RIAS 2006 ØKONOMI- OG TIMESTATISTIKK FOR RIF-FIRMAENE 2006

Transkript

1 RIAS 2006 ØKONOMI- OG TIMESTATISTIKK FOR RIF-FIRMAENE Juni 2007 RIF Rådgivende Ingeniørers Forening

2 FORORD Vi har herved gleden av å oversende RIAS-statistikken for Tallmaterialet er som vanlig innsamlet, anonymisert og bearbeidet i RIF-administrasjonen. RIAS er forkortelsen på Rådgivende Ingeniører AS og er en bransjestatistikk som lages hvert år siden RIAS-statistikken viser firmaenes regnskapstall og timeforbruk. Hensikten med rapporten er å gi innsyn i bransjens lønnsomhetsutvikling og å gi firmaene mulighet til å sammenligne tall for eget firma med hele bransjen og relevant firmastørrelser. Rapporten omhandler alle de deltagende firmaer totalt og gruppevis. Firmaene er delt inn i 3 grupper. Gruppe 1 omfatter firmaer med 1-10 årsverk, gruppe 2 firmaer med årsverk og gruppe 3 firmaer med over 50 årsverk. Deltakelsen i statistikken fordeler seg som følger når vi har trukket firmaer med 1-3 årsverk ut av datagrunnlaget: ** Antall årsverk Prosentvis Deltakelse Antall Firmaer Prosentvis deltakelse Gruppe 1 ( 1-10) % % Gruppe 2 (11-50) % 29 63% Gruppe 3 (Over 50) % % Totalt % 77 47% Det er et mål at statistikken blir bransjedekkende og pålitelig. Svarprosenten er også i år god, særlig gjelder dette for gruppe 3, dvs. firmaer med over 50 årsverk. Totalt har 77 firmaer med årsverk sendt inn statistikk, dette er et meget bra statistisk grunnlag. Antallet firmaer er 1 færre enn for 2004 statistikken, men antall årsverk øker med 10% i det statistiske grunnlaget. Statistikken har en fordeling med en forholdsmessig stor overrepresentasjon av større firmaer. Vi prøver kontinuerlig å forbedre statistikken. Utfordringen har vært å få fram firmaenes riktige honorarinntekter og et riktig timetall som ligger til grunn for disse honorarinntektene. Vi sender ikke spørreskjema til firmaer med 1 3 årsverk (dette utgjør 131 firmaer med 220 årsverk). Vi regner alle tall i statistikken pr. årsverk og vekter gruppene opp mot hverandre basert på årsverk i de ulike grupper. De største firmaene, dvs. gruppe 3, utgjør dermed ca. 80% av det statistiske grunnlaget i undersøkelsen. Gjennomsnitt størrelse på firmaene i de tre gruppene er henholdsvis, 6,1 årsverk i gruppe 1, 18,9 årsverk i gruppe 2 og 254 årsverk i gruppe 3. For å øke verdien av RIAS og for å gi firmaene et eget verktøy for benchmark har vi også i 2005 regnet ut firmaets egne tall, disse finner dere i regnearket firmaets egne tall. Vi har også laget et eget regneark resultater Rias 2005 hvor vi presentere tallene for de ulike gruppene på en enklere måte. Vi håper dette gir en enklere presentasjon av tallene gjør RIAS mer brukervennlig for det enkelte firma. Vi håper rapporten vil være til nytte og inspirasjon i det bedriftsøkonomiske arbeidet og bidra til at enda bedre bransjestrategiske og bedriftsstrategiske beslutninger kan bli truffet. Aritmetisk middel som brukes i denne statistikken er ikke noe godt mål å strekke seg mot. For å øke verdien i tallmaterialet har vi også i år utarbeidet statistikk og nøkkeltall for de 25% beste firmaene (øvre kvartil). Vi takker de deltakende firmaer, og ønsker lykke til med bruken av tallene! Side 2

3 INNHOLD Side Forord 2 1. Sammendrag med nøkkeltallsutvikling 4 2. Hvordan bruke RIAS-statistikken 7 3. RIAS 2005 i timer og kroner pr. årsverk 8 4. RIAS-statistikkens utviklingen Kommentarer til: - Tidsanvendelsen (timestatistikken) - Resultatutvikling - Timehonorar og omsetningsutvikling - Kostnadsutvikling - Kapitalstrukturen Bilag 5. Bilag 1 6 (egen excel fil) Nr. - Arbeidstidsfordelingen i % 1 - Inntekts- og kostnadsutviklingen i i Kr/NBT 2A - Inntekts- og kostnadsutviklingen i i % 2B - Kapitalstrukturen Arbeidstidsfordelingen alle grupper Inntekter og kostnader i Kr/NBT 5A - Inntekter og kostnader i % 5B - Kapitalstrukturen Resultater RIAS 2005 (egen excel fil) - Gjennomsnitt resultat RIAS 2005 for alle grupper - Øvre kvartil resultat RIAS 2005 for alle grupper - Nedre kvartil resultat RIAS 2005 for alle grupper 7. Firmaets egne tall, RIAS 2005 (egen excel fil) - Firmaets egne tall sammenliknet mot egen gruppe øvre kvartil og gjennomsnittet for gruppen Side 3

4 1. SAMMENDRAG Resultatutviklingen Av «nøkkeltall utviklingen» på side 5 og 6 ser en at det har vært en positiv resultatutvikling fra 2004 til Resultatutviklingen med «Driftsresultat» (7,1%), «Resultatgrad» (7,8%) og «Totalrentabilitet» (14,2%) er en forbedring sett i forhold til resultatene som ble oppnådd i Dette skyldes en positiv resultatutvikling i alle grupper firmaer uavhengig av størrelse. Sammenligningen mellom firmastørrelser (side 6) viser at gruppe 1, dvs. firmaer med 1-10 årsverk, fortsatt har det beste driftsresultatet på 15,8%, en økning fra 12,7% i Gruppe 2, dvs. firmaer med årsverk, har et driftsresultat på 12,4%, en forbedring fra 11,7% i Gruppe 3, dvs. firmaer med over 50 årsverk, har det dårligste driftsresultatet med 5,9%, likevel en økning fra 5,2% i Inntekts- og kostnadsutviklingen Bilag 2A og 5A viser at det er en økning i Honorar inntekter egne ansatte fra 2004 til 2005 på kr 22,- relatert til Kr./NBT. (NBT er «firmaets tilgjengelige arbeidstimer inklusive lunsj og ferie, men eksklusive overtid). Totalt sett har "Sum driftsinntekter" øket med kr 5,-. Bilag 3 og 6 viser at økningen i timehonorar pr. fakturerbare time er kr 17 til kr 649. Dette er en økning på 2,7%. Økningen i omsetning pr. årsverk er kr 32315,- til kr , eller 3,8%. Driftskostnadene har tilsvarende øket med kr 2, eller 0,4%. Sammen med en økning i netto finans og andre inntekter på kr. 2,5 gir dette en økning i resultat før skattekost på kr. 5,0 pr. NBT, eller noe over 15%. Tidsanvendelsen Ser man på tidsanvendelsen (Bilag 1), er det noen endringer i firmaenes tidsanvendelse fra 2004 til Fakturerbar tid er økt fra 68,8% av nominell bruttotid i 2004 til 70,4% i En reduksjon i sykefraværet og annen ikke fakturerbar tid gir en faktureringsgrad i 2005 på 73,99%. Tilsvarende tall var 72,47% i Ellers kan vi notere at sykefraværet faller i Sykefraværet er nå på 3,0% i Sykefraværet var i 2004 på 3,5% av nominell bruttotid. Sykefraværet fordeler seg med 1,0% korttidssykefravær og 2,0% langtidssykefravær. Balansen Bilag 3 og 6 viser for passivasiden en forholsmessig økning i andelen egenkapital og en reduksjon i andel kortsiktig gjeld fra 2004 til For aktivasiden er det en forholdsmessig reduksjon i netto pensjonsmidler og økning i anleggsmidler, andel omløpsmidler er stabil. Endringene i balansen er små og det er vanskelig å se enkelte klare årsaker til utviklingen, men vi mener endringen har sammenheng med overgang til nye pensjonssystemer og at egenkapitalen i firmaene øker som følge av endringer i beskatning av utbytte som kom i 2004 og de gode økonomiske resultater firmaene har. Side 4

5 NØKKELTALL UTVIKLING (Bilag 1-3) Nøkkeltall Mål Ressursutnyttelse Faktureringsgrad % 74,1 74,8 73,1 72,0 71,2 72,1 72,0 71,0 72,4 73,9 Effektivitet P/L-faktor 1,45 1,46 1,41 1,41 1,40 1,38 1,40 1,37 1,38 1,38 Lønnsomhet Driftsresultat I % 6,3 7,7 5,7 5,2 5,2 4,7 6,1 4,9 6,5 7,1 Driftsresultat II 8,3 6,3 5,7 5,8 5,3 6,9 5,6 7,3 7.6 Resultatgrad I % 8,0 8,9 6,7 6,2 5,6 5,3 7,2 5,4 6,9 7,8 Resultatgrad II 7,3 6,9 6,2 6,0 8,2 6,2 7,8 8,4 >10% Totalrentabilitet % 13,2 13,9 11,4 10,9 10,0 9,9 13,5 10,1 13,2 14,2 >15% Betalingsevne Arbeidskapitalgrad % 15,8 15,9 14,0 15,4 13,1 10,1 9,6 8,6 7,0 9,4 >15% Balanselikviditet 1,6 1,5 1,5 1,5 1,4 1,36 1,33 1,25 1,20 1,29 >2 Soliditet Egenkapitalgrad 42% 41% 47% 48% 43% 43% 42% 38% 34% 37% >30% Faktureringsgrad : P/L-faktor: (fakturerbar tid) x 100 disponibel tid honorarinntekter egne ansatte kostnader egne ansatte (sum driftsinntekter - sum driftskostnader) x 100 Driftsresultat I og II : I(sum driftsinntekter) og II(sum honorarinntekter) Resultatgrad I og II: Total rentabilitet : Arbeidskapitalgrad : Balanselikviditet : driftsresultat (inkl. netto finansinntekter.) x 100 I(sum driftsinntekter) og II(sum honorarinntekter) (driftsresultat inkl. netto finansinntekter) x 100 totalkapital (omløpsmidler - kortsiktig gjeld) x 100 sum honorarinntekter omløpsmidler kortsiktig gjeld egenkapital + (utsatt skatt) Side 5

6 Egenkapitalgrad : totalkapitalen NØKKELTALL 2005 (2004) (Bilag 4-6) for gruppene GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 Nøkkeltall 1-10 (Årsverk) (Årsverk) > 50 (Årsverk) Totalt Ressursutnyttelse Faktureringsgrad % 79,8 (78,2) 78,2 (77,5) 73,1 (71,1) 73,9 (72,4) Effektivitet P/L-faktor 1,61 (1,64) 1,48 (1,54) 1,36 (1,35) 1,38 (1,38) Lønnsomhet Driftsresultat I % 15,8 (12,7) 12,4 (11,7) 5,9 (5,2) 7,1 (6,5) Driftsresultat II % 16,6 (15,3) 12,8 (12,4) 6,4 (5,9) 7,6 (7,3) Resultatgrad I % 16,1 (12,8) 13,1 (12,7) 6,7 (5,6) 7,8 (6,9) Resultatgrad II % 16,9 (15,5) 13,4 (13,4) 7,3 (6,3) 8,4 (7,8) Totalrentabilitet % 28,6 (20,6) 23,6 (23,8) 12,3 (10,8) 14,2 (13,2) Betalingsevne Arbeidskapitalgrad % 20,8 (9,6) 10,1 (9,1) 8,8 (6,4) 9,4 (7,0) Balanselikviditet 1,80 (1,18) 1,29 (1,25) 1,27 (1,19) 1,29(1,20) Soliditet Egenkapitalgrad 42,1 (27,4) 30,0 (29,1) 37,2 (35,4) 37,0 (34,0) Side 6

7 2. HVORDAN BRUKE RIAS-STATISTIKKEN Definisjoner For å kunne sammenlikne eget firmas regnskap og timetall mot statistikken, vær klar over følgende: 1. Kr/NBT, hvor Kr er kroner og Nominell bruttotid er definert som: "Firmaets tilgjengelige arbeidstimer inklusiv lunsj og ferie, men eksklusiv overtid". Nominell bruttotid i eget firma beregnes etter kalenderen for alle ansatte i firmaet. Det gjøres fradrag for lørdag/søndag og offisielle fridager. NBT pr. ansatt er 1933 timer i Utviklingen er vist i bilag Honorarinntekter egne ansatte er opparbeidede honorarinntekter egne ansatte. Vi har skilt ut opparbeidede honorarinntekter innleiet hjelp i egen post. 3. Sum driftsinntekter er samlede opparbeidede honorarinntekter egne ansatte og innleid hjelp, viderefakturerte prosjektkostnader og andre driftsinntekter. Vi har splittet opp "Honorarinntekter egne ansatte" og "Sum driftsinntekter" som grunnlag for prosentutregningene i bilag 2B, 5B. 4. "Avskrivning" er firmaets totale avskrivninger. 5. Timehonorar er beregnet etter opparbeidet honorar egne ansatte dividert med fakturerbar tid egne ansatte. I «timehonorar» og i «omsetning pr. medarbeider» vil det kunne ligge noe annen omsetning, f.eks. honorar borerigg, maskintid m.m. Vi mener dette utgjør en liten del av omsetningen, det vil si < 5%. 6. Omsetning pr. årsverk er beregnet etter opparbeidet honorar egne ansatte dividert med antall årsverk egne ansatte i firmaet. 7. Inndeling i grupper etter størrelse. Gjennomsnitt antall årsverk i de tre gruppene er: 6,12 årsverk i gruppe 1, 18,96 årsverk i gruppe 2 og 254,30 årsverk i gruppe 3. Gjennomsnitt antall årsverk totalt er 62,52. Bruk av RIAS tallene i eget firma Alle rapporter sendes også i 2005 ut elektronisk slik at firmaene kan nyttiggjøre seg tallmaterialet eller bearbeide det videre. Vi la om RIAS rapporteringen fra Vi prøver å gjøre tallene mer brukervennlige og vi regner ut resultatene for alle firmaene særskilt. Dette medfører at hvert firma også i år får et eget ark hvor firmaets egne tall er regnet ut og resultatene gis også i timer pr. årsverk og i kroner pr. årsverk. På samme ark viser vi også resultatet for øvre kvartil og gjennomsnittsresultatene for firmaet gruppe. Vi sener dere også et eget ark med alle resultatene fra RIAS 2005 gitt på samme måte. Vi har delt dette arket i tre. Et ark for snittresultater alle grupper og totalt, et ark for øvre kvartil og et ark for nedre kvartil. På side 8 i denne rapporten viser vi resultatene av RIAS 2005 i timer pr. årsverk og i kroner pr. årsverk for de ulike gruppene. Vi håper dette kan være til hjelp for dere som sammenlikningsgrunnlag for eget firma. Side 7

8 3. RIAS-2005 I TIMER OG KRONER PR. ÅRSVERK 1-10 Årsverk Årsverk >50 Årsverk Alle Timer Timer Timer Timer pr. årsverk pr. årsverk pr. årsverk pr. årsverk Nominell bruttotid Ferie Normal arbeidstid Overtid Disponibel tid Sykefravær Langtidssykefravær>16 dager Korttidssykefravær<16 dager Annen ikke fakturerbar tid Sum ikke fakturerbar tid Fakturerbar tid Kroner Kroner Kroner Kroner pr. Årsverk pr. Årsverk pr. Årsverk pr. Årsverk Honorarinntekter egne ansatte Honorarinntekter innleid hjelp Viderefakturerte Prosjektkostnader Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kostnader egne ansatte Kostnader innleid hjelp Prosjektkostnader Andre driftskostnader Tap på fordringer Ordinære avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat Netto Finansinntekter/kostn Netto Andre inntekter/kostn Sum netto finans/andre Resultat før skattekost Gjennomsnitt timehonorar Omsetning pr. årsverk Nominell bruttotid (NBT) pr. årverk Gjennomsnitt årsverk pr. gruppe 6,12 18,96 254,30 62,52 Side 8

9 4. RIAS-STATISTIKKEN UTVIKLING De økonomiske resultatene i RIF-firmaene og bransjen ble betydelig bedre i 2005 sammenliknet med siste års resultater. Et driftsresultat på 7,08% eller 7,68% av honorarinntekter, eller en total rentabilitet på 14,2%, er et godt resultat. Det er faktisk ikke mange FIDIC land som har så gode resultater som i Norge i Resultatet skyldes nok et generelt godt marked, et redusert sykefravær som gir en generelt høyere faktureringsgrad og flere fakturerbare timer. Ser man resultatene i et historisk perspektiv er tallene som sagt meget gode. Likevel sliter hele bransjen fortsatt med lave timepriser og man klarer ikke å løfte nivået på timepriser på samme måte som økningen i omsetning og resultater. Dette innebærer at firmaene i 2005 fortsatt forbedret sin inntjening gjennom effektivisering, rasjonalisering og et høyt tempo i gjennomføring av prosjektene. En ytterligere forbedring av resultatene vil nok være avhengig av økt betalingsvillighet i markedet og firmaenes evner til å ta seg bedre betalt i de prosjekter man går inn i. Ser vi resultatene for de enkelte grupper (størrelse på) RIF Firmaer, ser vi at firmaene i gruppe 3. (>50 årsverk) har det største forbedringspotensialet. I 2005 hadde RIF 16 firmaer med mer enn 50 ansatte, i 2006 vil dette tallet være 14. Bransjen har siden 1990 tallet vært inne i en omstruktureringsprosess som ikke er fult ut gjennomført, men som har gitt oss firmaer som bør ha muskler til å påvirke markedet i større grad enn tidligere. I årene fremover blir det spennende å se om disse klarer å utnytte sin størrelse og tverrfaglighet i markedet. Ser vi på de enkelte grupper er sitasjonen for de små og mellomstore firmaene i gruppe 1 og 2 stabilt god. Man har gode økonomiske resultater. Disse firmaene klarer i dagens marked å opprettholde en høy fakturering, man har lave adminstrative påslag og er ikke i like stor grad som de store firmaene avhengig av høyere timepriser for å få en pen bunnlinje. De minst gode resultatene har vi i gruppe 3, og skyldes flere forhold. Generelt kan man si at RIF firmaene (særlig firmaene i gruppe 3) i stor grad lever på marginene. Små endringer får ofte stor betydning for utviklingen i de økonomiske resultatene. Utviklingen i 2005 kroner er vist på side 14 og i bilag 2A og 2B. Ser man på utviklingen av timehonorarer, faktureringsgraden, kostnader arbeidskraft og utviklingen i driftsresultatet i %, ser man at RIF firmaene har hatt en økning i timehonorarer, KPI indeksert, på ca. 28,3% i perioden I tilsvarende periode har inflasjonsjustert omsetning pr. årsverk økt med 23,6%. Kostnader for arbeidskraft har i samme periode økt med 23,2%. Vi vet fra RIF s lønnstatistikker at andelen sivilingeniører i firmaene i perioden har økt fra 41% til 50,3%, gjennomsnittsalder på de ansatte har økt med ca. 2,0 år og reallønnsveksten har økt med ca. 32,5 %. Det er et grap i balansen mellom oppnådd timehonorar og kostnader for arbeidskraften på 4-5% i denne tiårsperioden, dvs. timeprisene burde noe høyere enn dette gapet dvs, mins 5-10% høyere i Trekker vi også inn utviklingen i den formelle kompetansebakgrunnen til medarbeiderne i perioden burde veksten i timehonorarer vært om vesentlig høyere. Ser vi på den produktivitetsvekst som vi antar at bransjen har hatt i perioden, har denne i mindre grad har gått til resultatforbedring i firmaene. Produktivitetsveksten har i større grad gått til å opprettholde et lønnsnivå som er konkurransedyktig i markedet og til oppdragsgiver i form av lave honorarer. Det må likevel sies at den reallønnsvekst som har vært i perioden fra 1996 til 2005 har vært meget god. Hovedutfordringen for bransjen er fortsatt for lave honorarer og et potensiale for bedre inntjening hos de store firmaene. Når vi nå også ser en reduksjon i tilgjengelige timer som følge av redusert arbeidstid ( flere feriedager) i et arbeidsmarked som blir stadig strammere, har bransjen fortsatt en utfordring her. Side 9

10 A. Tidsanvendelsen (Bilag 1) Utvikling faktureringsgrad 76,00 74,00 72,00 70,00 68,00 Faktureringsgraden er regnet som fakturerbar tid i prosent av disponibel tid. Fra 1994 til 1997 økte faktureringsgraden fra 71,6% til 74,8%.Fra 1997 til 2003 sank faktureringsgraden til 71,0%, men øker til 73,9% i En faktureringgrad på 73,9% er høy, de små og mellomstore firmaene klarer seg bra, men på grunn av lave timepriser er selv en slik faktureringsgrad for lav for de store RIF firmaene. Utvikling overtid 10 prosent 5 0 Overtid representerer fleksibiliteten i kapasitetsutnyttelsen i våre firmaer. Den kan også leses som en feberkurve, og sammen med fakturerbar tid gir den et godt bilde av bransjens aktivitetsnivå. Overtiden er i ,41 % av NBT (Nominelle bruttotimer =1933 timer). Dette er en markert nedgang fra rekordåret 1997 hvor vi hadde den høyeste overtidsbruken i statistikkens historie. Overtid utgjør i 2005 i snitt 85 timer pr. årsverk. Tallet var i timer. Side 10

11 Utvikling ikke fakturerbar tid prosent Ikke-fakturerbar tid var i 1997 nede på et meget lavt nivå, andelen ikke fakturerbar tid er redusert fra 25,1% til 24,7% fra 1997 til Tradisjonelt har man i bransjen sagt at ikke fakturerbar tid ikke må komme til fortrengsel for fakturerbar tid uten at dette kan kompenseres i øket honorar pr. fakturerbare time. Ikke- fakturerbar tid består av sykefravær og annen ikke fakturerbar tid og er redusert i årene I 2005 utgjorde ikke-fakturerbar tid 478 timer pr. årsverk. I 2000 var den tilsvarende andel ikke-fakturerbar tid 28,0% eller 547 timer. Utvikling ferietid prosent Ferietid er i hovedsak lovregulert, men fra 1999 til 2005 har vi fått en liten økning i ferietid som følge av introduksjonen av fire nye feriedager som evt. forhandles frem individuelt i det enkelte firma. Dette er årsaken til at ferie øker. Ferietiden utgjør i ,20 % av nominell bruttotid, eller 177 timer pr årsverk. En nedgang på 7 timer i forhold til Side 11

12 Utvikling sykefravær prosent Sykefraværet har holdt seg på et lavt nivå i hele RIAS statistikkens tid, men har vært økende fra Det lave sykefraværet i bransjen er et vestentlig bidrag til firmaenes økonomiske overskudd. Sykefraværet er i 2005 på 3,05%, eller 59 timer pr. årsverk. Dette er en økning på 20 timer fra det laveste nivået i Side 12

13 B. Resultater (Bilag 2A og B) Driftsresultat (før finans) Driftsresultatet er i 2005 på 7,1%. I 1997 var driftsresultatet på 7,7% (bilag 2B). Den negative utviklingen skyldes i stor grad utviklingen med stadig større RIF firmaer. Særlig gjelder dette firmaene med mer enn 50 årsverk som har en bedring sammenliknet med 2004, men likevel har en utfordring resultatmessig. Alle grupper firmaene har en bedring i driftsresultater fra 2004 til 2005 (bilag 5A og 5B). Resultat før skattekost i % av omsetning I 2005 var resultat før skattekost på 7,8%. Tilsvarende tall for 2004 er 6,9%. Side 13

14 Timehonorarutviklingen Grafen under viser utviklingen i timehonorarene fra 1996 til For sammenlikningens skyld har vi ved hjelp av konsumprisindeksen KPI indeksert opp timehonorarene i de forskjellige år til 2005-nivå, og satt disse tallene inn i grafen. Timehonoraret har i perioden øket med kr. 143, eller 28,3% kroner RIAS KPI RIAS-tall tall i hht. KPI Utvikling i omsetning pr. ansatt Som i forrige graf har vi også her satt inn en kurve som viser utvikling i omsetning pr. ansatt indeksert opp til 2005-nivå. Omsetning pr. ansatt har fra øket med kr eller 23,6%. kroner RIAS KPI RIAS-tall tall i hht. KPI Side 14

15 Grafen under viser utviklingen i samlede honorarinntekter, uttrykt i Kr/NBT og indeksert til nivå. Samlede honorarinntekter har økt med 20,7% i perioden , dvs. noe lavere enn økningen i omsetning pr. ansatt. Utvikling i samlede honorarinntekter kr/nbt RIAS KPI Kostnadsutvikling Den mest markerte utvikling på kostnadssiden i perioden har vært en jevn reduksjon i andelen kostnader arbeidskraft av totale driftskostnader. Dette er vist i bilag 2a og 2B. Etter omleggingen av spørreskjemaet i 1997 er det vanskelig å se noen klare utviklingstrekk, men fra 1996 til 2005 har kostnader arbeidskraft øket 23,2%, tilsvarende har honorarinntekter økt 20,7%. Utvikling i kostnader for arbeidskraft (inkl. innleiet hjelp) kr/nbt 370,00 350,00 330,00 310,00 290,00 270,00 250,00 230,00 RIAS KPI Kostnader for arbeidskraft i % av totale driftskostnader 77,4% 71,5% 69,6% 70,2% 69,0% 69,9% 67,6% 67,7% 70,2% 74,0% Side 15

16 C. Kapitalstrukturen (Bilag 3) Anleggsmidler, kortsiktig og langsiktig gjeld i % av aktiva AM KG LG Som vist i bilag 3 og i ovenstående graf er andelen kortsiktig gjeld økende. Andelen langsiktig gjeld øker også noe. Andelen egenkapital synker tilsvarende. Forholdet mellom andel Omløpsmidler og Anleggsmidler har vært stabil fra 1995 til De store investeringer i egne bygg, maskiner og utstyr (IKT) skjedde fram til Med grunnlag i den teknologiske og økonomiske utviklingen som firmaene (særlig de store) har hatt de senere år, prioriterer firmaene drift og utvikling i firma. Firmaenes andel Kortsiktige gjeld øker og andel Egenkapital reduseres. Andelen Kortsiktig gjeld har vært økende fra Dette har nok sammenheng med at mange av firmaene tok ut mye utbytte både i 2003 og Dette virker som skattemotiverte transaksjone utfra varslet endringer i utbyttebeskatningen. Tilsvarende trend gjelder andel Langsiktig gjeld. Denne utgjør nå 8,4% av passiva. I 1996 utgjorde andel Langsiktig gjeld 10,5% av passiva. Vi mener denne utviklingen har sammenheng med at RIF-firmaene i stor grad skiller ut eiendomsdriften i egne selskaper, eller selger fast eiendom, og konsentrerer ressurser på drift av rådgivervirksomheten. Utviklingen med økende andel Kortsiktig gjeld og redusert andel Egenkapital kan være noe bekymringsfull, men i og med at driften i firmaene over flere år har vært meget god er reduksjon i egenkapital motivert av andre faktorer så som utbytte og ikke ha for stor egenkapital knyttet mot driften av rådgivervirksomhet og den risiko som ligger her. Side 16