Kommunevegplan for Steinkjer

Transkript

1 Kommunevegplan for Steinkjer , Planforslag av V ajailr"

2 Kommunevegplan Side av 25 Sammendrag Standarden på det kommunale vegnettet i varierer. De siste fire årene har kommunestyret økt bevilgningene til drift og vedlikehold av kommunevegene vesentlig. Selv om det ennå er et stykke igjen til vi holder tritt med vedlikeholdsbehovet er Steinkjer på god veg til å hindre at vedlikeholdsetterslepet blir større. Dette etter mange år der bevilgninger har ikke vært tilstrekkelig til å stagnere forfallet av den kommunale infrastrukturen, noe som har gjort at bygater, boliggater og grendeveger ved inngangen av denne kommunevegplanen er i varierende forfatning. Registreringene utført våren og sommeren 200 viser at kun om lag 38 % av vegnettet innehar en vegstandard innenfor ett minimum av det akseptable nivå; 4 års restbrukstid. Dårlig standard på bygater og boliggater går i første omgang ut over trafikksikkerhet, komfort og trivsel for trafikkanter og beboere, mens for grendevegene som har dårlig standard får dette også økonomisk betydning for næringslivet ved stor slitasje på transportmidler, og ved at transportmidlene ikke kan utnyttes optimalt. For å ta igjen etterslepet må det til sammen utføres verdibevarende arbeid for 57 millioner kroner på det asfalterte vegnettet i tillegg til et antatt etterslep på 4 millioner kroner på grusvegene. Det totale etterslepet er for stort til at kommunen kan ta det over dagens drift/vedlikeholdsbudsjett. Det anbefales derfor en årlig prioritering innenfor investeringsbudsjettet, samt at det bør vurderes å øke vedlikeholdsbudsjettet i en periode. Denne økningen kommer i tillegg til kommunestyret sitt vedtak i desember 200 om å bringe vedlikeholdsbudsjettet opp på et nivå som hindrer videre økning i vedlikeholdsetterslepet i løpet av 202 og 203. Status Kommunevegplan Kommunevegplanen sine målsettinger om tiltak er i stor grad gjennomført. De aller fleste investeringsprosjektene som var forutsatt gjennomført i perioden er sluttført. Storparten av vedlikeholdstiltakene er utført, men her har en måttet forskyve prosjekt ut i tid. Dette med årsak i større driftsutgifter enkelte år samt manglende kompensasjon for prisstigning i perioden. Prisstigningen er på totalt 24 % i planperioden (ssb). I tillegg har kommunen i planperioden overtatt om lag 20 kilometer veg fra statens vegvesen, fylkeskommunen og nye boligveier som medfører en ekstra kostnad på om lag,2 millioner kroner. Det betyr 7 % økning i det totale vegarealet. De tiltak som ikke er gjennomført i forrige planperiode overføres helt eller delvis til ny vegplan Prioriteringer fremkommer i vedlegg til vegplanen. De viktige målsettingene i forbindelse med forrige planperiode er nådd:. Oppgradere bruene til ett akseptabelt nivå når det gjelder standard aksellast 0 t. Alle de beskrevne bruene utenom Fossem bru er rustet opp. 2. Vegdatabase og registrering av kommunens eiendeler knyttet til veg og vegelementer er registrert og software (vegforvaltningsprogram) innkjøpt. Vegplanen for perioden baserer seg på de data som er registrert i den nye databasen og vil være mer korrekte enn det som tidligere har blitt presentert. 3. Gatelysplan (vedtatt mai 200) og trafikksikkerhetsplan som er under utarbeidelse og forventes ferdig mars 20.

3 Side 2 av 25 Innledning Foreliggende dokument er en revisjon av den kommunale vegplanen fra Planen sier noe om: Status vegplan for Mål og strategier Større investeringstiltak Etterslep Kostnadsberegninger Tiltakslister for den enkelte veg Innen samferdsel er Kommunedelplan samferdsel en overordnet strategisk plan. Denne kommunedelplanen foreligger ikke per dato, men vil bli prioritert inneværende år. Her vil kommunens mål og strategier belyses. Ulike rammeplaner vil bearbeide samferdselsplanen videre. I rammeplanene vil tiltak som må iverksettes for å nå samferdselsplanens mål inngå. De underliggende kommunale planene til kommunedelplan samferdsel er: Havneplan for indre Trondheimsfjord havn Kommunevegplan , som revideres i foreliggende dokument Trafikksikkerhetsplan er under utvikling og erstatter Trafikksikkerhetsplan 200. Gatelysplan, vedtatt i kommunestyret Kommunevegplan , vil gi en situasjonsbeskrivelse og liste opp og prioritere konkrete tiltak for å ta igjen etterslep på manglende vegvedlikehold, generelt vedlikehold og investeringer som vil øke vegstandarden og trafikksikkerheten. For å få innspill til arbeidet med ny kommunevegplan ble det i høsten 200 avholdt 4 grendemøter; i Beitstad for distriktet Beitstad-Kvam, på Mære for distriktet Sparbu- Henning, i Røysing for distriktet Ogndal-Stod og på rådhuset for sentrum-egge. Innspill fra disse møtene er tatt med i foreliggende plan. Planen belyser generelle sider ved de kommunale vegene. Tiltakslister for oppgradering av vegene er vedlegg til planen..42wil

4 Kommunevegplan Side 3 av 25 Definisjoner Kommunevegplanen omfatter forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av den kommunale infrastrukturen. Kommunal infrastruktur Forvaltning Drift Vedlikehold Veg- og gatenett, torg og plasser Administrasjon, styring og overvåking. Typiske eksempler er strategisk planlegging, og håndheving av instrukser som Graveinstruksen et cetera. Alle typer tiltak og arbeidsrutiner som er nødvendige for at en veg eller et vegelement skal fungere som planlagt. Eksempel på oppgaver er brøyting, strøing, kosting, kantslått og sluktømming. Alle typer tiltak som er nødvendige for å opprettholde vegens fysiske og tekniske egenskaper på et fastsatt kvalitetsnivå. Vedlikehold påvirker levetid. Eksempel på oppgaver er rehabilitering av bærelag, asfalt og drenering. Vedlikeholdsetterslep for et vegobjekt er kostnaden ved å bringe vegen fra sin nåværende tilstand til et definert tilstandsnivå slik at objektet oppfyller sin tiltenkte funksjon over en normal levetid. Med etterslep på kommunale veger menes de veger som ikke er i tilfredsstillende tilstand og som krever større vedlikeholdstiltak eller investeringer for å oppnå akseptabel standard med en restbrukstid på mer enn 0 år. Verdibevarende tiltak er tiltak som bevarer vegkapitalen og gir høyere kapitalvekst enn investerte kroner. Eksempel på dette er reparasjon av asfaltvegdekke før det er så skadet at det går i oppløsning og dermed medfører større kostnader. Investeringer Investeringer omfatter både fornyelse eller oppgradering av eksisterende infrastruktur og nyanlegg. Det er tre betingelser for å føre opp tiltak som investering:. kan kun gjøres på kommunal eiendom. 2. nyanlegg eller tiltak på eksisterende veg som hever standarden. 3. tiltaket må koste mer enn kroner

5 Side 4 av 25 Mål Opprettholde et vegnett som bidrar til å oppfylle kommuneplanens overordede mål om at Steinkjer skal være en attraktiv og utviklingsorientert kommune. Fra kommuneplanen siteres følgende prioriterte tiltak: "Hele kommunen skal tas i bruk. Det skal legges til rette for opprettholdelse og utvikling av tjenestetilbud i grendesentrene. Fellestilbud og servicetilbud skal i størst mulig grad opprettholdes i alle grendesentra. Det skal legges til rette for utvikling av varierte boligtilbud herunder mindre boenheter i alle grendesentra. Gode kommunikasjoner skal gjøre det mulig å opprettholde spredt bosetting med sikte på funksjonelle enheter." Langsiktig målsetning: Strategi for en langsiktig forvaltning av infrastrukturkapitalen og et mål om å redusere etterslepet i løpet av planperioden. Oppgradere bæreevnen i det kommunale vegnettet til dagens standard 0 t akseltrykk Foreliggende plan vil derfor: Beregne etterslepet for infrastrukturen slik at vi kan sette oss et mål for planperioden. Gjennom å ta igjen vedlikeholdsetterslepet søke å ivareta samfunnsnytten av den kommunale infrastrukturen Ta stilling til ønsket tilstandsnivå på kommunens vegnett innenfor en realistisk økonomisk ramme. Sørge for drift og vedlikehold av vegnettet som sikrer:. trafikksikkerhet og miljø 2. løpende ivaretakelse av investert kapital. 3. tilfredsstillende bæreevne og framkommelighet. Utfordringer På de neste sidene er det forsøkt å vise hovedutfordringene for kommunevegene i Steinkjer: STENKJER

6 Kommunevegplan Side 5 av 25 Standardnivå asfaltveger Kommunen må ta stilling til hvilken standard kommunen ønsker på vegnettet. Om kommunen ønsker bedre standard må kommunen også ta stilling til tidsrammen for reduksjon av etterslepet på det kommunale vegnettet. Under er vist en grafisk framstilling av tilstanden på asfaltvegene i kommunen. Grønt: beskriver vegnett som har mer enn 4 års restbrukstid igjen. Gult: beskriver vegnett som har ca. 2 års restbrukstid igjen. Oranje: beskriver vegnetts om har ca.. års restbrukstid igjen. Rødt: beskriver vegnett som er gjenstand for reetablering. Det koster i dag om lag 2 millioner kroner i verdibevarende tiltak å opprettholde standarden på de 38 % uten videre forringelse. Å heve tilstandsnivået krever ressurser, og økte bevilgninger vil være nødvendig. Beregninger gjort i arbeidet med denne planen viser at behovet for økonomiske midler i form av økte vedlikeholdsbudsjett eller investeringer er om lag 57 millioner kroner på asfaltvegene. Standardnivå grusveger Drift og vedlikehold av grusdekker kan i hovedtrekk deles i følgende oppgaver Høvling uten tilførsel av ny grus Oppgrusing inkludert høvling

7 Side 6 av 25 Støvdempning Etterslepet er knyttet til behovet for oppgrusing samt vegens bæreevne. Alle veger med bæreevne Bkt 8 eller lavere er definert som etterslep. Høvling og støvdempning har innvirkning på grusvegene sin tilstand, men hovedtyngden ligger på manglende oppgrusing. Mangel på grus kan i liten grad kompenseres ved ekstra innsats med hensyn på høvling eller støvdempning. Grøftesystemet og dreneringen har stor betydning for de kommunale vegene sin bæreevne. Det er sammenheng med materialenes påvirkning av fuktinnhold og vann. For grusveger vil betydningen av vann være vesentlig større enn for veger med fast dekke. Dette fordi de ubundne materialene i grusveger ofte er av dårligere kvalitet og har mer finstoffinnhold enn veger med fast dekke. Tabellen viser etterslepet for grøfting Grusveger med behov for grøfterensk km kr pr grøfte km sum grøfting 60 kr kr Behovet for mengden av grøfting er ikke registrert men er basert på antagelser (30 % av totalt mengde) Grusveger er mer følsomme ovenfor regn enn asfalterte veger. Mye regn over lang tid fører til at vegens topplag og bærelag blir bløtt, noe som igjen fører til redusert bæreevne. Grusveger som har flere perioder med tining og frysing fører til omlagring av steinpartiklene som kan gi vegen varige deformasjoner. Telehiv over flere år vil gi vegen et relativ stort lokalt tap i bæreevnen. Tabellen viser etterslepet på grusveger Grusveger med forsterkningsbehov Grusveger med dekkebehov Sum Kost pr km, Sum Kost pr km Delsum km forsterkn forsterkning dekke dekke Totalt 48 kr Kr kr ,5 kr kr kr Kr kr kr STEINKIER

8 Kommunevegplan Side 7 av 25 For antagelsene er det lagt til grunn oppgraderinga av vegene som ikke har bæreevne på 0 tonn, dette utgjør 40,5 km. Det er antatt at det er ca. 48 km av de andre grusvegene trenger oppgrusing. Samlet etterslep for grusvegene er dermed på totalt 4 millioner kroner. For å få en riktig analyse bør det utføres bæreevnemålinger på grusvegnettet i kommunen for å kartlegge det virkelige behovet for oppgradering av bæreevnen. Samlet Samlet for alle veger er dermed etterslepet beregnet til 7 millioner kroner. I vegplan for var dette beløpet på 23 millioner på vedlikeholdsbudsjettet og 37 millioner kroner på investeringer, samlet 60 millioner kroner. Økningen på millioner kroner skyldes økt vedlikeholdsetterslep i siste fireårsperiode, samt bedre grunnlagsdata enn det som forlå da siste plan ble laget. Etterslepet på 7 millioner kroner kan løses gjennom en kombinasjon av økt vedlikeholdsbudsjett over noen år og fortsatt satsing på investeringsbudsjettet. Vurdering av brukerkostnader og samfunnskostnader I er det nødvendig å vurdere kostnader ved opprustning av grusvegnettet i forhold til antall km, beboere og samfunnsnytten av grendevegene. Kost/nytte bør kunne benyttes som beslutningsstøtte for prioritering av tiltak også på det lavtrafikkerte vegnettet i tillegg til mer langsiktige distriktspolitiske hensyn. Det er viktig å vurdere kommunevegnettet i sammenheng med resten av vegnettet for rutevis transport av gods og personell. Kommunevegnettet vil ha en særlig betydning for transport for primærnæringene og for tømmerindustrien Trafikksikkerhet og miljø Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning vedtok i januar 20 Trafikksikkerhetsplan for 20. Strategi i trafikksikkerhetsarbeidet generelt, vil behandles i Trafikksikkerhetsplan Denne planen er under arbeid og vil bli lagt fram for behandling i løpet av 20. Gatelys Gatelys er behandlet i egen gatelysplan, vedtatt mai 200. Der planen inneholder mål eller tiltak som direkte berører kommunen som vegholder, er dette forsøkt ivaretatt i kommunevegplanen og vil være beskrevet kort under FDV. Konkurranseutsetting/egendrift/samarbeid Kommunen har i dag liten egendrift på samferdsel. Alle investeringene og en stor del av drift- og vedlikeholdsarbeidene kjøpes gjennom anbud i det private markedet. Det gjøres årlig vurderinger hvorvidt flere delområder av driften bør konkurranseutsettes. Kommunen har selv en mindre egenstyrke innen vegsektoren. For å opprettholde lokalkunnskap om kommunevegene, inneha en beredskapsstyrke og et fleksibelt mannskapssystem videreføres dagens organisering av drifts-, vedlikeholds og

9 Side 8 av 25 investeringsoppgaver på kommunevegene. Muligheter for økonomisering av drift og vedlikehold gjennom utvidet samarbeid, forsøkes utredet i samarbeid med INVESTkommunene og Statens vegvesen. Situasjonsbeskrivelse av vegnettet, drift og vedlikehold. I er det totalt 30,6 mil kommuneveg, i tillegg kommer gang- /sykkelveger, fortau og tilliggende sideanlegg. Kommunen har ansvar for 39 bruer og underganger og om lag 3000 gatelyspunkt. Differansen mellom behov og bevilgning, gjør at de store verdiene samfunnet har investert i infrastruktur, gradvis taper økonomisk verdi på grunn av manglende vedlikehold. Skader og mangler som får utvikle seg, fører til at reparasjonskostnadene bare øker jo lengre tid det tar før de blir gjennomført. Nedbrytingen av veger og bruer skjer svært raskt når skadene har passert en viss grense. Mens for eksempel skader på vegdekket merkes godt av trafikantene, er de vanskeligere for publikum å oppdage på bruer. Dette er imidlertid skader som kan være langt mer alvorlige enn huller i asfaltdekket. Helt nødvendige utbedringstiltak på det Norske vegnettet, som følge av manglende vedlikehold, har ifølge Nasjonal Transportplan , en prislapp på mrd. kroner. Noen kommuner har systematisk gjennomgått vegnettet, og har kommet fram til formidable forsterkningsbehov: Granvin herad (50 km veg) behov på 20 mill kroner, Etne kommune (60 km) 5 mill kroner, Verran kommune (40 km) 5 mill kroner og Stjørdal kommune (200 km) 50 mill kroner. I er det fra 200 startet med en systematisk gjennomgang av kommunens eiendeler knyttet til vegvedlikeholdet i kommunen. Dette arbeidet er en oppføging av ett av satsingpunktene i kommunevegplanen , "etablering av vegdatabase". Ved utgangen av forrige planplanperiode har kommunen i forbindelse med E6- utbyggingen overtatt en del fylkes- og riksveger samt veger i nye boligfelt som for eksempel Sannan, Frøsetåsen og Løshalla. Dette utgjør i om lag 7 % av det kommunale vegnettet og har medført økte drift- og vedlikeholdskostnader som det ikke er kompensert for i forrige planperiode. Denne planen legger til grunn at det i overskuelig framtid vil være så stort gap mellom behov og ressurstilgang at det har liten hensikt med særlig dyptgående dokumentasjoner av den absolutte behovssiden. Planen tar derfor sikte på å skissere forslag til vedlikeholds- og opprustingstiltak innenfor det som oppfattes som realistiske ressursrammer. Forslagene bygger på kunnskapen om vegnettet som har kommet fram gjennom detaljregistreringen og som kommunens egne ansatte sitter inne med. V...gi,.

10 Kommunevegplan Side 9 av 25 VEGSYSTEMETS OPPBYGNING Eierforhold Etter eierforholdene kan vegnettet i kommunen deles i følgende kategorier: Riksveg (E6), Staten er eier og forvalter. Fylkesveger, fylkeskommunen er eier og forvalter. Kommunale veger, er eier og forvalter. Private veger, enkelteiere eller grupper av eiere i form av veglag eller lignende. Kommunen kan være eneeier og vegrunn eller andelseier uten av vegen har status som kommunal veg, (eksempler på dette er adkomst til skole og eldresenter, eller kommunen som part i et veglag). Kommuneve enes inndelin Vegsystemet i kommunen kan deles i følgende kategorier Bygater Boliggater Grendeveger Gang og sykkelveger Fortau Parkeringsplasser Parkeringsplasser blir ikke omhandlet i denne planen. Fortau og gang-/sykkelveger vil bli noe omtalt i denne planen, men blir nærmere beskrevet i "Trafikksikkerhetsplan for ". Bygater Med bygater menes alle gater i sentrum der det foregår handel og annen næringsvirksomhet. Geografisk vil dette si Nordsia, Nordsileiret, Sørsia og Sørsileiret. Bygatene i Steinkjer består av både riksveger, fylkesveger og kommunale veger. Ut fra dagens registreringer har om lag 6 kilometer kommunale bygater. I tillegg kommer alle fortau. Generell tilstandsbeskrivelse Tilfredsstillende bæreevne I hovedsak opparbeidet med kantstein og fortau, men dette mangler i noen gater i overgangen mellom bygater og boliggater Slitt asfaltdekke Hovedutfordringer i bygatene Slitt og dårlig dekke gir dårlig komfort for trafikkantene Manglende nedsenket kantstein ved noen gangfelt Behov for miljøtiltak Q Steinkjer ko

11 Side 0 av 25 Boliggater Alle veger og gater i boligområdene benevnes boliggater. Bebyggelsen langs boliggatene er i all hovedsak boliger av ulike kategorier; eneboliger, rekkehus og boligblokker. I boligområdene er det lite eller ingen næringsvirksomhet, og det er i liten grad gjennomgangstrafikk. Ut fra dagens registreringer har om lag 84 kilometer boliggater. Fortau kommer i tillegg. Boliggatene kan deles i samleveger, adkomstveger og fellesavkjørsler (de fleste felleavkjørslene er private) Generell tilstandsbeskrivelse Stort sett tilfredsstillende bæreevne Delvis manglende eller dårlig asfalt/ kantstein Delvis manglende fortau Delvis manglende vegbelysning Delvis manglende fartsreduserende tiltak Hovedutfordringer i boliggatene Manglende/ dårlig asfalt og fortau. Dårlig eller manglende overvannsystem De øvrige manglene kan betraktes som trafikksikkerhetstiltak Grendeveger I planen vil alle kommunevegene utenom tettbygde strøk omtales som grendeveger. Bebyggelsen består av landbruksnæring og spredt bebyggelse. Avkjørslene er til ett eller til noen få hus. Ut fra dagens registreringer har om lag 78 kilometer grendeveg. Generell tilstandsbeskrivelse Vegbredde: Varierer fra 3-5 meter Dekke: I hovedsak grusdekke av varierende kvalitet. Grusdekket er mange plasser så tynt at det høvles ned i fjell eller grovere masser. Mange av vegene har dårlig tverrfall og gresskledd skulder, noe som hindrer vannet i å renne av vegbanen, slik at det blir stående på, eller renner langs vegen. Dette medfører at dekket lett blir hullete. Bæreevne: Generelt dårlig, stedvis meget dårlig. Vegenes

12 Kommunevegplan Side av 25 Sidegrøfter: Stikkrenner: Rekkverk: Snø: overbygning er ukjent både med hensyn til lagtykkelse og kvalitet. Derimot har kommunen oppgradert samtlige bruer utenom Fossem bru som ikke har tilfredsstillende bæreevne Generelt for grunne og delvis manglende Stedvis dårlige og manglende Noe mangelfullt Noen veger fokker ofte igjen ved bestemte vindretninger. Dette skyldes som regel at vegen ligger for lavt i terrenget eller at sideterrenget gjør at snøen legger seg på vegen Hovedutfordringer i grendevegene Redusert eller manglende framkommelighet for tungtrafikk i næringsvirksomhet. Dette skyldes i hovedsak dårlig bæreevne på vegene. Overvannsproblem Gang- og sykkelveger Gang og sykkelveger vil bli spesielt omtalt i trafikksikkerhetsplanen. De er likevel i noen grad behandlet i denne planen. Kommunen har ansvar for om lag 29 kilometer gang- /sykkelveg, i tillegg kommer fortau. Generell tilstansbeskrivelse Dårlig bæreevne Delvis manglende eller dårlig asfalt Hovedutfordringer for gang- og sykkelvegene For lavt dimensjonert bæreevne Manglende/ dårlig asfalt V,..adikiLML

13 Side 2 av 25 Trafikk Persontrafikk Persontrafikken på de kommunale vegene består i hovedsak av: til/ fra arbeid og skole til/fra butikk og andre serviceinstitusjoner fritidsreiser lord- og skogbrukstrafikk Denne trafikken utgjør en vesentlig del av tungtrafikken på vegnettet. Transporten består av: tømmer melk andre landbruksprodukt driftsmidler Annen næringstrafikk Dette dreier seg i hovedsak om generell vareleveranse til bedrifter, butikker og private. Det er ingen virksomhet eller bedrift som har beliggenhet som medfører noen større transportlengde på de kommunale grendevegene. Rekreasjonstrafikk På enkelte kommunale veger er det en stor andel rekreasjonstrafikk. Dette gjelder spesielt på vegene til friluftsområder som Hoøya, Kalvøya og Steinkjer skistadion. På de øvrige vegene er rekreasjonstrafikken relativt liten. Det er enkelte veger som har noe trafikk til/ fra lokale utfartspunkt, men denne trafikken er beskjeden. Trafikkmengde (ÅDT- årsdøgntrafikk) Trafikkmengden på vegene har store variasjoner. Denne kan måles i antall kjøretøy som passerer i løpet av et døgn (ÅDT). Det foreligger noen trafikkmålinger for de kommunale vegene, men disse er av variabel alder og trafikkbildet har endret seg noe de siste årene som følge av ny E6- utbygging og omklassifisering av veger. Noen generelle grove trafikktall kan være: Bygatene Årsdøgntrafikken antas å ligge mellom 000 og 6000 kjøretøy. Og trafikkmengden antas å være størst i Sjøfartsgata og Strandvegen. Strandvegen har stor andel tungtrafikk i form av busser til og fra Steinkjer stasjon. Mens Sjøfartsgata og gatene på nordre del av Nordsileiret, Jæktskippergata og Bogavegen antas å ha størst andel tungtrafikk i forhold til totaltrafikken. Boliggatene STEINKIER

14 Kommunevegplan Side 3 av 25 Trafikken på boliggatene har direkte sammenheng med antall boliger som sokner til gatene. De antas å ha en årsdøgntrafikk mellom 50 og 600 kjøretøy. Grendevegene Trafikken på grendevegene vil også avhenge av antall boliger som sokner til vegene. Veger med gjennomgangstrafikk vil ha større trafikkmengde enn endeveger. En antar at årsdøgntrafikken er fra 50 til 500 kjøretøy. Andelen tungtrafikk blir stor og konsentrert i nærheten av samdrifter og grendesentra. Fremkommeli het Bæreevne Bæreevnen på bruene har blitt vesentlig oppgradert i forrige planperiode, det er bare Fossem bru som ikke har dagens standard tilsvarende 0 tonns akseltrykk. Kommunen skal i kommende planperiode måle faktisk bæreevne i det mest belastede vegnettet. Målingen vil gi kommunen informasjon om hvilke veger som bør oppgraderes ytterlige slik at ikke vegkapitalen forringes mer enn nødvendig. Bæreevnemålingene viser forsterkningsbehovet for de enkelte veger slik at dimensjonering av vegnett blir innenfor de ovennevnte standarder, og dermed forlenger vegens levetid ved reparasjon. I prioriteringene må en gå gjennom konsekvensene av økonomisk infrastruktur, kommunal infrastruktur, annen infrastruktur, type transporter, type trafikkbelastninger som samlet kan sammenfattes i samfunnsøkonomisk infrastruktur. Tilliggende infrastruktur Om en kommuneveg er en viktig forbindelseslinje mellom andre veger, som skogsbilveger riks- eller fylkesveger og fungerer som en flaskehals, vil opprusting av denne ha høy prioritet. En asfaltveg i bysentrum vil ha høyere prioritet enn en veg av tilsvarende kvalitet i et boligområde. Type transport på vegen Områder med næringsvirksomhet som har behov for tungtransport vil kreve veger med større bæreevne og framkommelighet enn områder der personbiltrafikk er dominerende. Et stort antall samdrifter gir økt transportbehov og større belastninger på noen av grendevegene.,jjf~ STEINKIER

15 Side 4 av 25 Trafikkmengde Stor trafikkmengde gir stor vegslitasje. Slitasjen øker mer enn proporsjonalt med økt mengde tungtrafikk. Veger med stor andel tungtrafikk bør ha spesiell fokus. Tilfart til utfartsområder med stor allmenn bruk, vil ha høyere prioritet enn til områder som brukes av færre. Forvatnin Dri o vedlikehold FDV Generelt FDV er en forkortelse for Forvaltning, Drift og Vedlikehold. Den overordnede målsettingen med en FDV-organisering er å sikre at veger, gang- /sykkelveger, fortau, med tilhørende sideanlegg og de tekniske installasjonene som eies av kommunen skal fungere så effektivt som mulig for en produktiv organisasjon, til lavest mulig kostnad. Samtidig er en FDV-organisering et viktig verktøy for å ha oversikt over vegnettet og dets tekniske installasjoner. For at systemet skal være til mest mulig nytte for eier/bruker, er det viktig at organisasjonen følges aktivt opp internt, slik at eventuelle korreksjoner og tilpasninger kan foretas etter hvert. Forvaltning Fokusområder vil være økonomisk drift og vedlikehold ved store anlegg samtidig som kommune skal bevare vegkapitalen. Forvaltningen skal planlegges med øye for en mest mulig rasjonell drift og lavest mulig vedlikeholdskostnader. Graving i kommunal veg Kommunen skal vurdere behovet for revisjon av graveinstruks. Graving i kommunal veg er en av hovedårsakene til at forringelsen på det kommunale vegnettet øker uhensiktsmessig raskt. En gjennomarbeidet graveinstruks med riktige gebyrsatser, kontroller og retningslinjer for entreprenører ved istandsetting kan begrense skadeomfanget som graving i kommunal veg medfører. Kommunen har egen "beredskapsstyrke". Dette for å opprettholde lokalkunnskapen om kommunevegene, og fortsatt kunne utnytte fleksibiliteten i det å ha eget mannskap på tvers av fagområder. Hovedrekkene av dagenes organisering av drift og vedlikehold videreføres. V Siditeldah. STEINKIER

16 Kommunevegplan Side 5 av 25 Drift Sommerdrift Med unntak av arbeid med gatelys, graving, asfaltering og kosting, utføres all sommerdrift og - vedlikehold i kommunens egen regi. Trafikksikkerhetstiltak Rydding av vegetasjon langs veger og i vegkryss, gir trafikkantene bedre oversikt og lengre reaksjonstid for å hindre kollisjoner. Der vegetasjonen har blitt så stor at slåing med kantklipper ikke er tilstrekkelig, krever vegetasjons rydding mye ressurser. Det er viktig i neste planperiode å øke innsatsen ved rydding av vegetasjon. Dette vil øke trafikksikkerheten samtidig med at store kjøretøy ikke får ødelagt speil og lignende. Vinterdrift Vinterdrift er en variabel kostnad som avhenger av antall snødøgn. Disse statistikkene kan hentes ut fra enkelte nasjonale databaser. Det er en omfattende prosess å budsjettere riktig i forhold til de lokale variasjoner og vil derfor variere hvert år. En godt planlagt vinterdrift fører til fornøyde brukere og økt sikkerhet i kommunen. Kommunen har konkurranseutsatt største delen av vinterdriften i små enkeltkontrakter, men drifter de viktige sentrumsområdene i egen regi. Vinterdriften som er konkurranseutsatt har en kontraktsyklus på 4 år. Det bør i 4 års perioden utredes om hele vinterdriften bør konkurranseutsettes. Trafikksikkerhetstiltak På vinterstid blir ofte fortau brukt som snøopplag, slik at gående blir tvunget ut i gata. Bortkjøring av snø er ressurskrevende, og siden værets variasjon alltid til slutt avhjelper situasjonen, spares penger ved å unnlate bortkjøring. Tilsvarende vurderes det svært nøye før egne mannskaper sendes ut på strøing utenom arbeidstid. Slik sparing fremmer ikke trafikksikkerheten, men endring på rutinene krever økte driftsmidler. Vedlikehold Asfaltering Normal levetid på et asfaltdekke kan variere fra 0-30 år avhengig av trafikkmengde, vegstandard og dekketype. Når en veg ikke får dekkefornyelse til riktig tid, utvikles mer omfattende skader, som gjør det nødvendig med oppretting og andre tilleggsarbeider før vegen kan settes i fullgod stand med nytt asfaltdekke. Dekkefornyelsen vil dermed i slike tilfeller koste vesentlig mer enn for bare et nytt slitelag. Reasfaltering til rett tid begrenser...j60"

17 Side 6 av 25 kostnadene til nytt slitelag. Både i bysentrum og i flere av boligområdene er asfalten generelt gammel og oppsprukket O Nytt slitelag Oppretting Forsterkning Full rehabilitenng Kostnadsbilde Figuren til venstre illustrerer søyle kostnadene for reparasjon av asfaltdekket til riktig tid, mens søylene 2, 3 og 4 viser kostnadene man får ved å vente lengre enn anbefalt med dekkefornyelsen ref 2) I forbindelse med utbygging av annen infrastruktur (vann, avløp, bredband) vurderer kommunen fortløpende behov for oppgradering av vegnettet mht bæreevne og drenering i tillegg til asfaltering der gravearbeidene pågår. Dette vil føre til at ikke bare kabelgrøftene blir reasfaltert, men at utbedringsarbeid generelt blir utført, med en andel ekstern kostnadsdekning (fra vann og avløp) av asfalteringa. I boligfelt der beboerne selv betaler asfaltering, vil vegene få høyere reasfalteringsprioritet, og kommunens bidrag blir forarbeid og klargjøring før asfaltering. Ved asfaltering, reetableringer og nyetableringer på fylkesvegene i kommunen er hovedmålet å legge ned trekkerør til bredbånd. I investeringsbudsjettet er det foreslått 0,2 millioner kroner per år til kommununale trekkrør i forbindelse med vannverksutbygging. Statlig tilskudd via fylkeskommunen kommer i tillegg. Forsterkning grusveger Enkelte grendeveger er blitt til ved at gruslass over tid er spredt utover bakken. Ulike grunnforhold i traubunnen og ulik kvalitet på massene i vegkroppen gjør at vegstandarden varierer. Mange av grendevegene har ikke en ønsket vegoppbygging (se figur under). Omfanget og kostnadene av forsterkningstiltak på vegene beror på hvor langt ned i vegkroppen en må utbedre for å oppnå ønsket bæreevne. Består traubunnen av leire eller myr vil en fiberduk under vegkroppen hindre finstoff å gå opp i vegkonstruksjonen, noe som vil bedre bæreevnen. Bruk av geonett i lag med riktig pukkstørrelse vil også være et tiltak for å øke vegens bæreevne. STEINICIER

18 Kommunevegplan Side 7 av 25 En tørr vegkropp er alfa omega for vegens bæreevne. Drenering av vegene er derfor det viktigste vedlikeholdet som utføres. Åpne grøfter og vegkanter gror fort igjen og det kreves større vedlikeholdsressurser enn det vi har for å holde tilbake gjengroing. Figuren under viser en generell vegoppbygging f. ' =,:& f ' 4.' - r: ' - -)- "r. På en asfaltveg består et ideelt dekke av to lag asfalt, et bindlag og et slitelag, men på grusvegene er disse to lagene slått sammen til et lag grusdekke med godt graderte relativt fine grusmasser. ^?. Slitelag Bindlag Bærelag Forsterkningslag Evt. fiberduk Traubunn (planum) Figuren under viser gjennomsnittskostnader for ulike forsterkningstiltak (prinsippskisse) Kr. pr_irn 800 6tX) dir di);5. " pørioar- '. Lukkeldrenering druneri ø Vegbredde I meter 9 0

19 Side 8 av 25 ref3) Investerinaer Kommunalt eide nyanlegg og standardhevinger kan finansieres over investeringsbudsjettet så lenge anlegget koster mer enn kroner. Om et tiltak ikke gir vegen en standardheving i forhold til opprinnelig nyveg, må vedlikeholdsbudsjettet benyttes selv om kostnadene er store. En rein reasfaltering av Einar Solstads veg er eksempel på et slikt tiltak. Dette tiltaket er beregnet til å koste kroner, men reasfaltering gir ikke Einar Solstads veg høyere standard enn det den opprinnelig hadde. Kostnaden må da dekkes over vedlikeholdsbudsjettet. Tiltak som enkeltvis koster under kr men som vil heve vegstandarden til bedre enn opprinnelig, må også dekkes over vedlikeholdsbudsjettet. Etterslepet på vegvedlikehold er stort. Dette kommer av at store deler av de budsjetterte driftsmidlene har gått med til løpende drift. Driftsoppgaver som brøyting, strøing, sluktømming og støvdemping blir prioritert, mens budsjettet i en årrekke ikke har vært tilstrekkelig til å dekke kostnaden til nok verdibevarende vedlikehold. Utbedrin av laskehalser Bruer Kommunen har 39 bruer og underganger, mange av disse ble ikke opprinnelig bygd med den bæreevnen som i dag forventes av kommunale bruer. På bruer der nødvendige investeringer likevel må utføres, vil det være strategisk riktig å oppgradere dem til 0 tonns akseltrykk og totallast 50 tonn. Per november 200 er alle kommunens bruer oppgradert til BK0 unntatt Fossem bru. Krappe svinger Tidligere gjennomførte tiltak der transportnæringa har krevd det, har redusert denne typen flaskehalser, men ennå gjenstår noen krappe svinger som gjør det vanskelig for lange kjøretøy å passere. Kapasitet på overvannsanlegg Endringer i klimaet har ført til stadig økende nedbørsintensitet. For vegene vil dette først og fremst merkes på kapasiteten på overvannsystemene. Der kapasiteten er dimensjonert for liten, vil vegene kunne få betydelige graveskader. Overvatn som flommer uten kontroll, kan igjen føre til skader på 3. mann. Ved utbedring av vegene må overvannskapasiteten til dreneringssystemene løpende vurderes. V

20 Kommunevegplan Side 9 av 25 ØKONOMI Samfunnsøkonomi Det har blitt stadig klarere i de siste årene at det i lang tid har vært brukt for lite midler på vedlikehold av samferdselsinfrastrukturen i Norge. Det har ført til et vedlikeholdsetterslep som har påført brukerne av infrastrukturen unødig høye kostnader. har gjennom ulike prosesser tatt grep om det økende etterslepet og har fra perioden hatt vegplanstrategier. Den nye vegplanen baserer seg ikke alene på lokal kunnskap men også på de faktiske hendelser på kommunens vegnett. For å få den optimale styringen og mest samfunnsøkonomiske utbytte av våre innvesteringer benyttes data strategier herunder nedbrytningsmodeller, sammen med lokal kunnskap. Drift og vedlikehold I politisk vedtak fra 2009 ble driftsbudsjettet for veg delt i en driftsdel og en vedlikeholdsdel. På grunn av endret definisjon av hva som er drift og hva som er vedlikehold fra 2009 til 200 var det vanskelig å se utviklingen av budsjettet mellom disse to årene. Dette er nå endret slik at budsjett 20-4 kan sammenlignes med budsjettet for 200. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: For funksjon 3336 Sommervedlikehold anses asfaltering og 70 % av grusing som vedlikehold Halvparten av funksjon 3343 Gatelys anses som vedlikehold etter at man har gjort fradrag for energikostnader. 66,6 % av lønnskostnadene i perioden mai - oktober anses som vedlikehold De andre funksjoner blir å anse som drift. Fra og med 20 vil alle vedlikeholdstiltak bli prosjektstyrt for bedre kontroll gjennom året Budsjettrammen for veg er i 20 på kroner hvorav drift utgjør kroner og vedlikehold kroner. Om lag 4,3 millioner kroner er uspesifiserte driftskostnader. Dette er kostnader som ikke er ført direkte til forhåndsspesifiserte oppgaver. Dette dekker administrasjonskostnader, kapitalkostnader, fordelte lagerkostnader, arrangementkostnader (enhet veg, trafikk park bidrar under ulike arrangement i Steinkjer), drift av bruer og andre reine driftsoppgaver som faller utenom oppgaver og fremkommer i det øvrige budsjettet. Driftsoppgavene består av: Uspesifiserte driftskostnader (se over): 4,30 Strøing, brøyting og brøytestikker: 4,7 Støvbinding og høvling: 0,70 Overvann 0,5 S TEINICIER

21 Side 20 av 25 Asfaltlapping, renhold, kosting et cetera 0,90 Skilting, oppmerking et cetera 0,26 Gatel s 2 39 Sum driftsut ifter 3 4 millioner kroner Vedlikeholdsoppgavene består av: Uspesifiserte vedlikeholdoppgaver (se neste side) 2,5 Overvann (spesifisert på vegstrekninger) 0,50 Grusing og asfaltering (spesifisert på vegstrekninger) 2,43 Gatel s 0 69 Sum vedlikeholdsut ifter 5 77 millioner kroner Prisstigningen innenfor vegsektoren de siste 4 årene har vært henholdsvis: drift og vedlikehold 2,3 %, asfaltering 22,0 % og vinterdrift av veger 9. %. Prisstigningen fra 2.kv 2006 til 2.kv 200 utgjør for enhet veg, trafikk og park kroner. Dette er til og med året 200 ikke blitt kompensert for gjennom de enkelte årsbudsjett. Det har derfor vært en stor utfordring med en økning av vedlikeholdsbudsjettet uten å måtte redusere på driftskostnadene og dermed standarden på vegene. Vegplanen fra 2007 sine forutsetninger har derfor ikke kunnet holdes. I rådmannen sitt budsjettforslag for 20 ble det lagt inn en kompensasjon for det siste året. Kommunestyret la i tillegg inn en ytterligere kompensasjon som i løpet av kommende 3-årsperiode vil kompensere for årene med totalt kroner for årene 20-3 i forhold til basisåret 200. Dette beløpet dekker prisstigningsetterslep og økt antall kilometer kommunale veger i siste vegplanperiode. For 20 er denne andelen kroner. Denne kompensasjonen er øremerket vedlikeholdsdelen av budsjettet. Kommunestyret ønsker på denne måten å styrke vegvedlikeholdet. Dette betyr at man for 20 vil være million kroner under ønsket nivå i henhold til vegplanen sine intensjoner - drift og vedlikehold sett samlet. Med øremerking av de kronene i årets budsjett til vedlikehold betyr dette at driftsmidlene blir knappe til et normalår for snø og is (brøyting og strøing). Det foreslås gjennom foreliggende vegplan at resterende kompensasjon for prisstigning fram til og med året 20 på million kroner fordeles slik at både driftsdel og vedlikeholdsdel tilgodeses med sin prosentvise andel (budsjettårene 202 og 203). Det forutsettes videre at kommende årsbudsjett kompenserer for videre prisstigning som kommer etter 20. Forrige vegplan dokumenterte et årlig etterslep på vegvedlikehold på 3,5 millioner kroner ved inngangen til planperioden. Med et utgangspunkt på,5 millioner kroner til vedlikeholdstiltak 2007 var dokumentert behov altså på 5 millioner kroner. Dagens vedlikeholdsbudsjett er på 5,773 millioner kroner. Med ytterligere kompensasjon på million kroner (fordelt på drift og vedlikehold) i henhold til vedtatte økonomiplan kommer

22 Kommunevegplan Side 2 av 25 vedlikeholdsbudsjettet opp på ønsket nivå i 20-kroner for å ikke ytterligere øke vedlikeholdsetterslepet, i løpet av de to neste årene. Det har gjennom rapport fra Trøndelag Forskning og utvikling (0.0.) stilt spørsmål om hensiktsmessigheten av å dele driftsbudsjettet i to som vist over. Begrunnelsen for denne betenkningen er utfordringene i å budsjettere riktig for driftsdelen av budsjettet. I en normalvinter regnes 20 brøyterunder og 20 strørunder. En brøyterunde koster om lag kroner, mens en strørunde koster om lag kroner. Normalvinteren koster dermed om lag 3,4 millioner kroner i strøing og brøyting. Halvparten er faste beredskapsgodtgjørelser til entreprenørene som ikke påvirkes av antall runder. I tillegg settes brøytestikker samt at kommunen har egen beredskapsordning. Samlet vil en normalvinter koste rundt 5 millioner kroner. I budsjett 20 er ført opp 4,7 millioner kroner. Avvik fra normalvinteren vil påvirke fordelingen mellom driftsbudsjett og vedlikeholdsbudsjett. For å holde driftsbudsjettet i en snørik og glatt vinter kan det bli aktuelt blant annet å endre (redusere) standarden på brøyting og strøing. Det kan alternativt foretas budsjettendringer på andre områder enten innen hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning sitt ansvarsområde eller innen kommunestyret sitt ansvarsområde ved at man henter penger fra andre sektorer for å skape ballanse i vegbudsjettet. I foreliggende vegplan foreslås å videreføre delingen av driftsbudsjettet i to deler; drift og vedlikehold. Det må rapporteres til hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning etter første vintersesong (i mai eller juni-møtet). Ved avvik på vinterdrifta (for første vintersesong inneværende år) som meldes allerede på dette tidspunkt må omfanget av vedlikeholdstiltak vurderes opp mot tilførsel av nye driftsmidler. Dette gjøres selvsagt med usikkerhet om førjulsvinteren samme år. Det foreslås videre å videreføre praksis fra vedtatt detaljbudsjett for 20 å dele vedlikeholdsbudsjettet i to; en spesifisert del som fordeler midler på prioriterte og spesifiserte veger, og en uspesifisert del som fanger opp administrative kostnader, gatelys og fleksibilitet i forhold til at vi på budsjettidspunkt ikke vet hvilke veger som blir skadet og ødelagt av vårflom et cetera. Fordelingen mellom de to delene blir å fastsette i detaljbudsjettet i hovedutvalget i januar hvert år. Etterslep Som vist tidlig i dette plandokumentet viser beregninger gjort i arbeidet med denne planen at det trengs om lag 57 millioner 20-kroner ekstra for å tette igjen vedlikeholdsetterslepet på asfaltvegene. Samlet etterslep for grusvegene er 4 millioner kroner. Samlet for alle veger er dermed etterslepet beregnet til 7 millioner kroner.

23 Side 22 av 25 Vedtatt årsbudsjett 20 og økonomiplan 20-4 viser at samlet drift- og vedlikeholdsbudsjett i 203 vil føre til at det ikke blir større vedlikeholdsetterslep på kommunevegene i Steinkjer. Vegplan for var samlet etterslep på 60 millioner kroner. Dette ble fordelt med 23 millioner på vedlikeholdsbudsjettet og 37 millioner kroner på investeringsbudsjettet. Kommunen står ikke fritt i å plassere utgiftene på investeringsbudsjettet (se forklaring tidligere i planen). Investeringsbudsjettet (se under) kan økes til 8 millioner kroner fra og med 202. Dette gir kompensasjon for prisstigning og en mindre reell økning i forhold til dagens budsjett på 7 millioner kroner. Av investeringsbudsjettet kan 5 6 millioner kroner nyttes til oppgradering av eksisterende veger hvert år. De tiltak som ikke kan dekkes over investeringsbudsjettet må dekkes over vedlikeholdsbudsjettet. I forrige vegplan ble det sagt at en økning på 2,5 millioner kroner over en 0-årsperiode ville være ønskelig for å dekke vedlikeholdsetterslepet. Dette tallet kan videreføres i foreliggende plan. Et økt vedlikeholdsbudsjett bør deles på grøftearbeider og oppgrusing (forsterking). Investeringsbudsjettet Investeringstiltak er tiltak som koster mer enn kr og som gir vegen en standardheving i forhold til opprinnelig veg. Nyasfaltering som koster mer enn kr er eksempel på et investeringstiltak. Reasfaltering av en veg er tilbakeføring til opprinnelig standard og må altså dekkes over driftsbudsjettet. Men om en høyner standarden på lukket drenering i vegen eller gatelys, må det graves for å komme til. Den asfalteringa som utføres etter slik graving inngår i tiltaket med å høyne standarden på drenering eller gatelys, og kan derfor finansieres med investeringsmidler om tiltaket koster med enn kr. Det er tatt hensyn til dette i tabellene bak i dokumentet. Vedtatt budsjett for 20 er på 7 millioner kroner til veg og samferdselsformål, fordelt med 2 millioner kroner til trafikksikkerhet, byfornyelse og universell utforming, og 5 millioner kroner til opprusting av diverse veganlegg. Detaljbudsjett vedtas hvert år av hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning. I resten av planperioden foreslås det å videreføre 2 millioner kroner årlig til trafikksikkerhet, universell utforming, sykkelbysatsing og sentrumsutvikling. Det bør vurderes å øke investeringsbudsjettet fra 7 til 8 millioner kroner.

24 Kommunevegplan Side 23 av 25 Handlingsplan Grunnlag for prioriteringene Når det gjelder opprusting er følgende lagt til grunn for prioriteringene: Viktige veger for avvikling av tungtrafikk for landbruk og annen næring Boliggater som trafikkeres av rutebusser Sammenhengende vegruter mellom fylkesveger, riksveger og skogsbilveger Sammenhengende trygge traseer for gang- og sykkeltrafikk. Alle prioriterte veger i samme område (boligfelt) rustes opp samtidig Veger som vil bli merkbart dårligere og dermed dyrere å ruste opp ved at vi ikke foretar tiltak snarlig, prioriteres. Bæreevnen på det eksisterende vegnettet er ikke kjent i detalj. Prioritering mellom vegene kan derfor bli endret om det dukker opp situasjoner som viser at en veg har dårligere standard enn kunnskap hittil tilsier. En økende tendens til store regnskyll og flom, vil kunne påvirke vedlikeholdsbehov og behov for oppdimensjonering av kapasitet på overvannsystem. Utbyggingsprosjekt eller andre eksterne tiltak som gjør det lønnsomt eller nødvendig å gjøretiltak på tilgrensende kommunal veg eller gatelysanlegg, vil kunne rokkere på prioriteringene. Det skilles mellom: Driftsbudsjett Vedlikeholdsbudsjett investeringsbudsjett Det innarbeides rapporteringsrutiner til politisk nivå. Omprioriteringer av veganlegg legges fram til politisk behandling. Dette gjelder både drift, vedlikehold og investeringsbudsjettet. Oppfølging og revisjon Det er forutsatt at vegplanen inngår som en del av det løpende arbeidet med økonomiplan. Kommunen bør lage rutiner for rapportering i form av interne målstyringer. Q STEINKIER

25 Side 24 av 25 Revisjon Vegplanen har et definert tidsperspektiv som er frem til 204. Det legges opp til gjennomgang og revisjon av hovedplanen hvert fjerde år. Prioriteringer Tiltakslisten over hvilke veger som foreslås opprustet og reetablert er inndelt. opprusting av grusveger, 2. nyasfaltering av grusveger, 3. andre tiltak, 4.reasfaltering av asfaltveger I prioriteringene hvert år tilstrebes å gjøre følgende fordeling: Bygater 20 % Boligveger 30 % Grendeveger 40 % Gang sykkelveger 0 % Vedlegg. Tiltaksliste - a) opprusting av grusveger - b) nyasfaltering av grusveger - c) andre tiltak/utbedringer - d) reasfaltering

26 Opprusting grusveger VEDLEGG la Listen nedenfor viser i foreslått prioritert rekkefølge hvilke grusveger som ønskes rustet opp. Prioritet -4 er politisk vedtatt utført i 20. Alle prosjektene i prioritet 5 er gjenstående prosjekt fra forrige vegplanperiode. Disse er foreslått utført i 20 Prosjektene i prioritet 6 er nye tiltak foreslått i 20 Resten er nye uprioriterte tiltak Listen er ikke uttømmende. =investering/ Prior. Vegnr Vegnavn/sted Lengde m Tiltak ca kostn. 000 kr V= vedl.hold Kv 47 Røysing-Kjørås 480 Drenering, grusing 75 V 2 Kv 33 Oksåsvegen 050 Drenering, forsterkning 00 V 3 Kv 69 E6-Lønnum 2400 Grusing 0 V 4 Kv 7 Arm til Holan 320 Grøftrensk, grusing 25 V 5 Kv 334 Ulven/Langhammer 00 Forterkning Kv 8 Bruem-Stigem 600 Geonett, forsterkning, drenering Kv 5 Hyllbrua-Skillegrind 400 Grøftrensk, drenering og forsterkning Kv 234 Fv 278-Reitan 400 Grøftrensk, drenering og forsterkning 50 V 5 Kv 89 Fv 759-Langmarka 30 Grøftrensk duk og oppgrusing 20 V 5 Kv 243 Reinsvegen 320 Grusing, grøftrensk 20 V 5 Kv 50 Haugum-Sandsve 340 Grøftrensk, drenering og forsterkning 325 V 6 Kv 424 Fv 289-Bartnes 550 Drenering, forsterkning 235 V 6 Kv 425 Bartnes-Stamnes 440 Grøftrensk, grusing 70 V 7 Kv 234 Forberg-Reitan 3060 Grøftrensk, drenering og forsterkning Kv 236 Binde-Smååsan 2825 Grøftrensk, drenering og forsterkning Kv 239 Stod st.-klinga 740 Forsterkning Kv 24 x Fv 763-Holtan 2050 Drenering, forsterkning Kv 242 x Fv 763-Elli 680 Forsterkning Kv 244 Binde-Sagfossen 7300 Forsterkning,grøftrensk 55 7 Kv 245 Sunnan-Berg x Fv Forsterkning,grøftrensk Kv 308 Østbyvegen 2550 Grusing 40 V 7 Kv 330 Vassaunvegen 800 Grusing, grøftrensk, forsterkning 500 m Kv 338 Rygg-Kirkol 2300 Grusing 40 V 7 Kv 339 Saursvegen 425 Drenering, forsterkning Kv 402 xfv 297-Heimly 70 Forsterkning, drenering 90 V 7 Kv 403 xfv 297-Velle skole 370 Forsterkning 5 7 Kv 404 xfv 297-Svarte 900 Forsterkning, drenering Kv 420 Fv 285-Kalvøya 300 Forsterkning 400 m, grøftrensk, grusing 50 7 Kv 433 Osbrua-Rv Grusing 40 V 7 Kv 6 Leira-Rognan 4650 Grusing 380 V 7 Kv 75 Veisedal-Sveet 2900 Drenering,grusing 260 V

27 Nyasfaltering av grusveger VEDLEGG lb Listen nedenfor viser hvilke grusveger som foreslås nyasfaltert. Prioritet -2 er politisk vedtatt utført i 20. Alle prosjektene t.o.m. prioritet 0 er gjenstående prosjekt fra forrige vegplanperiode. Prioritet er nye prosjekt som ikke er innbyrdes prioritert. Listen er ikke uttømmende. Det foreslås at all nyasfaltering over kr finansieres over investeringsbudsjettet. Tiltak forsterkning,nyasfaltering og nytt fortau forsterkning, nyasfaltering, drenering nyasfaltering nyasfaltering nyasfaltering nyasfaltering nyasfaltering nyasfaltering+rekkverk nyasfaltering spesielt i bakkene nyasfaltering og stedvis forsterkning forsterkning og nyasfaltering forsterkning og nyasfaltering forsterkning og nyasfaltering nyasfaltering nyasfaltering nyasfaltering nyasfaltering nyasfaltering nyasfaltering Nyasfaltering bratt bakke Nyasfaltering bratt bakke Nyasfaltering bratt bakke ca. kostnad 000 kr =investering 5685

28 Andre tiltak VEDLEGG lc Listen nedenfor viser hvilke andre tiltak som foreslås i planperioden. Prioritet er gjenstående prosjekt fra forrige vegplanperiode. Disse prosjektene er ikke innbyrdes prioritert. Listen er ikke uttømmende. Det foreslås at alle tiltak over kr finansieres over investeringsbudsjettet. Prior. Vegnr Vegnavn/sted Lengde m Tiltak ca kostn. 000 kr Kv 500 Bogavegen sving v Arnungvegen 250 Utretting av sving 850 Kv 654 Ølvegata x Bogavegen og nordover 230 Miljøtiltak 550 Kv 247 Rv 763-Forr kirke 500 Etablering av ny adkomst til kirka 4300 Kv 230 Valøyvegen, må avklares med Jbv. Utbedring Heggesbekken undergang 50 Kv 230 Valøyvegen Utbedring rekkverk og diverse annet 90 Kv 230 Bølabrua Rekkverk og div arbeid på brua 70 Kv 243 Fossembrua Rehabilitering 700 Øvre Bakkeveg Oppsetting av mur. Tas i forb. med VA-anlegg Kv 308 Østbyvegen 550 Murer og trealle forvaltningsplan

29 Reasfaltering VEDLEGG ld Vedlagte lister viser hvilke asfaltveger som foreslås reasfaltert. Prioritet foreslås i 20 Resten av listen er generert ut fra registreringene som er lagt inn i vegforvaltningsprogrammet. Det er derfor en ren økonomisk vurdering som ligger til grunn for prioriteringene. Det foreslås at all reasfaltering finansieres over driftsudsjettet selv om kostndene pr prosjekt overstiger Dette gjelder ikke der ledningsanlegg utløser bygging av ny veg og ved breddeutvidelse/standardheving ca. kostnad.nvestering/ Prior. Vegnr Vegnavn/sted Lengdem Tiltak 000 kr V vedthold Einar Solstads hksm. Vinjes veg 730/50 Agb / V Bogavegen m Part. forsegling, fres+90agb 75 V Eggevegen m fres+90agb 05 V HK Foosnes veg 350 Agb / Elleråsvegen 255 Agb/00 30 V Kr. Updals gate 40 Fres+Agb/80 55 V Høvdingvegenøst for Brynjev. 320 Agb / Nedre Mølleveg på Guldbergaunet 60 Utvidelse fortau, asf. etter VA-anlegg Haugvegen Agb / Nedre Mølleveg vest for brua 4760 m2 Agb / Molovegen 73 m2 Agb /20 og 72 m2 Agb /00 34 V 2 Sagmestervegen 609 m2 Agb /00 90 V 2 Sjøfartsgata 2007 m2 fres+90agb 300 V 2 Svedjanvegen Nyasfaftering etter VA-anlegg/utv. fortau Kv00 Ogndalsvn.-Sagkorsen +breddeutvidelse Baker Hansenvn 599 m2 Rekon 504 V 3 Bogavegen 552 m2 Agb /00 65 V 3 Bogavegen 23 m2 fres+90agb 73 V 3 Eggevegen 9904m2 fres+90agb 389 V 3 Sagmestervegen 2588 m2 Agb /00 3 V 3 Baker Hansenvn 547 m2 Agb /80 og 98 m2 Agb / V 3 Strandvegen 766m2 fres+90agb 2 V 3 Verksvegen 38 m2 Agb /00 6 V 3 Kv66 Granheim-Mære 80 m2 Agb /00 22 V 3 Kv236 Binde-Smååsan 685 m2 Agb /80 og 373 m2 Agb /00 48 V 4 Bogavegen 8069 m2 fres+90agb 998 V 4 Eggevegen 76m2 fres+90agb 245 V 4 liamnegata 4895 m2 Agb / V 4 Parkgata 72 m2 Agb /00 9 V 4 Skolegata 724m2 fres+80agb 97 V 4 Slalomsvingen 2065 m2 Agb / V 4 Raudstuvegen 399 m2 Agb /00 50 V 4 Reinsvegen 78 m2 Agb /80 og 6 m2 Agb /00 97 V 4 Kv42 Nord-Skei- Nord-bru 2954 m2 Agb / V 4 Infanterivegen 844 m2 Agb /80 99 V 4 Kv42 Til Hoset 840 m2 Agb /00 08 V 4 Høvdingvegen 877 m2agb /80 99 V 4 Hersevegen 099 m2 Agb /00 37 V 4 Gamle kongeveg 360m2 fres+80agb 93 V 4 Byavegen forbi Statens vegvesen 836 m2 Agb /00 02 V 4 Krikanvegen 33 m2agb /80 67 V 4 Kv60 Til k. Kvam kirke P-plass 58 m2agb /80 66 V 4 Molovegen Rekon 307m2 390 V 5 Bogavegen 3893 m2 fres+90agb 557 V 5 Elveenget 508 m2 Agb / V 5 Fyrgata 2278 m2 fres+90agb 330 V 5 Jæktsmedgata 252 m2 Agb / V 5 Molovegen 245m2 fres+90agb 83 V Odins veg 5 m2 Part. forsegling, småsprekker 6 V 5 Tranavegen 248 m2 Agb /80 28 V 5 Verksvegen 06 m2 Part. forsegling, småsprekker 5 V 5 Albert Moens veg 582 m2 Agb /80 70 V 5 ByIng Greussons gate 035 m2 Agb /80 4 V 5 østbyvegen 2060 m2 Agb / V 5 Slalomsvingen 823 m2 Agb /00 04 V 5 Skjeftevegen 754m2 fres+80agb 03 V 5 Risgropa 392 m2 Agb /80 43 V 5 Tuvskogvegen 529 m2 Agb /80 68 V 5 Odins veg 602 m2 Agb / V 5 Otto Sverdrups veg 539m2 fres+80agb 73 V 5 Haugåshalla 75 m2 Agb /00 96 V 20904