Kvalitet på nett 2013

Transkript

1 Kvalitet på nett 2013 Kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder Kvalitet på nett 2013 Foto: Morten Brakestad / Propix AS

2 Kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder Innhold Kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder...3 Resultat fra årets vurdering...4 Gjennomsnitt alle nettsteder...5 Årets offentlige nettsteder...6 Årets kommunale nettsted Årets statlige nettsted Tilgjengelighetsprisen Kriteriesett for Kvalitet Resultat offentlige nettsteder...27 Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har siden 2004 gjennomført årlige kvalitetsvurderinger av offentlige nettsteder. Over 650 statlige og kommunale nettsteder blir vurdert ut fra krav til tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Bakgrunn Den årlige kvalitetsvurderingen er et viktig virkemiddel i arbeidet med å øke kvalitet og tilgjengelighet på offentlige nettsteder. Vurderingen måler status og setter fokus på problemstillinger og områder som offentlige forvaltningsorgan og nettsteder har et eget ansvar for å følge opp. Vurderingen er forankret i mål og strategier for informasjonsteknologi og kommunikasjonspolitikk. Årets kvalitetsvurdering I 2013 er 659 offentlige nettsteder vurdert etter et indikatorsett med 30 indikatorer. Tallet fordeler seg på 213 statlige og 446 kommunale og fylkes kommunale nettsteder. Arbeidet ble gjort i perioden februar til juni med ekspertvurderinger fra Aletheia kommunikasjon og Difi. Som en ekstra kvalitetssikring har hvert nettsted i ettertid av vurderingen fått mulighet til å kommentere jobben, og eventuelle feil har blitt rettet opp. Totalt mottok vi tilbakemeldinger fra 211 nettsteder. Offentliggjøring og presentasjon av resultat Resultatet av kvalitetsvurderingen ble offentliggjort på Kvalitet på nett-konferansen 24. september. Hvert nettsted får tildelt stjerner etter oppnådd poengsum på områdene tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Alle resultat blir også lagt ut på Om kriteriesettet Kriteriesettet som ligger til grunn for årets kvalitetsvurdering består av til sammen 30 ulike kriterium fordelt på områdene tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Det er gjort justeringer på flere indikatorer sammenlignet med 2011, mellom annet er det innført krav om at alt innhold skal kunne brukes via tastatur, at nedlastbare dokumenter er tilgjengelige og at nettstedet legger ut åpne datasett. I tillegg er det innført maskinell testing av HTML-kode som gjør at vi kan teste langt flere sider enn tidligere. Resultat fra årets vurdering Tabellen under viser grenseverdiene for de ulike stjernene. Stjerner Resultat i % av maksimal poengsum 80% eller bedre 70 79% 58 69% 43 57% 31 42% 30 % eller dårligere 2 Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

3 Resultat fra årets vurdering Ut fra et tilgjengelighetsperspektiv er det gledelig at så godt som alle nettstedene nå skiller mellom form og innhold, enten delvis eller helt. Det er en jevn økning blant nettsteder som benytter CSS til både formatering og layout, fra 43 % i 2009, 69 % i 2011 til 78 % i år. Gjennomsnitt alle nettsteder Tabellen under viser hvor mange prosent av maksimal poengsum alle nettstedene sett under ett har fått i gjennomsnitt. Kommunal sektor har størst tilbakegang, spesielt på området nyttig innhold der de går ned 8% sammenlignet med 2011, mens statlig sektor viser marginal framgang på to av tre områder. Sluttsummen for begge sektorene viser en knapp tilbakegang på 2%. Den reelle endringen er noe mindre, siden det er gjort flere innstramminger i årets kriteriesett. Årets vurdering viser at nettstedene er gode til å gjøre navigasjon tilgjengelig for alle, som for eksempel ved at 95 % tilbyr navigasjon i meny uten flash/javascript, og at 87 % har all vesentlig funksjonalitet tilgjengelig via tastatur. Når det gjelder åpne data er tallene mer nedslående, og det er bare 7 % av nettstedene som har registrert datasett på data.norge.no. Nytt av året er vurdering av om nettstedene er tilpassa mobile enheter. På dette området har statlig sektor et forsprang ved at 33 % av nettstedene tilbyr dette, mot 22 % i kommunal sektor. Stjernefordeling Stjerner Nettsteder Totalscore Etatsnavn % av maks poeng Sørum kommune 97% Utdanning.no 94% Porsgrunn kommune 89% Aure kommune 88% Økokrim 87% Tilgjengelighet Etatsnavn % av maks poeng Aure kommune 94% Sørum kommune 94% NAV Arbeids- og velferdsetaten 94% Lørenskog kommune 92% Utdanning.no 92% Brukertilpasning Etatsnavn % av maks poeng Lotteri- og stiftelsestilsynet 100% Akershus fylkeskommune 100% Steinkjer kommune 100% Nordre Land kommune 100% Søgne kommune 97% Nyttig innhold Etatsnavn % av maks poeng Sørum kommune 100% Porsgrunn kommune 100% Utdanning.no 97% Aure kommune 94% Oslo kommune 94% Alle Kommunale Statlige Tilgjengelighet 59% (-2) 60% (-2) 56% (-3) Brukertilpasning 65% (0) 63% (0) 69% (+1) Nyttig innhold 56% (-5) 55% (-8) 59% (+2) Totalt 60% (-2) 59% (-4) 61% (-1) Stjernefordeling, 2011 vs 2013 Sammenlignet med 2011 ser vi en nedgang i toppsjiktet, der bare halvparten så mange nettsteder får 6 stjerner som i Også på 5 stjerner ser vi en tilbakegang, mens nettsteder med 3 stjerner har en markant økning. I bunnen er tallene relativt stabile og antall nettsteder med 1 eller 2 stjerner er bortimot uforandret sammenlignet med Som nevnt tidligere er det gjort flere innstramminger i kriteriesettet og innføring av nye indikatorer, og dette gjør nok sitt til at framgangen uteblir totalt sett Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

4 Årets offentlige nettsteder I forbindelse med den årlige kvalitetsvurderingen kårer Difi også årets offentlige nettsteder. En fagjury med personer fra både Difi og eksterne miljø kårer årets kommunale nettsted, statlige nettsted og vinner av tilgjengelighetsprisen. Løfte fram gode eksempel Målet med kåringene er å løfte fram nettsteder som bidrar til et mer tilgjengelig og brukerretta offentlig informasjons- og tjenestetilbud utover det som blir målt gjennom kvalitetskriteriene. Gjennom kåringen ønsker Difi også å fange opp nyskapende initiativ som kan utfordre andre offentlige nettsteder i egen nettstedutvikling. Kriterium for prisene Kriteriene for prisene tar utgangspunkt i kriteriesettet for kvalitetsvurderingen, men vurderer også element som ikke så lett lar seg måle objektivt. Fagjuryen har vurdert prisvinnerne etter følgende kriterium: 1. Nettstedet skal være brukerorientert i uttrykk, innhold, struktur og navigasjon i form av: tydelig og godt design klart språk og innhold i flere språkversjoner tilgjengelig og tilrettelagt informasjon tilgjengelige og tilrettelagte tjenester gjennomgående og helhetlig struktur gjennomgående og flere muligheter for navigasjon tilby nettstedet som lokalpolitisk arena (gjelder kommunale nettsteder) 2. Nettstedet skal være nyskapende og utnytte mulighetene som webteknologien gir. 3. Nominerte til årets kommunale og statlige nettsted oppnår 4 stjerner eller mer i kvalitetsvurderingen. Årets kommunale nettsted 2013 Nominerte til prisen: Akershus fylkeskommune Østre Toten kommune Ringsaker kommune Juryen er mer kritisk til fokuset på de massive toppsakene på forsiden og kategorisidene, og mener disse står i fare for å kamuflere viktig innhold. Nettstedet utfordres dermed til å bruke denne plassen på en bedre måte. Årets statlige nettsted 2013 Nominerte til prisen er Lotteri- og stiftelsestilsynet Statens vegvesen Utdanning.no Vinneren av prisen «Årets statlige nettsted» utmerker seg ved en åpenbar nærhet til brukerne og deres behov. Forsiden har klare prioriteringer, designen og strukturen er ryddig, og språket er klart og forståelig. Nettstedet fremstår som særdeles relevant og nyttig. Her er ingen stillstand, men heller en stadig videreutvikling. Juryen merker seg både bruk av responsivt design og tilgjengeliggjøring av åpne data. Nettstedet har deklarert HTML 5 som kodespråk, men juryen utfordrer etaten til å bruke særlig de strukturelle elementene mer aktivt fremover. Årets prisvinner er et foregangseksempel i å skrive godt for nett. Lenker, lister og uthevinger tas aktivt i bruk for å informere på en effektiv måte i tråd med mediets egenart. Prisen for årets statlige nettsted går til Statens vegvesen. Tilgjengelighetsprisen 2013 Vinneren av årets tilgjengelighetspris fremstår som et foregangseksempel innen systematisk arbeid for bedre brukskvalitet. Juryen vil gjerne understreke sammenhengen mellom nettstedets grunnleggende gode kvalitet og god tilgjengelighet i praksis. Universell utforming handler nettopp ikke om det spesielle, men en grunnleggende holdning om å nå alle gjennom god brukervennlighet, god kodekvalitet og klart språk. En utfordring til årets vinner er å gjøre de engelske og polske sidene like gode som de norske. I tillegg bør nettstedet jobbe videre med å forbedre navigasjonen med tastatur og kvaliteten på HTML-kodingen. Årets vinner viser seg som en fremtidsrettet etat ved å ta i bruk HTML 5 og responsivt design. Vinneren av årets tilgjengelighetspris er Skatteetaten Vinneren av prisen «Årets kommunale nettsted» utmerker seg gjennom en tiltalende, moderne design og gode temasider. Nettstedet er tilpasset ulike plattformer på en god måte, og juryen vil gjerne fremheve temasidenes ryddige fremtoning. Årets vinner viser vei for andre offentlige virksomheter gjennom godt, informativt innhold og ved sin friske satsning på nytt design. Vinneren av årets kommunale nettsted er Akershus fylkeskommune. Årets jury bestod av: Helge Kaasin, NRK Haakon Halvorsen, Making Waves Ståle Johnsen, Fagbladet Utdanning Egil Jacobsen, Aletheia kommunikasjon Aud Marie Hauge, Epinova Dagfinn Rømen, Difi Frank Fardal, Difi Hege Johanne Tafjord, Difi 6 Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

5 Kriteriesett for Kvalitet Bildene på nettstedet har alternativ bildetekst Alle bilder skal ha alternativ tekst slik at informasjonensom ligger i bildene blir tilgjengelig også for de som ikke ser bilder på vanlig måte, for eksempel blinde, svaksynte eller personer som benytter program som ikke støtter visning av bilder. Kravene innebærer: Den alternative teksten skal være likeverdig med det som bildet viser og skal defineres i alt-attributtet (alt= ). Teksten skal være kort og beskrivende. Det er ikke nødvendig å begynne teksten med «Bilde av» eller lignende. Teknisk informasjon om bildet skal ikke være en del av alt-teksten. Unngå for eksempel å skrive hvem som er fotograf eller hvemsom eier rettighetene til bildet. Dette kan heller presenteres i tilknytning til bildet. Bilder som ikke har noe med innholdet å gjøre, for eksempel rene grafiske elementer (pyntebilder), skal ha tomt alternativ tekst-attributt (alt= ). Vær oppmerksom på at dersom en dropper attributtet helt (altså fjerner hele alt= ), risikerer en at ulike nettlesere automatisk genererer en i liten grad beskrivende tekst, for eksempel basert på filplasseringen eller bildets filnavn. I de tilfellene der et bilde og en tilhørende tekst utgjør en og samme lenke (i HTML: inngår i samme a-element), er det ikke nødvendig med alt-tekst på bildet, forutsatt at lenketeksten er beskrivende for formålet med lenken. I slike tilfeller er bildet unntatt fra kravet om alternativ tekst. Alternativ, velg bare ett Poeng (maks 2) Ja Alle relevante bilder har tilfredsstillende alternativ tekst 2 Nei Bildene har ikke tilfredsstillende alternativ tekst Lenker skiller seg ut fra vanlig tekst dette er at personer med nedsatt syn eller begrenset fargesyn vil ha problemer med å oppfatte forskjeller kun basert på farge. «Konsekvent» innebærer at lenker i vanlig tekst skal markeres på samme måte på hele nettstedet. Understreking skal kun brukes på lenker. Understreking av tekst som ikke er en lenke vil skape forvirring hos brukerne, og blir i vurderingen regnet som en lenke markert på en feilaktig måte. Nettstedet bør også lage lenker som er så beskrivende som mulig. (Unngå lenketekster av typen «Les mer» eller liknende, selv om dette ikke får betydning for vurderingsresultatet). Alternativ, velg bare ett Poeng (maks 2) Ja Lenker er tilfredsstillende og konsekvent markerte. 2 Nei Lenker er ikke tilfredsstillende og konsekvent markerte Nettstedet forklarer hvordan skriftstørrelsen kan endres Brukeren skal selv kunne endre skriftstørrelsen på nettsidene, enten i form av zoom eller endring av skriftstørrelsen i nettleseren. Dette er viktig for brukere med en mildere grad av nedsatt syn (for eksempel eldre) og som ikke benytter seg av hjelpemidler for endring av skriftstørrelse. Det fins ulike måter å skalere teksten på, men alle moderne nettlesere har slik funksjonalitet innebygd. Kravene for å få poeng er følgende: Skriftstørrelsen skal settes i relative enheter (em, prosent eller rem) Nettstedet skal tilby veiledning for hvordan brukeren selv kan zoome eller endre skriftstørrelsen i nettleseren. Veiledning er viktig for brukere som ikke på forhånd har kjennskap til slik skaleringsfunksjonalitet. Selve veiledningen skal være tilgjengelig og skal dekke Internet Explorer, Mozilla Firefox, Opera, Safari og Google Chrome. Veiledningen, eller lenke til egen side med en veiledning, skal være lett synlig og konsekvent plassert på samtlige sider. Skalering av tekst via eksplisitt funksjonalitet på selve nettstedet gir ikke poeng. Godkjente relative enheter er em, prosent (%) eller rem. Alternativ, velg bare ett Poeng (maks 3) Det skal være enkelt å forstå hva som er lenker på nettstedet, og lenkene skal derfor skille seg ut fra vanlig tekst på en tilfredsstillende og konsekvent måte, for eksempel med understreking eller utheving. Vurderingen tar utgangspunkt i løpende tekst, altså lenker som er del av en setning eller et avsnitt (eventuelt andre steder der lenken kan oppfattes som vanlig tekst). Kun fargeforskjell mellom tekst og lenker blir ikke regnet som tilfredsstillende. Hovedgrunnen til Ja, relativ med veiledning Skriftstørrelsen er satt i en relativ enhet og nettstedet har informasjons om hvordan brukeren kan endre skriftstørrelsen. Ja, relativ uten veiledning Skriftstørrelsen er satt i en relativ enhet, men nettstedet mangler informasjon om hvordan brukeren kan endre skriftstørrelsen. Nei Skriftstørrelsen er ikke satt i relative enheter (og får derfor heller ikke poeng for en eventuell veiledning) Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

6 1.4 Datatabeller er tilgjengelige Tabell skal brukes til å presentere tabulære data (datatabell) og informasjonen skal være tilgjengelig selv om brukeren ikke kan se tabellen eller om den visuelle presentasjonen blir endret. Spesielt er dette nødvendig for brukere med datatekniske hjelpemidler som leser nettsidene lineært og ikke ser forholdet mellom rader og kolonner. Datatabeller skal derfor inneholde: Rad- og kolonneoverskrifter (TH), Overskrift (caption) og/eller Et sammendrag med de viktigste konklusjonene somkan trekkes av tabellen (summary). I helt enkle tabeller vil overskriften og sammendraget ofte være tilnærmet like og det er derfor tilstrekkelig at bare en av delene blir definert (gjerne overskriften) uten at dette gir utslag på poenggivningen (indikatoren gir maksimalt tre poeng). De ulike kravene blir kodet med «caption» for tabelloverskrift, «table summary» for tabellsammendrag, og TH for rad- og kolonnetitler. Vanlige tabellceller skal kodes som TD. Det er feil når rad- og kolonnetitler blir kodet som vanlige TD med uthevet tekst (bold/strong) og ikke TH som er det korrekte dette gir ikke poeng. Denne indikatoren gjelder kun datatabeller, altså presentasjon av tabulære data. I layouttabeller skal ingen av kravene brukes. En layouttabell er en tabell som benyttes for å sette opp hele eller deler av designen på nettstedet, men layouttabeller skal i den grad det er mulig, unngås. Se også indikator 1.9, «Nettstedet skiller mellom form og innhold», for mer informasjon om layouttabeller. Alternativ Poeng (maks 3) Ja - TH Rad- og kolonneoverskrifter er definerte. 2 Ja Caption Tabelloverskrift er definert. 1 Ja Table summary Tabellsammendrag er definert. 1 Nei tabellkoden mangler både th, caption og summary. 0 Ikke relevant Har ikke innhold som tilsier bruk av datatabeller Rammer blir benyttet på en måte som reduserer ulempene Rammer kan i mange tilfeller minske tilgjengeligheten på nettstedet dersom de ikke er implementert på riktig måte. I forhold til mulig bruk av rammer, er det kun bruk av iframe som vil gi poeng i vurderingen. For å sørge for at rammene er tilgjengelige, er det viktig at title-attributtet defineres i samsvar med det konkret innholdet i rammen (tittelen skal altså ikke gjenspeile den rent fysiske plasseringen til rammen, men hva slags innhold den har.) Slik vil hver enkelt ramme kunne identifiseres ved hjelp av navnet. Gode eksempel på rammetitler kan være «Ledige stillinger», «Webkamera», etc. Dersom en benytter innhold eller funksjonalitet via iframe skal beskrivende tittel defineres, selv om kodesnutten er skrevet av tredjepart. Kravet om beskrivende tittel vil ikke gjelde for standardiserte ikonsamlinger for deling av innhold på sosiale media som «AddThis» etc. Alternativ, velg bare ett Poeng (maks 2) Ingen rammer Nettstedet benytter ikke rammer. 2 Iframe med title Nettstedet benytter iframe med beskrivende tittel. 2 Iframe uten title Nettstedet benytter iframe uten beskrivende tittel. 0 Vanlige rammer Nettstedet benytter vanlige rammer (frames) Meny og søk fungerer uten ekstra utvidelser Meny og søk er to av de viktigste funksjonene på et nettsted og skal være tilgjengelige for alle. Enkelte brukere, spesielt de som benytter seg av datatekniske hjelpemiddel, vil få problem med løsninger som er avhengige av ekstra utvidelser som for eksempel Javascript eller Flash for å fungere. Indikatoren inneholder derfor følgende krav (begge må innfris): Hovedmeny og søkefunksjon (gjelder også presentasjon av trefflisten) skal ikke være avhengige av Javascript for å fungere. Hovedmeny og søkefunksjon (gjelder også presentasjon av trefflisten) skal ikke være avhengige av Flash for å fungere Hovedmenyer som er avhengige av ekstra utvidelser, men som har en «fall back»-løsning (reserveløsning) som gir fullgod funksjonalitet vil bli godkjent i vurderingen. Annen funksjonalitet på nettstedet som er avhengig av Javascript eller Flash blir ikke berørt av denne indikatoren. Kravet gjelder hele søkefunksjonen, altså både søkefelt, søkeknapp og resultatliste. Alternativ, velg ett eller flere Poeng (maks 2) Ja, meny Menyen fungerer tilfredsstillende uten Javascript/Flash. 1 Ja, søkefunksjon Søkefunksjon fungerer tilfredsstillende uten Javascript/Flash. 1 Nei - Verken meny eller søkefunksjon fungerer tilfredsstillende uten Javascript/Flash Kontrasten på nettstedet er tilstrekkelig Tilstrekkelig kontrast mellom tekst og bakgrunn er viktig for at personer med nedsatt syn skal kunne lese innholdet. Det er anbefalt at forholdet mellom forgrunns- og bakgrunnsfarge er minst 4,5:1, eller 3:1 dersom skriftstørrelsen er minst 18pt. Det finnes ulike måter å regne ut kontrast på, 10 Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

7 algoritmen som blir brukt her måler kontrast i lysverdi. Farge spiller ingen nøkkelrolle i algoritmen, slik at kontrastverdien er gyldig også for personer med nedsatt fargesyn. Kravene til kontrast er (begge må innfris): Normal tekst: 4,5:1 Stor tekst (minst 18pkt): 3:1 Dersom nettstedets hovedløsning ikke har tilfredsstillende kontrast, kan den delvis kompensere for dette ved å tilby en høykontrastversjon av innholdet. Merk at dette gir mindre poeng. Selve lenken til høykontrastversjonen skal være lett synlig og tilfredsstille kravene til kontrast. Overfor logoer, innholdsbilder og liknende elementer som bare er ment som pynt, stilles det ikke krav til kontrast. Alternativ, velg bare ett Poeng (maks 3) Ja Kontrastverdiene er minst 4,5:1 på normal tekst (opp til 18pt) og minst 3.1 for stor tekst (minst 18pt) Delvis Nettstedets hovedløsning tilfredsstiller ikke kravene, men har en egen høykontrastversjon som tilfredsstiller kontrastkravene Nei - Kontrastverdier lavere enn 4.,5:1 for normal tekst(opp til 18pt) og eller lavere for 3:1 for stor tekst (minst 18pt) 1.8 Statisk innhold kan hoppes over Når en nettside blir lest som en sekvens (for eksempel med tekst-til-tale-løsninger), har ikke brukeren mulighet til å flytte blikket der selve hovedinnholdet begynner. Brukeren blir derfor nødt til å lese gjennom mange statiske elementer (for eksempel hovedmeny og søkefunksjon) før han/ hun kommer fram til hovedinnholdet. Nettstedet skal derfor ha en eller flere lenker som hopper over statiske elementer og leder direkte til relevante innholdselementer internt på siden. Indikatoren har bare krav om én slik lenke som skal lede til hovedinnholdet, men flere lenker kan legges til forutsatt at de er relevante. Lenken til hovedinnholdet skal uansett komme først i strukturen. Lenkenavnet skal være beskrivende og lenken skal enten være konstant synlig, eller synlig når den får fokus. Dette er viktig, hovedsakelig for brukere som benytter tastaturnavigering. Dersom en ønsker å skjule disse lenkene (de skal fremdeles komme til syne når de får fokus), skal en ikke bruke følgende CSS-egenskaper: display:none; / visibility:hidden;. Bruk av disse gjør at funksjonaliteten kan forsvinne, blant annet i datatekniske hjelpemiddel. Posisjonering utenfor det visuelle grensesnittet via CSS er å foretrekke dersom lenkene må skjules. Forslag til CSS-kode for skjult funksjonalitet som kommer til syne ved fokus: skipnav { text-align: left; }.skipnav a { position: absolute; left: px; width: 1px; height: 1px; overflow: hidden; }.skipnav a:focus,.skipnav a:active { position: static; left: 0; width: auto; height: auto; overflow: visible; text-decoration: underline; } Alternativ, velg bare ett Poeng (maks 2) Ja Nettstedet har relevant «hopp til»-lenke 2 Delvis Nettstedet har relevant «hopp til»-lenke, men denne er ikke synlig ved fokus. 1 Nei Nettstedet mangler relevant «hopp til»-lenke Nettstedet skiller mellom form og innhold CSS, stilark, blir brukt for å skille form og innhold og gjør designen langt mer fleksibel og funksjonell, blant annet med tanke på visninger skal tilpasses til ulike medium. Ved å bruke CSS gir en også brukeren bedre mulighet til å overstyre sidens utseende, blant annet farger, kontrast og typografi. Layouttabeller skal en unngå både av semantiske grunner og ikke minst fordi en kan miste mye av fleksibiliteten og funksjonaliteten som er nødvendig for ulike brukergrupper. Dersom en av ulike grunner må bruke tabeller til å sette opp hele eller deler av designen, er det derimot viktig at en ikke benytter rad-/kolonneoverskrifter (th), overskrift (caption) eller sammendrag (summary) i HTML-koden for tabellen. Disse skal bare brukes når det er snakk om datatabeller (se indikator 1.4 i kriteriesettet). Alternativ, velg bare ett Poeng (maks 4) Ja Brukar CSS til både formatering og layout. 4 Delvis Brukar CSS til formatering, men tabeller blir benyttet til layout. 1 Nei Brukar ikke CSS til formatering og tabeller blir benyttet til layout Nettstedets språk er deklarert Formålet med indikatoren er å gi informasjon om hvilket språk som er benyttet på nettstedet. Dette gjør at tekstlig innhold blir korrekt presentert i nettleseren og ved bruk av datatekniske hjelpemiddel. Tekst-til-tale-løsninger benytter for eksempel denne informasjonen for å identifisere hvilket språk innholdet skal leses opp på. Indikatoren inneholder følgende krav: Hovedspråk skal defineres i HTML-taggen i kildekoden Innhold som skiller seg fra hovedspråket skal ha korrekt språk definert. 12 Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

8 Sistnevnte kan for eksempel være når et engelsk avsnitt inngår i en norsk tekst, eller en engelsk underside inngår på et norsk nettsted. Dersom undersiden bare inneholder engelsk informasjon, skal språket defineres i HTML-taggen. Dersom det er flere ulike språk på siden, må hver del defineres med en egen språk-kode. Hovedspråket er det språket som er mest utbredt på nettstedet. Alternativ, velg ett eller flere Poeng (maks 3) Hovedspråket er deklarert i HTML-elementet. 2 Innhold på andre språk har korrekt deklarering HTML er korrekt kodet på nettstedet W3Cs standarder er grunnlaget for utvikling av tilgjengelige nettsteder i ulike medium. Det er avgjørende at standardene blir fulgt. Dette er særlig viktig for brukere som er avhengige av tilrettelagte løsninger og datatekniske hjelpemidler. Indikatoren sjekker både antall feil i W3Cs HTML-validator, og om innholdet samsvarer med definisjonen av HTML-elementene (semantikk). Alle elementer skal være markerte med korrekte tagger i forhold til type innhold, altså det som kalles semantisk HTML. I praksis blir overskrifter (h1-h6), avsnitt (P) og lister (ol, dl, ul) kontrollert i vurderingen. Alternativ, velg ett eller flere Poeng (maks 5) Semantisk HTML Innholdet samsvarer med definisjonen av HTML-elementene 2 90 % av antallet undersøkte sider validerer uten syntaksfeil 4 80 % av antallet undersøkte sider har 10 eller færre syntaksfeil 1 Nettstedet tilfredsstiller ingen av kravene Nedlastbare dokument er tilgjengelige ( NY ) Primærformatet på nettsteder er HTML og ulike dokumenter bør derfor publiseres i HTML. Dersom nettstedet velger å publisere innhold i annet format enn HTML, skal det publiseres som tilgjengelige dokumenter uansett valgt format. Dokumenter i PDF skal publiseres som tilgjengelig PDF og worddokumenter som tilgjengelig word osv I praksis testes kun PDF-dokumenter i og med at det er dette formatet som er mest benyttet. Alternativ, velg bare ett Poeng (maks 2) Ja PDF-dokumenter er publisert som tilgjengelig PDF 2 Ja Alle dokumenter er publisert i HTML 2 Nei Publiserte PDF-dokumenter er ikke tilgjengelige Nettstedet er optimalisert for god ytelse og rask nedlasting God kvalitet på de tekniske løsningene som ligger bak brukergrensesnittet er avgjørende for brukernes opplevelse av nettstedet. Brukeropplevelsen blir bedre dersom nettstedet er optimalisert for god ytelse og rask nedlasting. I tillegg til filstørrelse er det flere andre faktorer som påvirker ytelsesnivå og nedlastningstid. Indikatoren måler ytelse og størrelse ved hjelp av verktøyet YSlow for Firefox. Alternativ, velg ett eller flere Poeng (maks 4) <300kB Størrelsen på startsiden er under 300kB kB Størrelsen på startsiden er mellom 300 og 400kB. 1 Nettstedet oppnår graderingen A i tilpasset test med Yslow 2 Nettstedet oppnår graderingen B i tilpasset test med Yslow 1 Nettstedet tilfredsstiller ikke kravene All funksjonalitet på nettstedet kan betjenes via tastaturet (NY) Brukere som av ulike grunner ikke benytter mus skal ha full tilgang til nettstedet. Det skal derfor være mulig å navigere og ta bruk all funksjonalitet ved hjelp av tastatur eller tastaturgrensesnitt. Det gis ekstrapoeng dersom brukeren ved tastaturnavigasjon får ekstra tydelig visuell markering utover det som er standard i nettleseren (for eksempel endring av bakgrunnsfarge på lenketekst). Alternativ, velg ett eller flere Poeng (maks 3) Ja All funksjonalitet kan betjenes via tastaturet. 2 Ja Fokus er tydelig visuelt markert Nettstedet er tilpasset mobile enheter Indikatoren belønner nettsteder som er tilpasset for bruk i mobile enheter, enten ved at originalversjonen fungerer tilfredsstillende på mobil, ved hjelp av medietilpasset stilark (CSS) eller ved en egen mobilversjon. Dette blir målt ved hjelp av en modifisert utgave av W3Cs mobilvalidator «W3C mobileok Checker» ( Denne validatoren bygger på W3Cs retningslinjer «Mobile Web Best Practices 1.0», men en del testelementer i «W3C mobileok Checker» er enten fjernet eller modifisert for å tilpasse testen til dagens mobile enheter og mobilbruk. ( Nei Tastatur gir ikke tilgang til all funksjonalitet og mangler synlig fokus 0 14 Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

9 Alternativ, velg bare ett Poeng (maks 4) Nettstedet scorer 60 % eller bedre i mobilvalidatoren * 4 Nettstedet scorer mellom % i mobilvalidatoren * 1 Nettstedet scorer under 40 % i mobilvalidatoren * 0 Alternativ, velg ett eller flere Poeng (maks 5) Ja Nettstedet har en søkefunksjon som er lett tilgjengelig, konsekvent plassert med et søkefelt som viser minst 20 synlige tegn. Ja Søkeresultatet er relevant Valgt søkeord gir relevante treff. 2 Ja Nettstedet har beskrivende tittel Hvert enkelt treff skal ha en beskrivende tittel Innholdet er merket med dato Ja gir brukeren mulighet til å velge mellom ulike presentasjonsformer av trefflisten, for eksempel gjennom mulighet for gruppering eller sortering. 1 Stadig mer informasjon blir lagt ut på nett, og det er avgjørende at vi kan stole på at denne informasjonen er riktig. Det er derfor viktig at alle relevante informasjonselementer er påført dato, enten som markering for når siden ble opprettet og/eller aller helst med dato for siste oppdatering eller gjennomgang. Med «alle relevante informasjonselementer» menes både nyheter, artikler, tjenestebeskrivinger, kjernesider og annet innhold som potensielt gjør nettstedet nyttig og verdifullt for brukerne. Rene transport-/mellomlandingssider (se eksempel under) som bare inneholder lenker til andre sider, faller ikke inn under dette kravet. Alternativ, velg bare ett Poeng (maks 2) Alt Har konsekvent datering av alt innhold. 2 Nei Nettstedet mangler konsekvent datering av innhold Nettstedet har en tilfredsstillende søkefunksjon Søkefunksjonen er ei viktig navigasjonsstøtte for de fleste brukere og gir mulighet for å finne innhold uten å navigere gjennom hele nettstedstrukturen. Med søkefunksjon menes her både søkefelt og søkeknapp. Søkefunksjonen skal være: Lett å se Konsekvent plassert på alle sider Stor nok til at brukerne kan skrive inn lengre ord eller korte fraser og fremdeles se det som er skrevet inn. Kravet er at minimum 20 tegn skal være synlig samtidig. Konsekvent plassert vil si at søkefunksjonen skal være plassert på samme plass på alle undersider, men akkurat denne delen av kravet gjelder ikke hovedsiden. En god søkefunksjon er også kjennetegnet ved at det er enkelt å finne fram i søkeresultatene. Hvordan søkeresultat blir presentert er derfor svært viktig. Til dette kriteriet er det satt opp tre krav: Beskrivende tittel Brukerstyrt sorterings-/grupperingsfunksjon Relevante treff Nei Nettstedet mangler søkefunksjon eller har en søkefunksjon som ikke tilfredsstiller kravene. 2.5 Innholdet er presentert på andre språk enn norsk Hovedmålgruppen for denne indikatoren er fremmedspråklige personer i Norge som er ute etter informasjon om det offentlige tjenestetilbudet. Oversettelser av brukerrettet kjerneinformasjon til andre språk gir derfor uttelling, mens mer generell informasjon eller turistinformasjon ikke gir poeng. På bakgrunn av hovedmålgruppen bør inngangen til denne informasjonen ligge lett tilgjengelig på nettstedets startside. Vær oppmerksom på at indikatoren måler språk og ikke målform. Indikatoren gir heller ingen retningslinjer for hvilke språk som er relevante, da dette vil variere og er opp til den enkelte virksomheten å avgjøre. Automatiserte oversettelser (for eksempel Google Translate) gir ikke poeng her, blant annet fordi det ikke finnes noe kvalitetssikring av resultatet. Korrekt presentasjon av informasjon på andre språk enn norsk, for eksempel samisk, forutsetter at alle tegn som finnes i de aktuelle språkene blir representert korrekt i nettleserne. En av forutsetningene for dette er at tegnsettet UTF-8 tas i bruk og deklareres i koden. Alle moderne nettlesere og søkemotorer støtter dette tegnsettet. Standarden ISO/IEC representert ved UTF-8 er også anbefalt som tegnsettstandard i Referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor. UTF-8 deklareres slik: meta http-equiv= Content-Type content= text/html; charset=utf-8. Også deklareringen i henhold til HTML5 meta charset=utf-8 gir poeng. Alternativ, velg ett eller flere Poeng (maks 4) Kjernevirksomhet Nettstedet har informasjon om organisasjonens brukerrettede kjernevirksomhet på andre språk. Kontaktinfo Nettstedet har enkel kontaktinformasjon på andre språk. 1 Tegnsett Nettstedet benytter UTF-8 som tegnsett. 1 Nettstedet tilfredsstiller ingen av kravene Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

10 2.6 Nettstedet er tilrettelagt for enkel og konsistent navigasjon Brukerens opplevelse av god navigasjonen forutsetter et samspill mellom globale (på alle sider), lokale (knyttet til tema) og kontekstuelle (på den enkelte siden) navigasjonselementer. Dette samspillet kan løses på forskjellige måter og ved hjelp av ulike former for navigasjonsstøtte. For å få poeng må nettstedet ha: En enkel, konsistent hovedmeny God navigasjonsstøtte med brødsmulesti OG/ELLER tydelige menymarkeringer, samt nettstedskart En konsistent hovedmeny sammen med navigasjonsstøtte som brødsmulesti, nettstedskart og snarveier er viktige navigasjonsverktøy på et nettsted. Hovedmenyen er viktig for flere brukergrupper, blant annet svaksynte som benytter forstørringsverktøy og derfor bare ser deler av nettstedet om gangen. I tillegg skal brukerne alltid ha mulighet til å navigere uten å måtte bruke «Tilbake»-knappen i nettleseren, og de er derfor avhengig av at menyen er konsistent. Konsistent vil si at menyen er gjennomgående (utseendes- og plasseringsmessig) lik på hele nettstedet. Et nettsted kan ha mange undernivåer og en kompleks oppbygging. Det er derfor viktig at brukeren vet hvor i nettstedsstrukturen han er. Brødsmulesti OG/ELLER markering i meny er begge viktige former for navigasjonsstøtte og er sidestilte poengmessig. Brødsmulestien skal være klikkbar, markering i menyen skal være tydelig, og begge skal minimum være gjort gjeldende ned til nivå tre på nettstedet. Det er ikke tilfredsstillende menymarkering dersom bare for- eller bakgrunnsfargen endrer seg. Det er viktig at funksjonaliteten fungerer fra alle innholdsinnganger, også søk. En sideoversikt, for eksempel i form av nettstedskart eller indeks, tilbyr en alternativ navigeringsmekanisme for de besøkende. I tillegg gjør en slik oversikt det lettere å se hva nettstedet inneholder og hvordan det er organisert. Oversikten bør gi tilgang til innholdet i samsvar med menystruktur. Oversikten, enten det er et nettstedskart eller en indeks, skal i minste fall dekke innhold ned til nivå tre og være tilgjengelig og lett å finne fra framsiden. Det er viktig at slike innholdsoversikter er oppdatert og ikke inneholder feil. Alternativ, velg ett eller flere Poeng (maks 4) Ja Nettstedet har enkel navigasjon som gjør det lett å finne fram. 2 Ja Nettstedet har menymarkering og/eller klikkbar brødsmulesti Nettstedet har lagt til rette for utskrift av innholdet Av og til har brukerne behov for å skrive ut innhold fra nettstedet og da er det viktig at utskriften er tilfredsstillende. Tilfredsstillende betyr her at det er selve innholdet som blir skrevet ut uten menyer, bakgrunnsfarger, dekor etc. Det er for eksempel ikke tilfredsstillende dersom unødvendig mye papir og blekk blir brukt på menyer, grafikk og bakgrunn, eller at sidene blir kuttet i margene slik at deler av innholdet forsvinner på utskriften. Det beste er om nettstedet har egne CSS-stilark som gjennomgående sørger for at innholdet er tilpasset for utskrift. Et eksempel på hvordan dette kan gjøres finnes på nettstedet A List apart. Se Alternativt kan nettstedet benytte egne utskriftsvennlige versjoner av innholdet, men dette gir ikke full poenguttelling. Det er ikke krav til egne utskriftsikon, men et slikt kan gjøre det enklere for brukeren å skrive ut innhold. Alternativ, velg bare ett Poeng (maks 2) Ja Nettstedet har lagt til rette for utskrift av innholdet. 2 Ja Nettstedet har egen utskriftversjon som er synlig via lenke/ikon. 1 Nei Nettstedet har ikke lagt til rette for utskrift av innholdet Nettstedet har beskrivende sidetitler og adresser En beskrivende sidetittel (TITLE) og adresse (URL) gjør det lettere for brukerne å avgjøre hvor på nettstedet de er og hva de kan forvente å finne av innhold på sidene. Sidetitlene blir også benyttet av for eksempel søkemotorer og nettstedskart, i tillegg til at de legger til rette for bokmerking. Det er derfor et krav at en skal ha med navnet eller domenet til virksomheten i tittelen. Dette kan for eksempel gjøres slik: «Kontakt Hole kommune». Sidetittelen skal være kort, beskrivende og defineres i TITLE-elementet i html-koden. Adressene skal i tillegg til å være beskrivende også være unike for hver eneste side, slik at det er mulig å lenke eller bokmerke direkte til alle sider. Språket som blir brukt i adressene skal være det samme som valgt hovedspråk på nettstedet. Alternativ, velg ett eller flere Poeng (maks 4) Beskrivende adresse Nettstedet har beskrivende adresse på hver enkelt side 2 Beskrivende tittel Nettstedet har beskrivende tittel på hver enkelt side. 2 Nettstedets sider mangler både beskrivende adresse og beskrivende tittel. 0 Ja Nettstedet har en oversikt over innhold ned til nivå 3. 1 Nei Nettstedet tilfredsstiller ikke kravene til navigasjon og navigasjonstøtte Nettstedet legger til rette for en forenklet informasjonsflyt Regjeringen har gjennom den statlige kommunikasjonspolitikken satt seg som mål at staten aktivt skal jobbe for å gi relevant informasjon til alle innbyggere. Denne politikken skal også bidra til mer 18 Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

11 åpenhet og større grad av medvirkning i utformingen av politikk og tjenester. Nettet er en viktig arena for realisering av kommunikasjonspolitikken og for informasjonsflyt mellom forvaltning og bruker. Indikatoren belønner tilrettelegging for en- og toveiskommunikasjon i form av nyhetsstrøm og dialog. Både nyhetsbrev og RSS er godkjent som nyhetsstrøm. Sistnevnte må kunne oppdages maskinelt, det er derfor et krav at RSS er korrekt implementert. Aktuelle løsninger for å fremme dialog med innbyggerne kan være nettprat (chat), blogg, nettmøte eller annet bruk av sosiale media. Nettsteder som benytter sosiale media fra tredjepart (eksempelvis Facebook eller Twitter) skal profilere dette på virksomhetens nettsted. Alternativ, velg ett eller flere Poeng (maks 3) Ja Dialog Nettstedet inviterer til dialog (nettprat/blogg/nettmøte/sosiale media). 2 Ja Nyhetsstrøm Har mulighet for abonnement på nyhetsstrøm. 1 Nei Nettstedet mangler tilrettelegging både for dialog og nyhetsstrøm Nettstedet har kontaktinformasjon Kontaktinformasjon skal være lett tilgjengelig uansett hvor på nettstedet en befinner seg. Behovet for å ta kontakt blir ofte utløst av noe som står på sidene. Det er viktig at kontaktinformasjonen framkommer på den siden brukeren er. Den viktigste kontaktinformasjonen, dvs virksomhetens telefonnummer og e-postadresse, må derfor være godt synlig og konsekvent plassert på alle sider. Startsiden eller en egen kontaktside skal inneholde: Telefonnummer E-postadresse Organisasjonsnummer Åpningstider Postadresse Besøksadresse (dersom sistnevnte ikke er identisk med postadressen) Alternativ, velg ett eller flere Poeng (maks 3) Ja Utfyllende kontaktinfo er tilgjengelig direkte på startsiden eller på egen kontaktside. Ja kontaktinfo på alle sider Enkel kontaktinfo er synlig og konsekvent plassert på alle sider. Nei Nettstedet mangler tilfredsstillende kontaktinformasjon Nettstedet har tilfredsstillende egeninformasjon Nettet er en viktig ressurs for å finne faktainformasjon om virksomhetenes oppgaver og ansvar, samt dens organisering og en oversikt over hvem som er ansvarlige ledere. Nettstedet skal derfor ha: En egen organisasjonsinngang som presenterer oppgaver og ledelsen for de viktigste ansvarsområdene. Organisasjonskart der organisasjonens oppbygging framgår. Virksomheter som i tillegg til vanlig administrasjon også har politisk styring/organisering, skal presentere den politiske ledelsen på samme måte. Organisasjonskartet skal være utformet slik at hvert område i kartet (for eksempel avdeling eller ansvarsområde) er en klikkbar lenke til mer informasjon om det aktuelle området. Organisasjonskartet skal ikke ligge i en fil som krever nedlasting (for eksempel som PDF, ODT eller DOC), men være presentert direkte på nettstedet. Nettsteder som ikke representerer en virksomhet og derfor ikke kan oppfylle overnevnte krav, skal i stedet ha informasjon om hvem som er avsender og ansvarlig, samt hvilket formål nettstedet har. Informasjonen skal være utfyllende, oppdatert og lett tilgjengelig på nettstedet. Alternativ, velg ett eller flere Poeng (maks 3) Organisasjonskart Nettstedet har et klikkbart/navigerbart organisasjonskart. 1 Presentasjon av ansvarsområde Nettstedet har informasjon om oppgaver knyttet til de viktigste ansvarsområdene. Presentasjon av ledelse på personnivå I tilknytning til ansvarsområdene er ledelsen presentert med minimum navn og kontaktinfo. Ikke relevant Nettstedet representerer ikke en virksomhet, men har informasjon om hvem som er avsender/ansvarlig, samt hvilket formål nettstedet har. 3.4 Nettstedet legger til rette for innsyn i postjournal Offentlighetsloven med tilhørende forskrift lovfesterinnbyggerens rettighet til innsyn i offentlig virksomhet. Indikatoren gir poeng til organisasjoner som tar i bruk teknologien for å gjøre postjournalene lettere tilgjengelig og enklere å bruke for innbyggeren. Kravene som stilles til organisasjonenes nettsted er: Publisering av postjournal Fulltekstpublisering av dokument eller tilrettelegging for dokumentbestilling Gode søk- og/eller sorteringsmuligheter Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

12 Dokumentbestilling betyr at brukeren via funksjonalitet på nettstedet kan kreve innsyn i dokumentene direkte fra nettstedet eller fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) dersom virksomheten benytter denne som publiseringsløsning. OEP har også støtte for å vise til fulltekstpubliserte dokument. Dokumentbestilling via e-post er ikke poenggivende. Alternativet «ikke relevant» blir kun anvendt dersom nettstedet ikke representerer en virksomhet, eller dersom virksomheten av ulike grunner ikke fører journal. Dersom virksomheter av sikkerhetshensyn ikke kan fulltekstpublisere dokumenter, må dette dokumenteres i vurderingen for å få poengmessig full uttelling. som er en portal med innhold fra flere ulike virksomheter. Et eksempel på det andre er direktoratene. Det kan også være andre særskilte grunner som gjør at ulike former for innsyn ikke kan praktiseres. Bakgrunnen for dette må i tilfelle forklares og begrunnes. Dokumenter i denne forbindelse skal som hovedregel publiserast som HTML/xHTML på nettstedet (altså direkte som tekstinnhold). PDF, eller andre format, skal kun benyttes dersom det er spesielle grunner til det, for eksempel at det er viktig å beholde formattering eller at brukerne skal fylle ut et dokument. Alternativ, velg ett eller flere Poeng (maks 5) Alternativ, velg ett eller flere Poeng (maks 4) Nettstedet har postjournal i html med fulltekstpublisering av alle inngående og utgående dokumenter(som ikke er unntatt offentlighet) 4 Innsyn i saksdokument Ja, nettstedet publiserer innkalling, saksdokument og/eller referat/protokoll fra møter. 2 Nettstedet har postjournal i Html med dokumentbestilling i html-skjema NB: Bestillingsfunksjon via e-post gir ikke poeng. Enkel postjournal i Html. 2 Enkel postjournal i PDF/DOC/etc. 1 Postjournalen har gode søk- og sorteringsmuligheter 1 3 Ikke relevant med innsyn i saksdokument 2 Digitalt innsyn Ja, nettstedet publiserer lyd- eller videooverføringer fra møter. 2 Ikke relevant med digitalt innsyn 2 Nei Nettstedet har verken tilrettelagt for innsyn i saker/møter eller for digitalt innsyn. 0 Nei Nettstedet har ikke postjournal 0 Ikke relevant Nettstedet representerer ikke en virksomhet Nettstedet legger til rette for innsyn i saker og møter I samsvar med offentlighetsloven og bestemmelsene om møteoffentlighet i kommuneloven har brukerne en lovfestet rett til innsyn i saker og møter. Indikatoren gir poeng til organisasjoner som tar i bruk webteknologien for å forenkle denne prosessen, og som aktivt bruker nettet for å åpne opp organisasjonen. Innsyn i hva som skjer i organisasjonen, i form av publisering av saksdokumenter, referater og/eller lyd/videooverføring fra møter, er med på å fremme demokrati, deltakelse og åpenhet. Hvem gjelder dette for? Krav om innsyn i saker og møter og digitalt innsyn gjelder der virksomheter er pålagt å tilrettelegge for innsyn og/eller møteoffentlighet gjennom: lover forskrifter egne vedtekter særlige styringsdokument 3.6 Nettstedet legger til rette for elektroniske høringer og digital medvirkning Formelle høringer: Elektroniske høringer er et svært nyttig verktøy for demokratisk dialog og deltaking og bidrar til å gjøre formelle høringer mer tilgjengelige for innspill. Indikatoren sjekker i hvilken grad offentlige nettsteder benytter nettet for å få slike innspill og belønner de som legger til rette for dette. En komplett høringsløsning skal gi tilgang til aktuelle høringsdokument, ha egne skjema for innsending av innspill og gi tilgang til andres innspill i saken. Digitalt medvirkning: I tillegg til de mer formelle (og gjerne lovpålagte) høringene de fleste kjenner, gir indikatoren også poeng til nettsteder som fremmer digital medvirkning ved i mindre saker å tilrettelegge for innspill fra berørte brukergrupper. Eksempel på slike mindre saker kan være plassering av en kommunal musikkbinge eller endring av studieplaner ved utdanningsinstitusjoner. Nettsteder som i slike saker enten benyttet seg av høringsverktøy eller spørreundersøkelser på nettstedet (nettskjema) med publisering av resultatet, får ekstrapoeng. Alternativet «ikke relevant» skal bare brukes dersom type virksomhet gjør at de ikke er pålagt å legge ut saker på høring eller at de ikke har et tjenestetilbud hvor det er relevant å innhente brukernes synspunkter. For innsyn i saker og møter brukes alternativet «Ikke relevant» kun dersom nettstedet ikke representerer en virksomhet eller ikke er pålagt møteoffentlighet, for eksempel der hvor virksomheten er et rent forvaltningsorgan. Et eksempel på det første er Matportalen.no, 22 Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

13 Alternativ, velg bare ett Poeng (maks 4) Komplett høringsløsning Nettstedet legger saker ut på høring med skjema for innsending av innspill og med tilgang til andre innspill i saka. Enkel høring med innsending eller publisering Nettstedet legger saker ut på høring og har enten skjema for innsending av innspill eller publiserer disse på nettstedet. Enkel høring Nettstedet legger saker ut på høring, men har verken skjema for innsending av innspill eller publiserer disse på nettstedet. Nei Nettstedet legger ikke saker ut på høring. 0 Ikke relevant Type virksomhet gjør at nettstedet ikke kan ha saker på høring. 3 Digital medvirkning Ja, nettstedet benytter høringsverktøy eller spørreundersøkelser(nettskjema) for å innhente synspunkter i saker som gjelder virksomhetens tjenestetilbud. Digital medvirkning Nei, nettstedet har ikke tilrettelagt for innhenting av synspunkter i saker som gjelder virksomhetens tjenestetilbud. Ikke relevant med digital medvirkning Type virksomhet gjør at nettstedet ikke har digital medvirkning. 3.7 Nettstedseier har tilgjengeliggjort åpne data Gjennom Digitaliseringsrundskrivet (P-10/2012) har Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet vedtatt at alle statlige etater skal gjøre egnet informasjon tilgjengelig i maskinlesbare formater. Virksomheten skal følge Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data, som FAD planlegger å sende ut i november Tilgjengeliggjøring av offentlige data vil derfor være en aktivitet hvor det er et behov for ekstra innsats. Ved tilgjengeliggjøring av data, skal følgende krav oppfylles: Publisering i et åpent, maskinlesbart format (for eksempel CSV, XML eller JSON) Eier skal opplyse om retningslinjer for bruk(lisens) Datasettet bør registreres på data.norge.no. Slik registrering blir belønnet med ekstrapoeng. Se data.norge.no for mer informasjon om åpne data Nettstedet har skjema for elektronisk innsending Regjeringa har som mål å gjøre elektronisk kommunikasjon til den primære kanalen for dialog mellom innbyggeren og offentlige virksomheter. Nettbaserte skjema med elektronisk innsending gjør innsending av skjema enklere og ikke minst raskere, både for brukeren og virksomheten. Indikatoren gir poeng til nettsteder som legger til rette for nettbaserte skjema med elektronisk innsending. Skjema som inneholder taushetsbelagt informasjon, for eksempel personsensitive opplysninger eller konkurransemessige forretningsforhold, skal krypteres. På denne måten er det ikke mulig for uvedkommende å hente ut informasjon under sending til mottakeren. Skjemaeiere må være oppmerksom på at skjemaløsninger som inneholder bruk av ekstra utvidelser (for eksempel Javascript eller Flash) kan være helt eller delvis utilgjengelige for enkelte brukergrupper. Slike løsninger bør derfor ha ei «fall-back-løsning» (reserveløsning) som sikrer at alle kan benytte skjemaløsningen. Kriteriesettet oppfordrer også til at ELMER-retningslinjene blir fulgt når en utvikler grensesnitt for offentlige skjema. Det gis ikke poeng for: Enkle skjema, for eksempel kontaktskjema eller påmeldingskjema. Nedlastbare skjema som kan sendes inn via e-post (for eksempel PDF eller DOC) Maks poengsum på denne indikatoren er fem poeng. For å få 5 poeng må nettstedet ha flere enn 3 nettbaserte skjema med elektronisk innsending, samt kryptering dersom dette er nødvendig. Alternativ, velg ett eller flere Poeng (maks 5) Ja Har flere enn tre elektroniske skjema. 3 Ja Har fra ett til tre skjema for elektronisk innsending. 1 Kryptering Skjema som inneholder taushetsbelagt informasjon er kryptert ELLER skjema inneholder ikke informasjon som krev kryptering. Nei Nettstedet har ikke skjema for elektronisk innsending. 0 Ikke relevant Type virksomhet gjør at nettstedet ikke har bruk for skjema for elektronisk innsending. 2 5 Alternativ, velg ett eller flere Poeng (maks 3) Ja Nettstedeier har tilgjengeliggjort åpne data i et åpent, maskinlesbart format med tilhørende lisens. Ja Datasett(ene) er registrert på data.norge.no 1 Nei Nettstedeier har ikke tilgjengeliggjort åpne data, eventuelt bryter datasettet med overnevnte krav Ikke relevant Nettstedet representerer ikke ei virksomhet Nettstedet har innloggingsbasert selvbetjening Selvbetjeningsløsninger på nett gir innbyggerne muligheter for et bedre og raskere møte med offentlig sektor. Kravene til nettstedene er de skal ha: 24 Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

14 Innloggingsbasert selvbetjening God informasjon om hvilke tjenester som finnes En tilfredsstillende personvernerklæring. Det blir gitt ekstrapoeng dersom innloggingen er basert på ID-porten, en felles plattform for elektronisk ID i offentlig sektor. ID-porten sikrer trygg innlogging og gjør det mulig å velge hvilken eid en vil bruke mot offentlig sektor. Bruk av Feide til innlogging i utdanningssektoren er sidestilt med ID-porten. Personvernerklæringa skal inneholde informasjon om hva de inngitte opplysningene blir benyttet til (formål), om det er frivillig å gi fra seg opplysningene, om opplysningene vil bli utlevert (og eventuelt hvem som er mottaker), navn og adresse på den behandlingsansvarlige, samt hvilke rettigheter brukeren har til innsyn og korrigering (jfr. Lov om behandling av personopplysninger, 19). Nettstedet bør ha en mer generell personvernerklæring som også omhandler annen behandling av personopplysninger (for eksempel e-post eller sosiale media). Se for eksempel Datatilsynets personvernpolicy. All informasjon skal være godt synlig og lett tilgjengelig uten innlogging. Alternativ, velg ett eller flere Poeng (maks 5) Nettstedet har innloggingsbasert selvbetjening. 1 Nettstedet benytter ID-porten til innlogging (evt Feide). 1 Personvernerklæring Informasjon om personvern og hvordan personopplysninger blir behandlet er tilgjengelig før innlogging. Oversikt over tjenester Informasjon om hvilke tjenester som er tilgjengelige ved innlogging. Nei Nettstedet har ikke innloggingsbasert selvbetjening. 0 Ikke relevant Nettstedet har ikke tjenester som er aktuelle for selvbetjening Resultat offentlige nettsteder ETATSNAVN Agdenes kommune 53 % % 66 % % 46 % Akershus fylkeskommune 78 % 100 % 46 % Akershus universitetssykehus HF 28 % 62 % 43 % Alstahaug kommune 69 % 97 % 51 % Alta kommune 72 % 66 % 80 % Alvdal kommune 50 % 55 % 26 % Andebu kommune 75 % 76 % 71 % Andøy kommune 61 % 76 % 20 % Arbeids- og velferdsetaten 94 % 72 % 63 % Arbeidsdepartementet 75 % 93 % 54 % Arbeidstilsynet 58 % 48 % 63 % Aremark kommune 58 % 86 % 63 % Arendal kommune 56 % 79 % 74 % Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 50 % 69 % 57 % Asker kommune 56 % 79 % 89 % Askim kommune 69 % 86 % 89 % Askvoll kommune 69 % 55 % 66 % Askøy kommune 31 % 52 % 74 % Audnedal kommune 33 % 52 % 43 % Aukra kommune 31 % 41 % 29 % Aure kommune 94 % 72 % 94 % Aurland kommune 86 % 90 % 80 % Aurskog-Høland kommune 75 % 72 % 57 % Aust-Agder fylkeskommune 56 % 83 % 71 % Austevoll kommune 64 % 45 % 51 % Austrheim kommune 69 % 55 % 34 % Averøy kommune 78 % 69 % 66 % Avinor 64 % 72 % 63 % Balestrand kommune 67 % 83 % 51 % Ballangen kommune 58 % 52 % 23 % Balsfjord kommune 83 % 86 % 71 % Bamble kommune 53 % 66 % 49 % Bardu kommune 58 % 66 % 34 % Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 75 % 90 % 54 % Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 58 % 86 % 51 % 26 Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

15 ETATSNAVN Barneombudet 42 % 59 % 43 % Beiarn kommune 33 % 41 % 23 % Berg kommune 64 % 72 % 29 % Bergen kommune 61 % 69 % 83 % Berlevåg kommune 47 % 62 % 34 % Bindal kommune 56 % 66 % 31 % Bioforsk 50 % 62 % 57 % Bioteknologinemnda 44 % 79 % 80 % Birkenes kommune 61 % 76 % 63 % Bjerkreim kommune 42 % 66 % 46 % Bjugn kommune 56 % 59 % 60 % Bodø kommune 72 % 66 % 54 % Bokn kommune 50 % 55 % 31 % Bremanger kommune 56 % 59 % 69 % Brønnøy kommune 64 % 62 % 34 % Brønnøysundregistrene 42 % 55 % 83 % Buskerud fylkeskommune 58 % 76 % 49 % Bygland kommune 31 % 34 % 23 % Bykle kommune 42 % 45 % 60 % Bærum kommune 67 % 83 % 83 % Bø kommune (Telemark) 78 % 69 % 69 % Bø kommune (Vesterålen) 47 % 38 % 11 % Bømlo kommune 64 % 55 % 57 % Båtsfjord kommune 64 % 55 % 20 % Datatilsynet 50 % 97 % 60 % Direktoratet for byggkvalitet 47 % 62 % 54 % Direktoratet for forvaltning og IKT 72 % 86 % 71 % Direktoratet for mineralforvaltning (Bergmesteren Svalbard) 22 % 31 % 31 % Direktoratet for nødkommunikasjon 67 % 90 % 40 % Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 44 % 69 % 74 % Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad 56 % 62 % 74 % Domstolene i Norge 69 % 52 % 49 % Dovre kommune 53 % 52 % 51 % Drammen kommune 69 % 86 % 54 % Drangedal kommune 61 % 66 % 43 % Dyrøy kommune 69 % 76 % 51 % Dønna kommune 78 % 72 % 29 % Eid kommune 53 % 52 % 57 % Eide kommune 92 % 59 % 54 % Eidfjord kommune 75 % 62 % 80 % ETATSNAVN Eidsberg kommune 61 % 83 % 60 % Eidskog kommune 69 % 38 % 66 % Eidsvoll kommune 69 % 76 % 69 % Eigersund kommune 75 % 86 % 71 % Elverum kommune 72 % 55 % 69 % Enebakk kommune 56 % 55 % 51 % Engerdal kommune 58 % 59 % 60 % Enøk-sentrene i Norge 31 % 34 % 66 % Etne kommune 75 % 76 % 51 % Etnedal kommune 67 % 52 % 57 % Evenes kommune 42 % 55 % 57 % Evje og Hornnes kommune 78 % 69 % 43 % Farsund kommune 36 % 48 % 43 % Fauske kommune 53 % 59 % 57 % Fedje kommune 61 % 52 % 46 % Fet kommune 47 % 48 % 66 % Finansdepartementet 69 % 93 % 54 % Finanstilsynet 61 % 83 % 63 % Finnmark fylkeskommune / Finnmárkku fylkkagielda 72 % 79 % 57 % Finnøy kommune 42 % 41 % 51 % Fiskeri- og kystdepartementet 69 % 90 % 51 % Fiskeridirektoratet 67 % 79 % 69 % Fitjar kommune 36 % 41 % 57 % Fjaler kommune 78 % 76 % 86 % Fjell kommune 69 % 86 % 63 % Flakstad kommune 22 % 24 % 9 Flatanger kommune 53 % 55 % 40 % Flekkefjord kommune 22 % 48 % 37 % Flesberg kommune 64 % 55 % 43 % Flora kommune 89 % 83 % 69 % Flå kommune 58 % 62 % 49 % Folldal kommune 50 % 59 % 23 % Forbrukerombudet 56 % 66 % 74 % Forbrukerrådet 67 % 69 % 46 % Forbrukertvistutvalget 47 % 59 % 71 % Forliksrådet 44 % 34 % 26 % Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 72 % 93 % 63 % Forsand kommune 69 % 93 % 57 % Forskning.no 33 % 62 % 89 % 28 Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

16 ETATSNAVN Forskningsetiske komiteer 72 % 83 % 71 % Forsvaret 61 % 86 % 63 % Forsvarets forskningsinstitutt 28 % 62 % 43 % Forsvarsdepartementet 75 % 93 % 49 % Fosnes kommune 64 % 66 % 29 % Fredrikstad kommune 61 % 76 % 71 % Fritt sykehusvalg 64 % 62 % 74 % Frogn kommune 61 % 86 % 83 % Froland kommune 69 % 76 % 63 % Frosta kommune 50 % 48 % 77 % Fræna kommune 75 % 66 % 69 % Frøya kommune 42 % 41 % 29 % Fusa kommune 61 % 48 % 54 % Fylkesmannen i Aust-Agder 42 % 79 % 49 % Fylkesmannen i Buskerud 47 % 79 % 37 % Fylkesmannen i Finnmark 42 % 83 % 60 % Fylkesmannen i Hedmark 47 % 83 % 69 % Fylkesmannen i Hordaland 36 % 62 % 46 % Fylkesmannen i Møre og Romsdal 36 % 72 % 43 % Fylkesmannen i Nordland 47 % 66 % 63 % Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 42 % 83 % 63 % Fylkesmannen i Oppland 42 % 79 % 66 % Fylkesmannen i Oslo og Akershus 47 % 76 % 60 % Fylkesmannen i Rogaland 42 % 55 % 57 % Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 36 % 79 % 69 % Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 47 % 79 % 60 % Fylkesmannen i Telemark 42 % 79 % 57 % Fylkesmannen i Troms 36 % 79 % 46 % Fylkesmannen i Vest-Agder 50 % 79 % 54 % Fylkesmannen i Vestfold 42 % 79 % 69 % Fylkesmannen i Østfold 42 % 79 % 63 % Fyresdal kommune 58 % 48 % 63 % Førde kommune 75 % 72 % 89 % Gamvik kommune 50 % 69 % 14 % Gaular kommune 69 % 59 % 63 % Gausdal kommune 78 % 90 % 71 % Gildeskål kommune 64 % 62 % 40 % Giske kommune 72 % 48 % 43 % Gjemnes kommune 72 % 55 % 54 % ETATSNAVN Gjerdrum kommune 69 % 83 % 71 % Gjerstad kommune 67 % 62 % 46 % Gjesdal kommune 47 % 62 % 69 % Gjøvik kommune 31 % 52 % 63 % Gloppen kommune 50 % 52 % 69 % Gol kommune 67 % 72 % 63 % Gran kommune 67 % 62 % 63 % Grane kommune 39 % 69 % 51 % Granvin herad 61 % 45 % 40 % Gratangen kommune 64 % 72 % 54 % Grimstad kommune 75 % 79 % 80 % Grong kommune 31 % 45 % 54 % Grue kommune 67 % 79 % 37 % Gulen kommune 67 % 69 % 60 % Guovdageainnu suohkan - Kautokeino kommune 42 % 55 % 17 % Hadsel kommune 36 % 38 % 49 % Halden kommune 64 % 69 % 71 % Halsa kommune 75 % 66 % 63 % Hamar kommune 47 % 52 % 63 % Hamarøy kommune 86 % 86 % 60 % Hammerfest kommune 64 % 72 % 66 % Haram kommune 50 % 52 % 74 % Hareid kommune 39 % 48 % 69 % Harstad kommune 72 % 79 % 77 % Hasvik kommune 75 % 79 % 71 % Hattfjelldal kommune 53 % 69 % 37 % Haugesund kommune 50 % 52 % 34 % Havforskningsinstituttet 61 % 59 % 71 % Hedmark fylkeskommune 53 % 59 % 37 % Helgelandssykehuset HF 47 % 66 % 46 % Helse Bergen HF 39 % 69 % 43 % Helse Finnmark HF 50 % 76 % 40 % Helse Fonna HF 25 % 52 % 43 % Helse Førde HF 28 % 48 % 43 % Helse Midt-Norge RHF 64 % 45 % 57 % Helse Møre og Romsdal HF 64 % 69 % 57 % Helse Nord RHF 72 % 79 % 51 % Helse Nord Trøndelag HF 58 % 59 % 54 % Helse- og omsorgsdepartementet 75 % 93 % 57 % 30 Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

17 ETATSNAVN Helse Stavanger HF 36 % 62 % 43 % Helse Sør-Øst RHF 44 % 52 % 60 % Helse Vest RHF 22 % 55 % 49 % Helsedirektoratet 86 % 72 % 74 % Helsenorge 75 % 66 % 83 % Hemne kommune 64 % 48 % 54 % Hemnes kommune 61 % 72 % 43 % Hemsedal kommune 61 % 45 % 54 % Herøy kommune (Møre og Romsdal) 53 % 41 % 54 % Herøy kommune (Nordland) 58 % 69 % 43 % Hitra kommune 56 % 62 % 46 % Hjartdal kommune 53 % 66 % 26 % Hjelmeland kommune 72 % 52 % 71 % Hobøl kommune 56 % 83 % 66 % Hof kommune 50 % 62 % 66 % Hol kommune 58 % 69 % 63 % Hole kommune 78 % 90 % 77 % Holmestrand kommune 61 % 59 % 43 % Holtålen kommune 44 % 59 % 49 % Hordaland fylkeskommune 58 % 76 % 46 % Hornindal kommune 47 % 59 % 63 % Horten kommune 50 % 41 % 71 % Hurdal kommune 56 % 72 % 57 % Hurum kommune 69 % 69 % 37 % Husbanken 78 % 86 % 83 % Hvaler kommune 64 % 66 % 46 % Hyllestad kommune 64 % 48 % 71 % Hægebostad kommune 31 % 48 % 46 % Høgskolen i Bergen 83 % 86 % 71 % Høgskolen i Buskerud, Kongsberg 56 % 79 % 63 % Høgskolen i Gjøvik 39 % 45 % 69 % Høgskolen i Harstad 47 % 62 % 60 % Høgskolen i Hedmark 56 % 45 % 57 % Høgskolen i Lillehammer 42 % 66 % 60 % Høgskolen i Molde 50 % 55 % 57 % Høgskolen i Narvik 28 % 34 % 46 % Høgskolen i Nesna 47 % 69 % 57 % Høgskolen i Nord-Trøndelag 67 % 59 % 66 % Høgskolen i Oslo og Akershus 78 % 66 % 60 % ETATSNAVN Høgskolen i Sogn og Fjordane 44 % 72 % 51 % Høgskolen i Stord/Haugesund 75 % 66 % 60 % Høgskolen i Sør-Trøndelag 39 % 59 % 66 % Høgskolen i Telemark 61 % 69 % 60 % Høgskolen i Vestfold 53 % 79 % 63 % Høgskolen i Volda 56 % 55 % 60 % Høgskolen i Østfold 47 % 66 % 60 % Høgskolen i Ålesund 61 % 76 % 57 % Høyanger kommune 72 % 62 % 77 % Høylandet kommune 44 % 41 % 51 % Hå kommune 67 % 69 % 66 % Ibestad kommune 64 % 66 % 23 % IMDi - Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 50 % 69 % 51 % Inderøy kommune 81 % 72 % 49 % Innovasjon Norge 47 % 76 % 51 % Iveland kommune 33 % 31 % 31 % Jernbaneverket 61 % 76 % 63 % Jevnaker kommune 64 % 79 % 71 % Jondal kommune 69 % 31 % 57 % Justervesenet 58 % 59 % 51 % Justis- og beredskapsdepartementet 75 % 93 % 54 % Jølster kommune 67 % 59 % 63 % Karasjok kommune - Kárásjoga gielda 53 % 52 % 6 Karlsøy kommune 58 % 69 % 40 % Karmøy kommune 83 % 90 % 71 % Klagenemnda for offentlige anskaffelser 69 % 69 % 29 % Klepp kommune 72 % 69 % 60 % Klæbu kommune 53 % 79 % 34 % Kommunal- og regionaldepartementet 75 % 90 % 69 % Konfliktrådet 36 % 34 % 26 % Kongehuset 58 % 83 % 83 % Kongsberg kommune 64 % 79 % 69 % Kongsvinger kommune 50 % 86 % 83 % Konkurransetilsynet 69 % 69 % 71 % Kragerø kommune 69 % 72 % 57 % Kristiansand kommune 61 % 83 % 60 % Kristiansund kommune 75 % 62 % 74 % Krødsherad kommune 53 % 38 % 46 % Kulturdepartementet 75 % 93 % 57 % 32 Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

18 ETATSNAVN Kunnskapsdepartementet 75 % 90 % 51 % Kunsthøgskolen i Bergen 47 % 76 % 54 % Kunsthøgskolen i Oslo 58 % 52 % 51 % Kvalsund kommune 69 % 69 % 46 % Kvam herad 81 % 48 % 71 % Kvinesdal kommune 31 % 52 % 54 % Kvinnherad kommune 64 % 69 % 69 % Kviteseid kommune 58 % 34 % 46 % Kvitsøy kommune 64 % 72 % 34 % Kvæfjord kommune 58 % 52 % 43 % Kvænangen kommune 50 % 72 % 40 % Kystdirektoratet 64 % 93 % 57 % Kåfjord kommune - Gáivuotna suohkan 69 % 83 % 46 % Landbruks- og matdepartementet 86 % 93 % 63 % Lardal kommune 78 % 76 % 71 % Larvik kommune 44 % 66 % 74 % Lavangen kommune 67 % 76 % 29 % Lebesby kommune 47 % 69 % 29 % Leikanger kommune 78 % 90 % 69 % Leirfjord kommune 58 % 72 % 43 % Leka kommune 25 % 48 % 20 % Leksvik kommune 61 % 59 % 34 % Lenvik kommune 69 % 66 % 57 % Lesja kommune 44 % 62 % 57 % Levanger kommune 72 % 72 % 74 % Lier kommune 69 % 62 % 49 % Lierne kommune 53 % 52 % 54 % Likestillings- og diskrimineringsombudet 81 % 69 % 69 % Lillehammer kommune 72 % 90 % 80 % Lillesand kommune 72 % 72 % 74 % Lindesnes kommune 33 % 45 % 43 % Lindås kommune 72 % 55 % 60 % Lom kommune 75 % 83 % 69 % Longyearbyen lokalstyre 58 % 72 % 40 % Loppa kommune 64 % 69 % 34 % Lotteri- og stiftelsestilsynet 61 % 100 % 83 % Lovdata 31 % 55 % 69 % Luftfartstilsynet 22 % 79 % 60 % Lund kommune 67 % 76 % 54 % ETATSNAVN Lunner kommune 58 % 55 % 71 % Lurøy kommune 67 % 41 % 26 % Luster kommune 81 % 86 % 77 % Lyngdal kommune 39 % 45 % 60 % Lyngen kommune 69 % 69 % 46 % Lærdal kommune 75 % 69 % 57 % Lødingen kommune 50 % 66 % 40 % Lørenskog kommune 92 % 79 % 80 % Løten kommune 50 % 59 % 57 % Malvik kommune 81 % 93 % 63 % Mandal kommune 44 % 62 % 54 % Markedsrådet 61 % 59 % 66 % Marker kommune 81 % 93 % 69 % Marnardal kommune 28 % 45 % 57 % Masfjorden kommune 64 % 69 % 40 % Matportalen.no 78 % 72 % 89 % Mattilsynet 86 % 93 % 60 % Medietilsynet 36 % 59 % 74 % Meland kommune 75 % 66 % 49 % Meldal kommune 31 % 41 % 23 % Melhus kommune 31 % 34 % 57 % Meløy kommune 69 % 86 % 83 % Meråker kommune 31 % 48 % 51 % Midsund kommune 58 % 66 % 23 % Midtre Gauldal kommune 39 % 48 % 43 % Miljødirektoratet 61 % 79 % 83 % Miljøverndepartementet 75 % 93 % 51 % Modalen kommune 53 % 59 % 46 % Modum kommune 69 % 76 % 46 % Molde kommune 39 % 69 % 69 % Moskenes kommune 36 % 17 % 29 % Moss kommune 72 % 55 % 66 % Møre og Romsdal fylkeskommune 61 % 79 % 63 % Målselv kommune 56 % 55 % 29 % Måsøy kommune 47 % 76 % 49 % Namdalseid kommune 64 % 72 % 37 % Namsos kommune 81 % 83 % 57 % Namsskogan kommune 39 % 48 % 43 % Nannestad kommune 58 % 90 % 69 % 34 Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

19 ETATSNAVN Narvik kommune 72 % 45 % 63 % Nasjonal sikkerhetsmyndighet 72 % 69 % 74 % Nasjonalt folkehelseinstitutt 69 % 66 % 80 % Naustdal kommune 69 % 59 % 63 % Nedre Eiker kommune 83 % 72 % 63 % Nes kommune (Akershus) 64 % 83 % 71 % Nes kommune (Buskerud) 56 % 62 % 57 % Nesna kommune 47 % 59 % 29 % Nesodden kommune 67 % 66 % 71 % Nesseby kommune - Unjárgga gielda 69 % 76 % 20 % Nesset kommune 75 % 69 % 77 % NGU - Norges geologiske undersøkelse 69 % 69 % 54 % Nissedal kommune 56 % 41 % 60 % Nittedal kommune 56 % 76 % 66 % Nome kommune 69 % 79 % 63 % Nord-Aurdal kommune 75 % 52 % 31 % Norddal kommune 64 % 59 % 57 % Nord-Fron kommune 61 % 52 % 66 % Nordkapp kommune 81 % 66 % 43 % Nordland fylkeskommune 69 % 52 % 66 % Nordlandssykehuset HF 56 % 69 % 29 % Nord-Odal kommune 53 % 31 % 66 % Nordre Land kommune 67 % 100 % 63 % Nordreisa kommune 75 % 59 % 46 % Nord-Trøndelag fylkeskommune 44 % 62 % 63 % Nore og Uvdal kommune 53 % 52 % 54 % Norges Bank 61 % 83 % 63 % Norges forskningsråd 53 % 90 % 69 % Norges Handelshøyskole 42 % 48 % 46 % Norges Høyesterett 64 % 76 % 77 % Norges idrettshøgskole 69 % 72 % 63 % Norges musikkhøgskole 58 % 45 % 49 % Norges veterinærhøgskole 47 % 69 % 51 % Norsk Designråd 61 % 72 % 49 % Norsk Form 64 % 69 % 63 % Norsk kulturråd 61 % 66 % 57 % Norsk pasientskadeerstatning 33 % 66 % 43 % Notodden kommune 61 % 79 % 74 % NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og 42 % 59 % 66 % ETATSNAVN NSB - Norges Statsbaner 64 % 66 % 49 % NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 67 % 62 % 57 % NUPI - Norsk utenrikspolitisk institutt 67 % 62 % 49 % NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat 64 % 66 % 89 % Nærings- og handelsdepartementet 75 % 86 % 57 % Nærøy kommune 42 % 28 % 29 % Nøtterøy kommune 61 % 38 % 71 % Odda kommune 64 % 59 % 69 % Olje- og energidepartementet 75 % 93 % 60 % Oljedirektoratet 64 % 83 % 86 % Oppdal kommune 50 % 62 % 57 % Oppegård kommune 78 % 66 % 69 % Oppland fylkeskommune 61 % 86 % 43 % Orkdal kommune 58 % 55 % 54 % Os kommune (Hedmark) 53 % 72 % 49 % Os kommune (Hordaland) 81 % 62 % 83 % Osen kommune 56 % 52 % 34 % Oslo kommune 58 % 59 % 94 % Oslo Universitetssykehus HF 36 % 52 % 66 % Osterøy kommune 86 % 66 % 77 % Overhalla kommune 72 % 52 % 51 % Pasientskadenemnda 56 % 59 % 31 % Patentstyret (Styret for det industrielle rettsvern) 61 % 76 % 86 % Pensjonstrygden for sjømenn 28 % 66 % 34 % Petroleumstilsynet 47 % 66 % 49 % Politidirektoratet 61 % 69 % 51 % Politihøgskolen 72 % 86 % 34 % Porsanger kommune - Porsánjggu gielda - Porsangin komuuni 56 % 66 % 20 % Porsgrunn kommune 78 % 90 % 100 % Post- og teletilsynet 72 % 79 % 77 % Radøy kommune 69 % 79 % 60 % Rakkestad kommune 61 % 86 % 60 % Rana kommune 44 % 62 % 71 % Randaberg kommune 67 % 72 % 66 % Rauma kommune 64 % 55 % 66 % Re kommune 81 % 55 % 74 % Regelhjelp 58 % 76 % 83 % Rendalen kommune 56 % 52 % 26 % 36 Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013

20 ETATSNAVN Rennebu kommune 50 % 66 % 37 % Rennesøy kommune 53 % 72 % 40 % Riksantikvaren 42 % 76 % 49 % Riksarkivet 83 % 72 % 77 % Rikskonsertene 64 % 52 % 37 % Riksmeklingsmannen 64 % 48 % 51 % Riksrevisjonen 61 % 76 % 63 % Riksteatret 31 % 21 % 37 % Rindal kommune 75 % 66 % 57 % Ringebu kommune 61 % 38 % 74 % Ringerike kommune 56 % 90 % 54 % Ringsaker kommune 89 % 79 % 74 % Rissa kommune 50 % 48 % 37 % Risør kommune 78 % 62 % 51 % Roan kommune 61 % 52 % 31 % Rogaland fylkeskommune 42 % 62 % 63 % Rollag kommune 56 % 52 % 51 % Rusbehandling Midt Norge HF 39 % 66 % 51 % Rygge kommune 78 % 69 % 74 % Rælingen kommune 56 % 55 % 60 % Rødøy kommune 61 % 34 % 26 % Rømskog kommune 69 % 83 % 29 % Røros kommune 50 % 59 % 63 % Røst kommune 36 % 17 % 20 % Røyken kommune 42 % 79 % 60 % Røyrvik kommune 44 % 34 % 46 % Råde kommune 72 % 69 % 74 % Salangen kommune 78 % 76 % 66 % Saltdal kommune 36 % 34 % 14 % Sametinget - Sámediggi 50 % 66 % 63 % Samferdselsdepartementet 75 % 93 % 60 % Samisk høgskole - Sámi allaskuvla 28 % 34 % 46 % Samnanger kommune 78 % 62 % 49 % Samordna opptak 53 % 69 % 54 % Sande kommune (Møre og Romsdal) 47 % 48 % 54 % Sande kommune (Vestfold) 64 % 62 % 49 % Sandefjord kommune 64 % 83 % 63 % Sandnes kommune 72 % 76 % 63 % Sandøy kommune 44 % 69 % 31 % ETATSNAVN Sarpsborg kommune 67 % 72 % 71 % Sauda kommune 72 % 69 % 91 % Sauherad kommune 58 % 45 % 63 % Sel kommune 83 % 76 % 66 % Selbu kommune 36 % 48 % 74 % Selje kommune 53 % 55 % 34 % Seljord kommune 58 % 55 % 60 % Seniorporten 61 % 69 % 80 % SIFO - Statens institutt for forbruksforskning 31 % 45 % 37 % Sigdal kommune 25 % 28 % 14 % Siljan kommune 53 % 90 % 49 % Sirdal kommune 33 % 41 % 40 % SIU - Senter for internasjonalisering av utdanning 44 % 69 % 80 % Sivilombudsmannen - Stortingets ombudsmann for forvaltningen 64 % 72 % 49 % Sjukehusapoteka Vest HF 39 % 41 % 66 % Sjøfartsdirektoratet 69 % 69 % 60 % Skattedirektoratet 78 % 76 % 77 % Skaun kommune 39 % 62 % 43 % Skedsmo kommune 53 % 83 % 57 % Ski kommune 69 % 69 % 66 % Skien kommune 58 % 90 % 74 % Skiptvet kommune 56 % 83 % 66 % Skjervøy kommune 64 % 72 % 29 % Skjåk kommune 47 % 38 % 57 % Skodje kommune 72 % 52 % 37 % Skånland kommune 39 % 52 % 51 % Smøla kommune 81 % 62 % 60 % Snillfjord kommune 44 % 66 % 51 % Snåsa kommune 44 % 52 % 51 % Sogn og Fjordane fylkeskommune 33 % 38 % 66 % Sogndal kommune 81 % 97 % 74 % Sokndal kommune 44 % 45 % 51 % Sola kommune 83 % 69 % 66 % Solund kommune 72 % 66 % 54 % Songdalen kommune 67 % 79 % 63 % Sortland kommune 50 % 31 % 60 % Språkrådet 56 % 76 % 69 % Spydeberg kommune 56 % 79 % 60 % St. Olavs Hospital HF 67 % 97 % 89 % 38 Difi l Direktoratet for forvaltning og IKT Kvalitet på nett 2013