ET INFORMASJONSHEFTE OM OVERVEKT OG FEDME HOS BARN OG UNGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ET INFORMASJONSHEFTE OM OVERVEKT OG FEDME HOS BARN OG UNGE"

Transkript

1 ET INFORMASJONSHEFTE OM OVERVEKT OG FEDME HOS BARN OG UNGE «Det har jeg ikke gjort før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare!» Pippi Langstrømpe LIVSSTILSKOLEN

2 HVA KAN JEG GJØRE? Et informasjonshefte om overvekt og fedme hos barn og unge Dette heftet er redigert og oversatt fra svensk etter et behandlingsopplegg utarbeidet av Barnovervektsenheten i Skåne i Malmö, Sverige. De arbeider etter en modell kalt løsningsfokusert familieterapi der hvert barn sees i en større sammenheng. Barnas omgivelser er svært viktig for hvordan behandlingen fungerer og det er familiens og barnets egne ressurser som skaper forandring. Heftet er noe redigert etter erfaringer vi har gjort oss i arbeid med «Livsstilskolen» som startet opp i Vi håper du finner heftet nyttig og at det kan hjelpe deg og familien din til en sunn og god livsstil! INNHOLD HVA KAN JEG GJØRE?... 2 DET ER IKKE UMULIG... 2 HVA GJØR JEG?... 3 HVA KAN JEG SPISE?... 3 HVOR MYE FYSISK AKTIVITET TRENGER JEG?... 7 DE VANLIGSTE SPØRSMÅLENE OM MAT OG FYSISK AKTIVITET HVA KAN VI FORELDRE GJØRE? TIPS TIL DET SUNNE OG GODE LIV HVA SLAGS SNACKS KAN JEG SPISE? FORSLAG TIL MELLOMMÅLTID SKAL STILLE SULTEN, MEN IKKE GJØRE METT DET ER IKKE UMULIG Vær så god her har du våre beste råd Dette er en håndbok i hvordan du kan finne en bra livsstil og hva du kan gjøre for å nå en sunn vekt. Det går an å kvitte seg med overvekt og fedme. Det kan føles tungt, men det er ikke umulig. Fedme er en sykdom. Men det er ikke din feil at du er overvektig. Årsaken ligger i genene dine. Man kan si at fedme er som en allergi mot kalorier. Om du har en allergi tåler du kanskje ikke å være sammen med hunder og katter, og du holder deg frisk og symptomfri bare du unngår de. På samme måte kan du slippe overvekt og fedme dersom du spiser riktig og beveger deg mer. Barnovervektsenheten i Skåne har opp gjennom årene hjulpet et hundretalls barn, unge og deres familier med å finne en livsstil som gjør det enklere å holde en sunn vekt. Vi har sammenfattet deres beste råd og tips i denne håndboken. Bruk de som passer best for deg. Du kan velge å lese den fra begynnelse til slutt ell bla opp på sider du finner mer interessant eller nyttige. Du kan gjerne se på den sammen med familien eller vennene dine. 2

3 HVA GJØR JEG? Hva skal jeg tenke på for å få en sunn vekt? Vi ønsker vel alle å ha det bra, og være sunne og friske. Ved å ha en balanse mellom det vi spiser og hvor mye vi bevege oss er det lettere å nå dette målet. Det vil si at vi spiser passelige mengder variert mat samtidig som vi er fysisk aktive. Dette er noe som gjelder for alle enten en er overvektig eller ikke, men det er spesielt viktig for den som er overvektig og ønsker å gå ned i vekt. Det er lettere å lykkes om du gjør dette sammen med familie og venner. Denne håndboken tar opp de tre viktigste faktorene for å nå en sunn vekt: mat, fysisk aktivitet og relasjoner. Små skritt en ting av gangen. Med livsstilforandringer er det best å ta en eller to ting av gangen som kan flettes inn i hverdagen din slik at det blir en naturlig del av livet. Tenk på at du ikke må legge listen for høyt du må gi deg selv muligheten til å lykkes. Alle er nybegynnere i begynnelsen. Så ikke sett deg for høye mål, men begynn i det små med én enkelt ting om gangen. Det kan være å spise frukt istedenfor snop i ukedagene eller å gå eller sykle til skolen. Sammenlagt kommer alle slike små endringer til å gi store resultat til slutt! Tenk på! Verdensmesteren i høydehopp begynte ikke sin karriere med et hopp i verdensklassen. Gradvis, etter hvert som en trener på øvelsen, kan en legge listen litt høyere og høyere. På sammen måte er det lettere for deg å gå ned i vekt om du tar én utfordring om gangen. HVA KAN JEG SPISE? Når, hvor og hva skal jeg spise? Ved å fordele maten du spiser i løpet av en dag inn i tre hovedmåltid (frokost, lunsj og middag) og inntil tre mellommåltid unngår du å bli alt for sulten. Regelmessige måltider gjør det også lettere å spise passelige mengde til hvert måltid, noe som er veldig viktig for å nå en sunn vekt. Dersom du hopper over et måltid midt på dagen risikerer du å spise for mye på kvelden. Er du fortsatt mett når du står opp morgenen etter, risikerer du i neste omgang å hoppe over frokosten. Kroppen kommer i ubalanse og det blir vanskeligere å holde vekten stabil. Overvektige barn og unger er anbefalt et energinivå på 1500 kcal per dag. Vi forstår at det er vanskelig å vite og regne hvor mange kalorier ulike matvarer inneholder. Du kan begynne med å kun spise 1 porsjon til hvert måltid. Dersom du trenger å redusere størrelsen på porsjonen så husk at du ikke skal redusere for mye på én gang. Bruk tallerkenmodellen for å se hvordan en legger opp maten på tallerken. Tenk på! Det er bedre med litt frokost enn ingenting. 3

4 En god frokost: 2 skiver fullkornsbrød 1 med leverpostei og agurk 1 med 1 kokt egg og lettkaviar 1 glass lettmelk Spis variert mat Du spiser variert dersom du hver dag prøver å spise litt fra alle deler av matsirkelen: poteter eller andre rotfrukter, meieriprodukter som for eksempel melk eller ost, grønnsaker, frukt og bær, kjøtt, fisk, egg, bønner og linser, matfett, brød og annen gjærbakst. Tallerkenmodellen Å bruke tallerkenmodellen er en fin måte å få en balanse i næringskildene i maten, samtidig som den hjelper deg å minske energiinntaket. Tallerkenmodellen gir deg et bilde på hvor stor plass de ulike delene av maten bør ha på tallerkenen. Selv om du spiser halve porsjonen på tallerkenen er det forholdet mellom næringskildene som er det viktigste. Hverdagsmat og sjeldenmat Man kan spise alt, men ikke alltid. En kan kalle det hverdagsmat og sjeldenmat. Som hverdagsmat regnes sånn som brød, poteter, ris, pasta, kjøtt, fisk, egg, bønner, linser, grønnsaker og frukt. Sjeldenmat er det lille ekstra vi kan kose oss med en sjelden gang. Som sjeldenmat har vi blant annet snop, sjokolade, softis, kjeks, kaker, brus, chips, hamburger, pommes frites og pizza. For å holde en sunn vekt er det viktig å spise mest av hverdagsmaten og begrense (men ikke kutte ut) inntaket av sjeldenmaten. Hverdagsmat er ikke dårlig eller kjedelig mat. Pasta med kjøttdeig og tomatsaus er jo skikkelig godt, ikke sant? For at du skal kunne vokse og ha det bra trenger du å spise variert hverdagsmat, det vil si den maten du spiser til vanlig hjemme. Om en hadde spist godteri tre ganger om dagen hadde en kanskje ikke syntes det var så godt likevel. Morsomt og spennende i begynnelsen kanskje, men etter hvert hadde en nok blitt lei av bare å spise søtt. 4

5 Frokost Sliter du med å få i deg frokosten? Finn våre frokostforlag, som er lagt innimellom stoffet her i heftet, og bli inspirert! Du trenger ikke spise frokost med det samme du står opp om morgenen. Kanskje det passer bedre for deg om du tar med deg en ekstra skive på skolen og spiser den i første friminutt? Mellommåltid Et mellommåltid er akkurat det som ligger i navnet; noe lite man spiser mellom måltidene. Du skal ikke spise deg mett av et mellommåltid, bare mindre sulten. Et bra mellommåltid kan være en frukt eller en brødskive. Se forslagene våre de ligger som små mellommåltid mellom teksten! Tallerkenmodellen: Begynn med å dekke en tredjedel av tallerkenen med grønnsaker, som gir lite energi og mye vitaminer og mineraler. Så fylles en tredjedel av tallerkenen med for eksempel kjøtt, egg fisk eller andre proteinrike alternativ. Dette er proteindelen som også inneholder mye jern. Den siste tredjedelen fylles med sånn som poteter, rist, pasta eller brød. Denne gruppen inneholder karbohydrater. Sammen med grønnsakene er karbohydratene en viktig fiberkilde. Fakta Som vegetarianer er det viktig å erstatte kjøtt med proteinrike vegetariske næringsprodukt. Bønner og linser er bra, men bør også kompletteres med andre produkt for å dekke behovet for jern. 5

6 Drikke Når en skal se på kostvanene er det ikke alltid en tenker over hva vi drikker. Det vi drikker kan være rene energibombene. En varm sommerdag er det lett å hive innpå bort imot en hel liter appelsinjuice. Kalorimessig tilsvarer det bortimot en hel middag. Dersom du drikker mye melk vil det ha stor betydning om du bytter ut helmelk med de magrere melketypene. Bruk skummet melk, ekstra lett lettmelk eller lettmelk i matlaging og til måltidene. Både søt melk og syrnet melk kan brukes. Vann er absolutt den beste tørsteslukkeren som finnes. Ønsker du å ha litt smak på det du drikker, kan du friske opp vannet med å ha oppi en sitronskive eller kanskje noen agurkbiter. Husk at smådrikking av syrlig vann hele dagen tærer på tennene. Syrlig vann er derfor best til måltidene. Du kan også velge smakstilsatt mineralvann eller lett produkter. I dag er det utallige varianter å velge mellom, alt fra bringebær til aprikos og melon. Hvor mange har du prøvd? Noe å tenke på når du handler mat og drikke Det du spiser er egentlig bestemt lenge før det ligger på tallerkenen. Mange viktige valg og bestemmelser blir gjort når en handler på butikken. Utvalget er stort og det er viktig å finne de gode og sunne produktene. Fakta 5 dl melk eller yoghurt pr dag er nok til å dekke behovet for kalsium for barn opp til 10 år. De som er eldre trenger noe mer kalsium, men da kan det godt komme fra andre produkt som for eksempel egg, brokkoli, tørkede aprikoser, fiken eller lignende. En liten kartong med skolemelk dekker 1/3 av barnets daglige kalsiumbehov. Noen rettesnorer Ikke mer enn 3 glass skummet-, ekstra lett- eller lettmelk pr dag. Melk er bra, den inneholder mange vitaminer og mineraler (hele 14!). Ikke mer enn 1 glass pr dag av disse drikkevarene: saft, juice, O boy, leskedrikker. Et godt mellommåltid 2 knekkebrød med mager smørost 1 pære 6

7 Matsirkelen Dersom en har et allsidig kosthold er det lettere å få i seg de næringsstoffene en trenger. Dette er spesielt viktig for barn og unge som er i voksealderen. Matsirkelen kan være til god hjelp til å se alle viktige ingredienser for et allsidig kosthold. Tenk på! Før du går og handler på butikken kan det være bra å tenke på dette: Planlegg hva du skal handle før du går i butikken. Skriv gjerne ned en handlelapp, da er det lettere å holde styr på om det er hverdagsmat eller sjelden mat som havner i handlekorga di. Du bør ikke handle dersom du har det travelt. Du rekker ikke å tenke gjennom og være bevisst på alle valgene du tar. Det blir lett slik at en bare tar med seg det første og lettest tilgjengelige produktet. Du bør heller ikke handle når du er sulten. Det kan fort påvirke hva du kjøper, når en ser noe fristende i butikkhylla. Vær nysgjerrig og kritisk! Se etter nye produkter som kommer i hyllen og sammenligne de med andre produkter. Næringsmiddelindustrien er stadig på jakt etter produkt som tilfredsstiller det økende behovet for produkt med mindre sukker og fett og mer fiber. HVOR MYE FYSISK AKTIVITET TRENGER JEG? Fysisk aktivitet gjør at vi har det bedre. Daglig fysisk aktivitet gir oss en grunnkondisjon som hjelper oss å orke det vi må gjøre. Gjennom bevegelse forbruker vi energi slik at det ikke blir lagret som fett. For å kunne gå ned i vekt må en få ut mer energi enn man får inn. Minst 90 minutter aktivitet hver dag Prøv å være i en eller annen form for aktivitet i minst 90 minutter hver dag på et middels intenst nivå. Det betyr at du skal bli litt andpusten, slik en blir under en rask spasertur. Det er også viktig å tenke på at aktivitetene er så varierte som mulig. Da vil en utvikle både kondisjon, styrke, reaksjonsevne, balanse, hurtighet, fleksibilitet og evnen til koordinasjon. 7

8 Det er flott om du kan kombinere aktiviteter du gjør hver dag med en aktivitet som er mer anstrengende og allsidig, og gjøre den 2-3 ganger i uken. Eksempel på slike aktiviteter er å svømme, sykle, fotball, dans, handball, basketball, badminton og flere. Regelmessig trening har flere fordeler. Gjennom aktivitet utvikles selvtillit og tro på seg selv. Du øker evnen til å takle stress på skolen, dur orker mer og får bedre immunforsvar så du holder deg frisk. Det gjør det også mye lettere å vedlikeholde en bra vekt. Tips! Vær nysgjerrig og prøv ut nye ting. Om det er en idrett eller aktivitet du ikke synes noe om, gjør ikke det noe, det er tusen andre ting du kan prøve! En god frokost: 1 porsjon havregrynsgrøt ½ glass lettmelk til grøten ½ raspet eple eller 4 ss. usøtet eplemos 1 knekkebrød med lett smørost 1 glass lettmelk Hverdagsaktiviteter En aktiv hverdag gjør det enklere å opprettholde en sunn vekt. Hverdagsaktiviteter er slike aktiviteter en gjør i hverdagen, for eksempel Gå eller sykle til og fra skolen Gå til butikken Gå tur med hunden Rydde og vaske rommet Gå turer Leke ute Maks to timer om dagen med tv og data Det har betydning for helsen vår hvor mye tid vi bruker på å sitte passive foran tv og data. En bør begrense tiden foran tv og data til maks 2 timer pr dag. Det blir likevel hele 14 timer i uken og det er nesten like mye som to hele arbeidsdager for voksne. 8

9 Fakta: Jo mer muskler du har desto mer mat trenger kroppen din for å vedlikeholde vekten. Tenk på: Trening skal være gøy. Velg det du liker best! Hvor mange idretter har du prøvd? Har du funnet en favoritt? Hvilke idretter driver dine venner på med? Hvilke idretter har foreldrene dine noe erfaring fra? Et bra mellommåltid: 1 skive fullkornsbrød 1 ts lettmargarin 1stk skinkeskive 1 skive tomat Hvordan ser hverdagen din ut og hva det der du kan forandre på? Husk på at gymtimen på skolen er en fin anledning for deg til å være i regelmessig aktivitet til å prøve ut forskjellige idretter og aktiviteter. Er det noe du har prøvd i gymtimene som du synes virker spennende? Hør med gymlæreren din om han vet om der er tilbud om en slik aktivitet i ditt nærmiljø. Trening skal ikke være vondt. Dersom du opplever smerter eller ubehag i kne, ledd eller andre plasser på kroppen, gi beskjed om det til en voksen. Tips til fettforbrennende trening Hvordan skal jeg trene? Velg en middels intensiv aktivitet som pågår over litt tid. Alle typer middels intensiv trening er bra siden de store muskelgruppene i rygg og ben blir brukt i en systematisk øvelse. Denne typen trening er også med på å øke kondisjonen. Fakta: Fysisk aktivitet er brå både for kropp og hjerne. Fysisk aktivitet reduserer risikoen for høyt blodtrykk, hjerte-/karsykdommer, benskjørhet, diabetes, fedme og noen former for kreft. Når du er i aktivitet kjenner en seg også lette psykisk ved at an føler seg bedre, er gladere og mer opplagt. 9

10 Tips: Det er mange aktiviteter og idretter å velge mellom: Forskjellige ballidretter som fotball, handball, basketball, innebandy, volleyball, bordtennis Forskjellige kampsporter som bryting, judo, boksing, karate Svømming, vannpolo Kano eller kajakk Dans eller aerobic Riding Friidrett Orientering Styrketrening Bowling Rulleskøyter Ski Hva menes egentlig med middels intensiv trening? Når du trener på et middels intensivt nivå skal du kjenne at du blir varm og litt andpusten, og at hjertet begynner å slå litt fortere enn vanlig. Dersom du går en rask tur skal du kunne klare å prate mens du går. Hvis du ikke er vant til å trene kan du begynne med å gå en lenger tur noen ganger i uken. Hvis du har hund kan du gjerne ta en tur med den, eller kanskje låne naboens? Du kan kanskje høre om noen venner eller andre i familien også blir med. Hvis du allerede har en grunnkondisjon kan du gjøre mer krevende aktiviteter som sykling, jogging, svømming, dans eller aerobic. Det er viktig at du lytter til kroppen din og at du hele tiden kjenner at du har kontroll. Hvor lenge skal jeg trene? For å øke fettforbrenningen er kondisjonstrening på et middels intensivt nivå det beste alternativet. Jo lenger du holder på, desto mer forbrenner du. Kroppen begynner først å forbrenne karbohydrater og det tar mellom minutter før fettforbrenningen kommer skikkelig i gang. Det er derfor bra hvis spaserturen du tar, aerobicen, sykkelturen eller hva du har valgt å gjøre varer i ca. 45 minutter. Dersom du ikke er vant til å trene kan 45 minutter kanskje høres mye ut, så øk derfor treningstiden i ditt eget tempo. 10

11 Tenk på! Dersom du får vondt når du trener kan det være flere grunner til det: Du har glemt å varme opp eller strekke ut. For å unngå stivhet og skader bør man alltid varme opp før og strekke ut etter en treningsøkt. Du har for høy belastning Du gjør øvelsen feil Skoene dine; det er viktig at skoene su bruker er tilpasset den aktiviteten du gjør. Det er bra å begynne med en aktivitet som ikke belaster leddene dine for mye. Svømming og sykling er fine aktiviteter. DE VANLIGSTE SPØRSMÅLENE OM MAT OG FYSISK AKTIVITET Må jeg telle kalorier for å gå ned i vekt? Nei, det er mange andre måter å bli bevisst på hva man spiser. For å gå ned i vekt bør du tenke på ting som; hvor stor porsjon du har på tallerkenen og hvor mange porsjoner du spiser, hvilken type mat du velger, hvordan du kombinerer maten du spiser og når på dagen du spiser. Det å telle kalorier er vanskelig. Det beste er å gjøre små endringer i hverdagen som er enkle å gjennomføre og føles greit å leve med. Prøv å velge ut og fokuser på en eller to ting av gangen. Begynn med det som er lettest å forandre på akkurat nå. Det kan for eksempel være å spise snop bare på lørdager eller bytte ut hvitt brød med et grovere brød med mer fiber i. Det kan også være å ikke drikke brus mer enn en gang i uken, eller spise saftis i stedet for fløteis. Hva skal jeg spise? Det viktigste er at du spiser variert mat, for da får du i deg mange viktige næringsstoff, det vil si vitaminer og mineraler. Det er spesielt viktig for barn og ungdom som er i voksealderen. Det å spise variert betyr at en spiser noe fra alle deler av matsirkelen; poteter og rotfrukter, melk og ost, grønnsaker, frukt og bær, kjøtt, fisk, egg, bønner og linser, matfett, brød og andre kornprodukter. Får jeg aldri spise snop? Du kan selvfølgelig fortsatt spise snop eller andre ting du liker, det viktigste er at du begrenser det til spesielle anledninger, som for eksempel på lørdager, i bursdager eller andre festlige anledninger. Tenk på: Spis regelmessig. Dersom du sluntrer unna måltider kommer kroppen i ubalanse og det blir vanskelig å gå ned i vekt. 11

12 Et godt mellommåltid: 2 knekkebrød med mager leverpostei og noen skiver agurk 1 appelsin Må jeg spise frokost? Noen synes frokost er det beste som finnes. For andre er det stikk motsatt. Om du skal gå ned i vekt eller holde vekten stabil er gode frokostvaner viktig. Hjernen trenger energi på morgenen for å komme i gang, og kroppen likeså for å starte maskineriet med å ta opp i seg energi og omsette denne. Med andre ord, dersom du spiser frokost blir du kvikkere om dagen og mindre sulten på kvelden. Er det feil å spise på kvelden? For at kroppen din skal har det bra bør du ikke spise rett før du går og legger deg. Kroppen er innstilt på å hvile for natten. Den trenger å hvile i stedet for å arbeide med å fordøye det siste måltidet. Dersom du heller ikke er sulten til frokosten om morgenen etterpå kan det være et tegn på at du spiste for mye kvelden før. Hva er et mellommåltid? Et mellommåltid er akkurat det som ligger i ordet; noe lite man har mellom måltidene. Du skal ikke bli mett av et mellommåltid, bare mindre sulten. Hva du velger som mellommåltid kan ha stor betydning. Et bra mellommåltid kan for eksempel være en skive, en frukt eller en yoghurt. En god frokost 1 lettyoghurt 1dl kornblanding 1 skive fullkornbrød 1ts lettmargarin 1 skinkeskive 1 glass lettmelk 12

13 Tenk på: Spiser du et stykke pizza eller en pakke nudler til mellommåltid får du i deg like mye energi tilsvarende en lunsj eller middag. Hva skal jeg spise når jeg er sugen på noe godt? Er du sugen på noe godt fordi du er trist eller lei og trøstespiser for å føle deg bedre? Om du tenker deg om så blir det vel egentlig ikke alltid bedre av å spise? Er det noe annet du heller kan gjøre for å føle deg bedre? Er du sugen på noe fordi du egentlig er sulten? Kan det være fordi du har hoppet over et mellommåltid? Det er ofte slik det er, og da er det vanlig mat du trenger, særlig hvis det er lenge til neste måltid. Er det derimot fordi du spiser mindre enn vanlig og kjenner deg litt sulten, så er det helt naturlig. Det er kroppens måte å si fra om at det er noe som er annerledes. Men magesekken krymper etter hvert og du kommer til å kjenne deg mindre sulten og det blir lettere. Holder du det ikke ut? Da kan et mellommåltid være en god midlertidig løsning, som for eksempel en frukt. Er du ganske enkelt sulten? Da kan du ta deg en frukt, drikke litt, forsøke å tenke på noe annet eller gjøre noe som får tankene bort fra mat. Det er ikke lett, men det går an å finne løsninger som fungerer etter hvert. Hva skal jeg gjøre hvis jeg er sulten hele tiden? Kroppen din må lære seg at den bare får mat til visse tider. Spis regelmessig; frokost, lunsj, middag og inntil tre mellommåltider. Vær spesielt nøye med å spise passelig store måltider i samsvar med tallerkenmodellen. Kjenn etter slik at du ikke fortsetter å spise selv om du egentlig er mett. Det kommer til å føre til at magesekken din krymper, som igjen fører til at du kjenner deg mindre sulten. Tips! Smakstilsatt mineralvann er minst like godt som saft eller brus. Et godt mellommåltid: En halv tallerken lettyoghurt (0,5 % fett eller mindre) med 4 ss. kornblanding. 13

14 Må jeg spise grønnsaker? Liker du ikke grønnsaker eller finnes det kanskje noen grønnsaker du liker bedre enn andre? Tenk etter! For at du skal vokse og ha det bra trenger du vitaminer og mineraler og de finnes i store mengder i grønnsaker. De finnes dessverre ikke i snop, chips og brus. Kroppen kan ikke produsere vitaminer og mineraler selv, så vi må spise dette regelmessig slik at kroppen får det den trenger. Det går heller ikke an å stappe i seg en masse gulrøtter en gang i året og tenke at det får holde. Lageret må fylles hver eneste dag. Vi trenger vitaminer og mineraler hver eneste dag for å bygge opp kroppen vår og for at den skal fungere bra. Dersom du ikke får i deg nok jern, så blir du kanskje trøtt og slapp og blir lettere forkjølet. Dessuten hjelper grønnsaker deg med å gå ned i vekt og å holde vekten stabil. Dette har med å gjøre at grønnsaker inneholder mindre kalorier (energi) enn andre næringsmiddel som for eksempel pasta. Mange grønnsaker er også rike på fiber noe som gjør at en holder seg lenger mett. Må brødet være grovt for å være sunt? Nei, det finnes mange typer brød og de er nyttige på ulike måter. For at du skal holde deg mett en lenger periode er det beste brødet et helkornbrød, det vil si et brød med hele korn i. Brød laget av surdeig gir også en god metthetsfølelse, og kan være både fint og grovt. Det er bra å spise brød med mye fiber i for fiber er veldig bra for helsen. Brød med mye fiber i trenger ikke nødvendigvis være et grovt brød, ta en titt i brødhyllen i butikken og se hva du finner! Fakta! Mat med mye fiber inneholder lite kalorier og gjør at du er mett lenger. Fiber gjør også at magen har noe å jobbe med, og det er bra for den. Et bra mellommåltid: 2 kavringer uten tilsatt sukker 1 skive mager ost 1 skive tomat Kan jeg spise hurtigmat? Hurtigmat som pizza, hamburger, pølse med brød eller kebab hører til sjeldenmaten og bør spises kun til spesielle anledninger. For å gjøre hamburgermenyen mindre fettholdig og med mindre sukker, kan du velge bort pommes frites og drikke lettbrus. Når du lager hjemmelaget hamburger kan du bruke magrere ingredienser som mager ost. 14

15 Hvilken is er best? Det beste valget her er saftis. Den er god og slukker tørsten og inneholder mye mindre kalorier enn is laget av fløte. Blir jeg feit av å spise sukker? Ja, sukker er ikke bra i for store mengder. Der er mange produkter som inneholder store mengder tilsatt sukker; for eksempel brus, saft, snop, kjeks og kaker. Dette er en del av sjeldenmaten og inneholder mye energi (kalorier) og lite vitaminer og mineraler. Har du hørt uttrykket «tomme kalorier» så det sånne produkter det kommer fra. En blir fort mett av sånn mat med mye sukker i, men enda fortere sulten igjen. Derfor er det en risiko for at du spiser mer enn du hadde tenkt. Derfor skal man være forsiktig med mat med mye sukker i. Det vil også tennene dine være takknemlige for. Jeg har hørt at olivenolje er best. Stemmer det? Olivenolje er et veldig bra valg av mange grunner. Et annet bra valg er rapsolje, som også har en god fettkvalitet og en mer nøytralsmak enn olivenolje. Når man lager mat skal en passe på å ikke ta i for mye olje, ettersom olje består av 100 % fett og dermed gir mye energi per gram. En matskje olje gir ca. 130 kalorier, hvilket er like mye som en brødskive. Derfor er margarin ofte et bedre valg, ettersom margarin består av % fett. Hva er best: pasta eller poteter? Både pasta og poteter har mange bra egenskaper. De gir energi og viktige næringsstoffer. Det man må være obs på er mengden pasta en legger opp på tallerkenen, for det blir ofte for store porsjoner. Ofte blir det slik at man legger opp et lass med pasta og så tømmer man kjøttdeig med saus over. I stedet kan du følge tallerkenmodellen og dekke en tredjedel av tallerkenen med pasta. Den resterende plassen er da til kjøttdeig/saus og kanskje litt raspa gulrøtter. Hjelp! Jeg liker ikke nistepakken min! Det er i dag mange som dropper å ta med niste på skolen, og heller kjøper seg noe på butikken i storefri, og da ofte noe snacks som bolle, brus og sjokolade. Dersom en hopper over lunsjen og ikke spiser på mange timer blir du sulten og når du så spiser, spiser du gjerne mer enn du egentlig hadde tenkt. Derfor er det bedre å spise i alle fall litt i skoletiden, for å klare både skoledagen bedre, men også ettermiddagen. 15

16 Er lett-produkter farlige? Nei, så langt man vet i dag så finnes der ingen beviselig helserisiko med lettprodukter. Når det gjelder drikke er det helt klart vann som er den beste tørstedrikken. Vann gir også en naturlig metthetsfølelse. Og ikke glem at næringsprodukt som skinke, grønnsaker og frukt er naturlig magre varer. Hvilken idrett er best for å gå ned i vekt? Det aller viktigste er at du liker det selv, for da kommer du til å fortsette med det. Du trenger ikke melde deg inn i en idrettsklubb for å finne en aktivitet du liker. Jo mer du beveger deg desto mer hjelper det til å gå ned i vekt eller å holde vekten ved like. Det er godt både for kroppen og hjernen å bevege seg. Det er idretter og aktiviteter som gir større effekt på vekten. Det er sånne aktiviteter som har litt lenger varighet (minst en halv time) og der du er i bevegelse hele tiden og bruker de store muskelgruppene. Sånn som svømming, sykling, jogging, ballsport, kampsport og lignende. Tenk på at du skal kjenne at du anstrenger deg, du skal bli andpusten og varm. Dette vil du se resultater av. Glem heller ikke at hverdagsmosjonen er like viktig, for det er det vi skal gjøre hver dag. En rask tur med eller uten hund, gå i trappene, sykle til venner, gå til butikken i stedet for å kjøre osv. Blir jeg slank av å drive styrketrening? Med styrketrening bygger en opp musklene. Muskler veier mer enn fett og en kan derfor oppleve at en går opp i vekt med styrketrening. Men du må ikke glemme at musklene forbrenner mye energi, de er som et kraftverk inne i kroppen vår og er viktige for hele kroppsholdningen vår. Styrketrening har altså sine fordeler, men fettforbrenningen er ikke like stor ved styrketrening som ved ulike former for utholdenhetstrening slik som svømming. Å kombinere styrke- og utholdenhetstrening er derfor det beste alternativet. Du kan ha variasjon i styrketreningen ved å gjøre ulike øvelser, for eksempel trene med lette vekter og gjøre flere repetisjoner. Da forbrenner du mer energi under selve øvelsen, samtidig som du øker utholdenheten din. Man kan ganske enkelt si at du trener opp muskler som orker mer. Blir jeg kvitt magefettet hvis jeg tar sit-ups? Sit-ups er med på å styrke magemuskulaturen, noe som er viktig for kroppsholdningen. Men dersom du ønsker å få bort fettet rundt magen må du drive med mer fettforbrennende trening. Fettforbrenning er ikke lokalisert til én kroppsdel, men fordeler seg jevnt over hele kroppen. Fettforbrennende trening er såkalt utholdenhetstrening, som sykling, svømming og jogging, og pågår over lengre tid og sysselsetter store muskelgrupper. Det å kombinere utholdenhetstrening med styrketrening gir derimot en fin dobbelteffekt. 16

17 Fakta! Energiinntaket vårt består av den maten vi spiser hver dag. Vi forbruker mye av den energien ved å bevege oss. Når du blir mer aktiv økes kroppens evne til å omsette energi og du kvitter deg med mer energi. Ved å trene øker du også muskelmassen, det er musklene som gjør at energiomsettingen øker og på det viset økes også fettforbrenningen. Husk! Maks to timer om dagen foran TV og data. HVA KAN VI FORELDRE GJØRE? Relasjoner og oppmuntring Relasjonen kan gjøre en forskjell! Barn har aller mest tillit til sine foreldre. Foreldrene kommer alltid først. I et barns verden vet foreldrene alltid best i alle fall fram til i 8-10 årsalderen. Etter dette kommer en periode med økt selvfølelse og modenhet barnet vet selv best. Så kommer puberteten og tenåringstiden nå blir det noen ganger slitsomt både å være tenåring og forelder. Noen ganger lettere og andre ganger vanskeligere. Så gå livet videre, relasjonene forandrer seg, og vi med. Råd og tips til vanlige foreldre med vanlige barn Når du skal hjelpe kan det være lurt å tenke over et par ting som har vist seg å være nyttige for foreldre og andre som bryr seg mye: Barn med overvekt skal ikke slankes, hjelp dem til å forandre vanene. La forandringen skje langsomt. Velg ut noen ting som kan forandres. Gjør det enkelt og la det enkle knapt synlige framskrittet være det første skrittet mot neste utfordring. Gjør ikke alt på en gang. Framskritt tar tid og skal ta tid. Framskritt + Tid = Varig forandring Ta en ting av gangen. Det å bryte vaner er tungt. Kom med oppmuntring og positive kommentarer. Rosen kan komme fra det du ser, hører eller legger merke til. Du kan også berømme den gode innsatsen og viljen barnet viser. Se framskrittene og poengter hva du ser av positiv vilje og energi. Vis tydelig at du legger merke til hva barnet formidler til deg. Bekreft på ulike måter at du merker en forskjell. Unngå kritikk se etter de gode eksemplene barnet viser. Dersom du ikke har tid til å kommentere de umiddelbart, ha de i bakhodet og dra de fram senere. Velg de letteste utfordringene først de andre kommer senere. Når barnet opplever mestring og glede ved å ta det første skrittet kan de gå på tøffere utfordringer senere. Gjør avtaler med barnet jo flere som hjelper desto bedre. Allianser og kontrakter kan være gode hjelpemidler for å få ting gjort og få støtte og belønning for det. Familien kjemper sammen hver og en på sin måte. Ikke bli bekymret over at noen i familien velger sine egne måter å gjøre ting på. Så lenge en går i rett retning er der ingen grunn til bekymring. 17

18 Aksepter at der finnes flere veier til målet. Vi er alle ulike og ethvert forsøk på å nå målet skal respekteres. Unngå belønningssystem i form av penger. Belønningssystem er et bra virkemiddel for noen, men ikke for alle. I stedet for å mase, bruk vennlige påminnelser. For mye pågåenhet kan få motsatt effekt. Behold roen forandringer krever vennlighet, omsorg og kjærlighet. Ha det alltid i tankene at det du gjør for ditt barn har de beste hensikter. Glem ikke å la det komme tydelig fram. Slipp til følelsene. Ha det i mente at suksess tar tid. Det å arbeide med vekt, aktiviteter og relasjoner er for mange et flerårig prosjekt. Det både skal og må ta tid. Alt for raske framskritt kan lett føre til tilbakefall, det er viktig å skynde seg langsomt! Kan jeg påføre barnet mitt noe skade ved å hjelpe det med vekten? Nei, ved å inngå rimelige avtaler gir du barnet ditt de beste muligheter til framskritt. Det vil ikke fungere like bra uten et samarbeid. På samme måte som en er med barnet på lek og moro i hjemmet, kan en være med å bidra til barnets helse. Et godt mellommåltid: 1 knekkebrød med lett kaviar 1 eple Tenk på: Det viktigste er at barnet ditt har det bra og at det føles greit å gå ned i vekt, det øker sjansene for at barnet ditt vil fortsette kampen. Barnet mitt ønsker å gjøre mye på kort tid hva gjør jeg? En skal oppmuntre og støtte den gode viljen og energien som ligger i innsatsen, men samtidig formidle at framskrittene bør skje i sakte tempo. Det gjør de mer holdbare over tid. Det biologiske systemet trenger også tid på å omstille seg. Tenk på! Husk at små endringer en legger til litt etter litt og klarer å holde ved like over tid vil gi store langsiktige effekter. 18

19 Bestemor synes ikke det er noe problem hva gjør jeg? Du kan snakke med henne om hva som kanskje er ditt barns høyeste ønske, nemlig det å være som andre barn og være fornøyd med seg selv. Jo flere i familien som er med og støtter opp om barnet i dette, jo bedre er det. Spør henne hva hun kan tenke seg å bidra med. Skolen har mange spørsmål hva gjør jeg? Du kan gjerne fortelle at dere jobber med vekten. Skolen kan gjerne være med å hjelpe til, det være seg i forhold til gymtimen, men også i forhold til å være bevisst på støtte fra klassekameratene. Støtte fra venner og klassekamerater har stor betydning for et barns selvfølelse. Om barnet ikke vil hva gjør jeg da? Resonner litt rundt spørsmålet; kan det være ulike årsaker til at barnet ikke vil? Kan det være en dårlig dag på skolen, kanskje barnet ønsker å bestemme mer selv, kan det være at han/hun trenger mer hjelp til å komme i gang. Ikke mas gjør vennlige påminnelser. Tenk på! Det er bedre å bevege seg litt enn ingenting. 19

20 TIPS TIL DET SUNNE OG GODE LIV Spør vennene dine hvilke idretter de driver med og hiv deg med! Maks to timer TV og data per dag Spis tre hovedmåltid hver dag; frokost, lunsj og middag Kos deg med frukt Bytt ut brus og juice med vann Spis grønnsaker til hvert måltid Sjeldenmaten skal spises sjelden Sykle eller gå til skolen så ofte du kan det er gratis trening med stor belønning Delta aktivt i gymmen Benytt friminuttene til fysisk aktivitet Bruk tallerkenmodellen også når du spiser sjeldenmat Si til familien din hvordan de kan hjelpe deg best mulig HVA SLAGS SNACKS KAN JEG SPISE? Hva skal du gjøre når du føler trang til å spise noe godt utenom hovedmåltidene? Kanskje savner du allerede hveteboller og sjokolade? Det er jo ikke slik at du skal avstå helt fra disse matvarene resten av livet. Det samme gjelder både vanlig brød, fint bakverk, desserter, is, fruktjuice, sjokolade, potetgull og lignende. Når du skal stabilisere vekten er det imidlertid viktig å finne alternativer til snacks og hyggemat. Noen forslag til sunnere snacks: Ferdigmarinerte oliven Noen spiseskjeer friske bær over 1 dl jogurt naturell, Cottage cheese eller kesam 1 %, evt. søtet med fruktose Biter av frisk frukt, eller fruktsalat med hakkede nøtter En neve blandede, rå nøtter og noen tørkede aprikoser Henning Olsen lett-is med skogsbær og lett-is i beger (dagligvarebutikker) Båtis og is i beger uten sukker fra Hjem-Is Holex-sjokolade med fruktose (helsekost- og dagligvarebutikker med stort utvalg) Cavalier-sjokolade med matitol (helsekostbutikker og grønnsakhandlere, Smart Club) Mørk sjokolade (med minst 70 % kakao) Grønnsaker med dipp Varm sjokolade laget av kakao, fruktose, og lett- eller skummetmelk. Hjemmelaget saft-is (se under) 20

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Trening og kosthold Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Disposisjon: Hvordan henger trening og kosthold sammen? Kosthold, restitusjon og prestasjon Eksempel på et enkelt treningsopplegg

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? NÆRINGSTOFFER KROPPEN ER AVHENGIG AV KARBOHYDRAT PROTEIN FETT VITAMINER MINERALER VANN Energibehov for idrettsutøvere

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Matbilder Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Pålegg Peanøttsmør er et veldig energitett pålegg En boks Peanøttsmør inneholder 12,5 sukkerbiter og 200

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

for bedre helse FAKTAARK

for bedre helse FAKTAARK FAKTAARK 5 om dagen Hva er 5 om dagen? Tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt Anbefalt inntak er om lag 750 gram per dag En porsjon frukt og grønnsaker tilsvarer: 1 stor frukt, 2 plommer, 2 kiwi,

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr

Detaljer

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige

Detaljer

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001 Sunnere Oppskrifter på 10 smakfulle kaker Inneholder Naturlig - 0 kalorier NO-002-001 Én mix mange muligheter Nå får du hjelp til å lage favorittkakene dine helt uten sukker og hvetemel! Med denne kakemixen

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Anbefalinger Stor&Sterk

Anbefalinger Stor&Sterk Stor& Sterk2012 Anbefalinger Stor&Sterk Matvettregler Sitt til bords når du spiser, og sett av god tid til måltidene Unngå å gjøre andre ting samtidig som du spiser (lese, se på TV mm) Ikke bruk eller

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi

Detaljer

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Lise i et nøtteskall 2 AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Lisevonkrogh.wordpress.com 3 Bramat.no og bratrening.no

Detaljer

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Som en del av HEIA-prosjektet på 7. trinn får dere en hjemmeoppgave sammen med faktaarkene. Vi i prosjektgruppen oppfordrer 7. klassingen

Detaljer

Energi til bevegelse!

Energi til bevegelse! Energi til bevegelse! Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient DinKost.no Copyright Dinkost Dagens temaer Ungdom og kosthold Trening og kosthold - sammenheng Kost før, under og etter trening Fettforbrenning

Detaljer

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år Hjerteliv Når matlysten svikter i eldre år Fagansvarlig: Sykepleier, PhD Liv Wergeland Sørbye. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Colorbox.no Trykk: Tanche Nilssen AS. Opplag: 5 000. Nasjonalforeningen

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

Meny for livsstilsfasen - Norge

Meny for livsstilsfasen - Norge Meny for livsstilsfasen - Norge Uke 1 Frokost: Dag 1 Valg 4 Yoghurt naturell med eplebiter og kanel, samt hardkokt egg FLYTTBART VALG Omelett med urter og tomater, stekt i olivenolje. En håndfull bær.

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø Spiser du for Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø 30 KK bilag 13-14/2013 Du teller kalorier som en revisor. Takker

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

Dressinger og dipp. Guacamole

Dressinger og dipp. Guacamole Dressinger og dipp. Guacamole 2 modne avokado 1 tomat 1 lime Litt chili hvis du tørr? Evn litt hvitløk og koriander For å runde smaken kan det være lurt med ¼ ts salt og evt ¼ ts sukker hvis ikke søte

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat.

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. Tor og Mia elsker Superpizzaer. Superpizzaene er veldig gode og sunne. Hvis du ikke liker eller tåler noe av det

Detaljer

OVERVEKT HOS BARN. Råd til hele familien. FORSIDE (lages ordentlig på trykkeriet) Overskrift: Overvekt hos barn. Råd til hele familien

OVERVEKT HOS BARN. Råd til hele familien. FORSIDE (lages ordentlig på trykkeriet) Overskrift: Overvekt hos barn. Råd til hele familien OVERVEKT HOS BARN FORSIDE (lages ordentlig på trykkeriet) Råd til hele familien Overskrift: Overvekt hos barn. Råd til hele familien Kilde: Grønn resept, www.shdir.no 22.02.08 Seksjon for klinisk ernæring

Detaljer