NR. 1 JANUAR ÅRGANG. Mot høyere pensjonsalder. for våre barnebarn? side 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 1 JANUAR 2005 20. ÅRGANG. Mot høyere pensjonsalder. for våre barnebarn? side 3"

Transkript

1 NR. 1 JANUAR ÅRGANG Mot høyere pensjonsalder for våre barnebarn? side 3

2 s a k e r Pensjon 3 Tinfos-saken trukket 14 Polsk utleie 16 Dumpinganklage i havbruket 18 KOLS-pasient og Svarte-Per 20 Dødsulykken på Kampen 24 Seksuell trakassering 26 Med Sluttpakke 28 Historisk ungdomsvalg 31 Omkamp SAS-Braathens 35 Allsidig avkrok 36 Stuerne: Endelig fagbrev 40 Fornøyd med akkordlønnssystemet 42 Ferie i forbundets hytter 46 Sosial dumping i Harstad 48 fast Landet rundt 10 Skråblikk 15 Novellen 32 Leserbrev 50 Arvid 52 Kryssord 53 Barnekryss 55 Aldri før er et så kjedelig ord blitt diskutert så heftig: delingstallet! LO sier ja til det, Fellesforbundet sier nei. For delingstallet betyr enten flere år med arbeid - eller lavere pensjon. Forutsatt at vi lever lengre slik ekspertene spår. Det er nok ikke bare jeg som ble overrasket da Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg la fram programkomiteens forslag til pensjonsreform og han fortalte at også LO-leder Gerd-Liv Valla hadde sagt ja til dette delingstallet. Jeg husker fortsatt LO-sjeføkonom Stein Reegårds kraftfulle argumentasjon mot pensjonsreformen. Han stilte klare spørsmål ved om det i det hele tatt var nødvendig med en reform. Og jeg husker LOs høringsuttalelse fra 14. juni i fjor. Riktignok rundt og ullent formulert, men dog en sammenhengende argumentasjon mot nettopp delingstallet. Det er bare noen måneder siden. Men så kom forhandlingene i Aps programkomité, og LO snudde. Eller for å si det litt penere: endret syn. Også lederen i landets største arbeidstakerorganisasjon åpner med dette for høyere pensjonsalder i fremtiden. gjenytelse fikk hun Arbeiderpartiets løfter om fortsatt AFP, lovfestet tjenestepensjon fra 2006 og fortsatt pensjon på 66 prosent av sluttlønna for de ansatte i offentlig sektor. Men disse løfter må i høyeste grad sees i sammenheng med nettopp delingstallet. Også Fagforbundets medlemmer vil måtte jobbe lengre for å få den samme pensjonen som nå hvis levealderen skulle øke. Derfor: er delingstallet virkelig i arbeidstakernes interesse? leder Delingstallet deler LO «Det er vel ikke urimelig at du jobber noe lenger før pensjonering dersom du er ved god helse», sier Gerd-Liv Valla i et intervju med LO-Aktuelt. Godt mulig. Kan hende at for eksempel platearbeiderne på Brattvaag har holdt seg friske etter over 40 års arbeid i industrien og at de gleder seg til å stå på noen år til. Eller at kvinnene på Alfa Skofabrikk fortsatt gleder seg til jobben etter nærmest 50 år med sying av skistøvler. Kan hende, det. Men jeg tviler sterkt. Mye vil være avhengig av hvordan den fremtidige avtalefestede pensjonen (AFP) vil se ut. Regjeringspartiene vil helst fjerne den helt. Arbeiderpartiet har gitt et løfte om at det vil bygge videre på dagens ordning. Men hvordan, sier AP ingenting om ennå. Det ser ikke ut som om noen vil høre på Fellesforbundet og dets motstand mot dette delingstallet. Kjell Bjørndalen vil få en nærmest umulig jobb når Arbeiderpartiets sentralstyre skal anbefale programkomiteens innstilling om fremtidig pensjon. Det blir ekstra spennende å følge med partiets landsmøte i april. LO-lederen sier at hun kan forsvare delingstallet. Og at hun ikke vil ha store problemer med å akseptere det hvis LO-kongressen i mai skulle vedta noe annet. «En programkomitéinnstilling er jo nettopp en invitasjon til debatt», skriver Gerd-Liv Valla i en pressemelding. En debatt med svært klare føringer, spør du meg! HERMANN MÖHRNG Organ for Fellesforbundet 26. mai skal Stortinget etter planen diskutere pensjonsreformen. Mest omstridt er det såkalte delingstallet som kan bety et lengre arbeidsliv eller lavere pensjon i fremtiden, forutsatt av levealderen øker. Må barnebarna våre belage seg på høyere pensjonsalder? Foto: Bjørn Erik Larsen Postadresse: P.b. 231 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Møllergata 39 Telefax: Adresseendringer/abonnement, tlf.: Produksjon: Stiftelsen Fri Fagbevegelse - LO-Media Trykk: Aktietrykkeriet Trykkdato: 24. januar 2005 Ansvarlig redaktør Hermann Möhring Tlf e-post: Journalist Randi Bergan Tlf e-post: Journalist Odd Harald Røst Tlf e-post: Annonser: Media Team as v/arnt Erik saksen, Sandakerveien 76 F, 0483 Oslo Telefon /Fax Opplag: Neste utgave: 28. februar 2005 Journalist Berit Morland Tlf e-post: Typograf Katrine Nordbø Tlf e-post: 2 MA GASNET for fagorganiserte 1/05

3 Tema: Pensjon Dragkamp om fremtidens pensjon Fellesforbundet vil ikke være med på Arbeiderpartiets og LOlederens forslag om å innføre delingstall i fremtidens pensjoner. kke på forslaget om pensjonsjustering heller. Foreløpig står forbundet temmelig alene i LO-familien, men har ikke tenkt å gi seg. TEKST: HERMANN MÖHRNG FOTO: SSSEL M. RASMUSSEN Det såkalte delingstallet (levealderjustering) og de årlige justeringene av pensjon (indeksering) er de to hovedgrepene som skal begrense veksten i pensjonsutgiftene framover. Både regjeringen, Arbeiderpartiet og LO-leder Gerd-Liv Valla som satt i partiets programkomité, går inn for dette. Fellesforbundet sier nei. Delingstall betyr at dersom levealderen øker, slik at man får flere år som pensjonist, blir det flere år å fordele den opptjente pensjon på. Dermed blir den årlige utbetalingen lavere. Det er det viktigste og største grepet. For å unngå delingstallet, må arbeidstakerne, ifølge prognosene fra Pensjonskommisjonen, jobbe åtte måneder lengre for hvert år han eller hun lever lengre. Det andre grepet er de årlige pensjonsjusteringene (indeksering). Reguleringen skal ikke skje med bakgrunn i lønnsveksten for de yrkesaktive, men som et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Dette er to grep Fellesforbundet ikke kan støtte. 27. april i fjor vedtok forbundsstyret høringsuttalelsen til Pensjonskommisjonens innstilling til en «modernisert folketrygd». uttalelsen som ble oversendt til LO, går det klart frem at Fellesforbundet er imot innføring av delingstall og den foreslåtte reguleringen av fremtidig pensjon. Det er dette vedtaket, forbundet holder fast ved. MAGASNET for fagorganiserte 1/05 3

4 Dagens utbetalingsnivå fra Folketrygden ligger for tiden rundt 54 prosent. Gitt at levealderen øker, slik beregningene bygger på, vil delingstall og forslag om indeksering til sammen kunne føre til at pensjonsnivået i Folketrygden blir redusert til rundt 40 prosent. Det vil gjelde for det store flertallet av arbeidstakerne med et langt yrkesliv bak seg, mener Fellesforbundet. denne sammenheng bør det nevnes at det selvfølgelig er knyttet en viss usikkerhet til den virkelige utviklingen av fremtidig levealder. «Selv om dette (virkningen av delingstallet) kan kompenseres ved å stå lenger i arbeid, er det etter Fellesforbundets syn for det første et altfor lavt nivå for at Folketrygden også i fremtiden skal være bærebjelken i pensjonssystemet. For det andre mener vi at når pensjonsforpliktelsene øker, skal alle i befolkningen være med på å bære dem. kke bare pensjonistene», skrev Fellesforbundet i sin høringsuttalelse i april i fjor. Delingstall men på hvilket nivå? 16. desember la Jens Stoltenberg frem Arbeiderpartiets forslag til fremtidig pensjon. Vedtaket i programkomiteen var enstemmig, altså med LO-leder Gerd-Liv Vallas støtte. sitt forslag går Arbeiderpartiet nettopp inn for både delingstall og pensjonsjustering etter gjennomsnitt av prisog lønnsutvikling slik også regjeringen gjør. kke bare pensjonene fra Folketrygden bør justeres etter dette gjennomsnittet, men også de offentlige og private tjenestepensjonene, mener AP. Her må det imidlertid understrekes at Arbeiderpartiet ikke har tenkt ferdig. Den konkrete utformingen av delingstallet vil partiet komme tilbake til når pensjonsreformen diskuteres på landsmøtet i april. Det er altså ikke avgjort om AP legger seg på det samme delingsnivået som Bondevik-regjeringen har foreslått i sin stortingsmelding. Fagforbundet, LO og AP? LO-leder Gerd-Liv Valla fi kk i Aps programkomité gjennomslag for flere viktige ting som også støttes av Fellesforbundet: innføring av obligatorisk tjenestepensjon fra 2006 tilsagn om en god tidligpensjonsordning som bygger videre på dagens ordning om avtalefestet pensjon (AFP) et løfte om en bredere tjenestepensjonsordning «der siktemålet er at også ansatte i privat sektor skal få om lag to tredjedeler av inntekt i pensjon (folketrygd pluss privat tjenestepensjonsordning)» videreføring av tjenestepensjonen for de offentlige ansatte som garanterer dem to tredjedeler av sluttlønna når de går av med pensjon. Problemet er imidlertid at delingstallet og fremtidig pensjonsregulering også vil påvirke tjenestepensjon, tidligpensjon og de offentlige ansattes bruttopensjon hvis det ikke jobbes lengre. Delingstall og den foreslåtte pensjonsreguleringen avvises altså av Fellesforbundet, men støttes av LO-lederen. 8. desember, åtte dager før Arbeiderpartiet presenterte sine pensjonsforslag, sendte Fagforbundet ut en pressemelding med henvisning til sin egen høringsuttalelse fra 26. mai i fjor. uttalelsen fra mai heter det blant annet: «Fagforbundet kan se behovet for en justering av pensjonsutgiftene for økt levealder dersom den skulle utvikle seg som lagt til grunn av Pensjonskommisjonen. Etter vår oppfatning behøver det nødvendigvis ikke være en avkorting som fullt ut tar høyde for hele den utgiftsveksten økt levealder vil medføre... Generelt bør størrelsen på avkortningen ses i sammenheng med den generelle økonomiske situasjonen i landet.» nvitt til løsning Og i pressemeldingen 8. desember understrekes følgende: «Det interessante må da være å fi nne fram til ordninger som kan medvirke til å dempe utgiftsveksten fra de to største bidragsyterne, som antas å være økt levealder og den gjeldende reguleringen av grunnbeløpet i Folketrygden (pensjonsjustering, red. anm.).» Og det er nettopp dét Arbeiderpartiets programkomité med Gerd-Liv Valla har foreslått: «ordninger som kan medvirke til å dempe utgiftsveksten i pensjonene som skriver seg fra en eventuell økt levealder og dagens pensjonsjustering.» Ordningene er forslagene om delingstall og fremtidig pensjonsjustering basert på et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst. Pressemeldingen kan altså ikke forstås som noe annet enn en åpning for delingstall og gjennomsnittsjustering av pensjonene. Samtidig har Fagforbundet fremmet et forslag til LO-kongressen i mai om at «LO skal arbeide for at pensjonistene skal ha samme kjøpekraftsutvikling som lønnstakerne», slik Dagens Næringsliv påpeker 20. januar. Det betyr at Fagforbundet bør være imot en justering av pensjonene slik Arbeiderpartiet har foreslått med støtte fra LO-lederen. Hva Fagforbundets endelige svar blir, vil pensjonsdebatten på LO-kongressen vise. Delingstallet et spøkelse? Pensjonskommisjonens prognoser angående forventet økning i levealder er som nevnt omgitt av en viss usikkerhet. På bakgrunn av dét forsvarte Gerd-Liv Valla sitt ja til delingstall i et intervju med Dagens Næringsliv: «Dette er et tiltak som først får virkning langt frem i tid, hvis det i det hele tatt får virkning. Det er ikke sikkert levealderen øker så mye som det myndighetene tror. Og vi vil ha god tid til å reversere det. Hvis vi ser vi har flust med oljepenger og god råd, trenger vi jo ikke iverksette delingstallet», sa Valla før hun understreket viktigheten av delingstallet slik: «Hvis levealderen øker med ett år, må folk jobbe åtte måneder lengre for å beholde samme pensjon. Det er ikke skummelt hvis vi har et arbeidsliv som gjør at folk kan stå lengre i arbeid, og tidligpensjonsordninger for dem som ikke klarer det For meg har det vært viktigst å få på plass det som gjelder våre medlemmer her og nå, og ikke det som kan komme som et spøkelse i fremtiden,» var LO-lederens forklaring. Pensjonsforslagene til Arbeiderpartiet, sammen med resten av programmet, skal nå presenteres på landsstyremøtet 3. og 4. februar etter anbefaling fra sentralstyret hvor blant annet Fellesforbundets leder Kjell Bjørndalen sitter. Og hva han mener om forslaget om delingstall og pensjonsjustering, bør være kjent. Deretter sendes programforslaget videre til diskusjon i partiorganisasjonen før Arbeiderpartiets landsmøte fra 7. til 10. april tar endelig stilling til komiteens forslag. Så skal Arbeiderpartiets stortingsgruppe gå gjennom alle detaljer i pensjons meldingen. Den behandles etter planen i Stortinget 26. mai. LO-kongressen fra 7. til 12. mai skal blant annet også ha pensjon som tema, én måned etter at Arbeiderpartiets landsmøte har sagt sitt og knappe 14 dager før den planlagte debatten i Stortinget. Det går altså mot en travel og interessant pensjonsvår. 4 MAGASNET for fagorganiserte 1/05

5 Tema: Pensjon Foto: Scanpix Først må kaken beskjæres Bondevik-regjeringens pensjonsstrategi er klar: Først skal Stortinget vedta en reduksjon av pensjonene på rundt 20 prosent i forhold til dagens regler. Så skal det skapes et bredt forlik om hvordan regningen for den reduserte pensjonen skal fordeles. TEKST: TERJE ERKSTAD, DAGENS NÆRNGSLV Ved første øyekast kan det virke som om det nesten bare er løse tråder i regjeringens pensjonsmelding. ngen konkrete satser foreslås. Dessuten skal en rekke viktige spørsmål utredes nærmere. Det kan altså se ut som om det er tynne greier Stortinget har fått til behandling. Men man skal ikke la seg lure av det første, noe uferdige og tilfeldige inntrykket. Det er nemlig slik at Stortinget inviteres til å vedta de to virkelig store innstramningstiltakene i pensjonsreformen. Den aller største innstramningen er innføring av det såkalte delingstallet. Delingstallet er i bunn og grunn en mekanisme for å håndtere den økonomiske risikoen knyttet til at folk lever lengre. dag er det offentlige som sitter med denne risikoen. Lever pensjonistene lengre, så blir pensjonsregningen for det offentlige desto større. Alderspensjonen må da utbetales i flere og flere år for hver generasjon. den moderniserte folketrygden veltes denne risikoen over på pensjonistene. Øker levealderen, skal pensjonsformuen til den enkelte fordeles over flere år, slik at den årlige pensjonen blir mindre. Dette forslaget vil alene redusere de årlige pensjonskostnadene med hele 15 prosent i 2050, ifølge pensjonsmeldingen. Regjeringen gjør noen viktige avklaringer av hvordan dette viktige delingstallet skal beregnes. Det skal bygge på historisk statistikk over levealder, og ikke på usikre prognoser om fremtidig utvikling. Tallet vil gjelde for kvinner og menn samlet, noe som vil være gunstig for kvinner ettersom ANALYSE de lever lengre enn menn. tillegg skal tallet bestemmes endelig når folk er 62 år, slik at man vet delingstallet før man bestemmer seg for eventuell tidligpensjon. Den andre store innstramningen Stortinget skal ta stilling til, er reguleringen av pensjoner fra år til år. Her er forslaget at løpende pensjoner ikke skal holde tritt med lønnsutviklingen i samfunnet, men underreguleres. Vanligvis øker lønningene mer enn prisene, slik at det er en reallønnsutvikling over tid. den nye folketrygden skal pensjoner justeres med gjennomsnittet av pris- og lønnsutviklingen. Det betyr at pensjonskostnadene i 2050 blir åtte prosent lavere enn de ville blitt med dagens regler. Den samlede effekten av disse to innstramningstiltakene blir noe lavere på grunn av samspillet mellom de to regelsettene. pensjonsmeldingen anslås det at de årlige pensjonskostnadene vil bli rundt 21 prosent lavere i 2050 enn med dagens regler. De samlede kostnadene øker likevel betydelig, men blir uansett cirka 40 milliarder kroner mindre enn de ellers ville blitt. Begge disse to store reformene handler om å redusere pensjonen som folk tjener seg opp etter et langt yrkesliv. Slik sett er pensjonsmeldingen meget klar og tydelig i forhold til målet om å få pensjonskostnadene under kontroll. Når det gjelder hvordan denne innstramningen skal fordeles, er det derimot ingen klare svar. Regjeringen vil riktignok ha Stortinget med på å legge om opptjeningen av pensjoner til å være basert på hele yrkeslivet, og ikke de 20 beste årene, som nå. Men hvor mye pensjon den enkelte kan oppnå, sies det ingenting om. Alle de andre viktige reglene som bestemmer hvor stor pensjonen kan bli, skal utredes og eltes i et samspill mellom Stortinget og partene i arbeidslivet. Målet er et bredt forlik, som skal skape et stabilt system. Først skal bare en femtedel av den fremtidige pensjonskaken skjæres bort. Artikkelen er tidligere blitt publisert i Dagens Næringsliv MAGASNET for fagorganiserte 1/05 5

6 Forvent litt mindre - eller jobb lengre, kunne være mottoet til den foreslåtte pensjonsreformen. Foto: Ola Sæther Delingstallets mulige virkning For å illustrere hva delingstallet kan innebære, er det lurt å se på Pensjonskommisjonens og regjeringens talleksempel. Deretter vil en gjennomsnittlig livslengde øke med ett år per tiår. Da pensjonsalderen ble satt til 67 år i 1973, var gjennomsnittlig levealder 81 år. dag, litt over 30 år senere, kan en 67-åring forvente å leve til han er 84, altså tre år lengre enn i vil deretter en 67-åring statistisk sett kunne regne med en levealder av 89. Regneeksemplene kan selvfølgelig ikke fortsette i det uendelige fordi vi neppe blir gjennomsnittlig 100 år i år 2160, eller 105 i Pensjonskalenderen Viktige datoer i pensjonsdebatten: 3./4. februar: Landsstyremøte i Arbeiderpartiet 9. mars: Åpen høring i Finanskomiteen 15. mars: Frist for endringsforslag til Aps programutkast april: Arbeiderpartiets landsmøte mai: LO-kongressen 19. mai: Finanskomiteen avgir sin innstilling ling 26. mai: Debatt t i Stortinget med eventuelle e vedtak Offentlige pensjoner utsatt Finansminister Per-Kristian Foss sa også ingen ting om de offentlige ansattes bruttopensjoner, annet enn at spørsmålet skal utredes av et partssammensatt utvalg. Stats- og kommuneansatte har i dag så- kalte bruttoordninger som sikrer dem 66 prosent av sluttlønna tlønna i pensjon, uavhengig av utviklingen i folketrygden. Regjeringen har tidligere uttalt at den ønsker å redu- sere ytelsen. Pensjonskommisjonen forutsatte at ordningen med delingstall ville bety gjennomsnittlig 18 prosent reduksjon i pensjonene. Etter fylte 67 år deles pensjonen du får på forventet antall gjenstående leveår (delingstall). Tallet er likt for alle i samme aldersgruppe og likt for kvinner og menn. Hvis en nå går ut fra en pensjonsytelse på 66 prosent av lønna reduseres med 18 prosent, vil den fremtidige pensjonsytelsen falle til 54 prosent av lønna. 18 prosent av 66 er cirka 12, og 66 minus 12 blir 54. Delingstallet sørger altså for at det er pensjonisten som må bære reduksjonen i pensjon hvis levealderen øker istedenfor det offentlige pensjonssystemet slik som i dag. Alternativet er å jobbe lengre for å få samme pensjon som i dag. Dagens pensjoner reduseres ytterligere hvis de reguleres hvert år som et gjennomsnitt av pris- og lønnsutvikling og ikke, som i dag, følger lønnsutviklingen. Fellesforbundet er ikke fornøyd med forslaget om den såkalte indekseringen fordi pensjonistene da ikke vil ta del i velstandsutviklingen til samfunnet for øvrig. denne sammenheng bør det nevnes at Stortinget i flere år har latt være å regulere pensjonene i tråd med lønnsutviklingen. Det er først de to siste år at pensjonene fulgte ug denne utviklingen. HM Halvgjort stortingsmelding stortingsmeldingen som regjeringen la fram 10. desember, følger den stort sett forslagene fra Pensjonskommisjonen. Men den utsetter en rekke viktige ting. For eksempel er det ikke avklart hvem som får adgang eller vil ha råd til å benytte seg av førtidspensjon fra 62 år. Et overordnet prinsipp i pensjonsreformen er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Det fremtidige pensjonssystemet skal i større grad enn i dag gjenspeile hvor mye den enkelte har tjent gjennom arbeidslivet, og hvor lenge man har jobbet. Men det forutsetter at du er frisk og kan jobbe lenger. Hva med de svakeste? Dette prinsippet tar imidlertid ikke hensyn til dem som tjener lite eller sliter med helsa etter et langt arbeidsliv. Det gjør ikke regjeringen heller ved å utsette en rekke viktige spørsmål som gjelder dem som har det dårligst. stortingsmeldingen er det blant annet ikke avklart hvem som får adgang til å benytte seg av førtidspensjon fra 62 år. Regjeringen sier dessuten ingen ting om hvordan uførepensjonen skal se ut i fremtiden. Det skal utredes senere. Men tidligpensjon og uførepensjon er to viktige spørsmål som må sees i sammenheng. Der er stor sannsynlighet for at uførepensjonen vil bli dårligere enn i dag for å unngå at de som ikke ha råd til å gå av med førtidspensjon, benytter seg av uførepensjon. Uførepensjon uavklart sin høringsuttalelse til pensjonsreformen gjorde Fellesforbundet det klart at retten til uførepensjon må basere seg på dagens hovedprinsipper: Blir du erklært ufør, skal du ha pensjonsopptjening som om du hadde vært i arbeid. Det må være et viktig prinsipp at en ikke skal tape pensjonsmessig, dersom helsa svikter. 6 MAGASNET for fagorganiserte 1/05

7 Tema: Pensjon Hvordan blir pensjonsutbetalingene for disse tre om 50 år? Lover sosial pensjon motsetning til regjeringen, gir Arbeiderpartiet svar på hvordan pensjonssystemet skal se ut for dem med lave inntekter og sviktende helse. Partiet går blant annet inn for en «god tidligpensjonsordning som bygger videre på dagens ordning med avtalefestet pensjon (AFP)». Regjeringen vil helst kutte ut statens bidrag til AFP-ordningen. TEKST: HERMANN MÖHRNG FOTO: SSSEL M. RASMUSSEN Alle år eller bare de beste? Arbeiderpartiet har ikke bestemt seg om det vil gå inn for den såkalte besteårsre- gelen (de 20 beste år som teller ved bereg- ning av pensjonen) eller om alle år skal telle i fremtiden (allårsregel). Besteårsreeårsre- gelen slår ofte vilkårlig og urettferdig ut, mener Ap. Særlig for dem med mange år i arbeidslivet og jevn inntekt gjennom årene. De får lavere e utbetalinger fra Fol- «Sosialt rettferdig pensjon» var nøkkelordene da Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg la fram programkomiteens enstemmige forslag om pensjonsreformen: En langt bedre tidligpensjonsordning nsord dning enn den regjeringen ringen har foreslått. Den skal bygge videre på dagens AFP-ordning. Eventuelle endringer skal først skje etter forhandlinger med partene i arbeidslivet ved hovedtariffoppgjøret i Ja til en lovfestet minimumsløsning msløsnin ng for tjenestepensjon til de ansatte i privat sektor, uavhengig av pensjonsreformen. Den skal innføres fra Deretter må det utredes en bredere tjenestepensjonsordning «der siktemålet er at også ansatte i privat sektor skal få om lag to tredjedeler av inntekt i pensjon, det vil si om lag samme nivå som i de offentlige tjenestepensjonsordningene». Det nye tjenestepensjonssystemet skal garantere full overføring av opptjente pensjonsrettigheter ved jobbskifte, det skal bygge på kjønns- og aldersnøytrale premier, og det skal gi pensjonsopptjening også for midlertidig ansatte og dem som jobber deltid. Videreføring av dagens tjenestepensjon for de offentlige ansatte, tilsvarende to tredjedeler av sluttlønna. Stoltenberg gjorde det klart på pressekonferansen at Arbeiderpartiet krever å få gjennomslag for særlig disse punktene. Ellers blir det ikke noe av et bredt forlik om pensjonssystemet. Og om tidspunktet dpu for vedtak sa han: Det er avhengig av hvor mye Bondevik-regjeringen ringen kommer oss i møte. Er vi fornøyd med det, er det greit. Er vi ikke det, blir det ingen avklaring før etter stortingsvalget. Arbeiderpartiet erpartiet er opptatt av at Folketrygden må ha en god sosial profi l og at den bidrar til å utjevne inntektsforskjeller. Derfor foreslår partiet også at pensjonsreformen må ha en bedre kvinneprofi l enn i dag. De med lave inntekter skal, i større grad enn foreslått av regjeringen, kunne opptjene tilleggspensjon. Arbeiderpartiet vil derfor utvide systemet med pensjonspoeng for omsorgsarbeid som den daværende AP-regjeringen selv innførte i Det skal gis flere pensjonspoeng enn nå. Ordningen med omsorgspoeng i forbindelse med fødsel skal gis tilbakevirkende kraft. «Flere pensjonspoeng for omsorgsarbeid vil være et viktig likestillingspolitisk tiltak som erstatning for besteårsregel dersom allårsregel innføres», mener Aps programkomité. MAGASNET for fagorganiserte 1/05 7

8 ketrygden enn de som har et kortere arbeidsliv (på grunn av lengre utdanning) med en høyere inntekt selv om den totale inntekten gjennom hele arbeidslivet er den samme. For andre arbeidstakergrupper gir imidlertid den nåværende besteårsregelen best pensjonsuttelling. Arbeiderpartiet skal tenke litt videre, det samme skal LO. Allerede om kort tid skal det være en samling for alle LO-forbund hvor de får presentert virkningene som begge reglene har for deres medlemsgrupper. Først deretter vil LO ta stilling til eventuell levealderjustering av pensjonene. Stoltenberg presiserte at delingstallet skal basere seg på historiske data, altså på en faktisk endring av levealderen. Skulle den endre seg, vil en ny generasjon pensjonister varsles «i god tid før de pensjoneres». Ap foreslår dessuten at pensjonene i både folketrygden og tjenestepensjonsordningene i privat og offentlig sektor justeres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst (som foreslått av både regjeringen og Pensjonskommisjonen). Minstepensjonen vil Arbeiderpartiet derimot justere med På linje med regjeringen Arbeiderpartiet vil altså, akkurat som regjeringspartiene, innføre ordningen med levealderjustering (delingstall) og pensjonsregulering med et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst. Det er særlig disse to prinsippene som oppfattes som best egnet verktøy for å begrense utgiftsveksten i fremtidens pensjoner. Alternativet et til delingstallet er at arbeids- takerne jobber lengre for å få den samme pensjon. Hvis det skulle bli et vedtak for innføring av delingstall (slik det ser ut som), er det derfor r svært viktig at det fin- nes gode løsninger for dem som ikke greier å stå lengre i arbeid. Bakgrunnen for hele pensjonsreformen, og spesielt for de to nevnte grepene, er sammensatt: stigende levealder, flere pensjonister, lavere fødselstall, økende tidligpensjonering, flere år i utdanning og trolig færre yrkesaktive per pensjonist enn i dag som må finansiere fremtidige pensjonsutbetalinger sikret 3,9 yrkesaktive én pensjonist, i dag er det 2,6. For 2050 spår Pensjonskommisjonen at tallet vil være nede i 1,6. 66 prosent til private hvordan? Magasinet har stilt Arbeiderpartiet en rekke spørsmål som det vil komme tilbake til om noen uker. Ett av dem er hvordan AP har tenkt å sikre også de ansatte i industrien en pensjon på 66 prosent av lønna. Særlig hvis prinsippet om levealderjustering (delingstall) og gjennomsnitts justering av pensjon tas i bruk. Da vil ytelsene fra Folketrygden kunne synke til 40 prosent av lønna. Hvis det blir tilfellet, vil det kreve private tjenestepensjonsordninger av svært stort omfang for å sikre 66 prosent av lønna i pensjon slik Arbeiderpartiet lover. Da vil både arbeidstakerne og bedriftene måtte innbetale langt mer enn i dag. Hva med AFP, den avtalefestede tidligpensjon, som fagbevegelsen kjempet fram for sliterne i arbeidslivet? Vil den overleve pensjonsreformen? Og hvis ja, i hvilken form? hvilken regel LO vil gå inn for. Fellesforbundet har allerede i sin høringsuttalelse fra april i fjor sagt at allårsregelen vil være det beste for deres medlemmer i industrien som ofte jobber 43 år og mer før de pensjonerer seg. Ja til delingstall Arbeiderpartiet går videre inn for en ordning som justerer fremtidige pensjoner etter levealder (det såkalte delingstallet). Det betyr at pensjonsalderen din i både Folketrygd, offentlige og gp private tjeneste- pensjoner justeres etter forventet levealder for ditt årskull. Hvordan dette delingstal- let skal se ut, vil AP komme tilbake til. Dagens pensjonister nister og de som pensjo- neres om noen ord, vil ikke bli berørt av en lønnsveksten. Fellesforbundet krever som kjent en generell pensjonsjustering basert på lønnsvekst. Uføretrygd og skatt Arbeiderpartiet går inn for at en ny uføretrygdordning utredes. Uansett utfallet, skal uførepensjonen justeres i takt med lønnsveksten til de yrkesaktive, understreker Ap. Videre pensjonsforslag: Petroleumsfondet og Folketrygdfondet gjøres om til et pensjonsfond. Forslag om privatisering av hele eller deler av Folketrygden avvises. Det opprettes pensjonskonto til hver enkelt. Den skal inneholde informasjon om opparbeidede rettigheter og verdien av pensjonen, og skal være enklere og bedre å forstå. Årlige kontoutdrag sendes til hver enkelt. Under pressekonferansen den 16. desember gjorde Jens Stoltenberg det klart hva han syns er den største trusselen mot pensjonssystemet: nemlig Bondevik-regjeringens iver etter å gi skattelettelse. Fortsatt skattereduksjon vil gå utover våre evner til å betale pensjon, eldreomsorg og helsevesen. Det er uttrykk for noe positivt hvis folk lever lenger og kan ha mange gode år som pensjonister. Men det må betales. Trygg alderdom er derfor vik- tigere enn lavere skatt. 8 MAGASNET for fagorganiserte 1/05

9 Tema: Pensjon Tidligpensjon på dagens AFP-nivå Tidligpensjon minst på det nivået AFP-pensjonister har i dag. Det er Fellesforbundets krav til regjeringen og partiene på Stortinget. Hvis ikke det garanteres, vil arbeidstakere med et langt yrkesaktivt liv bak seg av økonomiske grunner bli tvunget til å fortsette, selv om de ellers kunne ønsket å gå av med pensjon. For strenge krav Fellesforbundet er fornøyd med at regjeringen legger opp til tidligpensjon for alle fra 62 år, men tar sterkt avstand fra kravene som stilles for å kunne benytte seg av denne muligheten. Regjeringen foreslår at man i snitt må ha tjent kroner årlig i 40 år, for å kunne gå av med 62 år (noe lavere krav enn det Pensjonskommisjonen la opp til). nntektskravet synker for hvert år arbeidstakeren fortsetter i jobben sin. En 66-åring, for eksempel, må ha tjent kroner årlig i 40 år for å kunne ta ut pensjon. tillegg foreslår regjeringen at adgangen til tidligpensjon skal kunne gjøres avhengig av den samlede ytelsen fra både folketrygden og tjenestepensjonsordninger. De som går av tidligere, vil få lavere pensjon, men kan jobbe ved siden av uten at de blir trukket i pensjon. Fellesforbundet synes at tenkningen bak forslaget om tidligpensjon er feil. Utslagsgivende skal ikke være hvor høy årsinntekt arbeidstakeren har hatt i gjennomsnitt i 40 år, men hvor mange år den enkelte har jobbet. «Systemet må utformes slik at alle med et langt yrkesliv bak seg, skal ha rett til tidligpensjon», heter det i høringsuttalel- sen fra 27. april For lav pensjon Fellesforbundet l mener at regjeringens eringen for- slag vil føre til at mange «slitere» ikke ke vil Evnen til å stå lengre i jobb etter et langt arbeidsliv, er i høyeste grad avhengig av hvilket yrke du har. Foto: Ola Sæther få rett til tidligpensjon hvis de strenge inntektskravene opprettholdes. Men ikke nok med det. Det vil også medføre at de som får rett til tidligpensjon, vil gå betraktelig ned i pensjonsinntekt i forhold til den dagens avtalefestet pensjon (AFP) gir. «Helt uakseptabelt», mener forbundet. Fellesforbundet er enig i at det skal være en viss avkortning når du velger å ta ut pensjon tidligere enn med 67 år. «Det å velge å gå av tidlig, er et velferds- gode i forhold til det å fortsette i arbeid. Men avkortningen n må ikke være større enn at arbeidstakere med et langt yrkesliv bak seg, skal ha en årlig pensjon minst på det nivået AFPpensjonister har i dag», er forbundets konklusjon. Forbundet er innstilt på å kjempe hardt for at fremtidens tidligpensjon minst blir på dagens AFP-nivå. Hvis ikke, vil Fellesforbundet ved senere tariffoppgjør kreve at dagens AFP-ordning opprettholdes. «Med full tyngde», heter det i uttalelsen. Fellesforbundet ser klare fordeler ved at det offentlige pensjonssystemet tar opp i seg den samme mulighet til fleksibel avgang som AFP gir: «sliterne» vil kunne gå av tidligere, og det vil bli enklere for eldre arbeidstakere å få seg ny jobb. Urettferdig Kombinasjonen av pensjon og fortsatt arbeid i dagens pensjonssystem oppleves av mange som urettferdig. AFP-ordningen blir i prinsippet hver pensjonskrone avkortet mot arbeidsinntekt, mens andre grupper slipper dette. Fellesforbundet er derfor glad for at regjeringen legger opp til at alle kan jobbe ved siden av tidligpensjon, uten at det fører til direkte avkortning av pensjonen. Men også her er det en viktig forskjell mellom regjeringens og Fellesforbundet syn. De som går av tidlig, skal kunne jobbe ved siden av så mye de vil, uten å bli trukket i pensjon, mener regjeringen. Forbundet derimot vil ha en avkortning av pensjonen hvis summen av pensjon og arbeidsinntekt ved siden av, overstiger tidligere arbeidsinntekt. «Det vil være uheldig at inntektene e øker som følge av at en pensjonerer seg», sier forbundet. HERMANN MÖHRNG MAGASNET for fagorganiserte 1/05 9

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008.

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. EN KOMMENTAR FRA ARNE BYRKJEFLOT, LEDER LO i TRONDHEIM Fra førtidspensjon for de slitne til tilleggspensjon for de uthvilte. Vårt hovedkrav er en AFP-ordning

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Vedlegg 1 PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Einar Madsen brukte i sin innledning. Når 68-erne blir 67 De er krevende vil bestemme selv De har tid vil ha aktivitet De er rike og vil

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Ny alderspensjon i folketrygden

Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i folketrygden «.. En alderdom uten store økonomiske bekymringer» Da forrige generasjon arbeidet med å innføre allmenn folketrygd formulerte Arbeiderpartiet «at alle skal kunne gå sin

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

YS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP

YS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP YS/BTS/30. oktober 2007 Faktaark om AFP I forbindelse arbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene har YS utarbeidet et faktanotat om Avtalefestet Pensjon (AFP), som i korte trekk tar for seg

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS Hvorfor pensjonsreform Økende levealder Det antas at levealderen øker med ca 1 år per tiår Vi går lenger på skole Økende antall uføre

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min?

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min? Offentlig tjenestepensjon og AFP - Hva skjer med pensjonen min? 1 Pensjon eit verdival Pensjonen skal sikre det økonomiske grunnlaget når yrkeslivet er over. For Unio, som representerer over 280 000 arbeidstakarar,

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no I forbindelse med at ny AFP innføres fra 1. januar 2011, kan de som er født i 1945-48 og fortsatt jobber, få ulik AFP etter om de velger 2010 eller 2011 som uttaksår. Det er viktig at du setter seg inn

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Pensjon og tariff 2008

Pensjon og tariff 2008 Pensjon og tariff 2008 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Hotel Bristol, 16. oktober 2007 www.unio.no 1 Ny folketrygd og dagens FT 1,35 pst opptjening, 80 pst avkorting, jamn inntekt

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Avd. 18 Rogaland foreslår: NNN må arbeide for å få og inkludere tannhelsetjeneste i det samlede helsetilbudet

Avd. 18 Rogaland foreslår: NNN må arbeide for å få og inkludere tannhelsetjeneste i det samlede helsetilbudet Forslag nr 1: Avd. 18 Rogaland foreslår: NNN må arbeide for å få og inkludere tannhelsetjeneste i det samlede helsetilbudet Begrunnelse: Tannreparasjoner må sidestilles med øvrig helsetjeneste, og finansieres

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

MYE Å MISTE. Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,-

MYE Å MISTE. Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,- MYE Å MISTE Offentlig sektors tjenestepensjon Tariffoppgjøret 2009 Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,- Skriv til post@manifest.no www.manifest.no

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Oslo 14. oktober 2008 www.unio.no 1 Hva er gjort og hva gjenstår? Ferdig: Hovedtrekkene i Ny Folketrygd

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-005, 2006-008, 2006-012 og 2006-013 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og TRANSPORTBEDRIFTENES LANDSFORENING på den annen

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Forsvar Offentlig Pensjon

Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Offentlig Pensjon Hvem er aksjon forsvar offentlig pensjon Noen tillitsvalgte fra forskjellige fagforeninger tok initiativet til Forsvar Offentlig Pensjon i etterkant av oppgjøret i privat sektor

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-006, 2006-010, 2006-011 og 2006-014 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og NORGES LASTEBILEIER - FORBUND på den annen side

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Hvem har tjent på besteårsregelen?

Hvem har tjent på besteårsregelen? Hvem har tjent på besteårsregelen? Av: Espen Halland Dahl Sammendrag En analyse av det første kullet som har hatt mulighet til full opptjening til alderspensjon, viser at menn har hatt størst fordel av

Detaljer

Pensjon. Eystein Garberg

Pensjon. Eystein Garberg Pensjon Eystein Garberg 1 Behov for skolering og folkeopplysning! 1. Gjøre det beste ut av pensjonssystemet vårt slik det er 2. Vi må kjenne systemet for å forandre det Valgfritt uttak Valgfrihet Fleksibilitet

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Høringsuttalelse Januar 2004

Høringsuttalelse Januar 2004 Høringsuttalelse Januar 2004 NOU 2004:1 Modernisert folketrygd - bærekraftig pensjon for framtida Litt historikk Under oppbyggingen av det norske velferdssamfunnet har det gått et skille mellom de som

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Uførepensjon eller AFP?

Uførepensjon eller AFP? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder

Detaljer

Offentlig pensjon: tilpasning til pensjonsreformen? Jan Mønnesland Utdanningsforbundet

Offentlig pensjon: tilpasning til pensjonsreformen? Jan Mønnesland Utdanningsforbundet Offentlig pensjon: tilpasning til pensjonsreformen? Jan Mønnesland Utdanningsforbundet To påstander -det offentlige pensjonsoppgjøret er et brudd med pensjonsreformens prinsipper - det offentlige pensjonsoppgjøret

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015 Pensum St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, Kapittel 1-2 (s. 7-34) H. Brunborg,

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

1. Sammendrag. 2. Komiteens merknader

1. Sammendrag. 2. Komiteens merknader Innst. X S (2015 2016) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø om å sikre full behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget slik sakens

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/10 NY AFP FRA 2011 1. Det nye fra 2011 2. Bare å jobbe ved siden av 3. Men utsatt uttak gir mye høyere pensjon 4. Hvor stor blir

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen.

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. FOTO: MATTHIAS RHOMBERG / FLICKR Sårbar pensjon Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. De fleste

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

15.12.2006. Valg av pensjonsordning

15.12.2006. Valg av pensjonsordning ESS Support Services AS Lervigsveien 16 PB 8083,Stvgr. Postterminal 4068 Stavanger Tel.: 51 89 88 00 Fax: 51 89 88 87 Dato Valg av pensjonsordning 15.12.2006 Fra 1. oktober 2006 skal nye medarbeidere som

Detaljer