Saksbehandler: Christian Meyer Arkivsaksnr.:14/755-19Arkiv: REG 0530 NY FØRSTEGANGSBEHANDLING - PLAN TANKPARK - DRIVSTOFFTERMINAL RISAVIKA

Transkript

1 Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Utvalg for arealsaker Utvalg for arealsaker Utvalg for arealsaker Saksbehandler: Christian Meyer Arkivsaksnr.:14/755-19Arkiv: REG 0530 NY FØRSTEGANGSBEHANDLING - PLAN TANKPARK - DRIVSTOFFTERMINAL RISAVIKA RÅDMANNENS TILRÅDNING TIL VEDTAK: I medhold av plan- og bygningslovens utlegges forslag til reguleringsplan TANKPARK - DRIVSTOFFTERMINAL RISAVIKA, datert med tilhørende bestemmelser, datert til ettersyn og sendes berørte parter og høringsinstanserfor uttale. ::: Sett inn innstillingen over denne linja RÅDMANNENS SAKSUTREDNING Saken skal behandles i følgende utvalg: Utvalg for arealsaker Vedtaket ekspederes til: - Saksbehandler - Asplan Viak v/ Even Lind (Even.Lind@Asplanviak.no) - Norske Shell AS v/ Helene Møller (helene.moller@shell.com) Oversikt over tilknyttede vedlegg 1. Plankart datert Bestemmelser datert Temakart hensynssone flomfare, reguleringsplan Risiko- og sårbarhetsanalyse, AsplanViak Støyutredning, Sinus Konsekvensutredning for plan 0530, Det Norske Veritas GL Tilleggsrapport, sammenligning av alternative plasseringer av terminalen, DNV GL Risikoanalyse av Tananger depot, Lloyds Register Consulting Teknisk notat 1, Tanker i fjellet, Lloyds Register Consulting Teknisk notat 2, Risavika sør, Lloyds Register Consulting Miljørisikoanalyse, Lloyds Register Consulting 2014

2 FAKTA 1.1 Saken gjelder På vegne av Norske Shell AS har Asplan Viak utarbeidet forslag til detaljregulering for reguleringsplan 0530 Tankpark Drivstoffterminal Risavika. Shell ønsker å utvide eksisterende tankanlegg i kaiområdet i Risavika. Nye tanker skal erstatte eksisterende som ligger i fjellet under Snøde. Planen var til førstegangsbehandling i Utvalg for arealskaer , og ble sendt tilbake med følgende vedtak: Saken sendes tilbake til administrasjonen. Utvalget ber om at alternativ plassering sør for Risavika og oppgradering av eksisterende anlegg i fjellet ved Snøde blir utredet og konsekvensanalysert. Etter ny behandling har utvalget til hensikt å legge de 3 alternativene ut på høring. Alternative plasseringer er nå utredet, og det er utabreidet en egen tilleggsrapport som oppsummerer og sammenlikner de tre alternativene plasseringene. Tilleggsrapporten er vedlagt. Saken fremmes nå for ny førstegnangebehandling. 1.2 Bakgrunn AS Norske Shell planlegger en oppgradering og utvidelse av eksisterende oljeterminal i Risavika. Bakgrunnen for den planlagte oppgraderingen er at de fleste av lagertankene, som er lokalisert i haller i fjellet øst for terminalen, er omlag 50 år gamle. Tankkapasiteten i fjellhallene vil bli erstattet av nye tanker lokalisert utendørs i kaiområdet ved Shell sitt eksisterende tank- og bunkringsanlegg i Risavika havn. Fra eksisterende tankanlegg forsynes store deler av regionens bensinstasjoner med diesel og bensin, og Sola lufthavn, Kjevik og Haugesund med flydrivstoff. Statoil forsyner sine bensinstasjoner herfra. Skip bunkrer også drivstoff her. Produktene blir levert i Risavika med tankskip som legger til ved kaien til Shell. Figur 1: Lokalisering av tankterminalen i Risavika. Rød prikk til venstre markerer selve terminalen, mens rød prikk til høyre er eksisterende tanker i fjellet. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/152

3 1.3 Beskrivelse av Shell sitt tiltak Den eksisterende tankterminalen med tilhørende kainalegg ønskes utvidet. Det skal tilrettelegges for 7 nye utendørs lagringstanker for petroleumsprodukter, med en lagringskapasitet på inntil 8000 m3 per tank. I tillegg skal det tilrettelegges for flere mindre tanker, oppsamlingsbasseng, pumper og en ny tankbilfylleplass. En del av den eksisterende bygningsmassen, deriblant eksisterende administrasjonsbygg, vil bli gjenbrukt. Se kapittel 2 for en utdypende beskrivelse av planlagte tiltak. Figur 2: Planområde ved varsel om planoppstart mai Planområdet er redusert betraktelig i planforslaget. 1.4 Planområdet Planområdet for reguleringsplanen innbefatter store områder utenfor Shell sine eiendommer. Dette fordi de planlagte tankene krever at det reguleres inn hensynssoner for brann- og eksplosjonsfare. Disse hensynssonene har en mye større utstrekning enn selve det planlagte tankanlegget. Hensynssonene er basert på risikokurver for 3. person (offentligheten). Se vedlagte konsekvensutredning og risikoanalyse for nærmere forklaring. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/153

4 Figur 3: Risikokurven som ligger til grunn for hensynssonene i planforslaget. Dyp rødt størst risiko, gult minst risiko. Nye hensynssoner er ikke i strid med gjeldende reguleringsplaner i området. Eksisterende reguleringsplaner utenfor Shell sin eiendom er ikke blitt endret utover mindre vesentlige justeringer som har vært nødvendige for å tilpasse planene til Plan- og Bygningsloven 2008, gjeldende kommunedelplan for Risavika 2012, og Regionalplan for Jæren Tidligere behandlinger og saksprosess Varsel om oppstart, og høring av planprogram Oppstartsmøte for reguleringsplanen ble avholdt desember Etter dette avholdt Shell et offentlig informasjonsmøte om prosjektet og planprosessen (13.desember 2012). Tiltaket omfattes av forskrift om konsekvensutredninger 3 Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriftenes 4, og faller inn under 3 punkt e) søknader om tillatelse etter annet lovverk for tiltak listet i vedlegg II, punkt 14: «Virksomhet som skal ha samtykke etter brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter, eller virksomhet som skal ha tillatelse til oppbevaring av eksplosiver i slike mengder at de blir sikkerhetsrapportpliktige etter Storulykkeforskriften.» Det er derfor satt krav om konsekvensutredning. Konsekvensutredningen er vedlagt planforslaget. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/154

5 Oppstart av reguleringsplan, og høring av planprogram ble kunngjort i lokale medier 25. januar 2013, med høringsfrist til 8. mars.2013.grunnet innspill fra sentrale myndigheter i høringsperioden ble det foretatt en utvidelse av planområdet. Shell kunngjorde derfor en utvidet høringsperiode og sendte et revidert planprogram på høring i mai 2013, med høringsfrist 28. juni Fastsettelse av planprogram Planprogrammet ble fastsatt i møte som sak 135 / 13 med følgende tilleggspunkter: 1. Akseptkriterier for risikoanalysen skal beskrives og begrunnes. 2. Fare for terror og sabotasje skal vurderes. Verdien av anlegget som terrormål skal beskrives og vurderes, mulige scenarier og konsekvenser beskrives, og konsekvensreduserende og risikoreduserende tiltak angis. 3. Alternative plasseringer av tankanlegget skal utredes. Følgende alternativer skal legges til grunn: a) Utvide eksisterende terminal ved Shell sitt kaianlegg b) Oppgradering av eksisterende anlegg i fjellet ved Snøde c) Plassering av ny terminal andre steder i regionen d) Det utredes mulighet for å anlegge rørledning fra Tananger til Sola flyplass for fylling av eksisterende tankanlegg på Flyplassen. Alternativene skal vurderes i forhold til: Sikkerhet og risiko for nærmiljøet og 3. person Funksjonalitet og sikkerhet i Risavika havn Forsyningsstabilitet for produktene som skal leveres fra terminalen. Hele planprogrammet ligger vedlagt saken, og er også gjengitt i konsekvensutredningen Førstegangsbehandling Planen var til førstegangsbehandling i Utvalg for arealsaker den Saken ble sendt tilbake for videre utredning, med følgende vedtak: Saken sendes tilbake til administrasjonen. Utvalget ber om at alternativ plassering sør for Risavika og oppgradering av eksisterende anlegg i fjellet ved Snøde blir utredet og konsekvensanalysert. Etter ny behandling har utvalget til hensikt å legge de 3 alternativene ut på høring. Planen fremmes nå til ny førstegangsbehandling, med en tilleggsrapport som sammenlikner de tre alternative plasseringene, og utvidete risikoanalyser for de tre alternativene. Det er ikke utarbeidet 3 planforslag. Dette ville krevd ny planoppstart og varsling av nytt planområde i Risavika sør. 1.6 Andre søknader og tillatelse knyttet til drivstoffterminalen Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/155

6 Søknad Lovverk Tilsynsorgan/kontroll organ Reguleringsplan med Plan- og bygningsloven Sola kommune Konsekvensutredning og ROSanalyse Søknad om utslippstillatelse (dersom krav fra Miljødirektoratet) Forurensningsloven Miljødirektoratet Søknad om samtykke Brann- og DSB eksplosjonsvernloven Søknad om rammetillatelse Plan- og bygningsloven Sola kommune Søknad om igangsettingstillatelser Plan- og bygningsloven Sola kommune Melding/søknad til Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet Figur 4: Oversikt over nødvendige søknader og tillatelser. Parallelt med planprosessen søker Shell også om samtykke for drift av anlegget hos Direktoratet for Samfunnsikkerhet og Beredskap (DSB), siden drivstoffterminalen er en storulykkebedrift iht Storulykkeforskriften. Samtykke kan gis først når reguleringsplanen er vedtatt. I forbindelse med søknad om samtykke utarbeider utbygger en beredskapsplan for anlegget. Beredskapsplanen er den operasjonelle arbeidsinstruksen som beskriver hvem som gjør hva i en gitt krisesituasjon. Beredskapen for terminalen er nærmere beskrevet i konsekvensutredningen kapittel 9.3. Det betyr at det er DSB som tar stilling til hvorvidt beredskapen er tilstrekkelig før de gir samtykke til drift av anlegget. 1.7 Gjeldende planer Regionalplan for Jæren Risavika er her vist som regionalt næringsområde med allsidig virksomhet, samt som logistikknutepunkt. Det er også vist bussakse gjennom Risavika langs Tanangerveien (bussvei 2020) Kommuneplan og kommunedelplan for Risavika Kommunedelplanen for Risavika ble stadfestet i 2012, og er nå gjeldende i Risavika- området. Plankartet fra kommunedelplanen er innarbeidet i kommuneplanen, slik at disse kartene her samsvarer. Se Figur 1. Shell sin eiendom er vist som havneareal i kommunedelplanen. Det er også vist trasé for intern havnevei forbi Shell sin eiendom. Resten av planområdet til pågående regulering er vist som eksisterende (Snøde) og fremtidig bolig (Haga), samferdselsareal (TKV), eksisterende og fremtidig havn, industri, fremtidig kontor og noe grønnstruktur. I kommunedelplanen er T gjort gjeldende for støy, med 2 års frist for tilpasning for eksisterende bedrifter. Det er også satt rekkefølgekrav om at ikke kan tillates ny bolig- eller næringsutbygging øst for rv 509 før det foreligger godkjent reguleringsplan for rv 509 på strekningen mellom Kontinentalvegen i sør og Hagakrossen i nord. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/156

7 Figur 5: utsnitt fra kommuneplanen. I Risavika- området er kommunedelplanen for Risavika innarbeidet i kommuneplankartet Gjeldende reguleringsplaner Følgende reguleringsplaner ligger helt eller delvis i planområdet: Reguleringsplan 0007 Tananger Sør og 0007 B bebyggelsesplan Båtstad industriområde Reguleringsplan Tananger sør- endring Industriveien/ rv 509 Reguleringsplan 0062 Snøde nord Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/157

8 Reguleringsplan 0085 Bjellandshagen Reguleringsplan 0147 Reguleringsplan 0210 Kai og havneareal Båtstad Reguleringsplan 0249 Snøde Nord gnr 6 bnr 242, 243 Figur 6: Kartutsnitt som viser gjeldende reguleringsplaner i området. Fra Sola kommunes digitale planarkiv, status mai Pågående reguleringsplaner Reguleringsplan 0527 for Transportkorridor Vest Transportkorridoren er en viktig hovedvegforbindelse gjennom fire næringsområder i den vestre delen av Nord-Jæren. Dette er et satsingsområde i del av Transportplan Jæren og Nasjonal Transportplan I pågående reguleringsplan skal det legges til rette for 4 felt (2 felt for bil, 2 felt for buss/tungtrafikk) gjennom Risavika, hvor bussfeltene vil fungere som en del av bussvei Flest mulig kryss skal saneres, og det vil derfor måtte etableres nye samleveier. Det er avklart at Shell sin direkte adkomst til Tanangerveien vil bli stengt. Planforslag for TKV foreligger ikke, men forprosjekt som viser trasé og kryssløsninger var til politisk behandling i UFA i november Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/158

9 Figur 7: TKV, 4- felts trasé vist med rødt. Varslet plangrense for reguleringsplan Reguleringsplan 0408 for Risavika nord (NorSea- basen) Figur 8: Planforslag til reguleringsplan 0408 Risavika nord (til venstre), samt for plan Området som vil ligge i ytre hensynssone for tankparken, men som reguleres i plan 0408, er markert med rødt. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/159

10 Plan 0408 var til 1. gangsbehandling høsten Se Figur 8 for forslag til plankart. Det skal foretas endringer i planforslaget før 2. gangs behandling, og flere innsigelser må avklares. Planen forutses tatt til 2. gangs behandling våren Ytre hensynssone i plan 0530 strekker seg inn i det sørøstlige hjørnet til pågående reguleringsplan 0408, slik at planene her overlapper hverandre. På grunn av den uavklarte situasjonen for plan 0408, har Rådmannen vurdert at det aktuelle overlappende området skal reguleres i plan 0408 når denne skal tas til 2. gangs behandling. Det vil si at den ytre hensynssonen for tankparken skal tas inn i plan 0408 når denne tas til 2. gangs behandling. Reguleringsplan 0398 Haga Vest I området skal det reguleres til bolig i tråd med gjeldende kommunedelplan. Planen vil ikke tas til 1. gangs behandling før trasé for TKV er avklart i reguleringsplan 0530, det vil si tidligst høsten Beskrivelse av planområdet Størrelse, beliggenhet og avgrensning av planforslaget Shell har i dag en drivstoffterminal på den tomta hvor det nå planlegges ny terminal. Området består av kai, rørledninger, drivstofftanker, lastepir, administrasjonsbygg, tappestasjon, lager og interne veger. Shells tomt er på 34 daa og hele planområdet utgjør 406 daa. Den store utvidelsen av planområdet skyldes behovet for å regulere inn hensynssoner på grunn av brann- og eksplosjonsfare. Dette fører til at reguleringsområdet omfatter deler av omkringliggende næringsområde og havnebassenget. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1510

11 Figur 9: Eksisterende tankanlegg på kaien innerst i Risavika. Bilde fra nord (sett sydover) Figur 10: Tankanleggets plassering i Risavika vist med blå skravur Eierforhold Norske Shell AS er eier av tomta for den planlagte drivstoffterminalen, gnr 6 bnr 362. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1511

12 1.8.3 Landskap og topografi Landskapet rundt tiltaket er en dyp vik i øst-vestlig retning, omringet av et moderat høydedrag med koller på opptil m.o.h. Vika er det sentrale elementet i landskapsrommet, og terrenget danner en slak skål form ned mot sjøen. Nes og holmer ytterst i vika snevrer inn sjøkontakten mot havet, mens det lavtliggende terrenget åpner for en stor himmel og sikt mot havet i vest. Sjølinjen i vika er buktende og danner flere underordnede viker i den store vika. Strandsonen er sterkt påvirket av fyllinger, og arealbruken på terrengflaten langs sjøen domineres av arealkrevende havne-, industriog næringsvirksomhet. Tiltaket er lokalisert innerst i Risavika. Rundt næringseiendommene ligger boligfelt med hovedsakelig eneboliger, særlig nord for vika men også noe i øst-sørøstlig retning. Noe skogsareal ligger særlig mot toppen av de omkransende kollene, og boliger ligger i helningen opp mot disse. I tillegg er det noe åpent landbruksareal. Visuelt er landskapsrommet kontrastfylt med hensyn til skala, volum og struktur. Havne- og industriområdet har store bygningsvolumer og utstrakte flater til lagring og parkering, mens de omkringliggende boligfeltene har en finmasket og oppdelt struktur med små eiendommer og bygningsvolumer. Kontrasten oppleves også mellom de store, grå asfalt- og grusflatene ved sjøen og grønne, buktende skogs-, landbruks- og boligarealene rundt. Landskapsrommet avgrenses av høydedraget rundt Risavika. Havne- og industriområdet har liten eller ingen visuell kontakt med omkringliggende landskapsrom utenfor høydedraget Naturtyper og biologisk mangfold Innerst i Risavika ved Båtstad-området og Shells terminal ligger en middels stor ålegraseng med relativt tett vegetasjon av Zostera marina fra 0,5 til omkring 5 meters dyp. Ålegrasengen er lokalt viktig, men har liten økologisk verdi da den ligger mer enn 1 km fra nærmeste gyteområde, Z. marina er den vanlige typen ålegras, og må ikke forveksles med dvergålegras (Z.noltei) som er oppført i Norges rødliste over arter. En relativt stor ålegraseng med tett til spredt vegetasjon av Z. marina fra ca. 2 til 7 meters dyp finnes også ved Hestholmen vest for Risavika. Dette ålegrassamfunnet er svært viktig/nasjonalt viktig da det har tett vegetasjon av ålegras og er lokalisert mindre enn 1 km fra gyteområde for torsk ( 2013). I området ved Båtstad nord for terminalen har det blitt observert hettemåker og funnet vekst av planten vestlandsvikke, begge oppført som nær truet i Norsk Rødliste. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1512

13 Figur 11: Kart over arter (markert med brunt) og naturtyper (markert med grønt, der mørkegrønn kant er svært viktig og viktig, mens stiplet kant er lokalt viktig) i området rundt Shells terminal (lilla sirkel) i Risavika. Kilde: Miljødirektoratet. Det er registrert flere gytefelt for torsk i sjøen vest for Risavika, med gyteperiode januar-april. Det nærmeste gytefeltet ligger ved Jåsund, 2-3 km fra Shells terminal. Etter gytingen vil torskeeggene hovedsakelig flyte i det øverste laget av vannsøylen og spres raskt med strøm og vind langs kysten og inn i fjorder. En liten andel av eggene kan dermed bli ført inn i Risavika. Figur 12: Gytefelt for torsk (skravert med brunt) i sjøen utenfor Risavika. ( 2013) Ved Melingsundet i Tananger Havn er det funnet vanlig sandskjell, oppført som sårbar i Norsk Rødliste. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1513

14 1.8.5 Naturressurser Ved innløpet til Tananger havn og ved Melingsholmen foregår det krabbe- og hummerfiske samt fiske etter leppefisk. Det er også lagring/oppbevaring av hummer, krabbe og leppefisk i havnen. Det ligger ingen oppdrettsanlegg i nærheten av Risavika, og ifølge Fiskeridirektoratets nettkart er det ingen not eller låssettingsplasser i nærområdet rundt Risavika. Alle landområder som inngår i planen er lagt ut til utbyggingsområder eller friområder Arealbruk i området Shells terminal ligger øst i Risavika i et område med etablert industri- og havnevirksomhet. Næringslivet er i stor grad knyttet mot oljeindustrien og det er stor aktivitet av godstransport og skipstrafikk. Øst for rv. 509 er det eksisterende og planlagte boligområder med fellesfunksjoner samt en butikk. Figur 13: Arealbruk i området rundt Shells terminal i Risavika (svart sirkel) hvor blå piler er barnehagetilbud, gule piler er skoler, grønne piler er andre forsamlingshus/ idrettsanlegg, røde piler er hotellvirksomhet og rosa pil er sykehjem. (maps.google.com, 2013) Nord for Risavika ligger boligområdene Haga og Båtstad, Båtstad småbåthavn, Tananger kirke og kapell, Tananger ungdomsskole, Haga barneskole, flere barnehager, fritidsområder som idrettsanlegg og lekeplass samt noe jordbruksområde. Mot nord-vest ligger Tananger sentrum hvor Tananger Senter (Ankerplassen) og en rekke andre butikker/tjenestetilbud er lokalisert. Det er også flere Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1514

15 barnehager i området, samt Tananger bo- og velferdssenter, Storevarden skole og Hummeren hotell. Sør-øst for Risavika er det lokalisert flere jordbruk- og skogsområder, Tananger leilighetshotell, boligområdene Snøde og Urda hvor en Jokerbutikk er lokalisert omkring 250 meter fra terminalen, barnehager, Snøde hestesenter, Ørnabergtunet. Se Figur Kultur- og fornminner Ingen kjente kulturminner ligger på Shell sin eiendom gnr 6 bnr 632 der tankparken skal lokaliseres, men det er registrert to automatisk freda kulturminner og en Sefrak-bygning innenfor det varslede planområdet. Se Figur 14. Figur 14: Oversikt over kjente kulturminner ved området rundt Shells tankterminal i Risavika. Freda kulturminner er markert med rosa sirkel og Sefrak bygninger er markert med blå sirkel. De to freda kulturminnene som ble påvist i høringsperioden er markert med grønn sirkel. Kilde: Temakart Rogaland Barns og unges forhold Området vest for rv. 509 er i dag etablert næringsområde med formål industri / kontor/ havn. Det gis også muligheter for utvidelse ut i sjøen med kai, lager og havn. Områdene er til dels gjerdet inne og er ikke egnet for opphold for barn og unge. På øst siden av rv. 509 ligger det utbygget boligområder som inneholder lekeplasser og friområder som er tilrettelagt for barn og unge. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1515

16 Figur 15: Utsnitt fra kommunens barnetråkkregistrering Rødt viser farlige veier, blått viser ferdselsårer, grønne felt markerer lekeområder Transportsituasjon Området har i dag godt utbygd veinett. Dette gjelder både person- og godstrafikk samt kollektivtransport og sykkel- og gangveier. Fra tankparken er det i dag adkomst mot Tanangerveien. Tanangerveien er identifisert som en barriere/ farlig vei Kollektivbetjening Nærmeste bussholdeplasss ligger langs Tanangerveien ca 100 m fra tankparken. Her går buss nr 9 som går med halvtimes frekvens mellom Sandnes og Stavanger via Risavika, flyplassen og Sola sentrum. Frekvensen skal økes til kvartersfrekvens i løpet av de neste årene Spesielle miljøforhold Det har i en årrekke vært klager på støy fra innbyggere på Snøde, Båtstad og Tananger/ Melingssiden. Det dreier seg spesielt om støy fra industri, lasting og lossing av båter/ containere, og aggregat på båter nattestid. I tillegg er det veistøy fra rv 509 Tanangerveien Det er utarbeidet en egen støyrapport for den utvidete tankparken, se vedlegg. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1516

17 Teknisk infrastruktur Det er kommunaltekniske infrastruktur for vann og avløp tilknyttet dagens anlegg. Ombygging vil ikke medføre økte behov. Dette er også knyttet opp mot brannberedskapen og vil tilfredsstille de krav som settes der. 2 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 2.1 Hensikten med planforslaget Hensikten med planforslaget er å legge til rette for en utvidelse av Shell sin eksisterende tankpark. Det skal legges til rette for 7 nye utendørs lagringstanker for petroleumsprodukter, med en lagringskapasitet på inntil 8000 m 3. I tillegg legges det til rette for flere mindre tanker, oppsamlingsbasseng, pumper og en ny tankbilfylleplass. En del av den eksisterende bygningsmassen på Shell sin eiendom gnr 6 bnr 362 vil bli stående. Administrasjonsbygget vil bli stående, og kaianlegget der båtene losser vil forbli uforandret. Figur 16: Ny drivstoffterminal med 7 tanker på inntil 18 m høyde. Den nøyaktige plasseringen av tankene er ikke satt i reguleringsplanen, men det er avsatt et begrenset byggeområde I1 i plankartet der tankene skal plasseres. Maks % BYA for dette området er 30 %, og maks høyde på tankene er 18 m. Selv om Shell i første omgang kun skal bygge 7 tanker som vist i Figur 16, legger planforslaget også til rette for en mulig fremtidig utvidelse til 9 tanker, se Figur 17. En eventuell fremtidig utvidelse vil kreve godkjenning av Direktoratet for Samfunnsikkerhet og beredskap (DSB). Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1517

18 Figur 17: Planforslaget legger til rette for en mulig fremtidig utvidelse/ 2. byggetrinn med 2 ytterligere tanker (9 totalt). En fremtidig utvidelse vil kreve ny godkjenning fra Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap (DSB). Nye retningslinjer fra Direktoratet for Samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) krever at det i reguleringsplankartet vises hensynssoner for brann- og eksplosjonsfare for denne type anlegg. Det er tre typer hensynssoner (indre, midtre og ytre), hvor ytre hensynssone vil ha en utstrekning som går ut til ca. 400 meter ut fra terminalen. Dette medfører at deler av Båtstad næringsområde, fremtidige kontorarealer og havnebassenget vil ligge innenfor planområdet. I disse områdene, som ligger utenfor Shell sin eiendom, er innholdet i gjeldende reguleringsplaner videreført. Plankart er beholdt uforandret, med unntak av de omtalte hensynssonene som nå ligger over deler av området. I uregulerte områder er arealdisponeringen i gjeldende kommunedelplan for Risavika vist i plankartet, og det er satt krav om detaljregulering for nytt kontorområde og intern havnevei. Gjeldende planbestemmelser er også videreført uforandret, med unntak av justeringer som følge av gjeldende kommunedelplan for Risavika (2012) og Regionalplan for Jæren (2013), samt mindre plantekniske justeringer i henhold til ny Plan- og Bygningslov (2008). 2.2 Bebyggelse og anlegg Industri (I1, I2, I3)- Drivstoffterminal I området tillates terminalanlegg for drivstoff med tilhørende funksjoner. Nybyggingen skjer på Shells eiendom innenfor dagens areal som er avsatt til eksisterende anlegg. Adkomsten inn til anlegget fra Havneringen (mot øst) opprettholdes inntil videre. Ved eventuelle endringer som skyldes Transportkorridor vest og medfører stenging av dagens innkjørsel, vil inn- og utkjøring skje fra adkomst i nord til Oljeveien Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1518

19 Figur 18: Prinsippskisse for utforming av drivstoffterminalen, med delfetl I1, I2 og I3 som vist i plankartet.. I1- her skal drivstofftanker plasseres. I2 - inneholder annen nødvendig infrastruktur som driftsbygninger, interne veier og parkering, rørledninger, tappeområde og annen infrastruktur. I3 er lossepiren. KV1 viser trase for intern havnevei over Shells eiendom. Tankanleggene skal plasseres innenfor I1. Maksimal %BYA er 30%. Maks høyde på I1 er 18 meter, fra gjennomsnittlig planert terreng. Dersom atkomst mot øst stenges for innkjørsel, skal atkomst mot nord benyttes til inn- og utkjøring. Området skal gjerdes inne. Området I2 skal benyttes til prosessanlegg, intern transport, lager, kontor og andre nødvendige funksjoner for drivstoffterminalen. Maksimal utnytting %BYA er 15%. Maksimal mønehøyde er 12 meter, fra gjennomsnittlig planert terreng. Området I3 er eksisterende havnepir for lossing av drivstoff. Drivstoffet fraktes i rørledninger fra båt til tankene. Kjøretøy må ha tilgang til piren. Felt KV1 viser trasé for ny intern havnevei gjennom Shell sitt område. Rørledninger fra lossepiren vil legges under havneveien i kulvert frem til tankparken i I Kontor (K1) Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1519

20 Området er ikke utbygd i dag, men er vist som kontor i kommunedelplanen. Deler av området skal etableres på utfylling. Det stilles krav om ny detaljregulering før utbygging kan skje. Ved igangsetting av utbygging skal kjørevei (intern havnevei) etableres Kontor og industri (KI1- KI3) Områdene er i dag bebygd med næringslokaler. Innenfor området tillates kontor, industri, og lager i tråd med gjeldende reguleringsplaner 0049 og Ny utbygging skal være havnerelatert, i tråd med gjeldende kommunedelplan for Risavika.. Det stilles krav om situasjonsplan for utvikling i områdene. Minimum % BRA er satt til 60+ %, og maksimal % BRA er satt til 120 % i tråd med gjeldende Regionalplan. Maks mønehøyde er 12 meter, likt gjeldende reguleringsplaner. Ved etablering av virksomhet skal det i forbindelse med utarbeidelse av situasjonsplan vurderes om det er behov for å gjennomføre spesiell kartlegging og tiltak mot støy, forurensning eller eksplosjonsfare. 2.3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Transportsituasjon ved drivstoffterminalen Antall tankbiler til terminalen er i gjennomsnitt pr. dag. Det er ansatte ved bedriften, noe som ikke vil endre seg vesentlig ved en oppdatering av anlegget. Det vil bli tilrettelagt for ca. 10 parkeringsplasser for ansatte og besøkende samt nødvendig oppstillingsplasser for tankbiler. For å redusere faren for kollisjoner mellom tankbiler inne på drivstoffterminalen, skal det skiltes til 10 km/t. Dette kan ikke sikres i reguleringsplanen, men skal sikres av bedriften som et risikoreduserende tiltak. Det er god tilgang til kollektivtransport nær anlegget (på rv. 509). Nærmeste bussholdeplasser ligger ca 100 m fra drivstoffterminalen. Det planlegges utbygging av sykkel- og gangveier nær terminalen i forbindelse med reguleringsplan 0527 Transportkorridor vest. Tilgang til busstopp på østsiden av Tanangerveien vil også bli ivaretatt i plan Bruk og vern av sjø og vassdrag Havnebassenget (o_fe1) Detter er ferdselsarealet for båtene som skal legge til kai. 2.5 Hensynssoner og avbøtende tiltak Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1520

21 2.5.1 Brann- og eksplosjonsfare, (H350 1_5) Direktoratet for Samfunnsikkerhet og beredskap har satt krav om at det i plankartet vises hensynssoner for brann og eksplosjonsfare. Utstrekningen av disse sonene er bestemt av utstrekningen for visse ulykkesscenarier med en gitt sannsynlighet, der sannsynligheten for hendelsen som medfører den ytre hensynssone, skal være neglisjerbar. Se vedlagte risikoanalyse (Lloyds Register 2013), konsekvensutredning, og Risiko- og sårbarhetsanalyse for en mer detaljert beskrivelse av risikobildet og beregningen av dette. Hensynssonen i denne planen er delt inn i tre kategorier (indre, midtre og ytte sone, se Figur 19 og setter betingelser for bruken av områdene slik det fremgår av Figur 20. Figur 19: Hensynssoner for Brann- og eksplosjonsfare. Indre, midtre og ytre soner. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1521

22 Figur 20: Kriterier fra DSBs veiledning for hensynssonene H350 1_5, med forslag til reguleringsbestemmelser. Se figur 22 Indre sone (H350 1_2) Indre sone er i utgangspunktet virksomhetens eget område. I hensynssonen tillates kun etablering av installasjoner som tilhører drivstoffterminalen. Det er kun kortvarig forbipassering som er tillatt for tredjeperson. Midtre sone (H350 3_4) Her kan det være faste arbeidsplasser innen industri- og kontorvirksomhet. I denne sonen skal det ikke være overnatting eller boliger. Ytre sone (H350_5) Områder regulert for boligformål og annen bruk av den allmenne befolkningen kan inngå i ytre sone, herunder butikker og mindre overnattingssteder. Det skal ikke etableres skoler, barnehager, sykehjem, sykehus ol institusjoner, kjøpesentre og hoteller eller tilsvarende installasjoner med større Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1522

23 ansamlinger av publikum i denne sonen. I denne sonen gis det en begrensning på antall nye boenheter og antall arbeidsplasser. Ytre hensynssone medfører ingen forandringer av dagens bruk eller regulering av området. Innenfor ytre hensynssone er det også satt begrensninger på hvor mange nye arbeidsplasser som kan etableres. Antallet baserer seg på risikoberegninger, og prinsippet om at jo flere mennesker som oppholder seg i området, jo større vil konsekvensene bli. Taket på antall ansatte er satt for å holde risikoen innenfor akseptkriteriene. Se Feil! Fant ikke referansekilden Estetikk Den nye tankparken vil bli opparbeidet med 7 lagertanker på maks 18 meters høyde, muligens med et fremtidig 2. byggetrinn på ytterligere 2 tanker. Se Figur 16 og Figur 17 for fotomontasjer på hvordan nytt tankanlegg vil se ut. Planbestemmelsene sikrer ingen estetiske forhold for drivstoffterminalen. Industrien vil inngå som en del av det allerede industrialiserte landskapet i Risavika, og funksjonskrav til tankene vil være av overordnet viktighet. 2.7 Forhold til flyplassen Avinor har i merknad til planoppstart opplyst at det planlagte anlegget ikke vil komme i konflikt med høyderestriksjonene til flyplassen. 2.8 Forurensning og miljøhensyn (Støy, forurensning, energibruk etc.) T (2012) er gjort gjeldende i planforslaget, i tråd med gjeldende kommunedelplan for Risavika. Når det er flere støykilder i området, vil kravene for den samlede sumstøyen bli skjerpet med 3 db. Dette er tilfellet for Shell sin tankpark. For å sikre at forutsetningen i støyutredningen blir fulgt opp i planforslaget, er det stilt krav om at det skal installeres mindre støyende VRU, og at denne skal støyskjermes, Fylleplasser for tankbiler skal også støyskjermes. Detaljutforming av støyskjerming vil skje ved byggeprosjektering, og bli fulgt opp ved byggesak. Det er utarbeidet en støyutredning for planforslaget, se eget vedlegg (Støyrapport Sinus 2013). Se også konsekvensutredningen kapittel 8.4 for en mer detaljert gjennomgang av støyutredningen. Se kapittel for Rådmannens vurdering av støysituasjonen. 2.9 Rekkefølge av tiltak - Intern havnevei skal etableres samtidig med delfeltene den går igjennom. - Kollektivfelt langs Tanangerveien skal være etablert frem til Risavika for nytt kontorområde K1 kan etableres. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1523

24 - For felt K1 (nytt kontorområde) og o_h1 ( nytt havneområde) er det satt krav om detaljregulering. Det vil si at nye og mer detaljerte planer må utarbeides for disse områdene før de kan bebygges Gjennomføring Shell ønsker å gå i gang med nybyggingen av tankparken så snart reguleringsplanen er vedtatt. Eksisterende fjelltanker har en begrenset levetid, og vil måtte tas ut av drift innen få år. For å sikre kontinuerlig drift av drivstoffterminalen i Risavika ønsker Shell å opparbeide ny tankpark så snart som mulig. 3 VURDERINGER 3.1 Innkomne merknader ved varsel om oppstart Det kom inn totalt 26 merknader i de to høringsperiodene ( og ). Disse er oppsummert og kommentert under Klima- og forurensningsdirektoratet, brev datert Klif informerer om at de har foreslått et nytt kapittel 18 i forurensningsforskriften til regulering av tankanlegg ut fra et miljømessig perspektiv. Forslaget ligger til behandling i Miljøverndepartementet. Klif viser til at Shell har mottatt klager på støy ved eksisterende virksomhet ved tankparken, og ber derfor om at støykrav, og utredning av sumstøy tas med i planarbeidet. Ber om at det legges betydelig vekt på å unngå at akutt forurensning inntreffer, ved å sørge for gode sikringstiltak. Forslagsstillers kommentar Shell er kjent med forslaget til ny forskrift og har tatt dette til etterretning. Støy er vurdert i konsekvensutredningen (KU) kap. 8.4 med utgangspunkt i støyrapport fra Sinus. Støysonekart er utarbeidet av Sinus (se eget vedlegg), og inngår i planbeskrivelse. og i regulerings-bestemmelser 3.4. Shell vil søke Miljødirektoratet om en utslippstillatelse for det oppgraderte anlegget. Rådmannens kommentar Se kapittel 3.2. for Rådmannens generelle vurdering av støysituasjonen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), brev datert og Risikoanalysen må legge stor vekt på 3.persons sikkerhet. Hensynssoner skal inntegnes innenfor regulert område, og risikoreduserende tiltak skal brukes. Gruppering av tanker og oppsamlingsarrangement for tanker skal utføres iht. forskrift om håndtering av farlige stoff. I merknad datert konstateres det at planområdet er utvidet i tråd med nye retningslinjer. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1524

25 Forslagsstillers kommentar Risiko for 3. person er utredet i egen risikoanalyse, og oppsummert i konsekvensutredningen kap Risikoreduserende tiltak er implementert i henhold til prinsippene for ALARP. Hensynssoner er innarbeidet i reguleringsplan og reguleringsbestemmelsene , i.h.t. anbefaling fra DSB. Sikkerhetsrapport er ikke en del av konsekvensutredningen, men blir behandlet i en separat prosess mot DSB. Teknisk design av anlegget vil være i henhold til gjeldende regelverk Rådmannens kommentar Merknaden er tatt til følge. Rådmannen viser til at planområdet er blitt utvidet i tråd med nye retningslinjer for etablering av hensynssoner. Det er utført en detaljert risikoanalyse, samt en risiko- og sårbarhetsanalyse. Begge er vedlagt planforslaget. Risikoanalysen viser at risiko for ny virksomhet vil ligge innenfor de etablerte akseptkriteriene for denne type virksomheter Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, brev datert , og Saken er vurdert av Stavanger Maritime Museum, som sier at de ikke kjenner til kulturminner innenfor planområdet, og at det er usikkert hvor stort potensiale det er for å gjøre funn i området. Innenfor det utvidete planområdet er det nylig funnet to automatisk freda kulturminner i forbindelse med annet planarbeid. Disse må hensyntas. Det er også utført befaringer i ubebygde områder øst for Tanangerveien, og det er vurdert at det i disse områdene ikke er potensiale for kulturminner under bakken. Forslagsstillers kommentar Nye funnområder er sikret med hensynssoner i reguleringsplan (felt B12). Rådmannens kommentar Det har vært god dialog mellom forslagsstiller, kommune og kulturseksjonen i høringsperioden, og forholdet til kulturminner er ivaretatt i planforslaget og anses som avklart Rogaland fylkeskommune, regionalplanavdelingen, brev datert Fylkesrådmannen vil særlig peke på støyproblematikken for nabolaget ved en utvidet døgnkontinuerlig drift, og planen må tydelig vise hvilke tiltak som kreves spesielt i forhold til nærliggende boligområder på Snøde, Haga og Båstad. Fylkesrådmannen er også oppmerksom på de begrensninger planforslaget vil kunne få for gjennomføringen av kommunedelplanen for Risavika hva angår tilliggende eiendommer i form av nye hensynssoner. Ambisjonene for utvikling av Risavika som en internasjonal knutepunktshavn er svært store, og det er viktig at arealbruken samordnes for å oppnå optimal utnyttelse av hele havneområdet. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1525

26 Forslagsstillers kommentar Støy er vurdert i konsekvensutredningen (KU) kap. 8.4 med utgangspunkt i støyrapport fra Sinus (se eget vedlegg). Støysonekart er utarbeidet av Sinus, og inngår i planbeskrivelsen. og i regulerings-bestemmelser 3.4. Restriksjoner som følge av hensynssoner er uten praktisk betydning med den forventede utbyggingen, omtalt i KU kap.9.3. Rådmannens kommentar Merknaden er tatt til følge. Se kapittel 3.2 for Rådmannens vurdering av støysituasjonen og hensynssonene Statens vegvesen, brev datert Opplyser om at adkomst til terminalen kan bli stengt i pågående reguleringsplan 0527 for Transportkorridor Vest. Det har vært tett kontakt mellom forslagsstiller og Vegvesenet angående dette. Forslagsstillers kommentar Shell har tatt høyde for en mulig fremtidig ny alternativ innkjørsel i planen (fra Oljeveien). Shell vil sikre en tett dialog med Statens vegvesen angående planene for Transportkorridor vest i den videre prosess. Rådmannens kommentar Merknaden er tatt til følge. I planforslaget legges det til rette for ny adkomst til Shell sin eiendom. Denne vil ikke komme i konflikt med ny trasé for TKV. Trasé for intern havneveg er inntegnet i planforslaget Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert NVE påpeker at det bør foretas vurderinger og eventuelle undersøkelser av grunnforhold for å avklare om det er kvikk leire i området. Dersom det påvises slike grunnforhold må tiltak vurderes i forhold til områdestabilitet. Forslagsstillers kommentar Det er gjennomført geotekniske undersøkelser i grunnen på terminalområdet. Det vil bli redegjort for resultatene av de geotekniske undersøkelsene i konsekvensutredningen. Undersøkelsene har påvist leire i grunnen, og alle fundamenter kommer derfor til å bli pelet ned til fast fjell. Rådmannens kommentar Merknaden er tatt til følge, og byggtekniske tiltak vil bli sikret ved byggesøknad. Reguleringsbestemmelsen krever at geotekniske undersøkelser skal gjennomføres, slik at tiltak fanges opp ved byggesøknad Fiskeridirektoratet region sør, brev datert Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1526

27 FD har hatt saken på høring hos Fiskarlaget Vest, og viser til deres innspill angående fiskeriaktivitet. FD er kjent med at det er registrert gytefelter utenfor planområdet for torsk, med gyteperiode januar-desember. Det er viktig at det under bygging av de nye tankene og etter at det er ferdigstilt, ikke forekommer utslipp til sjø. Forslagsstillers kommentar Konsekvenser av utslipp til sjø er utredet i konsekvensutredningen kap. 8.1 og 8.7. Miljøsikringstiltak fremgår av kap Rådmannens kommentar Miljøsikringstiltak er ikke sikret i reguleringsplanen, men er sikret i annet regelverk. Risikoanalysen viser at utslipp til sjø kan forekomme, men at det vil være liten og akseptabel sannsynlighet for at dette skjer Fiskarlaget Vest, brev datert Orienterer om at det foregår krabbe- hummerfiske og fiske etter leppefisk ved innløpet til Tananger Havn og ved Melingsholmen, samt lagring og oppbevaring av hummer, krabbe og leppefisk i Tananger fiskerihavn. Forutsetter at det ikke planlegges med utslipp av miljøskadelige stoffer fra det nye tankanlegget, og at det finnes en god beredskapsplan om uhellet skulle være ute, da stedbundne arter som krabbe og hummer er spesielt utsatt for akkumulering av miljøgifter. Forslagsstillers kommentar Konsekvenser av utslipp til sjø er utredet i konsekvensutredningen kap. 8.1 og 8.7. Miljøsikringstiltak fremgår av kap Rådmannens kommentar Miljøsikringstiltak er ikke sikret i reguleringsplanen, men er sikret i annet regelverk. Risikoanalysen viser at utslipp til sjø kan forekomme, men at det vil være liten og akseptabel sannsynlighet for at dette skjer Elle- Vicke Ødegaard, beboer Båtstad, e-post datert Understreker at prosjektet er et nybygg, og ikke en oppgradering. Mener plassering av terminalen innerst i havnen er lite praktisk og i konflikt med havnedrift og infrastruktur i området. Utredning av tiltaket iht storulykkeforskriften kan vise for stor risiko, som vil kreve omlokalisering. Mener anlegget må utredes iht storulykkeforskriften og risiko for 3. part, og at sikkerhetsrapporter og rutiner må oppdateres iht gjeldende lovverk. Påpeker at tidsplanen gitt i planprogrammet er urealistisk. Ber om at intern havneveg forbi Båtstad reguleres i en egen plan, som tar med avbøtende tiltak og et større planområde. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1527

28 Mener støykrav må skjerpes pga lang anleggstid og sumstøy, og foreslår at støyende arbeid forbys etter kl 18 lør, søn og helligdager. Forslagsstillers kommentar Saksgangen for prosjektet vil være den samme som om det var et nybygg. Shell planlegger primært på eget areal, men på grunn av krav om at hensynssoner innarbeides i gjeldende reguleringsplan og kommunedel-plan, vil planområdet gå ut over Shell sitt eget område. Hensynssoner er innarbeidet i reguleringsplan og bestemmelser se kommentar til punkt 2.1. Trasé for intern havnevei er innarbeidet over utbyggers tomt etter pålegg fra Sola kommune, og i tråd med kommunedelplan for Risavika, se regulerings-bestemmelser 5.4. De øvrige deler av traséen må innarbeides i kommende reguleringsplaner, se ref. 4.3 og 5.5 i reguleringsbestemmelsene. Shell er omfattet av storulykkeforskriften og forholder seg til de krav som finnes der. Shell er også omfattet av forskrift om farlige stoffer. Risikovurdering i forhold til 3. part er gjennomført. Resultatene viser at risiko for 3. part er godt innenfor myndighetenes akseptkriterier. Dette er omtalt i KU kap. kap.9.1. Shells eksisterende anlegg er allerede omfattet av storulykkeforskriften, og de nevnte styrende dokumenter foreligger for dagens anlegg. I forbindelse med samtykkesøknad til DSB vil disse dokumentene bli oppdatert i forhold til ny teknisk standard på det oppgraderte anlegget og i.h.t. gjeldende regelverk. Henviser til kommentar ovenfor angående vurdering av risiko for 3. part. Oppgradering av terminalen forventes ikke å medføre en økning i skipstrafikk til terminalen. Risiko knyttet til skipstrafikk underveis og i innseilingen i til terminalen er derfor ikke et utredningstema i KU. I risikoanalysen vurderes skip som kolliderer med kaien på terminalen. Ulykker med tankbil inne på terminalen er vurdert i risikoanalysen og er omtalt i KU kap Risiko ved transport av farlig gods på veinettet generelt omfattes ikke av konsekvensutredningen. Sikkerhet ved transport av farlig gods på vei styres av ADRregelverket. Rådmannens kommentar Rådmannen understreker at formålet med planarbeidet er å legge til rette for ny tankterminal på Shell sitt område, med tilhørende hensynssoner. Formålet er ikke å regulere intern havneveg forbi Båtstad, eller nye næringsområder. Pga hensynssonenens utstrekning er imidlertid planområdet større enn selve tankanlegget. Utenfor Shell sin eiendom skal gjeldende planer (reguleringsplan, kommunedelplan) videreføres, og eneste endring som forutses her er de begrensningene som hensynssonene medfører. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1528

29 Se kapittel 3.2 og for Rådmannens generelle vurdering av støysituasjonen, og kapittel for en mer detaljert gjennomgang av støysituasjonen. Støy i anleggsfasen er også regulert i T- 1442, som gjelder for planen. Risikoanalysen viser at risiko for ny virksomhet vil ligge innenfor de etablerte akseptkriteriene for denne type virksomheter. Se vedlagte risikoanalyse. Alternative plasseringer er utredet i konsekvensutredningen. Shell opplyser om at en plassering i Risavika sør, eller oppgradering av eksisterende anlegg i fjellet, ikke er aktuelt fra deres side. Se kapittel 3.2 for Rådmannens vurdering av alternative plasseringer Rita & Hans Hansen, Toyni & Egil Bjelland, Lisbeth & Leif Egil Solem, beboere i Tanangerveien, brev datert Er imot det planlagte tiltaket på bakgrunn av 4 hovedpunkter: Grunnlag for plassering av nytt tankanlegg i indre del av Risavika når eksisterende tankanlegg i fjellet ikke lenger skal benyttes. Plassering i nærheten av bolig og friområder, med hensyn til støy, lukt og forurensing. Plassering i nærheten av Transportkorridor Vest Risiko for 3. part ved storulykker Ber om at det fremlegges en helhetlig vurdering hvor alle mulige plasseringer av tankanlegget vurderes, spesifikt nevnes Risavika, Stavanger og nord Jæren. De mener HMS-vurderinger må vektlegges i like stor grad som investeringskostnader. Hovedveg trasè Transportkorridor Vest er eneste evakuerings veg for de flere tusen menneskene som bor og arbeider i det aktuelle område. Ved en eventuell storbrann i dette område vil fremkommelighet reduseres kraftig og nødetaten vil ikke kunne tilfredsstille krav om responstid. Mener at risikoanalyser har sine begrensninger, har med opplevelsen av fare å gjøre, og at risikoreduserende tiltak som er foreslått i tidligere risikovurderinger kun er av akademisk interesse. Forslagsstillers kommentar Shell har tidligere gjort vurderinger med sikte på å bygge et nytt tankanlegg i Stavangerregionen. Dette prosjektet viste seg ikke å være kommersielt levedyktig, og ble lukket ned. Oppgradering av eksisterende anlegg i Risavika er det eneste Shell nå vurderer. Alternative plasseringer er likevel utredet i konsekvensutredingen i tråd med vedtatt planprogram. Forhold omkring sikkerheten for 3. part, inkludert etablering av TKV, er belyst i konsekvensutredningen kap Beredskapsplan for det oppgraderte anlegget vil bli utarbeidet i forbindelse med søknad om samtykke til DSB. Beredskapen for anlegget er etablert i nært samarbeid med brannvesenet, og det vil også være dialog med brannvesenet angående beredskapen for det oppgraderte anlegget. Dette er en generell problemstilling for Risavika, og det forventes at dette blir belyst av den Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1529

30 kartlegging av risiko og sikkerhetsmessige forhold i Risavika som DSB har igangsatt i 2014 i samarbeid med Sola kommune. Risikovurderinger for anlegget er gjennomført og resultatene belyst i konsekvensutredningen kap Utbygger benytter risikoanalyse som en anerkjent metode for å kunne si noe kvalifisert om størrelsesorden på den risiko som er knyttet til terminalen. Shell vil i samarbeid med relevante myndighetene sikre en beredskap for det oppgraderte anlegget som både av relevante myndigheter, og Shell vurderes å være forsvarlig i relasjon til de risikoer som knytter seg til anlegget. Rådmannens kommentar Alternative plasseringer er utredet i konsekvensutredningen. Shell sier at en plassering i Risavika sør, eller oppgradering av eksisterende anlegg i fjellet, ikke er aktuelt fra deres side. Se kapittel 3.2 for Rådmannens vurdering av alternative plasseringer. Det er utført en detaljert risikoanalyse (utført av Lloyds Register, 2015) for den nye drivstoffterminalen. som underlagsdokument til konsekvensutredningen, samt en risiko- og sårbarhetsanalyse. Begge er vedlagt planforslaget. Risikoanalysen viser at risiko for ny virksomhet vil ligge innenfor de etablerte akseptkriteriene for denne type virksomheter. Se også kapittel 3.2 for Rådmannens generelle kommentarer Leif Steinar Bråstad, representant for Båtstad- beboere, e-post datert Har innspill når det gjelder utforming og funksjon for intern havneveg. Krever at saksbehandlingen utføres som om det var et nybygg, med de kravene som følger med det. Beboerne mener videre at det er en logisk og fornuftig plassering av anlegget, og det er utenfor hovedkontoret til Norske Shell i Risavika sør. Ifølge beboerne vil dette være bedre med tanke på sikkerhet, og det vil ikke komme i konflikt med ny hovedveg/internveg som er under planlegging. Beboerne i Båtstad utrykker frykt for en eventuell ulykke på anlegget eller et terrorangrep. De refererer til det fokus der nylig har vært i mediene på terror som en del av trusselbildet for Statoil og de andre oljeselskaper. Forslagsstillers kommentar Saksgangen for prosjektet vil være den samme som om det var et nybygg. Shell planlegger primært på egent areal, men på grunn av krav om at hensynssoner innarbeides i gjeldende reguleringsplan og kommunedel-plan, vil planområdet gå ut over Shell sitt eget område. Trasé for intern havnevei er innarbeidet over utbyggers tomt etter pålegg fra Sola kommune, og i tråd med kommunedelplan for Risavika, se regulerings-bestemmelser 5.4. Konsekvensbilde for terrorhandlinger er vurdert i konsekvensutredningen kap.9.1. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1530

31 Rådmannens kommentar Se Rådmannens generelle kommentar i kapittel 3.2 om Regulering av intern havnevei og nye næringsarealer, og Alternative plasseringer Grunneiere for næringseiendommer i planområdet, v/ advokat Tor Olaf Espeland, brev datert og Grunneierne stiller spørsmål ved om det i fremtiden vil komme enda et byggetrinn på terminalen, hvis den skal forsyne et større område enn det den gjør i dag, og om man ut fra det perspektiv ikke allerede nå burde vurdere en alternativ lokalisering. Grunneierne har forståelse for behovet for oppgradering av anlegget, men de ønsker ikke at det skapes en situasjon som medfører økt risiko for de som arbeider på de omkringliggende eiendommer, eller at oppgraderingen medfører noen faktiske eller rettslige begrensninger på nåværende nærings-aktivitet i område. Herunder fokusers også på at det ikke må legges begrensinger på fremtidig utvikling og ekspansjon for disse bedriftene. Grunneierne mener at en reguleringsplanprosess som omfatter så mange naboeiendommer burde inkludere langt flere interesser enn bare oppgradering av selve tankanlegget hvor dette fremmes som en privat reguleringsplan. De forutsetter derfor at de blir tatt med i den videre prosess mht. utforming av ny reguleringsplan. Utgangspunktet for grunneierne er at de ikke ønsker en endring av den nåværende reguleringsplan. De påpeker også at de opplever det som «en kaos lignende» tilstand mellom alle de ulike planer som nå er i område. Planområde omfatter Risavika Havnering. Det er viktig for grunneierne at denne veien kan benyttes som den gjør i dag, og de ber derfor om at plangrensen legges på innsiden av denne veien. Grunneierne påpeker at de ikke kan se at Shell har hatt fokus på at anlegget kan representere en terrorfare. For dem er det viktig at eventuelle sikringstiltak i forhold til terrortrusselen ikke legger begrensninger for de omkringliggende eiendommer ved etablering av ytterligere sikkerhetssoner eller at bruken av Risavika Havnering påvirkes. Forslagsstillers kommentar Det framlagte planforslag tar høyde for en økning i volumene i forhold til dagens nivå. I reguleringsbestemmelsene 4.4 er det gitt mulighet for fremtidig utvidelse ut over dette. Et fremtidig byggetrinn vil måtte godkjennes av DSB. Avgrensning av planområdet skyldes innføring av nye hensynssoner. Sikkerhetsmessige forhold og eventuelle restriksjoner på naboeiendommer er utredet i konsekvensutredning. I arbeidet med ny reguleringsplan, er det tatt utgangspunkt i gjeldende kommunedelplan og eldre reguleringsplaner og tilpasset disse i.h.t. ny planlov. Utover det er det foretatt endringer som var nødvendig for de nye hensynssonene omkring anlegget. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1531

32 Bruk av Risavika Havnering vil ikke endres som følge av oppgradering av Shell s terminal, men dette forventes å være en relevant problemstilling i den kommende utredning for Transportkorridor vest. Konsekvensbilde for terrorhandlinger er vurdert i konsekvensutredningen kap Rådmannens kommentar Gjeldende reguleringsplaner utenfor Shell sin eiendom er videreført. De eneste endringene som er foretatt i disse planene er oppdatering av bestemmelser i tråd med vedtatt kommunedelplan for Risavika og Regionalplan for Jæren. De nye hensynssonene legger ingen reelle praktiske eller juridiske begrensninger på eksisterende næringsdrivende i området. Se også Rådmannens generelle kommentar til hensynssonene i kapittel Ole Jørgen Østensen, brev datert Østensen stiller spørsmål ved hvordan Shell kan vite at risikoen for 2. og 3. person er akseptabel når man ikke har empiriske data som kan synliggjøre risikoen. Han forventer at risikoen for 3. person blir grundig utredet og kommunisert ut til alle aktører i fortsettelsen. Skriver at Sola kommune v/kommunestyret fratas muligheten til å utøve sitt samfunnsansvar når kommunestyret skal fastsette akseptkriterier hvis det ikke finnes risikoanalyser som er basert på storulykkesforskriften. Det ville etter hans vurdering vært naturlig at slike analyser lå til grunn for stedsvalg før man går videre i en planprosess. Østensen er uenig med Shell i at dette er en oppgradering. Han mener prosjektet er så omfattende at andre lokaliseringer bør vurderes, og at man må velge en tomt som garantert er på sikker avstand fra 3. person. Påpeker at det ligger en barneskole og en ungdomsskole med til sammen 600 elever et stykke nord for terminalen. Hvis en storulykke skulle inntreffe vil giftig røyk kunne nå skolene på 2-5 minutter ifølge Østensen. Østensen mener at korte avstander til ny infrastruktur og lett adkomst via sjøveien gjør anlegget til et meget sårbart anlegg når det gjelder sabotasje og terror, og at Shell i for liten grad har vektlagt denne problemstillingen. Østensen spør hvordan Shell vurderer faren for eskalering hvis det begynner å brenne slik at innholdet i andre tanker også kan antenne på grunn av varmeutvikling. Østensen skriver at en samlet risikovurdering for Risavika viser clustere med 4 bedrifter med storulykkes potensiale. Han mener det er uforenelig med krav til sikre avstander og utviklingen av Risavika havn. Forslagsstillers kommentar Risiko for 3. person er utredet i egen risikoanalyse, og oppsummert i konsekvensutredningen kap Risikoreduserende tiltak er implementert i henhold til prinsippene for ALARP. Risikoanalyse er gjennomført i henhold til krav i lovverket. DSB sine akseptkriterier for 3. persons risiko er benyttet i analysen. Ref. kap i KU. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1532

33 Forebygging av brannspredning skal ivaretas i sikkerhetsforanstaltninger på det oppgraderte anlegget. Anlegget skal bygges for å være selvbeskyttende for å unngå spredning av brann. Sikkerhetssystemer er beskrevet i KU kap Fare for dominoeffekter mellom storulykkebedrifter er vurdert i risikoanalysen, og omtales i KU kap Rådmannens kommentar Det er utført en detaljert risikoanalyse, samt en risiko- og sårbarhetsanalyse. Begge er vedlagt planforslaget. Risikoanalysen viser at risiko for ny virksomhet vil ligge innenfor de etablerte akseptkriteriene for denne type virksomheter. Akseptkriteriene er nærmere beskrevet i konsekvensutredningen kapittel Disse er delvis definert av Direktoratet for Samfunssikkerhet og Beredskap (for risiko 3. person), og delvis definert av bransjestandarden (for samfunnsrisiko). Risikoanalyser inngår i søknad om samtykke til DSB, og DSB må dermed godkjenne analysen med de gitte akseptkriterier. Dette skjer uavhengig av reguleringsplanprosessen Avinor, brev datert Avinor konkluderer med at det ikke vil bli noen konflikt mellom den planlagte oppgraderingen av tankanlegget og restriksjonsplanen til lufthavnen. Rådmannens kommentar Tas til etterretning Risavika havn, brev datert Det må utredes hvordan veiforbindelsen blir til AS Norske Shell anlegg når Transportkorridor Vest er etablert. 2. Hvis forbindelsen blir via Risavika Ringvei ønsker Risavika Havn å få utredet om denne (Risavika Ringvei) også kan utgjøre en del av den påtenkte interne havnevei. 3. Hvis svaret til no. 2 er ja over hvilken strekning kan de to kombineres? 4. Hva som eventuelt skal til for at også uregistrerte kjøretøy kan benytte seg av denne traseen. Forslagsstillers kommentar I forhold til Transportkorridor vest har Shell tatt høyde for at det muligens må etableres en ny adkomst fra Oljeveien. Når det gjelder intern havnevei er Shell blitt bedt av kommunen om å forholde seg til kommunedelplan, og å fastsette traseen over egen eiendom. Rådmannens kommentar Rådmannen viser til at det er tett dialog mellom kommune, Statens vegvesen og plankonsulent angående adkomstløsningen, tilknytning til Tanangerveien/ TKV, og den interne havnevegen. Den fullstendige planleggingen av intern havneveg, og utredninger knyttet til dette, vil imidlertid måtte gjøres i en egen reguleringsplan. Dette er sikret i bestemmelsene Fylkesmannen i Rogaland, brev datert Det skal lages en risiko- og sårbarhetsanalyse til reguleringsplanen, jf. plan- og bygningsloven 4-3, som også må omhandle omgivelsene, med særlig fokus på 3. part. Alternativet med å rehabilitere Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1533

34 tankene i fjellet må vurderes og dokumenteres i analysen. Hensynssoner med bestemmelser brukes for å legge bindinger på området rundt anlegget. Det bør derfor vurderes om planområdet må utvides. Forslagsstillers kommentar Det er utarbeidet en ROS analyse for planforslaget, se eget vedlegg. Vurdering av alternative lokaliseringer er utført i samsvar med fastsatt planprogram. Utvidelse av planområdet som følge nye krav til omfanget på hensynssonene (fra DSB) er ivaretatt i planforslaget. Rådmannens kommentar Merknaden er ivaretatt Brannvesenet i Sør- Rogaland, brev datert Påpeker at det er viktig at en vurderer hele området under ett i de analysene som skal gjøres fremover. Forslagsstillers kommentar Tiltakshaver har møter med brannvesenet. I samråd med beredskapsetatene vil det bli utarbeidet beredskapsplan for det oppgraderte anlegget. Risiko for dominoeffekter i forhold til andre virksomheter med potensiale for storulykker er vurdert i risikoanalysen, og er omtalt i KU kap Rådmannens kommentar Rådmannen viser til det pågående arbeidet med en overordnet risiko- og beredskapsvurdering for hele Risavika, der både kommunen, Brannvesenet og DSB er involvert. Merknaden er ellers ivaretatt i planprosessen Beboerne på Snøde og Risavika, brev datert Innholdet i brevet er identisk med brev datert fra Rita & Hans Hansen, Toyni & Egil Bjelland, Lisbeth & Leif Egil Solem, kapittel Det er tilført noen avsnitt i argumentasjonen. I tillegg er det framsatt krav om innløsning og erstatningstomter for beboere på Snøde og Risavika hvis Shell bygger den planlagte tankparken. Rådmannens kommentar For Rådmannens vurdering av alternative plasseringer, se kapittel 3.2. På bakgrunn av forelagt konsekvensutredning og risikoanalyser kan Rådmannen ikke se at en ny tankpark vil føre til at boliger på Snøde og i Risavika må flyttes. Hensynssonene i reguleringsplanen legger heller ingen begrensninger på eksisterende eller allerede planlagte boliger Kystverket, brev datert Forutsetter at det vil bli tatt hensyn til øvrig havneaktivitet og at det vil bli vurdert hvilke positive og negative konsekvenser oppgraderingen av terminalen vil medføre for kjent aktivitet i havnen. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1534

35 Forslagsstillers kommentar Oppgraderingen er ikke forventet å medføre en økning i skipstrafikk til terminalen. Konsekvensen av etablering av hensynssone er utreder i KU kap også i forhold til skipstrafikk. Rådmannens kommentar Merknaden er ivaretatt i konsekvensutredningen. Hensynssonene vil ikke ha innflytelse på annen havneaktivitet Jan W. Ruud, brev datert Jan Ruud fokuserer i sin uttalelse på tankanlegget som potensielt terrormål, og han oppfordrer myndighetene til å kreve at anlegget oppgraderes som et fjellanlegg. Forslagsstillers kommentar Konsekvensbilde for terrorhandlinger er vurdert i konsekvensutredningen kap Rådmannens kommentar Se kapittel 3.2 for Rådmannens vurdering av alternative plasseringer. 3.2 Rådmannens generelle vurderinger knyttet til de innkomne merknadene Risikovurdering/ fare for 3. person/ terrorfare Mange av merknadene etterspør en grundig risikovurdering av tiltaket, spesielt med tanke på 3. persons sikkerhet, og mulig terrorfare. Det er utført en detaljert risikoanalyse, samt en risiko- og sårbarhetsanalyse. Begge er vedlagt planforslaget. Risikoanalysen viser at risiko for ny virksomhet vil ligge innenfor de etablerte akseptkriteriene for denne type virksomheter. Terrorfaren for kaianlegget er også vurdert i egen rapport, som er forelagt kommunens saksbehandlere, samt politikere. Sårbarheten er her vurdert å være moderat, og ingen av de identifiserte scenariene hadde større konsekvenser (utstrekning eller antall potensielt døde) enn scenariene som ble identifisert i risikoanalysen. Det bemerkes likevel at alle ulykkesscenarier som er identifisert i risikoanalysen, også kan oppstå som følge av villede handlinger/ terror. Sannsynligheten for dette er det imidlertid vanskelig å si noe om. Støy Reguleringsplanen forholder seg til støykravene som er satt i gjeldende kommuneplan. Støyutredningen viser at ny virksomhet vil ligge innenfor de tillatte grenseverdier gitt i T (2012) når den mest støyende båten tas ut av bruk, men at det likevel vil kunne være meget støyende aktiviteter i begrensede perioder nattestid. Det forutsettes at mindre støyende utstyr og båter skal tas i bruk, slik at støysituasjonen forbedres i forhold til dagens situasjon. Dette sikres dels i bestemmelsene (krav om ny og mindre støyende VRU (Vapor Recovery Unit), og krav om støyskjerming av fylleplasser). Det skal også følges opp ved at Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1535

36 det annethvert år skal gjennomføres kontrollmålinger av støy, for å sikre at de gjennomførte tiltakene har hatt den ønskede effekten. Kontrollmålinger er sikret i reguleringsbestemmelsene. Rådmannen mener at planforslaget vil forbedre støysituasjonen ved drivstoffterminalen, og at bestemmelsen sikrer an god oppfølging av dette. I tilegg vil data fra Desibel- målestasjonen på Snøde være tilgjengelig for å kontrollere støynivået her. Se også kapittel for en mer utfyllende gjennomgang og vurdering av støysituasjonen. Begrensninger som følger av nye hensynssoner (H350_1-5) Flere næringsdrivende i planområdet har sendt inn merknader der de uttrykker bekymringer over begrensningene som hensynssonene kan medføre. De ønsker ikke at det i pågående reguleringsplan legges noen form for begrensninger for arealbruken på deres eiendommer. Rådmannen mener at konsekvensutredningen kap 9.3 viser at de nye hensynssonene ikke vil legge begrensninger på eksisterende nabobedrifter. Disse vil ligge under ytre sone, der det ikke legges noen form for praktiske begrensninger på industrielle virksomheter. Arealdisponeringen i kommunedelplanen og i gjeldende reguleringsplaner kan derfor videreføres. Se også kapittel for en mer utfyllende beskrivelse av konsekvenser og vurdering av hensynssonene. Alternative plasseringer av tankanlegget Det er kommet inn merknader både fra innbyggere, bedrifter i nærområdet og Fylkesmannen der det bes om at alternative plasseringer av tankanlegget utredes. Plassering i Risavika sør, samt oppgradering av eksisterende anlegg i fjellet, er utredet i konsekvensutredningen kapittel 10, samt i vedlagte `Tilleggsrapport, sammenligning av alternative plasseringer av terminalen. Samfunnsrisikoen ved plassering i Risavika sør anslås å være noe lavere enn for planforslaget og for oppgradering i fjellhallene. Dette skyldes at det på nåværende tidspunkt er flere personer i arbeid rundt eksisterende anlegg og fjellhaller, enn rundt den aktuelle tomten i Risavika sør. Rundt tomten i Risavika sør ligger det mest havneområder, med lavere arbeidsplassintensitet enn industri- og kontorområdene som ligger rundt eksisterende anlegg og fjellhaller. Shell har formidlet til kommunen at det ikke er aktuelt for bedriften å oppgradere eksisterende fjellanlegg, eller å bygge nytt i Risavika sør. De oppgir at dette vil fordyre og forsinke prosjektet. Forsinkelsen vil kunne medføre en overgangsordning på 2-3 år der eksisterende anlegg er stengt, og drivstoff må bli levert med tankbil fra steder utenfor regionen. Se også vedlagte risikonotater utarbeidet av Lloyds Register, der de to alternative plasseringene er beskrevet og vurdert. Regulering av intern havnevei og nye næringsarealer Det er kommet inn en rekke innspill knyttet til detaljreguleringen av den interne havneveien og nye næringsarealer. Rådmannen understreker at formålet med planarbeidet er å legge til rette for ny tankterminal på Shell sitt område, med tilhørende hensynssoner. Formålet er ikke å regulere intern havneveg forbi Båtstad, eller nye næringsområder. På grunn av hensynssonenens utstrekning strekker planområdet seg imidlertid utenfor Shell sine eiendommer. Utenfor Shell sin eiendom skal gjeldende planer Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1536

37 (reguleringsplan, kommunedelplan) videreføres med nye hensynssoner, men de flateregulerte områder vil ikke bli videre detaljert i dette planforslaget. Når det gjelder intern havnevei, er denne kun detaljregulert på Shell sin eiendom. I resten av planområdet er den vist med samme hensynssone som i kommunedelplanen, og det er satt krav om detaljregulering før veien kan bygges. Når det gjelder nye næringsarealer, er disse vist i plankartet i tråd med kommunedelplanen, og det er satt krav om detaljregulering før de kan bygges. 3.3 Konsekvenser av planforslaget Underlagsrapporter Det er utarbeidet en konsekvensutredning for planforslaget. I tillegg til konsekvensutredningen er det utarbeidet en rekke underlagsrapporter for drivstoffterminalen. Rapportene har dannet grunnlaget for konsekvensutredningen, og for Rådmannens vurdering av planforslaget. Rapportene ligger vedlagt saken, med unntak av Sårbarhetsvurderingen av eksisterende kaianlegg (vurdering av terrorfare). Denne rapporten er unntatt offentligheten i medhold av Offentlighetsloven 24 3 (unntak for innsyn for opplysninger som vil lette gjennomføringen av straffbare handlinger). Oversikt over utredninger knyttet direkte til planarbeidet/ hjemlet i Plan- og bygningsloven: - Konsekvensutredning for plan 0530 (Det Norske Veritas GL 2015)- Tilleggsrapport, sammenligning av alternative plasseringer av terminalen, DNV GL Teknisk notat 1, Tanker i fjellet, Lloyds Register Consulting Teknisk notat 2, Risavika sør, Lloyds Register Consulting Støyutredning, Sinus Risiko- og sårbarhetsanalyse, AsplanViak 2015 Andre utredninger: - Risikoanalyse av oppgradert oljeterminal i Tananger, Lloyds Register Consulting Miljørisikoanalyse, Lloyds Register Consulting 2014 (- Sårbarhetsvurdering, Norconsult 2013 (Unntatt offentligheten 24-3)) Konsekvenser for barn- og unge Drivstoffterminalen vil bli etablert i et innegjerdet område. Ved kaiområdet vil det være ytterlige sikkerhetstiltak. Området skal ikke være offentlig tilgjengelig, og anses dermed ikke å være en fare for lekende barn Konsekvenser for eksisterende innbyggere i området Ytre hensynssone representerer den beregnede geografiske avgrensningen for omkomne fra en worst- case ulykkeshendelse der en av tankene eksploderer. Ytre hensynssone for tankanlegget vil ikke strekke seg over eksisterende boligområder på Snøde. Det vil si at en eksplosjon i en av de store tankene ifølge beregningene ikke vil medføre omkomne i boligområdet Konsekvenser for næringslivet i området Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1537

38 Planforslaget medfører at det legges hensynssoner for brann- og eksplosjonsfare knyttet til Shell sin tankpark, over deler av Båtstad industriområde. Hensynssonen vil ikke medføre begrensninger for eksisterende eller nye bedrifter. Både industri- og kontorvirksomhet vil være tillatt som før, i tråd med kommunedelplanens disponering av området. Rådmannen mener derfor at hensynssonene ikke medfører noen praktiske konsekvenser for eksisterende bedrifter i området. Nye storulykkebedrifter som ønsker å etablere seg i området må imidlertid vurderes på bakgrunn av risikoanalyser, slik også Shell sin nye tankpark er vurdert. For den fremtidige utviklingen av næringsområdet vil hensynssonen kunne medføre begrensninger. Hoteller er for eksempel ikke tillatt innenfor den ytre hensynssonen. Hotell ligger ikke inne i kommunedelplanen, men det finnes flere eksempler på at hotell/ leilighetshotell ønskes etablert i industriområder, slik som for eksempel leilighetshotellet ved Kontinentalveien i Risavika sør. Hensynssonene tillater heller ikke særlig sårbare objekter slik som barnehager, men dette anses som lite sannsynlig i industriområdet På bakgrunn av risikoanalysene er det satt et maks antall arbeidsplasser (maks 2750) innenfor ytre hensynssone. Dette beror på prinsippet om at jo flere personer som oppholder seg i hensynssonen, jo større vil konsekvensene av en ulykke kunne bli. Per i dag er det ca 450 arbeidsplasser innenfor ytre hensynssone, slik at det kan tillates maks 2300 nye arbeidsplasser. Ca 18 daa av felt K1, der det skal etableres kontorvirksomhet i fremtiden, ligger innenfor ytre hensynssone. Med untnyttelsen for området som forutsatt i Ragionalplanen (maks 140% BRA), vil det i teorien kunne legges til rette for maks m 2 BRA, noe som tilsvarer rundt 1260 arbeidsplasser når det legges til grunn 5 kontorarbeidsplasser per 100 m 2 BRA. I forslag til ny kommuneplan er ca 100 daa av havnebassenget innenfor ytre hensynssone omdisponert til næringsareal/ havn, se Figur 21. Basert på erfaringstall fra andre havnevirksomheter i Risavika, anses det som usannsynlig at det skal etableres mer enn 1000 arbeidsplasser på 100 daa havneområde. Havnevirksomhet er meget arealekstensivt, og store arealer vil gå med til utelagring, konteinere, trafikkareal og lagerhaller med mere. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1538

39 Figur 21: Hensynssonene i planforslaget. Under henysnssonene vises nytt havneareal, markert 99, som vist i forslag til ny kommuneplan. Rådmannen mener at det i overskuelig fremtid vil være lite sannsynlig at det skal etableres mer enn 2300 nye arbeidsplasser innenfor ytre hensynssone, og mener derfor at grensen på maks 2750 arbeidsplasser ikke vil legge noen praktiske begrensninger på utviklingen av området Konsekvenser for gjeldende reguleringsplaner i planområdet/ videreføring av plankart og bestemmelser Plankart for gjeldende planer i området er videreført uforandret i plan 0530, med unntak av hensynssonene som dekker store deler av området. Gjeldende planbestemmelser er også videreført uforandret, med unntak av justeringer som følge av gjeldende kommunedelplan for Risavika og Regionalplan for Jæren, samt mindre plantekniske justeringer i henhold til ny Plan- og Bygningslov (2008). Følgende reguleringsplaner ligger innefor planområdet til plan 0530: Reguleringsplaner 0007 Tananger Sør og 0007 B bebyggelsesplan Båtstad industriområde Planer fra 1974 og Kontor/ industri i Risavika nord, vestre del (NorSea basen) og Båstad industriområde. Plankart er uforandret, med unntak av ny hensynssone. Bestemmelsene til kommunedelplanen angående støy er gjort gjeldende, og krav til utnyttelse er endret i tråd med ny Regionalplan fra maks utnyttelsgrad på 1,6, til min % BRA= 60 og maks % BRA = 140. Småbåthavnen i Båtstad er også regulert i plan 0007, og er tatt inn i ny plan uforandret. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1539

40 Reguleringsplan Tananger sør- endring Industriveien/ rv 509 Plan fra Industri/ kontor i nordre del av Båtstad industriområde. Plankart er uforandret, med unntak av ny hensynssone. Bestemmelsene til kommunedelplanen angående støy er gjort gjeldende, og krav til utnyttelse er endret i tråd med ny Regionalplan fra maks utnyttelsgrad på 1,6, til min % BRA= 60 og maks % BRA = 140. Småbåthavnen i Båtstad er også regulert i plan 0007, og er tatt inn i ny plan uforandret. Reguleringsplan 0210 Kai og havneareal Båtstad Plan fra Industri og havn ved Båtstad. Plankart er uforandret, med unntak av ny hensynssone. Bestemmelsene til kommunedelplanen angående støy er gjort gjeldende, og krav til utnyttelse er endret i tråd med ny Regionalplan fra maks utnyttelsgrad på 1,6, til min % BRA= 60 og maks % BRA = Figur 22: Kartutsnitt som viser gjeldende reguleringsplaner i området. Fra Sola kommunes digitale planarkiv, status mai Se kapitlene l3.3.3, og for en nærmere gjennomgang av hensynssonene Konsekvenser av nye hensynssoner Ytre hensynssone representerer den antatte geografiske avgrensningen for personskader fra en worst- case ulykkeshendelse der en av tankene eksploderer. Sannsynligheten for at denne Saksnr.: 14/ Løpenr.: 3227/1540