Verdal kommune Sakspapir

Transkript

1 Verdal kommune Sakspapir Forslag til Fylkesvegplan , høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen Arkivref: 2005/ /120 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /09 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Verdal kommune er enig i foreslått strategi for fordeling av fylkesveginvesteringene. 2. Prioriteringer av gang-/sykkelveger er i samsvar med kommunens ønsker. 3. Fv. 160, Skjækerfossen Vera bør prioriteres for forsterkning til 10 tonn med asfalt i planperioden. Vedlegg: Forslag til Fylkesvegplan for Nord-Trøndelag, dat. februar Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak nr. 60/08. Saksopplysninger: BAKGRUNN. Verdal kommunestyre har i møte den , sak nr. 60/08, behandlet innspill til handlingsprogrammet for Nasjonal Transportplan og utkast til Fylkesvegplanen Kommunen har dessuten deltatt i dialogmøte med Statens vegvesen og Fylkeskommunen den , der kommunens innspill til Fylkesvegplanen og handlingsprogrammet for riksvegene er nærmere utdypet. Forslag til ny Fylkesvegplan for perioden er nå oversendt kommunene for uttalelse.

2 Dokumentet er utarbeidet i et samarbeid mellom Statens vegvesen og Nord-Trøndelag fylkeskommune, og prioriteringene er basert på strategivalg i Fylkestinget (FT-sak nr. 08/25) samt innspill i planprosessen fra kommuner og andre berørte parter. Fylkesvegplanen skal legges fram for vedtak i Fylkestinget på samlingen , og det bes om at synspunkter og kommentarer til planforslaget oversendes fylkeskommunen innen (Av hensyn til høringsfristen behandles planforslaget kun av formannskapet). I løpet av planperioden fra er det foretatt endring av strategi for fylkesveginvesteringene, og det er vedtatt betydelig økte ambisjoner. I denne planperioden er det også innført en stor økning av fylkesvegbudsjettene, og i økonomiplanen er det lagt til grunn at dette nivået skal videreføres også i kommende planperiode. I tillegg til at dette plandokumentet omfatter prioriteringene for de fire neste årene inneholder også planen et perspektiv videre framover i de to neste planperiodene fram til 2020, med fokus på hvordan de nye ambisjonene skal realiseres. I tilknytning til plandokumentet er det gjennomført et omfattende forarbeid, og planen er basert på valg av strategi som ble vedtatt i fylkestinget (FT-sak 08/25). I dette vedtaket uttrykkes målsetting om en generell standardheving av fylkesvegene og økt andel fastdekke. I tillegg inneholder vedtaket kriterier for prioritering av prosjekter, videre er det lagt til grunn at drift- og vedlikeholdsstandarden for fylkesvegene skal opprettholdes eller økes. Vedtak i FT-sak 08/25 er som følger: 1. Strategivalget for fylkesvegplan tar sikte på å øke andelen fylkes-veger med fastdekke, og en generell standardheving av fylkesvegnettet. Målsettingen om fastdekke på alle fylkesveger innen 2020 ligger fast. 2. Ved prioritering av prosjekter skal følgende kriterier legges til grunn: veiens bæreevne, årsdøgntrafikk (ÅDT), veiens betydning for næringstransport og rasjonell anleggsdrift. 3. Drift- og vedlikeholdsstandarden for fylkesvegnettet skal opprettholdes på nivå med inneværende planperiode eller økes. 4. Fordelingen av investeringsmidlene på hovedposter som foreslått i tabell legges til grunn for utformingen av forslag til fylkesvegplan. For å nå målet om fastdekke på alle fylkesveier innen 2020, må investeringstakten økes kraftig. Fylkestinget ber derfor fylkesrådet utrede et veifond, der deler av utbytte fra NTE Holding AS, tilføres fondet. I dette arbeidet inngår gjennomgang av utbyttemodellen i forhold til NTE Holding AS. Etter strategivedtaket i Fylkestinget er det gjennomført dialogmøter med kommunene i Nord-Trøndelag for å registrere innspill og forslag til prioriteringer. De synspunkt som kom fram på møtene, samt skriftlige innspill i etterkant, utgjør et vesentlig grunnlag for utformingen av planforslaget. Det er også åpnet for innspill fra andre berørte parter, og gjennomført møter for å belyse problemstillinger som er vesentlige å ha med i planarbeidet.

3 PLANFORSLAGET (sammendrag fra viktigste tema i planforslaget). Utfordringer og mål. Hovedutfordringene for transportsektoren, som er beskrevet i Nasjonal Transportplan , er også utgangspunkt ved vurdering av utfordringer og behov i Fylkesvegplanen for perioden : Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Bygge transportpolitikken på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren. Bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt å bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Transportsystemet skal være universelt utformet. Behovet for tiltak på fylkesvegene er knyttet til samfunnets krav til et effektivt, trafikksikkert og miljøvennlig transportsystem. Dette reflekteres gjennom de generelle hovedmål: god framkommelighet, høy trafikksikkerhet og godt miljø. Det vil ikke bli vurdert omklassifisering av fylkesvegnettet i denne perioden. Fra 1. januar 2010 vil alle riksvegene med unntak av E6 og E14 bli omklassifisert til fylkesveger. Trafikkbelastning. Det er store variasjoner i trafikkbelastningen på fylkevegnettet i Nord-Trøndelag. Knapt ¾ av fylkesvegnettet i fylket har årsdøgntrafikk (ÅDT) mindre enn 300 kjøretøy, og rundt 1/3 har en registrert ÅDT på mindre enn 100 kjøretøy. Under 5 % av fylkesvegnettet har ÅDT over Disse vegene representerer hele 40 % av trafikkarbeidet. Mest vanlige på fylkesvegene er en trafikkmengde mellom 100 og 150 kjøretøy pr. døgn. Av de 1768 km fylkesveg i fylket, har 1585 km mindre enn 500 kjøretøy pr. døgn. Noen veger som stort sett er bygater, har imidlertid betydelig trafikk med ÅDT på og høyere. Dette er fylkesveger i sentrum av Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos. Trafikksikkerhet. I løpet av perioden er det registrert 39 drepte eller hardt skadde og 265 lettere skadde på fylkesvegnettet. Dette betyr at 5 personer blir drept eller hardt skadd på fylkesvegnettet årlig. Økt fart som følge av fast dekke vil kunne påvirke ulykkessituasjonen på fylkesvegene både når det gjelder antall ulykker og alvorlighetsgraden på ulykkene. Tiltak for å motvirke dette er naturlig å vurdere som en del av dekkeleggingen. Nord-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt at det skal bygges trafikksikker skoleveg eller gang- og sykkelveg i en radius av minst 2 km rundt skolene.

4 Vegnormalene uttrykker at det bør etableres langsgående gang- og sykkelveg når ÅDT er over 1000 og potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet, eller når strekningen er skoleveg. Der fylkesvegen i vesentlig grad trafikkeres av barn, er det rimelig å vurdere gang- og sykkelveg der ÅDT er over 500. Framkommelighet. Utfordringen med tanke på framkommelighet på fylkesvegene har i lang tid vært særlig knyttet til tillatt aksellast, dekkestandard og at strekninger går i oppløsning under teleløsningsperiodene. Fylkestinget har fra og med 2007 signalisert en sterk økning i investeringsmidler til fylkesvegene, og med det bedt om at det legges opp til en asfaltstrategi med tanke på at alle fylkesvegene skal få fast dekke innen Fylkesvegene er viktige for eksisterende næringsliv og for næringsutvikling i Nord- Trøndelag. Næringsstrukturen i fylket innebærer at det sekundære vegnettet er viktig for mange bedrifter, og store transportkostnader utgjør en vesentlig del av avstandsulempene. Målsettingen om regional utikling i hele fylket medfører behov for en generell oppgradering av fylkesvegnettet og redusert avstandsulempe i form av bedre framkommelighet og reduserte transportkostnader. I arbeidet med prioritering av tiltak vektlegges følgende forhold for å ivareta næringslivets transportbehov langs fylkesvegene: Aksellastrestriksjoner, økning til 10 tonn aksellast/50 tonn totalvekt. Fjerning av flaskehalser (høydebegrensninger, bruer). Registreringer av fylkesveger som er spesielt viktige for næringstransporter. Kommunenes innspill til prioriteringer. Miljø. I Nasjonal transportplan for er hovedmål for miljø; Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport og bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Fylkesvegplanen legger opp til å videreføre dette hovedmål. Tiltak for å redusere klimagassutslipp og NOx-utslipp vil være både nasjonale, regionale og lokale, Samordnet areal- og transportpolitikk er regionale/lokale virkemidler i denne sammenheng. Langs fylkesvegene er det beregnet at 335 personer er plaget av vegtrafikkstøy. 223 boenheter er beregnet til å ha innendørs støynivå over 35 dba (kartleggingsgrensen), men ingen boliger har over 42 dba innendørs (tiltaksgrensen). Den mest støybelastede fylkesvegen er Fv. 125 gjennom Levanger sentrum. Her ligger alle boligene som har beregnet innenivå over 40 dba. I tillegg er det her ca 110 boenheter som har beregnet innendørsnivå over kartleggingsgrensen. De resterende boligene med støynivå over kartleggingsgrensen ligger i hovedsak langs Fv. 33 og Fv. 36 i Stjørdal, Fv173 i Verdal og Fv 459 i Namsos.

5 Lokal luftforurensning er kartlagt langs de fylkesvegene der støy er kartlagt. Beregninger viser at ingen personer langs fylkesveg er eksponert for konsentrasjoner over de nasjonale målene for NO2 og PM10 (svevestøv). På enkelte strekninger, særlig der det er grusdekke vil de som bor eller oppholder seg langs vegen være plaget av støv (større partikler) og tilsmussing. Støvproblemet vil avta etter hvert som fylkesvegene får fast dekke. Drift og vedlikehold. Trafikksikkerheten, miljøet og framkommeligheten påvirkes i stor grad av hvordan drift og vedlikehold av fylkesvegene gjennomføres. Spesielt viktig er vinterdrifta og da i særlig grad tiltak for å opprettholde god friksjon. I forbindelse med overgangen til konkurranseutsetting driftes nå fylkesvegene etter samme standard som riksvegene, men selvfølgelig avhengig av trafikkmengden. For å bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten er den laveste standarden for strøing fjernet. I praksis betyr det at de lavest trafikkerte vegene strøs som om trafikkmengden var minimum 500 biler pr døgn. For kantklipp og rydding langs fylkesveger er det fastsatt en generell avgrensning på 4 meter. Dette er noe lavere enn det som har vært standarden for riksveg. Kravet til standard på vegdekker er at ikke mer enn 10 prosent av en vegstrekning skal ha dypere spor enn 25 mm. Det er også utløsende krav til langsgående jevnhet, men dette gir sjelden utslag. Fylkesvegene i Nord-Trøndelag har generelt lav faktisk bæreevne. Behovet for reasfaltering skyldes derfor oftest nedpressing og ikke direkte sporslitasje. Med mildere klima, flere teleløsninger på en vinter, øker problemene. På grunn av blant annet lite penger til reasfaltering og i tillegg høye priser på asfalt, har sporutviklingen utviklet seg i gal retning. Dette gjør igjen at det som regel ikke er nok å legge et nytt dekke, det må også til en betydelig oppretting/forsterkning. Asfaltstrategi. Det er om lag 1768 km fylkesveg i Nord-Trøndelag, og om lag 843 km har fast dekke. Dette tilsvarer om lag 48 %. Ved Fylkestingets behandling av strategivalg for fylkesvegplan ble blant annet følgende uttrykt i fylkestingets vedtak: Strategivalget for fylkesvegplan tar sikte på å øke andelen fylkesveger med fastdekke, og en generell standardheving av fylkesvegnettet. Målsettingen om fastdekke på alle fylkesveger innen 2020 ligger fast (FT-sak 08/25, pkt.1 i vedtaket). Med bakgrunn i framkommelighetsstrategien er det primært fylkesveger med ÅDT>300 som har fast dekke i dag. Det er imidlertid også gjennomført asfaltering av andre deler av fylkesvegnettet. I kystområder har for eksempel problemer med erosjon medført at det er valgt fast dekke på enkelte strekninger, og det er også asfaltert enkelte delstrekninger for å redusere støvproblemer. Det er lagt til grunn at investeringene i fast dekke ikke gjennomføres isolert sett, men som et ledd i en generell standardheving av fylkesvegnettet.

6 Det er en klar ambisjon at investeringene skal være varige, og denne ambisjonen innebærer behov for betydelige grunnlagsinvesteringer før legging av fast dekke. Investeringene i fylkesvegene de senere år er ikke gjennomført etter en enhetlig standard, men med stor grad av lokal tilpasning og individuelle valg i tilknytning til det enkelte prosjekt. En av årsakene til denne situasjonen er at kostnadene ved en tilpasning til vegnormalstandard er betydelig i form av anleggskostnader, og også på grunn av nødvendig eiendomserverv. Hvilke standardkrav som velges vil ha stor betydning for kostnadene, og hvor stor andel av fylkesvegnettet som kan utbedres per år. I forbindelse med fylkestingssaken om strategivalg for fylkesvegplanarbeidet er det foreslått en tredeling av standardkravene til fylkesvegene. Forslaget innebærer at ca 475 km av fylkesvegnettet som har størst trafikk (ÅDT>300) utbedres til vegnormalstandard. Om lag 663 km med ÅDT<150 bygges ut som enfelts veg med møteplasser og i all hovedsak med eksisterende horisontal- og vertikalkurvatur. Dette valget er i tråd med gjeldende vegnormal for samleveger i spredtbygde strøk. I tillegg er det foreslått opprettelse av en mellomkategori (ÅDT mellom 150 og 300) for om lag 630 km av fylkesvegnettet der utbedringen tar mer hensyn til dagens utforming av vegen. Vegstandarden i denne mellomgruppen vil være bedre enn kravene i gjeldende vegnormal for denne typen veger. Andre kriterier enn ÅDT (næringsliv, trafikksikkerhet m.m.) gir grunn til individuelle tilpasninger for den enkelte vegstrekning. ÅDT Km fast dekke Km grusdekke Totalt > < SUM Asfaltstrategien innebærer asfaltering av 925 km fylkesveger, og vel halvparten av disse vegene har en registrert årsdøgntrafikk (ÅDT) på mindre enn 150 kjøretøy, og det er en liten andel (7 %) av grusvegene som har registrert ÅDT på mer enn 300 kjøretøy. Kostnadene per km varierer betydelig, og det er aktuelt å foreta ulike tilpasninger mellom tilgjengelig budsjett og antall km veg som asfalteres. Det er foretatt vurderinger av kostnader per km, og Statens vegvesen har anslått en variasjon i gjennomsnittelig kostnad fra kr 900,-/m for lavtrafikkert vegnett til kr 1 800,-/m for de mest trafikkerte vegene. Anslagene er basert på en tilpasset standard og erfaringstall fra gjennomførte prosjekter. Med grunnlag i enhetskostnadene er investeringsbehovet for fast dekke på alle fylkesvegene i Nord-Trøndelag beregnet til om lag 990 mill. kr. Fastdekke på alle fylkesvegene innen 2020 gir behov for asfaltering av om lag 85 km/år i gjennomsnitt i de tre fylkesplanperiodene. Det kan argumenteres for at de vegene som har størst trafikkomfang bør asfalteres først, men med utgangspunkt i ambisjonen om at hele fylkesvegnettet skal asfalteres er det heller ikke rasjonelt å prioritere utelukkende etter ÅDT. Andre forhold som stor betydning for næringsliv eller tungtrafikk behøver for eksempel ikke å være sammenfallende med trafikkmengden.

7 Det er også ønskelig å oppnå rasjonell anleggsdrift ved realiseringen av en asfaltstrategi for å optimalisere nytten av investeringene. Det benyttes i dag i all hovedsak mobile asfaltverk som innebærer fallende enhetskostnader for asfalteringen innenfor influensområde til et oppsatt asfaltverk. Dette betyr at det er svært ugunstig å gjennomføre mange små og geografisk avgrensede asfalteringsprosjekter. I dette perspektivet er prioritering av investeringer innenfor et geografisk område gunstig, og utvikling av prosjekt-pakker vil være en aktuell strategi for å oppnå rasjonell anleggsdrift. Prioriteringer. Prioriteringen av enkeltprosjekter er foreslått for planperioden Prioriteringen av enkeltprosjekter i påfølgende planperioder gjennomføres i forbindelse med utarbeidelsen av respektive fylkesvegplaner for periodene og Den økonomiske rammen for fylkesvegplanen er basert på vedtatt økonomiplan (Fylkestinget sak 08/68). Det er videre lagt til grunn at rammen for 2013 er den samme som for Økonomisk rammen for fylkesveginvestering er etter dette 93,2 mill. kroner i 2010 og 103,6 mill. kroner i resten av økonomiplanperioden (beløp i 2009-kroner). Beløpet i 2010 representerer et nivå på mill. kroner pr. år over nivået i økonomiplanen I økonomiplanen er det videre satt av 85,7 mill. kr til drift- og vedlikehold i perioden fra (beløp i 2009-kr). Det er lagt til grunn at dette nivået videreføres i Gang-/sykkelveger forutsettes finansiert med en kommunal egenandel på 25 %. Fordeling av fylkesveginvesteringene i mill. kr.

8 Handlingsprogram Innenfor den økonomiske rammen for perioden er det foreslått følgende prioriteringer av prosjekt i Verdal kommune: Forsterkning 10 tonn asfalt; Bruer vedlikehold; Gang-/sykkelveger; prioritet nr. 33 fv. 131, Heitlo Levanger gr., prioritet nr. 2 fv. 160, Grythullet, prioritet nr. 2 fv. 167, Holte Minsås, prioritet nr. 3 fv. 166, Minsås Lein, Vurdering: Fordeling av fylkesveginvesteringene med betydelig satsing på forsterkninger til 10 tonn akseltrykk og asfalt (68 %) samt gang-/sykkelveger og andre trafikksikkerhetstiltak (19 %), er strategier kommunen sier seg godt tilfreds med. Handlingsprogram for gang-/sykkelveger er i samsvar med våre prioriteringer for de prosjekt som gjelder Verdal. Når det gjelder handlingsprogram for forsterkning til 10 tonn med asfalt, finner vi det urimelig at ikke fv. 160, Skjækerfossen Vera er prioritert i planperioden Denne vegstrekning er blant de ti fylkesvegstrekninger som ved forsterkning vil gi størst transportgevinst for skognæringen i Nord-Trøndelag (Fylkesvegplanen tabell 3-3). Grenda Vera har dessuten en betydelig fritidsbebyggelse som for en god del grunneiere utgjør et vesentlig næringstilskudd. Selv om gjennomsnittlig ÅDT er forholdsvis lav (125 kjt), vil trafikkmengden på grunn av den store andel fritidsbebyggelse i helger og sesonger være betydelig.