RIAS 2011 ØKONOMI- OG TIMESTATISTIKK FOR

Transkript

1 RIAS 2011 ØKONOMI- OG TIMESTATISTIKK FOR RIF-FIRMAENE Juni 2012 RIF Rådgivende Ingeniørers Forening

2 FORORD Vi har herved gleden av å oversende RIAS-statistikken for Tallmaterialet er som vanlig innsamlet, anonymisert og bearbeidet i RIF-administrasjonen. RIAS er forkortelsen på Rådgivende Ingeniører AS og er en bransjestatistikk som lages hvert år siden RIAS-statistikken viser firmaenes regnskapstall og timeforbruk. Hensikten med rapporten er å gi innsyn i bransjens lønnsomhetsutvikling og å gi firmaene mulighet til å sammenligne tall for eget firma med hele bransjen og relevant firmastørrelser. Rapporten omhandler alle de deltagende firmaer totalt og gruppevis. Firmaene er delt inn i 3 grupper. Gruppe 1 omfatter firmaer med 1-10 årsverk, gruppe 2 firmaer med årsverk og gruppe 3 firmaer med over 50 årsverk. Deltakelsen i statistikken fordeler seg som følger når vi har trukket firmaer med 1-3 årsverk ut av datagrunnlaget: Antall årsverk Prosentvis Deltakelse Antall Firmaer Prosentvis deltakelse Gruppe 1 ( 4-10) 87 19% 13 21% Gruppe 2 (11-50) % 21 51% Gruppe 3 (Over 50) % 12 85% Totalt % 46 40% Det er et mål at statistikken blir bransjedekkende og pålitelig. Svarprosenten er også i år god, særlig gjelder dette for gruppe 3, dvs. firmaer med over 50 årsverk. Totalt har 46 firmaer med årsverk sendt inn statistikk, dette er et meget bra statistisk grunnlag. Antallet firmaer er nedgang på 6 firmaer, men antall årsverk har økt med 306 i det statistiske grunnlaget. Statistikken har en fordeling med en forholdsmessig stor overrepresentasjon av større firmaer. Vi prøver kontinuerlig å forbedre statistikken. Utfordringen har vært å få fram firmaenes riktige honorarinntekter og et riktig timetall som ligger til grunn for disse honorarinntektene. Vi sender ikke spørreskjema til firmaer med 1 3 årsverk (dette utgjør 92 firmaer med 149 årsverk). Vi regner alle tall i statistikken pr. årsverk og vekter gruppene opp mot hverandre basert på årsverk i de ulike grupper. De største firmaene, dvs. gruppe 3, utgjør dermed ca. 92% av det statistiske grunnlaget i undersøkelsen. Gjennomsnitt størrelse på firmaene i de tre gruppene er henholdsvis, 6,7 årsverk i gruppe 1, 20,2 årsverk i gruppe 2 og 544,0 årsverk i gruppe 3. For å øke verdien av RIAS og for å gi firmaene et eget verktøy for benchmark har vi også i 2011 regnet ut firmaets egne tall, disse finner dere i regnearket firmaets egne tall. Vi har også laget et eget regneark resultater Rias 2011 hvor vi presentere tallene for de ulike gruppene på en enklere måte. Vi håper dette gir en enklere presentasjon av tallene gjør RIAS mer brukervennlig for det enkelte firma. Vi håper rapporten vil være til nytte og inspirasjon i det bedriftsøkonomiske arbeidet og bidra til at enda bedre bransjestrategiske og bedriftsstrategiske beslutninger kan bli truffet. Aritmetisk middel som brukes i denne statistikken er ikke noe godt mål å strekke seg mot. For å øke verdien i tallmaterialet har vi også i år utarbeidet statistikk og nøkkeltall for de 25% beste firmaene (øvre kvartil). Vi takker de deltakende firmaer, og ønsker lykke til med bruken av tallene! Side 2

3 INNHOLD Side Forord 2 1. Sammendrag med nøkkeltallsutvikling 4 2. Hvordan bruke RIAS-statistikken 7 3. RIAS 2011 i timer og kroner pr. årsverk 8 4. RIAS-statistikkens utviklingen Kommentarer til: - Tidsanvendelsen (timestatistikken) - Resultatutvikling - Timehonorar og omsetningsutvikling - Kostnadsutvikling - Kapitalstrukturen Bilag 5. Bilag Nr. 1 6 (egen excel fil) - Arbeidstidsfordelingen i % 1 - Inntekts- og kostnadsutviklingen i i Kr/NBT 2A - Inntekts- og kostnadsutviklingen i i % 2B - Kapitalstrukturen Arbeidstidsfordelingen alle grupper Inntekter og kostnader i Kr/NBT 5A - Inntekter og kostnader i % 5B - Kapitalstrukturen Resultater RIAS 2011 (egen Excel fil) - Gjennomsnitt resultat RIAS 2011 for alle grupper - Øvre kvartil resultat RIAS 2011 for alle grupper - Nedre kvartil resultat RIAS 2011 for alle grupper 7. Firmaets egne tall, RIAS 2011 (egen Excel fil) - Firmaets egne tall sammenliknet mot egen gruppe øvre kvartil og gjennomsnittet for gruppen Side 3

4 1. SAMMENDRAG Resultatutviklingen Av «nøkkeltall utviklingen» på side 5 og 6 ser en at det har vært en liten positiv resultatutvikling fra 2010 til Resultatutviklingen med «Driftsresultat» (7,4%), «Resultatgrad» (8,0%) og «Totalrentabilitet» (14,7%) er en liten bedring sett i forhold til resultatene som ble oppnådd i Dette særlig gruppe 2 og 3 som står for bedringen og skyldes en høyere faktureringsgrad i 2011 på grunn av en bedring i firmaenes aktivitet og marked i 2011 etter et noe labert Sammenligningen mellom firmastørrelser (side 6) viser at gruppe 1, dvs. firmaer med 1-10 årsverk, fortsatt har det beste driftsresultatet på 14,1%, en liten reduksjon fra 14,7% i Gruppe 2, dvs. firmaer med årsverk, har et driftsresultat på 13,2%, en bedring fra 11,3% i Gruppe 3, dvs. firmaer med over 50 årsverk, har det dårligste driftsresultatet med 6,9%, en litenbedring fra 6,8 % i Inntekts- og kostnadsutviklingen Bilag 2A og 5A viser en økning i Honorar inntekter egne ansatte fra 2010 til 2011 på kr 31,6 relatert til Kr./NBT. (NBT er «firmaets tilgjengelige arbeidstimer inklusive lunsj og ferie, men eksklusive overtid). Totalt sett har "Sum driftsinntekter" økt med kr 22,-. Bilag 3 og 6 viser at økningen i timehonorar pr. fakturerbare time er kr 38 til kr 878 fra 2010 til Dette er en økning på 4,5%. Omsetning pr. årsverk har økt med kr ,- til kr , eller 5,4%. Bilag 2A og 5A viser at driftskostnadene har øket med kr 18,8 eller 3,0%. Sammen med en økning i netto finans og andre inntekter på kr. 0,7 gir dette en bedring i resultat før skattekost på kr.3,95 pr. NBT, eller 7,7 %. Tidsanvendelsen Ser man på tidsanvendelsen (Bilag 1), er det noen endringer i firmaenes tidsanvendelse fra 2010 til Bruttotimetallet er redusert med 3 timer. Fakturerbar tid har økt fra 67,1% av nominell bruttotid i 2010 til 67,8% i En liten økning i sykefraværet og en reduksjon i annen ikke fakturerbar tid gir en faktureringsgrad i 2011 på 71,7%. Tilsvarende tall var 72,7% i 2009 og 71,0% i Ellers kan vi notere at sykefraværet er gått noe opp i Sykefraværet er nå på 3,91% i Sykefraværet var i 2009 på 4,33% og i 2010 på 3,74% av nominell bruttotid. Sykefraværet fordeler seg med 1,84% korttidssykefravær og 2,06% langtidssykefravær (en liten økning for begge). Balansen Bilag 3 og 6 viser at andelen egenkapital og avsetninger for forpliktelser (utsatt skatt og andre avsetninger) er den samme i 2010 og Langsiktig gjeld reduseres og kortsiktig gjeld øker. På aktivasiden er det en reduksjon i andelen omløpsmidler og en økning i andel anleggsmidler. Endringene i balansen er små og det er vanskelig å se enkelte klare årsaker til utviklingen. Side 4

5 NØKKELTALL UTVIKLING (Bilag 1-3) Nøkkeltall Mål Ressursutnyttelse Faktureringsgrad % 72,0 71,0 72,4 73,9 74,80 75,7 73,8 72,7 71,0 71,7 Effektivitet P/L-faktor 1,40 1,37 1,38 1,38 1,38 1,40 1,39 1,38 1,35 1,35 Lønnsomhet Driftsresultat I % 6,1 4,9 6,5 7,1 8,3 9,0 9,2 8,9 7,2 7,4 Driftsresultat II 6,9 5,6 7, ,1 9,8 9,9 9,4 7,6 7,8 Resultatgrad I % 7,2 5,4 6,9 7,8 8,9 9,9 10,2 9,2 7,6 8,0 Resultatgrad II 8,2 6,2 7,8 8,4 9,8 10,8 11,0 9,7 8,1 8,4 >10% Totalrentabilitet % 13,5 10,1 13,2 14,2 16,3 17,3 19,5 17,7 14,2 14,7 >15% Betalingsevne Arbeidskapitalgrad % 9,6 8,6 7,0 9,4 9,5 8,6 4,8 7,1 12,3 5,6 >15% Balanselikviditet 1,33 1,25 1,20 1,29 1,28 1,25 1,14 1,22 1,44 1,17 >2 Soliditet Egenkapitalgrad 42% 38% 34% 37% 37% 34% 35% 39% 38% 38% >30% Faktureringsgrad : P/L-faktor: (fakturerbar tid) x 100 disponibel tid honorarinntekter egne ansatte kostnader egne ansatte (sum driftsinntekter - sum driftskostnader) x 100 Driftsresultat I og II : I(sum driftsinntekter) og II(sum honorarinntekter) driftsresultat (inkl. netto finansinntekter.) x 100 Resultatgrad I og II: I(sum driftsinntekter) og II(sum honorarinntekter) Total rentabilitet : Arbeidskapitalgrad : Balanselikviditet : Egenkapitalgrad : (driftsresultat inkl. netto finansinntekter) x 100 totalkapital (omløpsmidler - kortsiktig gjeld) x 100 sum honorarinntekter omløpsmidler kortsiktig gjeld egenkapital + (utsatt skatt) totalkapitalen Side 5

6 NØKKELTALL 2011 (2010) (Bilag 4-6) for gruppene GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 Nøkkeltall 1-10 (Årsverk) (Årsverk) > 50 (Årsverk) Totalt Ressursutnyttelse Faktureringsgrad % 82,3 (80,5) 78,3 (75,7) 71,2 (70,5) 71,7 (71,0) Effektivitet P/L-faktor 1,56 (1,53) 1,47 (1,51) 1,34 (1,33) 1,35 (1,35) Lønnsomhet Driftsresultat I % 14,1 (14,7) 13,2 (11,0) 6,9 (6,8) 7,4 (7,2) Driftsresultat II % 14,6 (14,9) 13,7 (11,3) 7,3 (7,2) 7,8 (7,6) Resultatgrad I % 16,0 (16,4) 13,6 (11,8) 7,4 (7,1) 8,0 (7,6) Resultatgrad II % 16,6 (16,6) 14,1 (12,2) 7,8 (7,6) 8,4 (8,1) Totalrentabilitet % 32,8 (27,4) 25,3 (22,5) 13,8 (13,3) 14,7 (14,2) Betalingsevne Arbeidskapitalgrad % 9,6 (16,8) 5,6 (13,0) 5,5 (12,2) 5,6 (12,3) Balanselikviditet 1,28 (1,50) 1,15 (1,38) 1,17 (1,45) 1,17 (1,44) Soliditet Egenkapitalgrad 31,0 (44,9) 25,6 (31,9) 38,9 (38,3) 38,0 (37,9) Side 6

7 2. HVORDAN BRUKE RIAS-STATISTIKKEN Definisjoner For å kunne sammenlikne eget firmas regnskap og timetall mot statistikken, vær klar over følgende: 1. Kr/NBT, hvor Kr er kroner og Nominell bruttotid er definert som: "Firmaets tilgjengelige arbeidstimer inklusiv lunsj og ferie, men eksklusiv overtid". Nominell bruttotid i eget firma beregnes etter kalenderen for alle ansatte i firmaet. Det gjøres fradrag for lørdag/søndag og offisielle fridager. NBT pr. ansatt er 1936 timer i Utviklingen er vist i bilag Honorarinntekter egne ansatte er opparbeidede honorarinntekter egne ansatte. Vi har skilt ut opparbeidede honorarinntekter innleiet hjelp i egen post. 3. Sum driftsinntekter er samlede opparbeidede honorarinntekter egne ansatte og innleid hjelp, viderefakturerte prosjektkostnader og andre driftsinntekter. Vi har splittet opp "Honorarinntekter egne ansatte" og "Sum driftsinntekter" som grunnlag for prosentutregningene i bilag 2B, 5B. 4. "Avskrivning" er firmaets totale avskrivninger. 5. Timehonorar er beregnet etter opparbeidet honorar egne ansatte dividert med fakturerbar tid egne ansatte. I «timehonorar» og i «omsetning pr. medarbeider» vil det kunne ligge noe annen omsetning, f.eks. honorar borerigg, maskintid m.m. Vi mener dette utgjør en liten del av omsetningen, det vil si < 5%. 6. Omsetning pr. årsverk er beregnet etter opparbeidet honorar egne ansatte dividert med antall årsverk egne ansatte i firmaet. 7. Inndeling i grupper etter størrelse. Gjennomsnitt antall årsverk i de tre gruppene er: 6,72 årsverk i gruppe 1, 20,29 årsverk i gruppe 2 og 544 årsverk i gruppe 3. Gjennomsnitt antall årsverk totalt er 153,09. Bruk av RIAS tallene i eget firma Alle rapporter sendes også i 2011 ut elektronisk slik at firmaene kan nyttiggjøre seg tallmaterialet eller bearbeide det videre. Vi la om RIAS rapporteringen fra Vi prøver å gjøre tallene mer brukervennlige og vi regner ut resultatene for alle firmaene særskilt. Dette medfører at hvert firma også i år får et eget ark hvor firmaets egne tall er regnet ut og resultatene gis også i timer pr. årsverk og i kroner pr. årsverk. På samme ark viser vi også resultatet for øvre kvartil og gjennomsnittsresultatene for firmaet gruppe. Vi sener dere også et eget ark med alle resultatene fra RIAS 2011 gitt på samme måte. Vi har delt dette arket i tre. Et ark for snittresultater alle grupper og totalt, et ark for øvre kvartil og et ark for nedre kvartil. På side 8 i denne rapporten viser vi resultatene av RIAS 2011 i timer pr. årsverk og i kroner pr. årsverk for de ulike gruppene. Vi håper dette kan være til hjelp for dere som sammenlikningsgrunnlag for eget firma. Side 7

8 3. RIAS-2011 I TIMER OG KRONER PR. ÅRSVERK 1-10 Årsverk Årsverk >50 Årsverk Alle Timer Timer Timer Timer pr. årsverk pr. årsverk pr. årsverk pr. årsverk Nominell bruttotid Ferie Normal arbeidstid Overtid Disponibel tid Sykefravær Langtidssykefravær>16 dager Korttidssykefravær<16 dager Annen ikke fakturerbar tid Sum ikke fakturerbar tid Fakturerbar tid Kroner Kroner Kroner Kroner pr. Årsverk pr. Årsverk pr. Årsverk pr. Årsverk Honorarinntekter egne ansatte Honorarinntekter innleid hjelp Viderefakturerte Prosjektkostnader Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kostnader egne ansatte Kostnader innleid hjelp Prosjektkostnader Andre driftskostnader Tap på fordringer Ordinære avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat Netto Finansinntekter/kostn Netto Andre inntekter/kostn Sum netto finans/andre Resultat før skattekost Gjennomsnitt timehonorar Omsetning pr. årsverk Nominell bruttotid (NBT) pr. årverk Gjennomsnitt årsverk pr. gruppe 6,72 20,29 544,04 153,09 Side 8

9 4. RIAS-STATISTIKKEN UTVIKLING Den positive økonomiske utviklingen i RIF-firmaene og bransjen stoppet opp i Etter 2009 har vi hatt et markert fall i resultater i 2010 og en liten bedring i Et driftsresultat i 2011 på 7,49%, 7,88% av honorarinntekter, eller en total rentabilitet på 14,7%, er et greit resultat. Nedgangen i resultatene fra 2009 skyldes et dårligere marked i 2010 da bransjen fikk en etterdønning av finanskrisen, men unngikk den store nedgangen. Markedet bedret seg betydelig i 2011, men dyre lønnsoppgjør og hard priskonkurranse i markedet har holdt resultatene nede på et lavere nivå enn toppåret Ser man resultatene i et historisk perspektiv er tallene på det jevne. Bransjen klarte i 2011 å øke oppnådde timepriser med 4,5% som må sies å være bra. Faktureringsgraden og antall fakturerbare timer økte 0,7% slik at omsetningen pr. årsverk økte med 5,4%. Dette innebærer at firmaene i 2011 økte sitt driftsresultat med 0,2 % poeng, eller ca. 3%. Ser vi resultatene for de enkelte grupper (størrelse på) RIF Firmaer, ser vi at firmaene i gruppe 2 (11 50 årsverk) og gruppe 3 (>50 årsverk) har forbedret sitt resultat. De minste firmaene < 10 årsverk hadde en nedgang i resultatene. I 2011 hadde RIF 15 firmaer med mer enn 50 ansatte, av disse deltar 13 i RIAS statistikken. Bransjen har de siste 10 år vært inne i en omstruktureringsprosess som ikke fult ut er gjennomført, men som har gitt oss firmaer som bør ha muskler til å påvirke markedet i større grad enn tidligere. I årene fremover blir det spennende å se om disse firmaene i enda større grad klarer å utnytte det potensial som størrelse og tverrfaglighet i markedet gir, på en enda bedre måte. Ser vi på de enkelte grupper er sitasjonen for de små og mellomstore firmaene i gruppe 1 og 2 stabilt god. Resultatene i 2011er gode selv om resultatene for de minste firmaene gikk noe ned i 2011.Disse firmaene klarer i dagens marked å opprettholde en rimelig høy fakturering og man har lave administrative påslag. Firmaene er ikke i like stor grad som de store firmaene avhengig av høyere timepriser for å få et godt økonomisk resultat. Generelt kan man si at RIF firmaene (særlig firmaene i gruppe 3) historisk lever på marginene. Små endringer i årstimetallet, timepriser og faktureringsgrad på grunn av markedsforhold, får ofte stor betydning for utviklingen i de økonomiske resultatene. Økning i inntekter har historisk sett ofte blitt spist opp av lønnskrav. Utviklingen fra er vist på side 14 (konsumpris indeksert KPI) og i bilag 2A og 2B. Denne viser at økning i kostnadene for arbeidskraft har vært noe høyere enn økning i oppnådde timerater og omsetning pr. årsverk. Ser vi på den produktivitetsvekst som vi antar at bransjen har hatt i perioden, har denne i mindre grad har gått til resultatforbedring i firmaene. Produktivitetsveksten har i større grad gått til å opprettholde et lønnsnivå som er konkurransedyktig i markedet og til oppdragsgiver i form av lave honorarer. Hovedutfordringen for bransjen er fortsatt for lave oppnådde timehonorarer og å kunne opprettholde inntjening/ lønnsevnen hos firmaene i et marked som i 2011 var bra og som ser ut til å fortsette å være bra i Side 9

10 prosent A. Tidsanvendelsen (Bilag 1) Utvikling faktureringsgrad Faktureringsgraden er regnet som fakturerbar tid i prosent av disponibel tid. Fra 2002 til 2003 sank faktureringsgraden fra 72,0% til 71,0%, økte til 75,7% i 2007, men har falt tilbake til 71,7% i En faktureringsgrad på 71,7% er lavt. Faktureringsgraden økte i alle grupper fra 2010 til Totalt økte faktureringsgraden med 0,7% fra 2010 til Dette er en positiv utvikling og skyldes en bedring i markedet fra andre halvår i Utvikling overtid Overtid representerer fleksibiliteten i kapasitetsutnyttelsen i våre firmaer. Den kan også leses som en feberkurve, og sammen med fakturerbar tid gir den et godt bilde av bransjens aktivitetsnivå. Overtiden var i 2010 den laveste på 10 år, men økte noe i Overtiden er i ,38 % av NBT (Nominelle bruttotimer =1936 timer). Dette er en nedgang fra rekordåret 2006 hvor vi hadde den høyeste overtidsbruken i statistikkens historie. Overtid utgjør i 2011 i snitt 84 timer pr. årsverk. Tallet var i timer. Side 10

11 prosent prosent Utvikling ikke fakturerbar tid Sum ikke-fakturerbar tid er økende, andelen ikke fakturerbar tid har økt fra 23,22% til 27,30% fra 2007 til 2010, men har gått noe ned til 26,68% i Tradisjonelt har man i bransjen sagt at ikke fakturerbar tid ikke må komme til fortrengsel for fakturerbar tid uten at dette kan kompenseres i øket honorar pr. fakturerbare time. Den utvikling vi har sett de senere år er at bedre økonomiske resultater hos firmaene nettopp skyldes mindre ikke fakturerbar tid. I perioden økte ikke fakturerbar tid og resultatene har i samme periode falt med 19%. Ikke- fakturerbar tid består av sykefravær og annen ikke fakturerbar tid. I årene ble denne redusert. I 2007 utgjorde ikke-fakturerbar tid 452 timer pr. årsverk. I 2011 var den tilsvarende andel ikke-fakturerbar tid 26,68% eller 516 timer. Utvikling ferietid 10 9,8 9,6 9,4 9,2 9 8,8 8,6 8,4 8,2 8 7,8 Ferietid er i hovedsak lovregulert, men fra 2002 til 2011 har vi fått en liten økning i ferietid som følge av introduksjonen av fire nye feriedager som er forhandlet frem individuelt i den enkelte bedrift. Dette er årsaken til at ferie øker. Ferietiden utgjør i ,82 % av nominell bruttotid, eller 190 timer pr årsverk. Dette er på nivå med Side 11

12 prosent Utvikling sykefravær 4,5 4,3 4,1 3,9 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 2,7 2,5 2,3 Sykefraværet har holdt seg på et lavt nivå i hele RIAS statistikkens tid, men har vært noe økende fra Det lave sykefraværet i bransjen er et vesentlig bidrag til firmaenes økonomiske overskudd. Sykefraværet er i 2011 på 3,91%, eller 75 timer pr. årsverk. Dette er en liten økning i sykefraværet på 3 timer fra Side 12

13 i % av omsetning B. Resultater (Bilag 2A og B) Driftsresultat (før finans) 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 Driftsresultatet er i 2011 på 7,49%. I 2002 var driftsresultatet på 6,11% (bilag 2B) driftsresultatet er middels godt resultat, og et markert dårligere resultat sammenliknet med Dette skyldes først og fremst færre fakturerbare timer og forholdsmessig høyere kostnader egne ansatte. Aktiviteten i firmaenes marked har vært bra. Nedgangen i resultatet for firmaene sammenliknet med toppårene Skyldes primært at kostnadsveksten er høyere enn inntjening i 2010 og Resultat før skattekost 11 10,5 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 I 2011 er resultat før skattekost på 8,00%. Tilsvarende tall for 2010 var 7,68%. Side 13

14 kroner kroner Timehonorarutviklingen Grafen under viser utviklingen i timehonorarene fra 2002 til For sammenlikningens skyld har vi ved hjelp av konsumprisindeksen KPI indeksert opp timehonorarene i de forskjellige år til 2011-nivå, og satt disse tallene inn i grafen. Timehonoraret har i perioden øket med kr. 202, eller 29,8% RIAS KPI RIAS-tall RIAS-tall KPI Utvikling i omsetning pr. ansatt Som i forrige graf har vi også her satt inn en kurve som viser utvikling i omsetning pr. ansatt indeksert opp til 2011-nivå. Omsetning pr. ansatt har fra øket med kr eller 26,8 % RIAS KPI RIAS-tall RIAS-tall KPI Side 14

15 kr/nbt kr/nbt Grafen under viser utviklingen i samlede honorarinntekter, uttrykt i Kr/NBT og indeksert til nivå. Samlede honorarinntekter har økt med 29,5% i perioden , dvs. noe høyere enn økningen i omsetning pr. ansatt Utvikling i samlede honorarinntekter RIAS KPI Kostnadsutvikling Andelen kostnader arbeidskraft i % av totale driftskostnader har økt fra , og utgjør i 2011 ca. 78,1%. Dette er vist i bilag 2a og 2B. Fra 2002 til 2011 har kostnader arbeidskraft øket 36,1%. Tilsvarende har samlede honorarinntekter økt 29,5%, omsetning egne ansatte økt med 26,8% og timehonorar egne ansatte økt med 29,8%. Utvikling i kostnader for arbeidskraft (inkl. innleiet hjelp) RIAS KPI Kostnader for arbeidskraft i % av totale driftskostnader 67,6% 67,7% 70,2% 74,0% 73,9% 74,0% 76,2% 77,5% 77,3% 78,1% Side 15

16 i % av aktiva C. Kapitalstrukturen (Bilag 3) Anleggsmidler, kortsiktig og langsiktig gjeld AM KG LG Som vist i bilag 3 og i ovenstående graf ser vi at fra 2010 til 2011 har kortsiktig gjeld som andel av totalkapitalen økt. Andelen langsiktig har reduseres tilsvarende og andel egenkapital er stabil. Andelen Kortsiktig gjeld har vært stabil fra 2002 og utgjør i 2011 ca. 55% av totalkapitalen. I 2010 var andel kortsiktig gjeld vesentlig lavere og vi tror dette skyldes at firmaene i 2010 hadde en nedgang i skyldig bonusutbetalinger og eventuelt skyldig utbytte som følge av et dårlig driftsår i Videre har vi en liten reduksjon i andel Egenkapital som tilsynelatende kan være noe bekymringsfull. I og med at firmaene i denne perioden har hatt en god inntjening, tror vi dette er uttrykk for at firmaene totalt sett ikke tar ut mer av virksomheten enn man skal og bør. Økningen i bonusutbetalinger, økt utbytte og ulike lønnsgoder som man så fra 2002 til 2008 ble moderert fra 2009, og er nok et uttrykk for noe mer moderasjon i bransjen. Den tilsynelatende nedgangen i langsiktig gjeld har vi ingen god forklaring på, men henger nok sammen med tilsvarende økning i kortsiktig gjeld.. Forholdet mellom andel Omløpsmidler og Anleggsmidler har vært relativt stabil fra 2002 til I 2011 er andelen omløpsmidler blitt redusert. En høy andel omløpsmidler må sees i sammenheng med en god økonomi og god likviditet i firmaene. De store investeringer i egne bygg, maskiner og utstyr (IKT) og overdekning i egne pensjonsordninger har i lengre tid vært i endring og har nå i stor grad satt seg. Firmaene prioriterer drift og utvikling i firmaet fremfor investeringer i egne bygninger og overfinansierte pensjonsordninger. Side 16