Samisk informasjon på statlige nettsteder - statuskartlegging. Difi-notat 2012 : 1 ISSN:

Transkript

1 Samisk informasjon på statlige nettsteder - statuskartlegging Difi-notat 2012 : 1 ISSN:

2 Forord Regjeringen har målsetting om økt bruk og synliggjøring av samiske språk, også i statlige virksomheters digitale kommunikasjon. En viktig forutsetning for at statlige virksomheter skal kunne produsere og formidle informasjon på samisk er implementasjon av UTF-8 tegnsett på egne nettsteder. Difi har kartlagt status for egendeklarasjon av UTF-8, samt hvilke virksomheter som publiserer informasjon på samisk og hvilken type informasjon som blir prioritert publisert på samisk. Kartleggingen gir et godt grunnlag for videre arbeid med å identifisere viktige hinder for statlige virksomheters oppfyllelse av forpliktelsene i Sameloven og Regjeringens handlingsplan. Dette notatet oppsummerer resultatene av kartleggingen gjennomført i desember Arbeidet er gjennomført av underdirektør Marit Mellingen (prosjektleder), rådgiver Anders Nedland Røneid og Egil Jacobsen fra Aletheia kommunikasjon. Leikanger 30. januar 2012 Hans Christian Holte Direktør

3 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn Gjennomføring og metode Resultater Indikator 1: tegnsett Indikator 2 - Innhold Indikator 3 - Typer av innhold Hvem publiserer samiskspråklig innhold? Vurdering av resultatene Hva kan gjøres?... 12

4 1 Sammendrag Både regjeringens handlingsplan for samiske språk og den statlige kommunikasjonspolitikken gir føringer som har konsekvenser for innholdet på de statlige etatenes nettsteder. For å få kunnskap om hvordan de politiske målsettingene om økt bruk og synliggjøring av samiske språk følges opp i virksomhetenes digitale kommunikasjon, har Difi gjennomført en statuskartlegging av samisk informasjon på statlige nettsteder. Innholdet på 234 statlige nettsteder er gjennomgått og vurdert ut i fra hvilken grad tegnsettet UTF-8 er deklarert i nettstedenes kildekode, hvorvidt det faktisk er publisert samiskspråklig innhold på statlige nettsteder og hvilke typer av samiskspråklige innhold som eventuelt er publisert på statlige nettsteder. Resultat av kartleggingen viser at UTF-8 er deklarert på 80 prosent av de statlige nettstedene. Dette er et positivt funn i og med at deklareringen av UTF-8 er en av de tekniske forutsetningene for at samiske språk skal representeres korrekt i brukernes nettlesere. Når det gjelder publisering av samiskspråklig innhold viser resultatet av kartleggingen at statlig sektor står overfor betydelige utfordringer. Det er kun 26 prosent av de statlige nettstedene som på en målrettet og systematisk måte publiserer samiskspråklig innhold. Det er dessuten kun 5 prosent som har et så omfattende samiskspråklig innhold at nettstedet kan sies å ha en samiskspråklig versjon av det viktigste norskspråklige innholdet. Statens pensjonskasse, Konkurransetilsynet og Sivilombudsmannen er eksempler på virksomheter som på en positiv måte har tatt utviklingen av et samiskspråklig innhold på alvor. 1

5 2 Bakgrunn Regjeringens handlingsplan for samiske språk og den statlige kommunikasjonspolitikken gir begge føringer som har konsekvenser for innholdet på de statlige virksomheters nettsteder. For å få kunnskap om hvordan de politiske målsettingene om økt bruk og synliggjøring av samiske språk har blitt fulgt opp på virksomhetenes nettsteder gjennomførte Difi en statuskartlegging i desember Handlingsplan for samiske språk ble første gang vedtatt i I 2011 utgaven av handlingsplanen har regjeringen gitt både en statusrapport for arbeidet med samiske språk i 2010 og beskrevet planlagt innsats for Handlingsplanen angir politiske mål, strategi og konkrete tiltak for hvordan samisk som anvendt språk kan styrkes og bli et «naturlig bruks- og samhandlingsspråk, også i kontakten med det offentlige» 2. Planen trekker opp en tredelt strategi der læring, bruk og synliggjøring av samiske språk skal bidra til å sikre en trygg framtid for disse språkene. Den statlige kommunikasjonspolitikken har et uttalt mål om økt bruk av samiske språk i kommunikasjonen mellom myndigheter og samiskspråklige innbyggere. I del 3, punkt 3.4 om språk, heter det at statlige virksomheter «skal ta hensyn til brukere av samiske språk for å sikre en god kommunikasjon med samiskspråklige innbyggere i hele landet». 3 Når kommunikasjonspolitikken dessuten slår fast at elektronisk kommunikasjon «skal være den primære kanalen for dialogen mellom innbyggerne og offentlige virksomheter», blir også de statlige virksomhetenes digitale kommunikasjon i aller høyeste grad berørt og utfordret. Handlingsplanens målsettinger om synliggjøring av samiske språk tilsier at de statlige nettstedene må utvikle innhold som kan sikre god kommunikasjon også med sine samiskspråklige brukere. Det å utvikle kvalitetsmessig godt nettstedsinnhold på samiske språk er 1 Handlingsplanen er publisert på Regjeringen.no. Se: handlingsplan-for -samiske-sprak-.html?id= Se side 8 i «Handlingsplan for samiske språk status 2010 og videre innsats 2011». 3 Se 2

6 en teknisk og kompetansemessig utfordring. Blant annet må de samiske språktegnene representeres korrekt i nettleserne, innholdet må formuleres i henhold til samiske språkregler og innholdet må også oppleves som relevant og nyttig for de som benytter samisk språk. Under avsnittet om internett i handlingsplanen for samiske språk slås det fast på side 48 at «stadig flere statlige etater legger ut informasjon på samisk». Påstanden er trolig riktig, men presisjonsnivået er lavt og påstanden mangler belegg med tall som viser utviklingstendenser. Difi mener at utvikling av mer samiskspråklig innhold på statlige nettsteder forutsetter mer presis kunnskap om status. En slik kunnskap om status kan deretter gi oss et grunnlag for å kunne måle utviklingen framover, og samtidig bidra positivt i arbeidet med å finne fram til treffsikre tiltak. Difi har derfor i 2011 gjennomført en statuskartlegging. Kartleggingen har hatt følgende mål: Dokumentere i hvilken grad tegnsettet UTF-8 er deklarert i nettstedenes kildekode. Dokumentere forekomst av samiskspråklig innhold på statlige nettsteder. Dokumentere hvilke typer av samiskspråklige innhold som er tilgjengelig på statlige nettsteder. 3 Gjennomføring og metode Undersøkelsen omfatter 234 statlige nettsteder og ble gjennomført i ukene 48 og 49 i Utvalget av statlige nettsteder er i hovedsak de samme nettstedene som inngikk i Kvalitet på nett I tillegg har vi lagt til utvalgte statlige temaportaler som er hentet fra etatsbasen til Norge.no. Kartlegging har vært rettet inn på følgende forhold: 1. Deklarering av tegnsettstandarden UTF-8 som en av de tekniske forutsetningene for korrekt representasjon av samiske tegn i brukernes nettlesere. 2. Forekomst av samiskspråklig innhold. I de tilfellene vi har funnet samiskspråklig innhold har dette innholdet deretter blitt vurdert og kategorisert. Kategoriseringen har vært benyttet for å angi hvorvidt innholdet har vært mer eller mindre tilfeldige enkeltartikler eller har 3

7 blitt presentert målrettet og systematisk på nettstedet gjennom menypunkter og/eller gjennom synlig lenking på startsiden. I tillegg har vi kategorisert innholdet etter følgende generelle innholdstyper: Informasjonsbrosjyrer og lignende innhold publisert som vedlegg i PDF eller andre formater. Nyheter og aktualitetsstoff på samisk. Skjema med beskrivende tekst på samisk. Temasider med faglig innhold på samisk. Egenpresentasjon fra avsenderinstans som for eksempel «Om oss», utvidet kontaktinformasjon og lignende. Når vi har valgt å kartlegge bruken av tegnsettstandarden UTF-8 er det fordi økt bruk og synliggjøring av samiske språk på statlige nettsteder forutsetter at de samiske språktegnene faktisk kan representeres korrekt i nettleserne. Det er her UTF-8 har sin styrke: alle moderne nettlesere og søkemotorer støtter dette tegnsettet. Mens tradisjonelle norske tegn inngår i den vanlige tegnsettstandarden ISO , finnes det flere samiske tegn som ikke inngår i ISO Forutsetningen for at brukerne skal kunne lese alle samiske tegn i sine nettlesere (og i annen programvare) er derfor at de statlige virksomhetene følger anbefalingen i Referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor. Når det gjelder tegnsett, presiseres det i referansekatalogen at det er tegnsettstandarden ISO/IEC representert ved UTF-8 som skal benyttes. 4 Også i handlingsplanen for samiske språk er bruk av UTF-8 tatt inn som et krav for offentlige virksomheter. Enkeltindikatorene har blitt kartlagt på følgende måte: Korrekt deklarering av tegnsett har blitt kontrollert ved sjekk av kildekoden. For alle de 234 nettstedene har vi gjennomført kontroll av deklarert «charset» i kildekodens metadata. Konkret har vi sett etter følgende deklarering: «<meta http-equiv="content-type" content="text/html; charset=utf-8">». Forekomst av andre tegnsett enn UTF-8, eller manglede deklarering av tegnsett, har blitt registrert som at nettstedet ikke har støtte for samiske tegn. 4 Se Referansekatalogen pkt siste avsnitt. av tekstdokumenter 4

8 For å kontrollere forekomst av samisk innhold har vi foretatt søk med søkeordene «samisk» og «sámegiella», samt sjekket nettstedskart og publikasjonsoversikter. For å plassere innholdet i kategorier har vi sjekket publiseringsformat, plassering på nettstedet i forhold til menystruktur og foretatt enkle oversettinger av overskrifter med støtte i verktøyene fra Senter for samisk språkteknologi, Giellatekno. 4 Resultater 4.1 Indikator 1: tegnsett Bruk av tegnsettstandarden ISO/IEC representert ved tegnsettet UTF-8 ble tatt inn i Referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor i 2010 og inngår også som krav(tiltak 63) i Handlingsplanen for samiske språk for Så vidt vi vet har ingen tidligere undersøkt i hvilken grad de statlige virksomhetene har fulgt opp dette på sine nettsteder. Tabell 1 under viser antall og andel av statlige nettsteder som deklarerer støtte til samiske tegn gjennom tegnsettet UTF-8: Har deklarert støtte for bruk av Har ikke deklarert støtte for Sum samiske tegn gjennom UTF-8 samiske tegn Antall statlige nettsteder Prosentandel av statlige nettsteder Tabell 1: andel nettsteder med deklarert UTF-8 Sett i lys av at tegnsettstandarden først kom med i Referansekatalogen for ITstandarder i offentlig sektor i 2010, at bruken av UTF-8 er formulert som en anbefaling og at katalogen ikke har angitt en konkret frist for implementering, er det svært positivt at nær 80 prosent av nettstedene har støtte for bruk av samiske språktegn. I statlig sektor er det derfor grunn til å anta at det er relativt gode tekniske forutsetninger for å kunne publisere mer samiskspråklig innhold. Det vi imidlertid ikke har undersøkt, og derfor heller ikke vet noe om, er hvorvidt de ulike publiseringsverktøyene som benyttes i statlig sektor også har full støtte for bruk av samiske tegn. 5

9 4.2 Indikator 2 - Innhold I handlingsplanen for samiske språk framkommer det en noe upresis påstand om økende publisering av samiskspråklig informasjon på statlige nettsteder. Gjennom vår kartlegging kan vi si noe om status i 2011 og dermed vil en gjennom framtidige kartlegginger kunne få et bedre grunnlag for å vurdere utviklingstendenser over tid. Tabell 2 viser hvor mange statlige nettsteder som har en eller annen form for samiskspråklig innhold. Har innhold på samiske pråk Har IKKE innhold på samiske Sum språk Antall Prosentandel Tabell 2: Nettsteder med samisk innhold Det er verd å merke seg at i prosentandelen på 36 er alle forekomster av samiskspråklig innhold tatt med. Dette innebærer for eksempel at nettsteder som kun har publisert et pdf-vedlegg inngår i tallet. I tabell 3 har vi imidlertid brutt dette tallet opp og angitt hvordan det samiske innholdet fordeler seg med hensyn til omfang og systematisk målrettethet. Har enkeltartikler, Har målrettet Har omfattende Har IKKE Sum pdf- vedlegg o.l innhold med menyer/ lenker på startsiden samiskspråklig innhold eller egen samisk versjon innhold på samiske språk Antall Prosentandel Tabell 3: Fordeling av samisk innhold på omfang Tabell 3 forteller oss to viktige ting: For det første at tallet på 36 prosent fra forrige tabell må nedjusteres dersom vi med samisk innhold mener innhold som kommuniserer tydelig, målrettet og systematisk. Det er 26 prosent av de statlige nettstedene som på en målrettet og systematisk måte publiserer samiskspråklig innhold. For det andre at det kun er 5 prosent som har et så omfattende 6

10 samiskspråklig innhold at nettstedet kan sies å ha en tilnærmet samiskspråklig versjon. 4.3 Indikator 3 - Typer av innhold Vi har ikke gjennomført noen kvalitativ vurdering av det samiskspråklige innholdet på nettstedene. For likevel å kunne danne oss et bilde av hvilke typer av innhold som publiseres har vi foretatt en grovsortering av det samiskspråklige innholdet i seks kategorier. Kategoriene er ikke gjensidig utelukkende og vi presenterer derfor resultattabellen kun med prosentenheter. Innholdstype Brosjyrer Aktualiteter Skjema m/ Faglige Egenpresentasjon Annet Sum og foredrag og nyheter be-skrivende tekst tema Prosentandel Tabell 4: fordeling av samisk innhold på kategori Den kategorien som skårer høyest er «egenpresentasjon». I denne inngår typiske «Om oss»-sider og andre former for utvidet kontaktinformasjon. I kategorien «annet» inngår innhold som enkel kontaktinformasjon i bunntekst (footer), kurs-/opplæringsinformasjon, sider med mindre informasjonselementer på samisk og informasjon om arrangementer m.m. Innhold som brosjyrer og foredrag er i all hovedsak ikke er publisert i html, men lagt ut i pdf eller i doc- /ppt-format. 7

11 5 Hvem publiserer samiskspråklig innhold? Der de samiske institusjonene som Sametinget og Samisk høgskole har omfattende innhold på norsk/bokmål med egne norskspråklige versjoner, er det få av de «norske» statlige etatene og virksomhetene som på liknende vis har laget fullverdige samiske versjoner. Tre virksomheter skiller seg særlig positivt ut med mye og godt strukturert samiskspråklig innhold på sine nettsteder: Sivilombudsmannen - se Konkurransetilsynet se Statens pensjonskasse se Disse tre virksomhetene har egne samiskspråklig versjoner med et svært omfattende samiskspråklig innhold. På Regjeringen.no har dessuten de ulike departementene egne samiskspråklige versjoner, men innholdets omfang varierer fra departement til departement. Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet er eksempler på departementer som publiserer mye på samiske språk, mens Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har samiske versjoner med betydelig mindre innhold. Også NAV og Universitetssykehuset Nord-Norge er eksempel på virksomheter som har til dels omfattende samiskspråklig innhold på sine nettsteder. Flere sentrale statlige virksomheter har markører på sine nettsider som viser at ambisjonene om god digital kommunikasjon med den samiske befolkningen så absolutt er tilstede. Ambisjonene har imidlertid ikke blitt fulgt opp. Det er særlig to problemstillinger som går igjen på flere statlige nettsteder: Den første gjelder nettsteder som har lagt opp samiskspråklig menypunkter og snarveier, men som likevel mangler innhold på samisk. Den andre gjelder nettsteder som har publisert forventningsskapende meldinger av typen «Her kommer det snart innhold på samisk», men som likevel ikke innen en rimelig frist klarer å publisere samisk innhold. Eksempler på nettsteder der disse to utfordringene vises er Domstolenes og Politiets nettsteder. Det første eksempelet er Domstolenes nettsted, Nettstedet har strukturelt lagt opp til en omfattende samiskspråklig versjon med 8

12 menypunkter og snarveier på samisk. På startsiden er det lenke til samisk versjon som peker til en side både menyer og snarveier på samisk. Problemet er at lenkene svært ofte peker til sider uten faglig innhold på samisk. Den samiskspråklige brukeren får i stedet beskjed om å benytte en av de andre språkversjonene. Ett eksempel er menypunktet «Skuvllaid várás»(for skolene) som peker til en side med adressen Der blir brukeren møtt med ordene «Dát sisdoallo ii gávdno sámegillii. Vállje eará giela.» og får dermed beskjed om å benytte en annen språkversjon.(se kopi av nettsidene under.) En slik løsning fungerer dårlig. Ved at den norskspråklige menystrukturen reproduseres med samiske benevnelser, men ikke har et tilsvarende innhold, skaper nettstedet brukerforventinger som det ikke er i stand til å innfri. Det andre eksempelet er hentet fra Politiets nettsted, Her er det ingen markører på startsiden som peker til samiskspråklig innhold, 9

13 men ved søk på «samisk» får brukeren likevel et treff med tittelen «Informasjon på samisk». Treffet er lenket til en side med adresse Denne nettsiden mangler imidlertid innhold på samisk og brukeren får følgende beskjed: «Her vil vi om litt legge ut informasjon på samisk». Meldingen er «Sist oppdatert: ». I forbindelse med oppdaterings- og utviklingsarbeid er det selvsagt helt greit å publisere denne type meldinger. Her er imidlertid løftet om forbedring gitt i 2009, men i 2011ligger siden der fremdeles uten samisk innhold. Dette kan tyde på at disse nettstedene mangler en innholdsstrategi, i alle fall en som også omfatter det samiskspråklige innholdet. 6 Vurdering av resultatene Den relativt høye andelen av nettsteder som deklarerer tegnsettet UTF-8 er et positivt funn som tilsier at det store flertallet av statlige virksomheter potensielt kan publisere samiskspråklig innhold som i nettleserne vil bli representert på en korrekt måte. Det å deklarere UTF-8 slik at nettleseren stilles inn for å vise eventuelle samiske tegn er imidlertid kun én av flere forutsetninger som må 10

14 være tilstede for å sikre tilfredsstillende publisering av innhold på samiske språk. Publisering av samiskspråklig innhold forutsetter også at de mange publiseringsverktøyene som er i bruk i statlig sektor fungerer hensiktsmessig. Publiseringsverktøyene må være tilrettelagt slik at produksjon og lagring av html-filene skjer på en enkel og standardisert måte slik at tegnkodingen («encoding») faktisk stemmer overens med det som er deklarert i kildekodens metadata. I tillegg må de som publiserer samiskspråklig innhold ha nødvendig kompetanse slik at samisk tastaturoppsett kan tas i bruk. 5 Rundt en fjerdedel av de statlige nettstedene har på en målrettet og systematisk måte startet arbeidet med samiskspråklig digital kommunikasjon. Blant disse gjenstår det mye arbeid før omfanget av samiskspråklig innhold er såpass omfattende at nettstedene kan sies å ha egne samiskspråklige versjoner. Innenfor flere av statens og samfunnets kjerneområder er samiske språk nærmest fraværende på nettstedene. Områder som politi, helse, utdanning, skatt og ombudsmannsfunksjonen (med unntak av Sivilombudsmannen) har for eksempel lite samisk innhold. Nærhet til de samiske forvaltningsområdene synes imidlertid å resultere i økt aktivitet og publisering. Universitetet i Tromsø er for eksempel det universitet som har publisert mest samiskspråklig innhold av de norske universitetene, men heller ikke UIT har en tydelig menylenke til det samiske innholdet på sin startside. Inngangen til det samiskspråklige innholdet går her via den generelle organisasjonsinngangen «enheter under styret» og markøren, i form av lenketeksten «Senter for samiske studier», er skrevet på norsk. Også innenfor helsesektoren ser det ut til at nærhet til de samiske forvaltningsområdene i en viss grad slår positivt ut. Universitetssykehuset Nord-Norge og Helse Finnmark har mer samiskspråklig innhold enn andre deler av helsesektoren. 5 Både Windows, ios og Linux støtter bruk av samisk tastatur og bokstaver. Se for beskrivelse av hvordan tastatur og bokstaver kan aktiveres. 11

15 Sett ut i fra målformuleringene både i Handlingsplanen for samiske språk og i den statlige informasjonspolitikken, er imidlertid graden av målrettet statlig digital kommunikasjon overfor den samiskspråklige befolkningen lav. 7 Hva kan gjøres? Dersom målet om økt bruk og synliggjøring av samiskspråklig innhold på statlige nettsteder skal nås, er det tre grunnleggende forutsetninger som må innfris: Det må være teknisk mulig å publisere på samiske språk med samiske språktegn. Bevisstheten om oppgaven og ansvaret må forankres hos virksomhetenes ledelse, særlig informasjons- og kommunikasjonsledelsen. Virksomhetene må sikre seg språklig og kulturell kompetanse slik at samiske språk anvendes på en måte som fremmer god dialog med den samiske befolkningen. Den tekniske forutsetningen innebærer blant annet at kravet om UTF-8 som standard tegnsett må reflekteres i anskaffelsesdokumenter, kravspesifikasjoner og planer når virksomhetene videreutvikler og fornyer sine nettsteder og sine publiseringsverktøy. Den høye andelen av nettsteder som har deklarert UTF-8 er positiv og bør følges opp med nye kartlegginger framover. Det at UTF-8 er deklarert er imidlertid ingen garanti for at samiskspråklig innhold rent faktisk lar seg produsere på nettstedene. Det er usikkert om de mange og ulike publiserings-verktøyene som benyttes av de statlige etatene på en enkel og brukervennlig måte støtter publisering på samiske språk. Dette er ikke kartlagt i vår undersøkelse. For å synliggjøre det ansvaret de statlige etatene har for tilpasset kommunikasjon med den samiskspråklige delen av befolkningen, bør departementene tydeliggjøre dette i tildelingsbrevene til de aktuelle virksomhetene. Uten en god forankring i virksomhetenes ledelse, og særlig blant kommunikasjons- og informasjonsledere, vil innsatsen bli tilfeldig og basert på enkeltpersoners interesse og eventuelle entusiasme. Bruken av 12

16 samiske språk må inn i virksomhetenes kommunikasjonsstrategier og virksomhetsplanlegging. Bruk av de samiske språkene på statlige nettsteder forutsetter kompetanse innenfor samisk språk og kultur, i tillegg til praktisk publiseringskompetanse. Slik kompetanse kan rekrutteres, hentes inn på annen måte eller utvikles gjennom opplæring. De kostnadsmessige følgene av å sikre forbedret og økt samisk innhold vil i stor grad være knyttet til kompetanseutvikling. I tillegg vil endring og tilrettelegging av publiseringsverktøyene trolig også innebære økte utviklingskostnader. Resultatet av vår kartlegging viser at det store flertallet av statlige nettsteder ikke har målrettet samiskspråklig innhold. Selv helt elementære informasjonselementer som kontaktinformasjon og beskrivelse av virksomhetenes oppgaver og tjenestetilbud mangler. I fremtiden kreves det en forbedret og økt informasjonsinnsats og kompetanseutvikling i statlige virksomheter på dette området dersom Regjeringens målsetninger skal nås. 13

17 Referanseark for Difi Tittel på notat: Samisk informasjon på statlige nettsteder - statuskartlegging Difis notatnummer: 2012:1 Forfatter(e): Marit Mellingen Evt. eksterne samarbeidspartnere: Egil Jacobsen (konsulent Aletheia kommunikasjon) Prosjektnummer: Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjektansvarlig avdeling: Oppdragsgiver(e): Samisk informasjon på statlige nettsteder Marit Mellingen KOM FAD Resymé/omtale: Både regjeringens handlingsplan for samiske språk og den statlige kommunikasjonspolitikken gir føringer som har konsekvenser for innholdet på de statlige etatenes nettsteder. For å få kunnskap om hvordan de politiske målsettingene om økt bruk og synliggjøring av samiske språk følges opp i virksomhetenes digitale kommunikasjon, har Difi gjennomført en statuskartlegging av samisk informasjon på statlige nettsteder. Innholdet på 234 statlige nettsteder er gjennomgått og vurdert i forhold til i hvilken grad tegnsettet UTF-8 er deklarert i nettstedenes kildekode, hvorvidt det faktisk er publisert samiskspråklig innhold på statlige nettsteder og hvilke typer av samiskspråklige innhold som eventuelt er publisert på statlige nettsteder. Resultat av kartleggingen viser at UTF-8 er deklarert på 80 prosent av de statlige nettstedene. Dette er et positivt funn i og med at deklareringen av UTF-8 er en av de tekniske forutsetningene for at samiske språk skal representeres korrekt i brukernes nettlesere. Når det gjelder publisering av samiskspråklig innhold viser resultatet av kartleggingen at statlig sektor står overfor betydelige utfordringer. Det er kun 26 prosent av de statlige nettstedene som på en målrettet og systematisk måte publiserer samiskspråklig innhold. Det er dessuten kun 5 prosent som har et så omfattende samiskspråklig innhold at nettstedet kan sies å ha en samiskspråklig versjon av det viktigste norskspråklige innholdet. Emneord: Samisk språk, UTF-8, Kvalitet på nett, Statlige nettsteder, Statlige nettsider. Totalt antall sider til trykking: 17 Dato for utgivelse: 30.januar 2012 Utgiver: DIFI Postboks 8115 Dep 0032 OSLO