkotika. Hvilke rus midler klienten vanligvis brukte, ble registrert, for å se om polstreiken førte til bruk av andre typer rusmidler. Abstinenstilstanden ble vurdert ut fra daglig registrering av puls, blodtrykk, forekomst av kramper, hallusinasjoner og delirium tremens. For å la mest mulig pålitelige opplysninger om drikkevaner og sosiale forhold, ventet en med intervjuet til klienten ble -edru. Dette førte til at det mangler opplysninger på enkelte som forlot avdelingen etter noen la timer. Som statistisk metode er brukt t-test ved vurdering av antall henvendelser og innleggelser. Når det gjelder rus midler og abstinens, bearbeides resultatene med chi-kvadrat-metoden. RESULTATER Henvendelser og innleggelser Det kom betydelig færre henvendelser om plass i avrusningsavdelingen under polstreiken enn i kontrollperioden (tabell 3). Det totale antall henvendelser ble redusert med 185 (28 %). Forskjellen er statistisk signifikant (P <.05). Da samme person kan ha flere henvendelser om avrusning i løpet av perioden, har en også registrert hvor mange forskjellige personer som ba om plass. Mens 151 personer var interessert i avrusning i kontrollperioden, var det bare 124 personer som ønsket avrusning under polstreiken. Dette er en reduksjon på 18 %. Det var 14 flere innleggelser under polstreiken enn i kontrollperioden. Det var ingen signifikant forskjell i gjennomsnittlig varighet av oppholdet (3,7 døgn under streiken og 4,2 døgn i kontrollperioden). Noen få opphold er da regnet til 7 døgn, fordi varighet ut over dette skyldtes andre forhold enn abstinens. 47 % av alle henvendelsene førte til direkte innleggelse under streiken, mens 30 % av henvendelsene i kontrollperioden førte til innleggelse. 70 % av de klienten e som ønsket avrusning, ble innlagt under polstreiken, mens bare 52 % av klienten e ble innlagt i kontrollperioden. Når en ser på hvordan antall henvendelser om avrusning fordelte seg over de seks ukene i begge periodene, finner en ingen forskjell i første uke (tabe1l4). De fire neste ukene var det færre forespørsler om plass i streikeperioden (mellom 13 og 23 færre pr. uke). Den sjette uka var det fire flere henvendelser under polstreiken enn i kontrollperioden. Undersøkelsen viste at de fleste klienten e (ca. 80 %) tok kontakt bare en eller to ganger for å la plass. Her var det ingen forskjell mellom periodene. To personer hadde henholdsvis 14 og 16 forespørsler om plass, og var innlagt 84

3 Tabell 4. Antall henvendelser om avrusning pr. uke under polstreiken og i kontrollperioden Uke Polstreiken Kontroll- Endring P-K perioden l l Tabell 5. Prosentvis fordeling av rusmidler på klientellet under po1streiken og i kontrollperioden Polstreiken Kontrollperioden Vanlig Sis te Vanlig Sis te 2 dg 2 dg Polvarer Hjemmebrent Hjemmeprod. øl/vin 7,5 5,7 6,5 3,3 Import 0,9 0,9 O O Surrogater 4,7 7,5 2,2 6,5 Medikamentmisbruk 5,7 3,7 6,5 11,9 Narkotika O O O l, l Ikke registrert 11,3 11,3 10,9 10,9 tre og to ganger hver (en klient i hver periode). Ventetida fra første hevendelse om plass til innleggelse var omtrent lik i begge periodene. Ca. 70 % av alle innleggelsene skjedde i løpet av første døgnet. 12 % av klientene i streikeperioden og 16 % i kontrollperioden måtte vente over fire døgn før de fikk plass. Rusmidler nedgangen ikke statistisk signifikant (P.07). Andelen hjemmebrentdrikkere steg noe (fra 38 til 59 prosent), men heller ikke denne økningen var statistisk signifikant. Av 29 klienter som vanligvis drakk pol varer og som oppga at de aldri drakk hjemmebrent, var det 14 som begynte å drikke JDemmebrent under streiken. Den totale andelen øldrikkere holdt seg konstant og utgjorde vel 60 prosent i begge periodene. Man fant heller ikke noen tendens til mere bruk av hjemmelaget øl/vin, importvare eller alkoholsurrogater under streiken. Antall klienter som misbrukte medikamenter viste ingen tendens til å øke under streiken. Forbruk av illegale narkotika ble ikke registrert hos noen i streikeperioden, og bare hos en klient før innleggelse i kontrollperioden. På grunn av at en del klienter forlot avdelingen før en fikk foretatt intervjuet, mangler sikre opplysninger om rusgiftforbruket hos 11,3 % i polstreikperioden og hos lo,9 % i kon troll perioden. Abstinens Abstinenstilstanden ble vurdert ut fra målbare fysiologiske parametre som puls og blodtrykk, samt forekomst av alvorlige symptomer som hallusinasjoner, kramper og delir (tabell 6). En fant at en stor andel av klientellet hadde høye blodtrykksverdier, men det var ingen forskjell mellom klientgruppene i streikeperioden og kontrollperioden. Det var flere klienter med høy puls (;;: 120 pr. min.) i kontrollperioden enn i streikeperioden (P.05). Hallusinasjoner var hyppigere under streiken enn i kontrollperioden, men forskjellen var ikke statistisk signi- Tabell 6. Abstinenssymptomer angitt under po1streiken og i kontrollperioden prosent Tabell 5 viser hva klientene oppgir å ha brukt av rusmidler de siste to døgn før innleggelsen, sammenholdt med hvilke rusmidler de bruker til vanlig. Under polstreiken fan t man en nedgang i antall klienter som hadde drukket polvarer før innleggelsen (fra 52 til 21 prosent). Sammenlignet med kontrollperioden var imidlertid Systolisk BT ~ 160 mm Hg Diastolisk BT ~ 100 mm Hg Puls max ~ 120 pr. min. Hallusinasjoner Kramper Delirium tremens 17,0 28,3 O 12,3 3,8 O Polstreiken Kontrollperioden 16,3 27,2 4,3 2,2 3,3 O 85

4 fikant. Det var heller ingen forskjell i frekvensen av abstinenskramper, og delirium tremens forekom ikke i noen av periodene. DISKUSjON Undersøkelsen viser at hovedtyngden av klientellet som innlegges i avrusningsavdelingen er menn i alderen 30 til 50 år. Dette er i overensstemmelse med tidligere undersøkelser foretatt ved avrusningssstasjonene i Oslo (Aasland og Heimgård 1978; Krogh og Ravndal 1979), og sammenfaller med årsgjennomsnittet for vår egen avdeling. Kjønnsfordelingen er også i samsvar med årsgjennomsnittet med ca. 10 prosent kvinner. Det ser ikke ut til at polstreiken fører til noen forandring i klientellets aldersmessige og kjønnsmessige sammensetning. Klientenes sosiale forhold er vurdert ut fra yrkesbakgrunn, arbeidsstatus og boligforhold. En ~erdedel har solid yrkesbakgrunn som selvstendige næringsdrivende, funksjonærer eller fagutdannede arbeidere. En fjerdedel er i fast arbeid, mens de resterende enten er arbeidsledige eller lever av en eller annen form for offentlig stønad. Halvparten av klientellet har egen bolig i form av hybel, leilighet eller hus. Heller ikke klientenes sosiale status er forskjellig i de to periodene. I en undersøkelse fra to avrusningsstasjoner i Oslo fant en at bare 21 prosent hadde egen bolig, og 12 prosent levde av egen arbeidsinntekt (Krogh og Ihlen 1984). Det ser altså ut til at vår klientgruppe har en bedre sosial bakgrunn enn tilsvarende grupper i Oslo. En årsak til dette kan være at Trondheim er en mindre by og ikke har samme storbyproblemer som Oslo. En annen årsak kan være at avrusningsavdelingen vår er en integrert del av en behandlingsinstitusjon med flere typer tilbud som A-klinikk, tilsynsavdeling og poliklinikk. Avdelingen vil derfor sannsynligvis oppsøkes av flere klienter som ikke er sosialt utslåtte og som er motivert for et videre behandlingsopplegg. Behovet for avrusningsplass ble betydelig redusert under polstreiken. Dette gav seg utslag i færre henvendelser om pias s totalt, og henvendeisene var fordelt på færre personer. Forandringene kom først etter at streiken hadde vart en uke, og var tydelige helt til den sjette uka da antall henvendelser på nytt økte. Under en streik ved Systembolaget i Sverige ble det funnet at alkoholikere reduserte både drikkehyppighet og alkoholkvantum under streiken (Bjerver og Neri 1965). Tilsvarende funn ble gjort hos hjemløse alkoholikere ved en streik i Finland (Måkelå 1974), og ca. en fjerdedel av avrusningsklientene reduserte sitt totale alkoholkonsum under Vinmonopolstreiken i 1978 (Krogh og Ravndal). Vi har ikke forsøkt å foreta noen registrering av forandringer i totalforbruket av alkohol blant klientene under streiken. Dette skyldes bl.a. problemet med å få pålitelige opplysninger av klientene. Et annet forhold er at de klienten e som blir innlagt under streiken, kanskje tilhører den gruppen som har redusert alkoholforbruket minst. At behovet for avrusning avtok under streiken, synes imidlertid å støtte de undersøkelsene som viser et redusert alkoholforbruk hos disse klientene. 0kningen av avrusningsbehovet i den sjette uka kan tolkes dithen at tilgangen på alkohol fra alternative kilder har kommet skikkelig i gang, og har gitt en økning i forbruket. Streiken ble imidlertid avsluttet på dette tidspunkt, så konsekvensene av en lengre polstengning forblir ukjente. Et annet positivt resultat av streiken var at kapasiteten i avrusningsavdelingen ble bedret i forhold til behovet. U ndersøkelsen viser at halvparten av klientene som ønsker avrusning i kontrollperioden, ikke blir innlagt på grunn av plassmangel. Under polstreiken ble 70 prosent av klientene som ønsket avrusning, innlagt, og halvparten fikk pias s etter første henvendelse. Om denne positive utviklingen hadde vedvart dersom streiken hadde vart lengre, vil sannsynligvis avhenge av utviklingen avalkoholforbruket hos klientene. Når det gjelder forbruket av forskjellige rusmidler under streiken, viser undersøkelsen en klar nedgang i antall klienter som brukte polvarer, selvom dette ikke var statistisk signifikant. Forklaringen på nedgangen er innlysende, i og med at tilgangen på polvarer ble borte. U ten at vi har undersøkt det nærmere, er det sannsynlig at andelen som drakk polvarer sank gradvis i løpet av streiken. Undersøkelsen viser også en viss økning i andelen av hjemmebrentdrikkere under streiken, selvom denne ikke var statistisk signifi- 86

5 kant. Streiken førte utvilsomt til rekruttering av nye hjemmebrentdrikkere. Blant de av våre klienter som vanligvis ikke drakk hjemmebrent, begynte halvparten med dette under streiken. Dette er i samsvar med tidligere undersøkelser (Krogh og Ravndal1979). Uttalelser fra klientene tyder på at tilgangen på hjemmebrent økte betydelig under streiken. Som eksempel nevnes at salg av S-liters kanner ble vanlig. Det er tidligere påvist at forbruket av hjemmebrent økte generelt i befolkningen under Vinmonopolstreiken i 1978, men at denne effekten avtok raskt etter at vinmonopoluts algen e åpnet igjen (Nordlund 1982). En tilsvarende tendens synes å gjøre seg gjeldende hos våre klienter, idet andelen hjemmebrentdrikkere i kontrollperioden var sunket til bortimot samme nivå som før streiken. Det viser seg også at det ikke er flere hjemmebrentdrikkere blant klientellet i avrusningsavdelingen enn i normalbefolkningen. Undersøkelser fra Statens institutt for alkoholforskning viste nemlig at det i 1982 var 42 prosent avet utvalg av normal befolkningen som hadde drukket hjemmebrent i løpet av de siste 12 måneder. En annen sak er at c;lrikkehyppigheten og mengden drukket hjemmebrent sannsynligvis vil være forskjellig mellom de to gruppene. Andre undersøkelser har vist at både vinmonopolstreik og lørdagsstengning av utsalgene har ført til et økt forbruk av øl blant alkoholmisbrukere. Vi registrerte ingen økning i antallet øldrikkere, men registreringsmetoden vår gir ikke mulighet for å påvise en eventueli økning av ølforbruket hos den enkelte øldrikker. U ndersøkelsen bekrefter imidlertid at svært mange misbrukere drikker øl, og de fleste kombinerer dette med brennevin. Det er forholdsvis la alkoholmisbrukere som drikker vin i Norge, og det ble ikke funnet noen økning i antallet klienter som drakk hjemmelaget vin eller øl under streiken eller i kontrollperioden. Dette står i kontrast til forholdene i normalbefolkningen, hvor det ble påvist en klar økning i andelen brukere av hjemmelaget vin under polstreiken i 1978 (Nordlund 1982). Forbruket av alkoholsurrogater som rødsprit, hårvann, frostvæske o. lign. er lite utbredt blant våre klienter sammenlignet med opplysninger fra avrusningsstasjonene i Oslo. Det er påfallende at vi ikke fant no en økning i andelen surrogatbrukere under streiken, når resultatet av lørdagsstengte polutsalg i Oslo er at over 50 prosent av klientene øker bruken av surrogater på lørdagene (Krogh og Ihlen 1984). En mulig forklaring på denne forskjellen kan være det som tidligere er sagt om klientellets sosiale bakgrunn og at Oslo-klientene har kommet lengre i sin alkoholkarriere. Risikoen for alvorlige abstinenssymptomer vil det være rimelig å relatere til varigheten av en drikkeperiode og den alkoholmengden som. er b1itt konsumert. Undersøkelsen gir ingen opplysninger om disse to faktorene. Hvilken betydning alkoholsorten har for utvikling av abstinenssymptomer er mindre undersøkt. Vil f.eks. et høyt forbruk av dårlig hjemmebrent eller rødsprit kunne føre til alvorligere abstinens enn tilsvarende forbruk av polvarer? Selv om det var noe forskjell i frekvensen av hallusinasjoner og høy puls i de to periodene, er det ikke mulig å trekke noen slutninger om årsaken til dette. I en undersøkelse som denne, hvor en sammenligner data mellom to forskjellige tidsperioder, vil en del faktorer som ikke har sammenheng med streiken, kunne påvirke res ultatene. En kan nevne forhold som prisutvikling, påvirkningskampanjer, spesielle forhold ved årstid a, høytider og arbeidsløshet. For i størst mulig grad å eliminere effekter av en generell samfunnsmessig utvikling, ble kontrollperioden lagt til forholdsvis kort tid etter streiken, samtidigt som en unngikk høytider som jul og påske. Tidsavstanden mellom streiken og kontrollperioden var imidlertid så lang at de fleste kortvarige effekter av streiken burde være over. Som en konklusjon på undersøkelsen kan en si at Vinmonopolstreiken hadde i hovedsak positive effekter på en gruppe mennesker med store alkoholproblemer. Det mest positive var et redusert behov for avrusning, som sannsynligvis var en følge avet mindre alkoholkonsum. Å trekke noen mer generelle konklusjoner om effekten av å begrense lovlig salg av alkohol, for denne klientgruppen, er ikke mulig ut fra denne undersøkelsen. LITTERATUR Bjerver, K. & Neri, A. : Alkoholkonsumtionens fårandringar våren 1963 hos må tt1iga a1koho1fårta- 87

6 rare och hos personer med alkoholproblem. I: Alkoholkonflikten 1963, Medicinska verkningar. Norstedt, Stockholm 1965 Krogh, P. & Ravndal, E. : Alkoho1bruk under Vinmonopo1streiken høsten En intervjuundersøkelse blant klienter ved Avrusningsstasjonen i Oslo. SIF A-stensilserie nr 19, Oslo 1979 Krogh, P. & Ihlen, B. M. : Avrusningsklienter og lørdagsstengte vinmonopol. SIF A-stensilserie nr 85, , Oslo 1984 Makela, K. : Types of alcohol restrietions, types of drinkers and types of alcohol damages: The case of the personnel strike in the stores of the Finnish Alcohol Monopoly. Reports from the Social Research Institute of Alcohol Studies, No. 77, Helsinki 1974 Nordlund, S. : Vinmonopolstreikens innvirkning på forbruket av hjemmelaget alkohol. SIF A-stensilserie nr 58, Oslo 1982 Aasland, O. & Heimgård, M. A. : Stasjon for akutt avrusning - fem års erfaringer i Oslo. Nordisk Medicin, 93, English Summary Tore Scheistrøen: Virkninger av streiken ved Vinmonopolet høsten 1982 på en avrusningsavdeling (Effects observed in a detoxification unit during a stri~e at the Norwegian Alcohol Monopoly in 1982) As aresult of a -strike in the Norwegian Alcohol M<)llopoly, the sale ofliquor and wine was stopped for about 6 weeks in Nov.-Dec To evaluate the effects of this restrietion on alcohol distribution on a group of alcoholics, we studied objective data taken from a detoxification unit during the strike, and compared them with data obtained in a control period in Febr.-March Earlier studies made during similar strikes in the Scandinavian countries indicate that alcoholics consurne les s alcohol at these times, but als o have a tendency to drink more moonshine, beer and alcohol surrogates (eg. alcohol for technical purposes ). This study show ed that the age, sex and social status of the subject groups did not differ between the two periods. There was significantly les s demand for in-patient detoxification during the strike compared with the control period. This effect was noticeable from the second to fifth weeks ofthe strike, but not in the sixth week. The reason could be that less alcohol was consumed during the firs t weeks of the strike, and then there was increased consumption as aresult of increased production of moonshine. The study in fact indicated that several subjects started to drink moonshine during the strike. About two-thirds of the subjects in both periods were in the habit of drinking beer, often in combination with spirits, and the study showed no increase in the number of beer drinkers during the strike. A quantitative estimate of the amount of beer consumed has not been made. The total nu mb er of subjects using alcohol surrogates was very small, and the study did not support other findings that alcoholics drink more surrogates during strikes. Nor was there any increase in the nu mb er of subjects abusing psychoactive medicines or narcotics during the strike. There was a tendency for alcoholics to have more hallucinations during the strike, though thi s was not statistically significant, and tachycardia was a little more common in the control period. Otherwise the abstinence syndrome was no different in the two periods. Alkoholpolitik - Tidskrift for nordisk alkoholforskning Vol. 3:83-88,