RIAS Økonomi- og timestatistikk for RIF-firmaene RIF Rådgivende Ingeniørers Forening

Transkript

1 RIAS 2004 Økonomi- og timestatistikk for RIF-firmaene Juni 2005 RIF Rådgivende Ingeniørers Forening

2 FORORD Vi har herved gleden av å oversende RIAS-statistikken for Tallmaterialet er som vanlig innsamlet, anonymisert og bearbeidet i RIF-administrasjonen. RIAS er forkortelsen på Rådgivende Ingeniører AS og er en bransjestatistikk som lages hvert år siden RIAS-statistikken viser firmaenes regnskapstall og timeforbruk. Hensikten med rapporten er å gi innsyn i bransjens lønnsomhetsutvikling og å gi firmaene mulighet til å sammenligne tall for eget firma med hele bransjen og relevant firmastørrelser. Rapporten omhandler alle de deltagende firmaer totalt og gruppevis. Firmaene er delt inn i 3 grupper. Gruppe 1 omfatter firmaer med 1-10 årsverk, gruppe 2 firmaer med årsverk og gruppe 3 firmaer med over 50 årsverk. Deltakelsen i statistikken fordeler seg som følger når vi har trukket firmaer med 1-3 årsverk ut av datagrunnlaget: Antall årsverk Prosentvis Deltakelse Antall Firmaer Prosentvis deltakelse Gruppe 1 ( 1-10) % % Gruppe 2 (11-50) % 33 63% Gruppe 3 (Over 50) % % Totalt % 78 44% Det er et mål at statistikken blir bransjedekkende og pålitelig. Svarprosenten er også i år god, særlig gjelder dette for gruppe 3, dvs. firmaer med over 50 årsverk. Totalt har 78 firmaer med årsverk sendt inn statistikk, dette er et meget bra statistisk grunnlag. Antallet firmaer er 12 færre enn for 2003 statistikken, men antall årsverk øker med 20% i det statistiske grunnlaget. Statistikken har en fordeling med en forholdsmessig overrepresentasjon av større firmaer. Vi prøver kontinuerlig å forbedre statistikken. Utfordringen har vært å få fram firmaenes riktige honorarinntekter og et riktig timetall som ligger til grunn for disse honorarinntektene. Vi sender ikke spørreskjema til firmaer med 1 3 årsverk (dette utgjør 136 firmaer med 227 årsverk). Vi regner alle tall i statistikken pr. årsverk og vekter gruppene opp mot hverandre basert på årsverk i de ulike grupper. De største firmaene, dvs. gruppe 3, utgjør dermed ca. 80% av det statistiske grunnlaget i undersøkelsen. Gjennomsnitt størrelse på firmaene i de tre gruppene er henholdsvis, 6,9 årsverk i gruppe 1, 20,5 årsverk i gruppe 2 og 237 årsverk i gruppe 3. For å øke verdien av RIAS og for å gi firmaene et eget verktøy for benchmark har vi også i 2004 regnet ut firmaets egne tall, disse finner dere i regnearket firmaets egne tall. Vi har også laget et eget regneark resultater Rias 2004 hvor vi presentere tallene for de ulike gruppene på en enklere måte. Vi håper dette gir en enklere presentasjon av tallene gjør RIAS mer brukervennlig for det enkelte firma. Vi håper rapporten vil være til nytte og inspirasjon i det bedriftsøkonomiske arbeidet og bidra til at enda bedre bransjestrategiske og bedriftsstrategiske beslutninger kan bli truffet. Aritmetisk middel som brukes i denne statistikken er ikke noe godt mål å strekke seg mot. For å øke verdien i tallmaterialet har vi også i år utarbeidet statistikk og nøkkeltall for de 25% beste firmaene (øvre kvartil). Vi takker de deltakende firmaer, og ønsker lykke til med bruken av tallene! Side 2

3 INNHOLD Side Forord 2 1. Sammendrag med nøkkeltallsutvikling 4 2. Hvordan bruke RIAS-statistikken 7 3. RIAS 2004 i timer og kroner pr. årsverk 8 4. RIAS-statistikkens utviklingen Kommentarer til: - Tidsanvendelsen (timestatistikken) - Resultatutvikling - Timehonorar og omsetningsutvikling - Kostnadsutvikling - Kapitalstrukturen Bilag 5. Bilag 1 6 (egen excel fil) Nr. - Arbeidstidsfordelingen i % 1 - Inntekts- og kostnadsutviklingen i i Kr/NBT 2A - Inntekts- og kostnadsutviklingen i i % 2B - Kapitalstrukturen Arbeidstidsfordelingen alle grupper Inntekter og kostnader i Kr/NBT 5A - Inntekter og kostnader i % 5B - Kapitalstrukturen Resultater RIAS 2004 (egen excel fil) - Gjennomsnitt resultat RIAS 2004 for alle grupper - Øvre kvartil resultat RIAS 2004 for alle grupper - Nedre kvartil resultat RIAS 2004 for alle grupper 7. Firmaets egne tall, RIAS 2004 (egen excel fil) - Firmaets egne tall sammenliknet mot egen gruppe øvre kvartil og gjennomsnittet for gruppen Side 3

4 1. SAMMENDRAG Resultatutviklingen Av «nøkkeltall utviklingen» på side 5 og 6 ser en at det har vært en positiv resultatutvikling fra 2003 til Resultatutviklingen med «Driftsresultat» (6,5%), «Resultatgrad» (6,9%) og «Totalrentabilitet» (13,2%) er en bra økning sett i forhold til resultatene som ble oppnådd i Dette skyldes en positiv resultatutvikling i gruppe 2 (mellomstore firmaer) og gruppe 3 (de store firmaene), mens de små firmaene har en liten nedgang i resultatutviklingen. Sammenligningen mellom firmastørrelser (side 6) viser at gruppe 1, dvs. firmaer med 1-10 årsverk, fortsatt har det beste driftsresultatet på 12,7%, en liten nedgang fra 14,2% i Gruppe 2, dvs. firmaer med årsverk, har et driftsresultat på 11,7%, en forbedring fra 8,5% i Gruppe 3, dvs. firmaer med over 50 årsverk, har det dårligste driftsresultatet med 5,2%, likevel en økning fra 3,2% i Inntekts- og kostnadsutviklingen Bilag 2A og 5A viser at det er en økning i Honorar inntekter egne ansatte fra 2003 til 2004 på kr 25,- relatert til Kr./NBT. (NBT er «firmaets tilgjengelige arbeidstimer inklusive lunsj og ferie, men eksklusive overtid). Totalt sett har "Sum driftsinntekter" øket med kr 25,-. Bilag 3 og 6 viser at økningen i timehonorar pr. fakturerbare time er kr 23 til kr 632. Dette er en økning på 3,7%. Økningen i omsetning pr. årsverk er kr 47946,- til kr , eller 5,9%. Driftskostnadene har tilsvarende øket med kr 14, eller 2,9%. Sammen med en lite reduksjon i netto finans og andre inntekter på kr. 0,5 gir dette en økning i resultat før skattekost på kr. 9,50 pr. NBT, eller noe over 30%. Tidsanvendelsen Ser man på tidsanvendelsen (Bilag 1), er det noen endringer i firmaenes tidsanvendelse fra 2003 til Fakturerbar tid er økt 67,2% av nominell bruttotid i 2003 til 68,8% i En reduksjon i sykefraværet og annen ikke fakturerbar tid gir en faktureringsgrad i 2004 på 72,47%. Tilsvarende tall var 71,0% i Ellers kan vi notere at sykefraværet faller i Sykefraværet er nå på 3,5% i Sykefraværet var i 2003 på 4,4% av nominell bruttotid. Sykefraværet fordeler seg med 1,5% korttidssykefravær og 2,0% langtidssykefravær. Balansen Bilag 3 og 6 viser for passivasiden en forholsmessig økning i andel kortsiktig gjeld og en reduksjon i egenkapitalfra 2003 til For aktivasiden er det en forholdsmessig reduksjon i anleggsmidler og økning i omløpsmidler og netto pensjonsmidler. Endringene i balansen er små og det er vanskelig å se enkelte klare årsaker til utviklingen, men vi mener endringen har sammenheng med utbetaling av utbytte og de varslede endringer i beskatning av utbytte som kom i Side 4

5 NØKKELTALL UTVIKLING (Bilag 1-3) Nøkkeltall Mål Ressursutnyttelse Faktureringsgrad % 74,4 74,1 74,8 73,1 72,0 71,2 72,1 72,0 71,0 72,4 Effektivitet P/L-faktor 1,47 1,45 1,46 1,41 1,41 1,40 1,38 1,40 1,37 1,38 Lønnsomhet Driftsresultat I % 6,1 6,3 7,7 5,7 5,2 5,2 4,7 6,1 4,9 6,5 Driftsresultat II 8,3 6,3 5,7 5,8 5,3 6,9 5,6 7,3 Resultatgrad I % 7,8 8,0 8,9 6,7 6,2 5,6 5,3 7,2 5,4 6,9 Resultatgrad II 7,3 6,9 6,2 6,0 8,2 6,2 7,8 >10% Totalrentabilitet % 12,1 13,2 13,9 11,4 10,9 10,0 9,9 13,5 10,1 13,2 >15% Betalingsevne Arbeidskapitalgrad % 17,8 15,8 15,9 14,0 15,4 13,1 10,1 9,6 8,6 7,0 >15% Balanselikviditet 1,6 1,6 1,5 1,5 1,5 1,4 1,36 1,33 1,25 1,20 >2 Soliditet Egenkapitalgrad 44% 42% 41% 47% 48% 43% 43% 42% 38% 34% >30% Faktureringsgrad : P/L-faktor: (fakturerbar tid) x 100 disponibel tid honorarinntekter egne ansatte kostnader egne ansatte (sum driftsinntekter - sum driftskostnader) x 100 Driftsresultat I og II : I(sum driftsinntekter) og II(sum honorarinntekter) driftsresultat (inkl. netto finansinntekter.) x 100 Resultatgrad I og II: I(sum driftsinntekter) og II(sum honorarinntekter) Total rentabilitet : Arbeidskapitalgrad : Balanselikviditet : (driftsresultat inkl. netto finansinntekter) x 100 totalkapital (omløpsmidler - kortsiktig gjeld) x 100 sum honorarinntekter omløpsmidler kortsiktig gjeld egenkapital + (utsatt skatt) Egenkapitalgrad : totalkapitalen Side 5

6 NØKKELTALL 2004 (2003) (Bilag 4-6) for gruppene GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 Nøkkeltall 1-10 (Årsverk) (Årsverk) > 50 (Årsverk) Totalt Ressursutnyttelse Faktureringsgrad % 78,2 (80,6) 77,5 (75,5) 71,1 (69,7) 72,4 (71,0) Effektivitet P/L-faktor 1,64 (1,58) 1,54 (1,44) 1,35 (1,33) 1,38 (1,37) Lønnsomhet Driftsresultat I % 12,7 (14,2) 11,7 (8,5) 5,2 (3,2) 6,5 (4,9) Driftsresultat II % 15,3 (14,7) 12,4 (8,9) 5,9 (3,8) 7,3 (5,6) Resultatgrad I % 12,8 (15,4) 12,7 (9,3) 5,6 (3,6) 6,9 (5,4) Resultatgrad II % 15,5 (15,9) 13,4 (9,8) 6,3 (4,3) 7,8 (6,2) Totalrentabilitet % 20,6 (23,7) 23,8 (18,3) 10,8 (6,9) 13,2 (10,1) Betalingsevne Arbeidskapitalgrad % 9,6 (13,5) 9,1 (10,7) 6,4 (7,7) 7,0 (8,6) Balanselikviditet 1,18 (1,35) 1,25 (1,32) 1,19 (1,22) 1,20(1,25) Soliditet Egenkapitalgrad 27,4 (26,9) 29,1 (34,0) 35,4 (40,3) 34,0 (38,2) Side 6

7 2. HVORDAN BRUKE RIAS-STATISTIKKEN Definisjoner For å kunne sammenlikne eget firmas regnskap og timetall mot statistikken, vær klar over følgende: 1. Kr/NBT, hvor Kr er kroner og Nominell bruttotid er definert som: "Firmaets tilgjengelige arbeidstimer inklusiv lunsj og ferie, men eksklusiv overtid". Nominell bruttotid i eget firma beregnes etter kalenderen for alle ansatte i firmaet. Det gjøres fradrag for lørdag/søndag og offisielle fridager. NBT pr. ansatt er 1955 timer i Utviklingen er vist i bilag Honorarinntekter egne ansatte er opparbeidede honorarinntekter egne ansatte. Vi har skilt ut opparbeidede honorarinntekter innleiet hjelp i egen post. 3. Sum driftsinntekter er samlede opparbeidede honorarinntekter egne ansatte og innleid hjelp, viderefakturerte prosjektkostnader og andre driftsinntekter. Vi har splittet opp "Honorarinntekter egne ansatte" og "Sum driftsinntekter" som grunnlag for prosentutregningene i bilag 2B, 5B. 4. "Avskrivning" er firmaets totale avskrivninger. 5. Timehonorar er beregnet etter opparbeidet honorar egne ansatte dividert med fakturerbar tid egne ansatte. I «timehonorar» og i «omsetning pr. medarbeider» vil det kunne ligge noe annen omsetning, f.eks. honorar borerigg, maskintid m.m. Vi mener dette utgjør en liten del av omsetningen, det vil si < 5%. 6. Omsetning pr. årsverk er beregnet etter opparbeidet honorar egne ansatte dividert med antall årsverk egne ansatte i firmaet. 7. Inndeling i grupper etter størrelse. Gjennomsnitt antall årsverk i de tre gruppene er: 6,91 årsverk i gruppe 1, 20,48 årsverk i gruppe 2 og 237,61 årsverk i gruppe 3. Gjennomsnitt antall årsverk totalt er 57,02. Bruk av RIAS tallene i eget firma Alle rapporter sendes også i 2004 ut elektronisk slik at firmaene kan nyttiggjøre seg tallmaterialet eller bearbeide det videre. Vi la om RIAS rapporteringen fra Vi prøver å gjøre tallene mer brukervennlige og vi regner ut resultatene for alle firmaene særskilt. Dette medfører at hvert firma også i år får et eget ark hvor firmaets egne tall er regnet ut og resultatene gis også i timer pr. årsverk og i kroner pr. årsverk. På samme ark viser vi også resultatet for øvre kvartil og gjennomsnittsresultatene for firmaet gruppe. Vi sener dere også et eget ark med alle resultatene fra RIAS 2004 gitt på samme måte. Vi har delt dette arket i tre. Et ark for snittresultater alle grupper og totalt, et ark for øvre kvartil og et ark for nedre kvartil. På side 8 i denne rapporten viser vi resultatene av RIAS 2004 i timer pr. årsverk og i kroner pr. årsverk for de ulike gruppene. Vi håper dette kan være til hjelp for dere som sammenlikningsgrunnlag for eget firma. Side 7

8 3. RIAS-2004 I TIMER OG KRONER PR. ÅRSVERK 1-10 Årsverk Årsverk >50 Årsverk Alle Timer Timer Timer Timer pr. årsverk pr. årsverk pr. årsverk pr. årsverk Nominell bruttotid Ferie Normal arbeidstid Overtid Disponibel tid Sykefravær Langtidssykefravær>16 dager Korttidssykefravær<16 dager Annen ikke fakturerbar tid Sum ikke fakturerbar tid Fakturerbar tid Kroner Kroner Kroner Kroner pr. Årsverk pr. Årsverk pr. Årsverk pr. Årsverk Honorarinntekter egne ansatte Honorarinntekter innleid hjelp Viderefakturerte Prosjektkostnader Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kostnader egne ansatte Kostnader innleid hjelp Prosjektkostnader Andre driftskostnader Tap på fordringer Ordinære avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat Netto Finansinntekter/kostn Netto Andre inntekter/kostn Sum netto finans/andre Resultat før skattekost Gjennomsnitt timehonorar Omsetning pr. årsverk Nominell bruttotid (NBT) pr. årverk Gjennomsnitt årsverk pr. gruppe 6,91 20,48 237,61 57,02 Side 8

9 4. RIAS-STATISTIKKEN UTVIKLING De økonomiske resultatene i RIF-firmaene og bransjen ble betydelig bedre i 2004 sammenliknet med siste års resultater. Et driftsresultat på 6,52% eller 7,34% av honorarinntekter, eller en total rentabilitet på 13,2%, er et godt resultat. Det er faktisk ikke mange FIDIC land som har så gode resultater som i Norge i Resultatet skyldes nok et generelt godt marked, et redusert sykefravær som gir en generelt høyere faktureringsgrad og flere fakturerbare timer. Ser man resultatene i et historisk perspektiv er tallene som sagt meget gode. Likevel sliter hele bransjen fortsatt med lave timepriser og man klarer ikke å løfte nivået på timepriser på samme måte som økningen i omsetning og resultater. Dette innebærer at firmaene i 2004 fortsatt forbedret sin inntjening gjennom effektivisering, rasjonalisering og et høyt tempo i gjennomføring av prosjektene. En ytterligere forbedring av resultatene vil nok være avhengig av økt betalingsvillighet i markedet og firmaenes evner til å ta seg bedre betalt i de prosjekter man går inn i. Ser vi resultatene for de enkelte grupper (størrelse på) RIF Firmaer, ser vi at firmaene i gruppe 3. (>50 årsverk) har det største forbedringspotensialet. I 2004 hadde RIF 15 firmaer med mer enn 50 ansatte, i 2005 vil dette tallet være 12 eller 13. Bransjen har siden 1990 tallet vært inne i en omstruktureringsprosess som kulminerte i 2004 og som har gitt oss firmaer som bør ha muskler til å påvirke markedet i større grad enn tidligere. I årene fremover blir det spennende å se om disse klarer å utnytte sin størrelse og tverrfaglighet i markedet. Ser vi på de enkelte grupper er sitasjonen for de små og mellomstore firmaene i gruppe 1 og 2 stabilt god. Man har gode økonomiske resultater. Disse firmaene klarer i dagens marked å opprettholde en høy fakturering, man har lave adminstrative påslag og er ikke i like stor grad som de store firmaene avhengig av høyere timepriser for å få en pen bunnlinje. De minst gode resultatene har vi i gruppe 3, og skyldes flere forhold. Generelt kan man si at RIF firmaene (særlig firmaene i gruppe 3) i stor grad lever på marginene. Små endringer får ofte stor betydning for utviklingen i de økonomiske resultatene. Utviklingen i 2004 kroner er vist på side 14 og i bilag 2A og 2B. Ser man på utviklingen av timehonorarer, faktureringsgraden, kostnader arbeidskraft og utviklingen i driftsresultatet i %, ser man at RIF firmaene har hatt en økning i timehonorarer, KPI indeksert, på ca. 28,9% i perioden I tilsvarende periode har inflasjonsjustert omsetning pr. årsverk vokst med 25,0%. Kostnader for arbeidskraft har i samme periode øket med 29,4%. Vi vet fra RIF s lønnstatistikker at andelen sivilingeniører i firmaene i perioden har økt fra 40% til 49,7%, gjennomsnittsalder på de ansatte har økt med ca. 2,0 år og reallønnsveksten har økt med ca. 31,5%. Det er et grap i balansen mellom oppnådd timehonorar og kostnader for arbeidskraften på 5-6% i denne tiårsperioden, dvs. timeprisene burde vært 5-6% høyere i Ser vi på den produktivitetsvekst som vi antar at bransjen har hatt i perioden, har denne i mindre grad har gått til resultatforbedring i firmaene. Produktivitetsveksten har i stor grad gått til å opprettholde et lønnsnivå som er konkurransedyktig i markedet og til oppdragsgiver i form av lave honorarer. Det må likevel sies at den reallønnsvekst som har vært i perioden fra 1995 til 2004 har vært meget god. Hovedutfordringen for bransjen er fortsatt for lave honorarer og et potensiale for bedre inntjening hos de store firmaene. Når vi nå også ser en reduksjon i tilgjengelige timer som følge av redusert arbeidstid ( flere feriedager) i et arbeidsmarked som blir stadig strammere, har bransjen fortsatt en utfordring her. Side 9

10 A. Tidsanvendelsen (Bilag 1) Utvikling faktureringsgrad Faktureringsgraden er regnet som fakturerbar tid i prosent av disponibel tid. Fra 1994 til 1997 økte faktureringsgraden fra 71,6% til 74,8%.Fra 1997 til 2003 sank faktureringsgraden til 71,0%, men øker til 72,4% i En faktureringgrad på 72,4% er høy, de små og mellomstore firmaene klarer seg bra, men på grunn av lave timepriser er selv en slik faktureringsgrad for lav for de store RIF firmaene. Utvikling overtid 10 prosent 5 0 Overtid representerer fleksibiliteten i kapasitetsutnyttelsen i våre firmaer. Den kan også leses som en feberkurve, og sammen med fakturerbar tid gir den et godt bilde av bransjens aktivitetsnivå. Overtiden er i ,48 % av NBT (Nominelle bruttotimer =1955 timer). Dette er en markert nedgang fra rekordåret 1997 hvor vi hadde den høyeste overtidsbruken i statistikkens historie. Overtid utgjør i 2004 i snitt 87 timer pr. årsverk. Tallet var i timer. Side 10

11 Utvikling ikke fakturerbar tid prosent Ikke-fakturerbar tid var i 1997 nede på et meget lavt nivå, andelen ikke fakturerbar tid har øket noe fra 25,1% til 26,1% fra 1997 til Tradisjonelt har man i bransjen sagt at ikke fakturerbar tid ikke må komme til fortrengsel for fakturerbar tid uten at dette kan kompenseres i øket honorar pr. fakturerbare time. Ikke- fakturerbar tid består av sykefravær og annen ikke fakturerbar tid og er redusert i årene I 2004 utgjorde ikke-fakturerbar tid 511 timer pr. årsverk. I 2000 var den tilsvarende andel ikke-fakturerbar tid 28,0% eller 547 timer. Utvikling ferietid prosent Ferietid er i hovedsak lovregulert, men fra 1999 til 2004 har vi fått en økning i ferietid som følge av introduksjonen av fire nye feriedager som evt. forhandles frem individuelt i det enkelte firma. Dette er årsaken til at ferie øker. Ferietiden utgjør i ,46 % av nominell bruttotid, eller 185 timer pr årsverk. En nedgang på 4 timer i forhold til Side 11

12 Utvikling sykefravær prosent Sykefraværet har holdt seg på et lavt nivå i hele RIAS statistikkens tid, men har vært økende fra Det lave sykefraværet i bransjen er et vestentlig bidrag til firmaenes økonomiske overskudd. Sykefraværet er i 2004 på 3,51%, eller 68 timer pr. årsverk. Dette er en stor økning på 26 timer fra det laveste nivået i Side 12

13 B. Resultater (Bilag 2A og B) Driftsresultat (før finans) Driftsresultatet er i 2004 på 6,5%. I 1997 var driftsresultatet på 7,7% (bilag 2B). Den negative utviklingen skyldes i stor grad utviklingen med stadig større RIF firmaer. Særlig gjelder dette firmaene med mer enn 50 årsverk som har en bedring sammenliknet med 2003, men likevel har en utfordring resultatmessig. Firmaene i gruppen 1-10 årsverk har en liten nedgang i driftsresultater, gruppene 11 til 50 årsverk og gruppen >50 årsverk har en pen økning i driftsresultatene fra 2003 til 2004 (bilag 5A og 5B). Resultat før skattekost i % av omsetning I 2004 var resultat før skattekost på 6,9%. Tilsvarende tall for 2003 er 5,4%. Side 13

14 Timehonorarutviklingen Grafen under viser utviklingen i timehonorarene fra 1995 til For sammenlikningens skyld har vi ved hjelp av konsumprisindeksen KPI indeksert opp timehonorarene i de forskjellige år til 2004-nivå, og satt disse tallene inn i grafen. Timehonoraret har i perioden øket med kr. 142, eller 28,9% kroner RIAS KPI RIAS-tall tall i hht. KPI Utvikling i omsetning pr. ansatt Som i forrige graf har vi også her satt inn en kurve som viser utvikling i omsetning pr. ansatt indeksert opp til 2004-nivå. Omsetning pr. ansatt har fra øket med kr eller 25,0%. kroner RIAS KPI RIAS-tall tall i hht. KPI Side 14

15 Grafen under viser utviklingen i samlede honorarinntekter, uttrykt i Kr/NBT og indeksert til nivå. Samlede honorarinntekter har økt med 21,6% i perioden , dvs. noe lavere enn økningen i omsetning pr. ansatt. Utvikling i samlede honorarinntekter kr/nbt RIAS KPI Kostnadsutvikling Den mest markerte utvikling på kostnadssiden i perioden har vært en jevn reduksjon i andelen kostnader arbeidskraft av totale driftskostnader. Dette er vist i bilag 2a og 2B. Etter omleggingen av spørreskjemaet i 1997 er det vanskelig å se noen klare utviklingstrekk, men fra 1995 til 2004 har kostnader arbeidskraft øket 26,9%, tilsvarende har honorarinntekter økt 21,6%. Utvikling i kostnader for arbeidskraft (inkl. innleiet hjelp) kr/nbt 360,00 340,00 320,00 300,00 280,00 260,00 240,00 220,00 RIAS KPI Kostnader for arbeidskraft i % av totale driftskostnader 75,2% 77,4% 71,5% 69,6% 70,2% 69,0% 69,9% 67,6% 67,7% 70,2% Side 15

16 C. Kapitalstrukturen (Bilag 3) Anleggsmidler, kortsiktig og langsiktig gjeld i % av aktiva AM KG LG Som vist i bilag 3 og i ovenstående graf er andelen kortsiktig gjeld økende. Andelen langsiktig gjeld øker også noe. Andelen egenkapital synker tilsvarende. Forholdet mellom andel Omløpsmidler og Anleggsmidler har vært stabil fra 1995 til De store investeringer i egne bygg, maskiner og utstyr (IKT) skjedde fram til Med grunnlag i den teknologiske og økonomiske utviklingen som firmaene (særlig de store) har hatt de senere år, prioriterer firmaene drift og utvikling i firma. Firmaenes andel Kortsiktige gjeld øker og andel Egenkapital reduseres. Andelen Kortsiktig gjeld har aldri vært større enn den er i Dette har nok sammenheng med at mange av firmaene tok ut mye utbytte både i 2003 og Dette virker som skattemotiverte transaksjone utfra varslet endringer i utbyttebeskatningen. Tilsvarende trend gjelder andel Langsiktig gjeld. Denne utgjør nå 7,1% av passiva. I 1995 utgjorde andel Langsiktig gjeld 12,7% av passiva. Vi mener denne utviklingen har sammenheng med at RIF-firmaene i stor grad skiller ut eiendomsdriften i egne selskaper, eller selger fast eiendom, og konsentrerer ressurser på drift av rådgivervirksomheten. Utviklingen med økende andel Kortsiktig gjeld og redusert andel Egenkapital er bekymringsfull. Side 16