Møteinnkalling. Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 27/08 08/439 EKSPROPRIASJON AV GRUNN OG RETTIGHETER VEST FOR E6

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 1000 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 27/08 08/439 EKSPROPRIASJON AV GRUNN OG RETTIGHETER VEST FOR E6 28/08 08/664 KJØP OG BYGGING AV KOMMUNALE BOLIGER TIL FLYKTNINGER 29/08 05/612 TILRETTELEGGING FOR ENØKTILTAK 30/08 08/398 ORGANISERING AV VINTERDRIFT PÅ KOMMUNALE VEGER 31/08 08/837 RAMMETIMETALL 2008/ /08 07/1305 OPPVEKSTSENTER - FREDLY 33/08 08/867 BARNEHAGEUTBYGGING SETERMOEN 34/08 07/1593 MIDTSKYSS FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN 35/08 08/486 HELÅRS SFO TILBUD NEDRE BARDU SKOLE 36/08 08/645 SØKNAD OM GODKJENNING - MIDLERTIDIG FRILUFTSBARNEHAGE PÅ SKISTADION 37/08 08/704 ENDRING AV VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I BARDU KOMMUNE

2 38/08 08/30 TILSYN MED BARNEHAGER 39/08 08/943 NYTT SENTRALBORD VED LEGEVAKTSENTRALEN 40/08 08/609 ENDRING AV BETALINGSSATSENE FOR LANDBRUKSVIKAREN 41/08 08/403 RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE FOR BARDU OG SALANGEN GODTGJØRELSE 42/08 07/1797 SALGSBEVILLING VINMONOPOL 43/08 08/668 SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL REMA /08 08/675 SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL ICA NÆR 45/08 08/497 SØKNAD OM SALGSBEVILLING ØL MEGA 46/08 08/612 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING KAFÉ BREIDABLIKK 47/08 08/498 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING ØL OG VIN - KAFÉ DOMUS 48/08 08/470 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOGDEN AS 49/08 08/395 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING BARDU HOTELL AS 50/08 08/407 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING TIK TAK 51/08 08/714 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING POLAR ZOO Bardu, Oddvar Bjørnsen (sign.) ordfører

3 Sak 27/08 Møtebok Bardu kommune EKSPROPRIASJON AV GRUNN OG RETTIGHETER VEST FOR E6 Saksbehandler: Per Åke Heimdal Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 08/439 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/08 Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar i medhold av plan og bygningslovens 35 å ekspropriere nødvendig grunnareal og rettigheter innenfor reguleringsplan Setermoen sentrum, vedtatt 22.februar 2006 i kommunestyret på eiendommene gnr/bnr; 42/34, 35, 39 og 40, 42/45, 42/32 og 42/32/5, 42/36. Begrunnelsen fremgår av drøftingene i saksfremlegget. 2. Kommunestyret godkjenner at det i nødvendig utstrekning blir søkt om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25 for areal nevnt under punkt Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre ekspropriasjonssaken med påstevning av skjønn. 4. Formannskapet får fullmakt til å begjære overskjønn dersom det blir funnet nødvendig. Vedlegg: 1. Varsel om ekspropriasjon 2. Brev fra advokat Hans A. Karoliussen datert Brev fra Bardu kommune datert Saksgang: Kommunestyret Kort sammendrag av saken: Bardu kommune ved rådmannen har etter at reguleringsplan for Setermoen sentrum ble vedtatt, satt i gang gjennomføringen av planvedtaket. Første trinn i denne gjennomføringen, som omfatter arbeider i regi av kommunen og Statens vegvesen, er bygging av Molundveien hvor kommunen er byggherre. Her er det fattet ekspropriasjonsvedtak, som etter klagebehandling i kommunen og hos Fylkesmannen, er blitt stadfestet. I forbindelse med realisering av planen vest for E6, har kommunen sendt ut ekspropriasjonsvarsel til berørte grunn- og rettighetshavere (vedlegg 1), samt et tilbud om erstatning. Kommunen har ikke mottatt svar på ekspropriasjonsvarslet. Som oppfølging av tilbudet er det avholdt et forhandlingsmøte hvor grunneiernes advokat Hans A. Karoliussen for samtlige av sine klienter avviste tilbudet. Så langt vi vet representerer han samtlige berørte grunneiere med unntak av Forsvarsbygg. Han meddelte samtidig til kommunen at hans klienter ønsket skjønn. Han kunne på det tidspunktet ikke si om de ville godta avtaleskjønn. Coop Midt-Troms har også i eget brev til kommunen datert 18. februar 2008 meddelt at de ønsket erstatningen fastsatt ved skjønn. Det er ulik oppfatning mellom partene når det gjelder rettighetene til både tidligere og nåværende veggrunn (Gammelveien). Dette er noe som skjønnsretten vil avklare. Når det gjelder grunnervervet øst for E6 er det fastsatt skjønn til siste uka i juni. Det er en stor fordel å få samkjørt skjønnene på østsiden og vestsiden til ett felles skjønn. Dette både av økonomiske og praktiske grunner. Det er derfor nødvendig å få gjort ekspropriasjonsvedtaket nå. Side 3 av 98

4 Sak 27/08 Saksopplysninger: 1. Grunnlag for gjennomføring av reguleringsplanen En vedtatt og stadfestet reguleringsplan er hjemmel til å fatte vedtak om ekspropriasjon av grunn og rettigheter for gjennomføring av reguleringsplanen jfr. plan og bygningslovens 35 nr 1: Kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan eller bebyggelsesplan( ). Et vedtak i kommunestyret etter pbl 35 nr 1 er et enkeltvedtak og kan påklages til Fylkesmannen. 2. Skjønnsbegjæring Etter at kommunestyrets vedtak om ekspropriasjon er fattet fremsettes skjønnsbegjæring for skjønnsretten. Skjønnsrettens erstatningsfastsettelse kan angripes ved begjæring av overskjønn. 3. Reguleringsplan Bardu kommunestyre har med hjemmel i plan og bygningslovens 27-2 vedtatt reguleringsplan for Setermoen sentrum 22. februar Reguleringsplanen bygger på en grundig prosess med forutgående utviklingsplan for Setermoen sentrum utarbeidet av arkitektfirmaet Telje-Torp Åsen Arkitektkontor AS og Multikonsult AS (Sluttrapport Bygdebyutvikling Setermoen). Kommunestyret gjorde den vedtak om at reguleringsplanen skulle bygge på denne planen. Når det gjelder innspill fra berørte parter vises til planbeskrivelsen til reguleringsplanen. Grunneierne ble i brev av 21. mars 2006 orientert om klageadgangen og frist for å kreve innløsning og erstatning. Klagefristen var 18. april 2006 og frist for krav om innløsning eller erstatning er 3 år fra kunngjøring av vedtaket. Melding om reguleringsvedtak ble kunngjort i Nye Troms, Nordlys og Barduposten. Planen er ikke påklaget og er endelig. 4. Iverksetting av planen Fylkesmannen har gitt kommune forhåndstiltredelse øst for E6, og iverksetting av prosjektet med Molundveien kan starte. I møte med Statens vegvesen den ble det klarlagt at vegvesenet vil starte utbyggingen av sine prosjekter i Dette omfatter ny E6 med nye fortau, grøntarealer, Parkveien søndre del og rundkjøring i Grunnervervet må da være klart og skjønn må foretas innenfor barmarkssesongen Søknad om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens 25 Pga evt klagebehandling og gjennomføring av skjønn kan det gå tid før et ekspropriasjonsvedtak kan iverksettes. Det er derfor anledning til å søke forhåndstiltredelse etter oreigningslovens 25 med den hensikt å komme i gang med arbeidene før endelig erstatning er fastsatt av skjønnsretten. Søknaden rettes til Fylkesmannen. Kommunestyret bes derfor godkjenne at det i nødvendig utstrekning blir søkt om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens 25. Fullmakt til rådmannen Etter at ekspropriasjonsvedtaket er fattet, gis rådmannen fullmakt til å gjennomføre ekspropriasjonssaken med påstevning av skjønn. Fullmakt til formannskapet Dersom kommunen ikke er enig i skjønnsrettens fastsettelse av erstatning til grunn- og rettighetshaverne, kan det begjæres overskjønn. Rådmannen foreslår at formannskapet gis fullmakt til å begjære overskjønn dersom en finner det nødvendig. Side 4 av 98

5 Sak 27/08 5. Grunn- og rettighets erverv for gjennomføring av planen. Statens vegvesen har framlagt forslag til avtaler for grunn- og rettighetshavere som berøres av deres prosjekt. Bardu kommune utarbeidet utkast til avtaler til den enkelte grunn- /rettighetshaver som berøres av gjennomføringen. Disse ble sammen med ekspropriasjonsvarslet oversendt grunn- og rettighetshaverne i brev datert 7. februar I møtet med grunneierne og deres advokat den ble omfanget av inngrepet for den enkelte grunneier gjennomgått. Som nevnt innledningsvis ble det fra grunneierne forlangt skjønn for samtlige. I brev datert fra advokat Karoliussen kommenterer advokaten forholdene for enkelte av grunneierne (vedlegg 2). Dette brevet er besvart av kommunen den (vedlegg 3). 6. Drøfting Foruten Harila Midt-Troms AS fremmet ingen av grunneierne merknader til planbehandlinga i kommunestyret innen annonsert frist. Etter fristen kom det innspill Coop Midt-Troms BA, Midttun Eiendom ANS, Patricias Gatekjøkken AS og Haven Eiendom AS. Disse innspillene var tatt med i behandlingen av planen i plan-teknisk utvalg og i kommunestyrets sluttbehandling. For øvrig ble det holdt møter med berørte grunneiere i planprosessen forut for planbehandlingen. Rådmannen mener at de samfunnsmessige fordelene ved planen klart overstiger ulempene og at planen oppfyller kravene til å være samfunnsmessig mer til gagn enn til skade Dette lå også til grunn for kommunestyrets vedtak om ekspropriasjon på østsiden av E6, noe kommunen har fått støtte for fra Fylkesmannen. Rådmannen ser ikke at det er en annen situasjon på vestsiden av E6. Planen gir økt trafikksikkerhet med ryddigere forhold mht avkjøringer og sikrere forhold for myke trafikkanter ved at det blir et klarere skille mellom gående og kjørende. Planen vil videre gi et bedre bymiljø som vil komme allmennheten til gode ved at det blir triveligere å oppholde seg i sentrum, noe som igjen vil komme næringslivet til gode. Vurdering: For å sikre nødvendig fremdrift av iverksetting av reguleringsplanen mener rådmannen at det må fattes vedtak om ekspropriasjon nå. Dette er nødvendig for å samordne et skjønn med skjønnet som er vedtatt avholdt på østsiden av E6 i juni Myndigheten vil bli brukt der det ikke oppnås enighet om avtale eller avtaleskjønn. Dersom man ikke får til avtale eller avtaleskjønn, er neste skritt ekspropriasjonsskjønn. I prinsippet det samme som avtaleskjønn med den forskjell at det må ligge et kommunestyrevedtak til grunn. I begge tilfeller er det skjønnsretten som fastsetter erstatningsbeløpet. Rådmann legger til grunn for sin innstilling at kommunestyret med sitt vedtak forutsetter at planen skal gjennomføres. Molundveien er ferdig prosjektert og finansiert og det er foretatt anbudsrunde og entreprenør er antatt. Flere av grunneierne er representert på begge sider av E6 og av også den grunn er det praktisk at det avholdes ett skjønn. Bardu kommune, den 14. april 2008 Kjell Hanstad rådmann Per Åke Heimdal leder avd. plan og utvikling Side 5 av 98

6 Side 6 av 98 Sak 27/08

7 Side 7 av 98 Sak 27/08

8 Side 8 av 98 Sak 27/08

9 Side 9 av 98 Sak 27/08

10 Side 10 av 98 Sak 27/08

11 Sak 28/08 Møtebok Bardu kommune KJØP OG BYGGING AV KOMMUNALE BOLIGER TIL FLYKTNINGER Saksbehandler: Jannicke Sandvik Arkiv: F17 &73 Arkivsaksnr.: 08/664 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/08 Formannskapet /08 Utvalg for omsorg og oppvekst /08 Formannskapet /08 Kommunestyret Innstilling (fra OMS-utvalget, vedtak fra Formannskapet legges frem på møtet): Bardu kommune gir rådmannen fullmakt til å gå til innkjøp av 2 boliger. Bardu kommune gir rådmannen fullmakt til å reservere tomter i kommunen og på disse bygge boliger. Boligene skal benyttes som kommunale utleieboliger med førsteprioritet for flyktninger. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 16/08 Behandling: Ragnhild Movinkel fremmet følgende forslag: 1. Formannskapet ber rådmannen skaffe oversikt og pris på boliger som er til salgs i kommunen. Boligene skal benyttes som kommunale utleieboliger med førsteprioritet for flyktninger. 2. Saken behandles i utvalg for omsorg og oppvekst, formannskapet og kommunestyre. Ved votering mellom innstillingen og R. Movinkels forslag, ble R. Movinkels forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Formannskapet ber rådmannen skaffe oversikt og pris på boliger som er til salgs i kommunen. Boligene skal benyttes som kommunale utleieboliger med førsteprioritet for flyktninger. Saken behandles i utvalg for omsorg og oppvekst, formannskapet og kommunestyre. Behandling/vedtak i Utvalg for omsorg og oppvekst den sak 30/08 Behandling: Bardu FRP v/jens Petter Waade fremmet følgende endringsforslag til innstilling: Punkt 1 andre og tredje linje strykes. Det ble fremmet følgende forslag: (Innstilling til FSK ) Bardu kommune gir rådmannen fullmakt til å gå til innkjøp av 2 boliger. Bardu kommune gir rådmannen fullmakt til å reservere tomter i kommunen og på disse bygge boliger. Boligene skal benyttes som kommunale utleieboliger med førsteprioritet for flyktninger. Ved votering ble innstilling til FSK enstemmig vedtatt. Vedtak: Bardu kommune gir rådmannen fullmakt til å gå til innkjøp av 2 boliger. Bardu kommune gir rådmannen fullmakt til å reservere tomter i kommunen og på disse bygge boliger. Boligene skal benyttes som kommunale utleieboliger med førsteprioritet for flyktninger. Andre dokumenter (ikke vedlagt): FSK-Sak 69/04 K-Sak 65/07 Boligsosial handlingsplan Veileder til Husbankens grunnlån Saksgang: Saken skal behandles i OMS, Formannskap og Kommunestyret. Side 11 av 98

12 Sak 28/08 Kort sammendrag av saken: Bardu kommune har et vedtak om å bosette flyktninger, men på grunn av boligmangel klarer vi ikke å nå målene. Innkjøp av boliger med flere rom til flyktninger er ett av tiltakene i Boligsosial handlingsplan for Bardu kommune, som ble vedtatt i kommunestyret På grunn av tidspress i forbindelse med at nye tomter snart vil legges ut for salg ønsker kommunen å sette fart i prosessen med bygging av slike boliger. Imidlertid har kommunen også akutt behov for boliger til flyktninger og ønsker derfor å kjøpe boliger til dette formålet. Saksopplysninger: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har anmodet Bardu kommune om å bosette 10 flyktninger i 2008, noe vi har sagt ja til. Familiegjenforeninger er generelt ikke inkludert i dette tallet. Videre har kommunen et vedtak om ha bosatt inntil 50 flyktninger til enhver tid. Per dags dato har vi 38 personer med flyktningstatus bosatt. Ettersom personene kun regnes som å ha flyktningstatus i de fem årene kommunen mottar integreringstilskudd for dem, vil dette tallet i løpet av 2008 synke til rundt 31 dersom vi ikke får bosatt flere i løpet av året. Kommunen klarer altså ikke å nå målene som er satt. Den viktigste årsaken til at kommunen ikke når bosettingsmålene er boligsituasjonen i kommunen. Det finnes ingen ledige kommunale boliger for familier, og det er heller ingen utsikter for at noen blir ledige i nærmeste fremtid. Flyktningkoordinator har forsøkt å finne egnede boliger til leie på det private markedet, men har så langt ikke fått leid noe. I tillegg til at vi generelt ikke når bosettingsmålene, er det flere faktorer som tilspisser situasjonen. I februar sa kommunen ja til å bosette en familie på fire personer. I følge loven skal disse personene bosettes innen 6 måneder etter at de fikk innvilget oppholdstillatelse. I tillegg ble det i 2007 bosatt en familie på fem, som leier på det private markedet det første året, men som høyst sannsynlig vil ha behov for en annen bolig fra og med november I tillegg finnes det flere personer som har familiegjenforeningssøknader inne til behandling. Dersom disse får innvilget søknadene, vil de ha behov for større boliger enn de har i dag. I Formannskapet har rådmannen tidligere blitt gitt fullmakt til å utrede og eventuelt iverksette bygging av små boenheter innen de økonomiske rammer husbanken og integreringstilskuddet fordrer (sitat fra saksprotokoll i K-Sak 69/04). Per tiden er imidlertid behovet for familieboliger mer prekært. Flyktningkoordinator er kjent med at det trolig vil komme en del boliger til salgs på markedet i nærmeste fremtid på grunn av byggingen av nye boliger i kommunen. Videre klargjør kommunen nå nye tomter, som snart legges ut for salg. For å kunne tilfredsstille de eksisterende behovene og nærme oss bosettingsmålene bør kommunen gå til innkjøp av noen boliger i tillegg til å reservere egnede tomter og bygge boliger for flyktninger. Økonomiske konsekvenser: Det er vanskelig å gi eksakte vurderinger av de økonomiske konsekvensene av de ovenstående innstillinger. Imidlertid ser prisene for eneboliger/familieboliger i Bardu ut til å ligge på rundt kr., kanskje noe lavere. Kommunen kan søke grunnlån fra Husbanken til oppføring av nye boliger og til kjøp av utleieboliger for prioriterte grupper, dvs. for eksempel flyktninger. Ved bygging av boliger for utleie til flyktninger kan Husbanken finansiere inntil 100 % av de Side 12 av 98

13 Sak 28/08 prosjektkostnader Husbanken godkjenner. I tillegg kan Husbanken, dersom de har midler, gi boligtilskudd på inntil 20 % dersom kostnadene blir så store at kommunen vanskelig vil kunne finansiere boligen gjennom utleie. Vurdering: De innstillinger som foreligger her er i stor grad fremsatt for å kunne oppfylle vedtak som allerede er fattet. For å kunne oppnå bosettingsmålene som er satt og tilfredsstille de eksisterende boligbehovene blant flyktninger anbefales det at kommunen, ved rådmannen, får fullmakt til både å kjøpe og bygge egnede boliger for flyktninger. Bardu kommune, den Kjell Hanstad rådmann Jannicke Sandvik Flyktningkoordinator Side 13 av 98

14 Sak 29/08 Møtebok Bardu kommune TILRETTELEGGING FOR ENØKTILTAK Saksbehandler: Hugo Spansvoll Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 05/612 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/05 Utvalg for omsorg og oppvekst /06 Utvalg for omsorg og oppvekst /06 Kommunestyret /06 Formannskapet /06 Kommunestyret /06 Plan-teknisk utvalg /07 Arbeidsmiljøutvalget /07 Arbeidsmiljøutvalget /07 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Kommunestyret Innstilling: 1. Formannskapet tilrår kommunestyret å investere i ENØK-tiltak ved Øvre Bardu Oppvekstsenter iht. kostnadsoverslag. 2. Investeringen skal i utgangspunktet dekkes innenfor den vedtatte investeringsrammen på 17 mill. kroner. Eventuelle kostnader ut over den totale investeringsrammen skal tas opp som egen sak. 3. Budsjettmessig dekning for dette tiltaket innarbeides over ansvar , skoler og barnehager (prosj ). Behandling/vedtak i Utvalg for omsorg og oppvekst den sak 31/05 Behandling: Det ble fremmet følgende forslag: Ramme: Plankomite: Møtegodtgjørelse: 5,5 mill kr. Leder Roar Hansen Tonje Holkestad Ingrid Elise Steien Mære Ronny Jenssen 1 repr. for de ansatte (utnevnes av komiteen.) Kr 250,- pr møte Leder av plankomite: Kr 500,- pr mnd + møtegodtgjørelse. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. edtak: Ramme: 5,5 mill kr. Plankomite: Leder Roar Hansen Tonje Holkestad Ingrid Elise Steien Mære Ronny Jenssen 1 repr. for de ansatte (utnevnes av komiteen.) Møtegodtgjørelse: Kr 250,- pr møte Leder av plankomite: Kr 500,- pr mnd + møtegodtgjørelse. Behandling/vedtak i Utvalg for omsorg og oppvekst den sak 15/06 Behandling: Frank P. Strømseth fremmet følgende forslag: Prosjektet Oppvekstsenter Øvre Bardu skole gjennomføres med utgangspunkt i fremlagte forprosjekt. Økte kostnader ut over rammen innarbeides i økonomiplan og fremtidige budsjett. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Side 14 av 98

15 Sak 29/08 Vedtak: Prosjektet Oppvekstsenter Øvre Bardu skole gjennomføres med utgangspunkt i fremlagte forprosjekt. Økte kostnader ut over rammen innarbeides i økonomiplan og fremtidige budsjett. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 11/06 Behandling: Saken trekkes og sendes for behandling i Formannskapet 10.mai og behandling i Kommunestyret i juni. Vedtak:. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 17/06 Behandling: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Prosjekt Oppvekstsenter Øvre Bardu skole gjennomføres med utgangspunkt i fremlagte forprosjekt. Økte kostnader ut over rammen innarbeides i økonomiplanen og fremtidige budsjett. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 26/06 Behandling: Oddmund Soleng ble permittert fra møtet før behandling av saken. Arne Nysted fremmet følgende endringsforslag: Siste setning endres til: Økte kostnader, kr innarbeides i økonomiplanen og fremtidige budsjett. Ved votering ble innstillingen med A.Nysteds endringsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Prosjekt oppvekstsenter Øvre Bardu skole gjennomføres med utgangspunkt i fremlagte forprosjekt. Økte kostnader, kr innarbeides i økonomiplanen og fremtidige budsjett. Behandling/vedtak i Plan-teknisk utvalg den sak 30/06 Behandling: Det ble framsatt følgende fellesforslag til vedtak: Byggekomité for Øvre Bardu skole: - Roar Hansen, leder - Tonje Holkestad, rektor - Ingrid Elise Steien Mæhre, styrer - Ronny Jensen, OMS - Representant for de ansatte ved Øvre Bardu skole - Hugo Spansvoll, avdeling bygg og eiendom Bardu kommune Godtgjørelse for leder settes til kr ,- pr år. Møtegodtgjørelse utbetales etter gjeldende kommunale regler. Ved votering ble fellesforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Byggekomité for Øvre Bardu skole: - Roar Hansen, leder - Tonje Holkestad, rektor - Ingrid Elise Steien Mæhre, styrer - Ronny Jensen, OMS - Representant for de ansatte ved Øvre Bardu skole - Hugo Spansvoll, avdeling bygg og eiendom Bardu kommune Godtgjørelse for leder settes til kr ,- pr år. Møtegodtgjørelse utbetales etter gjeldende kommunale regler. Behandling/vedtak i Arbeidsmiljøutvalget den sak 1/07 Behandling: Saken ble drøftet og det ble enighet om å utsette saken til tirsdag kl 0800 for ny behandling. Vedtak: Utsettes til neste møte kl Behandling/vedtak i Arbeidsmiljøutvalget den sak 11/07 Behandling: Det ble redegjort for saken. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalget godkjenner framlagte plantegninger for oppføring av nytt oppvekstsenter/barnehage ved Øvre Bardu skole. Tilbygget skal etterkomme de krav, lover, standarder og forskrifter som myndighetene har satt for dimensjonering av barnehagebygninger herunder også personalrom. Side 15 av 98

16 Sak 29/08 Arbeidstilsynet er også orientert om at Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler er fulgt for de delpunkter som er relevant for dette prosjektet. Godkjenningen bygger på Arbeidstilsynets forskrift nr 170 (Publikasjonsnummer 529) om arbeidsplasser og arbeidslokaler kap 3 7-9, 11-13, 15,18,20, 21 og siste setning. Kap Enst. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 42/07 Behandling: Oddvar Bjørnsen fremmet følgende forslag: Ramma for utbygging av Øvre Bardu Oppvekststenter settes til inntil kr 17. mill. Ved votering ble O.Bjørnsens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Ramma for utbygging av Øvre Bardu Oppvekststenter settes til inntil kr 17. mill. Vedtaket er gjort i henhold til Kommunelovens 13. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 5/08 Behandling: Det ble fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 11/08 Behandling: SP/AP v/oddvar Bjørnsen fremmet følgende forslag: 1. Formannskapet tilrår kommunestyret å investere i ENØK-tiltak ved Øvre Bardu Oppvekstsenter iht. kostnadsoverslag. 2. Investeringen skal i utgangspunktet dekkes innenfor den vedtatte investeringsrammen på 17 mill. kroner. Eventuelle kostnader ut over den totale investeringsrammen skal tas opp som egen sak. 3. Budsjettmessig dekning for dette tiltaket innarbeides over ansvar , skoler og barnehager (prosj ). Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Formannskapet tilrår kommunestyret å investere i ENØK-tiltak ved Øvre Bardu Oppvekstsenter iht. kostnadsoverslag. 2. Investeringen skal i utgangspunktet dekkes innenfor den vedtatte investeringsrammen på 17 mill. kroner. Eventuelle kostnader ut over den totale investeringsrammen skal tas opp som egen sak. 3. Budsjettmessig dekning for dette tiltaket innarbeides over ansvar , skoler og barnehager (prosj ). Vedlegg: - Økonomisk oversikt i møtereferat av Andre dokumenter (ikke vedlagt): - Planoversikt som viser forslag til nye lavtemperaturgulv Saksgang: - Formannskapet - Kommunestyret Kort sammendrag av saken: Saken var opp til behandling i Formannskapet den, , saken ble utsatt for nærmere presisering av kostnadsoverslag og om tiltaket er berettiget støtte fra Enova. Saksopplysninger: Hovedtrekkene i denne saken ble beskrevet i saksopplysningen for forrige møte, fokus nå vil være å supplere med nye opplysninger som etterspurt. Side 16 av 98

17 Sak 29/08 Når det gjelder kostnadsoverslaget som er gitt fra Mesterteknikk AS, så er dette komplett levert i hht. anbudspriser inkl. arbeidskostnader. Anlegg som kan få støtte gjennom Program for lokale energisentraler er: Energisentraler basert på fast biobrensel, slik som ved, flis, bark, pellets og briketter. Energisentraler basert på biogass produsert av gjødsel, kloakkslam og annet våtorganisk avfall. Anlegg basert på termisk solvarme, slik som solfangere med vann eller luft som varmebærer. Både solfanger, varmelager, ventiler, pumper, ekspansjonskar og reguleringsanlegg inngår. Luft/vann varmepumpe og vann/vann varmepumpe, med tilhørende utrustning. Ut fra kriteriene i Program for lokale energisentraler, må det foretas en betydelig kartlegging og et behovsgrunnlag til for å beregne reelt tilskudd. Konklusjonen blir likevel at tilskudd gis. Distribusjonssystemer internt i bygninger støttes ikke. Økonomiske konsekvenser: Legging av lavtemperaturgulv som tilrettelegging for Enøk tiltak vil ha en kostnadsramme på ca ,- før montering av varmemedie/varmesentral. Det forligger kostnadsoverslag fra Mesterteknikk AS på kr ,- inkl. mva. Legger til en buffer på ca ,- til uforutsette kostnader og prisstigning. Dette er kostnadene som vil bli påført kommunen nå, da vil alt bli utført i forbindelse med rehabiliteringen. Dersom dette utsettes og utføres noen år etter rehabiliteringen er ferdig, vil kostnader bli vesentlig høyere. Dette forklares med at arbeidet må utføres i skoleferie og bygning på ryddes for alt av møbler og inventar. Byggekomiteen har gått gjennom sitt regnskap slik det foreligger nå og viser et bundet beløp på kr ,- inkl. tillegg, prisstigning, uforutsette kostnader, rådgiving, lekeapparater, kjøkkeninnredning, møbler, gardiner og inventar. Det er mye som gjenstår før bygget står ferdig og byggekomiteen ønsker å beholde ca ,- til reservebeholdning. Det presiseres at en del av inventarlisten ikke er innhentet tilbudspriser, slik at det er noe usikkerhet på denne delen. Vurdering: Byggekomiteen vil spesielt understreke at Enøk-tiltaket er et prosjekt helt for seg selv. Dermed må dette ikke sees i sammenheng med byggeprosjektet som sådan. Dette er en fremtidsrettet løsning med tanke på at kommunen skal lage en Miljø og energiplan, som har som mål å få ned bruken av Co2 fremmende brensler og økt bruk av fornybar energi. Rådmannen er enig i byggekomiteens vurdering og anbefaler at rammen for det totale byggeprosjektet utvides med inntil kr ,- Dekning for 2008 gjøres ved overføring fra Økonomiplanens prosjekt 26 Barnehageutbygging. Ved rullering av økonomiplanen styrkes barnehageutbyggingsprosjektet i 2009 tilsvarende. Bardu kommune, den Kjell Hanstad rådmann Hugo Spansvoll leder avd. bygg og eiendom Side 17 av 98

18 Side 18 av 98 Sak 29/08

19 Sak 30/08 Møtebok Bardu kommune ORGANISERING AV VINTERDRIFT PÅ KOMMUNALE VEGER Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkivsaksnr.: 08/398 Arkiv: Q03 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/08 Plan-teknisk utvalg /08 Plan-teknisk utvalg /08 Kommunestyret Innstilling: Bardu kommune skal utføre vintervedlikehold av kommunale veier på Setermoen med egne mannskaper og utstyr i sesongene 2008/2009, 2009/2010, og 2010/2011. Avdeling kommunalteknikk investerer innefor en ramme på Kr ,- i utstyr til vintervedlikehold. Bardu kommune tar opp lån til formålet innenfor en ramme på Kr ,-. Plan-teknisk utvalg gis myndighet til å avgjøre ytterligere detaljer. Det anbefales å ansette en ekstra person på Avdeling kommunalteknikk. Vedlegg: Notat av ang. tilleggsopplysninger om vinterdrift på kommunale veger. Andre dokumenter (ikke vedlagt): Forespørsel med spesifikasjon av krav til vintervedlikehold. Ergonomirapport vei, Bedriftshelsetjenesten Saksgang: Dersom vedtaket i plan-teknisk utvalg blir som innstilling, så må saken videre via økonomiutvalg (formannskap) til kommunestyret for å vedta låneopptak. Eventuell ansettelse av en person er delegert rådmannen. Kort sammendrag av saken: Høsten 2007 skrev Bardu kommune kontrakt med faste priser og indeksregulering for 4 år på brøyting og strøing på veiene i Øvre Bardu, Nedre Bardu og Salangsdalen. På Setermoen er det skrevet kontrakt for sesongen 2007/2008. Da kommunen innhentet tilbud på vintervedlikehold i 2007 viste det seg at det er få aktører på hver rode og det var stor prisstigning. Avdeling kommunalteknikk ble derfor bedt om å vurdere vinterdrift i kommunal regi. Muligheten for vinterdrift av veier på Setermoen i kommunal regi er lagt fram for formann og medarbeider på kommunale veiene i møte. Dernest er saken tatt opp i møte med de andre ansatte som kan være interessert i å være med på en slik jobb. Konklusjonen er at Bardu kommune har positive ansatte med tro på at vi skal kunne løse oppgaven på en bra måte. Side 19 av 98

20 Sak 30/08 De tillitsvalgte har også uttalt seg positivt til vinterdrift i kommunal regi. Det forutsettes fra begge parter at vi blir enige om avlønning og arbeidstidsordninger innenfor regel- og avtaleverk. Saksopplysninger: Avdeling kommunalteknikk gjør på samme måte som teknisk etat i sin tid, en del oppgaver i egen regi og en del oppgaver med innleid hjelp. Teknisk etat gjorde til dels store prosjekter som utbygging av boligfelt og utbygging av vannverk i egen regi med innleide gravemaskiner og lastebiler. Sprengning utførte vi også selv. Kommunen har tidligere også brøytet en del i egen regi. Før 2002 eide kommunen brøyteutstyret som ble brukt av kontraktørene, og vi sto for reparasjon og drift av det. Vintervedlikehold på veier utføres slik nå: Oppsetting og innsamling av veistikk Stiming av stikkrenner og sluker Isgraving og rydding av veigrøfter Drift av veilys Gjennombrøyting Utbrøyting til full bredde Utrømming Høvling Strøing Sommervedlikehold på veier utføres slik nå: Asfaltlapping Grusing og høvling av grusveier Utlegging av Dustex eller salt for støvbinding Feiing og oppsamling av strøsand Kantklipping Rydding av kratt og skog Renhold og vedlikehold av bruer Grøfting Oppmerking Skiltvedlikehold Egen drift Egen drift innleide maskiner Egen drift Kontrakter Egen asfaltkoker Leier tjenester Egen tank Leier tjenester Leier tjenester Kombinasjon Egen drift Leier tjenester Kombinasjon Egen drift Stiming av stikkrenner gjør vi i egen regi. Under spesielle forhold er det nødvendig å være ute med flere lag samtidig utenfor vanlig arbeidstid. Det har vi mulighet til fordi vi bruker mannskaper som til vanlig jobber med andre fagfelt enn vei. Dersom vi skal brøyte kommunale veier på Setermoen, tenker vi også å fordele arbeidet på flere enn de som tildaglig jobber med vei. Vi regner med å kunne utføre vintervedlikehold på Setermoen med en person i tillegg til dagens bemanning. Da tar vi med i betraktningen at seniortiltak som er innvilget, utgjør en reduksjon i kapasitet på 40 % stilling. (2 dager pr. uke.) Arbeidstidordninger må forhandles fram sammen med tillitsvalgte. For å utføre vintervedlikehold på en rasjonell måte bør vi investere i: Bil med plog, skjær og eventuelt sandsprederutstyr Stor traktor med fres og sandsprederutstyr Side 20 av 98

21 Sak 30/08 Nye investeringer må også sees i sammenheng med utskifting som bør gjøres i alle fall. Det gjelder spesielt utstyr for utsetting av veistikk og krokløft/kranbil på renovasjon. På vei har vi en Unimog med hydraulisk utstyr for å sette ned brøytestikk. I tillegg har vi en Mercedes lagsbil, men denne er for myk til at det er hensiktsmessig å montere utstyr for brøytestikk på den. Disse bilene bør byttes inn i en bil som kan erstatte begge bilene. I 1997 kjøpte vi en liten lastebil med kran og krokløft for å kunne hente inn avfall og transportere avfall fra miljøstasjonen til avfallsanlegget på Steiland. Det ble da satt en betingelse om at vi skulle kjøpe inn personkorg til kranen for å kunne drifte veilys. Dette har vist seg som en meget vellykket kombinasjon. Nå som bilen er betalt med avskriving og kalkulatoriske renter, ønsker vi oss en litt større kran, og radiostyring til krana. Det kan med fordel sees i sammenheng med bil til brøyting. Utgifter til vintervedlikehold kan grovt deles som følger: Mannskaper: Beredskapsvakt Turnusordninger/Lønn og overtidsbetaling Materiell: Avskriving og kalkulatoriske renter Vedlikehold, service og reparasjoner Drivstoff og forbruksmateriell Økonomiske konsekvenser: Utgiftene til brøyting bør være omtrent de samme, uavhengig av om vi gjør jobben i egen regi eller kjøper inn tjenesten. For driftsbudsjett skulle derfor ikke vedtaket ha noen konsekvens. Vurdering: Hvor mye vi gjør i egen regi og hvor mye vi kjøper og leier, er til enhver tid en vurderingssak. Vi tilstreber en ballanse der kommunens egne folk og utstyr samvirker med det private næringsliv. Når det gjelder vedlikehold av veier, ser det ut til at vi har gått for langt over til å kjøpe tjenester. For å få en bedre ballanse mellom det vi gjør i egen regi og det vi leier inn av tjenester, vil det derfor være riktig å gjøre vintervedlikeholdet på Setermoen i egen regi. Dersom kommunen gjør en del brøyting i egen regi, så vil det bidra til at vi blir mindre sårbar i forhold til svingninger i det private markedet. Brøyting på Setermoen vil passe godt sammen med vår øvrige drift. Når de ansatte har lyst på utfordringen, vil det bidra til kompetanseheving og entusiasme. Når det er flere som kan kjøre store kjøretøy, blir vi mindre sårbare på renovasjon også. Vi har så mange ansatte å dele jobben på at vi kan klare det uten at det blir for lange arbeidsøkter. For å få timer nok, må vi ansette en person, fortrinnsvis en ung person med sertifikat for tunge kjøretøy. Det er to ansatte på avdeling kommunalteknikk som har fri en dag i uka som seniortiltak. I tillegg til at det betyr en reduksjon tilsvarende 40% stilling, betyr det at vi må tenke på rekruttering. I de siste årene har de kommunale vannverkene økt i geografisk omfang og i antall pumpestasjoner og tilsvarende. Ansvaret har økt og det er viktig å kunne avvikle sommerferie samtidig som vi har en forsvarlig beredskap. Side 21 av 98

22 Sak 30/08 Om tre år er det tid for å hente inn nye tilbud på brøyting av kommunale veier. Da vil det være naturlig med en ny vurdering av hvor mye og hva slags arbeid vi skal gjøre i egen regi. En del av det utstyret som blir kjøpt inn, vil det i alle tilfeller være hensiktsmessig å beholde av hensyn til øvrig drift. Brøyteutstyret vil være salgbart. Når vi kjøper vintervedlikehold til fast pris, så er det enkelt å budsjettere uten å forutse snømengder kommende år. Brøyting i egen regi vil gi mer varierende utgifter. Det vil si forholdsvis høyere utgifter når det er store snøfall og tilsvarende lavere når det snør lite. Slik er det med stiming av stikkrenner. Noen vintre er det mye overtid og i snille vintre er det nesten ingen ting. Alt i alt konkluderer vi med at kommunen bør prøve brøyting av Setermoen i tre sesonger i første omgang. Bardu kommune, den Kjell Hanstad rådmann Kyrre Halvorsen leder avd. kommunalteknikk Side 22 av 98

23 Side 23 av 98 Sak 30/08

24 Side 24 av 98 Sak 30/08

25 Sak 31/08 RAMMETIMETALL 2008/2009 Møtebok Bardu kommune Saksbehandler: Leif Erik Mikkelsen Arkivsaksnr.: 08/837 Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/08 Utvalg for omsorg og oppvekst /08 Formannskapet /08 Kommunestyret Innstilling (fra OMS-utvalget, vedtak fra Formannskapet legges fram på møtet): Rammetimetallet for skoleåret 2008/2009 fastsettes slik det fremgår av vedlegg 2 (korrigert på møtet). Dersom oppretting av Fredly skole som oppvekstsenter medfører flytting av elever fra Setermoen skole til Fredly eller motsatt, gis rådmannen fullmakt til å korrigere tildelingen av timer i tråd med dette. Økte kostnader for 2008 på kr dekkes av disposisjonsfondet. Kostnadene for 2009 (helårsvirkningen) på kr innarbeides i budsjett og økonomiplan. Behandling/vedtak i Utvalg for omsorg og oppvekst den sak 24/08 Behandling: Det ble fremmet følgende forslag: Vedtak: Rammetimetallet for skoleåret 2008/2009 fastsettes slik det fremgår av vedlegg 2 (korrigert på møtet). Dersom oppretting av Fredly skole som oppvekstsenter medfører flytting av elever fra Setermoen skole til Fredly eller motsatt, gis rådmannen fullmakt til å korrigere tildelingen av timer i tråd med dette. Økte kostnader for 2008 på kr dekkes av disposisjonsfondet. Kostnadene for 2009 (helårsvirkningen) på kr innarbeides i budsjett og økonomiplan. Vedlegg: Vedlegg 1: Elevprognose m.m Vedlegg 2: Forslag til tildeling av rammetimer (Oversiktene vil bli gjennomgått på møtet) Saksgang: - Behandles i OMS-utvalget og evt. - Formannskapet som økonomiutvalg og kommunestyret. Kort sammendrag av saken: Rådmannen legger med dette fram forslag til fordeling av rammetimer for skoleåret Ved tildelingen av rammetimer for skoleåret er kriteriene som ble vedtatt ved tildelingen for skoleåret og tildelingen for skoleåret lagt til grunn. Det er forslått en økning av ramma på årstimer dvs. ca. 3,5 stillinger. Side 25 av 98

26 Sak 31/08 Saksopplysninger: Staten har ved fastsetting av ramma for 2008 bestemt at elevtallet for 1-4 klasse totalt skal øke med 5 uketimer (omregnet blir dette 6,5 undervisningstimer à 45 minutter). Dette utgjør for Bardu 1477 årstimer (ca.1,5 stillinger). Behovet for spesielt tilrettelagt opplæring har økt. I forslaget til rammetimer er det derfor lagt inn økning på 2000 årstimer (ca. 2,02 stillinger). Fra neste skoleår vil det være opprettet oppvekstsenter ved Fredly skole og Øvre Bardu skole. I forslaget til rammetimetall er elevtallene fremskrevet som ved tidligere tildelinger. Det er i dag ikke endelig avklart om Fredly skole som oppvekstsenter skal videreføres som 1-7 skole som i dag, eller 1-4 skole. Dersom det skjer endringer ved at elever flytter før skoleåret starter opp, må timetallene korrigeres. Det er som tidligere år, satt av 152 årstimer til vikarressurs (frikjøp). Rådmannen vil i samarbeid med rektorene og HTV på sektoren fordele disse midlene til skolene. Når barnehage- og skolekonsulenten har gjort vedtakene vil pott avsatt til skolens disposisjon bli fordelt til skolene. Økonomiske konsekvenser: Rammen er økt med 3477 årstimer. Rammeøkningen for 2008 å foreslås dekket ved tilføring av midler avsatt på disposisjonsfondet. For 2009 innarbeides utgiftene i budsjett 2008 og økonomiplan. Vurdering: Rådmannen ber utvalget fastsette rammer til skolene for neste skoleår. Bardu kommune, den Kjell Hanstad rådmann Leif Erik Mikkelsen kommunalsjef Side 26 av 98

27 Side 27 av 98

28 Sak 31/08 Side 28 av 98

29 Sak 32/08 Møtebok Bardu kommune OPPVEKSTSENTER - FREDLY Saksbehandler: Leif Jarle Liland Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1305 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/07 Utvalg for omsorg og oppvekst /08 Utvalg for omsorg og oppvekst /08 Kommunestyret /08 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen ber kommunestyret fatte endelig vedtak i saken. Behandling/vedtak i Utvalg for omsorg og oppvekst den sak 40/07 Behandling: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Arbeidet med å markedsføre og kartlegge interessen for oppvekstsenter på Fredly skole fortsetter. Det videre arbeidet med prosjekteringen legges på is til årsskiftet når resultatet foreligger. Behandling/vedtak i Utvalg for omsorg og oppvekst den sak 2/08 Behandling: AP/SP fremmet følgende fellesforslag: Utvalg for omsorg og oppvekst vedtar oppstart av oppvekstsenter ved Fredly skole fra høsten Oppvekstsenteret innbefatter en skole, skolefritidsordning og barnehage. Utbyggingsalternativ 1 vedtas. Utvalg for omsorg og oppvekst ber administrasjonen snarest sette i gang arbeidet for å få høyest mulig elevtall ved oppvekstsenteret. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Utvalg for omsorg og oppvekst vedtar oppstart av oppvekstsenter ved Fredly skole fra høsten Oppvekstsenteret innbefatter en skole, skolefritidsordning og barnehage. Utbyggingsalternativ 1 vedtas. Utvalg for omsorg og oppvekst ber administrasjonen snarest sette i gang arbeidet for å få høyest mulig elevtall ved oppvekstsenteret. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 14/08 Behandling: AP/SP v/toralf Heimdal fremmet følgende forslag: Bardu kommunestyre vedtar oppstart av oppvekstsenter ved Fredly skole fra høsten Oppvekstsenteret innbefatter en skole, skolefritidsordning og barnehage. Administrasjonen bes snarest utarbeide forprosjekt etter utbyggingsalternativ 1, og fremlegge dette til godkjenning i kommunestyret. Kommunestyret ber administrasjonen utrede muligheten for gradvis utfasing av mellomtrinnet i samråd med skolen. Høyre v/terje Nyberget fremmet følgende forslag: Kommunestyret tar til etterretning de lave elevtallprognosene selv med eventuelle overflyttinger av elever fra Setermoen, og den negative innvirkning dette kan ha på det faglige og sosiale tilbudet. Kommunestyret vedtar derfor følgende: 1. Fredly skole nedlegges snarest og senest innen skoleåret 2009/ Frigjorte midler benyttes til etter- og videreutdanning for lærere i Bardu gjennom å etablere faste vikarstillinger for lærere fraværende i fm utdanningen. Votering: Ved votering falt innstillingen enstemmig. Ved votering falt Høyres forslag med 3 stemmer for (H) og 21 stemmer mot. Ved votering ble AP/SPs forslag vedtatt med 18 stemmer for og 6 stemmer mot (3H, 3FRP). Side 29 av 98

30 Sak 32/08 Vedtak: Bardu kommunestyre vedtar oppstart av oppvekstsenter ved Fredly skole fra høsten Oppvekstsenteret innbefatter en skole, skolefritidsordning og barnehage. Administrasjonen bes snarest utarbeide forprosjekt etter utbyggingsalternativ 1, og fremlegge dette til godkjenning i kommunestyret. Kommunestyret ber administrasjonen utrede muligheten for gradvis utfasing av mellomtrinnet i samråd med skolen. Saksgang: Bardu kommunestyre Kort sammendrag av saken: Bardu kommunestyre gjorde flg. vedtak i sak 14/ : Bardu kommunestyre vedtar oppstart av oppvekstsenter ved Fredly skole fra høsten Oppvekstsenteret innbefatter en skole, skolefritidsordning og barnehage. Administrasjonen bes snarest utarbeide forprosjekt etter utbyggingsalternativ 1, og fremlegge dette til godkjenning i kommunestyret. Kommunestyret ber administrasjonen utrede muligheten for gradvis utfasing av mellomtrinnet i samråd med skolen. Saksopplysninger: Ved Fredly skole er det arbeidet med å etablere 1-4 skole, barnehage og SFO. Skolen skal legge spesiell vekt på uteskole og IKT, samt et sterkt fokus på begynneropplæring i norsk og matematikk. Det er jobbet aktivt ved skolen de to siste årene for å videreføre arbeidet med den pedagogiske plattformen for uteskole og integrering av IKT. Ei arbeidsgruppe utgått fra samarbeidsutvalget ved skolen har arbeidet aktivt for å markedsføre Fredly skole bl.a. gjennom utarbeidelse av en informasjonsbrosjyre og informasjon på foreldermøter i barnehagene på Setermoen. Arbeidsgruppa arbeidet også med en spørreundersøkelse rettet mot familier med barn i alderen 0 6 år på Setermoen. Hensikten var å kartlegge interessen for å benytte tilbudet ved Fredly skole. Undersøkelsen ble gjennomført i slutten av november og ønsket mål var å få svar på om det er grunnlag for oppstart av et oppvekstsenter på Fredly. Oppvekstsenter, skoledel: Elevprognose for Fredly skole slik det ser ut i dag. Født Egen Skolestart Utenom 1.kl 2.kl 3.kl 4.kl kl 6.kl 7.kl 5-7 totalt krets kretsen Elevtall hvis alle som har meldt interesse iflg. spørreundersøkelse flytter over: Født Egen Utenom Skolestart 1.kl 2.kl 3.kl 4.kl 1-4 krets kretsen Side 30 av 98

31 Sak 32/08 Elevtall hvis 50%som har meldt interesse iflg. spørreundersøkelse flytter over: Født Egen Utenom Skolestart 1.kl 2.kl 3.kl 4.kl 1-4 krets kretsen Elevtallene framover viser at for på kunne gi et kvalitativt godt tilbud til elevene, er en avhengig av at det kommer til elever utenom kretsen. Slik tallene er i dag så blir det et marginalt elevtall, noe som vil gjøre at en vil sette spørsmålstegn om det blir et faglig stort nok miljø for elever og ansatte. Det sosiale miljøet vil bli for lite. En må også ta hensyn til at hvis det ikke blir økning i elevtallet sett i forhold til dagens tall, så har enkelte foreldre signalisert at de vil søke om overflytting for sine barn da de mener skolen blir for liten. Utfasing av elever: Saken er drøftet på skolen og i samarbeidsrådet ved Fredly. Signaler fra lærere og foreldre er at det ikke er ønskelig å utfase elevene på mellomtrinnet over flere år. En utfasing over flere år fører til at det blir utfordrende rent faglig med overgangen til Setermoen skole. Dette henger sammen med at det er sammenholdte klasser på Fredly. Elevene følger A,B, og C planer i forskjellige fag. I verste fall vil dette medføre at enkelte klasser vil få et hull i enkelte fag. Elevmiljøet på mellomtrinnet blir i denne perioden også veldig liten, slik at det blir et veldig spinkelt fagmiljø for de elevene som blir igjen. Sosialt er det heller ikke å anbefale. Dette er grunnen til at foreldre og skolen ønsker at hele mellomtrinnet overflyttes senest ved skolestart 2010, men helst ved skolestart En overflytting av mellomtrinnet til Setermoen skole vil føre til at dette vil utløse en deling på dagens 5. kl, slik at hvis overflyttingen skjer fra høst 08 vil det medføre en ekstra 6. klasse på Setermoen skole. SFO: Det er påmeldt 6 barn til SFO-ordningen for skoleåret 2008/2009. Alt. A. (fullt år) 1 barn Alt. B: (Før og etter skoletid innenfor skoleåret): 1 barn. Alt. C: (Innenfor skoletid, innenfor skoleåret:): 4 barn. I flg. 6 i vedtektene for SFO må det være 5 barn eller mer for oppstart av et tilbud. Her er det grunnlag for oppstart av ordning C, men ikke for ordning A og B. Alternativt er det en mulighet for å koordinere SFO og barnehagetilbudet for de som ønsker alt. A og B. Dette er en ressursbesparende måte å løse denne saken på. Ulempen er at for å spare ressurser så vil barna mest sannsynlig få et barnehagetilbud, og ikke et SFO-tilbud. Dette er pedagogisk sett ikke å anbefale. Alternativet er at eleven som har behov for alt. A får dette tilbudet på Setermoen skole i sommerferien. Utbygging/ombygging: For å kunne starte opp et oppvekstsenter med barnehagedel, er det nødvendig med en del ombygging, samt utbygging av ny administrasjonsavdeling med garderobe og arbeidsplasser for lærerne, nytt personalrom og kontor + teknisk rom. Grunnen til dette er at barnehagedelen vil legge beslag på en god del areal som i dag blir brukt av skolen. Alternativet til en skole i en overgangsperiode er å overføre mellomtrinnet til Setermoen skole umiddelbart. Dette vil medføre at det bare blir 8 elever igjen på skolen. Dette vil være et så lite elevgrunnlag at rådmannen vurderer det slik at elevene vil få et bedre pedagogisk og sosialt tilbud ved Setermoen skole. Side 31 av 98

32 Sak 32/08 Hvis en ikke bygger ut vil det ikke bli forsvarlige arbeidsforhold for de ansatte, de vil mangle både personalrom og arbeidsrom. Dette er uavhengig av om mellomtrinnet blir ved skolen et år til, eller overflyttes ved skolestart Utbygging/ombygging alt. 1: ca ,- Ny administrasjonsavdeling med garderobe og arbeidsplasser for lærerne, nytt personalrom og kontor + teknisk rom kr ,- (inkl ombygging bhg.del). Dette kostnadsoverslaget er stipulert da det ikke har vært mulig å få et komplett kostnadsoverslag med plantegninger innenfor tidsrammen en har hatt til rådighet. Dette alternativet medfører at en ikke vil kunne starte opp oppvekstsenteret høst -08 da en ikke rekker å ferdigstille prosjektet på så kort tid. Hvis en velger dette alternativet vil det en mulighet for oppstart hvis mellomtrinnet flytter over ved skolestart høst 08. Det vil igjen medføre at det vil bli svært dårlige arbeidsforhold for de ansatte og elever/barnehagebarn i byggeperioden (mangel på personalrom, etc.) Dette alternativet frarådes av foreldre og ansatte ved skolen. Utbygging/ombygging alt. 2: ca ,- Kjøp av modulelementer: Modulbygg er prefabrikkerte rom som settes sammen etter ønsker og behov. Byggemetoden gir stor grad av fleksibilitet og gode muligheter for gjenbruk. En god løsning når en ser på hvordan denne løsningen kan møte svingninger i barnekullene på en god måte. Kort byggetid, miljøvennlig byggeplass, positive økonomiske aspekter og stor grad av fleksibilitet er noen av årsakene til at det er levert slike bygg til en lang rekke barnehager, skoler, kontorbygg og innkvarteringsleiligheter. Vi har fått et firma (Malthus Tromsø) til gi oss en ca kalkyle hva det koster å få modulhus som en midlertidig løsning på økt behov for areal grunnet etablering av oppvekstsenter. Ved kjøp av 4 moduler som skal dekke ca 70 m2 Nytt nøkkelferdig bygg levert med balansert ventilasjonssystem Kravet til permanente arbeidsplasser i mer enn to år er oppfylt. Montert på stedet ikke tilknyttet eksisterende bygg. Modulene kan flyttes dersom behovet endres: kr ,- Mva kr ,- Sum kr ,- Dersom permanent bygg må det lages ringmur ,- Tilknytning til eksisterende bygg ,- kr ,- Ferdig og klart til innflytting, avrundet kr 1.5 mill Kostnader ved oppgradering av skolebygget til oppvekstsenter Innvendige arbeider: skillevegger innsetting av 2 dører Etablering av grovgarderobe i inngangsparti kr ,- Dette alternativet medfører at en kan demontere bygget hvis det viser seg at det skjer en endring og en ikke vil opprettholde oppvekstsenteret. Hvorvidt det er marked for et evt. salg av modulene hvis det blir aktuelt, er vanskelig å uttale seg om da vi ikke har fått gjennomført en grundig nok undersøkelse om det er marked for dette. Utbygging/ombygging alt. 3: ca ,- Leie av modulene mens en bygger ut oppvekstsenteret konvensjonelt: Side 32 av 98

33 Sak 32/08 Ved leie 3 år Mobilisering (frakt, montering og klargjøring) kr ,- Leie pr mnd kr i 3 år utgjør kr ,- Demobilisering (Fjerning og transport) kr ,- Sum kr ,- Mva kr ,- Leiepris i 3 år kr ,- Leiekostnader pr år ,- Kostnader ved oppgradering av skolebygget til oppvekstsenter Innvendige arbeider: skillevegger innsetting av 2 dører Etablering av grovgarderobe i inngangsparti kr ,- Dette alternativet medfører høye leiekostnader, i tillegg til utbyggingskostnadene etter alt. 1. Økonomiske konsekvenser drift: Skole: Fredly skole er i dag todelt hvor kl og kl går i lag. Dette er ikke en optimal løsning for småskolen da elever som går i første klasse og som ikke kan lese og skrive, går i lag med elever i 4. klasse som krever mye større utfordringer. Det er en utfordrende situasjon for lærerne som skal planlegge undervisningstimene. I og med at det er tenkt en videreføring av todelingen ( kl og kl. i lag),så vil det bli behov for stort sett det samme rammetimetallet i den nye modellen. Det vil bli en økning i skyssutgiftene på ca ,- hvis alle elever som har meldt interesse flytter over. Dette medfører at kostnadene på skolesiden vil øke noe, samt at en vil få en økning på adm. ressursen på 45 %. Dette fordeles med 40 % på rektor og 5 % på ped. leder. Disse tallene tar utg. punkt i styrerressursen i en barnehage av denne størrelse. Ellers vil de øvrige driftskostnadene bli som i dag. Budsjettet på Fredly skole for 2008, (med dagens drift), er på ,- Barnehage/SFO: Med utgangspunkt i antall barn som pr. i dag er søkt til Fredly barnehage/sfo: Inntekter barnehage: Statstilskudd Heldag 2 barn o/ 3 år, 4 u/ 3 år ,- Foreldrebet: ,- Inntekter SFO: Foreldrebet: A: 1stk, B: 1 stk, C: 4 stk ,- Total inntekt: Kr ,- Driftsutgifter barnehage/sfo: Lønn Ped.leder 100% ,00 Fagarb. 40 % ,- Assistent 100% ,- Ekstra renhold 20% ,- Driftsutgifter Utstyr, leker, strøm, matv etc ,- Tot. Lønn/drift: Kr ,- Side 33 av 98

34 Sak 32/08 Årlige driftsutgifter barnehage/sfo: ,-. Driftsutgiftene for barnehage/sfo er avhengig av antallet barn i barnehagen og SFO. Barnehagen har totalt 14 plasser, og med færre plasser i barnehagen og flere i SFO blir driftsutgiftene større. Dette henger sammen med at foreldrebetaling og statstilskudd er forskjellig for barnehage og SFO. (Ingen statstilskudd i SFO). Hvis antallet barn øker i barnehagen vil driftsutgiftene reduseres, da en får flere barn pr. ansatt. Tot. økte driftskostnader oppvekstsenter: Økn. adm. ressurs 45%: ,- Skoleskyss: ,- Driftsutgifter barnehage/sfo: ,-. Tot. kr ,- Finansiering: Utbygging/ombygging finansieres ved låneopptak innenfor rammen som er satt for finansiering av permanente barnehageplasser. Økte driftskostnader for 2008 belastes disposisjonsfondet, og innarbeides i økonomiplan og budsjett fra Bardu kommune vil få et investeringstilskudd på kr ,- ved opprettelse av en barnehage på Fredly. Størrelsen på investeringstilskuddet er avhengig av det faktiske antallet barn en har i barnehagen, ikke av antall plasser en oppretter. Vurdering: For å kunne lykkes med et godt prosjekt med oppvekstsenter på Fredly er en avhengig av tilførsel av elever utenfra. Med dagens elev-, barnehage-, SFO-tall så vil oppvekstsenteret bli så liten at det blir et veldig lite fagmiljø både blant barn og ansatte. Det sosiale miljøet vil også bli for lite. Saksframlegget viser at det er usikkerhet om det er tilstrekkelig mange elever som vil benytte seg av tilbudet. I motsatt fall vil noen foreldre søke om overflytting av sine barn fra Fredly, noe som medfører at miljøet blir enda mindre. Nettokostnadene ved barnehagetilbudet blir større enn det som i utgangspunket var antatt ved at det er så få barn som er søkt i barnehagen. (Spørreundersøkelsen viste at det var 11 som var interesserte, men bare 6 barn er søkt inn). Rådmannen vurderer det slik at med den usikkerheten som råder i forhold til det framtidige barnetallet, sett opp mot kostnadene til investering, økte skysskostnader og framtidig drift, at han ikke kan anbefale en realisering av prosjektet. Bardu kommune, den Kjell Hanstad Rådmann Leif-Jarle Liland saksbehandler Side 34 av 98

35 Sak 33/08 Møtebok Bardu kommune BARNEHAGEUTBYGGING SETERMOEN Saksbehandler: Elin Uhre Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 08/867 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/08 Utvalg for omsorg og oppvekst /08 Kommunestyret Innstilling: For å imøtekomme behovet for permanente barnehageplasser på Setermoen igangsettes arbeidet med å planlegge, finansiere og bygge to nye barnehager med henholdsvis 4 avdelinger og inntil 6 avdelinger. Finansieringen skjer ved låneopptak, statlig investeringstilskudd og salg av en bolig. Behandling/vedtak i Utvalg for omsorg og oppvekst den sak 27/08 Behandling: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: For å imøtekomme behovet for permanente barnehageplasser på Setermoen igangsettes arbeidet med å planlegge, finansiere og bygge to nye barnehager med henholdsvis 4 avdelinger og inntil 6 avdelinger. Finansieringen skjer ved låneopptak, statlig investeringstilskudd og salg av en bolig. Vedlegg: Kart over gamle FA leiren Kart over Lappraen Saksgang: 10.april 2008 Omsorg- og oppvekstutvalget 23.april 2008 Kommunestyret Kort sammendrag av saken: Stortingets barnehagesatsing lover barnehageplass til alle. Kommunene har nå plikt til å sørge for at det fines tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. For å innfri disse løftene har Bardu kommune ved flere anledninger måtte tydd til midlertidige løsninger. Betingelsen fra staten for å godkjenne midlertidige barnehageplasser er at de må erstattes av permanente plasser i løpet av 3 år. I tillegg er det ønskelig å erstatte Barnas Hus og Bekkebo med mer funksjonelle bygninger. Saksopplysninger: Det ble opprettet en prosjektgruppe som skulle komme fram til forslag på framtidig løsning på permanente barnehageplasser. Gruppa har bestått av 2 politikere, 2 representanter fra foreldrene, 2 barnehagestyrere, 1 verneombud, 1 representant for fagforeningene, 1 familiekontakt fra forsvaret, skole-barnehagekonsulent og prosjektleder. Gruppa har hatt 5 møter, og vært på befaring for å se på aktuelle tomter. Det har vært møter med Hærens Styrker, Forsvarsbygg og Plan-og utviklingsavdelingen i kommunen. Gruppa har nå kommet fram til en foreløpig konklusjon og trenger politisk forankring for å komme videre i sitt arbeid. Behovet for barnehageplasser har vært vanskelig å forutse. I tillegg til Stortingets barnehagesatsing med maxpris for foreldrebetaling (barnehageplass ble billigere enn plass Side 35 av 98

36 Sak 33/08 hos dagmamma), har Forsvarets aktiviteter i bygda vært årsaken til de store svingningene vi har opplevd. Også kommunens egen satsing på tilrettelegging av boligtomter har bidratt til økt tilflytting av småbarnsfamilier. I følge helsesøster er det i snitt født 51 barn pr.år i Bardu. De siste to årene har tallet ligget opp mot 60 barn. Bardu kommune har ved flere anledninger måtte løse behovet for barnehageplasser ved å ta i bruk ledige lokaler, kjelleren på Menighetshuset, Sponga, skistadionhuset, privat sokkelleilighet og Industrivegen 9. Investeringstilskuddet til Sponga betinger bruk av bygget i 10 år, slik at det fortsatt gjenstår 5 år. De midlertidige løsningene, skistadionhuset og Industriveien 9, må nå erstattes av permanente plasser, det er en betingelse Stortinget setter for å betale ut tilskudd for nye barnehageplasser. To av de eksisterende barnehagene på Setermoen er på mange måter gått ut på dato. Dette gjelder Barnas Hus og Bekkebo. Barnas Hus feirer 40 år i april 2009! Barnehagen, som har 2 avdelinger, har gjennomgått flere ombygginger men har fortsatt mangel på plass for personalet; personalrom, personalgarderober og adm. kontor er små og trange, møterom, kontorabeidsplass for pedagogisk personell mangler. Utgangspunktet til Bekkebo barnehage var en stor legebolig med sokkelleilighet. Barnehagen ligger inne i et boligfelt og har begrenset uteområde. Også her kan forholdene til de ansatte forbedres. Begge disse to barnehagene er det ønskelig å erstatte med mer funksjonelle bygg. Avdeling Nøtteliten ligger i kjelleren på Menighetshuset, der er 14,5 plasser for barn under 3 år. Det er også ønskelig å flytte denne avdelingen til en større barnehage slik at driften kan bli mer effektiv, både pedagogisk, administrativt og økonomisk. behov Navn over tre år under tre år Moegga, industrivn Midlertidige plasser Skistadion 18 Midlertidige plasser Nøtteliten 15 Leid lokale Barnas Hus 28 2 Gammelt og trangt Bekkebo Bolighus i boligfelt Økt tilflytting Sponga Praktiske forhold, 5 år Aktuelle tomter Det er ønskelig at ny barnehage ligger sentralt slik at tilgjengeligheten blir enklest mulig og slik at man unngår unødig biltrafikk i boligområdene. Setermoen er et tett sted, og det er få ledige sentrumsnære tomter som er egnet til barnehageformål. Forsvaret er i ferd med å frigjøre gamle Feltartillerileiren til boligområde. Dette området er sentrumsnært og egnet til barnehageformål når forsvaret trekker sin virksomhet ut. Området mellom Nedre og Øvre Lappraen, hvor Barnas Hus nå ligger er også sentrumsnært. Andre alternativer som har vært vurdert er Øverjordet, tomta til sanitetsmagasinet, grusbanen ved Barduhallen, ei privat tomt på Moegga, et privat område på østsiden av Spongabrua. Alle alternativene er i utgangspunktet regulert til annet formål og uansett hvilken tomt man velger må området omreguleres. Prosjektgruppa har konkludert med at området i FA-leiren, ved 100m skogen og området mellom Nedre og Øvre Lappraen er de beste alternativene. Side 36 av 98

37 Sak 33/08 Økonomiske konsekvenser: Erfaringstall fra utbygging av Øvre Bardu barnehage og Seterveien barnehage viser at byggekostnaden for ei avdeling ligger på ca. kr ,- (kr pr m2). Grovt regnet vil bygging en 4 avdelings barnehage koste ca. kr ,- og en 6 avdelings barnehage kr ,- Staten bidrar med investeringstilskudd til nye barnehageplasser, rundskriv F-04/2008: Formålet med tilskuddsordningen er å sørge for barnehageplass til alle som ønsker det. For å nå dette målet skal investeringstilskuddet bidra il å dekke deler av anleggkostnadene ( tomte- og byggekostnader) ved nybygg, tilbygg eller ombygging og dermed redusere finansieringsbehovet (behov for lån og egenkapital). Etableringen må føre til en faktisk øking i antall barn med barnehageplass.(saksbehandlers utheving). Det vil være innsparinger ved å flytte Nøtteliten opp til Barnas Hus. Driftsutgiftene på den avdelingen blir betydelig lavere( husleie, strøm, vikarutgifter). Det vil også være mulig å finansiere deler avutbyggingen ved å selge Bekkebo som bolighus. Om Barnas Hus bygget kan selges eller må saneres må vurderes nærmere. Begge barnehagene må være i drift til nye bygg står ferdig. Vurdering: Kommunen har, etter barnehageloven, plikt til å sørge for tilstrekkelig antall permanente barnehageplasser. Prosjektgruppa har kommet frem til at det er ønskelig å bygge to nye barnehager, både for å erstatte midlertidige plasser og for å effektivisere barnehagedriften på Setermoen. Og for å kunne gi et godt pedagogisk tilbud til brukerne. Med tanke på forsvarets aktiviteter, større satsing i Indre Troms på bekostning av Porsanger, er det viktig å ta høyde for ytterligere økt tilflytting av småbarnsfamilier. Det er derfor viktig å komme i gang med barnehageutbyggingen nå. Viken senter er også i gang med å utvide driften. Det er viktig at nye barnehagebygg er funksjonelle slik at driften kan være fleksibel og dynamisk i forhold til barnehagebehovet, både på antall barn pr. gruppe og på alderssammensetningen i gruppen. Bardu kommune, den Kjell Hanstad rådmann Elin Uhre prosjektleder Side 37 av 98

38 Side 38 av 98 Sak 33/08

39 Side 39 av 98 Sak 33/08

40 Sak 34/08 Møtebok Bardu kommune MIDTSKYSS FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN Saksbehandler: Leif Jarle Liland Arkivsaksnr.: 07/1593 Arkiv: N06 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/08 Utvalg for omsorg og oppvekst /08 Formannskapet /08 Kommunestyret Innstilling (fra OMS-utvalget, vedtak fra Formannskapet legges fram på møtet): Ordningen med midtskyss i Bardu kommune fortsetter for skoleåret 2008/09. Rådmannen og skolene skal evaluere dagens ordning med midtskyss, og vurdere konsekvenser ved opphør av midtskyss. Alternative måter å organisere skoledagen på for redusert behov av midtskyss skal vurderes. Saken skal opp til OMS for ny vurdering høsten Økte kostnader for 2008 på kr ,- dekkes av disposisjonsfondet. Kostnadene for 2009 innarbeides i budsjett. Behandling/vedtak i Utvalg for omsorg og oppvekst den sak 25/08 Behandling: Bardu SV v/ronny Jenssen fremmet følgende forslag: Ordningen med midtskyss i Bardu kommune fortsetter for skoleåret 2008/09. Rådmannen og skolene skal evaluere dagens ordning med midtskyss, og vurdere konsekvenser ved opphør av midtskyss. Alternative måter å organisere skoledagen på for redusert behov av midtskyss skal vurderes. Saken skal opp til OMS for ny vurdering høsten Økte kostnader for 2008 på kr ,- dekkes av disposisjonsfondet. Kostnadene for 2009 innarbeides i budsjett. Ved votering ble forslaget fra SV enstemmig vedtatt. Vedtak: Ordningen med midtskyss i Bardu kommune fortsetter for skoleåret 2008/09. Rådmannen og skolene skal evaluere dagens ordning med midtskyss, og vurdere konsekvenser ved opphør av midtskyss. Alternative måter å organisere skoledagen på for redusert behov av midtskyss skal vurderes. Saken skal opp til OMS for ny vurdering høsten Økte kostnader for 2008 på kr ,- dekkes av disposisjonsfondet. Kostnadene for 2009 innarbeides i budsjett. Vedlegg: Saksprotokoll, Fylkesrådssak 197/07. Konsekvensanalyser fra rektorene vedrørende evt. bortfall av midtskyss. Andre dokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksgang: - Utvalg for oppvekst og omsorg og evt. - Formannskapet som økonomiutvalg og kommunestyret. Side 40 av 98

41 Sak 34/08 Kort sammendrag av saken: Fylkesrådet i Troms har i sak 197/07 vedtatt at fra og med skolestart 2008/2009 organiserer ikke fylkeskommunen midtskyss for elever i grunnskolen. Midtskyss defineres som skyss mellom ordinær skolestart og skoleslutt. I barneskolen kan de forskjellige klassetrinnene ha ulike start- og slutt-tider. All skyss mellom ordinær skolestart og ordinær skoleslutt regnes som midtskyss. Saksopplysninger: Med forskjellig timetall for elevene på de forskjellige trinnene på barneskolen så er det opprettet en ordning med midtskyss slik at de forskjellige klassetrinnene har ulike start- og slutt tider. Mellomtrinnet har pr. i dag 27 t./u, kl 24 t./u, og kl. 22t/u. Fra høst -08 vil mellomtrinnet ha 27 t./u, kl 25,375 t./u, og kl. 22,25t/u. Dette i gjennomsnitt. Fordelingen av timene på de forskjellige klassetrinnene vil variere noe på den enkelte skole. Dette pga. organiseringen av lærerressurser, sammenholdte klasser etc. Alle barneskolene i Bardu praktiserer i dag ordningen med midtskyss. Det er litt forskjell fra skole til skole hvor mye midtskyss blir brukt, dette av både pedagogiske og praktiske årsaker. Behovet for midtskyss vil iflg. rektorene være stort sett det samme til neste skoleår som inneværende år. Kostnadene til midtskyss er beregnet til ca. kr for inneværende skoleår. Dette er utgifter som Troms Fylkeskommune har stått for. I og med at Fylkesrådet har vedtatt at fylkeskommunen ikke organiserer midtskyssordningen lengre, vil den enkelte kommune som velger å opprettholde midtskyssordningen selv måtte dekke disse utgiftene. Ved bortfall av midtskyss vil skoledagen måtte organiseres på en annen måte enn i dag. Samtlige elever vil starte og slutte på skolen til samme tidspunkt. Dette medfører at for de minste elevene med færrest uketimetall måtte bli en justering slik at de får sekstimersdager og hele fridager. Fridagene vil også måtte tilpasses slik at det enkelte uker kan bli en fridag, og evt. at det av og til blir to fridager i uka. Elevene i 3.-og 4. klasse vil muligens måtte ha en fridag med ujevne mellomrom for å kompensere for at dem er på skolen flere timer pr. dag en dem skal ha i gjennomsnitt. Det er opp til den enkelte skole hvordan de organiserer skoledagen, men skoledagen bør organiseres slik at fag/aktiviteter tilpasses slik at elevene har størst mulig læringsutbytte. Økonomiske konsekvenser: Ved å fortsette ordningen med midtskyss vil det bli en merutgift for Bardu kommune med ca kr. i året. For resten av budsjettåret 2008 vil det bli en merutgift på ca kr. Dette er midler som det ikke er budsjettert med da dette vedtaket kom etter at budsjettforslagene var ferdige. Vurdering: Til tross for at de faglige vurderingene går ut på at midtskyssen i grunnskolen bør opprettholdes, mener rådmannen at Bardu kommune ikke kan påta seg ytterligere økning i driftsutgiftene. Skulle det likevel vise seg at de pedagogiske konsekvensene vil bli negative, bør ordningen tas opp til evaluering før skoleåret 2009/2010. Bardu kommune, den Kjell Hanstad rådmann Leif-Jarle Liland saksbehandler Side 41 av 98

42 Sak 35/08 Møtebok Bardu kommune HELÅRS SFO TILBUD NEDRE BARDU SKOLE Saksbehandler: Elin Uhre Arkivsaksnr.: 08/486 Arkiv: A22 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/08 Utvalg for omsorg og oppvekst /08 Kommunestyret Innstilling: Tilbudet om helårs skolefridtidsordning ved Nedre Bardu skole videreføres. Det forutsettes at det er tilstrekkelig mange brukere, minimum 5. Behandling/vedtak i Utvalg for omsorg og oppvekst den sak 26/08 Behandling: Toralf Heimdal fremmet følgende forslag: Tilbudet om helårs skolefritidsordning ved Nedre Bardu skole opphører. Frank P. Strømseth fremmet følgende tilleggsforslag: Det forutsettes at det er tilstrekkelig mange brukere, minimum 5. Ved votering falt forslaget fra Toralf Heimdal med 6 stemmer mot og 1 stemme for (SP) Ved votering ble innstillingen med m/tilføyelse av forslag fra Frank P. Strømseth enstemmig vedtatt. Vedtak: Tilbudet om helårs skolefridtidsordning ved Nedre Bardu skole videreføres. Det forutsettes at det er tilstrekkelig mange brukere, minimum 5. Andre dokumenter (ikke vedlagt): Rektors evaluering av helårstilbud SFO Nedre Bardu skole Saksgang: OMS møte 13.mars 2008 Kommunestyret 23.april 2008 Kort sammendrag av saken: Kommunestyret fattet slikt vedtak i sak 0062/06: Skolefritidsordningen ved Nedre Bardu skole utvides til helårstilbud fra Dette skjer i samarbeid med Nedre Bardu barnehage. Det forutsettes at det er tilstrekkelig mange brukere, minimum 5 elever. Økte utgifter dekkes av økte inntekter. Ordningen evalueres våren 2008 Saksopplysninger: Under forutsetning av tilstrekkelig mange brukere skal Nedre Bardu skole tilby helårsskolefritidsordning, SFO, i samarbeid med Nedre Bardu barnehage. Åpningstiden er Våren 2007 var det 7 elever som valgte helårs SFO. Skoleåret 2007/2008 var det 12 barn son valgte helårstilbudet. I gjennomsnitt har 3 barn pr. dag brukt tilbudet. I ukene før sommerferien og før skolestart har bruken vært litt høyere, 4-6 barn. Side 42 av 98

43 Sak 35/08 Evalueringen viser at foreldrene er meget glade for å ha et helårstilbud og gir uttrykk for at de ønsker å ha det som en sikkerhet. Foreldrene har meldt større behov for tilbudet enn den faktiske bruken. Bemanningen ved SFO er i utgangspunktet ansatt for å følge skoleåret. Høsten 08 ble det ansatt en assistent på helårsbasis. I tillegg måtte det leies inn en ekstra assistent på helårsdagene, p.g.a. at åpningstiden er 9 timer. Samarbeidet med barnehagen har variert, i tillegg har planleggingsdagene til skole og barnehage ikke vært koordinerte i år. Dette har gjort at samarbeidet har vært vanskelig å få til i praksis. I høstferien 07 gikk samarbeidet greit. Leder av SFO si arbeidstid følger skoleruta, slik at rektor har hatt ansvar for helårstilbudet. Dette har ført til at rektor bare fikk 4 ukers ferie i 2007 fordi hun måtte stå i beredskap i tilfelle sykefravær. Økonomiske konsekvenser: Regnskapet for 2007 viser totalt et overskudd på SFO. Større elevtall enn forventet på helårstilbudet høsten-07 ga økte inntekter, ca.kr ,-. Skal tilbudet videreføres må stillingsstørrelsene ved SFO økes. Dette vil føre til økte lønnsutgifter. Utvidelse av lederstillingen og assistentstilling med 12 vil til sammen utgjøre ca. kr ,-. Vurdering: Behovet for helårs SFO er klart størst i ukene før og etter skoleferien. Det har vært en økning i antall brukere av helårs SFO og samarbeidet med barnehagen er blitt bedre etter hvert. Elevtallene for de neste to årene viser en liten økning, for så å gå ned igjen. Skal ordningen fortsette er det en forutsetning at personalressursen økes og at stillingene gjøres om slik at enkelte stillinger følger kalenderåret slik at helårsdriften kan gjennomføres med forutsigbarhet for barna, ansatte i SFO og barnehagen og ledelsen ved skolen og barnehagen. En videre forutsetning for et smidig samarbeid er at kurs- og planleggingsdager er koordinerte. Barnehagen har utvidet barnegruppe og har kun unntaksvis mulighet til å avhjelpe situasjonen. Slik ordningen fungerer nå går det uforholdsmessig mye ressurser til å organisere et tilbud som få benytter. Bardu kommune, den Kjell Hanstad rådmann Elin Uhre prosjektleder Side 43 av 98

44 Sak 36/08 Møtebok Bardu kommune SØKNAD OM GODKJENNING - MIDLERTIDIG FRILUFTSBARNEHAGE PÅ SKISTADION Saksbehandler: Arne Holm Arkiv: J44 Arkivsaksnr.: 08/645 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/08 Utvalg for omsorg og oppvekst /08 Kommunestyret Innstilling: Det gis godkjenning til søknad om godkjenning av midlertidig friluftsbarnehage på skistadion i medhold av Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Behandling/vedtak i Utvalg for omsorg og oppvekst den sak 12/08 Behandling: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Det gis godkjenning til søknad om godkjenning av midlertidig friluftsbarnehage på skistadion i medhold av Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Vedlegg: 1. Søknadsskjema for godkjenning av barnehager og skoler, m.v. fra styrer ved Fageråsen barnehage, datert , vedlagt plantegninger. 2. Notat til søknad fra prosjektleder, Andre dokumenter (ikke vedlagt): Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager, m.v. av (Helse og sosialdep.) Saksopplysninger: Det er fremlagt en søknad om godkjenning av en friluftsbarnehage som et midlertidig tiltak som også må sees på som et forsøksprosjekt for de største barnehagebarna (4-5 år). Barnehagen er organisatorisk lagt som en avdeling under Fageråsen barnehage, slik at styrer her vil ha det formelle ansvar for at driften til enhver tid tilfredsstiller kravene i Forskriften. Friluftsbarnehagen er ut fra lokalitetene i skistadionhuset dimensjonert for inntil 18 barn, men det er nå 8 barn og 3 ansatte, slik at personalfaktoren er god. Det er i søknadsskjemaet redegjort for ivaretakelsen av de enkelte punkter i Forskriften og prosjektleder har i eget notat gjort rede for de praktiske sider ved opplegget. Barnehagen har også hatt inspeksjon av ledende helsesøster som finner at bygget og utearealene er velegnet og kan anbefales for den tiltenkte bruk. Vurdering: Etableringen av prosjektet friluftsbarnehage på skistadion synes godt forberedt og angis å ha fungert i henhold til forutsetningene. Driften vil bli lagt opp med internkontrollrutiner i henhold til forskriftens krav og vil bli fulgt opp i henhold til rutinene for tilsagn. Bardu kommune, den Kjell Hanstad Arne Holm rådmann kommuenelege 1 Side 44 av 98

45 Side 45 av 98 Sak 36/08

46 Side 46 av 98 Sak 36/08

47 Side 47 av 98 Sak 36/08

48 Side 48 av 98 Sak 36/08

49 Side 49 av 98 Sak 36/08

50 Side 50 av 98 Sak 36/08

51 Side 51 av 98 Sak 36/08

52 Side 52 av 98 Sak 36/08

53 Side 53 av 98 Sak 36/08

54 Side 54 av 98 Sak 36/08

55 Side 55 av 98 Sak 36/08

56 Side 56 av 98 Sak 36/08

57 Side 57 av 98 Sak 36/08

58 Side 58 av 98 Sak 36/08

59 Side 59 av 98 Sak 36/08

60 Side 60 av 98 Sak 36/08

61 Side 61 av 98 Sak 36/08

62 Side 62 av 98 Sak 36/08

63 Side 63 av 98 Sak 36/08

64 Side 64 av 98 Sak 36/08