Innvirker økt tilgjengelighet på bruk

Transkript

1 RAGNAR HAUGE & ARVID AMUNDSEN Innvirker økt tilgjengelighet på bruk av uregistrerte alkoholdrikker? Ragnar Hauge & Arvid Amundsen: Does increased availability of lieit alcohol influence the use of unrecorded alcoholic beverages? In autumn 1991 the Norwegian Wine and Spirits Monopoly was permitted to open stores for off-license sales in three municipalities of the Sogn and Fjordane County - which until then had been the last eounty in Norway without monopoly stores. This gave the population the possibility to buy wine and spirits direetly from the stores, instead of ordering it by post or spending a day travelling to stores outside the eounty. Two surveys were earried out eomprising representative samples eonsisting of adults in the three municipolities where stores were opened, and from other municipalities in the eounty; one survey shortly before the stores were opened, and the seeond a year later. One of the aims of the study was to see if the opening of the stores had any influenee on the use of home-made aleoholie beverages or smuggled spirits. The share of the respondents who said that they had drunk these kinds of unreeorded aleoholie beverages in the last 12 months deereased in both type of municipalities from 1991 to but the deerease was more pronouneed in municipalities where monopoly stores were opened than in the others. It was also found that unreeorded aleoholic beverages were used mueh more seldom in 1992 than in 1991 in municipalities with stores - while they were used more often in municipalities without stores. One of the arguments for the opening of the stores was the wish to deerease the use of unreeorded beverages. The results of the study seems to imply that at least to a eertain extent this goal was aehieved. Ragnar Hauge & Arvid Amundsen: Innvirker økt tilgjengelighet på bruk av uregistrerte alkoholdrikker? Høsten 1991 ble det opprettet vinmonopolutsalg i tre kommuner i Sogn og Fjordane fylke i Norge - som inntil da var det eneste fylke i landet uten utsalg. Dermed fikk befolkningen adgang til å kjøpe vin og brennevin direkte, mens de tidligere var henvist til å bestille det tilsendt pr. post eller ved å reise til utsalg utenfor fylke, noe som innebar noe nær en dagsreise. Gjennom to surveyundersøkelser ble det innhentet opplysninger om bruken av slike alkoholdrikker fra representative utvalg på voksne innbyggere i de tre kommuner i fylket hvor det ble opprettet utsalg, og i kommuner hvor det ikke ble opprettet utsalg. Den første undersøkelsen ble foretatt umiddelbart før utsalgene ble åpnet, og den andre ett år senere. Et formål med undersøkelsene var å belyse hvorvidt åpningen av utsalg førte til endringer i forbruket av privat tilvirket alkohol eller innsmuglet brennevin. Det viste seg at andelen som oppga at de hadde drukket slike uregistrerte alkoholdrikker i løpet av de siste 12 måneder sank i begge de to typer av kommuner fra 1991 til men mer i kommuner med utsalg enn i kommuner uten utsolg. Det viste seg også at uregistrerte alkoholdrikker ble drukket vesentlig sjeldnere i 1992 enn i 1991 i kommuner med utsalg - mens brukshyppigheten hadde økt i kommuner uten utsalg. En av begrunnelsene for å åpne utsalgene var at man ønsket å redusere forbruket av uregistrerte alkoholdrikker. Resultatene av undersøkelsen tyder på at dette i en viss utstrekning ble oppnådd. Key words: alcohol, availability, unregistered eonsumption, Norway Nordmenn har lange tradisjoner i å fremstille alkohol selv og å skaffe seg den utenom de anerkjente omsetningskanaler. Ikke minst i de senere år har man vært opptatt av omfanget av konsumet av slike uregistrerte alkoholdrikker. Ikke så sjelden tar politi og tollvesen tankbiler eller containere fulle av ulovlig importert sprit, og med visse mellomrom avsløres også hjemmebrenning i et nær fabrikkmessig omfang. I tillegg kommer de som på utenlandsturer tar med seg noe mer enn den lovlige kvote inn til landet, eller som i liten stil brenner sprit hjemme. Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 11, 1994:

2 Hvor stor del av konsumet disse uregistrerte alkoholdrikkene utgjør er det ingen som vet. Det har imidlertid vært gjort en rekke undersøkelser med sikte på å kartlegge omfanget. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning har fra 1960-årene foretatt survey-undersøkelser (Brun Gulbrandsen 1965 og 1967) hvor representative utvalg av befolkningen er blitt stilt spørsmål med sikte på å kartlegge omfanget, og senere er slike undersøkelser blitt foretatt med jevne meilomrom. I den siste undersøkelsen - som ble foretatt i oppga 30 prosent av svarpersonene at de had de drukket hjemmebrent siste år, og på grunnlag av spørsmål om hvor mye respondentene antok at det ble brukt av hjemmebrent på hjemstedet og i vedkommendes omgangskrets ble det anslått at dette utgjorde 25 prosent av brennevinsforbruket (Nordlund 1992, 64). Det var dessuten 31 prosent som oppga at de hadde drukket hjemmelaget vin, og 6 prosent innsmuglet brennevin, men uten at det her ble stilt spørsmål som ga grunnlag for å anslå hvor ofte eller mye det ble drukket. I en intervjuundersøkelse med et representativt utvalg av den voksne, norske befolkning i ble det stilt spørsmål om hvor ofte svarpersonene hadde drukket ulike alkoholdrikker i løpet av de siste 12 måneder og hvor mye de drakk siste gang de hadde drukket vedkommende alkoholdrikk. Når man beregnet mengden av uregistrerte alkoholdrikker i forhold til det oppgitte totalkonsumet, viste det seg at av vinkonsumet utgjorde hjemmelaget vin 18 prosent, mens hjemmebrent utgjorde 26 prosent og smuglet brennevin 5 prosent av det samlede brennevinskonsumet (Saglie 1994, 45). Selvom beregninger av omfanget av bruken av slike uregistrerte drikkevarer er usikre, tyder alt på at det ikke er ubetydelig. Mot denne bakgrunn har det blitt ansett som viktig fra et alkoholpolitisk synspunkt å begrense bruken av slike varer. Ett av de mange botemidler som har vært foreslått er å gjøre registrerte alkohol drikker lettere tilgjengelig. Man har hevdet at en av grunnene til at bruk av uregistrerte alkohol drikker er så utbredt i Norge er at registrerte alkoholdrikker for mange er vanskelig tilgjengelige. En mulighet for å belyse dette er å se hvorvidt endringer i tilgjengelighet av registrerte alkoholdrikker påvirker bruken av uregistrerte. I en undersøkelse av virkningene av opprettelse av vinmonopolutsalg i Sogn og Fjordane ble derfor dette spørsmålet reist (Hauge og Amundsen 1994). Inntil 1991 var Sogn og Fjordane det eneste fylket i Norge hvor det ikke var opprettet vinmonopolutsalg. Dersom befolkningen ønsket å kjøpe vin eller brennevin måtte de enten bestille det tilsendt pr. post eller dra til et vinmonopolutsalg utenfor fylket. Fordi Sogn og Fjordane er et fylke med vanskelige kommunikasjonsforhold - med f j eiloverganger og f jorder - innebar det å reise til nærmeste vinmonopol for store deler av fylkets befolkning noe nær en dagsrejse. Høsten 1991 ble det imidlertid i tre av tettstedene i fylket - Sogndal, Førde og Nordfjordeid - åpnet vinmonopolutsalg. Bak beslutningen lå en lang prosess, hvor ulike syn hadde stått mot hverandre. Motstanderne av opprettelse av utsalg anførte at fordi alkohol kan medføre sosiale og helsemessige skader, burde vin og brennevin holdes borte fra fylket. Tilhengerne derimot hevdet at fordi vin og brennevin var lovlige varer, var det i strid med alminnelige likhetsprinsipper å nekte befolkningen i et fylke å skaffe seg slike varer på samme måte som landets befolkning forøvrig. Og som et tilleggsargument hevdet tilhengerne også at ved å gjøre vinmonopolets varer lettere tilgjengelige, ville man motvirke hjemmeproduksjon av alkohol og bruk av smuglervarer. På grunn av den uenighet som hersket - både når det gjaldt hvorvidt vinmonopolutsalg burde åpnes og hvilke konsekvenser dette ville ha - ble det besluttet å la Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning foreta en kartlegging av virkningene av å åpne utsalg. På denne bakgrunn ble det i 1991, før utsalgene var åpnet, og i 1992, etter at utsalgene hadde vært i drift i nær et års tid, sendt spørreskjema til voksne innbyggere i fylket. Halvparten av dem som fikk tilsendt skjemaene var fra kommuner hvor det ble opprettet utsalg, mens den andre halvparten var fra andre kommuner. Svarfrekvensen var i prosent og i prosent. Undersøkelsen viste som ventet at den lettere tilgjengelighet til utsalgene i de kommuner hvor det ble åpnet utsalg førte til at en langt større del av befolkningen fikk mulighet for å selv å gjøre innkjøp av vin og brennevin. Andelen som svarte Nordisk Alkoholtidskrjft Vol. 11, 1994:4-192-

3 TabelI 7. Prosentandel av svarpersonene som so at de hadde brygget øl eller lagt vin i kommuner med og uten utsalg i 1991 og 1992, og gjennomsnittlig antall liter som ble fremstilt pr. svarperson. (Ubesvarte utelatt.) Prosent av svarpersonene som oppga å ha fremstilt Gjennomsnittlig fremstiit mengde i liter pr. person 01 Vin 01 Vin Kommuner med utsalg Kommuner uten utsalg at de hadde handlet på vinmonopolet siste år i de kommuner hvor det ble åpnet utsalg økte med 19 prosentenheter - fra 55 til 74 prosent fra 1991 til Enda sterkere var økningen i hvor ofte de handlet. Mens bare 8 prosent av dem som handlet på vinmonopolet pleide å kjøpe en gang annenhver måned eller oftere i 1991, var andelen steget til 24 prosent i Men dette trenger selvfølgelig ikke bet y at innkjøpene på vinmonopolet kommer til erstatning for bruk av uregistrerte drikker - forholdet kan like gjerne være at det kommer i tillegg. Hjemmeproduksjon av alkohol For å belyse hvorvidt åpningen av vinmonopolutsalg førte til noen endringer i den uregistrerte alkoholbruken, ble det stilt en del spørsmål om fremstilling og bruk av ulike former for alkoholdrikker før og etter åpningen. For det første ble det stilt spørsmål om hvorvidt svarpersonene selv i løpet av de siste 12 månedene hadde brygget øl eller lagt vin og i tillelle hvor mye de hadde fremstilt målt i liter. Tabell 1 viser hvor stor andel av svarpersonene som hadde brygget øl eller lagt vin, og hvor mange liter øl som ble brygget og hvor mange liter vin som ble lagt pr. innbygger i henholdsvis 1991 og Som det fremgår av tabellen var det en viss forskjell mellom kommuner med og uten utsalg. Når det gjaldt andelen av svarpersonene som oppga at de hadde fremstilt henholdsvis øl og vin er tallene riktignok omtrent de samme i begge de to år i begge typer av kommuner. Når det gjelder den produserte mengden er det derimot en sterk nedgang for øl og en svakere nedgang for vin i kommuner med utsalg, mens det for begge sorter er en svak økning i kommuner uten utsalg. Dersom åpning av vinmonopolutsalg har hatt noen innvirkning på hjemmeproduksjonen av øl og vin i de kommuner hvor det ble åpnet utsalg, synes det derfor nærmest å ha ført til en nedgang. At nedgangen også gjelder for øl kan forklares med at det kan ha skjedd en forskyving fra øl og over til de alkoholsorter som ble gjort tilgjengelige. Men det må tillegges at forskjellene mellom de to typer av kommuner ikke er statistisk signifikante. Bruken av uregistrerte alkoho.ldrikker I spørreskjemaet ble svarpersonene spurt om de hadde drukket forskjellige former for uregistrerte alkoholdrikker i løpet av de siste 12 måneder, og isåfall hvor ofte. TabelI 2 viser andelen som oppga at de hadde drukket de forskjellige typer av ure- Tabell2. Prosentandel av svarpersonene bosatt i kommuner med og uten utsalg som so at de i løpet av de siste 12 måneder hadde drukket ulike former for uregistrerte alkoholdrikker og endring i prosent. (Ubesvarte utelatt). Hjemmebrygget øl Hjemmelaget vin Smuglet brennevin Kommuner med utsalg 1992 Endring Kommuner uten utsalg 1992 Endring 11 O Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 11, 1994:4-193-

4 TabelI 3. Gjennomsnittlig antal! ganger svarpersonene hadde drukket ulike former for uregistrerte alkoholdrikker i løpet av de siste 12 måneder i 1991 og 1992 og endring i prosentenheter. (Ubesvarte utelatt.) Kommuner med utsalg Hjemmebrygget øl 1,44 1,55 Hjemmelaget vin 5,28 4,49 3,22 2,58 Smuglet brennevin 1,30 1,14 Kommuner uten utsalg Endring Endring ,24 1, ,48 4, ,61 2, ,74 2, gistrerte alkoholdrikker, og den prosentvise endring fra 1991 til I forholdet mellom de to typer av kommuner viser det seg at det både i kommuner med utsalg og kommuner uten utsalg har vært en nedgang i andelen som hadde brukt hjemmelaget vin, hjemmebrent eller smuglet brennevin. For hjemmelaget øl er det en liten nedgang i kommuner med utsalg, mens det i kommuner uten utsalg ikke har vært no en endringer. For samtlige uregistrerte drikker er imidlertid nedgangen noe større i kommuner med utsalg enn i kommuner uten utsalg. Det ble også stilt spørsmål om hvor ofte de hadde drukket de ulike alkoholdrikker. Tabell 3 viser svarpersonene fordelt på antall ganger de oppga å ha drukket slike drikker i løpet av siste år. Som det fremgår av tabellen oppga de som var bosatt i kommuner med utsalg at de hadde drukket både hjemmelaget vin, hjemmebrent og smuglet brennevin noe sjeldnere i 1992 enn i I kommuner uten utsalg var derimot brukshyppigheten av samtlige uregistrerte alkoholdrikker økt fra 1991 til Mens antallet ganger brukerne hadde drukket hjemmelaget vin viste en reduksjon på 15 prosent i kommuner med utsalg, var den økt med 10 prosent i kommuner uten utsalg. For hjemmebrent var reduksjonen 20 prosent i kommuner med utsalg, mot en økning på 12 prosent i kommuner uten utsalg. Og for smuglet brennevin var det en nedgang på 12 prosent i kommuner med utsalg, mot en økning på 17 prosent i kommuner uten utsalg. Hjemmebrygget øl ble derimot drukket noe oftere i 1992 også i kommuner med utsalg enn året før. Men i og med at øl var i vanlig salg i samtlige kommuner også før vinmonopolutsalgene ble åpnet, skulle man heller ikke forvente noen endringer på dette området. Sett i forhold til at tilvirk- ningen av hjemmebrygget øl var sunket i kommuner med utsalg - slik det fremgikk av tabell 1 - skulle man kanskje ha forventet en nedgang også i bruksfrekvensen. Men som nevnt er denne nedgangen ikke signifikant. I spørreskjemaet ble det ikke stilt spørsmål som ga grunnlag for å beregne hvor stor del av alkoholforbruket som besto av uregistrerte alkoholdrikker. Men indirekte kan vi trekke visse slutninger om dette. Som ledd i undersøkelsen ble det nemlig også stilt en rekke spørsmål om vedkommendes bruk av henholdsvis øl, vin og brennevin siste år - men uten at det ble sondret mellom registrerte og uregistrerte alkoholdrikker. På spørsmål om hvor ofte svarpersonene hadde drukket de respektive alkoholdrikker i de kommuner hvor det ble opprettet utsalg oppga de f eks i gjennomsnitt å ha drukket vin 10,80 ganger i 1991, mot 12,34 ganger i Disse angiveisene kan sammenliknes med angiveisene av hvor ofte de hadde drukket hjemmelaget vin i tabell 3, som ble angitt til 5,28 ganger i 1991 og 4,49 ganger i Med utgangspunkt i disse tallene kan vi beregne antallet situasjoner hvor det ble drukket hjemmelaget vin i forhold til det totale antallet drikkesituasjoner for vin. Vi finner da at i kommuner hvor det ble opprettet vinmonopolutsalg ble det i 1991 i 48 prosent av alle vinsituasjonene drukket hjemmelaget vin, mens det samme gjaldt i 36 prosent av vinsituasjonene i Til tross for at det skjedde en klar økning i antali vinsituasjoner i disse kommunene etter at utsalgene var åpnet, sank altså andelen ganger hjemmelaget vin ble brukt både i absolutte tallog enda sterkere i relative tall. Tabell4 (neste side) viser tilsvarende beregninger i kommuner med og uten utsalg i henholdsvis 1991 og 1992 for vin og brennevin. Når det gjelder Nordisk Alkoholtidskrift Vol. II, 1994:4-194-

5 TabelI 4. Gjennomsnittlig antal! ganger svarpersonene had de drukket vin og brennevin i løpet av de siste 12 måneder, antal! ganger de hadde drukket uregistrert vin og brennevin og den prosentandel dette utgjør av samtlige vin- og brennevinssituasjoner i 1991 og Total Uregistrert Andel ureg. Total Uregistrert Andel ureg. Kommuner med utsalg: Vin Brennevin Derav: Smuglet 10,80 8,86 5,28 4,52 3,22 1, ,34 8,82 4,49 3,72 2,58 1, Kommuner uten utsalg: Vin Brennevin Derav: Smuglet 9,31 8,71 4,48 4,35 2,61 1, ,52 8,85 4,91 4,97 2,93 2, brennevin har vi både presentert tall for hjemmebrent og smuglet brennevin hver for seg og sammenslått. Mens andelen drikkesituasjoner hvor hjemmelaget vin ble brukt som nevnt sank fra 49 prosent i 1991 til 39 prosent i 1992 av samtlige vinsituasjoner i de kommuner hvor det ble åpnet utsalg, økte andelen fra 48 til 52 prosent i kommuner uten utsalg. For uregistrert brennevin - i form av hjemmebrent og smuglet brennevin under ett - sank andelen brennevinssituasjoner hvor slike drikker ble anvendt fra 51 til 42 prosent i kommuner med utsalg, mens den økte fra 50 til 56 prosent i kommuner uten utsalg. En slik beregning byr selvfølgelig på visse problemer. Vi vet ikke om svarpersonene i en og samme drikkesituasjon bare drikker en type vin eller brennevin - enten kjøpevin eller hjemmelaget vin eller enten kjøpebrennevin, hjemmebrent eller smuglet brennevin. Vi vet heller ikke noe om hvilke mengder de drikker av de respektive alkoholdrikker - om de f eks i gjennomsnitt drikker mer når de drikker vin de har kjøpt på vinmonopolet enn når de drikker hjemmelaget vin, eller om forholdet er det omvendte. Men forutsetter vi at de drikker omtrent det samme uansett hva de drikker, og at de i en og samme drikkesituasjon holder seg til enten kjøpte varer, hjemmelagede eller smuglervarer, vil andelen drikkesituasjoner hvor det drikkes uregistrerte alkoholdrikker tilsvare den konsumerte mengde. Sammenlikner vi forholdene i de undersøkte kommunene med de data fra landet som helhet som vi har referert innledningsvis, tyder det på at bruken av uregistrerte alkoholdrikker i Sogn og Fjordane ligger vesentlig over det man finner ellers i landet. Mens andelen hjemmebrent i begge typer av landsomfattende undersøkelser ble anslått til å utgjøre rundt en fjerdedel av det totale brennevinskonsumet, utgjorde det nærmere en tredjedel i Sogn og Fjordane i Mens smuglet brennevin utgjorde 5 prosent på landsbasis i undersøkelsen i , fant vi for Sogn og Fjordane en prosentandel på mellom 15 og 20. Og mens hjemmelaget vin utgjorde 18 prosent av vinkonsumet på landsbasis, lå den på nærmere halvparten i Sogn og Fjordane. Med den økning som fant sted i de kommuner hvor det ikke ble opprettet vinmonopolutsalg fra 1991 til 1992 fjernet de seg enda mer fra landsgjennomsnittet, mens utsalgskommunene nærmet seg forholdene ellers i landet. Bruk av uregistrerte alkoholdrikker etter kjønn og alder Hvem er det så som særlig har endret sin bruk av uregistrerte drikkevarer etter innføring av vinmonopolutsalg? For å belyse dette har vi i tabell 5 (neste side) sett på prosentandelen av svarperso- Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 11, 1994:

6 TabelI 5. Prosentandel av svarpersonene fordelt på kjønn i kommuner med utsalg, som sa at de i løpet av de siste 12 måneder hadde brukt ulike former for alkoholdrikker, og gjennomsnittlig antall ganger de oppga å ha brukt slike drikker i løpet av de siste 12 måneder, samt de prosentvise endringene i disse verdiene fra 1991 til (Ubesvarte utelott.) Hjemmelaget vin Smuglet brennevin Endring Endring Endring Menn: Brukere Brukt 6,45 4, ,51 Kvinner: Brukere Brukt 4,34 4,15-4 1, , ,31 1, , ,46 0, nene i de kommuner hvor det ble opprettet utsalg som oppgir å ha brukt de ulike uregistrerte alkohol drikker fordelt på alder og kjønn. I tabellen har vi ikke tatt med hjemmebrygget øl, hvor tilgjengeligheten ikke ble endret. Det fremgår av tabellen at langt flere menn enn kvinner både i 1991 og i 1992 hadde drukket hjemmebrent og smuglerbrennevin, mens derimot forskjellen i andelen som hadde drukket hjemmelaget vin var vesentlig mindre. Det samme gjelder angiveisene av hvor ofte de hadde drukket slike drikker. Mennene hadde i gjennomsnitt drukket både hjemmebrent og smuglerbrennevin langt oftere enn kvinnene, mens forskjellen i bruk av hjemmelaget vin er vesentlig mindre. Når det gjelder endringene over tid viser tabellen at det var en nedgang i andelen brukere av hjemmelaget vin, hjemmebrent og smuglerbrennevin både blant menn og kvinner fra 1991 til Relativt sett var nedgangen størst blant kvinnene - hvor den varierte mellom 17 og 25 prosent - mens den var mellom 8 og 13 prosent blant mennene. Også når det gjelder det gjennomsnittlige antall drikkesituasjoner er det blant mennene for samtlige tre uregistrerte drikkene en nedgang i antall ganger de hadde drukket dem fra 1991 til Blant kvinnene er det også en nedgang i antall drikkesituasjoner fra 1991 til 1992 når det gjelder hjemmebrent og også en svak nedgang når det gjelder hjemmelaget vin, mens antallet drikkesituasjoner av smuglet brennevin - som forøvrig ligger svært lavt - er tilnærmelsesvis det samme i de to år. Nedgangen i antallet drikkesituasjoner er for mennene - hvor den varierte mellom 18 og 24 prosent - vesentlig større enn nedgangen i andelen brukere. For kvinnene er derimot nedgangen i antali drikkesituasjoner når det gjelder hjemmelaget vin bare 4 prosent og for smuglerbrennevin endog en økning på 2 prosent. Bare når det gjelder hjemmebrent er det en markert nedgang med 25 prosent. Det synes altså som om innføring av vinmonopol fører til en nedgang i bruken av uregistrert brennevin og vin både blant menn og kvinner. Nedgangen målt i andel brukere er relativt sett sterkest blant kvinnene, mens den målt i antall drikkesitusjoner er mest markert blant mennene. Av tabell6 (neste side) fremgår antallet brukere og antall drikkesituasjoner innenfor ulike aldersgrupper. I tabellen har vi begrenset oss til utelukkende å se på de mannlige svarpersonene. Begrunneisen for dette er at det er mennene som konsumerer den alt overveiende del av de uregistrerte drikkene, og det er også blant dem vi særlig finner en nedgang i drikkefrekvensen. Ser vi på endringene i andelen brukere fra 1991 til 1992, er det utelukkende blant de noe yngre vi finner en nedgang i andelen brukere av de forskjellige uregistrerte alkoholdrikker. For hjemmelaget vin er det en nedgang i alle aldersgrupper opp til 59 år, for hjemmebrent opp til 49 år og for smuglerbrennevin for aldersgruppene opp til 39 år. For de eldre er det derimot en klar tendens til økning. Nedgangen blant de yngre og økningen blant de eldre synes mest utpreget når det gjelder Nordisk Alkoholtidskrift Vol. n, 1994:4-196-

7 Tobel/6. Prosentandel av de mannlige svarpersonene i kommuner med utsalg som sa at de i løpet av de siste 12 måneder hadde brukt ulike former for alkoholdrikker og gjennomsnittlig antall ganger de mannlige svarspersonene hadde brukt slike drikker i løpet av de siste 12 måneder, fordelt på alder, samt de prosentvise endringer i disse verdiene fra 1991 til (Ubesvarte utelatt.) Hjemmelaget vin Endring 1991 Andel brukere: Antall drikkesituasjoner: ,64 4,32-7 6, ,34 5, , ,26 5,93-5 4, ,66 4, , ,54 4, ,43 Smuglet brennevin 1992 Endring Endring , ,68 3, , ,86 2, , ,27 1,22-4 2, , , ,22 0, uregistrert brennevin i form av smuglerbrennevin og hjemmebrent, mens den er minst utpreget når det gjelder hjemmelaget vin. Den samme tendensen finner vi også når det gjelder antall drikkesituasjoner - med den forskjell at nedgangen synes å fortsette enda litt høyere opp i aldersgruppene. På grunn av tildels små tall gjør tilfeldigheter at man i enkelte grupper får meget store endringer - som for eksempel for hjemmebrent i aldersgruppen år. Konklusjon Dersom utviklingen i kommunene uten utsalg avspeiler den utvikling man ville fått i de kommuner hvor det ble åpnet utsalg, dersom utsalgene ikke hadde blitt åpnet, synes dette å innebære at utsalgsåpningen har ført til en klar reduksjon i bruk av uregistrerte alkoholdrikker av den art som vinmonopolet fører. For det første har andelen som hadde drukket slike uregistrerte alkoholdrikker i løpet av de siste 12 måneder sunket noe mer fra 1991 til 1992 i kommuner med utsalg enn i kommuner uten utsalg. For hjemmelaget vin tyder dessuten oppgavene over det produserte kvantum å peke i retning av at det har vært en reduksjon i kommuner med utsalg og en økning i kommuner uten utsalg. Viktigere er det imidlertid at slike uregistrerte alkoholdrikker ble drukket vesentlig sjeldnere i 1992 enn i 1991 i kommuner med utsalg - mens brukshyppigheten hadde økt i kommuner uten utsalg. Riktignok kan man innvende at ingen av disse forskjellene er signifikante, og at de derfor kan skyldes tilfeldigheter. På den annen side kreves det at endringene er meget store for at de skal være signifikante - de må isåfall overstige 20 prosent. I tillegg kommer at ikke alle kontrollkommunene var upåvirket av åpningen av vinmonopolutsalgene - i en av kontrollkommunene betydde åpning av utsalg i en nabokommune en vesentlig økning i tilgjengeligheten. Også dette kan ha vært med på viske ut noe av forskjellene. Tatt i betraktning hvor konsistente resultatene er, synes også dette å peke i retning av at åpningen av vinmonopolutsalg har ført til en viss reduksjon i bruken av de typer av alkoholdrikker som ble lettere tilgjengelige. Myndighetenes forhåpninger om at innføring av vinmonopolutsalg skulle føre til en viss overgang fra bruk av uregistrerte alkoholdrikker i form av hjemmelaget vin, hjemmebrent og smuglerbrennevin, til de varer som ble solgt gjennom utsalgene, synes derfor å ha blitt realisert. Dette synes å stemme med de erfaringer man har gjort ved tidligere undersøkelser. Opprettelse Nordisk Alkoholtidskrift Vol. '" 1994:

8 av vinutsalg i to norske kommuner i 1960-årene syntes å føre til en økning i andelen brukere av "kjøpevin'~ og en viss nedgang i brukere av uregistrerte alkohol drikker sammenliknet med to kontrollkommuner (Amundsen 1967 og 1973). Åpningen av vinutsalget syntes å føre til en økning i bruken av "kjøpevin'~ mens det skjedde en nedgang i enkelte andre typer av alkoholdrikker. I en senere undersøkelse som omfattet tre norske byer hvor vinmonopolutsalgene ble gitt adgang til også å selge brennevin, ble ikke bare antallet brukere, men også konsumet kartlagt (Nordlund 1974). Også her fant man en viss nedgang i enkelte andre drikkesorter - blant annet i bruk av hjemmebrent. Men det er samtidig forskjeller mellom ulike grupper av brukere. Blant kvinner synes økt tilgjengelighet av legale alkoholdrikker å føre til at færre bruker uregistrerte alkoholdrikker, mens det hos menn først og fremst gir seg utslag i et redusert antali drikkesituasjoner hvor uregistrerte alkoholdrikker konsumeres. Det synes også å være slik at overgangen fra uregistrerte til legale alkoholdrikker er særlig utpreget blant yngre og middelaldrende, mens det blant de eldste snarere er tegn til en økning. I og med at kvinner og eldre er de grupper som har det laveste konsum av alkohol, synes en generell tendens å være at de som påvirkes sterkest i retning avet redusert konsum av uregistrerte alkoholdrikker ved økt tilgjengelighet av legale alkoholdl'ikker, er de grupper som på forhånd har det høyeste alkoholkonsum. REFERANSER Amundsen, A.: Endringer i drikkevaner etter åpning av nytt vinutsalg på Notodden i Statens institutt for alkoholforskning, Oslo 1967 Amundsen, A.: Endringer i drikkevaner etter åpning av vinmonopolutsalg i Eidsvoll Norsk Tidsskrift om AIkoholspørsmålet 25 (1973): Brun-Gulbrandsen, 5.: Hjemmebrenning i Norge. Statens institutt for alkoholforskning, Oslo 1965 Brun-Gulbrandsen, 5.: AIkoholforbrukets mørketall. Tidsskrift for samfunnsforskning 8(1967): Hauge, R. & Amundsen, A.: Virkninger av økt tilgjengelighet på alkohol. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo 1994 Nordlund, 5.: Drikkevaner og vinmonopolutsalg. Universitetsforlaget, Oslo 1974 Nordlund, 5.: Metoder og metodeproblemer ved estimering av alkoholforbruk. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo 1992 Saglie, J.: Norske drikkekulturer. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 11, 1994:

9 ENGLISH SUMMARY Ragnar Hauge & Arvid Amundsen: Does increased availability of Iieit alcohol influence the consumption of unrecorded alcoholic beverages? In autumn 1991 the Norwegian Wine and Spirits Monopoly opened stores for off-licence sales in'three municipalities of the Sogn and Fjordane County. Until then, the county had been the last in Norway to have no offlicence store. The inhabitants were now, for the first time, ab le to purchase wine and spirits directly, instead of having to order them by mail or travel to a neighboring county. To study the consequences of this change, a survey of adults in the three municipalities where the stores were opened and from other municipalities was conducted, immediately before and one year af ter the opening of the licenced stores. The response rate was 56 percent in 1991 and 52 percent in One purpose of the study was to assess the impact of the availability of licit alcohol on the use of home-made alcoholic beverages and smuggled spirits. The result show no significant change in the proportion of the population that produced beer and wine at home between 1991 and 1992 in any of the municpalities (Table 1). In the municipalities where the shops were opened, the amount of home-brewed beer dropped significantly. One year af ter the opening of the stores, the proportion of those who reported having consumed home-brewed beer, home-made wine, home-made liquor and smuggled liquor, declined. This decrease was most pronounced in the municipalities where the stores were located (Table 2). Moreover, the consumption of unrecorded alcoholic beverages became less frequent among the residents of the three municipalities with new stores, whereas in the other municipalities the corresponding rate increased (Table 3). The total share of situations where unrecorded alcoholic beverages were consumed of all drinking situations declined in the municipalities where the new shops were opened, while it increased in the other municipalities (Table 4). Consumption of home-made and smuggled spirits was much more frequent among men than among women, while the difference was not so pronounced when it came to homemade wine. The largest relative decline in consumption of unrecorded alcoholic beverages occurred among women in the municipalities where the stores were opened (Table 5). As far as men in different age groups are concerned, consumption of home-made spirits declined most among the younger men when the stores were opened, while it went up among the older men (Table 6). One of the reasons for opening the stores was to curb the consumption of unrecorded alcoholic beverages. This study suggests that, at least to a certain extent, this goal was achieved. Nordisk Alkoholtidskrift Vol. II, 1994:4-199-