Innvirker økt tilgjengelighet på bruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innvirker økt tilgjengelighet på bruk"

Transkript

1 RAGNAR HAUGE & ARVID AMUNDSEN Innvirker økt tilgjengelighet på bruk av uregistrerte alkoholdrikker? Ragnar Hauge & Arvid Amundsen: Does increased availability of lieit alcohol influence the use of unrecorded alcoholic beverages? In autumn 1991 the Norwegian Wine and Spirits Monopoly was permitted to open stores for off-license sales in three municipalities of the Sogn and Fjordane County - which until then had been the last eounty in Norway without monopoly stores. This gave the population the possibility to buy wine and spirits direetly from the stores, instead of ordering it by post or spending a day travelling to stores outside the eounty. Two surveys were earried out eomprising representative samples eonsisting of adults in the three municipolities where stores were opened, and from other municipalities in the eounty; one survey shortly before the stores were opened, and the seeond a year later. One of the aims of the study was to see if the opening of the stores had any influenee on the use of home-made aleoholie beverages or smuggled spirits. The share of the respondents who said that they had drunk these kinds of unreeorded aleoholie beverages in the last 12 months deereased in both type of municipalities from 1991 to but the deerease was more pronouneed in municipalities where monopoly stores were opened than in the others. It was also found that unreeorded aleoholic beverages were used mueh more seldom in 1992 than in 1991 in municipalities with stores - while they were used more often in municipalities without stores. One of the arguments for the opening of the stores was the wish to deerease the use of unreeorded beverages. The results of the study seems to imply that at least to a eertain extent this goal was aehieved. Ragnar Hauge & Arvid Amundsen: Innvirker økt tilgjengelighet på bruk av uregistrerte alkoholdrikker? Høsten 1991 ble det opprettet vinmonopolutsalg i tre kommuner i Sogn og Fjordane fylke i Norge - som inntil da var det eneste fylke i landet uten utsalg. Dermed fikk befolkningen adgang til å kjøpe vin og brennevin direkte, mens de tidligere var henvist til å bestille det tilsendt pr. post eller ved å reise til utsalg utenfor fylke, noe som innebar noe nær en dagsreise. Gjennom to surveyundersøkelser ble det innhentet opplysninger om bruken av slike alkoholdrikker fra representative utvalg på voksne innbyggere i de tre kommuner i fylket hvor det ble opprettet utsalg, og i kommuner hvor det ikke ble opprettet utsalg. Den første undersøkelsen ble foretatt umiddelbart før utsalgene ble åpnet, og den andre ett år senere. Et formål med undersøkelsene var å belyse hvorvidt åpningen av utsalg førte til endringer i forbruket av privat tilvirket alkohol eller innsmuglet brennevin. Det viste seg at andelen som oppga at de hadde drukket slike uregistrerte alkoholdrikker i løpet av de siste 12 måneder sank i begge de to typer av kommuner fra 1991 til men mer i kommuner med utsalg enn i kommuner uten utsolg. Det viste seg også at uregistrerte alkoholdrikker ble drukket vesentlig sjeldnere i 1992 enn i 1991 i kommuner med utsalg - mens brukshyppigheten hadde økt i kommuner uten utsalg. En av begrunnelsene for å åpne utsalgene var at man ønsket å redusere forbruket av uregistrerte alkoholdrikker. Resultatene av undersøkelsen tyder på at dette i en viss utstrekning ble oppnådd. Key words: alcohol, availability, unregistered eonsumption, Norway Nordmenn har lange tradisjoner i å fremstille alkohol selv og å skaffe seg den utenom de anerkjente omsetningskanaler. Ikke minst i de senere år har man vært opptatt av omfanget av konsumet av slike uregistrerte alkoholdrikker. Ikke så sjelden tar politi og tollvesen tankbiler eller containere fulle av ulovlig importert sprit, og med visse mellomrom avsløres også hjemmebrenning i et nær fabrikkmessig omfang. I tillegg kommer de som på utenlandsturer tar med seg noe mer enn den lovlige kvote inn til landet, eller som i liten stil brenner sprit hjemme. Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 11, 1994:

2 Hvor stor del av konsumet disse uregistrerte alkoholdrikkene utgjør er det ingen som vet. Det har imidlertid vært gjort en rekke undersøkelser med sikte på å kartlegge omfanget. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning har fra 1960-årene foretatt survey-undersøkelser (Brun Gulbrandsen 1965 og 1967) hvor representative utvalg av befolkningen er blitt stilt spørsmål med sikte på å kartlegge omfanget, og senere er slike undersøkelser blitt foretatt med jevne meilomrom. I den siste undersøkelsen - som ble foretatt i oppga 30 prosent av svarpersonene at de had de drukket hjemmebrent siste år, og på grunnlag av spørsmål om hvor mye respondentene antok at det ble brukt av hjemmebrent på hjemstedet og i vedkommendes omgangskrets ble det anslått at dette utgjorde 25 prosent av brennevinsforbruket (Nordlund 1992, 64). Det var dessuten 31 prosent som oppga at de hadde drukket hjemmelaget vin, og 6 prosent innsmuglet brennevin, men uten at det her ble stilt spørsmål som ga grunnlag for å anslå hvor ofte eller mye det ble drukket. I en intervjuundersøkelse med et representativt utvalg av den voksne, norske befolkning i ble det stilt spørsmål om hvor ofte svarpersonene hadde drukket ulike alkoholdrikker i løpet av de siste 12 måneder og hvor mye de drakk siste gang de hadde drukket vedkommende alkoholdrikk. Når man beregnet mengden av uregistrerte alkoholdrikker i forhold til det oppgitte totalkonsumet, viste det seg at av vinkonsumet utgjorde hjemmelaget vin 18 prosent, mens hjemmebrent utgjorde 26 prosent og smuglet brennevin 5 prosent av det samlede brennevinskonsumet (Saglie 1994, 45). Selvom beregninger av omfanget av bruken av slike uregistrerte drikkevarer er usikre, tyder alt på at det ikke er ubetydelig. Mot denne bakgrunn har det blitt ansett som viktig fra et alkoholpolitisk synspunkt å begrense bruken av slike varer. Ett av de mange botemidler som har vært foreslått er å gjøre registrerte alkohol drikker lettere tilgjengelig. Man har hevdet at en av grunnene til at bruk av uregistrerte alkohol drikker er så utbredt i Norge er at registrerte alkoholdrikker for mange er vanskelig tilgjengelige. En mulighet for å belyse dette er å se hvorvidt endringer i tilgjengelighet av registrerte alkoholdrikker påvirker bruken av uregistrerte. I en undersøkelse av virkningene av opprettelse av vinmonopolutsalg i Sogn og Fjordane ble derfor dette spørsmålet reist (Hauge og Amundsen 1994). Inntil 1991 var Sogn og Fjordane det eneste fylket i Norge hvor det ikke var opprettet vinmonopolutsalg. Dersom befolkningen ønsket å kjøpe vin eller brennevin måtte de enten bestille det tilsendt pr. post eller dra til et vinmonopolutsalg utenfor fylket. Fordi Sogn og Fjordane er et fylke med vanskelige kommunikasjonsforhold - med f j eiloverganger og f jorder - innebar det å reise til nærmeste vinmonopol for store deler av fylkets befolkning noe nær en dagsrejse. Høsten 1991 ble det imidlertid i tre av tettstedene i fylket - Sogndal, Førde og Nordfjordeid - åpnet vinmonopolutsalg. Bak beslutningen lå en lang prosess, hvor ulike syn hadde stått mot hverandre. Motstanderne av opprettelse av utsalg anførte at fordi alkohol kan medføre sosiale og helsemessige skader, burde vin og brennevin holdes borte fra fylket. Tilhengerne derimot hevdet at fordi vin og brennevin var lovlige varer, var det i strid med alminnelige likhetsprinsipper å nekte befolkningen i et fylke å skaffe seg slike varer på samme måte som landets befolkning forøvrig. Og som et tilleggsargument hevdet tilhengerne også at ved å gjøre vinmonopolets varer lettere tilgjengelige, ville man motvirke hjemmeproduksjon av alkohol og bruk av smuglervarer. På grunn av den uenighet som hersket - både når det gjaldt hvorvidt vinmonopolutsalg burde åpnes og hvilke konsekvenser dette ville ha - ble det besluttet å la Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning foreta en kartlegging av virkningene av å åpne utsalg. På denne bakgrunn ble det i 1991, før utsalgene var åpnet, og i 1992, etter at utsalgene hadde vært i drift i nær et års tid, sendt spørreskjema til voksne innbyggere i fylket. Halvparten av dem som fikk tilsendt skjemaene var fra kommuner hvor det ble opprettet utsalg, mens den andre halvparten var fra andre kommuner. Svarfrekvensen var i prosent og i prosent. Undersøkelsen viste som ventet at den lettere tilgjengelighet til utsalgene i de kommuner hvor det ble åpnet utsalg førte til at en langt større del av befolkningen fikk mulighet for å selv å gjøre innkjøp av vin og brennevin. Andelen som svarte Nordisk Alkoholtidskrjft Vol. 11, 1994:4-192-

3 TabelI 7. Prosentandel av svarpersonene som so at de hadde brygget øl eller lagt vin i kommuner med og uten utsalg i 1991 og 1992, og gjennomsnittlig antall liter som ble fremstilt pr. svarperson. (Ubesvarte utelatt.) Prosent av svarpersonene som oppga å ha fremstilt Gjennomsnittlig fremstiit mengde i liter pr. person 01 Vin 01 Vin Kommuner med utsalg Kommuner uten utsalg at de hadde handlet på vinmonopolet siste år i de kommuner hvor det ble åpnet utsalg økte med 19 prosentenheter - fra 55 til 74 prosent fra 1991 til Enda sterkere var økningen i hvor ofte de handlet. Mens bare 8 prosent av dem som handlet på vinmonopolet pleide å kjøpe en gang annenhver måned eller oftere i 1991, var andelen steget til 24 prosent i Men dette trenger selvfølgelig ikke bet y at innkjøpene på vinmonopolet kommer til erstatning for bruk av uregistrerte drikker - forholdet kan like gjerne være at det kommer i tillegg. Hjemmeproduksjon av alkohol For å belyse hvorvidt åpningen av vinmonopolutsalg førte til noen endringer i den uregistrerte alkoholbruken, ble det stilt en del spørsmål om fremstilling og bruk av ulike former for alkoholdrikker før og etter åpningen. For det første ble det stilt spørsmål om hvorvidt svarpersonene selv i løpet av de siste 12 månedene hadde brygget øl eller lagt vin og i tillelle hvor mye de hadde fremstilt målt i liter. Tabell 1 viser hvor stor andel av svarpersonene som hadde brygget øl eller lagt vin, og hvor mange liter øl som ble brygget og hvor mange liter vin som ble lagt pr. innbygger i henholdsvis 1991 og Som det fremgår av tabellen var det en viss forskjell mellom kommuner med og uten utsalg. Når det gjaldt andelen av svarpersonene som oppga at de hadde fremstilt henholdsvis øl og vin er tallene riktignok omtrent de samme i begge de to år i begge typer av kommuner. Når det gjelder den produserte mengden er det derimot en sterk nedgang for øl og en svakere nedgang for vin i kommuner med utsalg, mens det for begge sorter er en svak økning i kommuner uten utsalg. Dersom åpning av vinmonopolutsalg har hatt noen innvirkning på hjemmeproduksjonen av øl og vin i de kommuner hvor det ble åpnet utsalg, synes det derfor nærmest å ha ført til en nedgang. At nedgangen også gjelder for øl kan forklares med at det kan ha skjedd en forskyving fra øl og over til de alkoholsorter som ble gjort tilgjengelige. Men det må tillegges at forskjellene mellom de to typer av kommuner ikke er statistisk signifikante. Bruken av uregistrerte alkoho.ldrikker I spørreskjemaet ble svarpersonene spurt om de hadde drukket forskjellige former for uregistrerte alkoholdrikker i løpet av de siste 12 måneder, og isåfall hvor ofte. TabelI 2 viser andelen som oppga at de hadde drukket de forskjellige typer av ure- Tabell2. Prosentandel av svarpersonene bosatt i kommuner med og uten utsalg som so at de i løpet av de siste 12 måneder hadde drukket ulike former for uregistrerte alkoholdrikker og endring i prosent. (Ubesvarte utelatt). Hjemmebrygget øl Hjemmelaget vin Smuglet brennevin Kommuner med utsalg 1992 Endring Kommuner uten utsalg 1992 Endring 11 O Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 11, 1994:4-193-

4 TabelI 3. Gjennomsnittlig antal! ganger svarpersonene hadde drukket ulike former for uregistrerte alkoholdrikker i løpet av de siste 12 måneder i 1991 og 1992 og endring i prosentenheter. (Ubesvarte utelatt.) Kommuner med utsalg Hjemmebrygget øl 1,44 1,55 Hjemmelaget vin 5,28 4,49 3,22 2,58 Smuglet brennevin 1,30 1,14 Kommuner uten utsalg Endring Endring ,24 1, ,48 4, ,61 2, ,74 2, gistrerte alkoholdrikker, og den prosentvise endring fra 1991 til I forholdet mellom de to typer av kommuner viser det seg at det både i kommuner med utsalg og kommuner uten utsalg har vært en nedgang i andelen som hadde brukt hjemmelaget vin, hjemmebrent eller smuglet brennevin. For hjemmelaget øl er det en liten nedgang i kommuner med utsalg, mens det i kommuner uten utsalg ikke har vært no en endringer. For samtlige uregistrerte drikker er imidlertid nedgangen noe større i kommuner med utsalg enn i kommuner uten utsalg. Det ble også stilt spørsmål om hvor ofte de hadde drukket de ulike alkoholdrikker. Tabell 3 viser svarpersonene fordelt på antall ganger de oppga å ha drukket slike drikker i løpet av siste år. Som det fremgår av tabellen oppga de som var bosatt i kommuner med utsalg at de hadde drukket både hjemmelaget vin, hjemmebrent og smuglet brennevin noe sjeldnere i 1992 enn i I kommuner uten utsalg var derimot brukshyppigheten av samtlige uregistrerte alkoholdrikker økt fra 1991 til Mens antallet ganger brukerne hadde drukket hjemmelaget vin viste en reduksjon på 15 prosent i kommuner med utsalg, var den økt med 10 prosent i kommuner uten utsalg. For hjemmebrent var reduksjonen 20 prosent i kommuner med utsalg, mot en økning på 12 prosent i kommuner uten utsalg. Og for smuglet brennevin var det en nedgang på 12 prosent i kommuner med utsalg, mot en økning på 17 prosent i kommuner uten utsalg. Hjemmebrygget øl ble derimot drukket noe oftere i 1992 også i kommuner med utsalg enn året før. Men i og med at øl var i vanlig salg i samtlige kommuner også før vinmonopolutsalgene ble åpnet, skulle man heller ikke forvente noen endringer på dette området. Sett i forhold til at tilvirk- ningen av hjemmebrygget øl var sunket i kommuner med utsalg - slik det fremgikk av tabell 1 - skulle man kanskje ha forventet en nedgang også i bruksfrekvensen. Men som nevnt er denne nedgangen ikke signifikant. I spørreskjemaet ble det ikke stilt spørsmål som ga grunnlag for å beregne hvor stor del av alkoholforbruket som besto av uregistrerte alkoholdrikker. Men indirekte kan vi trekke visse slutninger om dette. Som ledd i undersøkelsen ble det nemlig også stilt en rekke spørsmål om vedkommendes bruk av henholdsvis øl, vin og brennevin siste år - men uten at det ble sondret mellom registrerte og uregistrerte alkoholdrikker. På spørsmål om hvor ofte svarpersonene hadde drukket de respektive alkoholdrikker i de kommuner hvor det ble opprettet utsalg oppga de f eks i gjennomsnitt å ha drukket vin 10,80 ganger i 1991, mot 12,34 ganger i Disse angiveisene kan sammenliknes med angiveisene av hvor ofte de hadde drukket hjemmelaget vin i tabell 3, som ble angitt til 5,28 ganger i 1991 og 4,49 ganger i Med utgangspunkt i disse tallene kan vi beregne antallet situasjoner hvor det ble drukket hjemmelaget vin i forhold til det totale antallet drikkesituasjoner for vin. Vi finner da at i kommuner hvor det ble opprettet vinmonopolutsalg ble det i 1991 i 48 prosent av alle vinsituasjonene drukket hjemmelaget vin, mens det samme gjaldt i 36 prosent av vinsituasjonene i Til tross for at det skjedde en klar økning i antali vinsituasjoner i disse kommunene etter at utsalgene var åpnet, sank altså andelen ganger hjemmelaget vin ble brukt både i absolutte tallog enda sterkere i relative tall. Tabell4 (neste side) viser tilsvarende beregninger i kommuner med og uten utsalg i henholdsvis 1991 og 1992 for vin og brennevin. Når det gjelder Nordisk Alkoholtidskrift Vol. II, 1994:4-194-

5 TabelI 4. Gjennomsnittlig antal! ganger svarpersonene had de drukket vin og brennevin i løpet av de siste 12 måneder, antal! ganger de hadde drukket uregistrert vin og brennevin og den prosentandel dette utgjør av samtlige vin- og brennevinssituasjoner i 1991 og Total Uregistrert Andel ureg. Total Uregistrert Andel ureg. Kommuner med utsalg: Vin Brennevin Derav: Smuglet 10,80 8,86 5,28 4,52 3,22 1, ,34 8,82 4,49 3,72 2,58 1, Kommuner uten utsalg: Vin Brennevin Derav: Smuglet 9,31 8,71 4,48 4,35 2,61 1, ,52 8,85 4,91 4,97 2,93 2, brennevin har vi både presentert tall for hjemmebrent og smuglet brennevin hver for seg og sammenslått. Mens andelen drikkesituasjoner hvor hjemmelaget vin ble brukt som nevnt sank fra 49 prosent i 1991 til 39 prosent i 1992 av samtlige vinsituasjoner i de kommuner hvor det ble åpnet utsalg, økte andelen fra 48 til 52 prosent i kommuner uten utsalg. For uregistrert brennevin - i form av hjemmebrent og smuglet brennevin under ett - sank andelen brennevinssituasjoner hvor slike drikker ble anvendt fra 51 til 42 prosent i kommuner med utsalg, mens den økte fra 50 til 56 prosent i kommuner uten utsalg. En slik beregning byr selvfølgelig på visse problemer. Vi vet ikke om svarpersonene i en og samme drikkesituasjon bare drikker en type vin eller brennevin - enten kjøpevin eller hjemmelaget vin eller enten kjøpebrennevin, hjemmebrent eller smuglet brennevin. Vi vet heller ikke noe om hvilke mengder de drikker av de respektive alkoholdrikker - om de f eks i gjennomsnitt drikker mer når de drikker vin de har kjøpt på vinmonopolet enn når de drikker hjemmelaget vin, eller om forholdet er det omvendte. Men forutsetter vi at de drikker omtrent det samme uansett hva de drikker, og at de i en og samme drikkesituasjon holder seg til enten kjøpte varer, hjemmelagede eller smuglervarer, vil andelen drikkesituasjoner hvor det drikkes uregistrerte alkoholdrikker tilsvare den konsumerte mengde. Sammenlikner vi forholdene i de undersøkte kommunene med de data fra landet som helhet som vi har referert innledningsvis, tyder det på at bruken av uregistrerte alkoholdrikker i Sogn og Fjordane ligger vesentlig over det man finner ellers i landet. Mens andelen hjemmebrent i begge typer av landsomfattende undersøkelser ble anslått til å utgjøre rundt en fjerdedel av det totale brennevinskonsumet, utgjorde det nærmere en tredjedel i Sogn og Fjordane i Mens smuglet brennevin utgjorde 5 prosent på landsbasis i undersøkelsen i , fant vi for Sogn og Fjordane en prosentandel på mellom 15 og 20. Og mens hjemmelaget vin utgjorde 18 prosent av vinkonsumet på landsbasis, lå den på nærmere halvparten i Sogn og Fjordane. Med den økning som fant sted i de kommuner hvor det ikke ble opprettet vinmonopolutsalg fra 1991 til 1992 fjernet de seg enda mer fra landsgjennomsnittet, mens utsalgskommunene nærmet seg forholdene ellers i landet. Bruk av uregistrerte alkoholdrikker etter kjønn og alder Hvem er det så som særlig har endret sin bruk av uregistrerte drikkevarer etter innføring av vinmonopolutsalg? For å belyse dette har vi i tabell 5 (neste side) sett på prosentandelen av svarperso- Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 11, 1994:

6 TabelI 5. Prosentandel av svarpersonene fordelt på kjønn i kommuner med utsalg, som sa at de i løpet av de siste 12 måneder hadde brukt ulike former for alkoholdrikker, og gjennomsnittlig antall ganger de oppga å ha brukt slike drikker i løpet av de siste 12 måneder, samt de prosentvise endringene i disse verdiene fra 1991 til (Ubesvarte utelott.) Hjemmelaget vin Smuglet brennevin Endring Endring Endring Menn: Brukere Brukt 6,45 4, ,51 Kvinner: Brukere Brukt 4,34 4,15-4 1, , ,31 1, , ,46 0, nene i de kommuner hvor det ble opprettet utsalg som oppgir å ha brukt de ulike uregistrerte alkohol drikker fordelt på alder og kjønn. I tabellen har vi ikke tatt med hjemmebrygget øl, hvor tilgjengeligheten ikke ble endret. Det fremgår av tabellen at langt flere menn enn kvinner både i 1991 og i 1992 hadde drukket hjemmebrent og smuglerbrennevin, mens derimot forskjellen i andelen som hadde drukket hjemmelaget vin var vesentlig mindre. Det samme gjelder angiveisene av hvor ofte de hadde drukket slike drikker. Mennene hadde i gjennomsnitt drukket både hjemmebrent og smuglerbrennevin langt oftere enn kvinnene, mens forskjellen i bruk av hjemmelaget vin er vesentlig mindre. Når det gjelder endringene over tid viser tabellen at det var en nedgang i andelen brukere av hjemmelaget vin, hjemmebrent og smuglerbrennevin både blant menn og kvinner fra 1991 til Relativt sett var nedgangen størst blant kvinnene - hvor den varierte mellom 17 og 25 prosent - mens den var mellom 8 og 13 prosent blant mennene. Også når det gjelder det gjennomsnittlige antall drikkesituasjoner er det blant mennene for samtlige tre uregistrerte drikkene en nedgang i antall ganger de hadde drukket dem fra 1991 til Blant kvinnene er det også en nedgang i antall drikkesituasjoner fra 1991 til 1992 når det gjelder hjemmebrent og også en svak nedgang når det gjelder hjemmelaget vin, mens antallet drikkesituasjoner av smuglet brennevin - som forøvrig ligger svært lavt - er tilnærmelsesvis det samme i de to år. Nedgangen i antallet drikkesituasjoner er for mennene - hvor den varierte mellom 18 og 24 prosent - vesentlig større enn nedgangen i andelen brukere. For kvinnene er derimot nedgangen i antali drikkesituasjoner når det gjelder hjemmelaget vin bare 4 prosent og for smuglerbrennevin endog en økning på 2 prosent. Bare når det gjelder hjemmebrent er det en markert nedgang med 25 prosent. Det synes altså som om innføring av vinmonopol fører til en nedgang i bruken av uregistrert brennevin og vin både blant menn og kvinner. Nedgangen målt i andel brukere er relativt sett sterkest blant kvinnene, mens den målt i antall drikkesitusjoner er mest markert blant mennene. Av tabell6 (neste side) fremgår antallet brukere og antall drikkesituasjoner innenfor ulike aldersgrupper. I tabellen har vi begrenset oss til utelukkende å se på de mannlige svarpersonene. Begrunneisen for dette er at det er mennene som konsumerer den alt overveiende del av de uregistrerte drikkene, og det er også blant dem vi særlig finner en nedgang i drikkefrekvensen. Ser vi på endringene i andelen brukere fra 1991 til 1992, er det utelukkende blant de noe yngre vi finner en nedgang i andelen brukere av de forskjellige uregistrerte alkoholdrikker. For hjemmelaget vin er det en nedgang i alle aldersgrupper opp til 59 år, for hjemmebrent opp til 49 år og for smuglerbrennevin for aldersgruppene opp til 39 år. For de eldre er det derimot en klar tendens til økning. Nedgangen blant de yngre og økningen blant de eldre synes mest utpreget når det gjelder Nordisk Alkoholtidskrift Vol. n, 1994:4-196-

7 Tobel/6. Prosentandel av de mannlige svarpersonene i kommuner med utsalg som sa at de i løpet av de siste 12 måneder hadde brukt ulike former for alkoholdrikker og gjennomsnittlig antall ganger de mannlige svarspersonene hadde brukt slike drikker i løpet av de siste 12 måneder, fordelt på alder, samt de prosentvise endringer i disse verdiene fra 1991 til (Ubesvarte utelatt.) Hjemmelaget vin Endring 1991 Andel brukere: Antall drikkesituasjoner: ,64 4,32-7 6, ,34 5, , ,26 5,93-5 4, ,66 4, , ,54 4, ,43 Smuglet brennevin 1992 Endring Endring , ,68 3, , ,86 2, , ,27 1,22-4 2, , , ,22 0, uregistrert brennevin i form av smuglerbrennevin og hjemmebrent, mens den er minst utpreget når det gjelder hjemmelaget vin. Den samme tendensen finner vi også når det gjelder antall drikkesituasjoner - med den forskjell at nedgangen synes å fortsette enda litt høyere opp i aldersgruppene. På grunn av tildels små tall gjør tilfeldigheter at man i enkelte grupper får meget store endringer - som for eksempel for hjemmebrent i aldersgruppen år. Konklusjon Dersom utviklingen i kommunene uten utsalg avspeiler den utvikling man ville fått i de kommuner hvor det ble åpnet utsalg, dersom utsalgene ikke hadde blitt åpnet, synes dette å innebære at utsalgsåpningen har ført til en klar reduksjon i bruk av uregistrerte alkoholdrikker av den art som vinmonopolet fører. For det første har andelen som hadde drukket slike uregistrerte alkoholdrikker i løpet av de siste 12 måneder sunket noe mer fra 1991 til 1992 i kommuner med utsalg enn i kommuner uten utsalg. For hjemmelaget vin tyder dessuten oppgavene over det produserte kvantum å peke i retning av at det har vært en reduksjon i kommuner med utsalg og en økning i kommuner uten utsalg. Viktigere er det imidlertid at slike uregistrerte alkoholdrikker ble drukket vesentlig sjeldnere i 1992 enn i 1991 i kommuner med utsalg - mens brukshyppigheten hadde økt i kommuner uten utsalg. Riktignok kan man innvende at ingen av disse forskjellene er signifikante, og at de derfor kan skyldes tilfeldigheter. På den annen side kreves det at endringene er meget store for at de skal være signifikante - de må isåfall overstige 20 prosent. I tillegg kommer at ikke alle kontrollkommunene var upåvirket av åpningen av vinmonopolutsalgene - i en av kontrollkommunene betydde åpning av utsalg i en nabokommune en vesentlig økning i tilgjengeligheten. Også dette kan ha vært med på viske ut noe av forskjellene. Tatt i betraktning hvor konsistente resultatene er, synes også dette å peke i retning av at åpningen av vinmonopolutsalg har ført til en viss reduksjon i bruken av de typer av alkoholdrikker som ble lettere tilgjengelige. Myndighetenes forhåpninger om at innføring av vinmonopolutsalg skulle føre til en viss overgang fra bruk av uregistrerte alkoholdrikker i form av hjemmelaget vin, hjemmebrent og smuglerbrennevin, til de varer som ble solgt gjennom utsalgene, synes derfor å ha blitt realisert. Dette synes å stemme med de erfaringer man har gjort ved tidligere undersøkelser. Opprettelse Nordisk Alkoholtidskrift Vol. '" 1994:

8 av vinutsalg i to norske kommuner i 1960-årene syntes å føre til en økning i andelen brukere av "kjøpevin'~ og en viss nedgang i brukere av uregistrerte alkohol drikker sammenliknet med to kontrollkommuner (Amundsen 1967 og 1973). Åpningen av vinutsalget syntes å føre til en økning i bruken av "kjøpevin'~ mens det skjedde en nedgang i enkelte andre typer av alkoholdrikker. I en senere undersøkelse som omfattet tre norske byer hvor vinmonopolutsalgene ble gitt adgang til også å selge brennevin, ble ikke bare antallet brukere, men også konsumet kartlagt (Nordlund 1974). Også her fant man en viss nedgang i enkelte andre drikkesorter - blant annet i bruk av hjemmebrent. Men det er samtidig forskjeller mellom ulike grupper av brukere. Blant kvinner synes økt tilgjengelighet av legale alkoholdrikker å føre til at færre bruker uregistrerte alkoholdrikker, mens det hos menn først og fremst gir seg utslag i et redusert antali drikkesituasjoner hvor uregistrerte alkoholdrikker konsumeres. Det synes også å være slik at overgangen fra uregistrerte til legale alkoholdrikker er særlig utpreget blant yngre og middelaldrende, mens det blant de eldste snarere er tegn til en økning. I og med at kvinner og eldre er de grupper som har det laveste konsum av alkohol, synes en generell tendens å være at de som påvirkes sterkest i retning avet redusert konsum av uregistrerte alkoholdrikker ved økt tilgjengelighet av legale alkoholdl'ikker, er de grupper som på forhånd har det høyeste alkoholkonsum. REFERANSER Amundsen, A.: Endringer i drikkevaner etter åpning av nytt vinutsalg på Notodden i Statens institutt for alkoholforskning, Oslo 1967 Amundsen, A.: Endringer i drikkevaner etter åpning av vinmonopolutsalg i Eidsvoll Norsk Tidsskrift om AIkoholspørsmålet 25 (1973): Brun-Gulbrandsen, 5.: Hjemmebrenning i Norge. Statens institutt for alkoholforskning, Oslo 1965 Brun-Gulbrandsen, 5.: AIkoholforbrukets mørketall. Tidsskrift for samfunnsforskning 8(1967): Hauge, R. & Amundsen, A.: Virkninger av økt tilgjengelighet på alkohol. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo 1994 Nordlund, 5.: Drikkevaner og vinmonopolutsalg. Universitetsforlaget, Oslo 1974 Nordlund, 5.: Metoder og metodeproblemer ved estimering av alkoholforbruk. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo 1992 Saglie, J.: Norske drikkekulturer. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 11, 1994:

9 ENGLISH SUMMARY Ragnar Hauge & Arvid Amundsen: Does increased availability of Iieit alcohol influence the consumption of unrecorded alcoholic beverages? In autumn 1991 the Norwegian Wine and Spirits Monopoly opened stores for off-licence sales in'three municipalities of the Sogn and Fjordane County. Until then, the county had been the last in Norway to have no offlicence store. The inhabitants were now, for the first time, ab le to purchase wine and spirits directly, instead of having to order them by mail or travel to a neighboring county. To study the consequences of this change, a survey of adults in the three municipalities where the stores were opened and from other municipalities was conducted, immediately before and one year af ter the opening of the licenced stores. The response rate was 56 percent in 1991 and 52 percent in One purpose of the study was to assess the impact of the availability of licit alcohol on the use of home-made alcoholic beverages and smuggled spirits. The result show no significant change in the proportion of the population that produced beer and wine at home between 1991 and 1992 in any of the municpalities (Table 1). In the municipalities where the shops were opened, the amount of home-brewed beer dropped significantly. One year af ter the opening of the stores, the proportion of those who reported having consumed home-brewed beer, home-made wine, home-made liquor and smuggled liquor, declined. This decrease was most pronounced in the municipalities where the stores were located (Table 2). Moreover, the consumption of unrecorded alcoholic beverages became less frequent among the residents of the three municipalities with new stores, whereas in the other municipalities the corresponding rate increased (Table 3). The total share of situations where unrecorded alcoholic beverages were consumed of all drinking situations declined in the municipalities where the new shops were opened, while it increased in the other municipalities (Table 4). Consumption of home-made and smuggled spirits was much more frequent among men than among women, while the difference was not so pronounced when it came to homemade wine. The largest relative decline in consumption of unrecorded alcoholic beverages occurred among women in the municipalities where the stores were opened (Table 5). As far as men in different age groups are concerned, consumption of home-made spirits declined most among the younger men when the stores were opened, while it went up among the older men (Table 6). One of the reasons for opening the stores was to curb the consumption of unrecorded alcoholic beverages. This study suggests that, at least to a certain extent, this goal was achieved. Nordisk Alkoholtidskrift Vol. II, 1994:4-199-

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 77-84 77 Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Astrid Skretting Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo SAMMENDRAG Fra 1970

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet

Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet A Jo Saglie NORSKE DRIKKEKULTURER: Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet NORSKE DRIKKEKULTURER: Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet Jo Saglie Statens institutt for alkohol-

Detaljer

Uregistrert alkoholjorbruk i Norge studier og beregninger

Uregistrert alkoholjorbruk i Norge studier og beregninger Uregistrert alkoholjorbruk i Norge studier og beregninger Knut T. Reinås Hjemmeproduksjon av alkohol har lange tradisjoner i Norge. Produksjonen nådde sannsynligvis toppen rundt 1835, før ind u stribrenninga

Detaljer

BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET

BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET Olav Irgens-Jensen BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET Resultater av en spørreskjemaundersøkelse høsten 1991 t. # e BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE 1 FORSVARET Resultater

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning, 2012 ISBN: 978-82-7171-375-1 (pdf) SIRUS arbeider for tiden med et prosjekt

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-2008 1 TA nettavisa - respons på hvit måned herre hær e tøv. Forbannja bedrevitere, la mæ sup brennvin. Vil heller ha

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Rusmiddelbruk i Norge

Rusmiddelbruk i Norge Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 3-12 3 Rusmiddelbruk i Norge Sturla Nordlund Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo SAMMENDRAG Alkohol er, og har alltid vært,

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Arvid Amundsen Sturla Nordlund Per Halvor Vale ALKOHOL OG NARKOTIKA I OSLO - I -

Arvid Amundsen Sturla Nordlund Per Halvor Vale ALKOHOL OG NARKOTIKA I OSLO - I - Ak 11 Arvid Amundsen Sturla Nordlund Per Halvor Vale ALKOHOL OG NARKOTIKA I OSLO - I - Alkohol og narkotika i Oslo Arvid Amundsen Sturla Nordlund Per Halvor Vale Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

DA VINMONOPOLET KOM TIL TRYSIL EN EVALUERING. Øyvind Horverak

DA VINMONOPOLET KOM TIL TRYSIL EN EVALUERING. Øyvind Horverak DA VINMONOPOLET KOM TIL TRYSIL EN EVALUERING Øyvind Horverak SIRUS rapport nr. 3/2004 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2004 Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ble opprettet 1.

Detaljer

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008 Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 28 SIRUS-Rapport nr. 5/29 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 29 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge

Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge 1 Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge København 31.08.2012 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER Resultater fra den norske delen av de europeiske skoleundersøkelsene ESPAD 1995, 1999 og 2003 Astrid Skretting Elin K. Bye SIRUS rapport nr. 5/2003 Statens

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

Sturla Nordlund METODER OG METODEPROBLEMER VED ESTIMERING AV ALKOHOLFORBRUK

Sturla Nordlund METODER OG METODEPROBLEMER VED ESTIMERING AV ALKOHOLFORBRUK Sturla Nordlund METODER OG METODEPROBLEMER VED ESTIMERING AV ALKOHOLFORBRUK METODER OG METODEPROBLEMER VED ESTIMERING AV ALKOHOLFORBRUK Sturla Nordlund Statens institutt for alkohol - og narkotikaforskning

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Ungdoms etterspørsel etter alkohol. En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004. Frid Fjose Berg og Anne Line Bretteville-Jensen

Ungdoms etterspørsel etter alkohol. En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004. Frid Fjose Berg og Anne Line Bretteville-Jensen Ungdoms etterspørsel etter alkohol En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004 Frid Fjose Berg og Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS rapport nr. 6/2005 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

Nordmenn og billig alkohol

Nordmenn og billig alkohol GEORG H0YER & ODD NILSSEN & TORMOD BRENN & HELGE SCHIRMER Nordmenn og billig alkohol Alkoholkonsum i et norsk lavprisområde* Georg Høyer & Odd Nilssen & Tormod Brenn & Helge Schirmer: Norwegians and cheap

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Karen Elisabeth Rotmo Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfattere

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Markedet for laks i Kina Sigmund Bjørgo Norges Sjømatråds Utsending til Kina

Markedet for laks i Kina Sigmund Bjørgo Norges Sjømatråds Utsending til Kina Markedet for laks i Kina Sigmund Bjørgo Norges Sjømatråds Utsending til Kina AGENDA Konsumentinnsikt Hvem spiser laks Hvor spises laks Hvordan spises laks Hvordan henger laksekonsumet sammen med den makroøkonomiske

Detaljer

klassisk angoragenser classic angora sweater

klassisk angoragenser classic angora sweater klassisk angoragenser classic angora sweater www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) XL (XXL) Garn Pickles Angora 150 (175) 200 (225) 250 (275) g Pinner 80 og 40 cm rundpinne og

Detaljer

Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 2012

Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 2012 SIRUS SIRUS RAPPORT 6/213 Elin K. Bye, Ellen J. Amundsen og Marianne Lund Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 212 Statens institutt

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Evaluering av el-sykkel i Alta

Evaluering av el-sykkel i Alta Arbeidsdokument 50529 Oslo 07.02.2014 3961 Alta Elsykkel Susanne Nordbakke Aslak Fyhri Evaluering av el-sykkel i Alta Innhold 1 Bakgrunn... 2 1.1 Problemstillinger... 2 2 Data... 3 3 Resultater... 4 3.1.1

Detaljer

Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser

Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser SIRUS-Rapport nr. 4/2009 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2009 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

Skatteetaten. Skattekort for 2015

Skatteetaten. Skattekort for 2015 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 28.10.2014 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 4 Skattekort for 2015 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Holdninger til. narkotikapolitikken

Holdninger til. narkotikapolitikken ningen om omsetningsreglene økt fra 1985 til 1990. Dette kan ha sammenheng med den store oppmerksomhet som ble den organiserte smuglingen til del i norsk presse høsten 1990 (oppgavene ble innhentet i desember

Detaljer

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 Astrid Skretting BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra

Detaljer

The following matters were discussed: 1 ELECTION OF A PERSON TO CHAIR THE GENERAL MEETING

The following matters were discussed: 1 ELECTION OF A PERSON TO CHAIR THE GENERAL MEETING (OFFICE TRANSLATION) PROTOKOLL FRA EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING MINUTES FROM EXTRAORDINARY GENERAL MEETING I OF AGR GROUP ASA ORG NR 986 922 113 AGR GROUP ASA ORG NO 986 922 113 Mandag 18. august 2014

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 17. oktober 07 NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene På vegne av Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) oversendes høringsuttalelse til NOU

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Forbruk av spa tjenester analyse av data fra SIFO-surveyen 2008

Forbruk av spa tjenester analyse av data fra SIFO-surveyen 2008 Prosjektnotat nr. 5-2009 Gun Roos analyse av data fra SIFO-surveyen 2008 SIFO 2009 Prosjektnotat nr. 5-2009 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen 0405

Detaljer

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Hovedelementer: Visste du at... Juleøl er den drikk nordmenn flest forbinder med julen, og spesielt kvinnene! Juleøl forbindes mest med jul i

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Ingeborg Rossow Bente Træen. PA KAFE I NORGE Om kafebruk, alkoholbruk og livsstil

Ingeborg Rossow Bente Træen. PA KAFE I NORGE Om kafebruk, alkoholbruk og livsstil A Ingeborg Rossow Bente Træen O PA KAFE I NORGE Om kafebruk, alkoholbruk og livsstil På kafe i Norge Om kafebruk, alkoholbruk og livsstil Ingeborg Rossow & Bente Træen Statens institutt for alkohol og

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08 Omdømmerapport 0 Rapport dato. oktober 0 Markedsinfo as Formål og gjennomføring Markedsinfos årlige omdømmeundersøkelser for Drammen har følgende formål: Måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme,

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

DU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE!

DU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE! DU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE! KANALENES EFFEKT MÅ MÅLES! Mediemarkedet har aldri tidligere vært så fragmentert Flater og innhold smelter sammen, Nye direkte kanaler kommer til men tar de over for de

Detaljer

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten D A G 2 Foto: google.com Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse

Detaljer

Alkoholbruk og skader på tredjeperson

Alkoholbruk og skader på tredjeperson Alkoholbruk og skader på tredjeperson Inger Synnøve Moan Elisabet E. Storvoll FMRs fagdag, 8. november 2013 Disposisjon Elisabet E. Storvoll Oversikt over feltet Egenrapporterte problemer Inger Synnøve

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

MARKEDSFØRINGS- PLAN

MARKEDSFØRINGS- PLAN MARKEDSFØRINGS- PLAN Karatbars Program til Affiliate Partnere Du bestemmer selv om hva slags inntekt du ønsker å oppnå. Til sammen har du 7 valgmuligheter. 7 Muligheter for å oppnå inntekt 1. Direkte provisjon

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015. Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015. Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015 Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015 10 15 Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.8 2015 09 30

Detaljer

Forbuden frukt smaker best -en studie av nordmenns spise- og drikkemønster av sjokolade, søtsaker, salt snacks, sukkerholdige leskedrikker og lignende

Forbuden frukt smaker best -en studie av nordmenns spise- og drikkemønster av sjokolade, søtsaker, salt snacks, sukkerholdige leskedrikker og lignende Fagrapport nr. 5 - Annechen Bahr Bugge Forbuden frukt smaker best -en studie av nordmenns spise- og drikkemønster av sjokolade, søtsaker, salt snacks, sukkerholdige leskedrikker og lignende SIFO Fagrapport

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

I år som i fjor - en landsrepresentativ studie av antatte julegavekostnader 2001

I år som i fjor - en landsrepresentativ studie av antatte julegavekostnader 2001 I år som i fjor - en landsrepresentativ studie av antatte julegavekostnader 2001 av Anita Borch Forord Denne studien omhandler hvor mye penger nordmenn regner med å bruke på julegaver i 2002. Studien er

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer