Uttalelse - kommuneplanens arealdel Bodø kommune

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 14/11567 Deres dato: Deres referanse: 2013/7303 Org.nr: Bodø kommune Postboks BODØ Uttalelse - kommuneplanens arealdel Bodø kommune Med bakgrunn i lov om kulturminner, naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven, herunder fylkesplanen og rikspolitiske retningslinjer, gir Kultur- og miljøavdelingen og Samferdselsavdelingen følgende uttalelse: Bodø kommune har lagt ut forslag til kommuneplanens arealdel på offentlig ettersyn. Forslaget har hovedfokus på byutviklingsområdet (området mellom Støver/Mørkvedmarka og Løpsmarka, inkludert sentrum). Sentrale tema i planforslaget er nye utviklingsområder for bolig og næringsutvikling i sentrumskjernen og utviklingen av Bodø som handelsby. Videre omfatter forslaget blant annet endringer i forhold til fritidsboliger i Bodømarka. Nordland fylkeskommune har fått utsatt svarfrist i saken til 28. mars Innledningsvis vil Nordland fylkeskommune bemerke at Fylkesplan for Nordland særlig pekt på Bodøs rolle som fylkeshovedstad. For at Bodø i større grad skal kunne ta på seg landsdelsdekkende, nasjonale og internasjonale oppgaver, må byen styrke sin rolle som fylkessenter, universitetsby og motor i nordområdesatsingen. Fylkesplanen har en satsing på sterkere regionsentra, herunder Bodø, som skal bidra til at disse gir gode offentlige og private tjenester til næringsliv og innbyggere. Dette stiller store krav til en godt tilpasset infrastruktur, framtidsretta byutvikling og gode samferdselsløsninger. Fylkeskommunen er særlig opptatt av sentrumsutviklingen, og at alle aktører samordner og støtter opp under en positiv utvikling for sentrum. Sett i lys av de satsingene fylkeskommunen og andre er med på innen kollektivtrafikk og kulturhuset Stormen med bibliotek med mer, er det viktig at satsingen på et levende, attraktivt og funksjonelt sentrum er tydelig. Økt handel i sentrumsområdene gir positive ringvirkninger for både handelen generelt og annen virksomhet, og vil bidra til å styrke byens regionale betydning. Derfor omfatter fylkesplanen også en juridisk bindende regional planbestemmelse om kjøpesentre. Innen arealpolitikken er fylkeskommunen også spesielt opptatt av at arealforvaltningen skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. For å sikre dette skal arealforvaltningen skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner. Kommunene har Adresse Postmottak Dir.: Saksbehandler: Geir Davidsen Fylkeshuset Tlf.: Avdeling: Kultur og miljø 8048 Bodø Faks: Plan og miljø Besøksadresse Prinsens gate 100 E-post: post@nfk.no

2 stor egeninteresse av god planlegging. Derfor må arealplanene også fungere som et tydelig og forståelig kommunikasjonsverktøy også etter at planen er vedtatt. Dette er bakgrunnen for at Nordland fylkeskommune i sin uttalelse til kommuneplanens arealdel har vesentlige merknader på følgende områder: Nordland fylkeskommune er positiv til satsingen på fortetting i sentrum, og mener at dersom dette skjer med kvalitet vil det styrke et kompakt sentrum i byen, og bygge opp under byens identitet. Dette er også i tråd med regional politikk på området. For å sikre at nye handelsetableringer i sentrum av Bodø skal støtte opp under ett kompakt bysentrum ber Nordland fylkeskommune kommunen om å avgrense sentrumsformålet til å være likt med den indre bykjernen. Eventuelt kan kommunen utarbeide en planbestemmelse som sier at det kun er innenfor den indre bykjernen at kjøpesentre på mer enn m 2 kan etableres. Planen vurderes til å være i tråd med regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter, jf. pbl 8-5, forutsatt at Nordland fylkeskommune har fortolket planforslaget riktig. Det må snarest tas kontakt med fylkeskommunen hvis dette ikke medfører riktighet. Nordland fylkeskommune mener planforslagets åpning for videre utbygging av forretninger utenfor sentrum, det vil si på Stormyra og Hunstad, vil gi negative konsekvenser for sentrum. Fylkeskommunen foreslår at kommunen stiller seg bak de faglige anbefalingene om at omsetningen i kjøpesentrene utenfor sentrum ikke skal overstige 40% av omsetningen i Bodø. Dersom kommunen er enig i dette, vil det være naturlig å vurdere om kommunen skal tillate videre utbygginger av kjøpesentrene utenfor sentrum, herunder utvidelsen av City Nord. Arealplanen er oppbygd på en slik måte at det er krevende å sette seg inn i planens innhold, og fylkeskommunen ber om at kommunen i senere rulleringen av planen etterstreber å gjøre planen mer lesbar for publikum. For øvrig vises det til utdyping av merknadene, og øvrige planfaglige merknader knyttet til Rønvikjordene og Bodømarka. Videre vises det til kulturminnefaglige merknader knyttet til automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner, samt samferdselsfaglige merknader knyttet til synliggjøring av kollektivtrafikk. 2

3 Vesentlig planfaglig merknad By- og sentrumsutvikling I følge planbeskrivelsen er ett av satsningene i planen sentrumsområdet i Bodø. Bykjernen skal utvikles som et kompakt bysentrum med høy konsentrasjon av arbeidsplasser, boliger, handel-, næring- og kulturfunksjoner. Dette skal sikre stor aktivitet innenfor korte avstander. Planforslaget omfatter derfor to sentrumsnære områder som skal omformes til å bli nye byutviklingsområder. Det ene er sentrum øst, mens det andre er utviklingsområde vest. Sammen med en satsing på bykjernen medfører dette en fortetting i bykjernen. Dette er i tråd med regional politikk på området, jf. arealpolitiske retningslinjer pkt. 8.2 By- og tettstedsutvikling. Her vektlegges det blant annet at «I arealplanleggingen skal transformasjon og fortetting i by- og tettstedsteder ( ) vurderes som virkemidler for å unngå uønsket spredning av bebyggelse». Det vises også spesielt til følgende arealpolitiske retningslinjer i, jf. Fylkesplanens kap 8.2 By- og tettstedsutvikling: b) Fortetting skal skje med kvalitet. Gjennom arealplanleggingen skal det legges til rette for god funksjonsblanding som fremmer trafikksikkerhet, barns lekemuligheter og stedets karakter. c) Byer og tettsteder skal utvikles slik at livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming, attraktive og tilgjengelige utearealer, og infrastruktur som fremmer miljøvennlig transport. d) By- og stedsutvikling skal ivareta og bygge videre på viktige kulturhistoriske kvaliteter, stedets karakter og identitet. e) Det skal legges vekt på høy estetisk og arkitektonisk kvalitet ved planlegging og utforming av fysiske tiltak. f) Sentrumsområdene skal planlegges og tilrettelegges for handel og kulturtilbud, og tilby gode og inkluderende møteplasser for alle. Fylkeskommunen vurderer planforslaget til å være tydelig på hvordan bykjernen kan fortettes med kvalitet. Planforslaget er også tydelig på omfanget av videre utbygging, både med hensyn til byggehøyder og formål. Det stilles også krav om utadrettet virksomhet i 1. etasje, og i noen områder 1. og 2. etasje. Fylkeskommunen ser at området satt av til sentrumsformål utvides i forhold til tidligere avgrensing i kommunedelplan for sentrum fra Utvidelsen østover går opp mot Snippen, og vestover utvides sentrumsformålet til vest av Molorota. I tillegg til andre arealbruksformål er det tillatt med forretninger og kjøpesentre i hele dette området. Dette betyr at kommunen åpner for at kjøpesentre kan etableres i hele området satt av til sentrumsformål. Sett i forhold til kommunens ønske om utvikle ett kompakt bysentrum vurderer Nordland fylkeskommune det som uheldig at man samtidig utvider området som det er lov å etablere kjøpesentre. For å sikre at nye handelsetableringer i sentrum av Bodø skal støtte opp under ett kompakt bysentrum ber Nordland fylkeskommune kommunen om å avgrense sentrumsformålet til å være likt med den indre bykjernen, figur 1. Eventuelt kan kommunen utarbeide en planbestemmelse som sier at det kun er innenfor den indre bykjernen at kjøpesentre på mer enn m 2 kan etableres. 3

4 Figur 1: Kart over bykjernen, med avgrensing av den indre bykjernen (Hentet fra s. 32 i planbestemmelsene). For området utenfor den indre bykjernen bes det om at nye handelsetableringer i disse områdene begrenses til maksimalt m 2. Dette kan for eksempel gjøres på samme måte som kommunen har gjort for handel utenfor handelsområdene, jf. planbestemmelsene 2.2 og 2.3. Handelsområder utenfor sentrum (bykjernen) Fylkesplan for Nordland omfatter en Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter, jf. kap. 7 i fylkesplanen. Som fylkeshovedstad og ett av fylkets 10 regionsentre er det i Bodø tillatt med etablering av kjøpesentre på mer enn m 2. Planbestemmelsen sier videre at etableringer av kjøpesentre som hovedregel skal skje innenfor sentrum av byen. Unntaksvis kan etableringer også skje i områder som er avsatt til handelsområder utenfor sentrum. Handelsområder utenfor sentrum skal vurderes i forhold til blant annet handels- og arealbehov, avstand til sentrum og langsiktig utviklingsmønster. Planbestemmelsen sier at som et minimum skal flere forhold være dokumentert, jf. planbestemmelsens pkt 4 a) f). Handelsanalyse Bodø kommune har fått Opus Bergen AS til å utarbeide en handelsanalyse. Analysen viser at i 2011 sto kjøpsenterhandelen for 40 % av all handel i Bodø. Analysen har også sett på detaljhandel spesielt. Denne viser at i 2011 hadde avlastningssenteret på Stormyra, med kjøpesentrene City Nord og Trekanten en omsetning på milliard kroner, mens og Bodø sentrum (bykjernen) hadde en omsetning på milliard kroner. Det betyr at avlastningssenteret i 2011 omsatte detaljvarer for 80 millioner kroner mer enn sentrum (bykjernen) av Bodø. I kap 5.2 i analysen går man konkret inn på fremtidig handel i Bodø. Denne tar utgangspunkt i en framskriving av forventet innbyggertall og omsetning. Analysen viser tall per 2011, det vil si til og 4

5 med siste utbygging av City Nord. Analysen legger til grunn at man ønsker å opprettholde balansen mellom forskjellige handelsområder, slik at alle får en vekst fram mot Kjøpesentrene stod som sagt i 2011 for 40% av detaljhandelen, og dersom man regner med denne markedsandelen videre framover, vil det i 2030 være mulighet for litt over m 2 handelsareal til kjøpesenterhandel. I følge analysen er det allerede bygget ut m 2, noe som gir anledning til å utvide med m 2 i kjøpesentrene fram til Det finnes ikke noen god oversikt over antall kvadratmeter salgsareal utenom kjøpesentre, for eksempel i enkeltbutikkene i bykjernen, og det er vanskelig å lage lignende prognoser for disse. Slik fylkeskommunen oppfatter det legger analysen til grunn at ved å begrense/styre veksten i kjøpesentrene utenfor sentrum (bykjernen) vil resten av forventet vekst i all hovedsak komme i sentrum. Dermed vil balansen mellom sentrum og kjøpesentrene opprettholdes slik den var per 2011, noe som kan gi vekst for begge områdene. Analysen sier også at: Det er allerede planlagt en utvidelse av City Nord tilsvarende kvm. Ut i fra dette kan det være nærliggende å konkludere med at det i fremtiden ikke er rom for nye kvm salgsareal i kjøpesentre, uten at dette går utover annen handel. Handelsområder utenfor sentrum (bykjernen) I forhold til den regionale planbestemmelsen viser fylkeskommunen spesielt til pkt 4 e) som sier at: Det skal fastsettes maks. tillatt utbygd bruksareal innenfor området og en bestemt utbyggingsperiode, slik at handelsetableringer ikke gir utilsiktede negative konsekvenser for sentrumsområdene. Det kan fastsettes begrensinger på størrelsen på den enkelte etablering og hvilke varegrupper som tillates. Planforslaget omfatter to handelsområder utenfor sentrum. Det ene er en videreføring av eksisterende handelsområde på Stormyra. Det andre er ett nytt handelsområde på Hunstad. For ordens skyld understreker fylkeskommunen at vi forutsetter at ingen av reguleringsplanene som fortsatt skal gjelde åpner for forretninger på mer enn m 2 BRA, med unntak for sentrum (bykjernen) og handelsområdene på Stormyra og Hunstad. Generelt Utbyggingsperioden for handelsområdene tilsvarer planperioden, det vil si til og med I forhold til størrelse og varegrupper omfatter planbestemmelsene følgende definisjoner i forhold til handel: Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives og framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. Med detaljhandel menes salg av alle typer varer direkte til forbruker, det vil si både dagligvarehandel, faghandel, inklusive salg av plasskrevende varer. Med plasskrevende varetyper menes biler, motorkjøretøy, lystbåter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, salg fra planteskoler/hagesentre, møbelvarehus, bruneog hvitevarer. 5

6 Innenfor områdene avmerket som kjøpesenter tillates alle varetyper, mens dette er begrenset i andre områder, jf. matrisen nedenfor. Stormyra I forhold til maks. tillatt utbygd bruksareal er dette etter fylkeskommunens vurdering uklart i planforslaget. Etter kontakt med kommunens administrasjon det avklart at dette er avgrenset gjennom de allerede vedtatte reguleringsplanene for området, og supplert med bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Avgrensingen av avlastningsområdet på Stormyra er ikke avmerket i plankartet, men finnes under 2 i planbestemmelsene. I plankartet utgjør dette områdene 16.9, 16.10, 16.11, 17.1 og Kommunen har opplyst at avgrensningen av området tas inn i plankartet før sluttbehandling. Som det fremgår av matrise i planbestemmelsene del C, opprettet 7. mars 2014, gjelder følgende reguleringsplaner for områdene innenfor handelsområdet på Stormyra: Tabell 1: Matrise over planstatus for handelsområdet på Stormyra. Byggeområder - U-grad Arealbruks-formål %-BYA Gesimshøyde/ Mønehøyde (angitt i parentes) Planstatus plan nr. Felt for opplysninger og retningslinjer Bebyggelse og anlegg Ny reguleringsplan Blandet formål næring, kontor og idrett. Arealbruk og rammer avklares i reguleringsplan Kjøpesenter Reg. plan nr Trekanten kjøpesenter. Inngår i avlastningssenter. Forretning: Alle typer handel tillates, jf. DEL A Kombinert formål kontor/ forretning/tjenesteyting/ industri 100% 17 m Reg. plan nr Inngår i avlastingssenter. Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer og engroshandel. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil m² BRA = m² Kjøpesenter 100 % 17 m Reg. plan nr Reg. plan nr Ny reguleringsplan Kombinert formål kontor/ forretning/tjenesteyting/ industri City Nord Bodø storsenter Inngår i avlastningssenter. Forretning: Alle typer handel tillates, jf. DEL A % 17 m Ny reguleringsplan 1 Inngår i avlastingssenter. Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer og engroshandel. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = m². I gjeldende reguleringsplan, og i forslaget til arealdel er området 16.9 (Kald krig tomta) ikke avsatt til forretning. I planforslaget fremkommer det at det ønskes utarbeidet en ny reguleringsplan for dette området med blandet formål næring, kontor og idrett. Fylkeskommunen legger derfor til grunn at planen ikke åpner for forretninger i området Ny reguleringsplan betyr at det stilles krav om utarbeidelse av reguleringsplan før utbygging. 6

7 For område er det angitt en gjeldende reguleringsplan (Reg. plan ), og en utnyttelsesgrad og byggehøyde. Etter fylkeskommunens vurdering er det vedtatt reguleringsplan som skal gjelde. Dette fordi planbestemmelsene 1.1 pkt. B sier at vedtatte reguleringsplaner gjelder foran kommuneplanens arealdel Utnyttelsesgraden (inntil 100 % -BYA) og byggehøyde (17 m) i matrisen oppfattes derfor som et kommunalt signal på at det gjennom en ny reguleringsplan i sone kan bygges inntil disse begrensingene. En ny reguleringsplan for området er ut fra denne forståelsen ikke avklart i forhold til regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter. Dette betyr at dersom en slik plan går ut over de rammene gjeldende reguleringsplan for området omfatter, må dette avklares gjennom en søknad om å fravike planbestemmelsen. For områdene 16.10, og 17.1 fastsetter planforslaget maks. tillatt utbygd bruksareal innenfor området til å være i henhold til gjeldende reguleringsplaner. For området 17.2 foreligger det ingen reguleringsplan, og maks. tillatt utbygd bruksareal blir derfor avgrenset gjennom bestemmelsene i arealdelen (%-BYA=100 % og byggehøyde er 17 m), jf. matrisen ovenfor. Fylkeskommunen tar ikke stilling til kommunens intensjoner ut over dette. Forutsatt at dette er en korrekt forståelse av planforslaget vurderer fylkeskommunen det slik at planforslaget på dette punktet er i tråd med Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter. Fylkeskommunen understreker at dette innebærer at enhver endring og/eller utvidelse ut over disse rammene kan være i strid med den regionale planbestemmelsen, og vil kreve at forholdet til planbestemmelsen avklares særskilt. Det er derfor viktig at fylkeskommunen så snart som mulig kontaktes dersom dette ikke stemmer. Hunstad I forhold til maks. tillatt utbygd bruksareal innenfor området fremgår det av 2.1 i planbestemmelsene at det innenfor Hunstad bydelssenter tillates maksimalt m² forretning utbygd innenfor planperioden. Dette inkluderer eksisterende forretningsarealer. Områdets avgrensing er ikke med i plankartet eller planbestemmelsene. I planbeskrivelsen er området avgrenset som følger: Hunstadsenteret avsettes som kjøpesenter på plankartet. I tillegg foreslås eiendommen øst for Statoil på Hunstad, hvor det nylig er gitt samtykke til å fravike regional planbestemmelse med etablering av inntil m² BRA forretning, avsatt til kjøpesenter. Hunstad bydelssenter foreslås avgrenset av overnevnte eiendom i vest og EUROPRIS i øst. EUROSPAR inngår i bydelssenteret. Forutsatt at kommunen før sluttbehandling tar områdets avgrensing slik det er foreslått i planbeskrivelsen inn i plankartet, vurderer fylkeskommunen det slik at planforslaget på dette punktet er i tråd med Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter Konsekvenser Gitt de forutsetningene handelsanalysen legger til grunn konkluderer den som beskrevet med at ikke er rom for mer enn ca m 2 med forretningsareal i kjøpesentrene uten at dette går ut over 7

8 annen handel. Handelsanalysen anbefaler også at utbyggingen skjer trinnvis og over tid i takt med befolkningsveksten. Kommunen er i ferd med å ferdigbehandle forslag til reguleringsplan for utvidelse av City Nord. Denne var planlagt til å omfatte m 2 med forretninger, men er nå utvidet til m 2 med forretninger. I tillegg har kommunen har fått aksept fra Fylkestinget til å etablere et kjøpesenter på m 2 på Hunstad (Bohus), jf. Fylkestingsak 133/13. Samlet sett innebærer dette at kommunen allerede i 2014 har tillatt eller er i ferd med å tillate på kjøpesentre utenfor sentrum. I tillegg innebærer planforslaget mer forretningsareal enn dette på Stormyra og Hunstad, men da primært til plasskrevende varer. Kommunen skriver selv i planbeskrivelsen følgende: «Situasjonen er med andre ord slik at allerede før vedtakelse av kommuneplanens arealdel vil det antall m² handelsareal i kjøpesenter som handelsanalysen viser at det er rom for frem til 2030, være oversteget med m².» Fylkeskommunen støtter handelsanalysens prinsipp om en balansert vekst der kjøpesentrene står for 40 % av omsetningen. Dette vil sikre vekst for kjøpesentrene og for handelsnæringen i sentrum (bykjernen). Etableringen av Bodø Storsenter, nytt kjøpesenter på Hunstad og utvidelsen av City Nord medfører at kjøpesentrene vil øke sin andel av omsetningen. Sentrum kan dermed oppleve stagnasjon eller tapt omsetning. Planforslaget har ikke vurdert hvor negativt dette i sum blir for sentrum, men fylkeskommunen vurderer det slik at kommunen nå tillater så store handelsetableringer utenfor sentrum at det vil være usikkert i hvilke grad det er rom for vekst i handelsetableringer i sentrum. Dersom planforslaget vedtas som foreslått vurderer fylkeskommunen det slik at på sikt risikerer man at de negative konsekvensene for sentrum (bykjernen) kunne bli betydelige. For å sikre et attraktivt og levedyktig sentrum vil fylkeskommunen oppfordrer kommunen til å ha som langsiktig mål at kjøpesentrene skal stå for ca 40 % av handelsomsetningen i Bodø. Dersom kommunen er enig i dette, vil det være naturlig å vurdere om kommunen skal tillate videre utbygginger av kjøpesentrene utenfor sentrum, herunder utvidelsen av City Nord. Planens oppbygging Nordland fylkeskommune viser til Fylkesplan for Nordland der målet for arealforvaltningen i fylket er at: Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner. Det er positivt at Bodø kommune oppdaterer kommuneplanens arealdel jevnlig, noe som er viktig i forhold til å skape forutsigbare rammer for utbyggere og befolkningen. For å oppnå dette må planene også være lett tilgjengelige og forståelige for brukerne etter vedtak. Kommuneplanens arealdel er et omfattende dokument og det er krevende å formidle planens innhold. Fylkeskommunen viser til 1.1 Rettsvirkning der det blant annet fremkommer at «Alle 8

9 vedtatte reguleringsplaner gjelder foran kommuneplanens arealdel », med unntak for en rekke bestemmelser som det vises til i 1.1 pkt C. Dette bidrar til en komplisert struktur i kommunens arealplanlegging der utbyggere, innbyggere og offentlige organer må forholde seg til flere planer og plannivå. Det hadde vært en fordel om kommunen hadde lyktes å få en bedre og mer oversiktlig fremstilling av plansystemet. For eksempel kan gjeldende reguleringsplaner synliggjøres i eget temakart. Nordland fylkeskommune ser at dette vil være et omfattende arbeid, som kommunen vanskelig kan få gjennomført i denne planen så sent i planprosessen. Fylkeskommunen vil derfor be om at kommunen i senere rulleringer av kommuneplanens arealdel etterstreber mer tydelighet i planforslaget, og struktur i forhold til hvilke reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde, og hvilke bestemmelser som skal gjelde i disse planene. Planfaglige merknader Rønvikjordene Kommunen viderefører i planforslaget inngått kompromiss om Rønvikjordene. Området er avsatt som utbyggingsområde som med krav om at det utarbeides områdereguleringsplan, jf. planbestemmelsene 1.2. Nordland fylkeskommune er positive til dette, og oppfatter dette som i tråd med fylkeskommunes ønsker om en helhetlig plan for området Bodømarka forholdet til fylkesdelplan for Sjunkan-Misten I Bodømarka åpner kommunen for at eksisterende fritidsboliger i sone 2 og 3 kan utvides til inntil maks BYA = 120 m 2, jf. planbestemmelsen Videre tillates det fortetting med inntil 5 nye hytter i sone 3 i planperioden. Fylkeskommunen viser til Fylkesdelplan for Sjunkan Misten, der det fremkommer at fritidsbebyggelse i områder som er særlig viktige friluftsområder og markaområder skal være avklart kommuneplanens arealdel. Fylkeskommune har vurdert kommunens endringer i forhold til fritidsbebyggelse i forhold til fylkesdelplanen, og konkluderer med at fylkeskommunen ikke har merknader til endringene. Kulturminnefaglige merknader Kulturminnefaglig uttalelse automatisk fredete kulturminner Fylkeskommunen som regional kulturmyndighet mener at Bodø kommune generelt har tatt god høyde for de automatiske fredete kulturminnene i utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel. Vi vil imidlertid påpeke at Værran og Landego er områder hvor det ikke er gjennomført kartlegging av førreformatoriske kulturminner. Dette vil innebære at vi har et generelt mindre grunnlagsmateriale for å vurdere den framtidige planvirksomheten opp mot fornminneverdier. Det er derfor spesielt viktig at alle planlagte byggetiltak i disse områdene blir sendt til fylkeskommunen for kulturminnefaglig vurdering. Alle nye gang- og sykkelveger må avklares i forhold til automatisk fredete kulturminner. Fylkeskommunen viser til 10.8 i kommunedelplanens bestemmelser og retningslinjer og ber om at formuleringen om at gang- og sykkelveger kan bygges uten reguleringsplan der det ligger til rette 9

10 for det, endres til: Gang/sykkelveger kan bygges uten ny reguleringsplan der det ligger til rette for det. Vi har følgende kommentarer til bykartet: Område 12 i sone 39 er avmerket som Boligbebyggelse fremtidig. Vi ber om at båndleggingen av gårdshaugen på Bodøgård (Askeladden-id 58286) som hensynssone d i detaljplan for Bodøgård markeres i bykartet. Like ens ber vi om at gravfeltet nord for Bodøsjøen Camping (Askeladden-id 18556) markeres som hensynssone d i kartet. Fylkeskommunen har ikke grunnlagsmateriale for å kunne vurdere hvorvidt den foreslåtte arealdisponeringen for Bodø kommune innebærer konflikt m.h.t. automatisk fredete kulturminner. De kjente kulturminnene utgjør sannsynligvis kun en liten del av den totale kulturminnebestanden. Fylkeskommunen reiser imidlertid ikke innsigelse til planen. Dette innebærer ikke at fylkeskommunen har sagt seg enig i arealbruken etter kulturminneloven 8 fjerde ledd, andre punkt. Det gjelder særlig områder som er lagt ut til bebyggelse og anlegg samt samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. I bestemmelsene til planen må det klart framgå at ingen utbyggingsområder er avklart i forhold til automatisk fredete kulturminner. For hvert område og i hver enkelt sak må tiltaket forelegges kulturminnemyndighetene for vurdering om og på hvilken måte tiltaket kan gjennomføres. Fylkeskommunen må - som før - få tilsendt planlagte tiltak som områdeplaner, detaljreguleringsplaner, fradelingsaker, nydyrkingsplaner og landbruksveger innenfor alle arealbrukskategorier. Vi vil da ta stilling til hvorvidt området skal befares før endelig uttalelse kan gis. Kulturminnene bør bli trukket inn som en aktiv og positiv del av hver plan når planen blir aktuell. Vi viser til egne uttalelser fra Sametinget og Tromsø Museum om forhold til henholdsvis samiske kulturminner og kulturminner under vann. Kulturminnefaglig vurdering, arkeologiske kulturminner: Gudrun Mjaaland Kulturminnefaglig uttalelse - nyere tids kulturminner Planforslaget har fokus på utvikling av Bodø sentrum. Bykjernen skal utvikles om et kompakt bysentrum med høy konsentrasjon av arbeidsplasser, boliger, handels-, nærings- og kulturfunksjoner. Fortetting i sentrum innebærer økte byggehøyder. Byggehøyder er et vesentlig karaktertrekk ved bymiljøet, og etablering av nye byggehøyder får ofte vesentlige konsekvenser utover det/de bygg det gjelder i form av stor betydning for opplevelsen av bygg og bygningsmiljøer som blir visuelt påvirket og for det helhetlige bybildet. Det fremgår av planbeskrivelsen at det er et mål at Bodø sentrum skal være et attraktivt og pulserende handels- og kultursenter med en sterk identitet. En strategi for å oppnå dette skal være å ivareta Bodøs historie i byplanleggingen i kombinasjon med vekst, fortetting og transformasjon av deler av bykjernen. Et sentralt grep for å sikre bevaring av historiske elementer og kvaliteter er at Temaplan for kulturminner i gjeldende kommunedelplan for sentrum videreføres i planforslaget. Temaplanen er en plan for bevaring av fasader/fasaderekker, enkeltbygninger og bygningsmiljøer. 10

11 Kulturminnevern ikke minst i en by i sterk vekst må forstås som administrasjon av endring. Kulturminnevern skal ikke være et hinder for endringer, men en hjelp til å foreta endringene på en måte som skjer med minst mulig tap av kulturminneverdier. Med bakgrunn i at Bodø er en by i sterk vekst, ser vi planforslaget som et godt verktøy for å søke å kombinere vekst med å vare på identitetsskapende elementer, viktige karaktertrekk og kulturminneverdier: Det er definert to byutviklingsområder/omformingsområder som i begrenset grad berører kulturminner eller kulturmiljøer av stor verdi. Innenfor utviklingsområde øst skal en fasaderekke langs Storgata som inngår i temaplan for kulturminner fortsatt ha status som bevaringsområde. Utviklingsområde vest, vest for molorota, ligger i sjøkanten, og vil ha konsekvenser i forhold til det definerte målet om å sikre fysisk og visuell kontakt mellom sjø og land. Dette forholdet bør hensyntas i reguleringsplan. Viktige fasaderekker som representerer gjenreisningsbyen bevares, men det åpnes for tettere utnytting og økte byggehøyder inne i kvartalene. Gjenreisningsplanens gate- og kvartalsstruktur skal videreføres Verneverdige enkeltbygg og miljøer som viser byens utvikling skal bevares. Det er for øvrig gitt flere bestemmelser som stiller krav til god byggeskikk, tilpasning til omgivelser og estetisk/arkitektonisk kvalitet. Merknader til plankart og bestemmelser: Der hvor kartmålestokken tillater det, anbefales det at fredete kulturminner/kulturmiljøer markeres som hensynssone for båndlegging etter kulturminneloven (H730). Det anbefales at det i Del C. Matrise med bestemmelser og retningslinjer for områdene omtalt i del B, informeres om at sonene og omfatter bevaringsverdig bebyggelse (henholdsvis gårdsanlegget Bodøgård og Nordland kultursenter, som er begge regulert til bevaring i gjeldende reguleringsplaner). Matrisen inneholder heller ikke informasjon om alle verneverdige bygg innenfor gjeldende kommunedelplan for Rønvik, jf. for eksempel sone 25, hvor det inngår to hensynssoner for kulturmiljø. Matrisen bør oppdateres i forhold til dette, slik at det blir samsvar mellom plankart og bestemmelser. Riktig type hensynssone for området rundt Nordland kultursenter er for øvrig hensynssone H570, bevaring av kulturmiljø, og ikke H730 slik det er markert på bykartet. For den fredete eiendommen «Breidablik», er derimot hensynssone H730, båndlagt etter kulturminneloven, det rette. Kulturminnefaglig vurdering, nyere tids kulturminner: Kari Torp Larsen, tlf Samferdselsfaglige merknader Samferdselsavdelingen har blant annet ansvar for tilrettelegging, planlegging og gjennomføring av all kollektivtrafikk på land og sjø inkludert skoleskysstilbudet i hele fylket. Trafikksikkerhet for alle reisende fra hjem til bestemmelsessted har stort fokus. I tillegg er lokalisering av nye boligfelt og andre byggeprosjekt, i forhold til rutetraseer og transportkorridorer et viktig saksfelt. 11

12 Havneutbygginger og havnestruktur i kommunen, også sett i sammenheng med nabokommunenes tilbud, er også av stor viktighet innenfor vårt ansvarsområde. Ulike typer utbygginger og anlegg som kan knyttes til ovenstående tema er av stor interesse for oss, og vi ønsker å bli kontaktet tidlig i plan- og gjennomføringsprosesser. Når det gjelder foreliggende høringsutkast til arealplan for Bodø kommune har samferdselsavdelingen følgende merknader: Planforslaget som foreligger beskriver i liten grad framtidig utvikling av kollektivtilbudet i byen. Det vises imidlertid til pågående og tidligere planprosesser som i stor grad tar for seg kollektivtransporten. Vi etterlyser en klarere henvisning i planforslagets beskrivelse til disse planprosessene og gjennom dette en større bevissthet til kollektivtransporten sin betydning i forhold til de andre viktige temaene som beskrives og planlegges. Både Kollektivplanen for Bodø, som ble vedtatt i 2011, og Bypakke Bodø m/handlingsprogram er i så måte svært viktige pågående prosesser. I arealplanforslaget for Bodø kommune etterlyser vi altså en sterkere presisering av de ovennevnte sammenhengene. I Kollektivplan Bodø i punkt 4.2 framkommer følgende: «Tyngre bebyggelse og publikumsorientert service og arbeidsplasser bør plasseres i og ved knutepunkter og holdeplasser som betjenes både av lokal og regional kollektivtransport. Som et virkemiddel for å få dette til, skal det som en del av kommuneplanens arealdel, utarbeides et bindende temakart for kollektivtransport som beskriver traseer, holdeplasser og knutepunkter for en varig infrastruktur for høystandard kollektivtransport.» Det er ut fra første avsnitt i ovenstående sitat, viktig at kommuneplanens arealdel tar opp i seg viktigheten av at nye større etableringer av arbeidsplasser og av publikumsintensiv virksomhet skal legges i tilknytning til busstraseer og holdeplasser. Vi kan videre ikke se at forslaget til arealplan inneholder et bindende temakart for kollektivtransport slik det er vedtatt i Kollektivplan Bodø. Fylkeskommunen ser at det kan bli utfordrende å innarbeide dette i arealdelen så sent i prosessen. Nordland fylkeskommune ber derfor kommunen ta initiativ til at et juridisk bindende temakart for kollektivtransport utarbeides i tråd med intensjonene i punkt 4.2 i Kollektivplan Bodø. Dette kan gjøres i en egen planprosess i henhold til plan- og bygningsloven. Dersom det passer, kan dette være en del av hovedplanen for samferdsel som kommunen har vedtatt skal utarbeides, jf. PNM komiteens vedtak ved utlegging av arealdelen til offentlig ettersyn av , pkt 1: Det utarbeides en «Hovedplan for samferdsel». Denne planen skal være et overordnet styringsdokument for planlegging av samferdselsløsninger. Gatebruksplan, trafikksikkerhetsplan, kollektivplan m.m. inngår som temaplaner i «Hovedplan samferdsel». Samfunnskontoret får ansvar for utarbeidelse av planen. Samferdselsfaglig uttalelse: Steinar Randby tlf

13 Med vennlig hilsen Dag Bastholm plan- og miljøleder Geir Davidsen rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Gudrun Mjaaland Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK Tromsø Museum - Universitetsmuseet Postboks 6050 Langnes 9037 TROMSØ 13

14 Bodø kommune Saksb.: Svein Einar Stuen e-post: Tlf: Vår ref: 2014/1130 Deres ref: 2013/7303 Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Uttalelse til kommuneplanens arealdel for Bodø Vi viser til oversendelse fra dere av , samt telefonsamtale med byplansjefen om frist for uttalelse herfra. Vi viser også til e-post fra byplansjefen av Foreliggende plan bygger på et omfattende grunnlagsmateriale, og fremstår i hovedsak som godt gjennomarbeidet. Så langt vi kan se er forslaget, med ett unntak, en god oppfølging av strategiene for framtidig arealbruk som er nedfelt i kommunens samfunnsdel. Dette innebærer både at grønnstrukturer og markaområder bevares, og en fortetting av bl.a. Bodø sentrum. Planen følger med dette også i hovedsak opp T «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» på en god måte, og er også i tråd med regjeringas økte fokus på fortetting og plassering av boliger sentralt i byer og tettsteder, samt ved kollektivknutepunkt (jf. brev fra Miljøvernministeren til fylkesmennene av ). Kommunens strategi om å begrense utbygging av nye områder utenfor byfortettingsområdene er også positivt for reindriftsinteressene, fordi det bidrar til å sikre ressurs- og driftsgrunnlaget for reindrifta. Det foreliggende planforslaget er imidlertid foreløpig noe uryddig og vanskelig tilgjengelig, fordi bestemmelsene er omfattende, og det er knyttet ulike bestemmelser til ulike deler av kommunen, plankartet har forskjellig detaljeringsgrad i ulike deler av kommunen, og gjeldende detaljplaner følges bare delvis opp i det foreliggende forslaget, mange temakart og utredninger er lagt til grunn, noen temakart har juridisk binding for arealbruken, men er ikke gjengitt som hensynssone / bestemmelsesområde på plankartet. Vi har følgende konkrete merknader og kommentarer til planforslaget: KONSEKVENSUTREDNINGEN Utredningen av forslag til nye byggeområder bygger på tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag, er utført etter en anerkjent metodikk, og gir et godt grunnlag for de valgene kommunen skal foreta. STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

15 I kapittel 8 i planbeskrivelsen er det foretatt en kort beskrivelse av samla virkninger av planen. Det går her bl.a. fram omtrent hvor mange daa LNFR-områder, fulldyrka jord og friområder som omdisponeres, og det går fram at det legges opp til i alt ca1500 nye boenheter i sentrum og på Mørkved, og at kommunen med dette vil få en arealreserve for ca 6000 nye boenheter. Vi hadde gjerne sett at det var foretatt en nærmere vurdering av de samla konsekvensene av disse omdisponeringene. Dette gjelder spesielt konsekvensene av lokalisering av flere boliger i sentrum for bl.a. barn og unges oppvekstsvilkår, men også konsekvensene av omdisponering av 66 daa friområder og 11 daa fulldyrka jord. Etter det vi kan se er dette en mangel sett i forhold til planprogrammet, der det stilles krav om at også samla konsekvenser av planlagt arealbruk skal utredes, jf. utredningsmetodikken som er beskrevet her. AREALDISPONERINGEN Lokalisering av område for boliger på Myklebostad Lokalisering av et nytt område for boliger nord-øst for Geitvågen vil, som det går fram av konsekvensutredningen, bryte med kommunens strategi om kompakt by. En slik lokalisering er heller ikke i tråd med nasjonale og regionale retningslinjer om å redusere transportbehovet og unngå press for ytterligere byspredning, som lett vil bli resultat om et slikt område tillates her (jf. T-1497, rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging, og arealpolitiske retningslinjer, kap 8.2 og 8.3, i Fylkesplan for Nordland). Dette arealet ligger videre innenfor hensynssonen for landbruk, og består i sin helhet av dyrkbar mark som lett kan dyrkes opp. Bodin bondelag har i sitt innspill til arealplanen uttrykt ønske om å bevare arealet som LNFR-areal, som en fremtidig dyrkningsreserve for produsentmiljøet på Nordsida. Det vil fremstå som uheldig om kommunen her opprettholder forslag om utbyggingsområde for boliger, uten at det er klargjort et sterkt behov for dette. Ut fra dette bør området tas ut av planen, d.v.s. at det fortsatt forblir LNFR-område og en dyrkingsreserve. I den grad området opprettholdes bør det vurderes rekkefølgebestemmelser som sikrer at mer tettstedsnære områder bygges ut først. Utvidelse av areal for fritidsboliger, gnr 124/12 på Kjerringøy Dersom kommunen ønsker å innlemme dette arealet for fritidsboliger, bør formålsgrensen for byggeområdet trekkes godt unna den fulldyrka jorda i nordvest. Dette vil være vesentlig for å sikre at hensynet til jordvernet ivaretas på reguleringsplannivå, selv om en buffersone mot dyrkajorda også kan utarbeides i en slik sammenheng. Utvidelse av Misvær camping Kommunen bør her vurdere om det skal settes bestemmelser om at det ikke tillates permanente installasjoner på arealet. Dette for at området, om nødvendig, kan tilbakeføres til jordbruksareal i framtida. Trase for ny bru til Kjerringøy Lokalisering av trase for ny bru til Kjerringøy er ikke utredet i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Det er derfor ikke anledning til å markere den med juridisk bindende Side 2 av 9

16 linje på plankartet. I den grad det er hensiktsmessig å ha denne med nå, kan traseen markeres som båndlagt for senere regulering. SÆRSKILTE HENSYN OG AVVEIINGER Hensynssone landbruk I hensynssone landbruk er også de bynære områdene Løding, Fenes og jordene fra Bodin kirke ned mot havet inkludert, mens Rønvikjordene fra rv80 og oppover mot Maskinisten ikke er avtegnet. Vi er usikre på om det et bevisst valg at Rønvikjordene er utelatt fra hensynssonen. Jordene øverst mot Maskinisten er av svært god kvalitet, samtidig som de utgjør et viktig kulturlandskapselement for friluftsliv i overgangen mot Bodømarka. Hensynssone landbruk bør inkludere alle områdene der det bør vises særskilt hensyn til landbruksinteressene. Reindriftsinteresser i LNFR-områder med åpning for spredt bebyggelse I visse områder i kommunen er det tillatt med spredt bolig- og/eller fritidsboligbebyggelse (nåværende eller nye områder). Særlig langs Misværfjorden utgjør disse områdene ganske store arealflater i områder som også er beiteområder for reindrifta. Det bør stilles krav om at søknader om byggetillatelse i disse områdene sendes til reinbeitedistriktene (henholdsvis Duokta og Saltfjellet reinbeitedistrikt) og Fylkesmannen for uttalelse før det gis byggetillatelse. Dette for å sikre at det ikke tillates oppføring av bygg på uheldige plasser i forhold til reindriftas interesser. Fortetting med kvalitet I og med at planen legger opp til fortetting og en betydelig boligbygging i sentrum, er det ekstra viktig at planen også opprettholder og utvikler grønnstrukturene, og har bestemmelser som sikrer at grønne områder og korridorer bevares. Disse områdene vil i vesentlig grad være en forutsetning for at bl.a. kravet til felles uteoppholdsarealer skal kunne etterkommes (ved frikjøp). Kommunen vil trolig likevel komme til å oppleve utfordringer knyttet til dette, selv om kravet til bl.a. felles uteoppholdsarealer blir redusert i forhold til gjeldende planer. Vi konstaterer at det vil være mulig å kjøpe seg fri for kravet til felles uteoppholdsareal i indre bykjerne (sone A), samtidig som det for sonene A og B ikke er satt øvre ramme for hvor mange boenheter som kan dele på samme felles lekeområde (for sone C er det stilt krav om felles lekeplass på minst 1,5 daa som skal betjene maks 100 boenheter). I og med at planen legger opp til betydelig boligbygging i sone A (bl.a nye boenheter i utviklingsområde øst og vest), hadde vi gjerne sett at det forelå en vurdering av konsekvensene av dette (vi ser at befolkningsframskrivingen viser at det vil bo ca 2000 barn og unge mellom 0 og 15 år i Bodø sentrum i 2030). Vi hadde også gjerne sett at det forelå ei vurdering av hvor mange barn det er som her vil vokse opp i leiligheter under 50 m 2, uten tilgang på felles lekearealer, og med 5 eller 12 m 2 tilgjengelig uteareal å oppholde seg på (jf. merknaden til konsekvensutredningen ovenfor). Støy Etter det vi kan se videreføres i det alt vesentlige støybestemmelsene fra gjeldende kommuneplan. Vi er fornøyd med at bestemmelsene slår fast at Støyretningslinjen T-1442 gjelder i hele kommunen. T-1442 ble revidert mhp. ny plan- og bygningslov, og gjeldende retningslinje er T-1442/2012. Det er også bra at det er tatt inn bestemmelse om krav til støy i bygge- og anleggsfasen, i hht til kap 4 i T-1442/2012. Side 3 av 9

17 Det innføres imidlertid en ny bestemmelse om støysone langs riksveg i og , hvor det vises til juridisk bindende temakart. Temakartet har etter det vi kan se svært «grov» oppløsning, og vil trolig ikke være godt nok for å avgrense gyldighetsområdet. Det fremgår av at det langs sterkt trafikkerte veier kreves støyfaglig rapport i henhold til T Etter vår vurdering burde disse inngått på linje ned riksveger i temakartet. Skytebanen på Bestemorenga er vist som Hensynssone H360. Gjeldende støysonekart for skytebanen burde etter vår vurdering også vært vist som hensynssone for støy. Planen viderefører bestemmelser ( 1.4.3) som ikke tillater ny støyfølsom bebyggelse i rød flystøysone. Det fremkommer av retningslinje for gul sone at det bl.a. kan vurderes unntak så fremt: «Alle boenhetene får en stille side, jfr. T-1442, og tilgang til uteareal best mulig egnet til uteopphold med tilfredsstillende støyforhold.» Flystøy er ikke retningsbestemt (slik som f.eks. støy fra vegtrafikk), noe som medfører at stille side ikke kan oppnås mhp. flystøy i støysonen. Vi antar at det her vil være viktig å fokusere på andre kvaliteter, som skjerming mot vegtrafikk støy, solforhold mv. Avinor planlegger å endre til rettlinjet innflygingstrasé fra øst for Bodø lufthavn. Dette medfører at innflygingen vil flyttes nærmere bebyggelsen på Hunstad og Mørkved. Sivil flytrafikk er i dag dimensjonerende for flystøysonene i øst. Planlagt endring av innflygningstraséen vil trolig medføre at utstrekningen av flystøysonene mot øst øker, men dette vil bli klargjort ved nye flystøyberegninger. Dette må vektlegges ved planlegging av nye boliger i de aktuelle områdene. Kommunen peker i «Temaplan- skjermings- og utviklingsområder» bl.a. på østsiden av Bankgata, fra Hålogalandsgata til Fredensborgveien, og nordsiden av Hålogalandsgata, fra Bankgata til Jonas Lies gate, som bevaringsområde. Både Bankgata og Hålogalandsgata har høy ÅDT, og eldre bebyggelse medfører trolig dårligere fasadeisolasjon for de aktuelle boligene. Vi er usikre på i hvor stor grad støyforhold har vært tema når det gjelder valg av utviklings- og skjermingsområder, men vi antar at dette også vil kunne ha betydning for prioriteringen. Lokalisering av handel Om kommunen ønsker å opprettholde et mest mulig levende sentrum i Bodø, er det viktig at det også gis tilfredsstillende rammer for lokalisering av handelsvirksomhet her. Det er i denne sammenhengen viktig at områdene for kjøpesenter på Stormyra er avgrenset i forhold til arealene i gjeldende plan. Fritidsboliger i Bodømarka Bodømarka er svært viktig som friluftsområde, som kilde til folkehelse og naturopplevelse for store og små. Det fremstår derfor som mindre heldig at det nå fremmes forslag om at størrelsen på hytter i området nå økes til 120 m 2 BYA, fordi dette vil føre til privatisering av tilliggende områder. Vi viser i denne sammenhengen til utredningen som er gjort av Bodø kommune, der det konkluderes med at størrelsen på hytter ikke bør økes. Jf. også merknaden til bestemmelsenes nedenfor. PLANFAGLIGE FORHOLD De etterfølgende merknadene er gitt for å bidra til å sikre at kommuneplanen gir tilfredsstillende juridisk og praktisk grunnlag for kommunens framtidige arealforvaltning. Side 4 av 9

18 Bestemmelsene Bestemmelsene er omfattende, og favner de fleste forhold som det er naturlig å ha bestemmelser om på dette nivået. Selv om inndelingen i en viss grad letter tilgjengeligheten, hadde det vært ønskelig om de kunne forenkles noe, f.eks. ved ytterligere bruk av tabeller (som områdevis angivelse av plankrav, omfang og lokalisering). Nedenfor følger noen merknader til angitte bestemmelser i planen: 1.1 Rettsvirkning pkt B og C: Det går fram av punkt B at samtlige vedtatte reguleringsplaner skal gjelde foran kommuneplanens arealdel. Dette må i utgangspunktet tolkes slik at reguleringsplanene fortsatt skal gjelde uendret, og gå foran ny arealplan. Områdene dette gjelder burde da vises som sone der eksisterende plan skal gjelde (hensynssone H910, jf. pbl f). Det går imidlertid fram av bestemmelsens pkt. A, første punktum, at dette gjelder med unntak av bestemmelser angitt i punkt C. Følgelig vil arealdelens (unntatt 1.8), 2-4, 5,1 med visse unntak og 10.8 likevel gjelde foran alle vedtatte reguleringsplaner. Bruk av hensynsone, eller bestemmelser for å vise at eksisterende reguleringsplan fortsatt skal gjelde uendret og gå foran ny arealplan, vil bare kunne benyttes når ny kommuneplan ikke fører til noen endringer i reguleringsplanen. De opplistede bestemmelsene i punkt C vil imidlertid sannsynligvis medføre endringer i gjeldende reguleringsplaner. Dersom deler av en gjeldende reguleringsplan skal erstattes, bør hele denne planen reguleres på nytt. I spørsmål og svar til plandelen har daværende MD uttalt følgende, til spørsmål om kommunen i bestemmelser til kommuneplanens arealdel kan fastsette grad av utnytting for arealer som på plankartet er angitt med hensynssone i henhold til plan- og bygningslovens 11-8 bokstav f «Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde»: «Svaret er nei hvis slik bestemmelse om grad av utnytting innebærer endring av den utnytting reguleringsplanen tillater. Da må i tilfelle hensynssonen ikke brukes. Hvis hensynssonen ikke brukes vil den vanlige motstridsregelen i 1-5 gjelde, med mindre annet angis. Ny kommuneplanbestemmelse vil da gjelde sammen med resten av reguleringsplanen.» I den grad kommunen ønsker å praktisere den ordinære motstridsregelen i 1-5, bør punkt B strykes. Dette fordi det, sett i forhold til pkt C, blir misvisende at alle vedtatte reguleringsplaner gjelder. Dette ville i tilfelle innebære at tilsvarende endringer måtte foretas i hver enkelt reguleringsplan, noe som vil kreve store og utfordrende medvirkningsprosesser på reguleringsplannivå Unntak fra plankrav Det kan trolig diskuteres hva som medfører «privatisering av strandsone», slik det er formulert i 2. kulepunkt i denne bestemmelsen. Bestemmelsen kan derfor med fordel utdypes med en formulering om at bygninger som ligger ved strandsone langs sjø og vassdrag eller i område med turløype ikke skal utvides mot disse områdene. Side 5 av 9

19 Lokalisering av nye boliger i sentrum bør fortrinnsvis skje på grunnlag av reguleringsplan, slik at bl.a. forhold som gjelder skolevei, uteoppholdsarealer og forholdet til støy mv. blir gjenstand for offentlig medvirkning. Kommunen bør følgelig vurdere å ta ut bestemmelsen om at det kan bygges inntil 10 boliger i sentrum uten reguleringsplan. 1.8 Strandsone og vassdrag Det er ikke anledning til å gi en bestemmelse om at boligbygging i Værran er tillatt, uavhengig av hva slags formål som gjelder her. Denne bestemmelsen bør derfor tas ut. I stedet kan aktuelle områder i Værran legges ut til LNF-områder med åpning for spredt boligbebyggelse, og med bestemmelser om omfang og lokalisering av slik bebyggelse. Om kommunen ønsker å unngå massetak i byggeforbudssonen langs vassdrag, kan bestemmelsen med fordel presisere at forbudet mot iverksetting av nye, eller utvidelse av eksisterende massetak, også omfatter massetak tilknyttet landbruksvirksomhet. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen bør også ligge som grunnlag for vurdering av utbygging i deler av strandsonen (jf. retningslinjenes pkt. 7.2). Dette kan med fordel også gå fram av denne bestemmelsens siste ledd : Hensynssonen «båndlegging etter kulturminneloven» er H730, og ikke H710 (som er båndlagt for regulering etter plan- og bygningsloven) , 5.2.4, og Boligbebyggelse, I og med at det går fram av bestemmelsenes 1.2 at det stilles krav om reguleringsplan for alle områder avsatt til bygge- og anleggsformål, fremstår det som unødvendig og forvirrende at det stilles krav om reguleringsplan knyttet til disse I den grad det foreligger differensierte plankrav vil en angivelse av dette i tabellform være mer oversiktlig og tilgjengelig, ev. sammen med angivelse av utnyttingsgrad mv.(jf ) Størrelse og lokalisering Det går her fram at utnyttingsgraden for fritidseiendom er maks BYA=120 m 2, og at det i tillegg kan bygges naust på tomta etter bestemmelsene i (40 m 2 ved sjø og 20 m 2 ved vassdrag). En gesimshøyde på 4,5 m og mønehøyde på 6,5 m innebærer at det vil være mulig å føre opp hytter i 1,5 etasje, d.v.s. med et bruksareal på 180 m 2, i tillegg til ev. naust. Dette vil kunne gi fritidsboliger som i vesentlig grad vil kunne dominere tilliggende omgivelser, og medføre en unødig privatisering av verdifulle friluftsområder. I den grad kommunen skal ha bestemmelser om størrelse på hytter som gjelder uavhengig av lokalisering, bør disse i større grad avgrense omfanget på fritidsbebyggelsen. Dette også for at ikke energiforbruket til fritidsbebyggelse skal fremstå som urimelig høyt. Kommunen bør derfor nøye vurdere å fastsette utnyttingsgraden til BRA=120 m 2 i stedet, samtidig som grensene for gesims- og mønehøyde opprettholdes. Dette vil også kunne bidra til å redusere press for omdisponering av fritidsbolig til bolig Områder til næringsbebyggelse og offentlig og privat tjenesteyting Også her kan bestemmelsene forenkles, ved at det brukes tabell som viser krav til plan (områderegulering eller detaljregulering) mv LNFR-områder Side 6 av 9

20 Det er mindre heldig at retningslinjen her kan tolkes som at kommunen skal ha en liberal dispensasjonspraksis. I LNFR-områder der kommunen ønsker å åpne for bebyggelse kan dette angis som eget underformål i henhold til plan- og bygningslovens 11-7 nr. 5, med bestemmelser om omfang og lokalisering av spredt bebyggelse, jf nr 1. Det bør være unntaksvis at kommunen gir dispensasjon, jf. lovkommentaren til plan- og bygningslovens Retningslinjen om at det her skal kunne gis dispensasjon med mindre det ikke «foreligger konflikt med vesentlige landbruks-, natur-, frilufts- eller reindriftsinteresser» bør derfor tas ut Bestemmelser om fritidsboliger i Bodømarka Det går her fram at det kan bygges inntil 5 nye hytter i «Sone 3» i 4-årsperioden. Begrepet «4-årsperioden» bør her byttes med «planperioden», fordi omfanget av hytter her først vil være aktuelt å vurdere på nytt ved revisjon av planen (det bør være samsvar). Sone 3 er videre definert på eget «juridisk bindende» temakart «Sonekart Bodømarka», de går ikke fram av plankartet. Plankartet viser at det er 5 adskilte eksisterende områder med åpning for spredt bebyggelse langs vestsiden av Innervatnet og Vatnvatnet. I den grad det skal åpnes for ytterligere lokalisering av spredt fritidsbebyggelse i disse områdene, bør lokaliseringen konkretiseres til bestemt angitte områder på plankartet. I dette tilfellet kan det f.eks. gå fram at det, på gitte kriterier, til sammen kan bygges 5 hytter i disse områdene. I og med at det kan skapes usikkerhet ved hva om kan medføre ytterligere privatisering av strandsone, buffersone mot vassdrag, turløyper mv., bør det vurderes å endre siste del av denne bestemmelsen. Det kan f.eks. her gå fram at utvidelser ikke skal vende mot strandsone, vassdrag og turløyper LNFR spredt boligbygging Også omfang av boligbygging bør angis i forhold til planperioden, jf. ovenfor. I den grad det skal åpnes for ytterligere spredt boligbygging, bør omfang og lokalisering spesifiseres i forhold til konkret angitte områder på plankartet (jf. ovenfor). I den grad kommunen ønsker å styre omfang og lokalisering av spredt boligbebyggelse, bør områdene avgrenses i forhold til områdene i gjeldende plan. Områdene bør nummeres og omfang angis i tabellform i bestemmelsene. 9.4 Områder for vannscooter Regler for vannscooter kan tas ut. Det er nå i hovedsak tillatt å bruke vannscooter på sjøen, jf "hjemmesiden til "Miljøkommune.no" Bevaringsverdige områder og bygninger Det er positivt at disse er synliggjort på plankartet. Vi savner imidlertid en tabell i bestemmelsen som viser hva som er bevaringsverdig i de ulike områdene (som har fått en unik identitet). Side 7 av 9

21 Arealplankartet Hensynssoner og bestemmelsesområder Vi har forståelse for at kommunen har synliggjort et utvalg av hensynssoner på selve plankartet i analog form, som faresoner og nedslagsfelt for vannverk, mens bl.a. støysoner, grønnstruktur og friluftsområder er vist som temakart. Vi har imidlertid forventinger om at kommunen legger inn tema som legger premisser eller begrensninger for arealbruken som hensynssoner i den digitale arealplanen, der disse vil kunne skrus av og på etter behov. Kommunen bør for øvrig ta inn områder som er vernet etter naturvernloven som hensynssone H720 også i det analoge plankartet. Dette er områder som alle bør kjenne til og forholde seg til, med særskilte regler for å sikre verneformålet. Slik vi ser det er det en vesentlig mangel om plankartet ikke viser disse områdene, sammen med øvrige arealformål. I den grad det skal knyttes bestemmelser til soner av arealdelen, bør disse sonene avgrenses spesielt på plankartet. Dette gjelder bl.a. for sonene i Bodømarka. Forholdet til detaljerte planer som fortsatt gjelder I og med at angitt arealbruk i kommunedelplanene for Saltstraumen og Tverlandet gjelder, sammen med arealbruk i fortsatt gjeldende reguleringsplaner, er det vesentlig arealdelen gjengir de samme arealformålene som disse arealplanene. Vi ser det derfor som positivt at kommunen vil harmonisere arealdelen med disse kommunedelplanene, jf. e-post fra byplansjefen av Ut fra hensynet til jordverninteressene gjør vi i denne sammenhengen spesielt oppmerksom på at kommuneplanens arealdel bør vise tilsvarende områder til fritidsboliger på Løp (H25) som detaljreguleringsplanen for området denne reguleringsplanen er de dyrka områdene her avsatt til formål «jordbruk». Som det går fram av figuren er betydelige arealer i kommuneplanens arealdel her disponert til fritidsbebyggelse. Selv om det eventuelt er bestemmelser som sier at gjeldende reguleringsplan gjelder, vil en avsetning av hele området til fritidsboligformål på kommuneplannivå kunne åpne for nye reguleringsplaner som legger til rette for utbygging på dyrkajorda. Vi legger følgelig også her til grunn at området avsatt til formål «fritidsbebyggelse» reduseres på plankartet til å gjelde de arealene som i gjeldende reguleringsplan er avsatt til fritidsboliger. Alternativt bør det i planbestemmelsene komme fram at dyrka jord skal ivaretas ved en eventuell framtidig reguleringsplan. Kvartal 99 Det går fram av bestemmelsenes del C at kvartal 99, d.v.s. arealet nedenfor fylkesbygget, skal være friområde med parkeringsanlegg under bakken. På plankartet er imidlertid dette Side 8 av 9

22 arealet avsatt til sentrumsformål. Formålet bør endres til friområde, på samme måte som f.eks. kvartalene 51 og 59. Dette fordi plankartet som helhet viser planlagt virksomhet på bakken. Parkeringsanlegg her kan bare synliggjøres i den grad også andre parkeringsanlegg under bakken synliggjøres i et eget vertikalt plannivå, jf. kartforskriftens 10, 2. ledd. AVSLUTNING Vi har her påpekt en rekke forhold som vi forventer at kommunen vurderer i den videre behandlingen av planen. Selv om Fylkesmannen er kritisk til lokalisering av nytt boligområde på Myklebostad, ut fra bl.a. nasjonale forventninger og retningslinjer, er dette noe kommunen først og fremst må vurdere ut fra egne strategier. Det samme gjelder også bl.a. omfang av fritidsbebyggelse i Bodømarka og andre steder, der vi har påpekt at grensen for størrelse på fritidsboliger bør vurderes. Fylkesmannen har imidlertid forventning om at planen fremstilles i henhold til gjeldende regelverk. Det innebærer at det må være samsvar mellom gjeldende planer på ulike detaljeringsnivå, og at bestemmelsene kan knyttes til områder som er konkret avgrenset i plankartet. Det innebærer også at planen må omarbeides for Værran, slik at omfang og lokalisering av spredt boligbebyggelse her konkret går fram. Vi imøteser kommunens videre behandling, og at bl.a. juridisk bindende temakart foreligger som hensynssoner i den digitale planen. Dette vil i vesentlig grad lette tilgjengeligheten, og bl.a. gjøre det mulig å legge angitte støysoner til grunn for videre detaljplanlegging. Med hilsen Roar Høgsæt (e.f.) fylkesmiljøvernsjef Tore Vatne seksjonsleder Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Duokta reinbeitedistrikt v/mats Pavall Saltfjellet reinbeitedistrikt v/per Tomas Kuhmunen duokta@gmail.com saltfjellet.rbd@gmail.com Nordland fylkeskommune post@nfk.no Bodin bondelag v/ Steinar Nordvik Myklebostad 8016 BODØ Saksbehandlere: Aage Steen Holm og Jo-Vidar Nordhaug, landbruks- og reindriftsavdelinga Svein Einar Stuen og Sten Bruaas, miljøvernavdelinga Side 9 av 9

23 Norges vassdrags- og energidirektorat 1-5) NVE Bodo kommune Postboks 319 Boctø - Byplankontoret Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 2013/7303 Saksbehandler: Anita Andreassen anannve.no NVEs uttalelse til offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Bodø kommune Vi viser til offentlig ettersyn datert samt mote i planforum den hvor arbeidet med kommuneplanens arealdel ble presentert og lagt frem. NVE skal som horingspart bidra til at hensynet til vassdrag. skredfare samt energianlegg blir innarbeidet i arealplaner. NVE legger ekt på at planen på en tydelig måte viserh ordan disse hensynene er vurdert og tatt hensyn til. Forslag til ny arealdel har hovedfokus på byutviklingsområdet (området mellom Stover/Morkvedmarka og Lopsmark inkludert sentrum). Gjeldende arealplan fra 2009 ivaretar i hovedsak behovene i kommunens distrikter og arealbruken viderefores i ny plan ved at det er viderefort store områder for spredt boligbygging. Dette er tatt hensyn til i vår uttalelse. Oppsummering av NVEs merknader til planen: Selv om arealplanen fra 2009 i hovedsak er viderefort når det gjelder spredt bebyggelse i distriktene, anbefaler NVE på det sterkeste at kommunen avmerker områder utsatt for skred som hensynssoner og tilknytter bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. Kommunen må s nliggjore potensiell fare for kvikkleireskred i storre grad i plandokumentene. I tillegg må det i planen stilles krav om ivaretakelse av tilstrekkelig sikkerhet. eksempelvis med generelle bestemmelser som setter krav til vurdering a geotekniske forhold for reguleringsplaner og enkeltsaker under marin grense. NVE kan ikke se at energianlegg er nevnt i plandokumentene eller er avmerket i plankartet og ber om at dette ivaretas. E-post nve@nve no Postboks 5091 Majorstuen OSLO Telefon Internett www nve no Org nr NO MVA Bankkonto Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn 18 Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

24 Side 2 Samfunnssikkerhet Det er viktig at kommunen sorger for at det ikke plasseres ny bebyggelse i områder som kan være utsatt for skred eller vassdragsrelatert fare. Naturfarer som flom, erosjon og skred skal vurderes for alle nye byggeområder der dette er aktuelt. Det vises i den forbindelse til NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar som omhandler sikkerhetsnivåer og fremgangsmåte for utredning av fare for flom og skred. herunder kvikkleireskred. Tilsvarende sikkerhetskrav skal legges til grunn også ved fortetting. tilbygg og bruksendring i eksisterende utbyggingsområder der det er potensiell fare. Flom og erosjon Bodo kommune har ingen store vassdrag. men flere små vassdrag Stor vannforing og brå vannforingsokning i små bratte vassdrag kan ofte medfore omfattende erosjon og masseavlagring. Det er i området registrert vinterflommer på grunn av store og intense nedborsmengder. Det har blant annet vinteren 2013 vært flomhendelser i Futelva, og NVE er i gang med å planlegge sikringstiltak i dette vassdraget. For byggeområder i nærheten av vassdrag må det vurderes om området kan være utsatt for flom og erosjon. Nye byggeomrader skal som hovedregel plasseres sikkert mot en 200-arsflom. jfr. NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar og TEK Det foreligger ingen flomsonekartlegging i Bodo kommune. Kommunen skal sorge for at elver og bekker som ikke er flomsonekartlagt blir vurdert og at sikkerheten for bebyggelse langs disse vassdragene ivaretas. NVE synes det er positivt at det i planbestemmelsene 1.8 Sirandsone og vassdrag. 5. ledd er definert en sone på 50 meter langs vann og vassdrag hvor det er forbudt med byggetiltak. Skredfare NVE kan ikke se at områder utsatt for skred er avmerket som hensynssoner på plankartet, bortsett fra et lite område ved Kvalvikbergan. Selv om arealplanen fra 2009 i hovedsak er viderefort når det gjelder spredt bebyggelse i distriktene. anbefaler NVE på det sterkeste at kommunen avmerker områder utsatt for skred som hensynssoner og tilknytter bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak NVE synes det positivt at Bodo kommune har vurdert skredfaren i forbindelse med konsekvensvurderingene av arealinnspillene. Flere av de foreslåtte innspillene/tiltakene er tatt ut grunnet skredfare. Ut fra hva vi kan se er det likevel foreslått 3 tiltak som ligger innenfor skredutsatt område uten at det er markert hensynssone og/ eller tilknyttet bestemmelser som setter vilkår om at skredfaren skal utredes for reguleringsplan vedtas eventuelt tillatelse til tiltak gis. Disse 3 innspillene/ tiltakene er: innspill nr 3b boligtomt. Eide på Kjærringoy innspill nr 53 masseuttak endres til industri. Vika på Mohus. Misvær innspill nr 14 idrettsformal Stordalen NVE ber om at disse områdene tas ut av planen, eventuelt at det avmerkes hensynssoner på plankartet og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. Kvikkleire I henhold til http: \\ \\ N.m_tti.no kart losmasse er det en del marine avsetninger i Bodo kommune. NVE er kjent med at det blant annet i havneområdet kan finnes kvikkleire. Vi kan ikke se at kommunen har gjort noen overordnede vurderinger av hvor det kan være potensiell fare for kvikkleire. Fremgangsmåte

25 Side 3 for utredning av potensiell fare for kvikkleireskred på kommuneplannivå er beskrevet i geoteknisk veileder, kap. 4.2, tilknyttet NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum- og skre4fare i arealplanar. Dersom det planlegges ny bebyggelse på arealer med marin leire må det gjøres en vurdering av om grunn- og terrengforholdene er slik at det kan være fare for kvikkleireskred. I områder med marin leire med terrenghelning større enn 1:15 eller raviner/søkk i terrenget er det spesiell grunn til å vurdere fare for kvikkleireskred nærmere. Kommunen må synliggjøre potensiell fare for kvikkleireskred i større grad i plandokumentene. I tillegg må det i planen stilles krav om ivaretakelse av tilstrekkelig sikkerhet, eksempelvis med generelle bestemmelser som setter krav til vurdering av geotekniske forhold for reguleringsplaner og enkeltsaker under marin grense. Eksempel på generell bestemmelse grunnforhold: Vassdrag I olnrader under marin grense der kvikkleirfaren ikke er utredet, ma det ved utarbeidelse av reguleringsplan, eller ved enkehsaksbehandling der de/ikke er plankrav, gjennomfores en geoteknisk vurdering av kvikkleireskredfaren. Dersom det pavises kvikkleire må områdestabiliteten dokumenteres. Sikkerheisnivael er gilt i TEK med tilhorende veiledning. Elveos og randsoner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. I tillegg er vassdragsnaturen viktig i friluftssammenheng. NVE synes det er positivt at kommunen har gjort en konkret vurdering av og begrunnelse for byggeavstand mot vassdrag ved å avsette en byggeforbudssone på 50 meter langs alle vassdrag (vann og elver). Energianlegg NVE kan ikke se at energianlegg er nevnt i plandokumentene eller er avmerket i plankartet. Sentral og regionalnettsanlegg. transformatorstasjoner og andre større anlegg som krever konsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningsloven, men bor vises som hensynssone i plankartet. Mindre kraftledningsanlegg innenfor områdekonsesjonene faller innenfor virkeområdet til plan- og bygningsloven og kan avsettes i plankartet som teknisk infrastruktur. Det må ikke planlegges ny arealbruk i konflikt med etablerte eller planlagte kraftlinjer, trafoanlegg eller andre anlegg for energiforsyning og -overforing. NVE ber kommunen kontakte Statnett. regional netteier og områdekonsesjonær, slik at dette kan tas hensyn til og innarbeides i plandokumentene. Ved spørsmål eller lignende kan undertegnede kontaktes. Med hilsen Aage S Josefsen regionssjef Anita Andreassen overingenior

26

27 Innspill til Bodø kommunes arealplan ny/endret arealbruk 2013 Frist Innspill sendes til Kjetil Christensen v/byplankontoret tlf Skjema for innspill Del 1 Nr. Navn på området Beliggenhet Størrelse Endres til: Avgrensning Type areal(skog,jordbruk,friområde Forventet konflikt 1 Skålvollen Maskinisten 6 da? Hundelufteområde vei/lysløype beite / jordbruk Beiterettigheter 2 Valvikdalen/Stordalen Festvåg? Friluftsområde kl.a LNF område Ingen 3 Markakorridor Norsia Fjellfoten Skivik-Festvåg? Friluftsområde kl.a LNF område? 4 Nævelsfjorden Kjerringøy? Friluftsområde kl.a LNF område Noe beite 5 Rønvikfjell v/svartvann Rønvikfjell? Friluftsområde kl.a Markaområde Ingen 6 Sti fra Svartvann- Vågøyvann Rønvikfjell? Friluftsområde kl.a Markaområde Ingen 7 Bodøelv Bodøsjø-maskinisten Friluftsområde kl.a 100 meter på hver side Friområde/elvepark Ingen 8 Storelva Løding,Tverlandet Friluftsområde kl.a 50 meter på hver side Friområde/elvepark Ingen 9 10 Del 2 Nr Navn på området Adkomstløsninger Trafikkmengder Beliggenhet > skole,barnehage og Kollektivtrafikk Kommentarer 1 Skålvollen Parkeringsplass ingen Like ved turområde, naturbarnehage Lite brukt til beite 2 Valvikdalen/Stordalen Parkeringsplass ingen Inngangen til Nasjonalpark Sjunkan Ingen bruk 3 Markakorridor Norsia Fra boligfelter ingen Langs fjellfoten som det eneste friluftsområde til boligfelt mellom Skivika-Festvåg Ingen bruk 4 Nævelsfjorden Fra kommunal vei liten trafikk Hele området som grenser til Sjunkan nasonalpark Litt brukt til beite 5 Rønvikfjell v/svartvann Fra kommunal vei En del trafikk Hele området som grenser til Sjunkan nasonalpark Ingen bruk 6 Sti fra Svartvann- Vågøyvann Fra kommunal vei Ingen Hele området som grenser til Sjunkan nasonalpark Ingen bruk 7 Bodøelv Fra kommunal vei Ingen Fra Bodøsjøen til Maskinisten, Elvepark Litt beite,slåttmark 8 Storelva Fra kommunal vei Ingen Fra Sjø til myrområde Ingen bruk 9 10

28 file://c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\ html Side 1 av Hei Vi sendte inn vedlagte innspill til Bodø kommunes rullering av arelplan i Etter å ha lest gjennom utlagte planforslag kan jeg ikke se at noe av dette er kommet med. Legger det ved en gang til og håper det blir tatt med som innspill til planen. Hilsen Bodø Friluftsforum For styret Tor Olsen Sekretær

29 Ui T NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Tromsø Museum - Universitetsmuseet Deres ref.: 2013/7303 Vår ref.: 2014/915 Dato: Bodø kommune Postboks BODØ Svar på høring og offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel marinarkeologisk uttalelse Vi viser til ovennevnte oversendt Tromsø Museum for uttalelse angående kulturminner under vann. Etter kulturminnelovens 14 er Tromsø Museum rette myndighet for forvaltning av kulturminner under vann nord for Rana kommune. 1 planen nevnes det ingenting om kulturminner under vann. Tromsø Museum har derfor følgende forslag til opplysninger angående vern av kulturminner under vann som kan tas med: Kulturminneloven (kml) verner kulturminner under vann på to måter. Er kulturminnet et såkalt automatisk fredet kulturminne (fast kulturminne fra før 1537 eller et fast samisk kulturminne som er eldre enn 100 år) er det fredet direkte gjennom loven, jf. kml 4 1. og 2. ledd. Også skipsfunn er beskyttet direkte av lov, men ikke fredet som fredede kulturminner. Etter kml 14 tilhører funn a mer enn 100 ar gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord eller deler av slike ting i utgangspunkt staten. Det er også viktig å påpeke at alle saker som gjelder tiltak i f:jæralsjø og vassdrag må oversendes Tromsø Museum for uttalelse om kulturminner under vann. Som ansvarlig myndighet for forvaltning av kulturminner under vann, er det viktig at Tromsø Museum er trukket inn i planleggingsprosessen på et tidlig stadium. Å gi innspill til arealplaner er et forebyggende arbeid som forhindrer konflikter i forvaltning av kulturminner på et senere tidspunkt. Ellers har vi ingen konkrete merknader til planforslaget. Vennlig hilsen Christina Joakimsen forstekonsulent christina.s.joakimsen@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø postmottak@uit.no uit.no 401 A

30

31 Til Bodø kommune v/ ordfører Bodø, Videre utbygging av City Nord - konsekvensutredning City Nord søker nå om å utvide sin forretningsvirksomhet med totalt m2.av disse er m2ren handelsvirksomhet og m2til kontorer og fasiliteter knyttet til helse. Allerede før vedtakelse av kommuneplanens arealdel, vil antall m2handelsareal i kjøpesenter frem til 2030, være oversteget med m2, heter det i kommuneplanen som nå er ute på høring. Bodø Gårdeierforening (BGF) mener en ytterligere utbygging av City Nord på det nåværende tidspunkt, vil være dramatisk for handelen - og for å utvikle en levende Bykjerne. En utbygging nå vil heller ikke være forenelig med de overordnede målsettingene i kommunedelplanen og i arealplanen. Dagens kommuneplan definerer tydelig hva som er Bykjernen og Avlastningssenterets roller. Denne rollefordelingen er videreført i forslag til kommuneplanen : - Bykjernens rolle som regionens viktigste senter for handel, service og kultur skal styrkes. Dette innebærer at kommunens øvrige handelsarenaer må tåle begrensninger. Handelsbalansen mellom bykjernen og øvrige handelsområder skal ikke forrykkes i bykjernens disfavør. Byplansjefen ønsker ut fra denne vedtatte rollefordelingen å legge begrensninger på City Nords ekspansjon i form av krav til plasskrevende varer. Dette for å skjerme handelen og den videre utvikling i Bykjernen. En regulering for ulik handelsvirksomhet mellom Bykjernen og avlastningssenteret, vil - etter vår mening - gjøre det totale handelstilbudet i Bodø bredere og helheten mer attraktiv. Derfor ønsker vi en utsettelse av saken i påvente av et bedre faglig beslutningsgrunnlag. Et positivt vedtak i PNMom videre utbygging av City Nord, vil redusere verdien av areaplanen som nå er ute på høring. Stormyra har fiere konkurransefortrinn når det gjelder muligheter for utbygging, og har benyttet seg godt av disse. Bykjernen er og har vært underlagt en rekke begrensninger som har hindret investeringer: byggehøyder, fasadevern, parkeringskrav, bruksbegrensninger og usikkerhet om parkeringsløsninger. Dersom investeringsviljen skal komme tilbake til Bykjernen må forutsetningene endres. Dette innebærer også å legge begrensninger på avlastningssenteret, slik at mulighetene for utvikling blir jevnere fordelt. Konsekvensanalysene som følger saken er mangelfulle og gir ikke svar på hva økt handel på Stormyra har å si for en bærekraftig byutvikling. BGFmener at Bodø kommune ikke kan godkjenne en videre utbygging av City Nord uten at man først har skaffet seg tilstrekkelig kunnskap om hvilke konsekvenser en slik utbygging vil ha på Bykjernen. Vi mener kommunen heller ikke har lagt opp til en nødvendig debatt om hva en slik omseggripende utbygging på Stormyra vil ha å si for våre urbane verdier. Bodø Gårdeierforening ønsker å spille på lag med Stormyra. Vi ønsker sammen å gjøre Bodø til en attraktiv handelsby. Da må vi utfylle hverandre. En profesjonell konekvensanalyse vil være et verktøy som forteller oss om hva som er smart å gjøre for å demme opp mot at Bykjernen blir en bydel som forvitrer fordi viktige kjernevirksomheter og kompetanser forsvinner. Med vennr Bodø Gåo hilsen ening 7

32 Notat til orientering Politisk sekretariat Annelise Bolland Byplankontoret Dato: Saksbehandler:...Gotfred Jensen Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2014 Saksnr./vår ref.: /7303 Arkivkode: Høring og offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel Behandling i Skjerstad kommunedelsutvalg. Skjerstad kommunedelsutvalg fattet i møte følgende enstemmige høringsuttalelse i sak 14/12: Skjerstad kommunedelsutvalg har ingen merknader til kommuneplanens arealdel Med hilsen Gotfred Jensen Rådgiver

33 Ljøsenhammer seterlag Misvær Misvær. Uttalelse til kommuneplanens arealdel. Vi registrerer at kommuneplanens arealdel fremdeles har avsatt et mindre område like ved Ljøsenhammer seter som industriområde for dolomittbrudd. Dette vil gi store negative konsekvenser for seterdrifta, uopprettelig skade på naturen og kun kortsiktig samfunnsøkonomisk gevinst. Vi ber derfor kommunen om å endre arealet til LNF-område ut fra følgende: Setra på Ljøsenhammeren var den første geitesetra i distriktet og har vært i sammenhengende drift siden sist på 50-tallet. I dag har 3 familier sine buskaper her fra juni til september, det betyr at over 300 geiter har sitt daglige beite på det planlagte industriareal. Fra oppflytting ca. 15 juni og en måneds tid framover er området som bruddet skal anlegges på det eneste alternativ til beite, siden dette arealet er det som først blir snøfritt. Et dolomittbrudd her vil ha stor negativ innvirkning på framtidig drift av setra. Veien inn til uttak anlegges i samme område. Dette betyr at geitene, kanskje flere ganger daglig må krysse både vei til steinbrudd og riksveien. Dette, i tillegg til støy fra boring og sprengning vil innvirke på dyras adferd hele sesongen. Tiltakshaver SMA, Nordland har ikke vært interessert i å diskutere løsninger og vi anser det derfor som utelukket at seterdrift og dolomittbrudd kan foregå på samme areal. I tillegg til seter har det også vært kafedrift helt tilbake fra Uten markedsføring utviklet Ljøsenhammer seter seg til å bli en turistmagnet i Salten. Området fikk i 1993 status som næringspark og på denne bakgrunn oppnådde man tilskudd til utbygging av ny kafe, stabbur og to utleiehytter. Det viste seg snart at utbyggingen var en suksess. Turistanlegget hadde i sesongen 1999 et besøkstall på ca Totalt sysselsatte setra og kafeen 10 personer, hel og deltid i sommermånedene. Etter åtte års drift ble det utlyst salg av turistanlegget for å få inn nye eiere med kapital til å videreutvikle stedet til et helårstilbud. Det som da skjedde var at SMA varslet aktuelle kjøpere om at de måtte fraskrive seg all rett til erstatning om dolomittbrudd ble etablert. Dermed forsvant den muligheten og de siste årene har anlegget vært stengt. Vi synes derfor det er merkelig at dagens drift, og turistanleggets muligheter for turisme i området ikke har fått større fokus. Siden området for råstoffuttak ligger like inntil setra og like inntil Gåsvatn landskapsvernområde, og med et sekstitalls hytter i umiddelbar nærhet mener vi kommunen må vurdere om det på sikt ikke har større positiv effekt å si nei dolomitt. Beslutning om endring til LNF-område kan gi varige arbeidsplasser innenfor landbruk og turisme uten at natur og miljø i et av kommunens fineste utfartsområder ødelegges. Før endelig behandling ber vi derfor om at PNM- komiteen foretar en befaring. For Ljøsenhammer seterlag,, Sven-Åke Hagen Kopi: SMA, Nordland, Statskog, PNM-komiteen.

34

35 Trollhaugan Hytteforening Aud Sundsfjord Øvre Bjørkåsen Bodø Bodø, Bodø kommune Byplan Postboks Bodø Offentlig ettersyn og høring av forslag til kommuneplanens arealdel for Bodø kommune. Sak 2013/7303. Tilbakeføring fra industri til LNFR område: Som nær nabo til Ljøsenhammerområdet har vi fulgt utviklingen av denne saken i over 10 år. Vi har sett et aktivt og pulserende område på Ljøsenhammer sæter bli nærmest borte. Og registrerer at denne prosessen gir tapte arbeidsplasser og mindre tilbud til friluftslivet i området. Alle hytteeierne i området (totalt ca. 250 i begge kommuner) har hatt muligheten til å bruke anlegget på sætra som møteplass, det er dusj og vaskeanlegg der, man kunne holde møter og feire spesielle anledninger der. Ta med seg barna og se på dyrelivet. I dag er døra stengt og vegen blir ikke brøytet for parkering på vinteren. Tidligere campingvogner har måtte finne seg nye plasser. I tillegg mangler opprinnelig konsekvensutredning helt konsekvensen bruddet vil ha på endring av biotoper til -insektlivet -fuglelivet -sopp og lav - man brukte 10 timer på å kartlegge plantelivet. -konsekvensen av å flytte knusingen av stein til dagbruddet i Kvitberget i stedet for en fjell hall på Rognan. Støv/støy målingene slutter ved kommunegrensen til Saltdal. -konsekvensen av lang transportveg på turisme/kulturvegen 812 I følge kommunens egne dokumenter står det : Vurdering av konsekvensene for biologisk mangfold skal være et fast punkt i alle saksframlegg som berører inngrep i LNFR sonen, dette gjelder både enkle byggesaker og detaljplanarbeid. Inngrep i særdeles viktige naturområder skal søkes unngått. Dersom tiltak likevel er nødvendig, skal det utløse plikt til å gjennomføre detaljert kartlegging av området mhp. biologisk mangfold og naturverdier i

36 forkant av tiltaket. Tiltakene skal søkes tilpasset slik at en unngår forringelse av naturverdiene og eventuelt med krav om gjennomføring av avbøtende tiltak. Under har vi satt opp en tabell som viser utviklinga av området på arbeidsplasser: Arb. Plasser Ljøsenhammer sæter Næringspark 3 familier pr. i dag med 250 geiter.tidligere Sysselsatte 10 personer hele vår og sommer med totaldrift Med opptil besøkende. Dolomittbrudd Dolomittbrudd oppstart Framtidig 5-6 arb,plasser arb.plasser? Sammenlignet med Granåsen(VEFSN) arb.pl. Området ligger som påpekt midt i et LNFR område med Landskapsvernområde som nærmeste nabo. Vegen må utbedres før normal drift av bergverket kan starte og pr. i dag ligger ikke denne vegen på noen vegplaner. Det vil si at man bytter usikre 5-6 arb. plasser mot det man har i dag og den betydning sætra har for alle i nærområdet. Det er tidligere regulert inn flere hytteområder både i Bodø Kommune og i Saltdal kommune som vil bli sterkt berørt. Vi ber politikerne i Bodø Kommune vurdere om ikke turisme og geitedrift gir mange flere arbeidsplasser og mere positivt miljø enn bergverksdrift midt i innfartsvegen til Beiarn, Saltstraumen og Bodø. Denne vegen ligger på mange europeiske kart som kulturveg og mange turister benytter i dag denne vegen ut til kysten. For Trollhaugan Hytteforening (45 medlemmer) I Saltdal kommune Aud Sundsfjord Kopi: PNM- komite/bodø kommune

37 Bodø kommune Postboks BODØ Norge Vår ref. Vår dato: 11/ Deres ref. Deres dato: 2013/ Vår saksbehandler: Roy Erling Nesheim Høring - Bodø kommune - Kommuneplanens arealdel Høring og offentlig ettersyn Avinor viser til ovennevnte plansak og har følgende bemerkninger: Bakgrunn Bodø lufthavn og Bodø hovedflystasjon er henholdsvis sivil og militær flyplassoperatør i Bodø. Operative hensyn i form av støy- og byggerestriksjoner rundt lufthavna ivaretas av Luftforsvaret, som innehar den teknisk-operative godkjenningen. Som følge av at fremtidig jagerflyvirksomhet skal lokaliseres til Ørland flystasjon, er det besluttet å legge ned Bodø hovedflystasjon, noe som innebærer at en sivil operatør skal overta lufthavna. Avinor har foreløpig ikke fått et konkret oppdrag om å overta lufthavna, men er i påvente av dette i gang med å utrede en mulig overtakelse. Lufthavnplan For å avdekke lufthavnas fremtidige arealbehov i forbindelse med sivil overtakelse, startet Avinor arbeidet med ny lufthavnplan i Bodø kommune, Luftforsvaret, og andre interessenter har vært involvert i arbeidet. Planen er per d.d. ikke sluttført / godkjent, men foreliggende planforslag viser at Avinor vil klare å drive lufthavna på en hensiktsmessig måte. Rettlinjet innflyging og fortetting i området Hunstad Mørkved Forslag til kommuneplan legger opp til å fortette eksisterende boligområder i Hunstad-Mørkvedområdet. Gjennom arbeidet med lufthavnplanen er det kommet frem at det vil være mulig å etablere en rettlinjet innflyging fra øst, noe som vil påvirke støysonene. Dagens innflygingsprosedyre fra øst er vinklet med mer enn 5 og samsvarer ikke med internasjonalt regelverk for en instrumentbasert presisjonsinnflyging. Konsekvensen av å ha en vinklet innflyging er i hovedsak redusert regularitet. Avinor arbeider kontinuerlig for å redusere avvik fra internasjonalt regelverk, og foreløpige vurderinger indikerer at en rettlinjet innflyging med instrumentlandlingssystem vil gi økt flysikkerhet, lavere minima 1, og bedret regularitet for lufthavna. Ved en eventuell etablering av rettlinjet innflyging vil noe av bebyggelsen på eller rundt forlenget senterlinje i området Hunstad-Mørkved omfattes av ny gul støysone, se figur 1. Rettlinjet innflyging vil også føre til at noen boliger og institusjoner innenfor eksisterende gul sone på sikt vil få mindre støy og havne utenfor gul sone når Luftforsvarets jagerflyaktivitet fases ut. Det foreligger imidlertid 1 Minima angir hvor langt ned mot banen et fly kan gå i dårlig sikt før piloten skal se banen eller avbryte landingen. Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tlf: / Fax: post@avinor.no / avinor.no NO MVA

38 ikke revidert støysonekart for en rettlinjet innflyging, og det knytter seg derfor usikkerhet til utstrekningen av eventuelle nye flystøysoner. Figur 1 - Utdrag av forslag til kommuneplanens arealdel med påtegning av rettlinjet innflyging (forlenget senterlinje) og dagens innflygingsretning. NB: Dette er kun en illustrasjon, og ikke en nøyaktig tegning. Det er i reguleringsbestemmelsenes stilt krav om reguleringsplan for fortettingsområdet, og nærmere forhold til eventuelt endret flystøysone må derfor utredes i oppfølgende reguleringsplaner. Vi anbefaler likevel at kommunen avventer fortetting i Hunstad-Mørkvedområdet til det foreligger nye støysonekart for rettlinjet innflyging. Med vennlig hilsen Avinor AS Roy Erling Nesheim Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tlf: / Fax: post@avinor.no / avinor.no NO MVA

39

40

41

42 Notat til orientering Grunnskolekontoret Annelise Bolland Byplankontoret Dato: Saksbehandler:... Ståle Ellefsen Aasjord Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2014 Saksnr./vår ref.: /7303 Arkivkode: Høring av kommuneplanens arealdel Grunnskolekontoret Grunnskolekontoret viser til boliganalysen på side 45 i planbeskrivelse til kommuneplanens arealdel Forutsatt utbygging av Tverlandet skole, skole i Mørkvedbukta og utvidet areal for Aspåsen skole når kulturhuset flytter ut vil det være tre områder hvor vi ser at det vil være begrenset kapasitet for perioden forutsatt at det utbygges i tråd med boliganalysen. Saltvernområdet har svært begrenset kapasitet slik situasjonen er i dag og alle klasserom er disponert. En fortetting på 50 enheter, som det ligger i boliganalysen, spredt utover en 12- årsperiode fordelt på inntaksområdet på Rønvik skole og Saltvern skole skal kunne håndteres. En konsentrert utbygging tidlig i perioden vil kunne medføre problemer med kapasitet. Vi ser også at nye prosjekter som det i Ragnar Schjølbergsvei dukker opp og utfordrer kapasitetsgrensen ytterligere. Vi ber derfor om at nye prosjekter i Saltvernområdet utsettes, samles og ses i forhold til en vurdering om utbygging av ny skole på Rønvikjordene på område avsatt til offentlig administrativ virksomhet. Skolene i området Grønnåsen, Alstad, Bodøsjøen har samlet sett i dag ikke kapasitet til å ta elever fra planlagt utbygging i dette området. Grønnåsen skole vil ha kapasitet til å ta unna mer enn det som er planlagt av boliger i Grønnåsen skoles nærområde. Det meste av utbyggingene er imidlertid planlagt i inntaksområdene til Bodøsjøen skole og Alstad barneskole. Utbyggingen i Bodøsjøveien 50 (tidligere Nord Norges Salgslag) med enheter er ikke tatt med i vurderingen når det ble vurdert hvor stor Bodøsjøen skole burde være. Området var regulert til næringsformål da Bodøsjøen skole ble planlagt. Hverken Bodøsjøen skole eller Alstad barneskole har ledig kapasitet til å ta inn elever fra Bodøveien 50. En utbygging av skolekapasiteten i område vil ikke kunne skje på mange år ettersom utbygging av Tverlandet skole og bygging av skole i Mørkvedbukta er prioritert først. Det vil imidlertid være viktig å sikre seg arealer for en mulig utbygging av Bodøsjøen skole. Dagens skoletomt er ikke dimensjonert for ytterligere utbygging og det vil derfor være viktig at tomta til Bodøsjøen barnehage (Styrmannsveien 4 og 6 gnr/bnr 37/309 og 37/343) sikres som et tilleggsareal for ytterligere utbygging. Disse to eiendommene - se kartutsnitt til høyre - er på totalt 6,8 mål. Det er viktig at nye boligprosjekter (dvs arealer som ikke var planlagt da

43 Bodøsjøen skole ble dimensjonert) i inntaksområdet til Bodøsjøen og Alstad utsettes, legges inn i en samlet plan og ses i sammenheng med når det er mulig å få utvidet skolekapasiteten i området. Områder med gode muligheter for utbygging: Når det gjelder Hunstad og Mørkvedområdet, synes grunnskolekontoret at det er fornuftig å gjøre de utførte vurderinger av ledige tomtereserver, med sikte på fortetting av boligmassen i området. Spesielt på Mørkvedmarka skole er det ledig kapasitet. Tilsvarende vurderinger kunne vært gjort for Løpsmarka- og Grønnåsenområdet og i inntaksområdene til skoler i distriktene, hvor skolene har kapasitet til å ta flere elever. Med hilsen Ulrik B. Thomsen undervisningssjef Dette brevet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift Ståle Ellefsen Aasjord økonomikonsulent Anne Marie Carolin Barbro Reiertsen Tore Tverbakk Kjetil Christensen Kristoffer Seivåg Knut Kaspersen Kristin Stavnes Jordbru Saltvern skole Bodøsjøen skole Alstad barneskole Byplankontoret Byplankontoret Byplankontoret Byplankontoret Høring av kommuneplanens arealdel Grunnskolekontoret 2 av 2

44 STIFTELSEN BISPEDOMMERÅDETS EIENDOMMER I SOR-HÅLOGALAND Tolder Holmersvei 11, 8003 Bodø Bodø kommune Byplankontoret Pb Bodø [3h Telefon nr Telefax nr: soer-haalogaland.bdr@kirken.no Bodø, Svar på høring om offentlig ettersyn av Kommuneplanens arealdel Utviklingsområde vest: Eiendommen 138/3876, Tolder Holmers vei 11, Sør-Hålogaland bispedømmekontor ligger på helt inntil og på sørsiden av det aktuelle utviklingsområdet. Området er beskrevet som et område godt egnet til fortetting siden dagens utnyttelse er lav og det er kort vei til bykjernen. Det antydes en arealbruk med blanding bolig, forretning, kontor og tjenesteyting og inntil nye boliger innenfor det avsatte området. Illustrasjonen viser en skjematisk opptegnet bystruktur i 3D. Vi håper en eventuell reguleringsplan vil kreve større variasjon i høyde, volum og i forhold til «møtet» med tilstøtende bebyggelse. Illustrasjonen gir liten indikasjon på hvordan den nye kvartalsstrukturen vil forholde seg til omgivelsene og bebyggelsen helt inntil. Videre er det vanskelig å se hvordan en ønsker å tilrettelegge for nye offentlige rom og hvordan eksisterende offentlige rom /grøntstruktur og nye tilpasses hverandre og utvikles videre. Flere av de kvalitetene Sør-Hålogaland bispedømmekontor og bispeboligen (vi tillater oss å se disse to eiendommene som en enhet i denne sammenheng) har i dag vil reduseres når det kommer kvartalsbebyggelse i dette omfanget tett inntil. Vi forbeholder oss derfor retten til å delta mer aktivt i forbindelse med utarbeidingen av en detaljreguleringsplan for området. Samtidig er det sannsynlig at vi nå som området helt endrer karakter, starter en prosess der vi også ønsker å utvikle eiendommen med tanke på annen og høyere utnytting og ny arealbruk. Vi, nlig h sen glig le iendomsstift en

45 BodøSyklistene v/tor Magne Andreassen Myrullvn Bodø Bodø kommune, Byplan, Postboks 319, 8001 Bodø, Høringsuttalelse Kommuneplanens arealdel Saksnummer 2013/7303 Viser til planen og har følgende kommentarer Temakart sykkel er ramlet ut i planen. Det er en rekke temakart i planen. Dette bidrar til å styrke de enkelte tema i den overordna kommuneplanen. Sykkel var med i den forrige planen og bidro til å gi fokus. I denne planen må sykkel tas inn igjen for å vise en politisk tyngde og føring for framtidige prioriteringer i annen kommunal planlegging Ved nye parkeringsanlegg er det ingen strategi for tilrettelegging for sykkelparkering (kap 4,2,6). Begrepet 'parkeringsanlegg' mener vi defineres for snevert og lite framtidsretta i den foreliggende plan. Det er bare å vise til planer fra andre norske (og utenlandske) byer for å se den framtidsretta definisjonen av parkeringsanlegg. Oppsummert: SLF/Bodøsyklistene mener det er viktig at tema sykkeltilrettelegging og temakart sykkel fortsatt må være en del av den nye kommunearealplanen Mvh Tor Magne Andreassen SLF/Bodøsyklistene

46 file://c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\ html Side 1 av Austerheim Hytteforening opprettholder sitt inderlige ønske om at området blir tilbakeført til LNFR- formål, registrerer at det gamle marmorbruddet tas ut og at her defineres området som svært verdigfult frilufts- og naturområde. Det vises for øvrig til våre saksdokumenter gjennom mange år. Vennlig hilsen for Austerheim Hyttevell Bjørn Karlsen Vennlig hilsen PBL-Huset AS Bjørn Karlsen driftssjef Telefon: Direkte: Faks: Mobil: PBL-Husets konferanseavdeling

47

48

49 Soløyvatnets Vel Boks 827, 8001 Bodø Bankgiro: E-post: Org.nr Bodø kommune Bodø, 17. mars 2014 Deres ref.: Saksnr. 2013/7303 Høringsuttalelse «Kommuneplanens arealdel» Soløyvatnets Vel har fulgt denne saken gjennom lang tid. Etter vedtaket i Komiteen for plan, næring og miljø , vil vi i denne høringsuttalelsen konsentrere oss om fem forhold. 1. Bodømarka som område for idrett, friluftsliv og rekreasjon. 2. Lik maksimal størrelse for fritidsboliger i Bodø kommune. 3. Soneinndeling av Bodømarka. 4. Naust knyttet til fritidseiendommer ved Soløyvatnet. 5. Bruk av vannscooter i Bodømarka. 1. Bodømarka som område for idrett, friluftsliv og rekreasjon. I utkastet til kommuneplanens strategisk samfunnsdel er Bodømarka nevnt, som «kommunens viktigste frilufts- og idrettsområde». Soløyvatnets Vel mener at denne formuleringen er for snever og kan virke innskrenkede i forhold til øvrig bruk og virksomhet. Næringsvirksomhet innen skog-, landbruk og hestesport ignoreres. Det samme gjelder leirskole, etablerte boliger og fritidsboliger. Soløyvatnets Vel vil hevde at mye av friluftslivet som utøves i Bodømarka har utgangspunkt i hyttene både rundet Soløyvatnet og i andre områder og at «hytteliv» og «friluftsliv» dermed kan betraktes som to sider av samme sak. Dessverre oppleves det ofte at det skapes et kunstig motsetningsforhold mellom «hytteliv» og «friluftsliv». Vi foreslår derfor at formuleringen endres til at «Bodømarka er kommunens viktigste område for idrett, friluftsliv og rekreasjon», der hvor dette er aktuelt i kommuneplanen. 2. Lik maksimal størrelse for fritidsboliger i Bodø kommune Etter at saken kom på dagsorden i 2011 har Soløyvatnets Vel konsekvent hevdet at det ikke er nok tungtveiende grunner til å forskjellsbehandle fritidsboligene i Bodø kommune når det gjelder største tillatte BYA, som utenom Bodømarka er 120 kvadratmeter. Argumentet for begrensinger i Bodømarka har vært hensyn til friluftslivet og frykt for privatisering. Vi mener fortsatt at disse argumentene er uklare, ukvantifiserte og basert på udokumentert synsing. Soløyvatnets Vel opprettholder derfor vårt synspunkt om likebehandling av alle fritidsboliger i Bodø kommune, med hensyn til BYA.

50 3. Soneinndling av fritidsboliger Bodømarka Ved behandlingen i komiteen er Bodømarka forslått delt i tre soner, med blant annet varierende bestemmelser for hyttestørrelse (BYA). Dette begrunnes så vidt vi forstår med fremtidig byutvikling og boligbygging, men uten at noen konkret tidsplan er angitt. Det må bety etter planperioden, altså etter De totale konsekvensenes av soneinndelingen er ikke utredet. Vårt prinsipielle syn er at det er for tidlig å innføre en slik soneinndeling, som allerede fra inneværende år vil medfører betydelig forskjellsbehandling av eiere av fritidsboliger ved Soløyvatnet. Hvis soneinndeling likevel blir innført vil vi foreslå at grensen mellom sone 1 og 2 på nordsiden av Soløyvatnet må trekkes vestover og følge en linje fra Osan, langs veien i Skarddalen og til Bertnesskardet. Dette vil gi en mer naturlig avgrensning. Det vises til vedlagte kart (vedlegg 1). 4. Naust knyttet til fritidseiendommer ved Soløyvatnet Planen inneholder ingen særskilte bestemmelser for naust ved Soløyvatnet. Praksis har vært at der hvor det kan påvises tufter/spor etter naust, kan det tillates oppføring av nytt naust. Enkelte fritidseiendommer har tun/terrasser som betraktes som innmark etter friluftsloven og dermed umuliggjør allmenn ferdsel langs strandlinjen. I kommuneplanens arealdel må det medtas bestemmelser som åpner for kommunal dispensasjonsadgang for bygging av naust i strandsonen i slike tilfeller. Dispensasjonen kan gis med spesielle bestemmelser vedrørende størrelse, mønehøyde, taktekking (torvtak) og innpassing i terrenget. 5. Bruk av vannscooter i Bodømarka I Bodømarka er det bare Soløyvatnet som har en slik størrelse at bruk av vannscooter er tillatt i et begrenset område midt i vannet (se kart, vedlegg 2). Soløyvatnets Vel henstiller til Bodø kommune om å benytte sin myndighet etter «Forskrift om bruk av vannscooter o.l.» 6, til å forby bruk av vannscooter i hele Soløyvatnet. Vi kan ikke se at det finnes aktverdige grunner til å tillate bruk i dette begrensede område midt i vatnet. Vi anses det også som praktisk umulig for Politiet og Statens naturoppsyn å håndheve forbudet bare i det allerede er forbudte området (merket med rødt på kartet). Forøvrig er Soløyvatnets Vel tilfreds med den utvikling Kommuneplanens arealdel har hatt gjennom behandlingen i Komiteen for plan, næring og miljø, særlig ved at de påståtte negative konsekvensene ved økt BYA for fritidsboliger i Bodømarka er tillagt liten vekt. Med vennlig hilsen Per Henrik Neeraas formann Vedlegg: 1. Sonekart Bodømarka 2. Gjeldende forbudssoner for bruk av vannscooter

51 Vedlegg 1. Utsnitt av sonekart for Bodømarka Forslag til ny grense mellom sone 1 og 2 er markert med rødt.

52 Vedlegg 2. Gjeldene forbudssoner for bruk av vannscooter Kilde: Miljødirektoratet Jf. «Forskrift om bruk av vannscooter o.l.», gjeldende fra

53 file://c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\470141_fix.html Side 1 av Statskog SF regionutvalg foretok i sak 07/14 følgende vedtak: HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL , BODØ KOMMUNE. Statskog SF innspill/merkander: Statskog SF har i oppgave å bidra til utvikling av eiendommene til fellesskapets beste. Det innebærer at man både må ivareta hensynet til økonomisk verdifulle naturressurser og samtidig også ivareta hensynet til viktige naturverdiene m.v. For Statskog SF er hovedfokuset i forbindelse med revisjon av kommuneplanene å fremme de saker vi ønsker skal tas med i den videre prosessen. Avklaring av overordnet arealbruk i kommunene er avgjørende m.h.t fremtidig utviklingsmuligheter. Statskog SF må derfor benytte denne mulighetene til å fremme sine ønsker og behov, men hvorvidt våre innspill blir tatt hensyn til i den videre prosessen er opp til det enkelte kommunestyre/bystyre. I Bodø kommune er Statskog SF stor grunneier i de sørlige og østlige delene av kommunen. Områdene i øst ligger i all hovedsak innenfor Sjunkhatten nasjonalpark, så det er i hovedsak i de sørlige områdene (gamle Skjerstad) vi har vårt hovedfokus, og ønsker å komme med en del innspill merknader til forslaget til arealdel. Det er særlig innenfor temaene: fritidsboliger, råstoffutvinning og vern / friluftsliv. Fritidsboliger: Statskog SF anser det ikke som aktuelt å fremme forslag til områder for ny fritidsbebyggelse. De fleste fritidsboliger på Statskog SF sin grunn ligger rundt Gjømmervatnet. Det er også noen innenfor Gåsvatnet landskapsvernområde. Dette er i all hovedsak kontrakter inngått på 60- og 70 tallet. Hyttene på Gjømmervatnet benytter i all hovesak adkomsten fra Enge og anleggsveien inn i området om sommeren. Her er det etablert egen inngjerdet parkeringsplass for disse. Vinterstid brøytes ikke veien, og det ble derfor i 2012 etablert ny privat parkeringsplass i et samarbeid mellom Salten kraftsamband, Statens vegvesen og oss. Bodø kommune var også invitert inn i dette arbeidet fordi dette er også en attraktiv utfartsvei for allmennheten vinterstid med bl.a. naturlig adkomstvei til Lurfjellhytta og JFF-hytta ved Drangan. Kommunen valgte imidlertid ikke å ta del i å få etablert en offentlig parkeringsplass, noe som har skapt en del støy og vanskeligheter for det allmenne friluftslivets tilgjengelighet til bruken av området vinterstid. Råstoffutvinning: I gjeldene arealplan er det avsatt 2 områder ved Ljøsenhammeren. Det ene er på sørsiden av Fv 812 for marmorressursen der, mens det andre er på nordsiden av veien for planene om utnyttelse av en dolomittforekomst. I forslaget som nå er fremmet er området sør for Fv 812 foreslått fjernet (s53): "Områder for råstoffutvinning I gjeldende kommuneplan finnes flere områder avsatt til råstoffutvinning og disse områdene har ligget inne som arealformål i kommuneplanen over flere planperioder. Innenfor de fleste arealene avsatt til råstoffutvinning har det foregått drift og uttak av mineralressurser over en lang periode og produksjonen har i dag opphørt eller det er sterkt redusert drift. Dette gjelder marmorbruddet i Skjerstad, sandtaket på Moen i Skjerstad, steinbruddet på Løding og kvartsbruddet ved Vatnvatnet. Når det gjelder Dolomittforekomsten ved Kvitberget/Ljøsenhammaren foreslås det å videreføre

54 file://c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\470141_fix.html Side 2 av dette arealformålet i planforslaget. Dette med bakgrunn i at tiltakshaver er i ferd med å utarbeide et nytt revidert planforslag for området. Det har imidlertid kommet inn flere innspill til revisjonsarbeidet fra berørte hytteforeninger i områder som ligger nært opp til det planlagte dolomittbruddet. Hytteforeningene ønsker at kommunen ved denne revisjonen tar ut området som er avsatt til masseuttak og tilbakefører dette til LNFR-formål. Bakgrunnen for dette innspillet er blant annet bekymring for at tiltaket vil medføre økt støy, redusert trafikksikkerhet, negative landskapsinngrep og negative konsekvenser for natur- og friluftslivet i området. Den pågående planprosessen for Kvitberget Dolomittuttak har vist at dette tiltaket er konfliktfylt, noe som synliggjør de mange interessene knyttet til friluftsliv, landbruk, naturforvaltning, turisme/reiseliv og mineralutvinning innenfor området. Endringer Med bakgrunn i innspill til kommuneplanrevisjonen foreslås det å endre arealkategori for sandtaket på Moen i Misvær til næring/industri. Det samme gjelder for steinbruddet på Løding, der det er vedtatt ny reguleringsplan med formål næring/industri. Med bakgrunn i at uttaket av mineralressurser har opphørt forslås det å ta ut det gamle marmorbruddet ved Ljøsenhammaren i Misvær, samt Kvartsbruddet ved Vatn- Vatnet. Det vektlegges også at begge disse områdene ligger innenfor eller grenser opp til svært verdifulle frilufts- og naturområder som har stor betydning for allment friluftsliv og rekreasjon. Det tidligere marmorbruddet i Misvær er utgangspunkt for en av de viktigste turrutene inn i Saltfjellet Nasjonalpark og turveien går igjennom marmorbruddet." Marmorforekomst: Dette er en ressurs som det ble foretatt prøvedrift på på 90-tallet. Markedssituasjonen medførte vanskeligheter den gang slik at drifta opphørte. Det ble litt senere gjennomført et nytt forsøk litt lengre sør. I 1998 foretok NGU en kartlegging av området med grunnboringer (NGU-rapport ). Dette viser at der finnes store ressurser av økonomisk verdi. Statskog SF har i 2013 mottatt forespørsler om mulighetene for ny driftsavtale. Vi finner derfor høyst aktuelt at området fortsatt avsettes som areal for råstoffutvinning (angitt med lyslilla på vedlagte kart). At dette marmorbruddet er" utgangspunkt for en av de viktigste turrutene inn i Saltfjellet Nasjonalpark og turveien går igjennom marmorbruddet." må bygge på en misforståelse og medfører ikke riktighet. De merkede og tilrettelagte turrutene inn i Saltfjellet nasjonalpark går sommerstid fra Sørdalen og Beiarfjellet. Vinterstid er de vanligste startpunktene Beiarfjellet eller parkeringsplassen øst for Ljøsenhammeren, innenfor Saltdal kommune. Det er i tillegg etablert en egen bru og sti like vest for marmorbruddet av grunneier i samarbeid med vernemyndighetene. Dersom det er slik at man oppfatter anleggsveien inn i marmorbruddet som en turrute inn i Saltfjellet må det være en ny praksis som er opparbeidet som følge av etableringen av bruddet og ikke omvendt. Dolomittforekomst: Det er siden 2003 forsøkt å få godkjent en regulering av dette området med tanke på uttak og drift. Det har vært utarbeidet konsekvensutredninger og gjennomført forhandlinger med en rekke berørte parter. Status nå er at det ikke foreligger noen innsigelser, og revidert reguleringsplan fremmes i nærmeste fremtid overfor Bodø kommune. Størrelsen på det avsatte arealet bør derfor utvides noe østover for også å sikre adkomsten til det fremtidige bruddet (angitt med lilla på vedlagte kart). Forholdet til Ljøsenhammeren geitseter inngår også i dette arbeidet. Status i dag er at det foreligger et festeforhold med Statskog SF som foreløpig løper ut Det er i dag bare et geitbruk som benytter setra, og det er knyttet usikkerhet til hvordan driften av setra blir i fremtiden.

55 file://c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\470141_fix.html Side 3 av Friluftsliv/vern: Det foregår nå en revisjon av Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområder. Dette omfatter en total gjennomgang av både grenser, forskrifter og forvaltningsplan. Prosessen føres i regi av Fylkesmannen og nasjonalparkstyret. I forholdet til kommuneplanen arealdel og akuelle områder for råstoffutvinning og friluftsliv er det naturlig å nevne at det er fremmet forslag om utvidelse av verneområdet i området sør for marmorforekomsten -Hàvvamåkke. Etter samtaler mellom Fylkesmannen og Statskog SF er man omforent om en løsning som både ivaretar vern og marmorressursen i dette området (angitt med gult på vedlagte kart). For fortsatt gode muligheter for utøvelse av friluftslivet i området vil Statskog også i fremtiden drifte og vedlikeholde de tilrettelagte, og mest brukte utgangspunktene for turer. Det vil først og fremst være parkering ved Ljøsenhammer setra og veien innover Sørdalen med parkering. Kart som angir hvordan de aktuelle områder for råstoffutvinng (lilla/lyslilla) bør utformes, utvidelse av verneområde(gult), vinterløype(blå) og sommerruter(rosa) Vedtak: Statskogs regionutvalg Salten anmoder Bodø kommune om at våre innspill/merknader til kommuneplan innarbeides: Etablere offentlig parkeringsplass på Enge Opprettholde område for råstoffutvinning sør for FV 812 Utvidelse av område for dolomittbrudd mot øst.

56 file://c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\470141_fix.html Side 4 av Utvidelse av verneområde i Hàvvamåkke Dette til orientering. Jan N. Nilsen Regionsjef tel

57 Notat til oppfølging Kulturkontoret Annelise Bolland Byplankontoret Dato: Saksbehandler:... Aviâja Kleist Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2014 Saksnr./vår ref.: /7303 Arkivkode: Høringsuttalelse fra kulturkontoret angående forslag til kommuneplanens arealdel Bystyret i Bodø kommune vedtok plan for idrett og friluftsliv Sammen med kommuneplanens arealdel synliggjør disse planene store utfordringer i forhold til arealdisponering. I plan for idrett og friluftsliv ble det beskrevet over 150 konkrete ønsker og behov om anlegg og områder. Kulturkontoret sendte i høst innspill til kommuneplanens arealdel med bakgrunn i innspillene til kommunal delplan for idrett og friluftsliv. Det er positivt at de fleste av våre innspill for arealer til idrettsanlegg har blitt hensyntatt. Samtidig ønsker kulturkontoret å understreke at det er store arealmessige utfordringer knyttet til lokalisering av anlegg og områder i Bodø by. Kulturkontoret ønsker å kommentere følgende punkt som omhandler friluftsliv og idrett i forslag til kommuneplanens arealdel 1. Bestemmelser og retningslinjer: 1.8 Strandsone og vassdrag 1.15 Hensynssoner friluftsliv 9.4 Områder for vannscooter 2. Planbeskrivelse: Gokart PNM-vedtak Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR) - Bynært landbruk (s. 57) - Bodømarka (s. 58) - Endringer (s. 60) - Friluftsliv (s. 63) 3. Andre forhold som bør tas med i arealplanen: - Revisjon av plan for Bodømarka i perioden Utarbeidelse av forvaltningsplan for Bodøelv elvepark i perioden Areal for store arrangement i Bodø - Kommentar til arealavsetning til idrettsformål - Trafikksikkerhet på Soløyvannsveien

58 1. Bestemmelser og retningslinjer: 1.8 Strandsone og vassdrag I 1.8, fjerde ledd står det «Byggetiltak for å fremme friluftslivet kan tillates så fremt viktige økologiske funksjoner i strandsonen blir opprettholdt.» En tilsvarende formulering bør inn etter beskrivelsen av forbudet mot bygging i 50-metersbeltet langs vann og vassdrag. Alternativt bør setningen skrives om og plasseres slik at det fremgår at unntaket gjelder begge sonene Hensynssoner friluftsliv Under beskrivelsen av hensynssonene står det at det er alle tidligere LNF-1 områder samt områder som er gitt høyeste verdi i friluftskartleggingen som er tatt med som hensynssoner på temakart 2. Slik det umiddelbart fremkommer av temakart 2, er noen kommunale friluftsområder tatt med, men ikke alle. De kommunalt sikrede friluftsområdene bør også inkluderes som hensynssoner for friluftsliv selv om de ikke nødvendigvis har høyeste verdi i friluftskartleggingen. Friluftskartleggingen skal revideres i perioden Ved en revisjon er det for eksempel aktuelt å gi flere områder i Saltstraumen og på Tverlandet høyeste verdi. Dette får konsekvenser for temakart 2 og eventuelle forandringer bør innarbeides. 9.4 Områder for vannscooter trådte ny forskrift for bruk av vannscooter og lignende i kraft. Forskriften åpner opp for kjøring med vannscooter i sjøen og i ferskvann utenfor en oppgitt grense og andre vilkår. Soløyvatnet er i praksis det eneste vatnet i Bodø kommune som i henhold til forskriftene er stort nok til å kjøre vannscooter på. Soløyvatnet er et sentralt område for utøvelse av friluftsliv og rekreasjon. Det er stor tetthet av hytter langs vatnet. Kjøring med vannscooter er støyende og det vil uten tvil ha store konsekvenser for hytteeiere, friluftsutøvere og rekreasjonsliv for øvrig. I følge 6 i forskriften kan departementet unntaksvis forby eller begrense bruk av vannscootere i avgrensede områder utover de som er nevnt i 4. Departementet kan delegere myndighet til kommunen etter første ledd i 6. Bodø kommune bør søke myndighet til å forby kjøring med vannscooter i Soløyvatnet etter 6 i forskriften. Ved et eventuelt forbud mot å kjøre på Soløyvatnet vil sjøen være alternativet. I forhold til kjøring med vannscooter i sjøen bør det søkes om samme myndighet for å kunne forby kjøring i Høringsuttalelse fra seksjon for idrett og friluftsliv ang. forslag til Kommuneplanens arealdel av 7

59 nærheten av de mest brukte friluftsområdene rundt byen og i kommunen for øvrig. Dette av samme hensyn som på Soløyvatnet. For øvrig bør det vurderes et generelt forbud mot motorsportsaktivitet i hele Bodømarka. Dette kommenteres ytterligere i kommentaren til Planbeskrivelse, punkt Planbeskrivelse: Gokart PNM-vedtak Til Bodø kommunes plan for idrett og friluftsliv kom det innspill fra to parter om motorsportsaktivitet. Bodø og omegn gokartklubb ønsker å etablere seg på Bestemorenga, mens et annet innspill er fra en grunneier på Ilstad om motorsportsaktivitet på egen eiendom. På denne eiendommen har det tidligere vært motoraktivitet gjennom forsvaret. Innspillet fra Ilstad er videresendt til Byplankontoret. Ilstad bør utredes nærmere for etablering av et motorsportssenter hvor også gokart kan være inkludert. Området er i dag regulert til LNFR, hensynssone landbruk. På tilstøtende eiendommer mot øst planlegges en ridesti med utgangspunkt i Stall Holand. Det har over lenger tid vært konflikter mellom hestefolket og grunneiere i området knyttet til slitasje etter ridning på privat vei. Bygging av ridesti vil bidra til å dempe denne konflikten. Ved realisering av et motorsportssenter vil det muligvis kunne oppstå interessekonflikter. Området ridestien er ment å lede ut i er det området hvor det ønskes å tilrettelegge for motorsport. Ved en eventuell regulering av området til motorsportsaktivitet, bør det sikres gode traséer gjennom eller i utkanten av området. På denne måten kan konflikter mellom turgåere/ryttere og motorsportsaktivitet unngås. En eventuell etablering av gokartbane på Bestemorenga er ikke i tråd med dagens formål og reguleringsbestemmelsene for området. Det bør utarbeides en ny arealdisponeringsplan for Bestemorenga som vurderer og avklarer hvilke anleggselementer og aktiviteter som det skal tilrettelegges for på Bestemorenga. Kulturkontoret har som mål å starte opp denne prosessen i løpet av våren I planen vil hensynet til idretten og friluftslivet og tiltak som favoriserer allmenheten stå i sentrum. Gokartbane aktualiserer flere forhold som utfordrer dette. Bodø & omegn gokartklubb har antydet at de trenger et areal på ca. 25 mål. Sletta på Bestemorenga er til sammenlikning 20 mål. Det bør vurderes om aktiviteter som er så arealkrevende og som ikke gir muligheter for allment bruk til enhver tid, skal gis innpass på Bestemorenga. Gokartkjøring genererer mye støy. Dette vil bli til sjenanse for brukere av Bestemorenga og store områder rundt Bestemorenga for øvrig. Det er pr i dag delvis mye støy fra skytebanene og en økning av støynivået dette vil være uheldig. Høringsuttalelse fra seksjon for idrett og friluftsliv ang. forslag til Kommuneplanens arealdel av 7

60 Det kan være aktuelt å etablere en skiskytterarena på Bestemorenga. Dette er også arealkrevende, men vil være lettere å kombinere dagens disponering av arealene og formålet for området Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR) Bynært landbruk - Fenes. Fra planbeskrivelsen side 57: «Hele området inkludert strandsonen sikres til landbruksformål.» Dette bør ikke bli til hinder for friluftsformål, for eksempel etablering av kyststi. Setningen bør endres til «Hele området inkludert strandsonen sikres til landbruksformål. Dette skal ikke bli til hinder for etablering av friluftstiltak på sikt, som for eksempel kyststi.» Bodømarka (side 58) Følgende områder bør vurderes å tas inn i Bodømarka: - Den delen av Tverlandsmarka som ligger sør for RV80 begrenset ned til den naturlige terrengformasjonen mellom Ersvika og Vågsbotn. - Lifoten fra Bratten til Skaug. Hvis Nordsia på sikt bygges ut er det viktig å ha en «buffersone» for aktivitet og rekreasjon mellom fjellfoten og bebyggelse. Alternativt kan grensen for Bodømarka utvides til å inkludere en sone rundt stier og adkomster fra Nordsia og inn i marka. - Festvågmarka. Det bør vurderes et generelt forbud mot motorsportsaktivitet i Bodømarka. Dette for å unngå å få aktiviteter med høyt støynivå inn i de viktigste friluftsområdene for Bodøs og Tverlandets befolkning. Det ligger i dag innspill om gokartbane på Bestemorenga og ny forskrift om bruk av vannscooter åpner opp for kjøring på Soløyvatnet. Lyden fra denne typen aktiviteter bærer langt i terrrenget. I områdene rundt Soløyvatnet vil dette kunne bli til sjenanse for brukere av området og hytteeiere. Endringer kommentar til PNM-vedtak (hytter og hyttestørrelser side 60) Det bør ikke tillates nye hytter i Bodømarka annet enn der det er satt av området for det. Det bør ikke tillates flere hytter eller større hytter enn 90 m 2 i sone 2 og 3. Samme grense for hyttestørrelse bør gjelde mellom Løp og Skaug. Større hytter med mer komfort endrer bruksmønsteret og faren for større grad av privatisering, for eksempel gjennom ønske om bygging av vei frem til hytta. Større hytter tas lettere i bruk som helårsbolig og er vanskeligere å plassere fint i terrenget. Foreslått soneavgrensningen for sone 1, 2 og 3 - soneinndelingen bør vurderes. Sone 1 bør vurderes endret til å gjelde nesten hele sone 2. Ny sone 2 bør bare dekke hytteområdene langs Soløyvatnet, omtrentlig område mellom den nye traséen for Soløyvatnet rundt og selve Soløyvatnet. Høringsuttalelse fra seksjon for idrett og friluftsliv ang. forslag til Kommuneplanens arealdel av 7

61 Soløyvatnet er en svært viktig frilufts- og rekreasjonsareana for Bodøs befolkning. Den bør i størst mulig grad bevares slik den ligger tilgjengelig for alle i dag. Vesentlig større hytter, evt flere hytter, vil privatisere området og sikt begrense allmennhetens tilgang til et stort, sammenhengende naturområde. Befolkningstilveksten i Bodø betyr også større press på friluftsområdene våre. Det er derfor ekstra viktig å bevare de slik de står i dag. Også store deler av sone 3 bør omgjøres til sone 1. Unntaket er hytteområdene på vestsiden av Vatnvatnet fra Hopen til Storøya. Her bør hyttestørrelsene heller ikke økes til mer enn 90 m 2 i tråd med Byplan konsekvensutredning. Områdene rundt Vatnvatnet og Heggmoen er viktige friluftsområder både for Bodøs befolkning, men i særdeleshet befolkningen på Tverlandet. Samme forhold gjelder her som beskrevet i forhold til Soløyvatnet. Utenom kommentarene til soneinndelingen, tilslutter kulturkontoret seg Byplan sitt forslag til om fritidsboliger i bestemmelsene. Friluftsliv (side 63) Her bør de kommunalt sikrede friluftsområdene tas med. Det bør kanskje også nevnes et sted at de kommunalt sikrede arealene bør behandles tilnærmet like restriktivt i arealforvaltningen som de statlig sikrede. Staten har i mange tilfeller også gått inn med tilskuddsmidler til kommunen for sikring. Mange av de kommunalt sikrede arealene er vel så viktige friluftsområder for byens befolkning som de som er i statlig eie. Saltstraumen marine verneområde Det bør fremgå tidligere i teksten at Saltstraumen marine verneområde dekker overflate, vannsøyle og havbunn. 3. Andre forhold som bør tas med i arealplanen: Revisjon av plan for Bodømarka i perioden : Plan for Bodømarka ble utarbeidet på 90-tallet og trenger revisjon. Formålet med planen er å sikre en god forvaltning av Bodømarka. Planen er viktig fordi den setter et spesielt fokus på Bodømarkas store betydning som rekreasjonsområde for byens befolkning. Dette behandles i forhold til andre viktige interesser i Bodømarka, for eksempel landbruk og skogbruk. Utarbeidelse av forvaltningsplan for Bodøelv elvepark i perioden : Bodøelv elvepark er et av de viktigste bynære områdene Bodø har for friluftsliv og rekreasjon. Turstien binder i tillegg kysten og marka sammen. Elveparken går gjennom det siste, store ubebygde området som fins nært Bodø sentrum. Det er realistisk å se for seg at dette området blir bygd ned en gang i fremtiden. For å sikre muligheten for et skikkelig friluftsområde og/eller parkområde, bør det settes av rikelig areal Høringsuttalelse fra seksjon for idrett og friluftsliv ang. forslag til Kommuneplanens arealdel av 7

62 på begge sider av Bodøelv fra Skjæringen til Maskinisten. Så mye som 100 meter på hver side hadde vært hensiktsmessig for å ivareta alle hensyn. For eksempel fugle- og dyreliv, sykkelsti, belysning, diverse småanlegg for aktivitet og rekreasjon. En forvaltningsplan for Bodøelv elvepark kan være med å stadfeste Bodøelv elvepark sin betydning som rekreasjonsområde og bidra til å definere og samordne interessene i området. Areal for store forsamlinger: Pr i dag mangler Bodø et større, sentrumsnært areal hvor det er plass til store forsamlinger av mennesker, for eksempel i forbindelse med sirkus, russearrangement eller utstillinger. Eiendommen med Gnr/Bnr 38/3 som eies av Nordland fylkeskommune på nordøstsiden av jernbanen mot Maskinisten, er et eksempel på et område som egner seg til dette. Behovet er beskrevet i kommunal delplan for idrett og friluftsliv og ført inn på uprioritert handlingsplan. Parkering i Maskinisten: Det er gledelig å se at bruken av de nære friluftsområdene i Bodø øker. Samtidig skaper dette utfordringer i forhold til parkering. I Maskinisten er situasjonen nå slik at det på vinteren er for få parkeringsplasser til de som ønsker seg ut i marka. Den nordøstligste delen av eiendommen Gnr/Bnr 38/3, nevnt under «Areal for store forsamlinger» kan gjennom enkel tilrettelegging opparbeides til parkering. Kommentar til arealavsetning til idrettsformål: Befolkningsvekst og byfortetting øker behovet for arealer til idrettsanlegg med støtteanlegg. Vi vil understreke at det i bydelene sentrum, nedre Rønvik, Grønnåsen, Bodøsjøen, Alstad og østover til Mørkvedlia idrettspark er avsatt lite areal til idrettsanlegg. Det er i tillegg få tilgjengelige arealer i forhold til forventet befolkningsvekst. Det er blant annet viktig å avsette tilstrekkelig arealer til idrettsanlegg sammen med planlagte skoler. Byplankontoret bes med utgangspunkt i kommunal delplan for idrett og friluftsliv , spesielt å vurdere avsetting av konkrete arealer i de ovennevnte områdene. Trafikksikkerhet på Soløyvannsveien: Økt bruk av Soløyvannsveien til ulike aktiviteter har medført at trafikksikkerheten de siste årene har gått ned. Økt skiaktivitet på Bestemorenga, økt aktivitet på travbanen, stor økning i antall trenings- og mosjonssyklister, rulleskigåere, ryttere, hestekjøring og vanlig persontransport er årsaker til dette. Å tilrettelegge for enda mer aktivitet rundt Soløyvatnet, vil bety at veien får enda større belastning og utbedring av veien er nødvendig. Høringsuttalelse fra seksjon for idrett og friluftsliv ang. forslag til Kommuneplanens arealdel av 7

63 Med hilsen Arne Vinje kultursjef Lars Bang seksjonsleder Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift Høringsuttalelse fra seksjon for idrett og friluftsliv ang. forslag til Kommuneplanens arealdel av 7

64 Bodø kommune Boks BODØ HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL Innspill fra Bodø og Omegns Turistforening (BOT) BOT har følgende innspill til det fremlagte forslaget til kommuneplanens arealdel for Innspillene er særlig relatert til utøvelse av friluftsliv og til muligheter for naturopplevelse i Bodømarka. Vi minner i den forbindelse om at det som mål 2 i temaplan for Bodømarka fra 2005 poengteres at i Bodømarka skal enkelt friluftsliv prioriteres. Utarbeidelsen av vårt innspill har skjedd i samarbeid med Bodø Friluftsforum som også står bak dokumentet. Innhold side Markagrensa... 2 Fritidsboliger i Bodømarka. 3 Friluftslivskartlegging.. 4 Skogbruket i marka.. 4 Innfallsporter til Sjunkhatten nasjonalpark..4 Parkeringsplasser.4 Forsvarets eiendom 4 Stinettet..4 Kyststi Løpshavn Geitvågen.. 5 1

65 Boligbygging i Geitvågen..5 Gokartbane 5 Områder for vannscooter 5 Vedlegg.. 7 Markagrensa Etter BOT sitt syn er dagens markagrense altfor snever og tilsynelatende tilfeldig trukket. I forbindelse med pågående revisjon av kommuneplanens arealdel fremmer vi derfor forslag om en revisjon av grensa. Vårt forslag innebærer at friluftsområder i Bodømarka som er i aktiv bruk og av særlig stor verdi for rekreasjon og naturopplevelser bør gis et vern mot nedbygging. I tillegg til områdene som ligger innenfor dagens markagrense innebærer vårt forslag en utvidelse av grensa til først og fremst å omfatte området Skau Mjelle Festvåg, men også de begrensede friluftsområdene langs lifoten på Nordsida og den nærmeste delen av nærområdet ved Løding, - i alt en utvidelse på ca 42 km2. Jf. kartvedlegg nr. 1. Hvorfor utvide Bodømarkas grenser? Begrunnelsen er rotfestet i målsettingene til Temaplanen for Bodømarka generelt (2005), se vedlegg 1. I tillegg ønsker vi å fremheve følgende punkter. 1. Bruken av Bodømarka har de siste årene økt svært mye i forhold til tidligere tider. Befolkningen har økt kraftig siden grensene ble satt første gang. I dag bor det i Bodø, i 1990 bodde det i Bodø. Det betyr flere brukere i marka og stadig flere blir det. 2. I følge friluftslivskartlegginga til Bodø kommune er det en del svært viktige friluftsområder med nær tilknytning til Bodømarka som faller utenfor markagrensa i dag, se kartvedlegg nr. 2. Jf. Målsetting med kommunens plan for Bodømarka: Mål 2: Friluftsliv/sport «Det skal være mulig å drive med varierte sports- og friluftsaktiviteter i Bodømarka. Tilrettelegging for slike aktiviteter skal ta hensyn til naturmiljøet og landbruket, slik at disse verdier ikke ødelegges. Tilgjengeligheten til marka både fra bysentrum og fra boligområdene rundt marka skal sikres, også for fotgjengere. Enkelt friluftsliv skal prioriteres». 3. De mest brukte friluftsområdene i nærområdet ved Løding på Tverlandet er ikke med innenfor dagens markagrense. Se kartvedlegg nr Nordsida har begrenset med gode områder for friluftsliv i nærmiljøet. Det er viktig å sikre disse for dagens og framtidig bruk, hvis flere bosetter seg i dette området. For eksempel en sti langs lifoten. 2

66 5. Sikre innfallsporter til Bodømarka fra Nordsida, se kartvedlegg nr. 3. Jf. Målsetting i kommunens Bodømarkaplan: Mål 8: Barn og ungdom «Barn og ungdom skal stimuleres til forståelse og respekt for landbruket og naturmiljøet gjennom mulighet for aktiv bruk av marka. Tilgjengeligheten til Bodømarka må sikres». 6. Området Festvåg Finnkonnakken Mjelletindene - Mjelle har de siste årene fått økt betydning som rekreasjonsområde for byens befolkning, også som et sted for ettermiddagsturer og kveldsturer. Området er også viktig for den økende interessen for klatring. 7. Utvidelsen av markagrensa vil styrke Bodøs profil som «Byen midt i naturen». Bodø har ca. 150 km2 innenfor markagrensa (hvorav 30 km2 er innenfor Sjunkhatten nasjonalpark). Med utvidelsen på 42 km2 blir den tilsammen ca. 190 km2. 8. De områdene som den jevne bruker forbinder med Bodømarka har utvidet seg. Sitat Temaplanen for Bodømarka: «I tillegg skal marka grensa favne om de områder som den jevne bruker forbinder med Bodømarka.» 9. Den foreslåtte utvidelsen er i utgangspunktet lite egnet til annen utnyttelse, men kan ha stor betydning for Bodø som friluftslivsby, folkehelse og trivsel i framtida. 10. Den foreslåtte utvidelsen kommer ikke i konflikt med landbruk, da dette kan foregå som tidligere, jf. kommunen sin Temaplan for Bodømarka (2005), se vedlegg 1. Fritidsboliger i Bodømarka Det må ikke finne sted nybygging av boliger eller fritidshus innenfor markagrensa, slik vi har definert den ovenfor. Med henvisning til temakart Sonekart Bodømarka foreslår BOT at sone 1 får en begrensning som foreslått på plankartet. Sone 3 foreslår vi begrenset til eksisterende hytteområde fra Hopen og langs vestsiden av Vatnvatnet/Innervatnet inkl. Storøya, se kartvedlegg nr.4 og 5. Resten av Bodømarka - innenfor vår definisjon av markagrensa - foreslås som sone 2. I sone 1 foreslår vi grensen for restaurering og utvidelse satt til BYA=70 m2 og i sone 2 til 90 m2. I sone 3 kan vi under tvil akseptere at BYA settes litt større enn i sone 2, men ikke like stor som i resten av kommunen, dvs. mindre enn 120 m2. Hovedgrunnen til at vi frarår større utvidelser, er for å forhindre at fritidsboliger omgjøres til - og brukes som - helårsboliger, slik vi ser eksempler på allerede i dag. I forbindelse med ovenstående kan nevnes at da det ble satt stopp for ny hyttebygging innenfor Markagrensa i Oslomarka da Markaloven ble vedtatt i 2009, 3

67 ble det registrert i alt 3131 hytter i det 1700 km2 store området (Oslomarka omfatter deler av 17 kommuner i fem fylker). Vanlig hyttestørrelse er m2, og bare et mindretall er over 100 m2. Vi oppfatter Bodømarka som en bymark som både i utstrekning og funksjon kan sammenlignes med Oslomarka, der også bruken av fritidsboligene i de to bymarkene synes å være nær identisk. Friluftslivskartlegging Det er etter BOT sin mening behov for en oppdatert revisjon av kommunens friluftslivskartlegging ved hver revisjon av kommuneplanens arealdel, så også ved denne. Skogbruket i Bodømarka Det må ikke lenger plantes gran på områder utover de som er tilplantet i dag, og flatehogst må unngås når skogen skal avvirkes. Innfallsporter til Sjunkhatten nasjonalpark Bodø kommune har fem av de utpekte innfallsportene til Sjunkhatten nasjonalpark: ved Heggmoen-Vatnvatnet, Soløyvannsveien-Erlingbu, Skau, Festvåg-Finnkonnakken og Tverrbakk på Kjerringøy. Kommunen anmodes om å inngå et nært samarbeid med nasjonalparkstyret om tilretteleggingen av disse, særlig med tanke på sommerbruk. Parkeringsplasser Ved enkelte parkeringsplasser rundt Bodømarka oppstår det i dag trafikkfarlige situasjoner pga uforsvarlig parkering på store utfartshelger. Vi nevner særlig Maskinisten om vinteren og ved Nordlivatnet ved Festvåg om sommeren. Her er det påkrevd med snarlige utvidelser. Ved sistnevnte kan dette muligens kombineres med kommende tunneldrivingen på fylkesveg 834. Forsvarets eiendom Slik det ser ut i dag, kan Forsvaret komme til å nedlegge sin virksomhet i Bodømarka. Vi tenker da i første rekke på Keiservarden, Junkerfjellet og Heggmoen. BOT ser det som vesentlig at kommunen i så fall ser til at områdene blir frigjort for allmennheten og at veiene opp til Junkerfjellet og Keiservarden blir vedlikeholdt om sommeren og brøytet om vinteren, med de samme kjørerestriksjonene som i dag. Stinettet 4

68 Sammen med Bodømarkas Venner og STImuli utfører BOT et omfattende arbeid med rydding, merking og skilting av sti- og løypenettet i Bodømarka. Vi mener at vi gjennom dette gjør et verdifullt og helsebringende arbeid for bodøværingene, samt at vi avlaster kommunens egne etater for betydelige arbeidsoppgaver. Vi ber derfor om at det i kommuneplanen settes av midler til å støtte opp under denne innsatsen. Hva stier angår legger BOT særlig vekt på å holde stiene som benyttes under den årlige 7- og 3-toppsturen i god stand. Kyststi Løpshavn Geitvågen Innspillet om en kyststi som i denne omgang er foreslått lagt fra Løpshavn til Geitvågen, støttes. Vi går ut fra at det er tale om en beskjeden opprusting av eksisterende sti, som siden kan inngå i tidligere foreslått kyststi fra Bremnes til Kløkstad. Boligbygging ved Geitvågen Etter hvert som vannledningen forlenges stadig lenger nordover langs Nordsida, må en være forberedt på at søknader om å få bygge enkeltboliger eller små boligfelt vil bli fremmet. For beboerne langs Nordsida vil en slik klattutbygging føre til at det sammenhengende friluftsarealet som er igjen på Nordsida når bebyggelse, dyrka mark og golfbanen trekkes fra, bli redusert på en urimelig måte. Ny boligbygging på Nordsida bør skje i eller ut fra eksisterende boligfelt. Gokartbane På en gokartbane produseres usedvanlig mye støy. Vi slutter oss derfor til forslaget om at det blir foretatt en inngående konsekvensutredning før det tas stilling til om det skal anlegges en gokartbane i Bodø, og i tilfellet hvor. Vi minner imidlertid om at det allerede finnes en gokartbane i Valnesfjord, og stiller samtidig spørsmål ved om det skal være en forpliktelse for en kommune å tilrettelegge for enhver virksomhet som måtte ønske å etablere seg i kommunen. Områder for vannscooter Miljøverndepartementets forskrift av med endringer av viser i utgangspunktet til de tillatelser og begrensninger som gjelder for bruk av vannscooter, både til sjøs og i vassdrag. I Bodø kommune har vi en del vatn både nord og sør for Saltfjorden, som ikke ligger i verneområder eller omfattes av drikkevannforskrifter og som er noe større enn 2 km2. Felles for disse er imidlertid at de er så smale at sjøarealene som ligger mer enn 500 m fra land, blir ytterst små og antakelig uinteressante som arena for fornøyelseskjøring med vannscooter. 5

69 For Soløyvatnet som har et litt større område midt utpå mer enn 500 m fra land, kan det muligens være interesse for frikjøring med vannscooter. Vatnet ligger imidlertid innenfor markagrensa og sentralt i Bodømarka med både fastboende og hytteboere rundt nesten hele vatnet. Det er derfor viktig at eventuelle restriksjoner for bruk av vannscooter harmoniseres med de regler som til enhver tid måtte gjelde for annen motorferdsel på vatnet. Det være seg støynivå, fartsgrense, motorstørrelse m.v. innenfor forskriftenes ramme. Etter hva vi opplever, må det herske stor grad av uvitenhet om gjeldende forskrifter for bruk av vannscooter blant brukerne, også her i Bodø. Mye tyder dessuten på at salget av vannscootere vil ta seg opp. Det er derfor ønskelig og viktig at kommunen går aktivt ut og orienterer om de forskriftene som gjelder og om hva disse innebærer i Bodø kommune. Som et konkret tiltak foreslår vi at kommunen legger ut kart som viser indre grense for hvor fri vannscooterkjøring kan finne sted i kommunens sjøareal. Det bør også vurderes om noe lignende skal gjøres for vassdragene. På vegne av BOT Bjørnar Nystrand Styreleder 6

70 Vedlegg 1 Hentet fra Temaplanen for Bodømarka (2005): Ved utforming av markagrense er det lagt vekt på at byveksten inn i marka skal stoppes, og at så framt det er mulig skal bybebyggelse ikke kunne sees fra marka. I tillegg skal markagrensa favne om de områder som den jevne bruker forbinder med Bodømarka. Markagrensa fastsettes gjennom kommuneplanens arealdel, og kan bare endres gjennom revisjon av arealdelen. I den anledning trekker denne planen frem mål for å løse de viktigste problemstillingene: Mål 1: Sikring av marka «Beskytte marka mot trinnvis utbygging og fragmentering gjennom en sterk markagrense, restriktiv praksis for dispensasjon fra planbestemmelser i marka og god overvåking av planbestemmelsene». Mål 2: Friluftsliv/sport «Det skal være mulig å drive med varierte sports- og friluftsaktiviteter i Bodømarka. Tilrettelegging for slike aktiviteter skal ta hensyn til naturmiljøet og landbruket, slik at disse verdier ikke ødelegges. Tilgjengeligheten til marka både fra bysentrum og fra boligområdene rundt marka skal sikres, også for fotgjengere. Enkelt friluftsliv skal prioriteres». Mål 3: Biologisk mangfold/naturvern «Naturmiljøet i Bodømarka med sitt plante- og dyreliv er viktig for markas kvalitet, og skal bevares for etterslekten. Hensyn skal tas til landskapstyper og leveområder for dyr og planter både av nasjonal, regional og lokal verneverdi. Naturhensyn må innarbeides i alle aktiviteter i marka». Mål 4: Landbruk «Det skal være mulig å drive variert landbruk i Bodømarka, innenfor de rammer som hensynet til flerbruk av marka og bevaring av naturmiljøet setter». Mål 5: Kulturvern «Kulturminner i Bodømarka skal sikres for å ta vare på vår felles historie og identitet». Mål 6: Boliger og fritidshus «Det skal ikke bygges flere fritidshus eller boliger i Bodømarka utenom det som fremkommer i kommuneplanens arealdel. Allmennhetens tilgang til sentrale deler av marka skal ikke begrenses av fritidsbebyggelsen». Mål 7: Massetak «Massetak skal drives i kontrollerte former og sikres mot ulykker. Ved avsluttet drift skal massetak tilbakeføres på best mulig måte til omgivelsene». Mål 8: Barn og ungdom «Barn og ungdom skal stimuleres til forståelse og respekt for landbruket og naturmiljøet gjennom mulighet for aktiv bruk av marka. Tilgjengeligheten til Bodømarka må sikres». Mål 9: Forvaltning av marka «En helthetlig forvaltning av marka med deltakelse fra alle brukerinteressene skal etableres». 7

71 Kartvedlegg nr. 1: Markagrensa i dag (rød), med foreslåtte utvidelser (svart) 8

72 Kartvedlegg nr.2: Bodømarka med friluftslivskartleggingen 9

73 Kartvedlegg nr.3: Sikring av innfallsporter til Bodømarka fra Nordsida 10

74 Kartvedlegg nr. 4: Hyttestørrelser og soner nytt forslag 11

75 Kartvedlegg nr.5: Sone 3 12

76 Utredninger Bankgiro Organisasjonsnr.: 2026 Bodø Kommune Boks Bodø fr Nordtandsnett Postboks 1410, 8002 BODØ Telefon: Telefax: Deres ref.: Deres brev av: Vår ref. : Dato: BP/14/554-1/ HØRING$$VAR PÅ KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR BODØ KOMMUNE 2026 I Det vises til høring på kommuneplanens arealdel for perioden med høringsfrist den De føringer som er lagt i planen vil føre til et økt forbruk av elektrisitet på Bodøhalvøya og da spesielt i Bodø sentrum. Elektrisitet er en kritisk infrastruktur for samfunnet. Det er viktig men en robust og stabil forsyning av elektrisitet for å ivareta kritiske samfunnsfunksjoner. Den skisserte fortettingen i sentrum vil føre til økt press på strømforsyningen og et behov for å styrke de forsyningsveier som eksisterer i dag. Dette gjelder spesielt de fire trafostasjonene Bodin, Rensåsen, Vestbyen og Havna samt kabelføringene til og fra stasjonene. For å sikre en robust og stabil strømforsyning er det meget viktig at en tilstrekkelig mengde areal rundt de nevnte trafostasjonene holdes tilgjengelig for fremtidige utvidelser av dem samt etablering av føringsveier for kabler til og fra stasjonene. I tillegg må adkomsten til stasjonene sikres slik at de er tilgjengelig til enhver tid. Se for øvrig vedlagte kart som viser trafostasjonenes plassering og hvilke områder som bør reserveres til framtidige utvidelser av trafostasjonene. Veksten på Bodøhalvøya og fortettingen i sentrum fører videre til at man er nødt å styrke forsyningssikkerheten inn mot den. I den forbindelse jobber Nordlandsnett AS med å styrke hovedforsyningen inn mot Bodøhalvøya for å møte den forventede økningen i strømforbruket. Med vennlig hilsen Nordlandsnett AS /, /,/t 1jørn Bjørstad Pedersen Sivilingeniør - Nettanalyser og Nettariffer Tif $ Bankgiro: strøm:

77

78 G 0 ed fl CM fl CM 0 ed I. cr rt

79 0

80 uofrulsojukl UpO uofre:ts0jejll UAUH

81 Notat til oppfølging Politisk sekretariat Annelise Bolland Byplankontoret Dato: Saksbehandler:... Synnøve Blix Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2014 Saksnr./vår ref.: /7303 Arkivkode: Uttalelse fra Saltstraumen kommunedelsutvalg. I Saltstraumen kommunedelsutvalgs møte den ble PS 14/10 Høring og offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel behandlet. Følgende uttalelse ble vedtatt: I Saltstraumenområdet er det pr i dag ca 60 regulerte boligtomter. Tomtereserven kan derfor på papiret synes svært god i forhold til takten i utbyggingen. Problemet er imidlertid at alle tomtene er i privat eie og de selges ikke til «hvemsomhelst». De fleste av disse feltene er heller ikke byggemodnet. I det største feltet, Nordgårdåsen, kreves det visstnok nå ett visst antall nye kjøpere før utbygger setter i gang arbeidet med utvidelse av nødvendig infrastruktur. De som bygger i dag bygger spredt og de skaffer seg tomt hos nære slektninger, foreldre eller besteforeldre. Saltstraumen kommunedelsutvalg er enig i at eiendommen gamle Hellevik skole reguleres til boligformål. Her bør kommunen regulere tomta og selge tomter til «selvbyggere». Konkret til arealdelen i kommuneplanen: 1. Område for havbruk ved Seivåg tas ut av planen. (Innenfor område for marint vern) 2. Områder for havbruk på Fjellvika/Marvollvika og Elvfjorden tas ut av planen. (mot en stemme). 3. Det tillates spredt boligbygging på alle gårdsnummer: med unntak av gårdene som omfattes i kommunedelsplanen for Saltstraumen og gårdene rundt Valnesvatnet og Børvatnet. Med hilsen Synnøve Blix sekretær Saltstraumen kommunedelsutvalg

82 FAUSKE KOMMUNE Plan/utvikling Bodø kommune Byplankontoret Postboks BODØ Saksbehandler: Gunnar Myrstad - Telefon: Telefaks: Deres ref: Vår ref: 14/1940/GUN Dato: HØRING BODØ KOMMUNES AREALDEL UTTALELSE FRA FAUSKE KOMMUNE Viser til Deres utsendte høringsbrev av Fauske kommune ved enhet Plan og utvikling har gjennomgått planforslaget med fokus på de tilgrensede områder til vår kommune. Slik vi har oppfattet det, er det ingen endring på plankartet i disse områdene. Det eneste er at i den østre delen av Skjerstadfjorden er det som tidligere lagt inn en lokalitet for akvakultur. Denne er lagt helt inn til vår kommunegrense, noe den ikke var på det forrige plankartet. Regner med at dette ikke er en endring på lokaliteten, men en mindre presis ilmtegning. Sjøarealene bør ha en felles forvaltning og Fauske kommune ønsker et framtidig vedrørende sjøarealer der våre grenser er felles og i samme f.jordbasseng. samarbeid Til slutt vil vi ønske lykke til med det videre arbeidet med planen. Med hilsen Gurmar Myrstad Arealplanlegger Postadresse : Postboks FAUSKE Telefon Faks Bankgiro: / Besøksadresse: Torggata E-post: postrnottak@fauske.kommune.no Org. nr:

83

84

85

86

87

88

89 BREIVIKA VELFORENING Bodø kommune Byplankontoret Vedr: Høring og offentlig ettersyn av Kommuneplanens arealdel Breivika velforening er ikke offentlig høringsinstans i denne saken og vil ikke gå inn på detaljer i det foreslåtte omformingsområdene vest for Molorota (Løvold/Jakhelln). Breivilka velforening ble opprettet i 1983 i den hensikt å involvere beboerne i Vestbyen, Bodø, til å bry seg om nærmiljøet sitt. Prinsippene for en velforening, slik som det beskrives av Norges Velforbund, gjelder for Breivika velforening. Velforeningens nedslagsfelt er innenfor kvartalet Tolder Holmers veg, Hernesveien, Fredensborgveien, Hammarn til Breivik-fjæra. Vedrørende det foreslåtte omformingsområdene vest for Molorota lyder konsekvensvurderingen: Området er godt egnet til boligfortetting da dagens utnyttelse er lav med flere mindre vegforbindelser innen feltene. Det er grunn til å minne om at det i Vestbyen har pågått og pågår en omfattende boligfortetting: Hammarn/Bodø Panorama, Breivika Brygge, ombygging fra eneboliger og tomannsboliger til flerleilighetsbboliger generelt (eplehagefortetting) og utbyggingen i området fra Moloen ut Prinsensgate til Hålogalandsgata. I forbindelse med denne fortettingen er det etter det vi kjenner til gitt dipensasjoner fra krav til parkeringsareal etter plan og bygningsloven. Videre er det gitt dispensasjoner fra krav om rekreasjonsarealer med henvisning til eksisterende grøntområder. Av disse er utbygger Gunnvald Johansen gitt tillatelse til å etablere lekeplass på bunkers-tomta bak Bispegården. Ytterligere vises det fra kommunens side til at området Pelle Molins Plass og Breivka i stor grad innfrir kravene til rekreasjonsområder på generell basis. Fortettingen bidrar videre til en trafikkøkning i området. I trafikksikkerhetsøyemed ble det etter det velforeningen kjenner til, inngått avtale mellom utbygger av Breivika brygge og Bodø kommune om opparbeiding av fortau langs Tolder Holmers vei. 17 år etter er dette enda ikke innfridd. Vedrørende aktuelle høring vil Brevika velforening gi følgende bemerkning: - Vi forutsetter at hensynet til infrastruktur og parkeringskapasitet ivaretas minimum i tråd med krav i plan og bygningsloven, og at stikkveger/smågater i nedslagsfeltet skjermes for fri parkering. - Vi fortusetter at all trafikkregulering setter hensynet til trafikksikkerhet høyt - Vi forutsetter at eksisterende grøntareal skjermes og forblir buffersoner til det beste for beboere i området og for Bodøs borgere Brevika velforening Åshild Opøyen/leder kopi: styrets medlemmer og beboere i Tolder Holmers veg. Adresse: Prinsensgate 60B, 8003 Bodø

90 Vatnet Grunneierlag 20. mars 2014 Bodø Kommune Saksnr. 2013/303 Tilbakemelding på rullering av kommuneplanens arealdel Det vises til høringsdokumenter i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Vatnet Grunneierlag har følgende kommentarer til det fremlagte høringsforslag: 2. Planbestemmelser og retningslinjer Bestemmelser om fritidsboliger i Bodømarka og Skau-Løpsmark, Sone 3. Vatnet Grunneierlag foreslår at det i den kommende 4-års periode gis rom for bygging av inntil 25 nye hytter i området, fortrinnsvis i etablerte hytteområder. Dette må sees i sammenheng med strenge krav til energibruk og utslipp av grå-/svartvann. Lokalisering av massedeponi. Vatnet Grunneierlag ønsker at kvartsbruddet ved Vatnet Gård og sandtaket i Heggmoen tas ut som mulig lokalisering for massedeponi i kommunen, grunnet negative konsekvenser for vann- og fiske-forvaltning. Vi ber om at kommunen i stedet utreder alternativer for deponering til sjøs med sekundært siktemål å utvide næringsarealer på Bodøhalvøya. Plan for Bodømarka. Vatnet Grunneierlag foreslår at det settes ned en arbeidsgruppe, bestående av involverte velforeninger og grunneierlag i Bodømarka, med mål å formulere en langsiktig forvaltningsplan for Bodømarka. 19. Konsekvensvurdering Bodømarka Byplan har som grunnlagsdokument til dette planforslaget utarbeidet en konsekvensvurdering. Denne vurderingen savner en nøytral metodikk og balansert vurdering av alternativene, i tillegg til at den ikke går inn i hvilke virkemidler kommunen kan anvende ved alternative størrelser på fritidsboliger. Dette er ikke en konsekvensvurdering men en dårlig begrunnet, politisk meningsytring. Rapporten er derfor uegnet som et analyseverktøy for å vurdere effekten av fritidsboliger i Bodømarka. Etter Grunneierlaget s oppfatning preges administrasjonens forslag av liten innsikt og kunnskap om hvilken merverdi eiere av fritidsboliger tilfører Bodømarka. Vatnet Grunneierlag har vurdert konsekvensvurderingens argumenter mot en utvidelse av arealet for fritidsboliger. - Ingen konflikt med allemannsretten. Administrasjonen praktiserer i dag et inngjerdingsforbud for fritidsboliger, med unntak av begrenset inngjerding i områder med beitedyr. Vi har ikke eksempler på at fritidsboliger i vårt område har begrenset allemannsretten. Vi har imidlertid eksempler på at aktivitet fra lag og foreninger i området har begrenset denne retten, ved å sette opp skilt ved sentrale innfartsårer(veien opp til Heggmovatnet) som virker privatiserende og ment for å holde turgåere vekk fra området (Ref. Salten Brukshundklubb s trening av medlemmenes hunder i Heggmoen ).

91 - Ingen eksempler på hindring av ferdsel for allmennheten. Administrasjonens argument om at større fritidsboliger kan hindre ferdsel for andre brukere av marka er søkt, og vi stiller spørsmål ved hvilke eksempler som kan tenkes på at dette vil bli tilfelle. - I Vatn-marka eksisterer det i praksis ingen konflikt med primærnæringen. Fritidsboliger i Vatnmarka er lagt i områder der de stort sett ikke kommer i konflikt med jord og skogbruksinteresser. De to gårdene som ligger i området solgte melkekvotene sine for mange år siden, og den skogen som finnes i området har ikke stor kommersiell verdi. Argumentet om at dette skal kunne bli et konfliktområde er derfor basert på feil premisser. - Ingen nevneverdige inngrep i terreng, natur og landskap ved økning av fritidsboliger til 120 m 2. Det finnes oss bekjent ingen eksempler på at fritidsboliger har medført større terreng-, natur- og landskapsinngrep, og ser ikke at dette skal endres ved en moderat endring av størrelsen på fritidsboliger til 120 m 2. - Ingen negative argumenter ved fremføring og vedlikehold av sti- og løypenett. Administrasjonen argumenterer med at en utvidelse av fritidsboliger skal medføre vanskeligheter ved fremføring og vedlikehold/drift av sammenhengende sti- og løypenett. Vi er ikke kjent med at dette vil kunne være en problemstilling i Vatnmarka, fordi de aller fleste fritidsboliger ligger utenfor løypenett, og i utkant av offentlige stier. Vi har imidlertid mange eksempler på at eiere av fritidsboliger aktivt vedlikeholder eksisterende stier og løyper som går i nærheten av sine fritidsboliger for å gjøre området best mulig tilgjengelig for allmennheten (e.g. BOT s sti fra Vatnet til Sørfjorden). - Ingen konflikt med andre fritids- og idrettsaktiviteter. Vi kan heller ikke se noen som helst form for konflikt i forhold til andre fritids- eller idrettsaktiviteter ved å utvide arealgrensen, og spør oss hva som skal skape denne type konflikter ved å øke maksimalgrensen for fritidsboliger til 120 m 2. Argumentet er etter vår oppfatning konstruert, og savner realistiske forutsetninger. - Diskutabelt om økt areal for fritidsboliger skaper økt press for å endre disse til helårsboliger. Grunneierlaget mener det er viktigere hvilket energifotavtrykk fritidsboliger skaper, enn hvor stor fritidsboliger skal tillates å være. Ut fra denne betraktningen kan vi støtte en maks grense på 120 m 2, fordi vi ser at det skaper mulighet for en ryddigere og enklere saksbehandling fra kommunens side. Vi ville imidlertid gjerne sett at det ble håndhevet strenge krav i forhold til energibruk, og behandling av gråvann/svartvann. Dette har Grunneielaget påpekt i tidligere kommunikasjon med kommunen. En endring av maks areal til 120 m 2 vil ikke i seg selv skape større press for endring av fritidsbolig til helårsbolig, men om så skulle være tilfelle avhenger av hvilke krav som stilles til bruk, forbruk og utslipp. Derved må det gå an å kontrollere en slik bruksendring i forhold til hvilke krav som stilles for bruken. Fra administrasjonens forsøk på å vurdere argumenter i favør av en økning av arealgrensen til 120 m 2 kan Grunneierlaget supplere med noen til: - Øker attraktiviteten for salg av tomter til fritidsboliger for grunneiere som ikke driver skog eller landbruk. - Øker muligheten for folk som ikke er bofaste i kommunen til å ha fritidsbolig i Bodømarka. Gir noe større plass for lagring av klær, utstyr etc. - Brukere av Bodømarka er i stor grad hyttefolk som sørger for å holde nærområdet ryddig og rent for søppel, hvilket gir positive effekter for allmennheten. - En felles grense for fritidsboliger i kommunen vil gi enklere saksbehandling i kommunen. Det har vært eksempler gjennom de siste årene på at særbehandlingen av Bodømarka har lagt en del uvanlige restriksjoner på fritidsboliger, så som forbud mot oppføring av flaggstang på egen tomt, riving av vedbod eller dukkestue for å kunne bygge et soverom på hytta etc. som enkelte saksbehandlere har valgt å fortolke så restriktivt som mulig.

92 Vatnet Grunneierlag mener at store hytteprosjekt ikke er noe stort problem i vårt område. De fleste fritidsboliger holder en moderat standard, og brukes for nettopp det som er hensikten: rekreasjonsformål. Vi kan heller ikke se at en endring av reglene vil medføre en massiv utvidelse av alle fritidsboliger i området. Grunneierlaget støtter derfor en felles grense for fritidsboliger i kommunen på 120 m 2, og mener en naturlig fortetting i eksisterende områder for fritidsboliger vil gi minimale negative effekter. Grunneierlaget vil også påpeke at det er nærmiljøet som har vært vaktbikkje for uheldige miljøskader for vårt område som for eksempel miljøskandalen ved IRIS før deponiforbudet ble innført, som har bidratt til en forurensing av vassdraget vårt, eller forslaget om å legge massedeponi kloss opp mot nasjonalparkgrensen(sandtaket i Heggmoen og kvartsbruddet ved Vatnet Gård). Uten et aktivt nærmiljø(fastboende og fritidsboliger) ville disse sakene ikke fått den oppmerksomheten som de har fått. For Vatnet Grunneierlag Stein Raae Leder Vatnet Grunneierlag stein@raae.org

93 ~.. Beiarn kommune Teknisk avdeling 8110MOLDJORD Saksnr.: L.nr.: Vår dato: Arkivkode 13/33 14/ Bodø Kommune Postboks BODØ KOMMUNEPLANENS AREALDEL (Saksnummer 2013/7303) MELDING OM VEDTAK Beiarn kommunestyre behandlet i møte sak 11/14. Følgende vedtak ble fattet: Det vises til brev fra Bodø kommune om høring og offentlig ettersyn av kommuneplanens areal del Beiarn kommune gir følgende innspil: Beiarn kommune har i dag en vanskelig kommunikasjonsløsning mot andre kommuner og vekstsentra i Salten - og ikke minst mot stamveinett og jernbane. Dette gjelder i forhold til avstand, veistandard og ikke minst regularitet/trygghet tilknytet fj elloverganger. God kommunikasjon er svært viktig for at Beiar kan komme med i en BAS-region. Det er vi ikke i dag. Bedre kommunikasjonsløsninger er også avgjørende for at Beiar skal kunne bidra i eventuelle nye kommune struturer i Salten, som nå utredes. Beiarn kommune tror at gode kommunikasjonsløsninger er det viktigste element for å sikre at vi kan arbeide, leve og bo godt i Beiar, uavhengig av om vi er egen kommune eller del aven større kommune. Uansett veiløsning er den viktigste målsettingen for Beiarn kommune en raskere og tryggere kommunikasjon mot Fv17/Bodø og E6/SaltdaL. Dette ut fra at Bodø er sentru i Salten, og at adkomst til Saltdal gir tilgang til jernbane og stamveinett nord/sør. Fv812 er en ferdig bygd tverrforbindelse mellom E6 i Saltdal og Fv17 på Tuv, men har i dag delvis dårlig standard. En utbedring vil gi betydelig bedre adkomst fra E6 mot søndre del av Bodø, Misvær, Skjerstad og Saltstraumen, samt i tilegg legge til rette for planlagt næringsvirksomhet på Saltdalslia. En utbedring av Fv812 vil for Beiar, med utgangspunt i Stor j ord, gi kortere avstand til Fv 17 /Bodø samt gi bedre kommunikasjon mot E6/Saltdal og jernbane. Det antas at en utbedring av Fv812 må være av stor interesse for Bodø og Saltdal kommune. Postadresse: 8110 MOLDJORD Besøksadresse: Moldjord MOLDJORD Telefon: Telefaks:

94 Fv8 L 3 over Beiarfjellet er i dag en flaskehals for adkomst til og fra Beiarn. Utbedringer over Beiarfjellet vil ikke medføre særlig redusert kjøreavstand, men gi bedre veistandard, fremkommelighet og økt kjørehastighet. Det er avholdt møter mellom administrativ ledelse i Bodø, Saltdal og Beiarn kommuner om felles samferdselsproblematikk, og det er med bakgrunn i dette igangsatt felles prosess med å gj øre veifaglige utredninger på Fv8 L 2 og Fv813 - i første omgang på overordnet nivå for å belyse alternative løsninger. Beiarn kommune ber om at følgende mulige veiutbedringer medtas i kommuneplanens arealdel: Fv utbedring av bru i Vesterlia Dagens løsning tilfredstiler ikke kravene ift vektbelastning eller bredde og utgjør en hemsko for næringstrafikk til og fra Beiarn. Fv812 - Tunnel mellom Oldereid og Hogndalen/Børelv Vil redusere avstanden mellom E6/BeiarnMisvær og Fv17/Bodø, og i tilegg ta bort et vanskelig veiparti og en vanskelig fjellovergang. Fv Utbedring/Tunnel over Saltdallia. Veistandard på Fv812 over Saltdallia er i dag dårlig og vanskeliggjør adkomst mot E6/Saltdal og ønsket næringsutvikling. Fv813 - Utbedring/Tunnel Beiarfiellet. ~!?e~~gjort noen utbedriege~()pp~på fje!let,~~en yeistandard er fortsatt delvis d!rlig. ~ ~ -- Særlig gjelder dette på Beiarsiden av fjellet. Vi ber om at Bodø kommune medtar den delen som er innenfor sin kommunegrense. Enstemmig vedtatt. Med vennlig hilsen Beiarn kommune ~. Komunalleder teknisk og eiendom

95 i i i l: i l. ~\J ii -- -l.i;~\.....

96 Bodø kommune, Byplankontoret postboks Bodø Trondheim, Deres ref: 2013/7303 Deres dato: Vår ref: 1804/235/4/0-13/ /235/4/0-13/00084: BODØ KOMMUNE INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Advokatfirmaet Harris Da med underleverandørene ABO Plan og Arkitektur AS og Asplan Viak AS, har inngått rammeavtale med Opplysningsvesenets fond (OVF) om å ivareta deres grunneierinteresser. I Nordland fylke vil det være ASPLAN VIAK AS som gir uttale i plansaker på vegne av OVF. Det vises til utlysning av KOMMUNEPLANENS AREALDEL for Bodø kommune. Opplysningsvesenets Fond er en større grunneier i kommunen med henholdsvis eiendommer knyttet til Bodin pg, Skjerstad pg og bispeboligen(138/1775) Vedrørende vår eiendom 138/1775, som i dag fungerer som bispebolig. Forslag til ny arealdel har hovedfokus på byutviklingsområder, og kommunens konsekvensvurdering sier at området nord for bispeboligen(«sone 1») er godt egnet til transformasjon fra næringsområde til bybebyggelse med fortetting da dagens utnyttelse er lav, og nytt formål gir en mer sammenhengende bolig- og bystruktur med gangavstand til bykjernen. Når hele området utvikles etter en samlet reguleringsplan, kan ny bebyggelse gi ca boliger og nytt areal til forretning, kontorer og tjenesteyting. Illustrasjonene som er vedlagt planen gir en skjematisk fremstilling av ny bebyggelse, og vi håper en fremtidig reguleringsplan vil vise større variasjon i høyder og volum og i møtet med eksisterende bebyggelse. En utvikling av området som beskrevet vil innebære en omfattende transformasjon, gi området en ny karakter og gi vår eiendom en ny kontekst å relatere seg til. Kvaliteter som i dag er knyttet til bispeboligen vil reduseres når det kommer kvartalsbebyggelse i dette omfanget tett inntil. Bodø kommune har ambisjoner for byutviklingen, og vi forstår behovet for en mer sammenhengende bolig- og bystruktur med den nærheten til bykjernen, som området har. Derfor ser vi det sannsynlig at vi med den utviklingen arealplanen legger opp til, må vurdere å starte en prosess for å se på eiendommen med tanke på høyere utnytting og ny arealbruk. Opplysningsvesenets fond ønsker å delta mer aktivt i forbindelse med utarbeidelsen av en detaljreguleringsplan for området, og vi ønsker at det i arealplanen åpnes en mulighet for utvikling av vår eiendom 138/1775 i sammenheng med den omsluttende byutviklingen. Asplan Viak AS - Kommunehuset Oppeid, 8294 Hamarøy - Tlf Faks asplanviak.no - org

97 Vi tar forbehold om at vi kan komme med ytterligere kommentarer og innspill og ber om å bli forelagt planforslaget for gjennomgang ved endelig vedtak. Melding om vedtak og øvrig korrespondanse i saken bes sendt Opplysningsvesenets fond, med kopi til undertegnede. Øvrig korrespondanse i saken bes sendt Advokatfirmaet Harris Pb 4115 Sandviken 5835 BERGEN Merk OVF Melding om endelig vedtak bes også sendt Opplysningsvesenets Fond Postboks 535 Sentrum 0105 Oslo Vennlig hilsen ASPLAN VIAK AS Øystein Ask Arkitekt, Plan og Urbanisme Tlf: KOPI: OVF, Postboks 535 Sentrum, 0105 Oslo Advokatfirmaet Harris DA, Postboks 4115 Sandviken, 5835 Bergen 2