TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 23. juni 2017 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 23. juni 2017 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Bjørn Arvid Lervik, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Åsmund Magnæs, juridisk kyndig rettsmedlem 3. Arnhild Haugestad, juridisk kyndig rettsmedlem 4. Gorm Are Grammeltvedt, juridisk kyndig rettsmedlem 5. Roger Østbøl, juridisk kyndig rettsmedlem Ankenr: 16/01302 Ankende part:, X Prosessfullmektig: Advokat Frode Jæger Folkestad, Stavanger Ankemotpart: Statens pensjonskasse, Oslo Saken gjelder: Tilbakekreving av feilutbetalt pensjon. Motregning med foreldet krav.

2 Anke nr. 16/ K J E N N E L S E:, født i 1947, har mottatt uførepensjon fra Statens pensjonskasse (SPK) med ulike uførhetsgrader fra 1. november Den 25. april 2014 fattet SPK to vedtak om tilbakekreving av feilutbetalt uførepensjon for periodene 1. juni 2008 til 31. mai 2009 og 1. november 2010 til 30. juni anket begge vedtakene inn for Trygderetten ved erklæring av 19. juni SPK har vurdert de påankede vedtakene på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtakene. SPK har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 15. mars har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg og har kommet med merknader i brev av 11. april Ankesaken ble sendt til Trygderetten ved ekspedisjon av 26. april Trygderettens leder har besluttet at retten settes med fem medlemmer, jf. trygderettsloven 7 tredje ledd. Retten tilskrev partene 6. mars 2017 for å få deres syn på de prinsipielle spørsmål saken reiser. Retten har mottatt brev av 31. mars 2017 fra SPK og brev av 6. juni 2017 fra den ankende part. Bemerkninger fra sistnevnte er blitt forsinket grunnet sykdom hos prosessfullmektig. NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, framgår følgende av oversendelsesbrevet: ", heretter kalt, ble meldt inn i Statens pensjonskasse 1. august 1975 gjennom sin 100 prosent stilling som lektor i Z fylkeskommune. ble innvilget 33 prosent uførepensjon fra Statens pensjonskasse med virkning fra 1. november Fra 1. september 2007 ble uføregraden økt til 50 prosent. I forbindelse med økningen ble han tilsendt utbetalingsbrev av 1. oktober 2007 (vedlegg 28). Det står følgende: «Pensjon er igangsatt uten samordning med ytelser fra NAV trygd eller NAV Aetat. Dersom du får innvilget ytelser på et senere tidspunkt vil SPK komme med et refusjonskrav/samordningskrav» Den 21. april 2009 ble innvilget 55 prosent uførepensjon i folketrygden tilbake i tid, med virkning fra 1. juni 2008 (vedlegg 27). Dette medførte at fikk en etterbetaling av ytelsen i folketrygden. Samtidig oppsto det et krav på brutto kroner i for mye utbetalt uførepensjon fra Statens pensjonskasse for perioden fra 1.

3 Anke nr. 16/ juni 2008 til 31. mai Dette kravet oppsto fordi de to uførepensjonene er samordningspliktige. Statens pensjonskasse mottok en elektronisk samordningsmelding fra NAV 23. april Samme dag sendte Statens pensjonskasse inn et elektronisk refusjonskrav til NAV. På grunn av en systemsvikt i meldesystemet mellom pensjonskassen og NAV kom ikke dette kravet frem til NAV. I begynnelsen av mai 2009, 4 uker før fristen for å sende inn refusjonskrav var gått ut, utbetalte NAV hele etterbetalingen av uførepensjon i folketrygden. kontaktet 14. mai 2009 Statens pensjonskasse per telefon og informerte om at han har fått en etterbetaling fra NAV for perioden fra 1. juni 2008 til 31. mai Han ble informert om at Statens pensjonskasse har et krav mot NAV. I Statens pensjonskasses loggsystem er det registrert at ble informert om størrelsen på kravet samt at han skulle holde tilbake penger dersom NAV utbetalte etterbetalingen. Statens pensjonskasse sendte deretter utbetalingsbrev av 29. mai 2009 med en oversikt over beregning av hans uførepensjon fra 1. juni 2009 (vedlegg 25). Ettersom uførepensjonen nå løp med samordning med folketrygden ble pensjonsutbetalingen fra Statens pensjonskasse lavere. Av utbetalingsbrevet fremgår det også at Statens pensjonskasses krav vil bli sendt til NAV. sendte Statens pensjonskasse brev datert 29. mai 2009, mottatt i Statens pensjonskasse 2. juni 2009, og informerte om at han hadde mottatt en etterbetaling fra NAV og at han trodde det var noe galt med utbetalingene (vedlegg 26). Statens pensjonskasse sendte påny refusjonskrav til NAV 8. juni kontaktet Statens pensjonskasse per telefon 9. juni 2009 med spørsmål om utbetalingsbrev av 29. mai Statens pensjonskasse informerte om at pensjonen var redusert til kroner på grunn av samordning med uførepensjonen i folketrygden. Den 30. juli 2009 mottar Statens pensjonskasse melding fra NAV om at NAV ikke har dekning for kravet ettersom etterbetalingen allerede er utbetalt. Den 18. august 2009 blir Statens pensjonskasse tilsendt NAV sitt vedtaksbrev om 55 prosent uførepensjon med virkning fra 1. juni På grunn av en feil i Statens pensjonskasse ble ikke informert om at kravet ikke kunne dekkes av NAV, og at feilutbetalt pensjon skulle kreves tilbake. I forbindelse med forlengelse av sin uførepensjon i Statens pensjonskasse var han i kontakt med Statens pensjonskasse 17. august og 6. oktober Det er ikke registrert noen henvendelse fra angående feilutbetalingssaken. Den 21. desember 2009 mottar Statens pensjonskasse melding fra sin arbeidsgiver om at hans uføregrad er økt til 60 prosent med virkning fra 1. august 2009.

4 Anke nr. 16/ Som en følge av økningen fra 50 til 60 prosent tilbake i tid fikk utbetalt for lite pensjon i perioden fra 1. august 2009 til 31. desember Feilutbetalingen lød på kroner før skatt. Beløpet blir ikke etterbetalt, men benyttes til motregning av det udekkede kravet. informeres om motregningen i brev av 16. desember 2009 (vedlegg 23). Statens pensjonskasse sender utbetalingsbrev av 21. desember 2009 med oversikt over beregningen av hans uførepensjon (vedlegg 24). Pensjonen fra Statens pensjonskasse blir årlig oppjustert i mai i takt med reguleringen av folketrygdens grunnbeløp (G-reguleringen). Fra 1. mai 2010 økte derfor uførepensjonen til til brutto kroner Uførepensjonen løp med korrekt samordning i folketrygden. fratrådte sin stilling som lektor i Z kommune 31. oktober Den 5. januar 2011 ble han innvilget 100 prosent uførepensjon i folketrygden med virkning fra 18. november I Statens pensjonskasse ble han innvilget 100 prosent uførepensjon den 24. januar 2011 med virkning fra 18. november I forbindelse med økningen av uføregraden sendes utbetalingsbrev av 27. januar 2011 (vedlegg 21). På grunn av en feil i Statens pensjonskasse ble ikke økningen av uførepensjonen i folketrygden korrekt registrert ved forhøyelsen av uførepensjonen i Statens pensjonskasse i januar fikk derfor 100 prosent uførepensjon fra Statens pensjonskasse, samordnet med 55 prosent uførepensjon i folketrygden. Feilen medførte at fikk utbetalt brutto kroner i månedlig utbetaling. Korrekt pensjonsutbetaling fra 18. november 2010 lød på brutto kroner i måneden. I januar 2011 oppdaget man i Statens pensjonskasse at ikke var blitt informert om at kravet for perioden fra 1. juni 2008 til 31. mai 2009 ikke var dekket av NAV. Statens pensjonskasse sendte brev av 22. mai 2011 med informasjon om feilutbetalingen (vedlegg 20). sendte Statens pensjonskasse brev av 20. juni 2011 og uttalte seg om saken (vedlegg 19). På grunn av en feil i Statens pensjonskasse ble ikke beløpet krevd tilbake på dette tidspunkt. I forbindelse med en gjennomgang i Statens pensjonskasses systemer sommeren 2013 oppdaget man i Statens pensjonskasse at uførepensjonen til hadde løpt med for lave samordningsfradrag siden 1. november Statens pensjonskasse sendte brev av 4. juni 2013 med informasjon om feilutbetalingen i perioden fra 1. november 2010 til 30. juni 2013 (vedlegg 18). I samme brev informeres det om at kravet for perioden 1. juni 2008 til 31. mai 2009 vil bli behandlet fortløpende."

5 Anke nr. 16/ Som nevnt innledningsvis fattet SPK den 25. april 2014 to vedtak om tilbakekreving av feilutbetalt uførepensjon for perioden 1. juni 2008 til 31. mai 2009 og for perioden 1. november 2010 til 30. juni Kravet for den første perioden utgjorde kr Bruttobeløpet var kr , men for lav utbetaling i perioden 1. august 2009 til 31. desember 2009 var hensyntatt i kravet. Feilutbetalingen for den andre perioden var brutto kr Foreldelsesfristen for kravet ble avbrutt ved at SPK 1. juni 2014 iverksatte trekk i pensjonsutbetalingen til den ankende part. PARTENES ANFØRSLER Den ankende part,, har i anken nedlagt slik påstand: "1. Statens Pensjonskasse har ikke krav på tilbakebetaling i form av trekk eller motregning i fremtidige ytelser overfor, jf. vedtak av SPK tilpliktes å refundere allerede motregnede midler, med tillegg av rente etter lov om forsinkelsesrente. Subsidiært: 2. Omfanget av Statens Pensjonskasse's tilbakebetalingskrav, halveres eller fastsettes etter trygderettens skjønn. Statens Pensjonskasse tilpliktes på forespørsel å utstede løpende bekreftelser år for år til, som viser løpende dekning av skyldig bruttobeløp." I brev av 6. juni 2017 er påstandsgrunnlaget oppsummert slik: "På vegne av gjøres gjeldende at det ikke er grunnlag for tilbakebetalingskravet og det vises til alle de innsigelser som er gjort gjeldende under saksforberedelsen. Jeg vil nedenfor kommentere regelverket slik det oppfattes herfra. Når det gjelder spørsmålet om skylddeling, er jeg innforstått med at det foreligger en ulovfestet praksis her. I den forbindelse viser jeg til skriv til Statens pensjonskasse av hvor det er redegjort for at vår klient allerede i 2009 stiller spørsmål om riktigheten. Pensjonskassen lot saken sove til Jeg vedlegger for ordens skyld en kopi av brevet siden jeg er usikker på om det er en del av sakens dokumenter. Ut fra dette er det etter min oppfatning ikke grunn til å bebreide min klient og at det ikke er grunnlag for å pålegge ham noe ansvar. Videre viser jeg til brev herfra av som jeg legger til grunn er en del av sakens dokumenter og de anførsler som der er kommet. I motsatt fall må jeg få beskjed sik at brevet kan innsendes. Den private part mener at det ikke er grunnlag for noe tilbakebetalingskrav overhodet. Han har etter samordningslovens regler ingen skyld i det som har skjedd og det vises til skrivet herfra av hvor det er anført at det foreligger en systemsvikt. Det anmodes derfor om at betalingskravet settes til 0 dersom

6 Anke nr. 16/ Trygderetten kommer til at tilbakebetalingskravet kan gjøres gjeldende. Subsidiært bes om at tilbakebetalingskravet kun settes til et symbolsk beløp. Det anføres videre at et motregningskrav er tapt ved passivitet hvis en kommer til at det ikke er foreldet. Ytterligere vises til samordningslovens 29-2 hvoretter en ytelse mottatt i strid med redelighet og god tro kan kreves tilbakebetalt. I denne saken er det som nevnt intet å bebreide mottakeren. Det er heller ikke gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Tvert imot har den private part allerede stilt spørsmål i Det må da ligge en plikt på trygdeordningen til å følge det opp. Når det ikke skjer, kan grunnlaget for tilbakebetaling ikke være til stede. En kan heller ikke legge til grunn at den private part burde forstå at det var gjort noe feil. Ytterligere vises til samordningslovens ( ) Det anføres at lovens vilkår for å kreve tilbakebetaling av pensjonsytelse ikke foreligger etter noen av lovens alternativer. Den private part har ikke handlet i strid med redelighet og god tro og det kan heller ikke legges til grunn at han burde ha forstått at han ikke hadde krav på den ytelse han mottok. Han har som nevnt foran også stilt spørsmål underveis. Når det ikke er fulgt opp kan han ikke kreves for noe nå. Det anføres at det heller ikke foreligger særlige grunner for å kreve beløpet tilbake. Det har gått svært lang tid siden utbetalingen fant sted og den private part har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Når det gjelder foreldelsesspørsmålet, gjøres gjeldende at tilbakebetalingskravet er foreldet. Subsidiært må kravet være tapt ved passivitet. Hvis det legges til grunn at det er utbetalt for høye beløp, vil kravet om tilbakebetaling foreldes etter foreldelseslovens hovedregel på tre år. Fristen for foreldelse begynte å løpe fra det tidspunkt feilutbetalingen fant sted, jf. foreldelsesloven 2 og 3. Det bestrides å være grunnlag for motregning etter foreldelseslovens 26 b. Kravet springer ikke ut av samme rettsforhold. Det sentrale utgangspunktet ved vurdering av konneksitet er således om kravene kan føres tilbake til et felles grunnlag. Avgjørende er om kravene er så nært knyttet til hverandre at det vil virke urimelig at den ene parten kan kreve sitt uten samtidig å yte det den andre parten har krav på. Kravet fra Statens pensjonskasse er ikke konnekst med det som er utbetalt fra NAV Pensjon. Min oppfatning er at kravene ikke er så nært knyttet til hverandre at det er urimelig at den private part beholder det som er utbetalt. Jeg minner om følgende faktiske forhold:

7 Anke nr. 16/ Saken starter med at den private part selv gir beskjed om mulig feil. Denne meldingen resulterer ikke i noen adekvat oppfølgning fra pensjonskassen. Den feil som påstås å foreligge har intet med den private part å gjøre. Det bemerkes at når det ankes, så går det ca. ett år fra anken sendes inn til den bekreftes mottatt. Dette er kritikkverdig og en del av det passivitetsbildet som må være relevant ved Trygderettens behandling. Det vises videre til brev herfra av 12. juni 2015 til Statens pensjonskasse hvor det er påpekt at SPK brukte over 2 år på å besvare en henvendelse fra den private part vedrørende et av de krav saken gjelder. Det er en forvaltningsvirksomhet som er sterkt kritikkverdig og som gjør det urimelig at den private part skal betale tilbake noe han mener han har mottatt i god tro. Som nevnt før har den private part reagert i 2009 og har varslet SPK om det da. Dette er nå ca. 8 år siden. For øvrig vises til det som er anført i anken herfra av 19. juni Det vises særlig til det som er anført i ankens side 6 (Festskrift til Asbjørn Kjønstad) Videre vises særskilt til ankens side 7 hvor det er anført at den private part først i 2013 ved gjennomgang av mottatte dokumenter, ble kjent med et brev fra SPK av 27 januar I oversendelsesbrev fra SPK til Trygderetten er det på side 2 vist til en telefon fra den private part til SPK av 14. mai Det er påstått at det ifølge et loggsystem er notater om at skulle «holde tilbake penger dersom NAV utbetalte etterbetalingen. Det er ingen notoritet knyttet til dette og jeg oppfatter at ikke fikk kopi av meldingen. Han fikk således ingen mulighet for å kommentere eller korrigere hvis han mente det var grunnlag for det. Jeg oppfatter at han mener at han aldri har fått beskjed om å holde tilbake penger. Videre viser jeg til oversendelsesskrivets side 3 nederst. SPK erkjenner her at det ikke ble fremmet noe tilbakebetalingskrav i 2011 og at det skyldes en feil fra SPK. Dette har betydning for å vurdere både utgangspunktet for foreldelse, passivitet og samordningslovens kriterier som grunnlag for tilbakebetaling. Hvis feilaktig utbetaling ble oppdaget i 2009 er kravet fra SPK foreldet idet de oppdaget dette «ved gjennomgang av systemer» jf. oversendelsesskrivet, side 4 øverst." Ankemotparten, Statens pensjonskasse (SPK), har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes. Til støtte for påstanden har ankemotparten fremholdt at det har skjedd en feilutbetaling fordi samordningspliktig uførepensjon fra folketrygden ikke er hensyntatt og at den ankende part burde forstått dette. Feilen var synlig for den ankende part, som hadde blitt informert om at det ville oppstå et krav dersom han ble innvilget ytelser fra folketrygden. Den ankende part tok kontakt med SPK 14. mai 2009 og opplyste om etterbetalingen fra NAV og fikk da beskjed om at SPK hadde et krav på kr Han ga i brev av 29. mai 2009 til NAV og SPK uttrykk for at det var noe galt med utbetalingene. I utbetalingsbrev av samme dato er det foretatt ny beregning der samordning er hensyntatt, og det er opplyst om at krav vil bli sendt til NAV. Med en reduksjon i månedlig pensjon fra kroner til kroner måtte det fremstå som åpenbart at han hadde mottatt for mye pensjon fra SPK. Han ble oppfordret til å sette pengene

8 Anke nr. 16/ til side, noe han også gjorde. På bakgrunn av beløpets størrelse burde han ha søkt en endelig avklaring. Også for den andre perioden foreligger det grunnlag for tilbakekreving. Den ankende part var informert gjennom utbetalingsbrev og oppfordret til å søke informasjon på SPKs nettsider. Brev av 27. januar 2011 er sendt den ankende parts folkeregistrerte adresse og har sannsynligvis kommet frem. Samlet månedlig utbetaling av pensjon var kun 3000 kroner lavere enn hans tidligere lønn i 100 prosent stilling. Det er allment kjent at pensjonsnivået tilsvarer 66 prosent av sluttlønn. Feilutbetalingen måtte fremstå som åpenbar for den ankende part. Differansen mellom riktig beregnet pensjon og ubetalt pensjon er betydelig. Feilen er relativt synbar. Det foreligger ikke grunnlag for skylddeling. Uaktsomheten er mer enn "nokså beskjeden". Det vises til ankesakene 05/00382 og 14/ Feilutbetalingen måtte fremstå som åpenbart uriktig, og den ankende part har ikke i beskjeden grad opptrådt uaktsomt. Lang saksbehandlingstid kan ikke alene være grunn til å redusere kravet når de øvrige vilkårene for skylddeling ikke er innfridd. Det er heller ikke av betydning at SPK kunne forhindret utbetalingen. Krav knyttet til utbetalinger foretatt 1. juni 2008 til 31. mai 2009 og 1. november 2010 til 31. mai 2011 er foreldet. Fristavbrytelse skjedde 1. juni SPK hadde kunnskap om kravet for den første perioden allerede i april Den alminnelige treårsfristen er utløpt, og også tilleggsfristen på et år for kravet knyttet til den første perioden. Det foreldede kravet kan benyttes til motregning så lenge det kravet det motregnes i, har oppstått før foreldelse inntrådte. Den ankende parts krav på alderspensjon oppsto senest på det tidspunktet medlemmet oppnådde full opptjening, jf. dom LA Den ankende part hadde full opptjening 1. august Kravet oppstår imidlertid når medlemmet har tilstrekkelig opptjening til å få utbetalt alderspensjon. Ytterligere opptjening får kun betydning for utmålingen. Kravet kan oppstå så tidlig som ved inngåelse av medlemskap i SPK dersom minstekravet til opptjening er oppfylt gjennom medlemskap i andre pensjonskasser tilknyttet Overføringsavtalen. RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om SPK kan kreve tilbake feilutbetalt uførepensjon, helt eller delvis. Retten er kommet til et annet resultat enn ankemotparten, og vil bemerke: Tilbakekreving: Hvis det er utbetalt for mye på grunn av feil samordning eller ingen samordning, kan den pensjonsordning som har lidt tapet med hjemmel i samordningsloven 29 nr. 1 kreve det tilbake hvis vilkårene i 29 nr. 2 til nr. 4 er oppfylt. Det gjelder også der det skulle vært foretatt samordning med tilbakevirkning fordi en ytelse er innvilget eller forhøyet med tilbakevirkning.

9 Anke nr. 16/ Uførepensjon fra folketrygden var i den aktuelle perioden samordningspliktig med uførepensjon fra SPK. Den uførepensjon som den ankende part ble innvilget fra NAV i april 2009 skulle derfor vært hensyntatt ved pensjonen fra SPK. Normalt løses feilutbetaling tilbake i tid ved at SPK sender NAV refusjonskrav og får oppgjør i etterbetalingen fra NAV. I dette tilfellet utbetalte NAV uten å ta hensyn til SPKs refusjonskrav. Det er ikke tvilsomt at det er SPK som har lidt tapet og er den trygde- og pensjonsordning som har hjemmel til å kreve inn for mye utbetalt pensjon. Videre er det ikke bestridt at SPK har foretatt feilutbetaling i periodene 1. juni 2008 til 31. mai 2009 og 1. november 2010 til 30. juni Beløpene summerer seg til kr etter fradrag for kr , som var for lite utbetalt høsten Retten forstår det slik at den ankende part ikke har hatt merknader til beregningen av feilutbetalingen. Anførslene går på at den ankende part er uten skyld i feilutbetalingen. Hva skyld angår, inneholder samordningsloven 29 nr. 2 tre alternative vilkår. Det aktuelle vilkåret i denne saken er utbetaling som skyldes feil fra pensjons- og trygdeordningens side og at mottakeren burde ha forstått at det var en feilutbetaling. Retten er kommet til at den ankende part burde ha forstått at det gjennom vedtak fra NAV i april 2009 og januar 2011, der han henholdsvis ble innvilget 55 prosent og 100 prosent uførepensjon med tilbakevirkning, oppsto feilutbetaling fra SPK. Han var informert om at dette var samordningspliktige ytelser og at utbetalinger fra NAV ville føre til refusjonskrav/samordningskrav. Det er dokumentert at den ankende part kontaktet SPK og NAV fordi han mente det var feil med utbetalingene i mai Han burde også ha forstått at det oppsto en feilutbetaling fra SPK når det ikke var hensyntatt at hans uførepensjon fra NAV økte fra 55 til 100 prosent. Vilkårene i samordningsloven 29 for tilbakekreving foreligger. Nedsettelse av kravet: Ulovfestede regler om skylddeling kan føre til at beløpet kan settes ned. Denne praksis som er utviklet av Trygderetten, ble lovfestet i folketrygdloven fjerde ledd ved lovendring 16. januar 2009 nr. 5. For tilbakebetalingskrav med hjemmel i samordningsloven er det ikke foretatt lovendringer. Etter det retten kjenner til, ble dette ikke vurdert av lovgiver den gang og heller ikke senere. I folketrygdloven skal det foretas en helhetsvurdering der ulike momenter inngår, blant annet uaktsomhet hos den som kravet retter seg mot, men ved forsett skal det kreves fullt beløp. Utenfor folketrygdloven er rettstilstanden noe mer uklar. I en del kjennelser fra Trygderetten har forutsetningen for nedsettelse av kravet vært at den ankende parts uaktsomhet er nokså beskjeden, blant annet ankesak 05/00382 som ankemotparten har vist til, og der retten oppsummerer praksis på området. Praksis er oppsummert med omtrent samme formulering i ankesak 03/ Sistnevnte gjelder folketrygdloven 22-15, som nå åpner for nedsettelse av kravet også ved høyere skyldgrader. Mye kan tale for å ha like regler for nedsettelse av tilbakebetalingskrav på trygde - og pensjonsområdet, men det må spørres om rettstilstanden har endret seg tilsvarende som for krav etter folketrygdloven. I ankesak 12/01151, som ble satt med fem rettsmedlemmer, heter det: "Et vilkår for skylddeling er imidlertid at mottaker på sin side ikke er mye å bebreide. I tilfeller hvor mottaker burde ha forstått at der forelå en feil, men hvor

10 Anke nr. 16/ hans uaktsomhet ikke kan karakteriseres som særlig stor, har praksis gjerne vært å foreta en skylddeling." Retten delte seg ved den konkrete vurdering, og mindretallet kom til at det var grunnlag for skylddeling med henvisning til at uaktsomheten var "ganske beskjeden". Av etterfølgende praksis kan nevnes 15/02291, 15/03236, 15/ De to første går langt i å likestille ulovfestet praksis med bestemmelsen i folketrygdloven Kjennelsen i sak 15/02291 ble brakt inn for lagmannsretten av SPK, men saken ble forlikt. 15/02949 viser til 12/01151 og legger seg på samme linje. Retten finner det ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet fordi den ankende part klart burde ha forstått at SPK hadde foretatt en feilutbetaling og at han ikke hadde rett til pengene. Det måtte være åpenbart for den ankende part at utbetalingen var feil når han fikk omtrent det samme i pensjon og trygd som han ville fått utbetalt i lønn. Det er også et tungtveiende moment at den ankende part skriftlig hadde fått konkret informasjon om at utbetalinger fra folketrygden ville føre til samordningsfradrag i utbetalingen fra SPK. Foreldelse: Krav knyttet til løpende utbetalinger foreldes suksessivt tre år etter utbetalingsdato, jf. foreldelsesloven 3, jf. 2. Saken gjelder feilutbetaling i periodene 1. juni 2008 til 31. mai 2009 og 1. november 2010 til 30. juni Fristavbrytelse skjedde 1. juni 2014 ved at SPK iverksatte trekk i den ankende parts løpende uførepensjon i henhold til samordningsloven 29 nr. 5. Krav knyttet til utbetalinger foretatt før 1. juni 2011 er dermed foreldet. SPK fikk kunnskap om feilutbetaling for den første perioden i april 2009, og tilleggsfristen på ett år i foreldelsesloven 10 gir ikke senere foreldelse enn den alminnelige foreldelsesfrist. For den andre perioden med feilutbetaling hadde SPK kunnskap om kravet i januar 2011, og tilleggsfristen gir heller ikke her foreldelse på et senere tidspunkt enn den alminnelige treårsfrist. Deler av kravet er foreldet. Krav knyttet til feilutbetalinger foretatt i perioden 1. juni 2011 til 30. juni 2013 er ikke foreldet. Motregning: Foreldelsesloven 26 bokstav b lyder slik: "Foreldelse av en fordring medfører ikke at fordringshaveren taper motregningsrett, såfremt: (...) b) det krav som det motregnes mot, springer ut av samme rettsforhold som den foreldede fordring og er oppstått før denne fordring ble foreldet." Utgangspunktet ved foreldelse av kravet er at fordringshaveren har tapt sin rett til oppfyllelse. Han kan heller ikke få dekket kravet gjennom motregning. Det er imidlertid gjort unntak for såkalte konnekse krav, krav som springer ut av samme rettsforhold. I tillegg er det et vilkår at kravet det motregnes mot (hovedkravet) er oppstått før kravet det motregnes med (motkravet) ble foreldet. Regelen er begrunnet i rene rimelighetshensyn. Anne Cathrine Røed skriver i Foreldelse av fordringer, 3. utgave, med henvisning til Trygve Bergsåker, på side 680:

11 Anke nr. 16/ "Når de to kravene har så nær tilknytning til hverandre, er det ikke så sterke grunner til å anse kravet som bortfalt som ellers." Retten finner det ikke tvilsomt at den ankende parts krav på pensjon (hovedkravet) og SPKs tilbakebetalingskrav (motkravet) er konnekse krav. De springer ut av samme rettsforhold, pensjonsavtalen knyttet til medlemskapet i SPK, og kravene har direkte tilknytning til hverandre, særlig der uførepensjon står mot feilutbetalt uførepensjon, men også der hovedkravet er en annen pensjonsytelse, kravene er alle ytelser til livsopphold. Det vises også til Agder lagmannsretts dom 4. februar 2016 (LA ) der retten bemerket at: "Sammenhengen mellom de to kravene er så nær at det vil virke urimelig om den ene parten kan kreve sitt uten samtidig å yte det den andre har krav på. " Lagmannsrettens syn på konneksitet er lagt til grunn i etterfølgende kjennelser fra Trygderetten. Det andre vilkåret er at hovedkravet har oppstått før motkravet ble foreldet. Det legislative hensyn må antakelig være at når kravet blir foreldet uten at en har noe krav å motregne mot, har ikke kreditor noen berettiget forventning om å få dekning. Skulle det oppstå et senere krav fra debitor vil det medføre en tilfeldig fordel om å kunne motregne i dette med det kravet som allerede var foreldet. Så lenge begge kravene er knyttet til løpende uførepensjon fra samme pensjonskasse, er motregning uproblematisk. SPK må dermed ha rett til å motregne sitt krav på feilutbetalt uførepensjon så lenge den ankende part mottok uførepensjon. Spørsmålet om når kravet til alderspensjon oppstår, volder adskillig mer tvil og har fått ulike løsninger i tidligere kjennelser fra Trygderetten. Skal retten til en pensjonsytelse ha oppstått, må som utgangspunkt alle vilkår for ytelsen foreligge. Medlemskap i SPK kan ikke være tilstrekkelig. Riktignok vil medlemmet ha rett til alderspensjon når minste opptjeningstid foreligger, og medlemmet oppnår den bestemte alder for pensjonsytelsen, men dette ligger ofte langt frem i tid, og kravet er betinget av at disse vilkår inntrer. Usikkerhet med hensyn til om vilkårene vil inntre, taler mot å anse kravet for oppstått på et tidligere tidspunkt enn når ytelsen kommer til utbetaling. Desto lenger tid det er frem til ytelsen kan kreves utbetalt, desto større usikkerhet er det om vilkårene vil inntre. Å tillate motregning av feilutbetalte ytelser i en senere utbetaling av alderspensjon, åpner dessuten for en svært vidtgående motregningsadgang. Ved dette kan medlemmet bli møtt med krav som knytter seg til pensjonsutbetalinger som er foretatt flere ti-år tidligere. Det kan ligge ca. 65 år mellom tidlig oppstart av uførepensjon og utbetaling av alderspensjon til et medlem ved gjennomsnittlig levealder. Mange mottar alderspensjon langt utover forventet levealder for den aktuelle befolkningsgruppen. Det er grunn til å understreke at den utvidede adgang til motregning med foreldede krav er begrunnet i rimelighet. Retten finner det ikke rimelig at adgangen til motregning med foreldede krav, som er en unntaksbestemmelse, gis en så vid anvendelse. Det bør være opp til lovgiver å vurdere en eventuell utvidelse av motregningsadgangen. Det er også et moment at adgangen til motregning med foreldet krav ikke har blitt benyttet av SPK eller andre pensjonskasser før i nyere tid, til tross for at foreldelsesloven 26 bokstav b har stått uendret siden den ble vedtatt i 1979.

12 Anke nr. 16/ Etter en språklig forståelse av 26 bokstav b sett i sammenheng med Statens pensjonskasseloven 21, oppstår krav om alderspensjon når medlemmet fratrer sin stilling og går over på alderspensjon. Ordlyden gir liten støtte for at tidspunktet for full opptjening har betydning for når kravet oppstår, slik lagmannsretten kom til i LA Dette tidspunktet har kun betydning for kravets størrelse, og ikke dets eksistens. Lovforarbeidene gir lite veiledning utover at adgangen til motregning, som i utgangspunktet er avskåret når kravet er foreldet, av rimelighetshensyn utvides i nærmere angitte tilfeller. Enkelte problemstillinger er omtalt i juridisk teori. Flere uttalelser gjelder rene kontraktsforhold, men det heter i Rune Sæbø; Motregning på side 136: "Etter mitt skjønn bør løsningen være at offentligrettslige krav som beror på forvaltningsmessig skjønn anses oppstått i relasjon til gbl. 26 som betingede krav når de faktiske forhold kravet bygger på foreligger, slik at det for kreditor bare gjenstår å sende søknad og ellers yte den medvirkning i form av dokumentasjon m.m. som måtte være nødvendig." Dette anvendt på pensjonsforhold gir støtte for at vedtak om innvilgelse av pensjon ikke kan være avgjørende for kravets stiftelse. Denne løsning har også støtte i Rt Ved mer skjønnsmessige vilkår, som ved uførepensjon, vil dette kunne stille seg annerledes. Medlemmets alder er entydig og utløser automatisk alderspensjon, forutsatt at de øvrige vilkår er oppfylt, noe som taler for å anse kravet som oppstått på det tidspunkt medlemmet har oppnådd den for stillingen krevde alder. Dette har støtte hos Jens Edvin A. Skoghøy; Factoringpant på side 172, der han skriver: "Tilsvarende forholder det seg med krav iht. offentlige tilskuddsordninger hvor innvilgelsen ikke avhenger av noe forvaltningsrettslig fritt skjønn: Straks de materielle vilkår som tilskuddsordningen stiller for at krav skal oppstå, er inntrådt, foreligger det et eksisterende krav. Det er ikke nødvendig at det forvaltningsorgan som administrerer tilskuddsordningen, har konstatert at vilkårene for tilskuddskravet er til stede; det er ikke en gang nødvendig at søknad er sendt." Justisdepartementets lovavdeling har i uttalelse 3311/86 E, også vist til hos Røed, Foreldelse av fordringer, 3. utgave side 684, drøftet hvorvidt et foreldet krav på innbetaling av pensjonsinnskudd i SPK kan motregnes i fremtidige pensjonskrav fra medlemmene. Lovavdelingen uttaler følgende: "Selv om et krav er foreldet, beholder fordringshaveren etter foreldelsesloven 26 i visse tilfeller motregningsretten. Av interesse i den foreliggende sak er 26 bokstav b, som fastsetter at motregningsretten er i behold når "det krav som motregnes mot, springer ut av samme rettsforhold som den foreldede fordringen og er oppstått før denne fordring ble foreldet". Kravet på pensjon (som her er hovedkravet som det i tilfelle er aktuelt å motregne mot) "oppstår" imidlertid først ved fratreden o.l., jf. pensjonsloven 21, 27 og 32 m.v."

13 Anke nr. 16/ Ved å la oppnådd alder være avgjørende, avskjærer en også mulighet for eventuelle tilpasninger ved at medlemmet utsetter søknad om alderspensjon i den hensikt at motkravet skal bli foreldet før hovedkravet oppstår. Retten er etter dette kommet til at krav på alderspensjon oppstår når medlemmet oppnår den alder som stilles som vilkår for alderspensjon. Den ankende part ble innvilget uførepensjon med virkning fra 1. november Etter dagjeldende 27 i lov om Statens pensjonskasse løp uførepensjonen frem til aldersgrensen for stillingen. Den ankende part var ansatt som lektor i Z fylkeskommune og aldersgrense for stillingen var 70 år. Den ankende part kunne dermed ikke ta ut alderspensjon før fylte 70 år. Ved lovendring 7. mars 2014 nr. 5 ble overgang fra uførepensjon til alderspensjon satt til 67 år. Alle som mottok uførepensjon og som var fylt 67 år per 1. januar 2015, slik som den ankende part, ble fra denne dato overført til alderspensjon. Dette følger av endringslovens ikrafttredelsesbestemmelse sett i sammenheng med kgl. res. 20. juni 2014 og lovens 31 andre ledd. Den ankende parts krav på alderspensjon oppsto dermed 1. januar Dette betyr at motregning i hans alderspensjon er avskåret for feilubetalt uførepensjon som er foreldet før 1. januar Retten har tidligere kommet til at dette gjelder krav knyttet til uførepensjon fra SPK utbetalt før 1. juni Kravet kan imidlertid motregnes mot den ankende parts krav på uførepensjon fra SPK. Den ankende parts anførsel om at kravet er tapt ved passivitet, en anførsel som ikke er nærmere underbygget, kan ikke føre frem. Anken har etter dette dels ført fram. Det påankede vedtaket omgjøres slik at SPK ikke kan motregne krav på feilutbetalt uførepensjon som er foreldet før 1. januar 2015 mot den ankende parts krav på alderspensjon. Sakskostnader har lagt ned påstand om å bli tilkjent sakskostnader. Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven 29 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige kostnader som saken har medført for den ankende part. Avgjørelsen er til gunst for den ankende part. Den ankende part har i anken krevd kr ,50 inkludert merverdiavgift i sakskostnader. Dette inkluderer salær til advokat Frode Jæger Folkestad og advokatfullmektig Håkon P. Eliassen. Den ankende part ble ved brev datert 2. mai. 2016, adressert til prosessfullmektig, gitt frist på to uker for omkostningsoppgave. Omkostningsoppgave er ikke mottatt. Det har vært noe skriftutveksling i etterkant av dette, og det må antas at hans kostnader til advokat er en del høyere i dag. Det avgjørende tvistepunktet der den ankende part har vunnet frem, er spørsmålet om SPKs adgang til motregning med foreldet krav på feilutbetalt uførepensjon. Den ankende part har i liten grad synliggjort relevant arbeid knyttet til denne problemstillingen. Dette må få stor betydning for omkostningsspørsmålet. SPK har dessuten fått medhold på de øvrige tvistepunkter. Saksomkostnadene må i alle tilfeller fastsettes skjønnsmessig, og retten finner

14 Anke nr. 16/ det rimelig at den ankende part får dekket kr i salær med tillegg av kr 5000 i merverdiavgift, totalt kr , som ankemotparten pålegges å betale. Kjennelsen er enstemmig.

15 Anke nr. 16/ S L U T N I N G: 1. Vedtak truffet av Statens pensjonskasse den 25. april 2014 omgjøres slik at pensjonskassen ikke kan motregne det krav på feilutbetalt uførepensjon som er foreldet før 1. januar 2015 mot den ankende parts krav på alderspensjon. 2. Statens pensjonskasse pålegges å betale tjuefemtusen kroner i sakskostnader til. Bjørn Arvid Lervik (sign.) Åsmund Magnæs (sign.) Arnhild Haugestad (sign.) Gorm Are Grammeltvedt (sign.) Roger Østbøl (sign.) Bekreftes for rettens administrator Therese Marie Nøwe Lea etter fullmakt