RIAS 2014 ØKONOMI- OG TIMESTATISTIKK FOR

Transkript

1 RIAS 2014 ØKONOMI- OG TIMESTATISTIKK FOR RIF-FIRMAENE Juli 2015 RIF Rådgivende Ingeniørers Forening

2 FORORD Vi har herved gleden av å oversende RIAS-statistikken for Tallmaterialet er som vanlig innsamlet, anonymisert og bearbeidet i RIF-administrasjonen. RIAS er forkortelsen på Rådgivende Ingeniører AS og er en bransjestatistikk som lages hvert år siden RIAS-statistikken viser firmaenes regnskapstall og timeforbruk. Hensikten med rapporten er å gi innsyn i bransjens lønnsomhetsutvikling og å gi firmaene mulighet til å sammenligne tall for eget firma med hele bransjen og relevant firmastørrelser. Rapporten omhandler alle de deltagende firmaer totalt og gruppevis. Firmaene er delt inn i 3 grupper. Gruppe 1 omfatter firmaer med 1-10 årsverk, gruppe 2 firmaer med årsverk og gruppe 3 firmaer med over 50 årsverk. Deltakelsen i statistikken fordeler seg som følger når vi har trukket firmaer med 1-3 årsverk ut av datagrunnlaget: Antall årsverk Prosentvis Deltakelse Antall Firmaer Prosentvis deltakelse Gruppe 1 ( 4-10) % 14 29% Gruppe 2 (11-50) % 20 43% Gruppe 3 (Over 50) % 14 82% Totalt % 48 42% Det er et mål at statistikken blir bransjedekkende og pålitelig. Svarprosenten har økt og er tilfredsstillende, særlig gjelder dette for gruppe 3, dvs. firmaer med over 50 årsverk. Totalt har 48 firmaer med årsverk sendt inn statistikk, dette er et bra statistisk grunnlag. Antallet firmaer er økning på 10 firmaer, og antall årsverk har økt med 811 i det statistiske grunnlaget. Statistikken har en fordeling med en forholdsmessig stor overrepresentasjon av større firmaer. Vi prøver kontinuerlig å forbedre statistikken. Utfordringen er å få fram firmaenes riktige honorarinntekter og et riktig timetall som ligger til grunn for disse honorarinntektene. Vi sender ikke spørreskjema til firmaer med 1 3 årsverk (dette utgjør 71 firmaer med 108 årsverk). Vi regner alle tall i statistikken pr. årsverk og vekter gruppene opp mot hverandre basert på årsverk i de ulike grupper. De største firmaene, dvs. gruppe 3, utgjør dermed ca. 94% av det statistiske grunnlaget i undersøkelsen. Gjennomsnitt størrelse på firmaene i de tre gruppene er henholdsvis, 7,2 årsverk i gruppe 1, 20,9 årsverk i gruppe 2 og 601,0 årsverk i gruppe 3. For å øke verdien av RIAS og for å gi firmaene et eget verktøy for benchmarking har vi også i 2014 regnet ut firmaets egne tall, disse finner dere i regnearket firmaets egne tall. Vi har også laget et eget regneark resultater Rias 2014 hvor vi presentere tallene for de ulike gruppene på en enklere måte. Vi håper dette gir en enklere presentasjon av tallene gjør RIAS mer brukervennlig for det enkelte firma. Vi håper rapporten vil være til nytte og inspirasjon i det bedriftsøkonomiske arbeidet og bidra til at enda bedre bransjestrategiske og bedriftsstrategiske beslutninger kan bli truffet. Aritmetisk middel som brukes i denne statistikken er ikke noe godt mål å strekke seg mot. For å øke verdien i tallmaterialet har vi også i år utarbeidet statistikk og nøkkeltall for de 25% beste firmaene (øvre kvartil). Vi takker de deltakende firmaer, og ønsker lykke til med bruken av tallene! Side 2

3 INNHOLD Side Forord 2 1. Sammendrag med nøkkeltallsutvikling 4 2. Hvordan bruke RIAS-statistikken 7 3. RIAS 2014 i timer og kroner pr. årsverk 8 4. RIAS-statistikkens utviklingen Kommentarer til: - Tidsanvendelsen (timestatistikken) - Resultatutvikling - Timehonorar og omsetningsutvikling - Kostnadsutvikling - Kapitalstrukturen Bilag 5. Bilag Nr. 1 6 (egen Excel fil) - Arbeidstidsfordelingen i % 1 - Inntekts- og kostnadsutviklingen i i Kr/NBT 2A - Inntekts- og kostnadsutviklingen i i % 2B - Kapitalstrukturen Arbeidstidsfordelingen alle grupper Inntekter og kostnader i Kr/NBT 5A - Inntekter og kostnader i % 5B - Kapitalstrukturen Resultater RIAS 2014 (egen Excel fil) - Gjennomsnitt resultat RIAS 2014 for alle grupper - Øvre kvartil resultat RIAS 2014 for alle grupper - Nedre kvartil resultat RIAS 2014 for alle grupper 7. Firmaets egne tall, RIAS 2014 (egen Excel fil) - Firmaets egne tall sammenliknet mot egen gruppe øvre kvartil og gjennomsnittet for gruppen Side 3

4 1. SAMMENDRAG Resultatutviklingen Av «nøkkeltall utviklingen» på side 5 og 6 ser en at det har vært en negativ resultatutvikling fra 2013 til Resultatutviklingen med «Driftsresultat» (6,4%), «Resultatgrad» (7,2%) og «Totalrentabilitet» (14,5%) er en nedgang sett i forhold til resultatene som ble oppnådd i Dette særlig gruppe 1 og 3 som står for nedgangen og skyldes en lavere faktureringsgrad i Sammenligningen mellom firmastørrelser (side 6) viser nå at gruppe 2, dvs. firmaer med årsverk, har det beste driftsresultatet på 11,4%, en økning fra 10,9% i Gruppe 1, dvs. firmaer med 1-10 årsverk, har et driftsresultat på 11,0%, en nedgang fra 13,5% i Gruppe 3, dvs. firmaer med over 50 årsverk, har det dårligste driftsresultatet med 6,0%, en nedgang fra 7,2 % i Inntekts- og kostnadsutviklingen Bilag 2A og 5A viser en nedgang i Honorar inntekter egne ansatte fra 2013 til 2014 på kr -2,2 relatert til Kr./NBT. (NBT er «firmaets tilgjengelige arbeidstimer inklusive lunsj og ferie, men eksklusive overtid). Totalt sett er "Sum driftsinntekter" redusert med kr 10,5, eller 1,4% poeng. Bilag 3 og 6 viser at økningen i timehonorar pr. fakturerbare time er kr 22 til kr 986 fra 2013 til Dette er en økning på 2,3%. Omsetning pr. årsverk er redusert med kr 3 379,- til kr , eller 0,3%. Bilag 2A og 5A viser at driftskostnadene er redusert med kr 1,9 eller 0,3% poeng. Sammen med en bedring i netto finans og andre inntekter på kr. 2,5 gir dette en nedgang i resultat før skattekost på kr. 6,0 pr. NBT, eller et resultat før skatt på 6,38 %. Tidsanvendelsen Ser man på tidsanvendelsen (Bilag 1), er det noen endringer i firmaenes tidsanvendelse fra 2013 til Bruttotimetallet er har økt med 1time. Fakturerbar tid har gått ned fra 65,7% av nominell bruttotid i 2013 til 64,0% i En liten nedgang i sykefraværet og en markert økning i annen ikke fakturerbar tid gir en faktureringsgrad i 2014 på 68,0%. Tilsvarende tall var 71,1% i 2012 og 70,3% i Ellers kan vi notere at sykefraværet er gått noe ned i Sykefraværet er nå på 3,91% i Sykefraværet var i 2013 på 4,20% og i 2012 på 3,72% av nominell bruttotid. Sykefraværet fordeler seg med 1,80% korttidssykefravær og 2,10% langtidssykefravær (en liten nedgang). Balansen Bilag 3 og 6 viser at andelen egenkapital og avsetninger for forpliktelser (utsatt skatt og andre avsetninger) er redusert noe fra 2013 til Andelen langsiktig gjeld øker og andelen kortsiktig gjeld reduseres. På aktivasiden er det en liten økning i andelen omløpsmidler og en reduksjon i andel netto pensjonsmidler. Endringene i balansen er små og det er vanskelig å se enkelte klare årsaker til utviklingen. Side 4

5 NØKKELTALL UTVIKLING (Bilag 1-3) Nøkkeltall Mål Ressursutnyttelse Faktureringsgrad % 73,9 74,80 75,7 73,8 72,7 71,0 71,7 71,1 70,2 68,0 Effektivitet P/L-faktor 1,38 1,38 1,40 1,39 1,38 1,35 1,35 1,37 1,35 1,33 Lønnsomhet Driftsresultat I % 7,1 8,3 9,0 9,2 8,9 7,2 7,4 7,8 7,4 6,38 Driftsresultat II 7.6 9,1 9,8 9,9 9,4 7,6 7,8 8,3 7,9 6,81 Resultatgrad I % 7,8 8,9 9,9 10,2 9,2 7,6 8,0 8,1 7,8 7,19 Resultatgrad II 8,4 9,8 10,8 11,0 9,7 8,1 8,4 8,7 8,4 7,68 >10% Totalrentabilitet % 14,2 16,3 17,3 19,5 17,7 14,2 14,7 16,4 15,6 14,5 >15% Betalingsevne Arbeidskapitalgrad % 9,4 9,5 8,6 4,8 7,1 12,3 5,6 4,9 5,3 7,3 >15% Balanselikviditet 1,29 1,28 1,25 1,14 1,22 1,44 1,17 1,15 1,16 1,24 >2 Soliditet Egenkapitalgrad 37% 37% 34% 35% 39% 38% 38% 40% 39% 36 >30% Faktureringsgrad : P/L-faktor : (fakturerbar tid) x 100 disponibel tid honorarinntekter egne ansatte kostnader egne ansatte (sum driftsinntekter - sum driftskostnader) x 100 Driftsresultat I og II : I(sum driftsinntekter) og II(sum honorarinntekter) driftsresultat (inkl. netto finansinntekter.) x 100 Resultatgrad I og II : I(sum driftsinntekter) og II(sum honorarinntekter) Total rentabilitet : Arbeidskapitalgrad : Balanselikviditet : Egenkapitalgrad : (driftsresultat inkl. netto finansinntekter) x 100 totalkapital (omløpsmidler - kortsiktig gjeld) x 100 sum honorarinntekter omløpsmidler kortsiktig gjeld egenkapital + (utsatt skatt) totalkapitalen Side 5

6 NØKKELTALL 2014 (2013) (Bilag 4-6) for gruppene GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 Nøkkeltall 1-10 (Årsverk) (Årsverk) > 50 (Årsverk) Totalt Ressursutnyttelse Faktureringsgrad % 78,1 (85,7) 78,8 (79,3) 67,4 (69,5) 68,0 (70,2) Effektivitet P/L-faktor 1,50 (1,50) 1,42 (1,43) 1,32 (1,35) 1,33 (1,35) Lønnsomhet Driftsresultat I % 11,0 (13,5) 11,4 (10,9) 6,0 (7,2) 6,4 (7,4) Driftsresultat II % 11,2 (13,6) 11,7 (11,4) 6,4 (7,7) 6,8 (8,9) Resultatgrad I % 11,8 (13,8) 11,7 (11,2) 6,8 (7,6) 7,1 (7,8) Resultatgrad II % 12,1 (13,9) 11,9 (11,7) 7,3 (8,0) 7,6 (8,4) Totalrentabilitet % 20,0 (28,2) 24,2 (24,3) 13,9 (15,2) 14,5 (15,6) Betalingsevne Arbeidskapitalgrad % 24,8 (6,0) 10,3 (13,5) 6,8 (4,9) 7,3 (5,3) Balanselikviditet 1,82 (1,19) 1,38 (1,44) 1,22 (1,15) 1,24 (1,16) Soliditet Egenkapitalgrad 48,4 (36,6) 37,7 (29,4) 36,0 (39,5) 36,2 (39,1) Side 6

7 2. HVORDAN BRUKE RIAS-STATISTIKKEN Definisjoner For å kunne sammenlikne eget firmas regnskap og timetall mot statistikken, vær klar over følgende: 1. Kr/NBT, hvor Kr er kroner og Nominell bruttotid er definert som: "Firmaets tilgjengelige arbeidstimer inklusiv lunsj og ferie, men eksklusiv overtid". Nominell bruttotid i eget firma beregnes etter kalenderen for alle ansatte i firmaet. Det gjøres fradrag for lørdag/søndag og offisielle fridager. NBT pr. ansatt er 1949 timer i Utviklingen er vist i bilag 3 og bilag Honorarinntekter egne ansatte er opparbeidede honorarinntekter egne ansatte. Vi har skilt ut opparbeidede honorarinntekter innleiet hjelp i egen post. 3. Sum driftsinntekter er samlede opparbeidede honorarinntekter egne ansatte og innleid hjelp, viderefakturerte prosjektkostnader og andre driftsinntekter. Vi har splittet opp "Honorarinntekter egne ansatte" og "Sum driftsinntekter" som grunnlag for prosentutregningene i bilag 2B, 5B. 4. "Avskrivning" er firmaets totale avskrivninger. 5. Timehonorar er beregnet etter opparbeidet honorar egne ansatte dividert med fakturerbar tid egne ansatte. I «timehonorar» og i «omsetning pr. medarbeider» vil det kunne ligge noe annen omsetning, f.eks. honorar borerigg, maskintid m.m. Vi mener dette utgjør en liten del av omsetningen, det vil si < 5%. 6. Omsetning pr. årsverk er beregnet etter opparbeidet honorar egne ansatte dividert med antall årsverk egne ansatte i firmaet. 7. Inndeling i grupper etter størrelse. Gjennomsnitt antall årsverk i de tre gruppene er: 7,21 årsverk i gruppe 1, 20,95 årsverk i gruppe 2 og 601 årsverk i gruppe 3. Gjennomsnitt antall årsverk totalt er 186,12. Bruk av RIAS tallene i eget firma Alle rapporter sendes også i 2014 ut elektronisk slik at firmaene kan nyttiggjøre seg tallmaterialet eller bearbeide det videre. Vi la om RIAS rapporteringen fra Vi prøver å gjøre tallene mer brukervennlige og vi regner ut resultatene for alle firmaene særskilt. Dette medfører at hvert firma også i år får et eget ark hvor firmaets egne tall er regnet ut og resultatene gis også i timer pr. årsverk og i kroner pr. årsverk. På samme ark viser vi også resultatet for øvre kvartil og gjennomsnittsresultatene for firmaet gruppe. Vi sener dere også et eget ark med alle resultatene fra RIAS 2014 gitt på samme måte. Vi har delt dette arket i tre. Et ark for snittresultater alle grupper og totalt, et ark for øvre kvartil og et ark for nedre kvartil. På side 8 i denne rapporten viser vi resultatene av RIAS 2014 i timer pr. årsverk og i kroner pr. årsverk for de ulike gruppene. Vi håper dette kan være til hjelp for dere som sammenlikningsgrunnlag for eget firma. Side 7

8 3. RIAS-2014 I TIMER OG KRONER PR. ÅRSVERK 1-10 Årsverk Årsverk >50 Årsverk Alle Timer Timer Timer Timer pr. årsverk pr. årsverk pr. årsverk pr. årsverk Nominell bruttotid Ferie Normal arbeidstid Overtid Disponibel tid Sykefravær Korttidssykefravær<16 dager Langtidssykefravær>16 dager Annen ikke fakturerbar tid Sum ikke fakturerbar tid Fakturerbar tid Kroner Kroner Kroner Kroner pr. Årsverk pr. Årsverk pr. Årsverk pr. Årsverk Honorarinntekter egne ansatte Honorarinntekter innleid hjelp Viderefakturerte Prosjektkostnader Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kostnader egne ansatte Kostnader innleid hjelp Prosjektkostnader Andre driftskostnader Tap på fordringer Ordinære avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat Netto Finansinntekter/kostn Netto Andre inntekter/kostn Sum netto finans/andre Resultat før skattekost Gjennomsnitt timehonorar Omsetning pr. årsverk Nominell bruttotid (NBT) pr. årsverk Gjennomsnitt årsverk pr. gruppe 7,21 20,95 600,99 186,12 Side 8

9 4. RIAS-STATISTIKKEN UTVIKLING Den positive økonomiske utviklingen i RIF-firmaene og bransjen stagnerte i 2013, og har falt markert i Etter et fall i aktivitet og resultater i 2010 har det vært fremgang frem til Et driftsresultat i 2014 på 6,38%, 6,81% av honorarinntekter, eller en total rentabilitet på 14,5%, er et middels resultat. Markedet har vært stabilt godt i 2013 og 2014, men dyre lønnsoppgjør, hard priskonkurranse i markedet og en synkende effektivitet i noen av de større firmaene har holdt resultatene nede på et lavere nivå enn toppårene Ser man resultatene i et historisk perspektiv er tallene middels, men bransjen står økonomisk godt rustet for videre fremgang og vekst. Bransjen klarte i 2014 å øke oppnådde timepriser med 2,4% poeng, som må sies å være tilfredsstillende. Faktureringsgraden og antall fakturerbare timer er redusert med 33 timer, slik at omsetningen pr. årsverk er redusert med 0,3% poeng. Dette innebærer at firmaene i 2014 reduserte sitt driftsresultat med 1,0 % poeng, eller med ca. 13,9%. Ser vi resultatene for de enkelte grupper (størrelse på) RIF Firmaer, ser vi at alle firmagruppene har en nedgang i sitt resultat. De mellomstore firmaene årsverk hadde kun en liten nedgang i resultatene. I 2014 hadde RIF 17 firmaer med mer enn 50 ansatte, av disse deltar 14 i RIAS statistikken. Bransjen har de siste 15 år vært inne i en omstruktureringsprosess som nå nærmer seg gjennomført i det norske markedet. Dette har gitt oss firmaer som bør ha muskler til å påvirke markedet i større grad enn tidligere. Vi ser dessverre i for liten grad at disse i praksis klarer å utnytte det potensial som størrelse og tverrfaglighet i markedet gir. Ser vi på de enkelte grupper er sitasjonen for de små og mellomstore firmaene i gruppe 1 og 2 stabilt god. Resultatene i 2014 er fremdeles gode selv om de økonomiske resultatene har gått ned i Disse firmaene klarer i dagens marked å opprettholde en rimelig høy fakturering og man har lave administrative påslag. Firmaene er ikke i like stor grad som de store firmaene avhengig av høyere timepriser for å få et godt økonomisk resultat. Generelt kan man si at RIF firmaene (særlig firmaene i gruppe 3) historisk lever på marginene. Små endringer i årstimetallet, timepriser og faktureringsgrad på grunn av markedsforhold, får ofte stor betydning for utviklingen i de økonomiske resultatene. Økning i inntekter har historisk sett ofte blitt spist opp av lønnskrav. Utviklingen fra er vist på side 14 (konsumpris indeksert KPI) og i bilag 2A og 2B. Denne viser at økning i kostnadene for arbeidskraft har vært noe høyere enn økning i omsetning pr. årsverk, men et tilfredsstillende marked har medført at de økonomiske resultatene fremdeles i snitt er akseptable. Ser vi på den produktivitetsvekst som vi antar at bransjen har hatt i perioden, har denne ikke medført resultatforbedring i firmaene. Til dels lav faktureringsgrad som følge av tidkrevende konkurranse og dårligere utnytting av firmaenes kapasitet har gitt dårligere resultater. Produktivitetsveksten har i større grad gått til å opprettholde et lønnsnivå som er konkurransedyktig i markedet og til oppdragsgiver i form av for lave honorarer. Hovedutfordringen for bransjen ser ut til å være mer effektiv utnytting av firmaene ressurser for å få opp omsetningen og for å kunne opprettholde inntjening/ lønnsevnen hos firmaene i et marked som i 2014 var bra og som ser ut til å fortsette å være bra i Side 9

10 prosent A. Tidsanvendelsen (Bilag 1) Utvikling faktureringsgrad Faktureringsgraden er regnet som fakturerbar tid i prosent av disponibel tid. Fra 2005 til 2007 økte faktureringsgraden til 75,7%, men har falt tilbake og er i ,0%. Faktureringsgraden har i 2014 blitt redusert for alle grupper, særlig gjelder dette for de minste og de største firmaene. Totalt ble faktureringsgraden redusert med 2,2% prosentpoeng fra 2013 til Dette er en bekymringsfull utvikling som vi antar skyldes et noe dårligere marked og en tøffere konkurranse. Utvikling overtid Overtid representerer fleksibiliteten i kapasitetsutnyttelsen i våre firmaer. Den kan også leses som en feberkurve, og sammen med fakturerbar tid gir den et godt bilde av bransjens aktivitetsnivå. Overtiden var i 2014 den nest laveste på 10 år. Overtiden er i ,77 % av NBT (Nominelle bruttotimer =1948 timer). Dette er en nedgang fra rekordåret 2006 hvor vi hadde den høyeste overtidsbruken i statistikkens historie. Overtid utgjør i 2014 i snitt 73 timer pr. årsverk. Tallet var i timer. Side 10

11 prosent prosent Utvikling ikke fakturerbar tid Sum ikke-fakturerbar tid er på vei opp. Andelen ikke-fakturerbar tid har økt fra 27,80% til 30,08% fra 2013 til 2014, og har vært økende fra Tradisjonelt har man i bransjen sagt at ikke fakturerbar tid ikke må komme til fortrengsel for fakturerbar tid uten at dette kan kompenseres i øket honorar pr. fakturerbare time. Den utvikling vi har sett de senere år er at dårligere økonomiske resultater hos firmaene nettopp skyldes en økning i ikke fakturerbar tid. I perioden økte ikke fakturerbar tid med 29% og resultatene har i samme periode falt med 29%. Ikke- fakturerbar tid består av sykefravær og annen ikke fakturerbar tid. I årene ble denne redusert. I 2007 utgjorde ikke-fakturerbar tid 452 timer pr. årsverk. I 2014 var dette tallet 586 timer. Sykefraværet er stabilt og er i 2014 på 3,91% eller 76 timer pr. årsverk. Dette tallet er etter norske forhold meget lavt, og et godt bidrag til de gode økonomiske resultatene i bransjen. Utvikling ferietid 10 9,8 9,6 9,4 9,2 9 8,8 8,6 8,4 8,2 8 7,8 Ferietid er i hovedsak lovregulert, men fra 2005 til 2014 har vi fått en liten økning i ferietid som følge av introduksjonen av fire nye feriedager som er forhandlet frem individuelt i den enkelte bedrift. Dette er årsaken til at ferie fra 2005 øker. Ferietiden utgjør i ,65 % av nominell bruttotid, eller 188 timer pr årsverk. Dette er noe lavere enn i Side 11

12 prosent Utvikling sykefravær 4,5 4,3 4,1 3,9 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 2,7 2,5 2,3 Sykefraværet har holdt seg på et lavt nivå i hele RIAS statistikkens tid. Sykefraværet har vært stabilt lavt de siste 10 år, men har vært noe økende fra Det lave sykefraværet i bransjen er et vesentlig bidrag til firmaenes økonomiske overskudd. Sykefraværet er i 2014 på 3,91%, eller 76 timer pr. årsverk. Korttidssykefraværet er på 2,10% eller 41 timer pr. årsverk. Langtidssykefraværet er i 2014 på 1,80%, eller 35 timer pr. årsverk. Side 12

13 i % av omsetning B. Resultater (Bilag 2A og B) Driftsresultat (før finans) 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 Driftsresultatet er i 2014 på 6,38%, det dårligste driftsresultat på 10 år. I 2013 var driftsresultatet på 7,41% (bilag 2B). Det dårlige resultatet skyldes først og fremst færre fakturerbare timer. Aktiviteten i firmaenes marked har vært tilfredsstillende, men antall fakturerbare timer har falt markert i Det er særlig noen av de største firmaene som sliter. Medvirkende til det dårlige resultatet er også engangskostnader og overgang til nye rapportsystemer i Resultat før skattekost 11 10,5 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 I 2014 er resultat før skattekort på 7,19%. Tilsvarende tall for 2013 var 7,89%. Side 13

14 kroner kroner Timehonorarutviklingen Grafen under viser utviklingen i timehonorarene fra 2005 til For sammenlikningens skyld har vi ved hjelp av konsumprisindeksen KPI indeksert opp timehonorarene i de forskjellige år til 2014-nivå, og satt disse tallene inn i grafen. Timehonoraret har i perioden øket med 215 kr., eller 27,9% RIAS KPI RIAS-tall RIAS-tall KPI 2014 Utvikling i omsetning pr. ansatt Som i forrige graf har vi også her satt inn en kurve som viser utvikling i omsetning pr. ansatt indeksert opp til nivå. Omsetning pr. ansatt har fra øket med kr eller 17,1 % RIAS KPI RIAS-tall RIAS-tall KPI 2014 Side 14

15 kr/nbt kr/nbt Grafen under viser utviklingen i samlede honorarinntekter, uttrykt i Kr/NBT og indeksert til nivå. Samlede honorarinntekter har økt med 18,1% i perioden , dvs. noe høyere enn økningen i omsetning pr. ansatt. 725 Utvikling i samlede honorarinntekter RIAS KPI Kostnadsutvikling Andelen kostnader arbeidskraft i % av totale driftskostnader har økt fra , og utgjør i 2014 ca. 77,2%. Dette er vist i bilag 2a og 2B. Fra 2005 til 2014 har kostnader arbeidskraft øket 23,1%. Tilsvarende har samlede honorarinntekter økt med 18,1%, omsetning egne ansatte har økt med 17,1%, timehonorar egne ansatte har økt med 27,9% og snittlønn pr. ansatt har økt med 22,2%. 550 Utvikling i kostnader for arbeidskraft (inkl. innleiet hjelp) RIAS KPI Kostnader for arbeidskraft i % av totale driftskostnader 74,0% 73,9% 74,0% 76,2% 77,5% 77,3% 78,1% 76,4% 76,7% 77,2% Side 15

16 i % av aktiva C. Kapitalstrukturen (Bilag 3) Anleggsmidler, kortsiktig og langsiktig gjeld AM KG LG Som vist i bilag 3 og i ovenstående graf ser vi at fra 2013 til 2014 er kortsiktig gjeld som andel av totalkapitalen redusert. Andelen langsiktig gjeld har økt og andel egenkapital er noe reduser. På aktiva siden er andelen netto pensjonsmidler kraftig redusert og andelen omløpsmidler og anleggsmidler har økt. Vi tror dette skyldes omlegging av pensjonsavtaler og overgang til innskuddsbaserte ordninger. Videre har andel Egenkapital vært stabil i perioden I og med at firmaene i 10 års perioden har hatt en god inntjening, tror vi dette er uttrykk for at firmaene totalt sett ikke tar ut mer av virksomheten enn man skal og bør. Økningen i bonusutbetalinger, økt utbytte og ulike lønnsgoder som man så frem til 2008 ble moderert fra 2009, og er nok et uttrykk for noe mer moderasjon i bransjen. Den tilsynelatende økning i langsiktig gjeld har vi ingen god forklaring på. Forholdet mellom andel Omløpsmidler og Anleggsmidler har vært relativt stabil fra 2005 til I 2011 ble andelen omløpsmidler redusert, noe som skyldes et dårlig marked og svakere inntjening i En høy andel omløpsmidler må sees i sammenheng med en god økonomi og god likviditet i firmaene. De store investeringer i egne bygg, maskiner og utstyr (IKT) og overdekning i egne pensjonsordninger har i lengre tid vært i endring og har nå i stor grad satt seg. Firmaene prioriterer drift og utvikling i firmaet fremfor investeringer i egne bygninger og langsiktige forpliktende pensjonsordninger. Side 16