RIAS 2016 ØKONOMI- OG TIMESTATISTIKK FOR

Transkript

1 RIAS 2016 ØKONOMI- OG TIMESTATISTIKK FOR RIF-FIRMAENE Juli 2017 RIF Rådgivende Ingeniørers Forening

2 FORORD Vi har herved gleden av å oversende RIAS-statistikken for Tallmaterialet er som vanlig innsamlet, anonymisert og bearbeidet i RIF-administrasjonen. RIAS er forkortelsen på Rådgivende Ingeniører AS og er en bransjestatistikk som lages hvert år siden RIAS-statistikken viser firmaenes regnskapstall og timeforbruk. Hensikten med rapporten er å gi innsyn i bransjens lønnsomhetsutvikling og å gi firmaene mulighet til å sammenligne tall for eget firma med hele bransjen og relevant firmastørrelser. Rapporten omhandler alle de deltagende firmaer totalt og gruppevis. Firmaene er delt inn i 3 grupper. Gruppe 1 omfatter firmaer med 1-10 årsverk, gruppe 2 firmaer med årsverk og gruppe 3 firmaer med over 50 årsverk. Deltakelsen i statistikken fordeler seg som følger når vi har trukket firmaer med 1-3 årsverk ut av datagrunnlaget: Antall årsverk Prosentvis Deltakelse Antall Firmaer Prosentvis deltakelse Gruppe 1 ( 4-10) 74 23% 11 23% Gruppe 2 (11-50) % 24 55% Gruppe 3 (Over 50) % 13 86% Totalt % 48 40% Det er et mål at statistikken blir bransjedekkende og pålitelig. Svarprosenten har økt noe, og er tilfredsstillende, særlig gjelder dette for gruppe 3, dvs. firmaer med over 50 årsverk. Totalt har 48 firmaer med årsverk sendt inn statistikk, dette er et bra statistisk grunnlag. Antallet firmaer har økt med 4 firmaer, og antall årsverk har økt med 393 i det statistiske grunnlaget. Statistikken har en fordeling med en forholdsmessig stor overrepresentasjon av større firmaer. Vi prøver kontinuerlig å forbedre statistikken. Utfordringen er å få fram firmaenes riktige honorarinntekter og et riktig timetall som ligger til grunn for disse honorarinntektene. Vi sender ikke spørreskjema til firmaer med 1 3 årsverk (dette utgjør 55 firmaer med 86 årsverk). Vi regner alle tall i statistikken pr. årsverk og vekter gruppene opp mot hverandre basert på årsverk i de ulike grupper. De største firmaene, dvs. gruppe 3, utgjør dermed ca. 94% av det statistiske grunnlaget i undersøkelsen. Gjennomsnitt størrelse på firmaene i de tre gruppene er henholdsvis, 6,7 årsverk i gruppe 1, 21,5 årsverk i gruppe 2 og 683,1 årsverk i gruppe 3. For å øke verdien av RIAS og for å gi firmaene et eget verktøy for benchmarking har vi også i 2016 regnet ut firmaets egne tall, disse finner dere i regnearket firmaets egne tall. Vi har også laget et eget regneark resultater Rias 2016 hvor vi presentere tallene for de ulike gruppene på en enklere måte. Vi håper dette gir en enklere presentasjon av tallene gjør RIAS mer brukervennlig for det enkelte firma. Vi håper rapporten vil være til nytte og inspirasjon i det bedriftsøkonomiske arbeidet og bidra til at enda bedre bransjestrategiske og bedriftsstrategiske beslutninger kan bli truffet. Aritmetisk middel som brukes i denne statistikken er ikke noe godt mål å strekke seg mot. For å øke verdien i tallmaterialet har vi også i år utarbeidet statistikk og nøkkeltall for de 25% beste (driftsresultat) firmaene (øvre kvartil). Vi takker de deltakende firmaer, og ønsker lykke til med bruken av tallene! Side 2

3 INNHOLD Side Forord 2 1. Sammendrag med nøkkeltallsutvikling 4 2. Hvordan bruke RIAS-statistikken 7 3. RIAS 2016 i timer og kroner pr. årsverk 8 4. RIAS-statistikkens utviklingen Kommentarer til: - Tidsanvendelsen (timestatistikken) - Resultatutvikling - Timehonorar og omsetningsutvikling - Kostnadsutvikling - Kapitalstrukturen Bilag 5. Bilag Nr. 1 6 (egen Excel fil) - Arbeidstidsfordelingen i % 1 - Inntekts- og kostnadsutviklingen i i Kr/NBT 2A - Inntekts- og kostnadsutviklingen i i % 2B - Kapitalstrukturen Arbeidstidsfordelingen alle grupper Inntekter og kostnader i Kr/NBT 5A - Inntekter og kostnader i % 5B - Kapitalstrukturen Resultater RIAS 2016 (egen Excel fil) - Gjennomsnitt resultat RIAS 2016 for alle grupper - Øvre kvartil resultat RIAS 2016 for alle grupper - Nedre kvartil resultat RIAS 2016 for alle grupper 7. Firmaets egne tall, RIAS 2016 (egen Excel fil) - Firmaets egne tall sammenliknet mot egen gruppe øvre kvartil og gjennomsnittet for gruppen Side 3

4 1. SAMMENDRAG Resultatutviklingen Av «nøkkeltall utviklingen» på side 5 og 6 ser en at det har vært tilnærmet lite endring i resultatutvikling fra 2015 til Resultatutviklingen med «Driftsresultat» (7,1%), «Resultatgrad» (7,3%) og «Totalrentabilitet» (14,9%) er ganske lik resultatene som ble oppnådd i Gruppe 1 og 3 har bedret resultatene sine. Totalt sett har oppnådd timepris og faktureringsgradgått litt opp i Sammenligningen mellom firmastørrelser (side 6) viser nå at gruppe 1, dvs. firmaer med 4-10 årsverk, har det beste driftsresultatet på 14,3%, en økning fra 12,7% i Gruppe 2, dvs. firmaer med årsverk, har et driftsresultat på 12,8%, en nedgang fra 13,4% i Gruppe 3, dvs. firmaer med over 50 årsverk, har det dårligste driftsresultatet med 6,6%, en liten økning fra 6,1% som ble oppnådd i Inntekts- og kostnadsutviklingen Bilag 2A og 5A viser en økning i Honorar inntekter egne ansatte fra 2015 til 2016 på kr 12,1 relatert til Kr./NBT. (NBT er «firmaets tilgjengelige arbeidstimer inklusive lunsj og ferie, men eksklusive overtid). Totalt sett er "Sum driftsinntekter" økt med kr 17,6, eller 2,3% poeng. Bilag 3 og 6 viser en økning i timehonorar pr. fakturerbare time på kr 7 til kr 989 fra 2015 til Dette er en økning på 0,7%. Omsetning pr. årsverk har økt med kr ,- til kr , eller 1,6%. Dette skyldes høyere faktureringsgrad og noe høyere timehonorar pr fakturerbare timer i Bilag 2A og 5A viser at driftskostnadene har økt med kr 12,54 eller 1,7% poeng. Sammen med en nedgang i netto finans og andre inntekter på kr. 3,0 gir dette en forbedring i resultat før skattekost på kr. 2,0 pr. NBT, eller et resultat før skatt på 7,27 %. Tidsanvendelsen Ser man på tidsanvendelsen (Bilag 1), er det noen endringer i firmaenes tidsanvendelse fra 2015 til Bruttotimetallet er redusert med 5 timer. Fakturerbar tid har økt fra 66,2% av nominell bruttotid i 2015 til 67,0% i En liten en nedgang i annen ikke fakturerbar tid gir en faktureringsgrad i 2016 på 71,5%. Tilsvarende tall var 68,0% i 2014 og 70,8% i Ellers kan vi notere at sykefraværet er stabilt på 4,19% i Sykefraværet var i 2015 på 4,18% av nominell bruttotid. Sykefraværet fordeler seg med 2,20% korttidssykefravær og 1,99% langtidssykefravær (en liten økning). Balansen Bilag 3 og 6 viser at andelen egenkapital øker noe fra 2015 til Andelen avsetninger for forpliktelser (utsatt skatt og andre avsetninger) og netto pensjonsmidler reduseres kraftig som følge av avvikling av ytelsespensjoner og overgang til innskuddspensjon. Andelen langsiktig gjeld reduseres og andelen kortsiktig gjeld øker. På aktivasiden øker andelen omløpsmidler og andel netto pensjonsmidler reduseres. Endringene i balansen er små og det er vanskelig å se enkelte klare årsaker til utviklingen. Omlegging av pensjonsytelser fra ytelse til innskudd og en redusering av forpliktelser i forbindelse med dette gir de største utslag i balansen. Side 4

5 NØKKELTALL UTVIKLING (Bilag 1-3) Nøkkeltall Mål Ressursutnyttelse Faktureringsgrad % 75,7 73,8 72,7 71,0 71,7 71,1 70,2 68,0 70,8 71,5 Effektivitet P/L-faktor 1,40 1,39 1,38 1,35 1,35 1,37 1,35 1,33 1,32 1,33 Lønnsomhet Driftsresultat I % 9,0 9,2 8,9 7,2 7,4 7,8 7,4 6,38 6,55 7,05 Driftsresultat II 9,8 9,9 9,4 7,6 7,8 8,3 7,9 6,81 6,92 7,40 Resultatgrad I % 9,9 10,2 9,2 7,6 8,0 8,1 7,8 7,19 7,17 7,27 Resultatgrad II 10,8 11,0 9,7 8,1 8,4 8,7 8,4 7,68 7,57 7,63 >10% Totalrentabilitet % 17,3 19,5 17,7 14,2 14,7 16,4 15,6 14,5 15,0 14,9 >15% Betalingsevne Arbeidskapitalgrad % 8,6 4,8 7,1 12,3 5,6 4,9 5,3 7,3 5,7 7,6 >15% Balanselikviditet 1,25 1,14 1,22 1,44 1,17 1,15 1,16 1,24 1,19 1,24 >2 Soliditet Egenkapitalgrad 34% 35% 39% 38% 38% 40% 39% 36% 37% 36% >30% Faktureringsgrad : P/L-faktor : (fakturerbar tid) x 100 disponibel tid honorarinntekter egne ansatte kostnader egne ansatte (sum driftsinntekter - sum driftskostnader) x 100 Driftsresultat I og II : I(sum driftsinntekter) og II(sum honorarinntekter) driftsresultat (inkl. netto finansinntekter.) x 100 Resultatgrad I og II : I(sum driftsinntekter) og II(sum honorarinntekter) Total rentabilitet : Arbeidskapitalgrad : Balanselikviditet : Egenkapitalgrad : (driftsresultat inkl. netto finansinntekter) x 100 totalkapital (omløpsmidler - kortsiktig gjeld) x 100 sum honorarinntekter omløpsmidler kortsiktig gjeld egenkapital + (utsatt skatt) totalkapitalen Side 5

6 NØKKELTALL 2016 (2015) (Bilag 4-6) for gruppene GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 Nøkkeltall 1-10 (Årsverk) (Årsverk) > 50 (Årsverk) Totalt Ressursutnyttelse Faktureringsgrad % 80,1 (80,9) 79,8 (82,8) 71,0 (70,1) 71,5 (70,8) Effektivitet P/L-faktor 1,55 (1,55) 1,50 (1,47) 1,32 (1,31) 1,33 (1,32) Lønnsomhet Driftsresultat I % 14,3 (12,7) 12,8 (13,4) 6,6 (6,1) 7,0 (6,5) Driftsresultat II % 14,5 (12,8) 13,2 (13,8) 6,9 (6,4) 7,4 (6,9) Resultatgrad I % 15,9 (12,7) 12,9 (13,4) 6,8 (6,7) 7,3 (7,2) Resultatgrad II % 16,1 (12,8) 13,3 (13,8) 7,2 (7,1) 7,6 (7,6) Totalrentabilitet % 31,8 (28,8) 27,8 (29,4) 14,0 (14,1) 14,9 (15,0) Betalingsevne Arbeidskapitalgrad % 18,6 (12,8) 12,6 (9,3) 7,2 (5,4) 7,6 (5,7) Balanselikviditet 1,64 (1,46) 1,42 (1,29) 1,22 (1,18) 1,24 (1,19) Soliditet Egenkapitalgrad 42,8 (33,1) 35,9 (30,5) 36,1 (37,5) 36,1 (37,1) Side 6

7 2. HVORDAN BRUKE RIAS-STATISTIKKEN Definisjoner For å kunne sammenlikne eget firmas regnskap og timetall mot statistikken, vær klar over følgende: 1. Kr/NBT, hvor Kr er kroner og Nominell bruttotid er definert som: "Firmaets tilgjengelige arbeidstimer inklusiv lunsj og ferie, men eksklusiv overtid". Nominell bruttotid i eget firma beregnes etter kalenderen for alle ansatte i firmaet. Det gjøres fradrag for lørdag/søndag og offisielle fridager. NBT pr. ansatt er 1948 timer i Utviklingen er vist i bilag 3 og bilag Honorarinntekter egne ansatte er opparbeidede honorarinntekter egne ansatte. Vi har skilt ut opparbeidede honorarinntekter innleiet hjelp i egen post. 3. Sum driftsinntekter er samlede opparbeidede honorarinntekter egne ansatte og innleid hjelp, viderefakturerte prosjektkostnader og andre driftsinntekter. Vi har splittet opp "Honorarinntekter egne ansatte" og "Sum driftsinntekter" som grunnlag for prosentutregningene i bilag 2B, 5B. 4. "Avskrivning" er firmaets totale avskrivninger. 5. Timehonorar er beregnet etter opparbeidet honorar egne ansatte dividert med fakturerbar tid egne ansatte. I «timehonorar» og i «omsetning pr. medarbeider» vil det kunne ligge noe annen omsetning, f.eks. honorar borerigg, maskintid m.m. Vi mener dette utgjør en liten del av omsetningen, det vil si < 5%. 6. Omsetning pr. årsverk er beregnet etter opparbeidet honorar egne ansatte dividert med antall årsverk egne ansatte i firmaet. 7. Inndeling i grupper etter størrelse. Gjennomsnitt antall årsverk i de tre gruppene er: 6,72 årsverk i gruppe 1, 21,47 årsverk i gruppe 2 og 683,07 årsverk i gruppe 3. Gjennomsnitt antall årsverk totalt er 197,27. Bruk av RIAS tallene i eget firma Alle rapporter sendes også i 2016 ut elektronisk slik at firmaene kan nyttiggjøre seg tallmaterialet eller bearbeide det videre. Vi la om RIAS rapporteringen fra Vi prøver å gjøre tallene mer brukervennlige og vi regner ut resultatene for alle firmaene særskilt. Dette medfører at hvert firma også i år får et eget ark hvor firmaets egne tall er regnet ut og resultatene gis også i timer pr. årsverk og i kroner pr. årsverk. På samme ark viser vi også resultatet for øvre kvartil og gjennomsnittsresultatene for firmaet gruppe. Vi sener dere også et eget ark med alle resultatene fra RIAS 2016 gitt på samme måte. Vi har delt dette arket i tre. Et ark for snittresultater alle grupper og totalt, et ark for øvre kvartil og et ark for nedre kvartil (NB! Datagrunnlaget er så lite at disse tallene vil variere fra år til år avhengig av hvilke firma som er med). På side 8 i denne rapporten viser vi resultatene av RIAS 2016 i timer pr. årsverk og i kroner pr. årsverk for de ulike gruppene. Vi håper dette kan være til hjelp for dere som sammenlikningsgrunnlag for eget firma. Side 7

8 3. RIAS-2016 I TIMER OG KRONER PR. ÅRSVERK 1-10 Årsverk Årsverk >50 Årsverk Alle Timer Timer Timer Timer pr. årsverk pr. årsverk pr. årsverk pr. årsverk Nominell bruttotid Ferie Normal arbeidstid Overtid Disponibel tid Sykefravær Korttidssykefravær<16 dager Langtidssykefravær>16 dager Annen ikke fakturerbar tid Sum ikke fakturerbar tid Fakturerbar tid Kroner Kroner Kroner Kroner pr. Årsverk pr. Årsverk pr. Årsverk pr. Årsverk Honorarinntekter egne ansatte Honorarinntekter innleid hjelp Viderefakturerte Prosjektkostnader Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kostnader egne ansatte Kostnader innleid hjelp Prosjektkostnader Andre driftskostnader Tap på fordringer Ordinære avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat Netto Finansinntekter/kostn Netto Andre inntekter/kostn Sum netto finans/andre Resultat før skattekost Gjennomsnitt timehonorar Omsetning pr. årsverk Nominell bruttotid (NBT) pr. årsverk Gjennomsnitt årsverk pr. gruppe 6,72 21,47 683,07 197,27 Side 8

9 4. RIAS-STATISTIKKEN UTVIKLING Den positive økonomiske utviklingen i RIF-firmaene og bransjen stagnerte i 2013, falt markert i 2014 og har i 2015 og 2016 stabilisert seg på et middels nivå. Etter et fall i aktivitet og resultater i 2010 har det vært fremgang frem til Et driftsresultat i 2016 på 7,05%, 7,40% av honorarinntekter, eller en total rentabilitet på 14,9%, er et middels resultat. Markedet har vært godt i 2015 og 2016, men noe dyre lønnsoppgjør og en hard priskonkurranse i markedet har holdt resultatene nede på et lavere nivå enn toppårene Ser man resultatene i et historisk perspektiv er tallene middels, men bransjen står økonomisk godt rustet for videre fremgang og vekst. Bransjen klarte i 2016 å øke oppnådde timepriser med 0,7% poeng, som må sies ikke å være tilfredsstillende. Faktureringsgraden og antall fakturerbare timer har økt med 11 timer, slik at omsetningen pr. årsverk har økt med 1,6% poeng. Lønnsstatistikken til RIF viste at lønnsøkningen på nivå økte med 1,8% i Dette innebærer at firmaene i 2016 forbedret sitt driftsresultat med 0,5 % poeng, eller med ca. 7,6%. Ser vi resultatene for de enkelte grupper (størrelse på) RIF Firmaer, ser vi at de små firmaene 4-10 årsverk og de store firmaene > 50 årsverk har forbedret resultatet. Vi ser også at firmaer i nedre kvartil, dvs de 25% av firmaene som har de dårligeste resultatene, i snitt nesten ikke har driftsoverskudd. Det virker ut fra RIAS som om forskjellen mellom firmaene når det gjelder driftsresultater, øker. I 2016 hadde RIF 15 firmaer med mer enn 50 ansatte, av disse deltar 13 i RIAS statistikken. Bransjen har de siste 15 år vært inne i en omstruktureringsprosess i det norske markedet. Dette har gitt oss firmaer som bør ha muskler til å påvirke markedet i større grad enn tidligere. Vi ser dessverre i for liten grad at disse i praksis klarer å utnytte det potensial som størrelse og tverrfaglighet i markedet gir. Ser vi på de enkelte grupper er sitasjonen for de små og mellomstore firmaene i gruppe 1 og 2 stabilt god. Resultatene i 2016 er gode og de økonomiske resultatene er gode også i Disse firmaene klarer i dagens marked å opprettholde en rimelig høy fakturering og man har lave administrative påslag. Firmaene er ikke i like stor grad som de store firmaene avhengig av høyere timepriser for å få et godt økonomisk resultat. Generelt kan man si at RIF firmaene (særlig firmaene i gruppe 3) historisk lever på marginene. Små endringer i årstimetallet, timepriser og faktureringsgrad på grunn av markedsforhold, får ofte stor betydning for utviklingen i de økonomiske resultatene. Økning i inntekter har historisk sett ofte blitt spist opp av lønnskrav. Utviklingen fra er vist på side 14 (konsumpris indeksert KPI) og i bilag 2A og 2B. Denne viser at økning i kostnadene for arbeidskraft har vært noe høyere enn økning i omsetning pr. årsverk, men et tilfredsstillende marked har medført at de økonomiske resultatene fremdeles i snitt er akseptable. Ser vi på den produktivitetsvekst som vi antar at bransjen har hatt i perioden, har denne ikke medført resultatforbedring i firmaene. Til dels lav faktureringsgrad og nedgang i oppnådde timeprisersom følge av tidkrevende konkurranse og dårligere utnytting av firmaenes kapasitet har gitt dårligere resultater. Produktivitetsveksten har i større grad gått til å opprettholde et lønnsnivå som er konkurransedyktig i markedet og til oppdragsgiver i form av for lave honorarer. Hovedutfordringen for bransjen ser ut til å være mer effektiv utnytting av firmaene ressurser for å få opp omsetningen og for å kunne opprettholde inntjening/ lønnsevnen hos firmaene i et marked som i 2015 var bra og som ser ut til å fortsette å være bra i Side 9

10 prosent A. Tidsanvendelsen (Bilag 1) Utvikling faktureringsgrad Faktureringsgraden er regnet som fakturerbar tid i prosent av disponibel tid. Fra 2007 til 2014 ble faktureringsgraden redusert fra 75,7% til 68,0%, men har økt noe og er i 2016 på 71,6%. Faktureringsgraden har i 2016 blitt redusert for gruppe 1 og 2, men de største firmaene har klart å øke faktureringsgraden. Totalt har faktureringsgraden økt med 1,1% prosentpoeng fra 2015 til Dette er en forbedring i utviklingen som vi antar skyldes et bedre marked og mer effektiv bruk av personalressursene. Utvikling overtid Overtid representerer fleksibiliteten i kapasitetsutnyttelsen i våre firmaer. Overtid kan sammen med innleie og fakturerbar tid gi et godt bilde av bransjens aktivitetsnivå. Overtiden var i 2016 på samme nivå som 2015, men den nest laveste på 10 år. Overtiden er i ,54% av NBT (Nominelle bruttotimer =1947 timer). Dette er en nedgang fra rekordåret 2008 hvor vi hadde den høyeste overtidsbruken i statistikkens historie. Overtid utgjør i 2016 i snitt 69 timer pr. årsverk. Tallet var i timer. Side 10

11 prosent prosent Utvikling ikke fakturerbar tid Sum ikke-fakturerbar tid er på vei ned. Andelen ikke-fakturerbar tid er redusert fra 30,08% til 26,63% fra 2014 til 2016, men har likevel vært økende fra Tradisjonelt har man i bransjen sagt at ikke fakturerbar tid ikke må komme til fortrengsel for fakturerbar tid uten at dette kan kompenseres i øket honorar pr. fakturerbare time. Den utvikling vi har sett de senere år er at en liten bedring andelen ikke fakturerbar ikke slår ut i tilsvarende bedre økonomiske resultater da man ikke klarer å øke timeprisen. I perioden økte ikke fakturerbar tid med 14% og driftsresultatet har i samme periode falt med 22%. Ikke- fakturerbar tid består av sykefravær og annen ikke fakturerbar tid. I 2007 utgjorde ikke-fakturerbar tid 452 timer pr. årsverk. I 2016 var dette tallet 518 timer. Sykefraværet er stabilt og er i 2016 på 4,19% eller 81 timer pr. årsverk. Dette tallet er etter norske forhold meget lavt, og et godt bidrag til de gode økonomiske resultatene i bransjen. Utvikling ferietid 10 9,8 9,6 9,4 9,2 9 8,8 8,6 8,4 8,2 8 7,8 Ferietid er i hovedsak lovregulert, men fra 2007 til 2016 har vi fått en liten økning i ferietid som følge av introduksjonen av fire nye feriedager som er forhandlet frem individuelt i den enkelte bedrift. Dette er årsaken til at ferie fra 2007 øker. Ferietiden utgjør i ,88% av nominell bruttotid, eller 192 timer pr årsverk. Dette er som i Side 11

12 prosent Utvikling sykefravær 4,5 4,3 4,1 3,9 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 2,7 2,5 2,3 Sykefraværet har holdt seg på et lavt nivå i hele RIAS statistikkens tid. Sykefraværet har vært stabilt lavt de siste 10 år, men har vært noe økende fra Det lave sykefraværet i bransjen er et vesentlig bidrag til firmaenes økonomiske overskudd. Sykefraværet er i 2016 på 4,19%, eller 81 timer pr. årsverk. Korttidssykefraværet er på 2,20% eller 42 timer pr. årsverk. Langtidssykefraværet er i 2016 på 1,99%, eller 39 timer pr. årsverk. Side 12

13 i % av omsetning B. Resultater (Bilag 2A og B) Driftsresultat (før finans) 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 Driftsresultatet er i 2016 på 7,05%. Dette er en liten bedring fra resultatene i 2014 og 2015, men relativt dårlig i forhold til 2007 da resultatet var over 9%. I 2015 var driftsresultatet på 6,55% (bilag 2B). Det dårlige resultatet skyldes først og fremst lavere oppnådde timepriser. Aktiviteten i firmaenes marked har vært tilfredsstillende, men timeprisen pr fakturerbare time har vært flat fra 2014 til Det er særlig de største firmaene som sliter. Resultat før skattekost 11 10,5 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 I 2016 er resultat før skattekort på 7,27%. Tilsvarende tall for 2015 var 7,17%. Side 13

14 kroner kroner Timehonorarutviklingen Grafen under viser utviklingen i timehonorarene fra 2007 til For sammenlikningens skyld har vi ved hjelp av konsumprisindeksen KPI indeksert opp timehonorarene i de forskjellige år til 2016-nivå, og satt disse tallene inn i grafen. Timehonoraret har i perioden øket (KPI justert) med 106 kr., eller 12,0% RIAS KPI RIAS-tall RIAS-tall KPI 2016 Utvikling i omsetning pr. ansatt Som i forrige graf har vi også her satt inn en kurve som viser utvikling i omsetning pr. ansatt indeksert opp til nivå. Omsetning pr. ansatt har fra øket med kr (KPI justert) eller 3,5 % RIAS KPI RIAS-tall RIAS-tall KPI 2016 Side 14

15 kr/nbt kr/nbt Grafen under viser utviklingen i samlede honorarinntekter, uttrykt i Kr/NBT og indeksert til nivå. Samlede honorarinntekter har økt med 6,7% i perioden , dvs. noe høyere enn økningen i omsetning pr. ansatt. Utvikling i samlede honorarinntekter RIAS KPI Kostnadsutvikling Andelen kostnader arbeidskraft i % av totale driftskostnader har økt fra , og utgjør i 2016 ca. 79,7%. Andelen kostnader arbeidskraft er økende. Dette er vist i bilag 2a og 2B. KPI justert har kostnader arbeidskraft fra økt med 13,2%. Tilsvarende har samlede honorarinntekter økt med 6,7%, omsetning egne ansatte har økt med 3,5%, timehonorar egne ansatte har økt med 12,0% og snittlønn pr. ansatt har økt med 10,9%. Totalt sett har kostnader arbeidskraft blitt for dyr i forhold til samlet inntjening/omsetning og denne utvikling har pågått over de siste 10 år. Utvikling i kostnader for arbeidskraft (inkl. innleiet hjelp) RIAS KPI Kostnader for arbeidskraft i % av totale driftskostnader 74,0% 76,2% 77,5% 77,3% 78,1% 76,4% 76,7% 77,2% 78,8% 79,7% Side 15

16 i % av aktiva C. Kapitalstrukturen (Bilag 3) Anleggsmidler, kortsiktig og langsiktig gjeld AM KG LG Som vist i bilag 3 og i ovenstående graf ser vi at fra 2015 til 2016 er kortsiktig gjeld som andel av totalkapitalen økende. Andelen langsiktig gjeld er redusert og andel egenkapital er noe økende. På aktiva siden er andelen netto pensjonsmidler redusert mot null. Andelen omløpsmidler er økende og andel anleggsmidler redusert. Vi tror dette skyldes omlegging av pensjonsavtaler og overgang til innskuddsbaserte ordninger kombinert med at firmaenes kapital i større og større grad benyttes til finansiering av kun drift. Videre har andel Egenkapital vært økende i perioden I og med at firmaene i 10 års perioden har hatt en relativt grei inntjening, tror vi dette er uttrykk for at firmaene totalt sett ikke tar ut mer av virksomheten enn man skal og bør. Økningen i bonusutbetalinger, økt utbytte og ulike lønnsgoder som man så frem til 2008 ble moderert fra 2009, og er nok et uttrykk for noe mer moderasjon i bransjen. Nedgangen i langsiktig gjeld er kommentert i avsnittet over. Liten langsiktig gjeld tyder på at kapitalen investeres i drift og ikke i kontorbygg, langsiktige og forpliktende pensjonsordninger m.m. Forholdet mellom andel Anleggsmidler og Omløpsmidler har vært økende fra 2007 til I 2011 ble andelen omløpsmidler redusert, noe som skyldes et dårlig marked og svakere inntjening i En høy andel omløpsmidler må sees i sammenheng med en relativt god økonomi og god likviditet i firmaene. De store investeringer i egne bygg, maskiner og utstyr (IKT) og overdekning i egne pensjonsordninger har i lengre tid vært i endring og er kraftig redusert. Firmaene prioriterer drift og utvikling i firmaet fremfor investeringer i egne bygninger og langsiktige forpliktende pensjonsordninger. Side 16