Uregistrert alkoholjorbruk i Norge studier og beregninger

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Uregistrert alkoholjorbruk i Norge studier og beregninger"

Transkript

1 Uregistrert alkoholjorbruk i Norge studier og beregninger Knut T. Reinås Hjemmeproduksjon av alkohol har lange tradisjoner i Norge. Produksjonen nådde sannsynligvis toppen rundt 1835, før ind u stribrenninga overtok. Senere ble hjemmebrenningstradisjonen gjennopplivet under forbudsperioden , gikk noe tilbake i mellomkrigstida, lå stort sett nede under siste krig, og har tatt seg opp på nytt i etterkrigsperioden. Ettersom det har vært allminnelig antatt at hjemmeproduksjonen av brennevin i Norge har hatt større omfang enn i øvrige nordiske land (Miikelii 1974) og at den utgjorde en stor lekkasje i forhold til den offentlige kontrollen over alkoholomsetningen, var det naturlig at de første forsøk på vitenskapelig undersøkelse av uregistrert omsetning først og fremst dreide seg om hjemmebrenning. I 1956 utformet en komite med representanter fra Vin monopolet, Statistisk Sentralbyrå og Norsk Gallup Institutt en intervjuundersøkelse avet representativt utvalg på personer 18 år og eldre i ca. 100 kommuner. Denne undersøkelsen ble gjennomført på nytt i 1962, og da var også Statens Institutt for Alkoholforskning med (Brun-Gulbrandsen 1965, 1972). Instituttet har senere bearbeidet resultatene fra begge undersøkelsene, og dessuten med jevne mellomrom foretatt disse på nytt. En har således tall fra SIFA for årene 1956, 1962,1966,1968, 1973, 1979 og 1985, hvor mange av de samme spørsmå1 er gjentatt fra år til år (Nordlund 1977, 1981, 1987). (Når det gjelder metoder henvises til Brun-Gulbrandsen 1965.) Offentliggjøringen av SIF As hjemmebrenningsresultater vakte stor oppmerksomhet i Norge på 60-tallet og begynnelsen av 70-årene. Det var derfor rundt 1970 stor tvil om SIF A skulle fortsette med sine undersøkelser. Den Norske Bryggeriforening mente imidlertid at disse undersøkelsene også ga interessante resultater i forhold til diskusjonen rundt ø1po- 1itikken. Bryggeriforeningen engasjerte derfor Norsk Gallup Institutt/Norsk Opinionsinstitutt, og har latt gjennomført undersøkelser over noenlunde tilsvarende 1est også i 1972, 1974, 1976 og 1978, og dessuten alle årene på 1980-tallet. Resultatet er at det i Norge.eksisterer kontinuerlige, og for den sis te tiårsperioden også årlige tall for utviklingen når det gjelder hjemmebrenning. Fra enkelte år eksisterer det t.o.m. to tallsett, ett fra Bryggeriforeningen/NOI og ett fra SIF A. Men ikke bare hjemmebrenning har vært av interesse. De nevnte undersøkelsene dekker også for de flestes vedkommende hjemmelegging av vin og hjemmebrygging av øl. Dette innebærer at en også når det gjelder hjemmeproduksjon av øl og vin har sammenhengende data som kan fortelle om utviklingen i løpet av de siste noenogtjue årene. Det har vært diskutert hvorvidt intervjudata kan si noe sikkert om omfanget avet fenomen som hjemmebrenning og annen hjemmeproduksjon av alkohol. Metodisk sett kan det reises mange innvendinger, ikke minst når det gjelder metodene for å beregne det eksakte volumet av uregistrert alkohol. Men ved en slik uendret spørsmålsstilling over en årrekke, burde det være mulig å uttale seg med en viss sikkerhet om utviklingstrenden. På dette grunnlaget kan en stille opp følgende tabell (tabell l) for hjemmeproduksjon av alkohol. Bruken av hjemmebrent har etter en kraftig økning på 60- og 70-tallet, stabilisert seg på et relativt høyt nivå. I 1987 hadde 38 prosent av den voksne befolkningen smakt hjemmebrent sis te år, det samme som i 1980, ifølge utvalgsundersøkelser. Beregnet kvantum hjemmebrent i 1987 var 3,3 millioner liter, dvs. 25 prosent sammenlignet med brennevinsomsetningen gjennom Vinmonopolet. Hjemmeproduksjonen av vin utgjorde i ,8 millioner liter, derav 5,0 millioner 16 Alkoholpolitik - Tidskrift for nordisk alkoholforskning Vol. 6:16-22, 1989

2 Tabell 1. Kvantum hjemmeprodusert alkohol brukt ifølge survey-undersøkelser År Hjemmebrent: Hjemmelaget vin: Hjemmebrygget øl: Vareliter MilL liter I, I 1,9 2,8 3,5 4,3 3,7 4,4 4,8 3,8 3,9 3,4 2,7 3,8 4,4 3,3 8,0 6,3 4,4 ::J,:L 5,4 5,9 5,9 7,1 9,9 13,5 13,2 14,7 12,7 14,8 10,8 13,0 13,5 17,0 19,5 11,0 8,3 8,0 9,6 9,4 6,5 5,0 4,8 5,0 5,0 Ren alkohol 1000 liter :L Basert på beregninger gjort av Sverre Brun-Gulbrandsen, SIFA liter hurtigvin, mot totalt 9,9 millioner liter i 1981 og 5,9 millioner i Hjemmevinkonsumet utgjør nå 40 prosent sammenlignet med vinsalget gjennom Vinmonopolet. En må anta at den sterke økningen i hjemmevinproduksjon sammenlignet med 1970-tallet for en stor del skyldes salget av hurtigvinsatser. Det finnes imidlertid også andre kilder til uregistrert forbruk. Disse kan kort oppsummeres som følger: l. Ulovlig konsum av sprit, brennevin og vin beregnet til teknisk og medisinsk bruk, surrogater o.l 2. Forbruk av alkoholholdige drikkevarer som selges avgiftsfritt til utlendinger med spesiell status. 3. Turistenes alkoholforbruk. a) På ferie i utlandet. b) På vei til og fra utlandet. 4. Sjøfolks alkoholforbruk. 5. Ikke registrert reiseimport av alkohol 6. Smugling. Det eksisterer ikke gode tall for disse kildene i Norge. Hensikten med denne artikkelen er å anslå størrelsen på det uregistrerte alkoholforbruket, og mer detaljert vise hvordan man kan gjøre et slikt anslag. Ulovlig konsum av sprit o.l. beregnet til teknisk og medisinsk bruk, surrogater o.l. Vinmonopolet omsatte i , l millioner liter sprit og isopropanol til teknisk-/vitenskapelig og medisinsk bruk, det alt overveiende til en styrkegrad av prosent. For lettvinthets skyld setter vi styrkegraden til 100. Av dette var liter til medisinsk bruk og liter til forhandlere som rødsprit og isopropanol Ca. 13,3 millioner liter sprit går til tekniske og vitenskapelige formål Mesteparten av denne spriten er denaturert og udrikkelig for mennesker, derav ca. 5,0 millioner liter isopropanol Isopropanolen er s.g.s. udrikkelig for mennesker. Ifølge kilder ved Vinmonopolet antas det at svært lite av de resterende 8,3 millioner liter blir brukt til drikkeforbruk. Ifølge disse kildene er prosentandelen nærmere null enn l. Regner vi maksimalt med et drikkeforbruk av teknisk sprit på l prosent, innebærer dette et kvantum på liter. 17

3 Leger og tannieger har årlig rett til å ta ut fra Vinmonopolet en kvote på 6 liter sprit hver til medisinsk bruk, mens dyrlegene har en kvote på 36 liter. Tatt i betraktning de vitneutsagn som av og til kommer fram om bruk av medisinsk sprit til drikkeformål, vil en tihate seg å anslå at 20 prosent av medisinspriten blir brukt til drikkekonsum. Dette vil å såfah utgjøre liter ren alkohol. Totalt ble det omsatt så lite som liter denaturert sprit til forhandlere i 1987, og selvom det verserer mange beretninger om enkelte gruppers drikkeforbruk av rødsprit, er det tross alt de fleste som bruker rødsprit til de formål den egentlig er bestemt til. Tatt i betraktning den begrensede del av befolkningen som kan tenkes å drikke rødspriten som den er, og at kunnskapen om hvordan en skal renaturere rødsprit er relativt begrenset idag, antas det at drikkeforbruket av rødsprit heller ikke kan utgjøre mer enn 20 prosent av det som omsettes til forhandlere. Dette vil i såfall utgjøre ca liter. Enkelte har vært opptatt av forbruk av kosmetiske produkter som hårvann, skosverte osv. En leser imidlertid aldri om slike ting i pressen, og hører heller aldri om det. Sannsynligvis er dette forbruket helt ubetydelig, i alle fall under normale forsyningssituasjoner. Forbruk av alkoholholdige drikkevarer som selges avgiftsfritt til utlendinger med spesiell status, ambassadepersoneli o.l. Vinmonopolet har et visst salg av avgiftsfritt brennevin og vin tillegasjoner i Norge og til NATO-personell. Dette kommer ikke med ved beregningen av alkoholkonsumet. Noe av dette er "representasjonsvarer" som blir nordmenn tildel. Brun-Gulbrandsen fant likevel at dette konsumet midt på 60-tallet måtte dreie seg om ganske ubetydelige mengder, sett i den store sammenhengen. Det er sannsynligvis grunn til å vurdere det på samme måte idag. Turistenes alkoholforbruk Her er det tale om to typer forbruk, nemlig utenlandske turisters forbruk i Norge, som bør trekkes fra det norske konsumet, og dessuten norske turisters konsum på vei til og fra og under opphold i utlandet. Det er gru nn til å tro at nordmenn på sine reiser og opphold i utlandet konsumerer mer enn utlendinger gjør under sine opphold i Norge. Utenlandsk forskrekkelse over norske alkoholpriser samt nordmenns alkoholkåthet under mer liberale omsetningsbetingelser i utlandet er vel kjent. Ifølge Statistisk Sentralbyrås ferieundersøkelser ferierer nordmenn i aldersgruppen år gjennomsnittlig 6,2 dager i utlandet hvert år. Her har en ikke skilt mellom N orden og øvrige utland, men et rimelig anslag er at 1/3 av feriedagene tilbringes i øvrige nordiske land og 2/3 i utland utenfor Norden. Antar en at folk over 79 år reiser noe mindre, samt legger til 15-årsgruppa, får en anslagsvis et gjennomsnitt på rundt 6 feriedager i utlandet hvert år, eller "ferieår" i Norden og "ferieår" utenfor Norden for nordmenn 15 år og over. Antar en et forbruk av nordmenn på ferie i øvrige nordiske land på 5,38 liter pr. person/år, tilsvarende det registrerte forbruket hjemme i 1987, og det dobbelte utenfor Norden, får en et utenlandsk ferieforbruk på liter ren alkohol i N orden og liter utenfor Norden, totalt liter. I tillegg må en også regne med at nordmenn konsumerer en del under sine forretningsreiser, kongressbesøk og tilsvarende opphold i utlandet. Men her er forbruket sannsynligvis mer beskjedent, som følge av den holdning nordmenn har til lavt alkoholforbruk i samband med mer pliktmessige gjøremål. Dersom vi øker volumet for forbruk i utlandet med 15 prosent for å ta hensyn også til disse utenlandsbesøkene, får vi et utenlandsforbruk på ca liter ren alkohol. Alle charter- og ruteflyselskaper som frakter passasjerer mellom Norge og øvrige utland tilbyr alkohol som en del av servicen enten gratis eller til rimelig pris. Når det gjelder ferjetrafikk mellom Norge og kontinentet og Storbritannia er det kjent at det også konsumeres en del alkohol under overfarten. Dette kommer i tillegg til den kvote alkohol turistene tar med seg inn i landet. Ifølge reiselivsstatistikken var det til og fra Norge i passasjertransporter med ordinære rutefly, mens det var l charterreiser og ordinære reiser med ferjeselskapene. For å komme fram til antall personer, må en dele reise- 18

4 tallet for ruteflytrafikk og ferjetrafikk på to. For charterreiser oppgir Luftfartsverket at antallet personer var Det eksisterer ikke oppgaver over de reisendes nasjonalitet, men som vi tidligere har sett er nordmenns reiselyst stor, og det er grunn til å gå ut fra at minst halvparten av de reisende på ordinære ruter er nordmenn, mens charterturistene i all hovedsak er nordmenn. Det er vanskelig å gjøre anslag over hvor mye alkohol som brukes under slike turer, fordi overfartstiden er varierende, og fordi det varierer mye hvor mye alkohol som fortæres. Det opplyses i Luftfartsverket at svært mange av de ordinære flyreisene til utlandet går til København, men det går også flyreiser av lengre varighet til England, USA, Amsterdam osv. Charterturene varer gjerne opp til 5-6 timer. For flyreiser kan det være et utgangspunkt at ca. halvparten av passasjerene drikker alkohol, tilsvarende gjennomsnittlig en halvflaske rødvin hver vei, dvs. 0,7 liter tilsammen. For ferjeturer som varer vesentlig lenger må en nok regne med det dobbelte, dvs. alkohol tilsvarende 0,7 liter rødvin hver vei, eller 1,4 liter tilsammen. Vi får da følgende regnestykke: Nordmenn på rutefly: : 2 x 50 % x 0,7 l x 12 % = liter ren alkohol. Nordmenn på charterfly: x 50 % x 0,7 l x 12 % = liter ren alkohol. Nordmenn på ferjer: : 2 x 50 % x 1,4 l x 12 % = liter ren alkohol. Totalt norsk forbruk på reiser til/fra utlandet: ca liter ren alkohol Statistisk årbok for 1987 inneholder opplysninger om utlendingers overnattinger i Norge. Ifølge disse opplysningene tilbragte 1,933 millioner utlendinger i 1985 totalt 3,713 millioner gjestedøgn ved norske hoteller og overnattingssteder. I tillegg var det 1,535 millioner uten1andske overnattinger ved norske campingplasser. Totalt dreier det seg om 5,249 millioner gjestedøgn i Det er grunn til å anta at det også kommer et lite tillegg av private overnattinger, slik at en rimelig kan anslå antallet gjestedøgn til 5,5 millioner. Dette tilsvarer "gjesteår". Forutsetter en at utenlandske gjester forbruker like mye alkohol under sitt Norgesopphold som nordmenn vanligvis gjør, dvs. 5,38 liter årlig, utgjør utlendingenes forbruk ca liter ren alkohol. Dette alkoholkvantumet bør trekkes fra det totale alkoholforbruket vi kommer fram til, for å få tall for den norske befolkningens totalforbruk. Sjøfolks alkoholforbruk Brun-Gulbrandsen anslo i 1967 at de norske sjøfolk hadde et tilleggsforbruk på ca liter ren alkohol. I våre dager er tilgangen til alkohol ombord i norske skip blitt større, samtidigt som andelen norske sjøfolk på norske skip er blitt sterkt redusert. I utenriksfart er det nå ca sjøfolk med norsk statsborgerskap. En kan anta at disse har et forbruk svarende til det gjennomsnittlige norske alkoholforbruk for menn. Basert på det registrerte alkoholforbruket i 1987 som var 5,38 liter ren alkohol pr. voksen innbygger og det faktum at menn drikker 3 ganger så mye som kvinner ifølge undersøkelser (Nordlund 1987), kan menns årskonsum anslås til ca. 8,10 liter. Tar en utgangspunkt i at sjøfolk tilbringer 8 av årets 12 måneder utenfor landets grens er får en et tilleggskonsum på ca liter ren alkohol. Ikke-registrert reiseimport av alkohol Intervjuundersøkelser viser at det fra 1979 til 1985 har' vært en viss økning i andelen av befolkningen over 18 år som har vært i utlandet siste år, fra 38 til 50 prosent, at en større andel har tatt med alkohol hjem, 36 mot 26 prosent, og at de som innførte de forskjellige alkoholsorter, gjennomgående tok med større kvanta: svakvin: 2,8 mot 2,2 flasker, hetvin: 2,2 mot 1,9 flasker, og brennevin: 2,2 flasker i gjennomsnitt begge år (Nordlund 1981, 1987). Fordelt på hele aldersgruppen 18 år og over tilsvarer tallene fra 1985 i gjennomsnitt 0,33 flasker svakvin, 0,55 flasker hetvin og 0,71 flasker brennevin. Inkludert i disse kvantaene er sannsynligvis også en andel turistimport som er tatt med "for mye", dvs. "småsmugling". En opplever vanligvis en underrapportering når en foretar surveyundersøkelser om eget alkoholforbruk. Det er liten grunn til å anta at det ikke også skulle gjelde her. Det er derfor nødvendig å legge noe til det oppgitte kvantum dersom en skal komme i 19

5 nærheten av den reelle mengde importert vare. I samråd med Nordlund, og på bakgrunn av den beregnede dekningsgrad en fikk ved undersøkelsen i 1985, som var 71 % for uregistrert forbruk (Nordlund 1988), vil en multiplisere med 1,4 for å la det reelle forbruket. Når en vet at antallet nordmenn 18 år og eldre pr. 1. januar 1987 var ca. 3,1 millioner, og antar at de flasken e som er oppgitt er helflasker inneholdende 0,75 liter, skt,llle nordmenn ifølge survey-tallene fra 1985 ha tatt med seg hjem ca liter svakvin, ca. l liter hetvin og ca liter brennevin. Setter vi alkoholprosenten til henholdsvis II, 18 og 40 prosent, lar vi et importert kvantum ren alkohol i form av svakvin på liter, i form av hetvin på liter og i form av brennevin på liter, totalt li ter ren alkohol, eller ca. 7,5 prosent i forhold til det registrerte alkohol forbruket i Ifølge oppgaver fra tollvesenet (bygget på registrering av ankomst med skip og fly, pluss frekvensstudier av Feisetrafikken over grensen til Sverige) er det Qrnlag 14 millioner grens e passeringer av nordmenn hver vei årlig. Vi antar at 25 prosent av disse foretas av folk under 20 år, og at 40 prosent av dem som har anledning til det, har med seg lovlig kvote som er 1 liter vin inntil 21 volumprosent, og 1 liter brennevin inntil 60 prosent, pluss 2 liter øl (noe folk vanligvis ikke tar med seg), eventuelt to liter vin dersom en ikke tar med brennevin. Dersom vi videre antar at folk i fjerdeparten av tilfellene har med seg to liter vin, og i tre fjerdeparter av tilfellene en liter av hvert lar vi et importvolum på 3,15 mill. liter brennevin og 5,25 millo liter vin. Setter vi alkoholinnholdet til henholdsvis 40 og 12 volumprosent, lar vi et volum på liter ren alkohol i form av brennevin og liter ren alkohol i form av vin, totalt liter ren alkohol, eller lo,6 prosent i forhold til det registrerte forbruket. Vi ser at de to metodene for å beregne turistimporten har bragt resultater som spriker med ca liter eller fra 7,5 til 10,6 prosent i forhold til det registrerte forbruket. Begge metodene innebærer store usikkerhetsmomenter. Men det bør være mulig å betrakte de tallene som er framkommet på basis av in ter- vjuundersøkelsene som minimumstall, og at turistimporten sannsynligvis minst oppgår til liter. Vinmonopolet anslo i 1976 den avgiftsfrie importen i forbindelse med turisme til ca liter alkohol i form av brennevin og ca liter i form av vin. Vi ser at dette tallet har økt noe siden den gang, selvom vi holder oss til den beregning som gir det laveste resultat, og at turistimporten idag nok er minst liter ren alkohol høyere. Reisende som har fylt 20 år kan i tillegg til den toll- og avgiftsfrie kvoten fortolle inntil 4 liter vin eller brennevin uten å innhente Vinmonopolets samtykke etter den s.k. "Reisegodstariffen". Etter den samme tariffen blir også sigaretter og tobakksvarer samt konfekt, sjokolade og drops fortoliet. En har derfor ikke tall for alkohol særskilt. Men i 1987 ble det foretatt fortollinger etter reisegodstariffen, og det er vel ikke usannsynlig at 2/3 av dem gjaldt alkohol. Tar en dette som utgangspunkt og antar at 2/3 av alkoholfortollingene gjaldt brennevin og 1/3 vin, lar en følgende kvantum: liter brennevin og liter vin, eller henholdsvis og liter ren alkohol, totalt liter. Dette tallet er strengt tatt inkludert i tallene fra intervjuundesøkelsen i 1985, som vi her har valgt å ta utgangspunkt i, mens det understrekes at en ville la en ytterligare påplussing på det høyeste tallet vi beregnet for turistimport, dersom en valgte å bruke dette som grunnlag. Smugling Brun-Gulbrandsen anslo den norske smuglinga av alkohol i 1965 til ca liter i form av brennevin, samtidig som han antok at smugling av vin og øl var av relativt lite omfang. Dengang var det 3,1 prosent avet utvalg som svarte bekreftende på at de hadde kjøpt smuglervarer (Brun-Gulbrandsen 1967). I 1985 var det 3 prosent som bekreftet at de hadde kjøpt smuglersprit, men med et større kvantum pr. person (5,4 flasker i gjennomsnitt mot 4,3 flasker i 1965). Dersom en antar at smugling av øl og vin fortsatt er relativt ubetydelig, og tar utgangspunkt i den delen av befolkningen som er over 15 år og antar at det ikke er vesentlig forskjell i tendensen til å 20

6 ~jøpe smuglersprit i aldersgruppen år i forhold til aldersgruppen over 18 år, samt antar at flaskestørrelsen tilsvarer 0,75 liter, kommer vi fram til et tab på flasker eller liter brennevin. Men her må en igjen korrigere for underrapportering. Dersom en antar at dekningsgraden i svarene er 71 prosent, og går ut fra en alkohols tyrke på 40 prosent på smuglervarene, kommer en fram til et kvantum ren alkohol på liter. Det forekommer også noe smugling av vin og øl, som i såfall kommer i tiliegg. Tollvesenet oppgir at de i 1987 beslagla liter brennevin, 5914 liter vin og liter øl som ble forsøkt smuglet inn. Dette utgjør i såfall bare 8,8 prosent av det brennevinet som antakelig ble smuglet inn. Antar en at tollvesenet også tar samme andel av øl og vin får en følgende kvantum innsmuglet vin: liter, eller 8065 liter ren alkohol, og for øl: liter, eller liter ren alkohol. Plusser en dette på det innsmuglede brennevinskvantumet, får en en total mengde innsmuglet alkohol på ca liter. Status Det er gjort et viktig kartleggingsarbeid i Norge av de endringer som har vært i hjemmeproduksjon av alkohol. Her ligger man sannsynligvis så nært opp til virkeligheten som det går an å komme med surveyundersøkelser. Det er imidlertid gjort for lite når det gjelder å verifisere det totale omfanget av den norske hjemmeproduksjonen med andre metoder, som f.eks. ved en gjennomgang av årsforbruket av gjær og sukker, salget av hurtigvinsatser osv. Når det gjelder turistimport, turistforbruk i utlandet og smugling er arbeidet kommet relativt mye kortere, men en håper at foreliggende arbeid kan være et skritt i riktig retning når det gjelder å anslå også dette forbruket. På basis av de beregninger som er gjort kan det være mulig å sette 0PP en oversikt over nordmenns totalforbruk av alkohol i 1987 (tabeli 2). Tabel! 2. Nordmenns totalforbruk av alkohol 1987 I 000 I ren alkohol Prosent Hjemmeproduksjon Brennevin ,3 Frukt- og bærvin 696 2,9 Hurtigvin 600 2,5 Øl 150 0,6 Legal innførsel Brennevin ,8 Vin ,8 Øl Smugling Brennevin 229 0,9 Vin 8 0,0 Øl 2 0,0 Teknisk sprit Teknisk/Vi tenskapelig 83 0,3 Medisinsprit 77 0,3 Denaturert sprit 93 0,4 Kosmetiske produkter Konsum utenlands Feriekonsum 495 2, l Forretningsreiser m.v. 75 0,3 Sjøfolks alkoholbruk 49 0,2 Konsum til/fra utland 123 0,5 Registrert konsum Brennevin ,8 Vin , l Øl ,4 - U tlendingers forbruk i Norge 81 Totalt ,2 Totalforbruk pr. innbygger 15 år og eldre 7,2 liter ren alkohol i Referanser Brun-Gulbran~sen, Sverre: Hjemmebrenning i Norge. SIFA/Universitetsforlaget, Oslo 1965 Brun-Gulbrandsen, Sverre: Alkoholforbrukets mørketau. Tidsskrift for samfunnsforskning 8 (1967): Brun-Gulbrandsen, Sverre: Hjemmebrentbruk og hjemmebrentbrukere. Norsk Tidsskrift om Alkoholspørsmålet 24 (1972): 2,65-89 Makela, Klaus: Bruket av hembrant och hembrygd i Finland åren 1972, 1973 och Alkoholpolitik 37 (1974): 4, Nordlund, Sturla: Data om alkohol og andre stoffer SIFA-rapport nr. 1/1987 Nordlund, Sturla: Alkoholkonsumet i Norge i Upublisert bidrag til det nordiske kartleggingsprosjektet om uregistrert alkoholforbruk. Oslo

7 English Summary Knut T. Reinås: Uregistrert alkoholforbruk i Norge - studier og beregninger (Unrecorded alcohol consumption in Norway - studies and estimates) The article is intended to show what methods ean be used to estimate unrecorded alcohol consumption. In Norway research has been going on for a long time showing leveis of production of home-made spirits, wines and beer. This research shows an increase in home brewing and distillation up to the mid-1970s, while wine making went up from the end of the 1970s as aresult of the introduction of home wine-making kits. Home brewing of beer is now so rare that it is of no practical significance, while home production of wines and spirits in 1987 was estimated at 40 and 2S per cent, respectively, of the state alcohol monopoly's, A/S Vinmonopolet's, turnover of the corresponding products. The article shows how estimates can be made of the consumption of industrial and medicinal spirits, unrecorded imports of alcohol by traveliers, alcohol consumption on holidays and during travel abroad, and on ferries and planes in and out ofthe country. An estimate of alcohol smuggling is also made. It is estimated that in Norway in 1987 consumption ofindustrial and medicinal spirits represented about I per cent of the total, consumption abroad 3.1 per cent, smuggling 0.9 per cent and legal private imports around S.6 per cent of total consumption. According to this review, unrecorded COllsumption represents about 2S per cent of total consumption. An estimate is also made of foreigners' alcohol consumption in Norway. This proved to be so small that it has no substantial effect on the alcohol statistics. 22

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning, 2012 ISBN: 978-82-7171-375-1 (pdf) SIRUS arbeider for tiden med et prosjekt

Detaljer

Taxfree-salg av alkohol og tobakk ved norske lufthavner

Taxfree-salg av alkohol og tobakk ved norske lufthavner Taxfree-salg av alkohol og tobakk ved norske lufthavner fhi.no/ml/alkohologrusmidler/statistikk/taxfree-salg-av-alkohol-og-tobakk-ved-norske-lufthavner/ Taxfree-salg ved norske lufthavner i 2015 I 2015

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Innvirker økt tilgjengelighet på bruk

Innvirker økt tilgjengelighet på bruk RAGNAR HAUGE & ARVID AMUNDSEN Innvirker økt tilgjengelighet på bruk av uregistrerte alkoholdrikker? Ragnar Hauge & Arvid Amundsen: Does increased availability of lieit alcohol influence the use of unrecorded

Detaljer

Sturla Nordlund METODER OG METODEPROBLEMER VED ESTIMERING AV ALKOHOLFORBRUK

Sturla Nordlund METODER OG METODEPROBLEMER VED ESTIMERING AV ALKOHOLFORBRUK Sturla Nordlund METODER OG METODEPROBLEMER VED ESTIMERING AV ALKOHOLFORBRUK METODER OG METODEPROBLEMER VED ESTIMERING AV ALKOHOLFORBRUK Sturla Nordlund Statens institutt for alkohol - og narkotikaforskning

Detaljer

Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet

Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet A Jo Saglie NORSKE DRIKKEKULTURER: Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet NORSKE DRIKKEKULTURER: Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet Jo Saglie Statens institutt for alkohol-

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 77-84 77 Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Astrid Skretting Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo SAMMENDRAG Fra 1970

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 17. oktober 07 NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene På vegne av Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) oversendes høringsuttalelse til NOU

Detaljer

OM SENTRALE DELER AV NORSK ALKOHOLPOLITIKK

OM SENTRALE DELER AV NORSK ALKOHOLPOLITIKK OM SENTRALE DELER AV NORSK ALKOHOLPOLITIKK Øyvind Horverak, Sturla Nordlund og Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2001 ISBN 82-7171-228-4 2 Forord I forbindelse med arbeidet

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

F(NANSDEPANTEPAENTET

F(NANSDEPANTEPAENTET Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO F(NANSDEPANTEPAENTET, R-/- Oslo, 20. oktober2007 RUSFELTETSAMARBEIDSORGAN Arkivnr. ( Z) Høringsuttalelse vedrørende NOU 2007:8 En vurdering av særavgiftene

Detaljer

Etterspørselsvirkninger av å avvikle duty-free. Utarbeidet for Travel Retail Norway AS

Etterspørselsvirkninger av å avvikle duty-free. Utarbeidet for Travel Retail Norway AS Etterspørselsvirkninger av å avvikle duty-free Utarbeidet for Travel Retail Norway AS Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner.

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

Avgiftsfritt salg av alkohol og tobakk ved norske lufthavner

Avgiftsfritt salg av alkohol og tobakk ved norske lufthavner IRUS SIRUS RAPPORT 6/2015 Daniel Bergsvik Avgiftsfritt salg av alkohol og tobakk ved norske lufthavner Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2015 Daniel Bergsvik Avgiftsfritt salg av alkohol og

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Særavgifter på alkohol

Særavgifter på alkohol Særavgifter på alkohol Høring med Finanskomiteen St.prp.nr.1 2006-2007 kap.5526 post 70 Om oss Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) ble stiftet i 1905 Foreningen organiserer de norske importørene

Detaljer

Forslag om redusert alkoholavgift på øl produsert av småskalabryggerier

Forslag om redusert alkoholavgift på øl produsert av småskalabryggerier Forslag om redusert alkoholavgift på øl produsert av småskalabryggerier HØRINGSNOTAT 1. Innledning og bakgrunn Finansdepartementet har bedt Skattedirektoratet om å sende på høring utkast til regelendringer

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune

Detaljer

Høringsfrist: 31. august 2017

Høringsfrist: 31. august 2017 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 8. juni 2017 Forslag til endringer i forskrift om alkoholordningen for Svalbard Opphevelse av forbudet mot salg og skjenking av øl som inneholder over 7 volumprosent

Detaljer

Vedr. alkoholavgiftene

Vedr. alkoholavgiftene Særavgiftsutvalget Finansdepartementet v/torhild Martinsen Oslo 3.mai 2007 Vedr. alkoholavgiftene I dette notatet har vi foretatt en kort gjennomgang av tilgjengelig statistikk og fakta knyttet til nivået

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om særavgifter

Forskrift om endring i forskrift om særavgifter Forskrift om endring i forskrift om særavgifter Fastsatt av Finansdepartementet 22. juni 2005 med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, og Stortingets avgiftsvedtak. I forskrift 11. desember

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Rusmiddelbruk i Norge

Rusmiddelbruk i Norge Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 3-12 3 Rusmiddelbruk i Norge Sturla Nordlund Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo SAMMENDRAG Alkohol er, og har alltid vært,

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Reisepuls 2015 Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Disposisjon Reiseåret 2014 Nordmenns ferieplaner 2015 Forventninger fra reisebransjene

Detaljer

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-2008 1 TA nettavisa - respons på hvit måned herre hær e tøv. Forbannja bedrevitere, la mæ sup brennvin. Vil heller ha

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

En vurdering av virkningen av dagens taxfree-ordning

En vurdering av virkningen av dagens taxfree-ordning 2016 Utredning til Helse- og omsorgsdepartementet En vurdering av virkningen av dagens taxfree-ordning Daniel Bergsvik og Ingeborg Rossow Utredning til Helse- og omsorgsdepartementet En vurdering av virkningen

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 36 sider Overnatting: Turisme er mer enn hotell og camping Antallet turistovernattinger i i 2006 (overnattinger

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Arvid Amundsen Sturla Nordlund Per Halvor Vale ALKOHOL OG NARKOTIKA I OSLO - I -

Arvid Amundsen Sturla Nordlund Per Halvor Vale ALKOHOL OG NARKOTIKA I OSLO - I - Ak 11 Arvid Amundsen Sturla Nordlund Per Halvor Vale ALKOHOL OG NARKOTIKA I OSLO - I - Alkohol og narkotika i Oslo Arvid Amundsen Sturla Nordlund Per Halvor Vale Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 283 ALKOHOLSTATISTIKK. Alcohol Statistics 1956 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 283 ALKOHOLSTATISTIKK. Alcohol Statistics 1956 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 283 ALKOHOLSTATISTIKK 1956 Alcohol Statistics 1956 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1957 Tidligere utkommet: Alkoholstatistikk I og II.

Detaljer

Rusmidler i Norge. Statistikk 05. Alcohol and Drugs in Norway. Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research

Rusmidler i Norge. Statistikk 05. Alcohol and Drugs in Norway. Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research Rusmidler i Norge Statistikk 05 Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research Standardtegn i tabellene Standard symbols in the tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Data mangler

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Virkninger av streiken ved Vinmonopolet høsten 1982 på en avrusningsavdeling

Virkninger av streiken ved Vinmonopolet høsten 1982 på en avrusningsavdeling Virkninger av streiken ved Vinmonopolet høsten 1982 på en avrusningsavdeling Tore Scheistrøen INNLEDNING Høsten 1982 førte en streik ved Vinmonopolet til at utsalgene i Trondheim stengte i noe over seks

Detaljer

Høringsfrist: 31. januar 2018

Høringsfrist: 31. januar 2018 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 20. desember 2017 Forslag til endringer i forskrift om alkoholordningen for Svalbard Opphevelse av særkvote for kjøp av øl som inneholder over 4,7 alkohol Høringsfrist:

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Hovedmål og kunnskapsgrunnlag

Hovedmål og kunnskapsgrunnlag Sammendrag Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2015 TØI rapport 1549/2017 Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2017 37 sider Det er beregnet et antall turistovernattinger på ca.

Detaljer

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Hovedelementer: Visste du at... Juleøl er den drikk nordmenn flest forbinder med julen, og spesielt kvinnene! Juleøl forbindes mest med jul i

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Russland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB USA 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

Grensehandelen 2006-2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Grensehandelen 2006-2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Grensehandelen 2006-2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Grensehandel for 13,3 mrd. kroner Betydelig økning i nordmenns grensehandel I 2013 grensehandlet nordmenn for 13 305 mill. kroner,

Detaljer

Rusmidler i Norge. Statistikk 06. Alcohol and Drugs in Norway. Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research

Rusmidler i Norge. Statistikk 06. Alcohol and Drugs in Norway. Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research Rusmidler i Norge Statistikk 06 Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research Standardtegn i tabellene Standard symbols in the tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Data mangler

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke A

Norges offisielle statistikk, rekke A Norges offisielle statistikk, rekke A Norway's Official Statistics, series A Rekke A Stensilert 96 Nr.30 Folkemengden i herreder og byer. januar 960 Population in rural districts and towns 3 Forbruksundersøkelsen

Detaljer

BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET

BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET Olav Irgens-Jensen BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET Resultater av en spørreskjemaundersøkelse høsten 1991 t. # e BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE 1 FORSVARET Resultater

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2009

Gjesteundersøkelsen 2009 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, Series XII Rekke XII Boktrykk 1965 Nr. 187 Alkoholstatistikk 1964 Alcohol statistics Rekke XII Boktrykk 1966 Nr. 188 Økonomisk utsyn

Detaljer

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Sammendrag: Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar

Detaljer

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Italia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2010

Gjesteundersøkelsen 2010 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2010 TØI-rapport 1135/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 66 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge I 2010 kom

Detaljer

Flytrafikk og miljø. Millioner personkilometer. Utenriks rute Utenriks charter Innenriks. 1. Nordmenn flyr 150 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1

Flytrafikk og miljø. Millioner personkilometer. Utenriks rute Utenriks charter Innenriks. 1. Nordmenn flyr 150 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1 Av Guri Tajet 1. Nordmenn flyr 10 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1 000 Millioner personkilometer 0000 1000 10000 000 Utenriks rute Utenriks charter 0 Innenriks 1990 199 199 1996 1998 000 00 00 Nordmenn

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

INNHOLD. Utenriksregnskap for januar-oktober 1964. Foreløpige tall. Utenriksregnskap for 1964. Foreløpige tall

INNHOLD. Utenriksregnskap for januar-oktober 1964. Foreløpige tall. Utenriksregnskap for 1964. Foreløpige tall Nr. 51-5. årgang Oslo, 17. desember 1964 INNHOLD Utenriksregnskap for januar-oktober 1964. Foreløpige tall Utenriksregnskap for 1964. Foreløpige tall Utenrikshandelen i november. 1964. Foreløpige tall

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

REISEPULS Sommerferien 2015. 23.Juni 2015

REISEPULS Sommerferien 2015. 23.Juni 2015 REISEPULS Sommerferien 2015 23.Juni 2015 Innhold Forventninger til sommerferien 2015 Nordmenns feriebudsjett Hva påvirker valget av ferie? Kald vår ga hett chartersalg Bransjens forventninger til sommeren

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Rusmidler i Norge. Statistikk 07. Alcohol and Drugs in Norway. Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research

Rusmidler i Norge. Statistikk 07. Alcohol and Drugs in Norway. Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research Rusmidler i Norge Statistikk 7 Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research Standardtegn i tabellene Standard symbols in the tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Data mangler

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 187 ALKOHOLSTATISTIKK ALCOHOL STATISTICS 1964 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1965

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 187 ALKOHOLSTATISTIKK ALCOHOL STATISTICS 1964 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1965 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 187 ALKOHOLSTATISTIKK 1964 ALCOHOL STATISTICS 1964 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1965 Tidligere utkommet Alkoholstatistikk I og II.

Detaljer

Rusmidler i Norge 2001

Rusmidler i Norge 2001 Rusmidler i Norge 2001 Redaktør : Reidun Johanne B. L. Lohiniva Redaksjonsutvalg : Anne Line Bretteville-Jensen, Ragnar Hauge, Hege Cesilie Lauritzen og Sturla Nordlund Utgitt av: Statens institutt for

Detaljer

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Vedlegg 1 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Pkt 1. Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Lister

Detaljer

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon Danmark 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling

Detaljer

Verdt å vite om. Grønland. Reis med hjerte, hjerne og holdning

Verdt å vite om. Grønland. Reis med hjerte, hjerne og holdning Verdt å vite om Grønland Reis med hjerte, hjerne og holdning Fakta Grønland Hovedstad Innbyggere Språk Nuuk 57 773 Grønlandsk, dansk Religion Valuta Areal Protestantisme Dansk krone Her kan du lese en

Detaljer

22.05 Vermut og annen vin av friske druer, tilsatt aromatiske planter eller smaksstoffer,

22.05 Vermut og annen vin av friske druer, tilsatt aromatiske planter eller smaksstoffer, HØRINGSNOTAT 1. Innledning og gjeldende rett På vegne av Finansdepartementet foreslår Skattedirektoratet endringer i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter (særavgiftsforskriften, forkortet

Detaljer

REISEPULS Sommerferien Line Endresen Normann, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 15.

REISEPULS Sommerferien Line Endresen Normann, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 15. REISEPULS Sommerferien 2016 Line Endresen Normann, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 15. juni 2016 Hvordan ser det ut i norsk reiseliv? Forventninger til sommerferien

Detaljer

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Danmark 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Tilvirkningsbevilling Utvidet kommunal salgs og skjenkebevilling

Tilvirkningsbevilling Utvidet kommunal salgs og skjenkebevilling Tilvirkningsbevilling Utvidet kommunal salgs og skjenkebevilling Ulike typer kommunale bevillinger Salgsbevilling gruppe 1 detaljist gruppe 2 og 3 Vinmonopolet Utvidet salgsbevilling til å omfatte innførsel

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV

Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV Tidsbruk i europeiske land Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV Norske menn og kvinner har mest fritid sammenlignet med folk i ni andre land i Europa. Stort sett ligger vi likevel nokså midt på

Detaljer

Ruskartlegging i Horten

Ruskartlegging i Horten Ruskartlegging i Horten 2007 Tabeller og sammendrag Robert Bye 2007 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger ved Borre, Holtan og Orerønningen,

Detaljer

Grensehandel utvikling, årsaker og virkning

Grensehandel utvikling, årsaker og virkning N O T A T 201 2 1 7 Grensehandel utvikling, årsaker og virkning ANNA BIRGITTE ARILD IVAR MILFORD SPISSØY PETTERSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»

Detaljer

DA VINMONOPOLET KOM TIL TRYSIL EN EVALUERING. Øyvind Horverak

DA VINMONOPOLET KOM TIL TRYSIL EN EVALUERING. Øyvind Horverak DA VINMONOPOLET KOM TIL TRYSIL EN EVALUERING Øyvind Horverak SIRUS rapport nr. 3/2004 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2004 Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ble opprettet 1.

Detaljer

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014 Innsikt Utsyn Sommerferien 2014 11.Juni 2014 Innhold Forventninger til sommerferien 2014 Nordmenns feriebudsjett Hva er viktig for en vellykket ferie? I hvilken grad er vi tilfredse? Charterstatistikken

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Rusmidler i Norge. Statistikk 03. Alcohol and Drugs in Norway. Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research

Rusmidler i Norge. Statistikk 03. Alcohol and Drugs in Norway. Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research Rusmidler i Norge Statistikk 03 Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research Standardtegn i tabellene Standard symbols in the tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Data mangler

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Storbritannia 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

SKJENKEPOLITISK HANDLINGSPLAN

SKJENKEPOLITISK HANDLINGSPLAN SALGS- OG SKJENKEPOLITISK HANDLINGSPLAN 2015-2018 Vedtatt i kommunestyresak 98/2015. INNHOLD 1. Handlingsplaner mot rus i Sunndal kommune 1.1 Innledning s. 3 1.2 Kommunens arbeid med planen s. 3 2. Rusmiddelsituasjonen

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 205 ALKOHOLSTATISTIKK ALCOHOL STATISTICS 1966 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1967

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 205 ALKOHOLSTATISTIKK ALCOHOL STATISTICS 1966 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1967 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 205 ALKOHOLSTATISTIKK 1966 ALCOHOL STATISTICS 1966 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1967 Tidligere utkommet Alkoholstatistikk I og II. Forbruk

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 216 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer