ITINERA. Student UTDANNING TIL ARBEIDSLIVET. Magasin om internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid. Nr

Transkript

1 ITINERA Magasin om internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid UTDANNING TIL ARBEIDSLIVET Nr Student i praksis /8/ Ta ingeniørutdanning! I Tyskland! /04/ Humanister får studiepoeng for arbeidspraksis /08/ Annerledesskolen /13/ Et inkluderende bibliotek /16/ Internasjonalisering gir arbeidskraft /18/ Trenger flere med høyere utdanning /21/

2 Tema: Utdanning til arbeidslivet Denne utgaven av Itinera går inn i et stort og sammensatt felt: Arbeidsmarkedets framtidige kompetansebehov, utdanningssystemenes mulige respons og hvordan internasjonalisering kan bidra til økt og bedre samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv. Her hjemme etterlyser NHO en utdanningssektor som er mer næringsrettet og en internasjonalisering som er mer strategisk enn dagens. Europakommisjonen startet i 2008 en stor satsing under tittelen New skills for new jobs, som handler om å utvikle bedre kunnskaper om framtidens behov på arbeids markedet samt bedre koblinger mellom utdanning og arbeidsliv. En rekke norske institusjoner deltar årlig i europeiske samarbeidsprosjekter gjennom EUs program for livslang læring (LLP). Norske elever og lærlinger i yrkesfaglig opplæring tar utplassering i en europeisk bedrift som en integrert del av opplæringen. Dette gir en dobbel effekt: De får både arbeidspraksis og internasjonal erfaring, inkludert økt språkog kulturkompetanse. At norske studenter i høyere utdanning kan få Erasmus-stipend til å ta studieopphold i Europa, er velkjent. Mindre kjent er det at de også kan få Erasmus-stipend til å ta praksisopphold. Ved Københavns universitet har man innført frivillig arbeidspraksis for alle humaniststudenter og denne ordingen regnes som en suksess. Hvordan de har fått dette til, kan du lese om i årets Itinera. Du kan også lese om Bergen Arkitekthøgskole, hvor studentene selv tar styringen og reiser på Erasmus praksisopphold som aldri før. Du kan lese om Oppland fylkesbibliotek, som satser på å være en global døråpner i det norske samfunnet, særlig for innvandrerkvinner. Alle kvinnene som deltok i Grundtvigpartnerskapet, er nå i jobb. Du kan videre høre om Sogn og Fjordane fylkeskommune, som satser på internasjonale prosjekter for å motvirke mangel på arbeidskraft. Og du kan lese om hva Utdannings-Norge tenker om forholdene mellom utdanning og arbeidsliv i et internasjonalt lys. RUNO ISAKSEN, REDAKTØR Itinera utgis av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), norsk nasjonalkontor for EUs program for livslang læring (LLP). Itinera representerer ikke nødvendigvis SIUs offisielle syn. Magasinet utgis årlig og distribueres gratis. Innhold /04/ Ta ingeniørutdanning! I Tyskland! NHOs Are Turmo etterlyser en utdanning som er mer næringsrettet og en internasjonalisering som er mer strategisk enn dagens. /06/ Rett palett av ferdigheter Europa trenger ikke bare stadig flere med høyere utdanning, men også med riktig utdanning, ifølge framtidsforsker Rob Wilson. /08/ Humanister får studiepoeng for arbeidspraksis Københavns Universitet har innført frivillig arbeidspraksis som et stående tilbud til alle humanist studenter. Ordningen regnes som en suksess. /13/ Annerledesskolen Studentene ved Bergen Arkitekthøgskole tar selv styringen og reiser på Erasmus praksisopphold som aldri før. /16/ Et inkluderende bibliotek Oppland fylkesbibliotek satser på å være en global døråpner i det norske samfunnet, særlig for innvandrerkvinner. /18/ Internasjonalisering gir arbeidskraft Sogn og Fjordane fylkeskommune satser på internasjonale prosjekter for å motvirke mangel på arbeidskraft. /21/ Trenger flere med høyere utdanning Norske læresteder må i større grad gi et utdannings tilbud som svarer på det regionale arbeidslivets behov, ifølge Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet. /22/ Flest mulig må gjennom Målet må være å få flest mulig gjennom videregående opplæring, ifølge LO. Tettere og bedre forhold mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet er prioritert for UHR. Det viktigste er å ivareta faglig og kompetansemessig bredde i utdanningen, ifølge Utdanningsforbundet. Utdanning til arbeid Hva er arbeidsmarkedets kompetansebehov? Hvordan skal utdanningssystemene respondere? Hvordan kan internasjonalisering bidra til økt og bedre samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv? Illustrasjon/ Gunvor rasmussen Itinera formidler konkrete resultater fra, og faglig refleksjon omkring, europeisk samarbeid innenfor utdanning og opplæring. Hovedvekten ligger på norske erfaringer med EUs utdanningsprogrammer. Målet er å spre informasjon om allerede gjennomførte prosjekter, som andre kan lære av, men også å diskutere norsk utdanning og opplæring i et europeisk perspektiv. it inera (lat.), reiser; veier; ut i verden UTGITT AV/ Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) i oktober ANSVARLIG REDAKTØR/ Kommunikasjonssjef Kristin Solheim REDAKTØR/ Runo Isaksen REDAKSJON/ Kjersti Brown, Frøy Katrine Myrhol og Runo Isaksen UTFORMING OG PRODUKSJON/ Konvoi TRYKK/ Bodoni OPPLAG/ ISSN X GRUNDTVIG ITINERA/3

3 INSENTIVER/ Vi trenger å lage gode, statlige insentivordninger for samarbeid mellom utdanning og næringsliv, ifølge NHOs Are Turmo. Ta ingeniørutdanning! I Tyskland! TEKST / RUNO ISAKSEN FOTO / TRULS BREKKE Norske bedrifter må si fra seg verdifulle kontrakter fordi de ikke får tak i den teknologiske kompetansen de trenger. Utviklingen peker i feil retning, så her må det satses, ifølge NHOs Are Turmo. Turmo, direktør for Avdeling kompetanse i NHO, har ledet utarbeidelsen av NHOs nye kompetansepolitiske dokument. Sentrale budskap her: Utdanningssektoren må bli mer næringsrettet. Det må satses tungt på yrkesfagene på videregående nivå og realfag innen høyere utdanning. Forbindelsen mellom utdanningspolitikken og næringspolitikken må styrkes. Vi tar utgangspunkt i den norske fag- og yrkesopplæringen. Til tross for utfordringer med frafall og nok læreplasser, er dette en suksesshistorie. Modellen er god, med en genuin interaksjon mellom teori og anvendelse. Nå trenger vi å vurdere nærmere hvordan denne modellen kan overføres til andre deler av utdanningssystemet, sier Turmo. Flere fagarbeidere trengs Hva slags type utdanninger og ferdigheter kommer framtidens norske arbeidsliv til å etterspørre? Vi vil oppleve et stadig økende behov for fagarbeidere, som er selve motoren i norsk verdiskaping. Hva vi ikke trenger, er enda flere studenter på uspesifiserte bachelorstudier med liten yrkesrelevans. Vi trenger å heve yrkesfagenes status. Vår ambisjon er at yrkesfag skal ha samme status som studiespesialiserende. Altfor mange ser dessverre på yrkesfag som noe mindreverdig. Dette er svært uheldig. Økt satsing på yrkesfag, altså: Men må ikke yrkesfagene også utvikle og modernisere seg? Jo, det kan også tenkes. Utdanningsfeltet må være dynamisk. Men like fullt: Den norske velstanden er tuftet på utøvelse av profesjoner. Elektrikere og rørleggere er helt sentrale i tjenesteproduksjonen vår, understreker Turmo og viser spesielt til Kongsberg Gruppen. Dette er et høyteknologisk konsern innen olje- og gassindustri, handelsflåte, forsvar og romfart, og med bortimot ansatte i 25 land. En stor andel av konsernets ansatte er fagarbeidere. Selv mange ultimate høyteknologibedrifter står på et grunnfjell av godt utdannede fagarbeidere. Bedriftsmaster kommer Turmo er påpasselig med å skille mellom ulike nivåer i utdanningssystemet når han snakker om framtidsbehov på arbeidsmarkedet. Han mener at den norske yrkesfaglige modellen, med to år i skole og deretter to år i praksis, kan tjene som inspirator for utviklingen innen høyere utdanning. Bedriftsmaster er noe NHO vil se mer av. Igjen viser Turmo til Kongsberg, hvor et unikt pilotprosjekt er utviklet. Master i Systems Engineering går over tre år, med en femtifemti-fordeling på studier og jobb, inkludert lønn for den jobben studentene gjør. Denne mastergraden inkluderer et halv års studieopphold i utlandet. NHO ivrer videre for å etablere næringsdoktorgrader, noe også Europa kommisjonen jobber med nå. Mer yrkesrettet bachehor I Norge blir det mer og mer vanlig å betrakte bachelorgraden bare som et steg på veien videre i utdanningssystemet. En stadig mer utbredt tanke er at man trenger mastergrad for å komme seg ut i arbeidslivet. Men slik bør det ikke være, mener Turmo. Det er ikke ønskelig, verken fra et samfunnsøkonomisk eller individuelt perspektiv, at «alle» skal sluses gjennom et femårig løp. Bachelorgraden bør reelt kvalifisere for arbeidslivet. Da trenger vi å gjøre bachelorgraden mer yrkesrettet. Dette fordrer mye tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet enn i dag. Hvordan skal vi få til dette samarbeidet? Hvem skal ta initiativ og hvordan kan det organiseres? I dag finnes det få statlige insentivordninger for samarbeid mellom utdanning og næringsliv. Vi trenger å lage gode insentivordninger også på utdanningsfeltet. Jeg sitter ikke på svarene her. Aller først må vi begynne å tenke mer i denne retningen. Bachelorgraden bør reelt «kvalifisere for arbeidslivet. Turmo viser til NHOs egen satsing «Næringsliv i skolen», som har løpt i 15 år. Her er ungdomsskolen særlig prioritert. Det handler om å bygge partnerskap mellom skoler og bedrifter. I enkelte tilfeller kobles slike partnerskap med lektor 2-ordning, slik at ansatte i næringslivet er inne som gjestelærere i skolen. Laber interesse Det norske oljeeventyret er tuftet på teknologisk kompetanse. Framskrivinger gjort av SSB, Europakommisjonen og en rekke andre aktører, peker temmelig entydig på økt kompetansebehov innen yrkesfag og teknologi. Like fullt søker unge mennesker seg ikke til realfag i hvert fall ikke i et omfang som matcher behovet. Dette ser ut til å være en trend i Norge og den vestlige verden: Høyere velstandsnivå fører til mindre interesse for realfag. I Norge velger svært mange å fordype seg i humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag. Dette er vel og bra, også disse fagene er viktige og nødvendige. Men tilsiget til realfag og teknologi er for lavt. Særlig ingeniører og sivilingeniører er det mangel på allerede nå. Hva vil du si til en ungdom som lurer på hvilket utdanningsvalg hun skal ta? Jeg vil be henne om å vurdere reelt mulighetene innenfor yrkesfagene. Det er behov for dyktige elever der også. Angående høyere utdanning er det all grunn til å anbefale unge å orientere seg mot realfag og teknologi. Dannelse og målstyring Dette handler også om prioriteringer og makt. Hvor langt skal næringslivets interesser gå i å påvirke hva utdanningsinstitusjonene skal tilby? Turmo poengterer at NHO naturligvis tjener næringslivets interesser. Samtidig har han ingen problemer med å se at utdanningssystemet har andre oppgaver enn å betjene næringslivet og understreker at det er vanskelig å være imot «mykere» verdier som dannelse og oppøving i kritisk tenkning. Samtidig advarer han mot 4/ITINERA ITINERA/5

4 å lage motsetninger mellom målstyring og dannelse, og skape fiendebilder. Han har selv akademisk bakgrunn og mange års arbeidserfaring fra UH-sektoren. Men tenk på: Hva slags funksjon skal høyere utdanning ha? Danne mennesker? Ja. Oppøve i kritisk tenkning? Ja. At man samtidig også skal utdanne kandidater til et framtidig yrke, er vel åpenbart? Forskermiljøer kan være opptatt av å utdanne sine etterfølgere i forskerstillingene, noe som også er viktig. Men faktum er at de færreste skal bli forskere; de skal ut i arbeidslivet utenfor universitetene. Vi må klare å kombinere disse hensynene. Den internasjonale utdanningen NHO er tydelig på at Norge trenger en høyere utdanning som i større grad fremmer internasjonalisering. Særlig opptatt er Turmo av mer strategisk rekruttering av studenter og arbeidstakere basert på faktiske nasjonale behov, noe som vil innebære rekruttering av langt flere med høyteknologisk kompetanse enn hva tilfellet er i dag. dag tysk som andre fremmedspråk i ungdomsskolen. Færre og færre studenter tar studieopphold i Tyskland. Videre er potensialet for norsk-kinesisk handel og samarbeid fenomentalt. Igjen er statistikken dyster når det kommer til norske studenters valg. Altfor få velger å studere kinesisk, for ikke å snakke om å studere i Kina. Samtidig, og mer generelt, fører økt globalisering til økt etterspørsel etter kandidater som kan kommunisere over landegrensene, altså kandidater som har både språk- og kulturforståelse, poengterer han. Det ideelle er en dobbeltkompetanse: at man har en realfaglig utdanning og samtidig språk- og kulturforståelse. De færreste bedriftene kan nemlig holde seg med rene språkeksperter. Satt på spissen blir oppfordringen: Ta ingeniørutdanning i Tyskland eller Kina. NHO, komptetanse og utdanning Økonomi og lykke Wilson mener det vil være «tåpelig» av utdanningssystemene ikke å forberede studentene på arbeidslivet. Dette er en viktig rolle som utdanningssystemet har: å sørge for at kandidatene er best mulig forberedt på arbeidslivet. Samtidig er det viktig å understreke at utdanning også handler om mer enn arbeidsliv, deriblant å utvikle gode medborgere samt interesse for kunst og kultur. Utdanning må ikke være styrt av arbeidsmarkedet, men inngå i seriøs dialog med det. Wilson er heller ikke med på at framtidsforskningen, inkludert Europakommisjonens bestrebelser, i det store og hele handler om økonomi. Økonomi pleide å være alle tings mål, men i dag er det økende bevissthet om og interesse for folks velvære og lykke. Klimaendringene og finanskrisene er deler av dette bildet, med større trykk på bærekraftig utvikling. Samtidig er NHO og Turmo opptatt av at flere nordmenn tar studier utenlands. Særlig viktig er det at flere norske studenter søker mot sentrale samarbeidsland som Tyskland og Kina. Tyskland er vår nest største handelspartner og ekstremt viktig for norsk industri. Likevel peker prognoser i feil retning: For få velger i Hva mener våre sentrale styresmakter om koblingen mellom utdanning og næringsliv? Hva mener aktører som LO, UHR og Utdanningsforbundet? Svarene finner du på sidene Rett palett av ferdigheter TEKST OG FOTO/ RUNO ISAKSEN Framtidens Europa vil trenge folk med teknologisk kompetanse generelt og spesialisering i nanoteknologi og bioteknologi spesielt. Professor og framtids forsker Rob Wilson er likevel ytterst forsiktig med å gi konkrete råd om utdanningsvalg. Rob Wilson, professor ved Institute for Employment Research ved universitetet i Warwick, har spesialisert seg på å skulle forutse framtidens behov på arbeidsmarkedet. Han er også sentral i Europa kommisjonens pågående arbeid med å forutse framtidens behov på arbeidsmarkedet, og har skrevet flere rapporter om emnet. Hva vil du si til en ung europeer som skal velge utdanning: Sats på realfag? Interesse for teknologi er selvfølgelig positivt, men jeg vil likevel ikke gi så konkrete råd. Framfor alt: Sørg for at du har basisferdighetene i orden: lesing, skriving, regning, IKT. Og vær fleksibel. Dessuten, framholder Wilson, vil det bli stadig viktigere å utvikle såkalte «generic skills», altså mer allmenne ferdigheter. Han Under lanseringen av «Kompetanse og utdanning: et kompetansepolitisk dokument» i august 2011, poengterte NHOdirektør John G. Bernander at den største utfordringen er å sørge for at norsk ungdom fullfører en utdanning som kvalifiserer for arbeidslivet. nevner særlig fire slike: evne til samarbeid, problemløsning, kreativitet og kommunikasjon. Slike ferdigheter tilegner man seg typisk i selve utdanningen, ifølge Wilson: De er ikke pensum i seg selv, men utvikles «as you go», som han formulerer det. Kontinuitet og forandring Kontinuitet og forandring kan være sentrale stikkord for å oppsummere Wilsons prognoser fram mot Ja, framtiden innebærer store forandringer, innen noen sektorer. Innen andre sektorer er endringene mindre. Servicenæringene vil oppleve den aller største veksten. I 2020 vil hele tre fjerdedeler av Europas jobber være innen service, mens den store jobbreduksjonen kommer til å fortsette innen primærnæringer som jordbruk og produksjon. Samtidig må vi huske på at folk går ut av arbeidslivet og at det derfor er behov for VEKST/ Størst nettovekst i sysselsetting fram mot 2020 vil skje innen to spesielle «omsorgsyrker»: å ivareta en aldrende befolkning, og å ivareta miljøet, ifølge Rob Wilson. nye folk inn også i primærnæringene. Men ferdighetskravene vil fortsette å utvikle seg. Å være bonde i 2021 kommer til å innebære noe annet og mer enn å være bonde i Det er såkalt kunnskaps- og ferdighetsintensive jobber som vokser, slike som krever kandidater med høyere utdanning. Nettopp slike kunnskapsbaserte aktiviteter regnes som avgjørende for økonomisk vekst. Størst nettovekst i sysselsetting vil skje innen to spesielle «omsorgsyrker»: å ivareta en aldrende befolkning, og å ivareta miljøet. Riktig utdanning Framtiden kommer til å tilby stadig færre jobber for lavt kvalifiserte. Samtidig er såkalte «skills mismatches» en standhaftig del av utviklingen. Vi trenger ikke bare stadig flere mennesker med stadig høyere utdanning. Vi trenger flere kandidater med riktig utdanning. Vi trenger å utvikle den rette paletten av ferdigheter. For å klare dette trenger vi mye tettere sammenheng mellom tilbud og etterspørsel, altså hva utdanningsinstitusjonene tilbyr og hva arbeidslivet faktisk etterspør, ifølge Wilson. Høyere utdanning er ikke lenger en minoritetssport, i Wilsons ord. Dette åpner for nye dilemmaer, slik han ser det. I en situasjon hvor stadig flere tar høyere utdanning, vil flere ha problemer med å finne matchende jobber og vil enda opp med å nøye seg med jobber på lavere nivå. Dessuten ser Wilson for seg en økende polarisering av arbeidstakere. I tradisjonell tenkning trengs det i framtiden flere og bedre ferdigheter. Men dette er ikke hele sannheten. For også i 2020 vil det være behov for mange jobber som ikke krever spesielle ferdigheter, som servitører, eksemplifiserer han. «Skills forecasting» er begrepsparet Wilson selv opererer med, noe vi på norsk omtaler som framskrivinger. Poenget er ikke å forutsi framtiden som sådan, men å identifisere problemer, forklarer Wilson. Poenget er ikke å ha rett, men å si: Om utviklingen fortsetter på denne måten, vil vi støte på de og de problemene, altså trenger vi endringer. For øvrig handler faget om en vilje til å holde folk best mulig informert om de mest sannsynlige utviklingstrekk slik at de har best mulig grunnlag for å ta sine valg. Som privatpersoner driver vi jo alle med forutsigelser om framtiden hele tiden. Forskjellen er at vi prøver å gjøre det vitenskaplig, gjennomsiktig og tilgjengelig for alle. New skills for new jobs New skills for new jobs er et initiativ fra Europakommisjonen som ble lansert i 2008 og som har tre overordnede mål: forbedre forutsigelsen av fremtidige kvalifikasjonsbehov forbedre kobling av kvalifikasjoner og arbeidsmarkedets behov bygge bro over kløften mellom utdanning og arbeid Initiativet må sees på bakgrunn av en rekke utviklingstrekk i Europa, så som teknologiske endringer, globalisering, overgang til lavkarbon økonomi og aldrende befolkning, som alle innebærer at arbeidsmarkedet og ferdigheter som trengs er i rask endring. Det politiske målet er å forutse framtidsbehov og respondere ved å legge til rette for at folk utvikler «rette» ferdigheter. Cedefop er et fransk akronym for organisasjonens offisielle navn: European Centre for the Development of Vocational Training (Centre Européen pour le Développement de la Formation Professionnelle). Cedefop er et EU-organ som promoterer og utvikler yrkesfaglig opplæring i Europa, og som for øvrig tilbyr informasjon om og analyser av opplæringssystemer, politikkutforming, forskning og praksis. 6/ITINERA ITINERA/7

5 SATSET STERKT/ Jon Bonde Eriksen hadde praksis ved Danmark Radios kulturavdeling. Nå jobber han som frilanser ved Koncerthuset i København: Alt startet med praksisen. Jeg er glad for at jeg satset så sterkt på den, sier Bonde Eriksen, som mener det er viktig å stable et profesjonelt nettverk på beina allerede før man er ferdig med studiet. (Foto/ Rie Neuchs) Humanister får studiepoeng for arbeidspraksis TEKST OG FOTO/ IDA SVINGEN MO Studenter ved det humanistiske fakultetet i København får studiepoeng for å ta arbeidspraksis. Ordningen er en suksess. For universitetet gir det god reklame. For studentene fører det til økt selvtillit. Rune Kerim Kale Lensfeldt tar mastergrad i tverrkulturelle studier ved Københavns Universitet. Våren 2011 jobbet han i tre måneder for det danske politiet. Det resulterte i 15 studiepoeng og en deltidsjobb etterpå. Kanskje skriver jeg også masteroppgaven min om det danske politivesenet, sier Rune Lensfeldt, som hadde praksis ved Vitenskapssenteret på Politiskolen i Brøndby. Han underviste politistudenter i retorikk, kulturforståelse og konflikthåndtering, samt at han fikk observere store deler av undervisningen for øvrig. Jeg har fått maks utbytte av arbeidspraksisen. Jeg har testet ut kunnskapene mine og funnet ut hva jeg faktisk kan. På universitetet lever vi i en slags boble, hvor vi ofte ikke føler oss gode nok. Mange sliter med dårlig selvtillit. Et praksisopphold kan være med på å endre dette, sier masterstudenten. Skarpere studenter Ordningen med arbeidspraksis er en frivillig rettighet for studentene. Muligheten for å få studiepoeng for yrkeserfaring har eksistert i flere år, men først i 2008 ble arbeidspraksis offisielt innlemmet i universitetets studieordning. Arbeidspraksis har blitt et mantra for oss. Det er uhyre viktig, sier Mike Wenøe, karriereveileder ved fakultetet og ansvarlig for informasjon om praksisordningen. Studentene må få muligheten til å prøve kunnskapen sin i praksis. Og vi må lære dem å reflektere over hva de kan underveis i studieforløpet. Kompetanseavklaring er noe av det viktigste de kan lære og gjennom arbeidspraksis får de en skarpere forståelse av egen kompetanse, forklarer karriereveilederen, som mener at studentene bør skrive rapporter etter hvert semester for å oppsummere hva de har lært i de ulike fagene. Når de er ferdige med studiet står de igjen med en portefølje over egen kompetanse. Selvfølgelig skal ikke dette gå på bekostning av dannelsen og fordypningen som studiet fører med seg. Men studentene må ikke forledes til å tro at de ikke behøver å forberede seg på verden som venter dem der ute. Her kan vi på universitetet bli enda bedre. Vi trenger mer midler for å kunne drive enda bedre informasjon om yrkeslivet generelt og mulighetene for arbeidspraksis spesielt. Studiepoeng for arbeidspraksis er et vellykket tiltak, men ikke tilstrekkelig, sier Wenøe. Øker selvtilliten Praksiskoordinator Dorthe Rozalia Horvath Horup ved instituttet for tverrkulturelle og regionale studier (ToRS) er blant dem på universitetet som har gjort mest aller for å få studenter ut i praksis. I fjor mottok hun en innovasjonspris for engasjementet sitt. Jeg oppfordrer alle studentene til å søke seg ut i praksis. Men det krever en stor egeninnsats, forteller hun. På fakultetets hjemmeside finnes en «jobb-bank», hvor utlysninger om praksis blir lagt ut. I tillegg sender Horvath Horup ut et månedlig nyhetsbrev til alle ToRS-studentene, hvor nye utlysninger er inkludert. Men praksiskoordinatoren oppfordrer sterkt til aktivt å lete etter arbeidsgivere og til å sende søknader uoppfordret. Studentene får ikke praksisoppholdet kastet i fanget. De må selv finne arbeidsgiver, skrive søknader og gå på intervjuer. På den måten blir dette også en forsmak på den reelle jobbsøkingen som kommer når studiene er over, sier praksiskoordinatoren, som ikke er i tvil om at innsatsen lønner seg på sikt. De fleste får en utrolig boost i selvtilliten. Mange får ideer til hva de senere kan arbeide med. Noen får dessuten tilbud om jobb i etterkant av oppholdet. Andre velger å skrive masteroppgave om bedriften de har vært i. Å kunne pynte CV-en med arbeidserfaring kan også bli avgjørende når studentene senere søker seg til arbeidslivet. Det er mange fordeler for studentene, mener hun. God reklame Ifølge Dorthe Rozalia Horvath Horup nyter også universitetet godt av ordningen. 8/ITINERA ITINERA/9

6 ØKT SELVTILLIT/ Før Rune Kerim Kale Lensfeldt gikk inn gjennom døren hos Politiskolen i Brøndby, ante han ikke hva slags kompetanse han hadde. Etter tre måneder i praksis gikk han ut med strålende skussmål, økt selvtillit, deltidsjobb ved Politiskolen og ideer til master oppgave om det danske politivesenet. Han har dansk mor og kurdisk far og vet hvor viktig kulturforståelse er, et tema han fikk undervise studentene i under praksisen på Politiskolen. FLERE TILTAK/ Mike Wenøe har ansvaret for praksisordningen ved det humanistiske fakultetet. Han ønsker enda flere tiltak for å forberede studentene på arbeidslivet. KULTURENDRING/ Praksiskoordinator Dorthe Rozalia Horvath Horup mener det er en kulturendring at universitetet nå satser mer på å veilede studentene inn i arbeidslivet. DET BESTE/ Masterstudent i religionsvitenskap, Marianne Lund, mener arbeidspraksis er det beste hun har gjort for fremtiden sin. Den fungerer som reklame for studiene våre. Studentene er i realiteten våre ambassadører, sier Horvath Horup, som har ansvaret for yrkes- og karriereveiledningen for de rundt ToRSstudentene. Selv studerte hun for ti år siden ungarsk ved samme institutt. Hun vet hvor vanskelig det kan være for humanister å finne jobb og hvor viktig det er å sette inn ressurser på arbeidspraksis og karriereveiledning også fordi mange arbeidsgivere ikke vet hva de kan bruke humanister til. Ett viktig aspekt ved praksisordningen er at mange bedrifter blir klar over kompetansen til humanister og hva den er verdt. Det er spennende når studentene kan være med på sparke inn noen nye dører hos arbeidsgivere. Københavns universitet har ikke oversikt over hvor mange studenter som faktisk benytter seg av praksisordningen. Sytti av i alt studenter ved mitt institutt var i praksis i Det høres kanskje ikke så mye ut, men tallet har vært jevnt stigende siden 2006, understreker Horvath Horup, som håper at universitetet snart gjennomfører en undersøkelse for å evaluere ordningen. På den måten kan vi finne ut av hvorfor ikke flere benytter seg av tilbudet og hva vi kan gjøre for å legge forholdene enda bedre til rette. Skaper spesialkompetanse På Vitenskapssenteret ved Politiskolen i Brønby er det forholdsvis nytt å ansette praksisstudenter fra humaniora. Adam Didriksen, koordinerende fagleder ved Politiskolen og filosof, tror det er en tendens som vil fortsette. Vi ser at humanister er relevante for undervisningen til fremtidige politibetjenter i Danmark. Kulturforståelse, konflikthåndtering og språk er eksempler på kompetanser som er interessant for oss og som vil bli enda viktigere framover. Men Didriksen understreker at politihverdagen er fjernt fra akademia og at det kreves tilvenning fra begge parter for å kunne dra nytte av kompetanseutvekslingen. Vi kan ikke hente inn humaniststudenter som er spesialiserte på dansk politi. De fins jo ikke. Men vi kan være med på å skape dem. På den måten bygger vi kompetanseprofiler som vi tjener på på sikt. Hvis vi klarer å få en student til å skrive en politirelatert masteroppgave, har vi allerede hatt en gevinst, understreker Adam Didriksen. Økonomiske utfordringer Marianne Lund sitter bak skranken i resepsjonen ved ToRS. Sist semester la hun deltidsjobben på hylla til fordel for praksisopphold ved Forskningssenter for migrasjon, etnisitet og sunnhet (MESU). Hun studerer religionsvitenskap på masternivå og ønsket å teste kompetansen sin. Det er det beste jeg har gjort for karrieren min. I sju år hadde jeg levd i en osteklokke på universitetet og ante ikke hva jeg egentlig kunne. Jeg opplevde at jeg hadde analytiske evner som mange av legene som jobbet ved MESU ikke hadde. Det var en total opptur, forteller hun. Marianne Lund fikk skrive vitenskapelige artikler og knyttet kontakter som allerede har vist seg fruktbare. Hun ble kjent med fagfolk som har blitt avgjørende for hva hun skal skrive masteroppgaven om. Hun tok praksisopphold over fire måneder og hadde ingen undervisning ved siden av. Hun hadde spart opp penger til å kunne konsentrere seg fullt ut om arbeidspraksisen. Hun forteller at nettopp de økonomiske utfordringene hindrer mange studenter fra å ta arbeidspraksis, selv om den blir belønnet med studiepoeng. «I sju år hadde jeg levd i en osteklokke på universitetet og ante ikke hva jeg egentlig kunne. De danske studentene får studiestøtte som normalt det semesteret de er i ute i praksis. Men for mange er det likevel ikke nok til å kunne klare seg. De spør seg hvorfor de skal jobbe gratis for en arbeidsgiver på fulltid i tre måneder. Mange har ikke råd til det, fordi det betyr at de må si opp deltidsjobbene de allerede har for å finansiere studietilværelsen. På dette feltet kan ordningen bli bedre, slik at det blir lettere for alle å få tilgang til praksisopphold. Utlandet kaller Skal man få tilgang til økonomisk støtte til praksisoppholdet, må man søke seg ut i Europa. Helle Søgaard er fakultetets ansvarlige for internasjonaliseringen av praksisen. Hun oppfordrer studenter til å søke arbeid utenfor Danmarks grenser. Studenter som tar praksisopphold i Europa kan få Erasmusstipend. Dessuten kan de søke fakultet om stipend til reise og forsikring, forteller Søgaard, som mener at mulighetene er mange i utlandet. Men studentene må også her selv være aktive i letingen etter arbeidsgivere. Mange språkstudenter tar praksis ved ulike ambassader, men vi har også hatt studenter i praksis ved museer i New York og hjelpeorganisasjoner i Latin-Amerika og Afrika. Helle Søgaard tror at studenter som våger steget til en arbeidsplass i utlandet får erfaringer som smitter over på medstudentene. Lærke Pyndt Steinmann tar til daglig master i japansk og samfunnsfag i København. Det andre semesteret på masterforløpet pakket hun kofferten, dro til Tokyo og jobbet på kommunikasjonsavdelingen til den danske ambassaden i den japanske hovedstaden. Jeg ønsket å forbedre språkkunnskapene og få innblikk i diplomatiet. Jeg regnet med å stå bedre rustet til å møte arbeidslivet etter en slik erfaring, forteller Pyndt Steinmann, som mener at forventingene ble oppfylt. Oppholdet var veldig lærerikt, både språklig, faglig og personlig. Jeg tror det er en god idé for humanister å komme i studierelevant praksis. Det er viktig å prøve seg på arbeidsmarkedet og bruke i praksis de redskapene vi har tilegnet oss på studiet. Oppholdet i Japan var mer utfordrende økonomisk enn hvis jeg hadde funnet en arbeidsgiver i Danmark eller Europa. Likevel angrer jeg ikke. 10/ITINERA ITINERA/11

7 BEDRE RUSTET/ Lærke Pyndt Steinmann regner med å stå bedre rustet til å møte arbeidslivet etter praksisen på kommunikasjonsavdelingen til den danske ambassaden i Tokyo. (Foto/ Privat) Positiv praksis Danmarks svar på NRK, Danmarks Radio (DR), er en av de mest populære arbeidsgiverne blant studenter som søker praksis, med stor rift om plassene. Jon Bonde Eriksen, som tar master i komparative kulturstudier, kom gjennom nøkkelhullet. I fjor hadde han praksis ved kulturavdelingen. Også han endte opp med å få deltidsjobb i etterkant. Jeg prioriterte praksis veldig høyt i utdanningsløpet mitt fordi jeg tenkte at det var en glimrende mulighet til å få innsikt i hvordan den virkelige verden ser ut. Nå lager jeg hjemmesider for DR og er utrolig glad for at jeg satset så sterkt på å komme i praksis, sier han. Hvis han skal sette fingeren på noe negativt, er det at praksisoppholdet er ulønnet. Man bruker mange timer i jobb uten noen som helst sikkerhet om at det kan føre til en jobb i etterkant. Derfor er det viktig å stille krav til arbeidsgiveren om at oppgavene er relevante i forhold til studiene. Faglig fundert praksis Faglig relevans står helt sentralt også for ToRS praksiskoordinator Dorthe Rozalia Horvath Horup. Hun understreker at alle praksisoppholdene må kvalitetssikres. Studentene må i samarbeid med arbeidsgiverne utarbeide en jobbeskrivelse, som universitetet skal godkjenne slik at faglig tyngde blir sikret. Kun kvalifisert arbeid er aktuelt, altså den type arbeid som studentene senere ville gå ut og gjøre. Vi forventer at studenten får testet ut deres faglige kompetanse, altså de mer generelle humanistiske kompetanser som skriftlig kommunikasjon, analyse, løse en problemstilling, lage en undersøkelse. I tillegg skal studentene få erfaring med og input på deres personlige kompetanser. I sum skal studenten få høyere bevissthet om hva som er bra i egen utdanning og hva man kunne ønske mer av. Når de siden skal søke jobb, skal de kunne selge sine kompetanser. Dette krever god selvrefleksjon. Nettopp derfor er oppgavene på praksisstedet og praksisrapporten med faglige og personlige refleksjoner viktige. Samtidig er praksis også mer enn faglig oppbygning, presiserer Horvath Horup. Det handler om ekstralæringen ved å gå fra teori til praktisk anvendelse. Og det handler om å gjøre overgangen mellom studier og arbeidsliv smidigere. Den beste investeringen Rune Kerim Kale Lensfeldt, som hadde praksis på Politiskolen, ble positivt overrasket over hvor lett det var å tilpasse praksisoppholdet til studiene. Jeg hadde forventet at det skulle være mer komplisert. Men universitetet tilbyr blant annet egne fag som er relevante for praksisen, som for eksempel et seminar som «Prosjektorientert formidling og virksomhetsforståelse». Det er et fag som er myntet på studenter i praksis. Både for min egen del, og andre som jeg kjenner, har det vært mulig å lage avtaler med arbeidsgiverne slik at man kunne følge undervisningen. Kale Lensfeldt er glad for at han brukte et semester på praksisoppholdet ved Politiskolen. Jeg har fått mer selvtillit og større tro på hva jeg kan faglig. Og så har jeg blitt flinkere til å selge meg selv. Det skal man jo også lære, konkluderer masterstudenten. Religionsvitenskapsstudent Marianne Lund understreker at hun har fått like mange studiepoeng for praksisen som for et vanlig fag. Til gjengjeld har hun aldri har brukt så mye tid på et fag som på arbeidspraksisen. Det var virkelig hardt, men likevel kan jeg ikke slutte å juble over hvor bra det var. Det er den beste investeringen jeg har gjort i fremtiden min. Praksisopphold ved Københavns Universitet Arbeidspraksis tilbys studenter på masternivå ved det humanistiske fakultetet på Københavns Universitet. Minste kravet er 37 timer per uke i en tre måneders periode. Men ukene kan fordeles over flere måneder. Til sammen gir det 15 studiepoeng. Studentene får studiestøtte som normalt når de er i ute i praksis. Universitetet må godkjenne arbeidsplassen. Studentene har krav på en kontaktperson ved arbeidsplassen som skal følge dem opp. Etter endt oppholdt må studenten levere en rundt tolv sider lang eksamensrapport før arbeidspraksisen blir godkjent. Annerledesskolen TEKST OG FOTO/ KJERSTI BROWN Lille Bergen Arkitekthøgkole er stor når det kommer til internasjonalisering. Veien fra studier til arbeidsliv går for mange av arkitektstudentene via et praksisopphold i Europa. Kan dette være riktig? Det tenker man gjerne når man for første gang stiger over den smale dørstokken til Bergen Arkitekthøgskole (BAS) og inn i en stor hall som like gjerne kunne tilhørt Neumann Bygg i Skuteviksboden ved siden av. Verksted, er førsteinntrykket, med eksperimentelle modeller, halvferdige byggeprosjekter og forskjellige materialer spredd rundt på gulvet og stuet bort i krokene. Eimen fra den gamle siloen, den såkalte BAS-lukten, henger fortsatt i luften. Men mest av alt lukter det kreativitet i dette svære rommet. Anita Helstrup er nettopp i gang med sitt fjerde år på BAS. Det siste året har hun brukt på å utvide horisontene, blant annet ved å reise på praksisopphold gjennom Erasmus. En veldig god erfaring, både faglig og sosialt, oppsummerer hun. I løpet av stipendordningens første tre år er antallet studenter på Erasmus praksisopphold doblet. Det er likevel et ønske om at flere benytter seg av tilbudet. I løpet av studieåret dro 94 SJØUTSIKT/ Studentene ved BAS kan nyte utsikten over Byfjorden fra grupperommet i andre etasje. Papirmodellen på bildet er laget av studenten Andreas Wijnen. norske studenter ut i Europa, mens 456 europeiske studenter kom til Norge. Gjennom praksisoppholdet vil studentene lære å tilpasse seg kravene fra arbeidsmarkedet og få i innsikt i økonomiske, kulturelle og språklige forhold i landet de reiser til. Praksisen kan tas ved hvilken som helst arbeidsplass i Europa. Gir perspektiv Anita Helstrup dro sammen med medstudentene Hanne Finseth og Mathias Wijnen til Portugal i fjor høst, og tilbrakte fire måneder ved arkitektkontoret Imago, som ligger i byen Braga en time nord for Porto. Daglig leder ved Imago, André Fontes, underviser ved BAS, og det var altså på denne måten de tre studentene skaffet seg praksisplass. Mye av den praktiske tilretteleggingen tok mottakerbedriften seg av, de ordnet for eksempel leilighet til de norske studentene. Etter tre år med intense studier var det godt å komme seg ut og få perspektiv på det vi hadde lært. Vi jobbet sammen med en nyut- 12/ITINERA ITINERA/13

8 studentene gjør seg internasjonale praksiserfaringer i løpet av studiet, sier hun. Å være internasjonal ligger som et premiss fra starten av, og det kommer veldig naturlig for menneskene vi tiltrekker oss. Ifølge studiekonsulent Siv Gjerde Aardal oppfordrer også administrasjonen studentene til å reise ut. Flere lengre studieturer til utlandet er lagt inn i fjerde- og femteåret av studiene. I høst skal for eksempel en gruppe studenter til Los Angeles for å se nærmere på det utvidede begrepet luft og forurensning. En annen gruppe drar på en tre ukers Europa-turné hvor de skal se på hvordan man kan bygge kompliserte bygg i utfordrende miljøer. Målet er å finne en tomt i Frankrike for å utforske temaene de har studert på reisen. Femten ulike nasjonaliteter er representert blant de rundt 150 studentene. Lærere og forelesere fra utlandet blir hentet inn med jevne mellomrom. Antallet internasjonale studenter og lærere som kommer til BAS har steget kraftig. Virkeligheten har endret seg mye det siste tiåret, ifølge Aardal. GA MERSMAK/ For Anita Helstrup var praksisoppholdet i Portugal en positiv opplevelse, både faglig og sosialt. For ti år siden var det kryss i taket dersom vi fikk inn én internasjonal student. I høst måtte vi for første gang si nei til flere, sier hun. dannet portugisisk arkitekt. Engelsktalende, heldigvis. Vi ble mottatt med stor entusiasme og tålmodighet, og ble inkludert i prosjektene han jobbet med, sier Helstrup. Gjennom erfaringen gjorde hun seg en del tanker rundt forskjellene mellom Portugal og Norge, både innen utdanning og kultur. BAS skiller seg noe fra de to andre arkitektutdanningene i Norge ved sin bevisste tilnærming til arkitektur gjennom kunst. I Portugal er arkitektutdanningen mye mer teknisk enn her hjemme. De ulike utgangspunktene var likevel ingen hindring for godt samarbeid. Egentlig kompletterte vi hverandre. Samtidig følte vi oss ganske privilegerte, spesielt med tanke på studiefinansiering, sier Helstrup. Studentene ordner opp selv Bergen Arkitekthøgkole (BAS) er en internasjonal skole på flere måter. Dette høstsemesteret er til sammen seks studenter på praksisopphold i Portugal, Sverige, Danmark og Spania. Like mange er på studieopphold utenlands. Det var da studiekonsulent Siv Gjerde Aardal var på Erasmuskonferanse høsten 2010 at det gikk opp for henne at BAS faktisk var den norske institusjonen som sender størst andel ut på praksisopphold. Vi ligger helt i toppen når det gjelder andelen studenter som tar praksisopphold utenlands, sier hun. halvt års praksis utenlands. I motsetning til noen andre utdanninger ved norske institusjoner, hvor praksisopphold er lagt til et spesifikt semester, er det ved BAS mye opp til studentene selv å organisere oppholdet. Likevel topper altså BAS statistikken. Belønningen får de i form av at oppholdet blir anerkjent i studentens vitnemålstillegg, hvor praksisen blir ansett som et kompletterende teoretisk fag. Vi ser at studentene tilegner seg enormt mye kunnskap i løpet av praksisoppholdet, noe som vi tror vil gjøre dem mer attraktive i jobbsammenheng senere, sier Aardal. Rom for kreativitet Ved en så liten institusjon kjenner alle hverandre, og det blir et godt læringsmiljø, tror Aardal. Vi tar opp 30 studenter i året og er på fornavn med alle. Studentene får kun et arbeidsbord når de begynner her. Men så får de også masse frihet og rom til å eksperimentere og være kreative, sier hun. Etter hvert som vi beveger oss oppover i murklossen som utgjør BAS-bygget, forstår vi hva hun mener. Små studentgrupper, alle med hver sin Mac, sitter engasjert i de forskjellige små rommene, stemningen er avslappet. Utsikten over Byfjorden blir mer og mer spektakulær for hver etasje opp. Studiene ved BAS er intensive, men veldig engasjerende. Det er en utrolig god energi her, sier Anita Helstrup. I BAS tilfelle har den økende interessen blant internasjonale studenter forskjellige årsaker. Engelsk er undervisningsspråk på master nivå. Skolen fikk også en del internasjonal medieomtale høsten 2009 da masterstudentene bygget en skole i Mosambik. Frister til gjentakelse For Anita Helstrup fristet Portugal så mye til gjentakelse at hun dro tilbake etter endt praksisopphold, denne gangen for å feriere. Det er et fantastisk land og et fantastisk folk, sier hun. Om to år er hun ferdig utdannet Master i arkitektur. Om arbeidslivet begynner i Norge eller et annet land, spiller ingen rolle. Aller mest ønsker hun å jobbe med byutvikling. Terskelen for å reise ut igjen har blitt mye lavere, sier hun. I likhet med det store flertallet av norske studenter som tilbringer tid utenlands, anbefaler hun erfaringen på det varmeste til andre. Erasmus praksisopphold Erasmus er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa og er verdens største program for studentmobilitet. Gjennom Erasmus kan norske studenter ta et praksisopphold ved en europeisk arbeidsplass som en del av studiet. Studentene har selv ansvar for å skaffe seg praksisplass, og oppholdet kan tas når som helst i løpet av studiets siste to år. De fleste oppsøker et kontor de er interessert i å jobbe ved eller bruker nettverk til å skaffe seg en fot innenfor. Studentene tar permisjon fra studiet, og betaler derfor ikke skolepenger, men mottar i stedet Erasmus-stipend. Mange kombinerer et halvt års studier med et Tett lenket Rektor ved BAS, Marianne Skjulhaug, forteller at utdanning og arbeid er tett lenket innenfor arkitektur. Mange av studentene våre jobber i løpet av studiet og mange av lærerne har også egen praksis. Vi ser det som veldig positivt at Vertsinstitusjonene for praksisopphold kan være bedrifter, opplæringssentre, forskningssentre og andre organisasjoner. På lik linje med et studieopphold i utlandet, skal studentens hjemmeinstitusjon godkjenne et Erasmus praksisopphold som en del av studieløpet. «KATEDRALEN»/ BAS-byggets øverste etasje er en lekeplass for kreative studenter. 14/ITINERA ITINERA/15

9 Et inkluderende bibliotek TEKST/ FRØY KATRINE MYRHOL Oppland fylkesbibliotek satser på å være en global døråpner i det norske samfunnet, særlig for innvandrerkvinner. Alle kvinnene som deltok i Grundtvig-partnerskapet, er nå i jobb. Deltakelse i Grundtvig-partnerskap er en viktig del av fylkesbibliotekets strategi for å utvikle bibliotekene som flerkulturelle møteplasser. Vi ser at det er behov for møteplasser mellom nordmenn og innvandrere, og her kan bibliotekene bidra. Bibliotekene kan også gjøre tilpasningen til det norske samfunnet lettere, både når det gjelder å lære norsk og å få kunnskaper om vårt verdigrunnlag og vår kultur, sier fylkesbiblioteksjef i Oppland, Gunhild Aalstad. Lavterskeltilbud Fylkesbiblioteket baserer målsetningene sine på NOU 2011: 14: Bedre integrering, som slår fast at bibliotekene er viktige fellesarenaer i et flerkulturelt samfunn. Befolkningen generelt, også innvandrerbefolkningen, har tillit til biblioteket. De fleste innvandrerkvinner ser på biblioteket som tilgjengelig, trygt og rolig, og dermed velegnet som møteplass. Bibliotekene kan være en god arena for inkludering av innvandrere fordi det er nøytralt, gratis og et lavterskeltilbud. I noen kulturer kan heller ikke kvinner gå alle steder alene. Ofte deltar også barna deres på aktivitetene, forteller Aalstad. Fylkesbibliotekets internasjonale satsning startet i 2006 med et Grundtvig- partnerskap om biblioteket som digital læringsarena. Målgruppen var eldre med svake IKT-ferdigheter. Prosjektet ga mersmak, og erfaringene ble videreført til Grundtvig-partnerskapet «Pathways to intercultural and political education» ( ), som handlet om bibliotekene som inkluderingsarena. Fylkesbiblioteket valgte ut to kommunale bibliotek til å delta. BEVISST/ Innvandrerne er ofte veldig målbevisste når det gjelder språk. De låner først en barnebok med lite tekst, og kommer tilbake og låner en med litt mer tekst. De viser initiativ, og vi legger til rette for dem ved å hjelpe dem å finne bøker, sier Berit Strømshoved, her sammen med irakiske Lanja Saed, som deltok i grunn leggende dataoppplæring på Lillehammer bibliotek. (Foto/ Privat) Lillehammer bibliotek, som har årelang erfaring med dataopplæring for eldre, satset på et prosjekt om grunnleggende dataopplæring for innvandrerkvinner. Innvandrerkvinner i jobb Vi lærte opp ni kvinner med ulik bakgrunn. De første dagene prøvde vi å undervise dem som gruppe, men fant fort ut at det ikke gikk på grunn av stor variasjon i IKT- og språkkompetanse. Så vi valgte individuell opplæring, forteller biblioteksjef i Lille hammer, Berit Strømshoved. Kvinnene fortalte hva de ønsket å lære, som å opprette e-postadresse, bruke nettbank eller den offentlige portalen «Min side». De løste ulike oppgaver og fikk opplæring i nettvett. Strømshoved tror at tilbudet kan skape blest om biblioteket i innvandrermiljøer. Flere av kvinnene oppsøker nå biblioteket jevnlig, også sammen med barna. Alle kvinnene som deltok i prosjektet, er nå i jobb. «Språkferdigheter er nøkkelen til inkludering. Det er vanskelig å si om dette er et direkte resultat av prosjektet, men det har i alle fall ikke vært til hinder for dem. På kursene ga vi praktiske tips om jobbsøking og viste hvordan man skriver søknader og cv. Fortsatt kommer det kvinner innom og spør om vi kan hjelpe dem med en søknad, forteller Strømshoved. Høytlesning på biblioteket Oppland fylkesbibliotek er nå i gang med et nytt lokalt prosjekt, som en direkte videreføring av erfaringene fra Grundtvig-partnerskapene. De vil nå vektlegge språkutvikling og litteratur i inkluderingsarbeidet. For å finne de rette målgruppene i lokalmiljøet, har de kontaktet Flerkulturelt råd i fylket. Vi har mange ideer og tanker om hva vi kan gjøre, og ser veldig frem til å jobbe sammen. Bibliotekene kan spille en rolle for inkludering av innvandrere i samfunnet, blant annet når det gjelder innpass i arbeidslivet. Jo flere muligheter man blir kjent med, jo flere får man også, sier leder for Flerkulturelt råd i Oppland, Handarin W. Nazir. I dette nye prosjektet vektlegges formidling av litteratur samt motivasjon for å lære norsk. Nazir har lenge tatt med tvillingene sine på det lokale biblioteket i Grue kommune for å være med på «Barnebokstuen». Tilbudet er etter skoletid, og barna velger selv en bok som de vil lese høyt. Men innvandrerne har vært fraværende. Språkferdigheter er nøkkelen til inkludering. Mine barn har hatt en god språkutvikling på grunn av «Barnebokstuen», så kanskje kan man gjøre noe liknende på andre biblioteker, sier Nazir og viser til at medlemmene i rådet tar med seg innspillene fra prosjektet, og diskuterer dem i lokalmiljøet sitt. Fordelen med å samarbeide med Flerkulturelt råd er at de kjenner mange av utfordringene i innvandrermiljøene fra innsiden. Vi som jobber på biblioteket, må også huske på at innvandrerne ikke er en homogen gruppe, for man har gjerne 30 forskjellige minoriteter i lokalsamfunnet og mange arbeidsinnvandrere, sier Gunhild Aalstad. Ufarliggjør EU-prosjekter Oppland fylkesbibliotek var ett av flere bibliotek blant de åtte deltakerne i partnerskapet «Stepping Stones» ( ), og høstet gode erfaringer. Tilbudet om dataopplæring for seniorer, som ble utviklet som en del av dette Grundtvig-partnerskapet, er nå videreført som en fast ordning i 13 av Opplands i alt 26 kommuner. Aalstad trekker frem det å jobbe med europeiske partnere som en stor inspirasjon. SAMMENHENG/ Vi i fylkesbiblioteket ser alle prosjektene i sammenheng, og ønsker å være et kompetansesenter og en koordinator mot kommunene, sier fylkesbiblioteksjef i Oppland, Gunhild Aalstad. (Foto/ Privat) Oppland fylkesbibliotek «Stepping Stones into the digital world» var et toårig Grundtvig partnerskap ( ). Partnerne var fra Tyskland, Italia, Portugal, Latvia, Finland, Danmark og Sverige. «Pathways to intercultural and political education» var et toårig Grundtvig partnerskap ( ). Oppland fylkesbibliotek inviterte med to av fylkets kommuner: Lillehammer og Østre Toten. Partnerne for øvrig var fra Storbritannia, Belgia, Tyskland og Østerrike. Oppland fylkesbibliotek er nå i gang med et nytt prosjekt, som også vektlegger inkludering. Erfaringene fra «Pathways» skal formidles på to ulike seminarer høsten 2011: ett i Norge og ett i Belgia. Én sentral hensikt er ifølge fylkesbibliotekssjef Gunhild Aalstad å finne nye partnere med tanke på å gå i gang med et nytt europeisk partnerskap om biblioteket som flerkulturell arena. Jeg vil gjerne ufarliggjøre deltakelse i EU-prosjekter, for det hjelper oss til å løfte blikket. Man får nye perspektiver i møte med andre partnerne. Samtidig må man være tydelig på hva man ønsker å jobbe med, ha klare målsetninger og formidle dette til partnerne sine. Som fylkesbibliotek begynner vi å få innsikt i både rapportering og hva som kreves av søkerne, sier Aalstad. Oppland fylkesbibliotek ønsker å videreføre sine prosjekterfaringer ut til kommunene, og samtidig være en pådriver mot kommunene for å få dem til å delta i europeisk samarbeid. De ansatte i bibliotekene får jobbe med kompetanseheving og kulturforståelse. I det nye prosjektet ønsker vi å videreutvikle aktivitetene med innvandrere, men i en bredere sammenheng. Videre satsing vil fremdeles ha vekt på innvandrerkvinner, for vi ser at de har et spesielt behov når det gjelder inkludering, sier Aalstad. MULIGHETER/ Jo flere muligheter man blir kjent med, jo flere får man, ifølge Handarin W. Nazir. (Foto/ Privat) 16/ITINERA ITINERA/17

10 Internasjonalisering gir arbeidskraft TEKST/ FRØY KATRINE MYRHOL Sogn og Fjordane fylkeskommune satser på internasjonale prosjekter for å motvirke mangel på arbeidskraft i hotell- og restaurantnæringen. Elever og lærlinger henter motivasjon i utlandet for å fullføre utdanningen og fortsette i yrket. SKOLEUTVIKLING/ Gjennom Leonardo-prosjektene legger vi til rette for en god skoleutvikling her i fylket. Lærerne deltar i aktivitetene og tilegner seg nye kunnskaper sammen med elevene og lærlingene, sier Johanne Sørdal. (Foto/ Privat) Matfatet utenfor døren Stryn videregående skole er en av de fire skolene som deltar i prosjektet, og har elever på utplassering i Murcia i Spania. Matkulturen i Sør-Europa er en helt annen enn i Norge, noe elevene snart oppdager. Det er helt utrolig hvor mye kunnskap elevene tilegner seg i internasjonale miljøer, for eksempel om andre typer råvarer. Vi ser at de blomstrer og kommer ordentlig inn i faget sitt. I Spania og Frankrike har man matfatet rett utenfor døren. Restaurantene bestemmer ofte menyen på dagen, alt etter hva de får tak i på markedet. Her i Norge er derimot matvareproduksjonen preget av industri, sier koordinator for internasjonalisering på Stryn videregående, Johanne Sørdal. Hun mener at et utenlandsopphold har stor betydning når elevene senere skal søke arbeid. Skolen bruker Europass-cv for alle elevene, hvor utenlandsoppholdet blir dokumentert. De flinkeste elevene får en attest i tillegg. Fire videregående skoler i Sogn og Fjordane deltar i prosjektet, og de deler på de europeiske partnerne. Fordelene med å dele partnere er at vi knytter et godt samarbeid mellom skolene og fagene, og legger til rette for en god skoleutvikling her i fylket. Også lærerne skal utvikle seg sammen med elevene og lærlingene. De deltar i aktivitetene og tilegner seg nye kunnskaper for å kunne drive prosjektene videre, sier Sørdal. Skaffer nok arbeidskraft Opplæringskontoret for hotell- og matfag i Sogn og Fjordane har den direkte kontakten mot hotell- og restaurantbransjen. For fylkeskommunen er det en fordel å forholde seg til en partner som vet hvilke kunnskaper og ferdigheter bedriftene trenger, og som også har stort nettverk. Bedriftene er selv med på å bestemme hvilke kunnskaper og mål lærlingene skal tilegne seg under oppholdene sine, for å sikre en tett kobling mellom utdanning og arbeidsliv. John Ove Grov, daglig leder av opplæringskontoret, mener at økte fagkunnskaper gjennom internasjonale prosjekter kan motvirke mangelen på lærlinger i Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane Leonardo da Vinci-mobilitetsprosjektene, som er toårige, ledes av Opplæringsavdelinga i Sogn og Fjordane fylkeskommune. «Internasjonal opplæring for elevar og lærlingar i restaurant, mat og resepsjonsfaget» ( ) er tittelen på første prosjekt, «Student and apprentice exchanges» er tittel på de to neste ( og ). I 2009 knyttet fire videregående skoler (Stryn, Måløy, Øyrane og Luster) og Opplæringskontoret for hotell- og matfag seg sammen i et større fylkeskommunalt prosjekt. Ytterlige fire opplæringskontorer er nå involvert. Ungdommene får tilbud om opphold i Europa i tre uker om de er elever, fra tre uker til to måneder om de er lærlinger. I tillegg til stipender for elever og lærlinger har fylket 24 stipender for faglige ledere og lærere. Stryn videregående skole startet et nytt Leonardo da Vinci partnerskapsprosjekt i 2011, med vekt på byggfag. Jeg tror at en del elever som opprinnelig tenkte å reise ut av fylket for å ta skolegang, heller velger å bli her på grunn av mulighetene for utplassering. Det finnes nok ikke mange fylker som har et så veletablert tilbud som oss, mener Grov. Han mener at inspirasjon er en hovedgrunn til at lærlingene bør reise ut, siden matfaget er et stort internasjonalt felt. Leonardoprosjektene bidrar også til å skaffe tiltrengt arbeidskraft i fylket. Bedriftene tar imot lærlinger fra Frankrike og Spania, som ofte får jobb når de er ferdige med læretiden. Klare strategier Satsningen på internasjonalisering er klart forankret i strategiene til Sogn og Fjordane fylkeskommune. Alt vi gjør i prosjektene baserer seg på målsetningene vi har satt oss. For at ting skal fungere, må de internasjonale satsingene inn i planverket til de videregående skolene og opplæringskontorene, samtidig som ledelsen setter av tid og ressurser, sier Kløvtveit. Vi har tro på at utenlandsopphold sikrer rekruttering til og gjennomføring i yrkesfag. Strategien vår er å få flest mulig elever og lærlinger til å reise ut. Da må vi ha et godt samarbeid mellom skoleverket, opplæringskontorer og bedrifter, sier rådgiver for internasjonalisering ved Opplæringsavdelinga i Sogn og Fjordane fylkeskommune, Roger Kløvtveit. Fylkeskommunen er i gang på tredje året med Leonardo da Vinci mobilitet, og bruker utenlandsopphold som en gulrot for elevene på kokke- og servitørlinja. De kan søke om å få reise ut både mens de er elever og lærlinger, og plassene fylles raskt opp. Det er helt klart en stor fordel for ungdommene å delta i slike prosjekter. De får erfaring fra bedrifter ute i Europa og høyere faglig kompetanse, noe som er til stor hjelp når de kommer hjem igjen. Samtidig får de et sammenligningsgrunnlag, og ser også fordeler ved norsk arbeidsliv. Vi ønsker selvfølgelig at de blir værende i fylket når de er ferdig med læretiden, understreker Kløvtveit. MOTVIRKER MANGEL/ John Ove Grov (t.v.) mener at økte fagkunnskaper gjennom internasjonale prosjekter kan motvirke mangelen på lærlinger i Sogn og Fjordane. (Foto/ Privat) Fylkeskommunen yter bare ekstrafinansiering til skoler som har en klar plan med EU-prosjektene sine (Leonardo da Vinci og Comenius) og som på forhånd har fått godkjent søknaden sin av SIU. I det store Leonardo-prosjektet tar fylkeskommunen det administrative ansvaret på vegne av skolene, inkludert koordinering og rapportering. Skolene og de andre partnerne er dermed fristilt til å konsentrere seg om det rent faglige. Fordelen med å gjøre det slik er at skolene sparer sine egne ressurser. Samtidig er alle partnerne, både vi, skolene og opplæringskontoret, med på å utvikle innholdet i prosjektet sammen, sier Roger Kløvtveit. 18/ITINERA ITINERA/19

11 Kokkedrømmen TEKST OG FOTO/ FRØY KATRINE MYRHOL NHO etterlyser en utdanningssektor som er mer næringsrettet og en internasjonalisering som er mer strategisk enn dagens (se side 4-6). Hva mener Utdannings-Norge for øvrig? Her kommer innspill fra Kunnskapsdepartementet, LO, UHR og Utdanningsforbundet. Øyvind Bjørlo hadde praksisopphold både som elev og lærling i den spanske byen Murcia. Han drømmer om å vende tilbake til Sogn og Fjordane og starte sitt eget foretak når han er ferdig utdannet. Å delta i internasjonale prosjekter er populært blant elevene på Stryn videregående skole. Elevene som får tilbud om å reise, er de som jobber hardt, har lite fravær og gode karakterer. De har muligheten til å dra helt på slutten av skoleløpet og i læretiden. Trenger flere med høyere utdanning TEKST/ RUNO ISAKSEN Målet er at norske læresteder i større grad skal gi et utdanningstilbud som svarer på det regionale arbeidslivets behov, sier Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet. På skolen er det andreklassingene som får reise. Hvis de andre elevene vil dra senere, vet de at de må jobbe for det. For meg var det i hvert fall en motivasjon. Hvis du blir valgt ut til et internasjonalt prosjekt på skolen, vet du at du har gjort det bra. Det er som å få en premie. Du vet at lærerne har sett deg og setter pris på deg, sier Øyvind. Europas kjøkkenhage Som elev jobbet Øyvind på en av de beste restaurantene i Murcia samt et dessertkjøkken. Murcia kalles Europas kjøkkenhage, med matlaging som er basert på friske råvarer og grønnsaker. I tillegg til jobben i bedriftene legges det opp til faglige aktiviteter. De får besøke vingårder og olivenlunder, og følge hele prosessen til olivenoljen står ferdig presset på bordet. Elevene og lærlingene får også et eget budsjett for å utforske spansk matkultur som tapas. Jeg søkte om å få reise fordi jeg er opptatt av kultur og matlaging, og ville ha mer erfaring. Vi har lært om vingårder på skolen, men det er noe annet å se det selv. Jeg hadde heller ikke så mye kunnskap om spansk mat før jeg reiste ned, sier Øyvind. Snakker spansk daglig Det første oppholdet ga mersmak, og som lærling reiste Øyvind tilbake i 2010 for å jobbe på bankettkjøkkenet til et av de største hotellene i Murcia. Der fikk han være med på alle prosessene fra de hentet grønnsakene på kjøleren til maten lå på tallerkenen. I tillegg til Europass-CV fikk Øyvind en egen personlig attest fra i jobb/ I tillegg til Europass-CV fikk Øyvind personlig attest fra kjøkkensjefen i Murcia, noe som har hjulpet ham videre til å få jobb. kjøkkensjefen, noe som har hjulpet ham videre til å få jobb. Nå arbeider han som kokk på en restaurant i Bergen i tillegg til å ta studieforberedende. På jobb får han til og med bruke spanskkunnskapene sine som han plukket opp i Murcia. Jeg har tre spanske kollegaer som jeg praktiserer språket med daglig. Det kunne jeg aldri ha gjort uten å ha reist ut, sier han. Eget foretak Neste år begynner Øyvind på bachelor i økonomi og ledelse ved Norsk Hotellhøgskole i Stavanger, og kanskje blir det også en master etter hvert. Drømmen er å vende tilbake til Sogn og Fjordane for å jobbe når han er ferdig, og etter hvert starte eget foretak innen hotell- og restaurantbransjen. Helt siden jeg startet på skolen har jeg tenkt på hva jeg skal gjøre for å bli bedre og oppnå noe i livet. Å ha et internasjonalt prosjekt på cv-en slår bare positivt ut. Du får lære om andre kulturer, hvordan andre jobber i utlandet og får erfaring fra forskjellige jobbsituasjoner og miljøer. Du knytter også gode kontakter i arbeidslivet, sier Øyvind Bjørlo. tapas/ Øyvind Bjørlo jobbet på en av de beste restaurantene i Murcia, og hadde også eget budsjett for å utforske spansk matkultur som tapas. (Foto/ Øyvind Bjørlo) Lekve viser til Stortingsmelding 44 ( ) Utdanningslinja, som skisserer regjeringens forståelse av arbeidslivets framtidige behov og angir regjeringens forventninger til utdanningsinstitusjonene. Framskrivinger utgjør en viktig del av grunnlagsmaterialet for Utdanningslinja. Fra etterspørselssiden synes bildet entydig. I fram tiden vil det være stadig dalende behov for kandidater med bare grunnutdanning. Samtidig vil det være bruk for kandidater med nær sagt alle typer yrkesutdanning og høyere utdanning. Ulike hensyn samtidig Vi er inne i en utdanningsbølge med stadig voksende behov for folk med stadig høyere kompetanse. Særlig ingeniører og sivilingeniører er etterspurt, og realfagskompetanse generelt. Det samme er kompetanse på økonomi og administrasjon og for øvrig alt som har med velferdsstaten å gjøre: lærere, sykepleiere og andre omsorgs yrker. Lekve presiserer at framskrivinger er en upresis vitenskap og at det naturligvis ikke bare er arbeidslivets behov som former framtiden på dette feltet, men en rekke faktorer, deriblant politiske prioriteringer og tilrettelegginger. I Norge er det såkalte trepartssamarbeidet (regjering, NHO og arbeidstakernes organisasjoner) selve lokomotivet i så måte. Utdanningsinstitusjonene skal naturligvis ikke oppgi sin egenart. Vi synes det er bra at utdanningsinstitusjoner er tydelige på dannelsesaspektet, mens andre er tydelige på nytteaspektet. Fra regjeringshold sier vi at disse to hensynene skal virke sammen. Derfor har vi pålagt lærestedene å opprette råd for samarbeid med næringslivet, utdyper Lekve. Disse rådene skal ifølge tidsplanen allerede være innført ved samtidlige norske læresteder, noe Lekve regner med er tilfellet. Selve den konkrete utformingen av rådene er ikke strengt regulert fra politisk hold, men de skal være av strategisk art og knyttet opp mot institusjonenes styrer. Slikt rådssamarbeid ville gjøre begge sidene bedre. Arbeidslivet vil få en bedre og mer relevant utdanning, mens lærestedene får IKKE I MÅL/ Vi er ikke helt i mål med kvalitetsreformen ennå, som jo fastslår at alle norske studenter skal ha mulighet til utvekslingsopphold utenlands, sier Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet. (Foto/ KD) bedre impulser, sier Lekve og trekker særlig fram NTNU som eksempel på et norsk universitet som har god og lang erfaring på dette feltet. Ønsker mer praksisopphold Praksisopphold for studenter er et område med store forbedringsmuligheter, ifølge Lekve. Han innrømmer at regjeringen foreløpig ikke har satt inn politisk trykk på dette. Vi har ennå ikke systematisert noen satsing på praksisopphold i høyere utdanning, men det kan komme. Vi er veldig positive til praksisopphold, understreker han. Internasjonalisering framstår som potensielt svært viktig i dette bildet, slik Lekve ser det. Internasjonal erfaring, som språk- og kulturforståelse, vil bare bli viktigere og viktigere framover, nettopp fordi arbeidslivet blir mer internasjonalt. Praksis- og studieopphold utenlands er noe regjeringen ivrer for, ifølge Lekve. 20/ITINERA ITINERA/21

12 NHO etterlyser en utdanningssektor som er mer næringsrettet og en internasjonalisering som er mer strategisk enn dagens (se side 4-6). Hva mener Utdannings-Norge for øvrig? Her kommer innspill fra Kunnskapsdepartementet, LO, UHR og Utdanningsforbundet. Flest mulig må gjennom TEKST/ RUNO ISAKSEN Hvem deltar i livslang læring, hvem tar etterog videreutdanning? Jo, de som har utdanning fra før. Altså må startpunktet gå der, og målet må være å få flest mulig gjennom videregående opplæring. Slik resonnerer Benedikte Sterner, spesialrådgiver innen utdannings- og kompetansepolitikk i Samfunnspolitisk avdeling, LO. STRATEGISK/ Faget «Prosjekt til fordypning» i videregående bør bli brukt mye mer strategisk til internasjonalisering, ifølge LOs Benedikte Sterner. (Foto/ LO) trale flaggsaker for LO. I dag er karriereveiledningen knyttet til status som elev i skole eller NAV-bruker. Faglig bredde er viktigst TEKST/ RUNO ISAKSEN Det viktigste er å ivareta faglig og kompetansemessig bredde i utdanningen, mener Utdannings forbundets nestleder Ragnhild Lied. Vi er opptatt av kvalitet i hele utdanningsløpet. Særlig viktig er lærerutdanningen, som skal bidra til kvalitet i de øvrige leddene, sier hun og viser til EU-initiativet New skills for new jobs», som understreker at framtidens kompetansebehov er allsidige. Det faglige opplegget må gjøres virkelighetsnært. Inter nasjo nalisering er veldig interessant i dette perspektivet. Faget «Prosjekt til fordypning» i videregående bør bli brukt mye mer strategisk til utplassering og til ulike internasjonale aktiviteter. Man kan til og med kombinere disse hensynene ved å tilby elever praksisopphold utenlands. Verken menneskelig eller økonomisk har et lite land som Norge råd til å ha mennesker stående utenfor samfunnsdeltakelse, er Sterners vurdering. Hun viser til den store utdanningskløften i samfunnet, med nordmenn som ikke leser godt nok til å fungere bra i arbeidslivet. Solid basiskompetanse må derfor til. Arbeidslivsrettet utdanning og livslang karriereveiledning er sen- Vi ønsker livslang karriereveiledning. Sannsynligheten er så stor for at du som arbeidstaker kommer til å skifte jobb og kanskje gå inn og ut av utdanning. Da trengs det god veiledning også for å skape bedre kobling mellom utdanning og arbeidsliv. Langtidsutdannede tar mer etter- og videreutdanning enn andre. Dette er et mønster som må brytes, er Sterners vurdering. Også de med kortere utdanning må dras med. Da må insentiver og ressurser tilføres. Bare i et reelt trepartssamarbeid kan vi få til noe. Uten offentlige insentiver er det vanskelig. Er ikke bedriftene interessert, skjer det ingenting, understreker hun og viser til at LO og forbundene årlig deler ut 60 millioner kroner i utdanningsstipend til sine medlemmer. Vi vet ikke hvordan arbeidslivet blir framover, derfor trenger vi å gi elevene bred kompetanse. Basisferdighetene må ligge i bunn: å kunne skrive, lese, regne. I tillegg trenger vi å videreutvikle generelle kompetanser som kreativitet og entreprenørskap, samt evne til samarbeid og nyskaping. Dette skal lærerutdanningen også klare å ivareta. Om dagens lærerutdanning faktisk ivaretar dette godt nok, er en annen sak. Ny grunnskoleutdanning ble innført i fjor, og Lied følger spent evalueringen. Hun sier at Utdanningsforbundet er åpen for justeringer og for bedringer dersom evalueringen avdekker behov, men advarer mot stadig nye reformer. Mer praktisk rettet Utdanningsforbundet er opptatt av å gjøre opplæringen mer praktisk rettet, ikke minst på ungdomstrinnet. Flere tanker i hodet TEKST/ RUNO ISAKSEN Elevene trenger å se verdien av det de skal lære. Vi må legge til rette for praktisk opplæring i alle fag, for alle fag har jo elementer av både teori og praksis. På yrkesfag i videregående opplæring er vi særlig bekymret over at flere tusen ungdommer hvert år blir stående uten læreplass. Mange føler seg mislykket når de ikke får læreplass og heller ingen muligheter til å avslutte utdanningen sin. Tettere og bedre forhold mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet er prioritert for Universitets- og høgskolerådet (UHR), ifølge UHRs generalsekretær Ola Stave. RETT UTDANNING/ Å tilby rett utdanning i lys av arbeidslivets behov er et helt sentralt element i UHR-prosjektet «Samfunns analyse,» forteller Ola Stave. (Foto/ UHR) Det er riktig at det finnes to skoler i norsk høyere utdanning og en brytning mellom hensynet til dannelse på den ene siden og arbeidslivets behov på den andre. Men jeg mener at de fleste klarer å holde flere tanker i hodet samtidig. Dannelsesaspektet er viktig, men samtidig er spørsmålet: Hvordan skal vi klare å forsyne samfunnet med best mulig kompetanse? Stave mener å ha sett en «positiv utvikling» fra næringslivets side, en gradvis dreining fra trykk på rent operative kvalifikasjoner (ingeniører, for eksempel) over mot mer grunnleggende kompetanse og omstillingsevne. Mye positivt skjer også i utdanningsinstitusjonene. Gjennom etter- og videreutdanning ivaretar institusjonene arbeidslivets behov for kurs og fjernundervisning. Ved enkelte høgkoler, som på Stord og i Finnmark, er over halvparten av studentmassen EVUstudenter. Rådene for samarbeid med næringslivet er opprettet, selv om det varierer hvor langt samarbeidet er kommet. Vi skal ivareta institusjonenes kvalitetskrav til utdanning, samtidig som vi er i konstruktiv dialog om næringslivets behov. Lied vil slett ikke lovfeste at bedriftene skal ha plikt til å ta imot lærlinger. I stedet må skole og skoleeier ta et fellesansvar, i samarbeid med arbeidslivet, slik at alle kan få en eller annen form for opplæring i fire år. Dette er en investering som samfunnet får tilbake i fullt monn, mener hun. Naturlig internasjonalisering Internasjonalisering løper som en rød tråd gjennom hele dette feltet, slik hun ser det. Vi ser på internasjonalisering som en naturlig del av hele utdanningssystemet, for det handler jo om å forstå vår egen virkelighet i en stadig mer globalisert verden. Igjen er vi avhengig av lærernes kompetanse, og da er det viktig med en kontinuerlig kompetanseheving for alle lærere, sier Lied og viser til alle mulighetene som administreres av SIU. Internasjonalisering må enda tydeligere inn i lærerutdanningen. Viktigheten av internasjonal etter- og videreutdanning av lærere må løftes politisk. SIU har en rekke gode tilbud, men det må legges TIL 2080/ De som starter på skolen som seksåringer i dag, skal stå i arbeidslivet til 2080, og hvem kan definere kompetansebehovene på så lang sikt, spør Ragnhild Lied retorisk. (Foto/ Utdanningsforbundet) bedre til rette for at flere lærere og instruktører, elever og lærlinger kan bruke dem. En del skoler har tradisjon for å la elevene reise ut og prøve seg i andre land. De er ikke turister, de er under opplæring, og de praktiserer språk i en ny kultur. Det gir en enorm medverdi både faglig og sosialt for de som deltar. 22/ITINERA ITINERA/23

13 B SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØGRE UTDANNING TLF: FAKS: E-POST: ADRESSE: Postboks 1093, 5809 Bergen BESØKSADRESSE: Vaskerelven 39, 5014 Bergen