MØTEINNKALLING (Offentlig versjon)

Transkript

1 MØTEINNKALLING (Offentlig versjon) Utvalg: Møtested: Møtedato: Tid: FORMANNSKAPET Formannskapssalen, Kommunehuset Gruppemøter kl: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: 35/10 36/10 07/445 10/410 37/10 10/212 38/10 09/85 39/10 09/566 40/10 09/825 41/10 10/248 42/10 43/10 10/366 10/388 44/10 10/374 45/10 10/409 46/10 10/386 47/10 10/407 48/10 10/390 49/10 10/392 50/10 10/393 51/10 10/397 Tittel Arkivkode ENERGI- OG MILJØPLAN FOR KRØDSHERAD KOMMUNE- SLUTTFINANSIERING K20 "ANSIKTSLØFTING" KRØDEREN SENTRUM K21 ROS ANALYSE BRANN OG REDNING I. M74 BRANNORDNING I KRØDSHERAD KOMMUNE M80 BØR ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR MJELHOVD STARTES L12 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR.218 BNR.3 OG 4 GNR 218/3og4 BRUK AV REHABILITERINGSSENTER / MULIGHETER FOR STYRKETRENING. G10 REFERAT FRA REPRESENTANTSKAPSMØTE I VESTVIKEN 110 IKS 026 RESTAURERING AV KUNSTVERK C57 SYSTEMREVISJON PÅ BARNEHAGEOMRÅDET MED KRØDSHERAD KOMMUNE OPPFØLGING OG LUKKING AV AVVIK A10 &58 FYLKESKOMMUNAL STØTTE TIL TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 2010 OPPFØLGING 202 Q80 AVSLUTNINGSEKSKURSJON 10. KLASSETRINN B57 SAMHANDLINGSREFORMEN KOMMUNESAMARBEID, H10 Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 KLAGE PÅ VEDTAK OM TILDELT PLASS I BARNEHAGE FOR BARNEHAGEÅRET A10 &02 Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 KLAGE PÅ VEDTAK OM TILDELING AV BARNEHAGEPLASS FOR BARNEHAGEÅRET A10 &02 Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 KLAGE PÅ VEDTAK OM TILDELING AV BARNEHAGEPLASS FOR BARNEHAGEÅRET A10 &02 Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 KLAGE PÅ AVSLAG OM PARKERINGSTILLATELSE Q50 &18 Side Noresund, Olav Skinnes Ordfører 1

2 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: K20 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:07/ Saksnr.: 35/10 ENERGI- OG MILJØPLAN FOR SLUTTFINANSIERING Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Det vises til tidligere behandling vedr. utredningskostnader for bioenergi til kommunale bygg, K-sak 49/08. Denne saken omhandlet både klimaplan og det konkrete prosjektet bioenergi i kommunale bygg som ble igangsatt allerede ved oppstart av klimaplanprosessen. I ovennevnte sak ble det skissert at kostnadene for plan- og utredningsarbeidet ville beløpe seg til ca. kr , herav mulig tilskudd til ENOVA kr ,-. Vedtaket i saken var som følger: Krødsherad kommune ønsker å varme flest mulig av de kommunale byggene med bioenergi basert på flis. Kommunen utreder mulighetene for å varme de ulike kommunale byggene, og utarbeider et anbudsgrunnlag som legges ut på Doffin. Det bevilges kr ,- til utredningsarbeidet. Kostnadene dekkes med midler fra disposisjonsfondet. I tillegg til ovenstående ble det også i F-sak 72/07 fattet følgende vedtak: Rådmannen bes igangsette en prosess med tanke på å utarbeide en enkel og praktisk energi- og miljøplan for Krødsherad. En slik plan må skissere både kortsiktige og langsiktige målsettinger for hele Krødsherad samfunnet, og skal være et naturlig styringsverktøy i tillegg til kommuneplanen. Energi- og miljøplanen ble vedtatt av Krødsherad kommunestyre i K-sak 21/2010. Rådmannens kommentar: Som det går fram av ovenstående forelå det ved oppstart en kalkyle som tilsa en totalkostnad på kr ,-. Herav forutsatt kr ,- i tilskudd fra ENOVA. Krødsherad kommune har tidligere bevilget kr ,-. Prosessen ble en del tyngre enn beregnet, og det var nødvendig å benytte konsulentbistand til en del av de forberedende arbeider. Sluttregnskapet foreligger nå, og viser en bruttokostnad på kr , inkl. mva. Herav mottar kommunen tilskudd fra ENVOA med kr ,- som forutsatt. Restfinansiering på kr ,- må såldes på plass. 2

3 Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Restfinansiering av Energi- og miljøplan, kr ,- dekkes opp med midler som bevilges fra disposisjonsfondet. 3

4 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: K21 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:10/410 Saksnr.: 36/10 "ANSIKTSLØFTING" KRØDEREN SENTRUM Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: I forbindelse med det nylig avholdte seminaret Framtidsverksted Krøderen kom det fram mange tanker om ulike tiltak som kunne gjøre Krøderen sentrum til et bedre sted å bo og å oppholde seg. Av de ting en ønsker å gå videre med, vil det i første omgang satses på følgende 3 tiltak: Montere adapterrekkverk fra Kai Hagens verksted og til Kaldagers hus/butikk på eksisterende betongøy i en lengde på 147 meter. Fjerne gammelt autovern foran Kaldagers hus/butikk, og erstatte dette med øy i granittstein med påmontert adaperrekkverk av samme utførelse som ellers på Kaldagertråkka i en lengde av 25 meter. Forlengelse av steinmuren i bakkant av gangveien mellom Kaldagers hus/butikk og Kai Hagens verksted, en lengde på 20 meter Fra Senneseth Anlegg og Jarle s Grave & Jordbruksservice har kommunen mottatt tilbud på utførelse av disse arbeidene. Samlet kostnad for det hele beløper seg til ca. kr ,- inkl. mva. Det finnes stedsutviklingsmidler som kan nyttes til formålet. Utfra ovenstående vil ordfører anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Krødsherad kommune engasjerer Senneseth Anlegg samt Jarle s Grave & Jordbruksservice til å gjennomføre arbeidene nevnt i saksframlegget. Det avsettes kr ,- fra stedsutviklingsmidler som finansiering av prosjektene. 4

5 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: M74 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:10/212 Saksnr.: 37/10 ROS ANALYSE BRANN OG REDNING I. Vedlegg: ROS analyse brann og redning i Krødsherad kommune. Saksopplysninger: Brannsjef Arve Pedersen har utarbeidet en oppdatert Risiko- og sårbarhetsanalyse for brann og redning i Krødsherad kommune. Analysen beskriver følgende: o Generelt nøkkeltall for Krødsherad kommune. o Brannskadepotensialet registrering av risikoobjekter. o Tilgjengelige ressurser. o Brann og ulykkesfrekvens. o Kartverk og plotting av risiko. o Konsekvensvurderinger av ulike objekter. o Forskriftenes krav o Konklusjon o Tiltak. Konklusjonen er som følger: Brannvesenet har tilfredsstillende beredskap, bemanning og utstyr til de fleste oppgaver det kan forventes å bli stilt ovenfor. Hendelser brannvesenet ikke kan forventes å løse tilfredsstillende med egen innsats er som følger: Mangler røykdykkere for livreddende innsats og effektiv slukking med angrep inne i brennende bygning. Samtidige hendelser på grunn av bare en utrykningsenhet. Store bygningsbranner på grunn av manglende kapasitet. Store ulykker som krever mye utstyr. Tungbilulykker som krever mye utstyr. Større skogbranner Redning i vann som krever innsats av dykkere. Følgende tiltak foreslås gjennomført. Forebyggende innsats bedres ved at det innføres pliktig feiing og tilsyn i utvalgte fritidsboliger og fritidsleiligheter. Beredskapen sikres ved at det opprettes vaktlag i perioder hvor det på forhånd er avdekket stort forventet fravær på grunn av ferie eller annet. Utdanne flest mulig til røykdykkere i forbindelse med grunnutdanningen og 5

6 vedlikeholde denne kunnskapen. Innføre 1 2 flere øvelser for å øve slukkestrategi og taktikk. Vurdere effekten av innkjøp av skjæreslukker. Anskaffe utstyr for overflateredning i vassdrag. Analysen er også lagt til grunn for forhandlinger med Ringerike kommune om kjøp av framtidig brannsjeftjenester herunder forebyggende tjenester, administrative oppgaver m.m., se egen sak. Rådmannens kommentar. Rådmannen ser analysen som et godt redskap for det videre arbeid med endringer i Krødsherad kommunes brann- og redningsordning. Et synes riktig at analysen pr.- dato tas til foreløpig orientering. Når det gjelder innkjøp av utstyr og opplæring av mannskaper, spesielt i forholdt il røykdykking og annet nødvendig utstyr og kunnskapsheving, vil administrasjonen fremme krav overfor Statens vegvesen i forbindelse med utbygging av ny RV-trasé Sokna Ørgenvika og tunnelen i Ørgenvika, For øvrig må ROS tiltakspunktene vurderes i budsjettsammenheng. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. ROS analysen tas til orientering og legges til grunn for det videre arbeid med endringer i Krødsherad kommunes brann- og redningsordning. 6

7 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) BRANN OG REDNING Innholdsfortegnelse: 1.0 Generelt 1.1 Nøkkeltall for Krødsherad kommune 2.0 Brannskadepotensialet, registrering av risikoobjekter 2.1 Særskilte brannobjekter Andre bygg og anlegg av betydning for risikokartleggingen 2.3 Anlegg for tilvirking, omtapping og oppbevaring av brannfarlig vare 2.4 Anlegg for klor, ammoniakk og svoveldioksid 2.5 Oppbevaring av eksplosiver 2.6 Bygninger/brannobjekter registrert i kommunen 2.7 Kartlegging av variabel risiko Hytter og fritidsboliger Fritidsleiligheter Overnattingsbedrifter 2.8 Vedtak gjort av bygningsmyndigheten med betydning for brannsikkerheten 2.9 Andre risikoer Trafikkulykker Arbeidsulykker Flom og andre vannskader Akutt forurensning Ulykker i vassdrag Øvrige redningsoppdrag 3.0 Tilgjengelige ressurser 3.1 Slukkevann Tettsteder Spredt bebyggelse Industriområder Norefjell, regionalt reiselivsområde 4.0 Brann og ulykkesfrekvens 4.1 Brann og ulykkesfrekvens siste 5 år 5.0 Kartverk og plotting av risiko 7

8 5.1 Risikokart 5.2 Innsatsplaner 6.0 Konsekvensvurderinger av ulike objekter 6.1 Bygningsbranner Boliger Boligbebyggelse tettsteder Boligbebyggelse utenfor tettsteder Hytter og fritidsleiligheter Hytter/fritidsboliger Fritidsleiligheter Skoler og barnehager Forsamlingslokaler Kontorlokaler Industri og lager Salgslokaler Hoteller, overnattings- og serveringssteder Sykehjem og pleieinstitusjoner 6.2 Omfang av branner 6.3 Risikodiagram 6.4 Innsatstid 6.5 Andre innsatsstyrker Skogbrannstyrke 6.6 Forebyggende tiltak 7.0 Forskriftenes krav 7.1 Kompetansekrav Utrykningsleder Mannskaper 7.2 Personellressurs Utrykningsleder Innkallingsmannskaper 7.3 Materiell og utstyr Konklusjon Tiltak 8

9 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) BRANN OG REDNING 1.0 Generelt 1.1 Nøkkeltall for Krødsherad kommune Totalt areal: Skogareal: Innbyggere : Krøderen tettsted: Noresund tettsted: 375 km2 234 km innb 500 innb 500 innb Husstander: Fritidsboliger/leiligheter: Hoteller, appartementer o.l. Sykehjem med til sammen 2000 senger (i løpet av 2009) 1 med 20 plasser Alpinanlegg Riksveg 7 Riksveg 280 Fylkesveg 191 og 192 Kommunale veger inkl. gang/syk. 9 heiser hvorav 3 stolheiser med evakueringsplan 25 km ÅDT > km ÅDT > km 50 km 2.1 Særskilte brannobjekter etter brann- og eksplosjonsvernlovens 13 Kommunen har til sammen 26 særskilte brannobjekter som fordeler seg slik: Sted gnr/bnr/fnr Type Aklima Askvoll bruk Bøseter hotell 178/8 178/ /9 B B A Glesne kapell Heishuset HTS 176/12 210/? 178/181,251 A/C A B Kryllingheimen Krøderen barnehage Krøderen Kro 208/2 178/ /11 A A A Krøderen samfunnshus 178/249 A Krøderen skole 178/249 A Krødsherad-hallen 178/239 A InnsatsBeskriv tid min. 20 Produksjon/lager tekstiler 20 Produksjon av tinnprodukter 280 leiligheter med samlet 30 sengekapasitet på 1900 hotellfasiliteter 5000 m². 20 Kapell 150 personer 15 Restaurant sitteplasser Produksjon/lager av barneseter, 20 hjelmer o.a. 10 Sykehjem 25 senger 20 Barnehage 45 barn Serveringssted med overnatting senger 2 saler med til sammen plasser 20 Barne- og ungdomsskole 228 elever 20 Idrettshall 1800 m2 med plass til 9

10 Moelven massivtre Mountain Lodge Norefjell Norefjellporten Noresund barnehage Noresund skole Nordekk AS Olberg kirke Plamek Pre-plast Sole Hotell Tyri Veikåker kapell Villa Fridheim 178/86 203/9 B A /? B 188/48 188/48 208/ /26 178/165,228 A A B A/C B /86 188/7 178/ /1/2 197/10 B A B A/C A/C pers. Produksjon av massivtre Restaurant og leilighetsbygg 35 leiligheter Dagligvareforretning, kontorer og kafe Barnehage 72 bar Barneskole 76 elever Salg/lager av bil-/anleggsdekk Kirke 300 personer Produksjon av haller i stål og duk. Produksjon av plastposer/sekker Overnatting 100 senger Produksjon av stearin-/vokslys Kapell 100 personer Fredet trebygning på 600 m2 i 2 og 3 etasjer. Innsatstid ca.15 min. Særskilte brannobjekter, revidert liste skal godkjennes av kommunestyret. 2.2 Andre bygg og anlegg av betydning for risikokartleggingen I kommunen er det noen mindre kontor og forretningsbygg som ikke anses å utgjøre noen særskilt risiko. Andre bygg og anlegg som ikke er regnet som særskilte brannobjekter, men som må være med i sikkerhetsvurderingen følger av nedenstående tabell. Sted Bygger n Noresund Esso Noresund Norefjell skisenter Norefjelltunet Shell Noresund Statoil Noresund Beskrivelse Byggvareforretning med malingsprodukter, salg av propan og pyrotekniske varer romjula. Bensinstasjon langs Rv 7. Eldre anlegg. Salg/lager av propan. Alpinanlegg med 9 heiser hvorav 3 stolheiser. Evakueringsplan for stolheisene som forutsetter brannvesenets innsats både i luften og på bakken. 6 bygningsgrupperinger med fra 16 til 38 fritidsleiligheter i hver, til sammen 179. Bygningene har fra 3 til 4 etasjer med underjordisk parkering i tillegg. Leilighetsbyggene har i hovedsak 1 fullverdig rømmingsvei. Alternativet er fra veranda og/eller vindu. Byggene med 4 etasjer har adresserbart brannvarslingsanlegg direkte til 110. Brannvesenets innsatstid >30 minutter. Bensinstasjon langs Rv 7. Eldre anlegg. Salg/lager av propan. Bensinstasjon langs Rv 7. Nytt tank og pumpeanlegg. Salg/lager av propan 2.3 Anlegg for tilvirkning, omtapping og oppbevaring av brannfarlig vare 10

11 Tilvirkning, omtapping og lagring av brannfarlig vare, tillatelser gitt av kommunen og DSB følger av nedenstående tabell. Sted Bøseter hotell Norefjelltoppen leiligheter Flisfyringsanlegg Noresund Flisfyringsanlegg Krøderen Knut Riis privat bolig Ole Helgerud rivat bolig Sole hotell Krøderen Kro Beredskapstanker i landbruket Type Gass Gass Gass Gass Gass Gass Gass Gass Diesel Beskriv liter nedgravd tank liter nedgravd tank liter i nedgravd tank liter i nedgravd tank liter nedgravd tank liter i nedgravd tank liter tank over bakken 190 kg tank over bakken liter samlet. Beredskap Anlegg for klor, ammoniakk eller svoveldioksyd Det finnes ikke slike anlegg i kommunen. Det blir brukt noe ammoniakk i landbruket i forbindelse med høypressing, men dette blir utført direkte fra tankbil. 2.5 Oppbevaring av eksplosiver Eksplosiver finnes i et anlegg godkjent av DSB Firma/Sted Type Beskriv Hamremoen i skogområde med god sikkerhetsavatand til bygg ag anlegg. Sprengstoff B 1.1 D Forsvarets tidligere lager overtatt av privat firma til sprengstofflager. 3 bunkere med til sammen inntil kg og tennere. 2.6 Bygninger/brannobjekter registrert i kommunen Objekter boliger fritidsboliger/hytter jordbruksvirksomheter næringsvirksomheter Antall Beskriv Hustander Frittstående hytter og leiligheter Tilskuddsberettigede 2.7 Kartlegging av variabel risiko Variabel risiko er i hovedsak knyttet til reiselivsnæringen med betydelig økning i folketallet i tilknytning til jul, vinterferie og påske. Folketallet vil i disse perioder 3dobles i forhold til fastboende. Tilreisende overnatter i egne hytter/fritidsboliger, fritidsleiligheter og overnattingsbedrifter av ulike slag Hytter/fritidsboliger 11

12 Hytter/fritidsboliger representerer økt sannsynlighet for brann når de fleste er i bruk samtidig. De fleste områdene har lang innsatstid slik at brannvesenets muligheter for å yte livreddende bistand og skadebegrensning er liten. Bortsett fra økt hyppighet betyr ikke variabelen noe vesentlig for beredskapen da sannsynligheten for samtidige hendelser er liten. Det finnes et sted med tett hytte/fritidsbebyggelse, alpinlandsbyen, hvor det er sannsynlig at mer enn en enhet går tapt ved brann. Det er ikke vurdert til økt risiko fordi det er mange som bor der samtidig. Enhetene er små og oversiktlige slik at personsikkerheten anses ivaretatt Fritidsleiligheter Fritidsleilighetene er lokalisert oppe på Norefjell og representerer økt sannsynlighet for brann når de fleste er i samtidig bruk. Hvis en brann får utvikle seg slik at den smitter over i flere leiligheter og eventuelt hindrer bruk av rømningsvei, vil risikoen øke ved antall leiligheter som er i bruk og hvor mange personer som befinner seg i bygget. Disse leilighetsbygningene står store deler av året uten eller med svært få beboere. Beboerne kan være tilfeldige brukere som har dårlig kunnskap om byggets rømningsveier og branntekniske installasjoner. Leilighetsbyggene er ikke klassifisert som særskilte brannobjekter og det er ikke ansvarlige representanter for eierne tilstede som kan hjelpe/veilede beboerne i tilfelle behov for evakuering. Brannvesenets innsatstid er min. Dette forutsetter at den livreddende innsatsen skjer ved at bygningen blir evakuert før brannvesenet er ankommet stedet. I bygninger med 4 etasjer er det krav om husbrannslange og adresserbar brannvarsling direkte til 110. De siste godkjente leilighetsbygningene har i tillegg krav om sprinkling Overnattingsbedrifter Økt risiko ved økt bruk. I slike perioder vil også tidlig oppdagelse være sannsynlig samtidig som det er mer betjening til stede. Det forventes at disse elementene langt på vei oppveier hverandre. Overnattingsbedriftene på Norefjell har en innsatstid på min. Evakuering av bygningen må derfor gjennomføres før det kan forventes assistanse fra brannvesenet. Det er viktig at det organisatoriske er på plass. 2.8 Vedtak gjort av bygningsmyndighetene med betydning for brannsikkerheten Det er ikke gjort vedtak som svekker person- og verdisikkerheten i forhold til kravet i gjeldende forskrift. Det er godkjent leiligheter i 4. etasje med stige og eller veranda som ekstra rømmingsvei. Dette er kompensert med krav om husbrannslange og adresserbart 2.9 Andre risikoer Trafikkulykker De fleste trafikkulykkene skjer på Rv 7 som er en av stamveiene til Vestlandet. Trafikken er preget av stor helgetrafikk til Hallingdal som er Norges største reiselivsdestinasjon. Veien har en ÅDT på kjøretøyer med betydelig innslag av tungtrafikk, >16 %. På vanlige ukedager er andelen tungtransport betydelig høyere. 12

13 Rv 280 har økende trafikk. Andelen av tunge kjøretøyer er økende. Det har i den senere tiden vært en del ulykker på denne veien. Veistandarden er varierende og det er ved overgangene til strekninger med dårligere standard de fleste ulykkene skjer. Fylkesveiene, Norefjellveien og de kommunale veiene er ikke mye ulykkesbelastet. De fleste ulykkene er mindre alvorlige utforkjøringsulykker Arbeidsulykker Det kan forekomme arbeidsulykker der noen er klemt fast eller trenger frigjøring på annen måte. Dette vil i hovedsak være innen bygg og anlegg. Her kan brannvesenet bidra med sitt frigjøringsutstyr med samme innsatstid som for andre ulykker Flom og andre vannskader. Flom inngår i kommunens kriseplan. Flom er ikke noe stort problem i Krødsherad. Ved flom er det sort sett utmark og dyrket mark som blir oversvømmet. Mindre vassdrag som går over sin bredde kan finne nye løp og true bebyggelse. Dette er et fenomen som kan bli vanligere i tiden framover fordi store nedbørsmengder og høy intensitet i nedbøren kan medføre nye situasjoner. Brannvesenet kan bidra med lensing av kjellere og ellers delta i sikringsarbeider ved flom. På grunn av at bannvesenet bare disponerer en utrykningsenhet må slik innsats vurderes i forhold til beredskapen for brann, ulykker og andre akutte hendelser som krever innsats fra brannvesenet Akutt forurensning Akutt forurensning i forbindelse med transport og lekkasje fra nedgravde tanker er en risiko. Tankbilvelt har forekommet og er dem mest sannsynlige. Dette kan føre til forurensning av jordsmonn med underliggende grunnvann, utslipp til vassdrag og forurensning av grunnvannskilder som er viktige for vannforsyningen. Forurensning av grunnvann som er vannkilde vil ikke la seg utbedre. Dette er en varig skade med store konsekvenser. Kommunen har 2 slike vannkilder som utgjør den kommunale vannforsyningen på Krøderen, Noresund og Norefjell. Brannvesenet har utstyr for akutt forurensning plassert på en egen tilhenger. Dette utstyret er beregnet for å bekjempe mindre utslipp og førsteinnsats ved større utslipp. Bekjempelse av akutt forurensning er organisert med noe utstyr i kommunen som suppleres med utstyr på Ringerike brannstasjon og i Drammen. Alt er organisert i Interkommunalt selskap for akutt forurensning (IUA) For å sikre vannkildene er det i HMS-permen for vannverkene beskrevet risiko og tiltak hvis det skjer et uhell Ulykker i vassdrag Brannvesenet disponerer en mindre RIBB som kan brukes på oppdrag i vannet. 13

14 Brannvesenet har ikke egne dykkere eller avtale om dykkerinnsats. Innsatsen vil derfor være begrenset til overflatesøk og annen assistanse i overflaten. Brannvesenet kan styrke sin mulighet for innsats med enkelt utstyr for overflateredning Øvrige redningsoppdrag Brannvesenet kan yte innsats til alle typer redningsoppdrag der de kan bidra. Her må innsats for ambulanse, politi og brann ses som en enhetlig redningsstyrke som samlet gjør en best mulig innsats i hvert enkelt tilfelle. 3.0 Tilgjengelige ressurser 3.1 Slokkevann Tettstedene Tettstedene Noresund og Krøderen har sin vannforsyning fra kommunale vannverk. Kapasiteten er noe varierende avhengig av hvor gammelt nettet er på de ulike steder. Nye anlegg blir bygget for en kapasitet på 50 l/s. Uttak av brannvann skjer fra brannkummer. Avstand mellom kommene er varierende avhengig av alder på forsyningsnettet. Brannvesenet har tankbil på liter som supplement til brannvann fra vannverk. Risikoen er i hovedsak knyttet til eneboliger, rekkehus, mindre forretningsbebyggelse og bensinstasjoner. Brannvannsressursen anses som tilfredsstillende i forhold til risiko Spredt bebyggelse Spredt bebyggelse utgjør ca. 40 % av bosettingen som gårdsbruk og noe mindre næringsvirksomhet. Mellom Noresund og Krøderen er det kommunal vannledning, men denne er ikke dimensjonert for brannvann. Brannvannforsyning uten tilfredstillende trykkvann fra vannverk dekkes av vassdrag og tankbil. I det kan på de fleste steder tas ut noe vann fra vannverk selv om kapasiteten ikke er tilfredstillende. Brannvannforsyningen er akseptabel i forhold til risikoen. Dette forutsetter tankbil på min liter Industriområder Det er 2 industriområder, Slettemoen og Sundvollhovet. Begge er dekket med kommunal vannforsyning med tilstrekkelig kapasitet og antall uttak. Vannforsyningen er tilfredsstillende i forhold til risiko Norefjell, regionalt reiselivsområde Det er bygget nytt vannforsyningsanlegg i kommunal regi. Vannet pumpes opp fra bygda og magasineres i 6 høydebassenger som styrer hver sin trykksone. Anlegget har et avansert styrings- og overvåkningssystem som sikrer tilgang på tilstrekkelig vann til 14

15 en hver tid. Alle pumper er anlagt med doble og tredoble installasjoner. Det eneste som kan sette anlegget ut av drift er strømbrudd på mer enn 24 timer. Dette vil ikke skje hevder det lokale e-verket og hvis det skjer vil alle bygg for overnatting, servering og annen service være stengt før det blir mangel på vann. Anlegget dekker alle områder som er avsatt til tyngre bebyggelse med tilstrekkelig vann for brannslukking og sprinkling. Når det gjelder kapasitet er denne utprøvd i praksis i forbindelse med Fjellhvilbrannen. Vannforsyningen anses som tilfredsstillende i forhold til risiko. 4.0 Brann og ulykkesfrekvens Nedenstående tabell er brann- og ulykkesfrekvensen i Krødsherad siste 5 år. Det anses hensiktsmessig å bruke disse faktiske hendelsene i stede for å basere seg på gjennomsnittstall for landet. Statistikk blir ofte feil når grunnlaget ikke er stort nok. Ved å bruke tabell med beregning pr innbyggere vil det være ca. 15 utrykninger i året mens det faktiske tallet er i underkant av 40. Når det gjelder forventet utvikling av brann/ulykkeshyppighet må vi se på forventet utvikling i kommunen de nærmeste år. To hovedelementer kan påvirke antall utrykninger i Krødsherad. Reiselivsrelatert utbygging øker den samlede bygningsmasse og dermed risikoen for brann. Omlegging av Rv 7 fra Sokna til Ørgenvika forventes å redusere trafikkrelaterte ulykker, men det vil gi nye utfordringer på den nye strekningen på grunn av lange tuneller og overgang fra høy til lav veistandard. 4.1 Brann- og ulykkefrekvens siste 5 år i Krødsherad Utrykning Type objekt Unødig alarm Falsk alarm Skog-/gressbrann Trafikkulykker Brann i bolig Brann i hytte/fritidshus Brann i næringsbygg Brann i uthus/garasje Pipebranner Annen bistand SUM Snitt ,8 0 3,0 9,0 0,6 1,4 0,2 0,6 4,4 8,6 38,8 Gjennomsnittelig antall utrykninger pr. år siste 5 år er 38,8. 15

16 5.0 Kartverk og plotting av risiko 5.1 Det utarbeides risikokart for kommunen. Fullføres sammen med innstasplaner Innsatsplaner for alle særskilte brannobjekter er under utarbeiding. Gjennomføres i løpet av Konsekvensvurderinger av ulike brannobjekter 6.1 Bygningsbranner Konsekvensvurdering av brann i bygninger har som hensikt å avdekke om det kan oppstå brann i bygninger av kompleksitet og omfang som brannvesenet med vanlig disponibelt mannskap og utstyr ikke kan yte forventet innsats for sikring av liv og verdier. Brannvesenet vil i liten grad kunne yte livreddende innsats på grunn av beredskap, manglende røykdykkere og lang innsatstid Boliger Boligmassen i kommunen består for det meste av åpen villabebyggelse med en eller to boenheter. Det finnes to rekkehus med 6 leiligheter i hver. Det er ca husstander i kommunen. Bebyggelsen er i 1 og 2 etasjer og noen tilfeller med innredet underetasje eller loftsetasje. Boligene er trehusbebyggelse med noen unntak for murbygg. Boligbebyggelsen er til dels i tettsteder og tildels som spredt boligbebyggelse med en konsentrasjon lang riks- og fylkesveier langs innsjøen. Tettstedene utgjør ca. 60 % av den samlede boligmasse Boligbebyggelse i tettsteder I tettstedene Noresund og Krøderen er det i hovedsak boliger i felt. Tomtene er relativt store med avstand mellom bygningene over forskriftens minimumskrav. Kommunalt vannverk dekker tettstedene. Nye anlegg blir bygget for en kapasitet på 50 l/s. Eldre deler av nettet har til dels betydelig mindre kapasitet. Uttak av brannvann skjer fra brannkummer. Avstand mellom kummene er varierende avhengig av alder på forsyningsnettet. Brannvesenet har tankbil på liter som supplement til brannvann fra vannverk. Innstatstid på Krøderen er ca 20 min. og på Noresund ca 10 min. Konsekvensvurdering for boliger i tettsteder Brannvesenet vil ved vanlig innsats begrense brannen til det objektet som brenner selv 16

17 ved full overtenning ved brannvesenets ankomst. Mulighetene for å begrense skadene er bedre på Noresund enn Krøderen på grunn av kortere innsatstid. Livreddende innsats vil være begrenset. Se pkt Boligbebyggelse utenfor tettstedene Spredt boligbygging er i form av spredt villabebyggelse og beboelseshus på gårdsbruk. Denne bebyggelsen er i liten grad dekket med vannverk som er dimensjonert for brannvann. Det finnes vannett som dekker store deler av den ytre delen av bygda som ikke er dimensjonert for brannvann, men som kan bidra til å supplere vannforsyningen til brannvann. Store deler av den spredte bebyggelsen ligger i rimelig nærhet til vassdrag. Brannvann for den spredte bebyggelsen er vann fra P-1-1 (mannskapsbil l.), tankbil P-1-4med l., supplement fra vannverk der slikt finnes og utlegg fra vassdrag. Innsatstiden for den spredte boligbebyggelsen varierer fra 10 min. til 30/40 min for Finnerudskogen og Redalen som har lengst kjøretid. Konsekvensvurdering for boliger i tettsteder Brannvesenet vil ved vanlig innsats begrense brannen til det objektet som brenner selv ved full overtenning ved brannvesenets ankomst. For en brann som har fått mulighet til å utvikle seg fritt vil det i områder med lengst innsatstid være ressursene settes inn på å sikre nabobygg. Den største utfordringen vil være på gårdsbruk med tun som består av store trebygg. Slike gårdstun har vanligvis god avstand mellom bygningene. Livreddende innsats vil være begrenset. Se pkt Hytter og fritidsleiligheter Hytter/fritidsboliger Hyttene finnes over hele kommunen. De fleste i hyttefelt med romslige tomter og god avstand mellom bygningene. De største konsentrasjonene er på Norefjell der standarden også er gjennomgående høyere enn ellers i kommunen. Standarden påvirker bruksfrekvensen ved at høyere standard gir mer bruk. Med unntak av Norefjell som har et omfattende vannverk med god kapasitet, er brannvannsforsyningen begrenset til det brannvesenet bringer med seg og utlegg fra nærliggende vassdrag der slikt finnes. Innsatstiden varierer fra 10 min til 30/40 min. I enkelte hytteområder er det ikke mulig å kjøre helt fram til bebyggelsen. Særlig gjelder dette på vinterføre. Konsekvensvurdering hytter/fritidsboliger Hytter med relativt kort innsatstid og god framkommelighet kan sammenliknes med 17

18 frittliggende boliger med samme beliggenhet. Hytter med lang innsatstid vil vanligvis totalskades hvis en brann får utvikle seg fritt inntil brannvesenet er på plass. Assistanse fra andre brannvesen vil vanligvis være uaktuelt ved denne typen branner Fritidsleiligheter Fritidsleiligheter er kun på Norefjell og ved foten av alpinanlegget. Byggene er av varierende størrelse og høyde. De største byggene er på 4 etasjer med parkeringskjeller under. Dette er til dels bygg som på grunn av sin høyde og kompleksitet er utfordrene for et brannvesen uten røykdykkere og høydemateriell. I de sist oppførte leilighetsbyggene på Bøseter og 903 er det satt krav utover TEK ved at det er installert sprinkleranlegg, varsling direkte til 110 og sikret 2 fullverdige rømmingsveier fra alle leiligheter. Hensikten med økte krav er å bygge sikkerheten inn i byggene på grunn av brannvesenets innsatstid og slagstyrke. Størst er utfordringen er på Norefjelltunet med bygg opp til 4 etasjer med veggmonterte stiger som ekstra rømmingsvei. Norefjelltunet består av 6 byggetrinn med til sammen 179 leiligheter. Disse byggene har adresserbart alarmanlegg med direkte varsling til 110 og det er montert husbrannslange i alle leiligheter. Hvis en brann får utvikle seg her vil brannvesenets innsats kun ha begrensende betydning. Leilighetsbyggene er dekket med god brannvannsforsyning rent kapasitetsmessig, men med noe langt mellom brannvannuttakene ved Norefjelltunet. Innsatstiden på de fleste leilighetsbygg er opp til 30 min. Konsekvensvurdering fritidsleiligheter Bebyggelsen på Norefjelltunet er den som er mest utsatt. Tidlig varsling i hele bygget skal sikre at personer som befinner seg i bygget skal komme ut ved egen hjelp. Brannvesenets innstas vil kun ha begrensende betydning i forhold til å redde verdier. Assistanse fra andre brannvesen vil være av begrensende art på grunn av lang innsatstid, men vil være av betydning for å redusere materielle skader Skoler og barnehager Det er skoler på Krøderen og Noresund. På Krøderen er det barne- og ungdomsskole med til sammen 120 elever og på Noresund Barneskole med 50 elever. Begge skolene er i 2 etasjer. På begge steder er det utgang til det direkte utgang til det fri uten bruk av trapperom. Begge skolene har SFO. Det er kommunale barnehager på Noresund og Krøderen i tillegg er det en privat naturbarnehage knyttet til et gårdsbruk 5 min. fra Noresund. Noresund har plasser og Krøderen plasser. I den private barnehagen er det plasser 18

19 fordelt på 2 bygninger. Innstatstid på Krøderen er ca 20 min. og på Noresund ca 10 min. Konsekvensvurdering skoler og barnehager Alle skoler og barnehager har brannvarslingsanlegg. I den tiden på døgnet skole og barnehage er i bruk anses risikoen som liten for tap av liv og at en brann skal få utvikle seg. Risikoen er knyttet til brannstiftelse utenom åpningstidene. Dette er det mange eksempler på fra andre steder. Ved evakuering er det gode muligheter for å ta de evakuerte inn i forsamlingslokaler og idrettshall. En brann i skole eller barnehage som fritt får utvikle seg vil kunne medføre betydelig skade på bygningen slik at den må tas ut av bruk i lang tid Forsamlingslokaler Det er knyttet samfunnshus til skolene på Noresund godkjent for personer og Krøderen godkjent for personer. På Krøderen er det en idrettshall godkjent for personer. Innstatstid på Krøderen er ca 20 min. og på Noresund ca 10 min. Konsekvensvurdering forsamlingslokaler Forsamlingslokalene er utstyret med alarmanlegg. Når lokalene er i bruk anses risikoen som liten for tap av liv og at en brann skal få utvikle seg. Risikoen vurderes som tilsvarende for skoler Kontorlokaler Kontorlokaler er i hovedsak i tilnytning til annen virksomhet. Rene kontorbygg er begrenset til banklokaler med lensmann og post på Noresund. Kontorlokaler ligger i 1. eller 2. etasje. Det er gode rømningsveier og noen er utstyrt med brannvarsling. Kontorlokaler finner vi på Noresund og Krøderen samt i tilknytning til reiselivsbedrifter på Norefjell. Innstatstiden varierer fra min. Konsekvensvurdering av kontorlokaler Risikoen anses som liten i denne typen lokaler både når det gjelder tap av liv og verdier. En brann som fritt får utvikle seg når det ikke er noen til stede kan medføre store skader. Brannvesenets normale innsats vil være tilstrekkelig til å begrense en brann. Kontorer som ligger i direkte kontakt med eller er del av industri og produksjonslokaler vil ha samme risiko som disse Industri og lager 19

20 Industribedrifter og lager befinner seg i området Krøderen Modum grense. Flere av bedriftene var tidligere produksjonsbedrifter, men er nå i hovedsak lager. Flere av bedriftene har hør brannbelastning i form av tekstiler, stearin/voks, plastembalasje og byggeelementer i tre. Bedriftene ligger relativt spredt og med liten smittefare. Brann som får utvikle seg vil resultere i store tap av verdier og produksjonsbrudd som kan medføre ar bedriften ikke kommer inn på markedet igjen. Det er god vannforsyning i industriområdene. Innsatstiden er opp mot 20 min. Konsekvensvurdering for industri og lager Bedriftene ligger relativt spredt og med liten smittefare. Brann som får utvikle seg vil resultere i store tap av verdier og produksjonsbrudd som kan medføre ar bedriften ikke kommer inn på markedet igjen. Risiko for tap av menneskeliv anses som liten. Ved en større industribrann i en bedrift med høy brannbelastning.vil det være behov for assistanse fra nabobrannvesen for å begrense omfanget Salgslokaler Det finnes salgslokaler på Krøderen og Noresund. Dette er i hovedsak dagligvareforretninger og en byggvareforretning. Det finnes mindre salgslokaler i tilknytning til annen virksomhet på Norefjell. Alle salgslokaler har rømmingsveier direkte ut i det fri. En på Noresund har brannvarslingsanlegg. Dette er et kombinert bygg med salgslokaler og kontorer. Det er god brannvannforsyning der det er salgslokaler. Innsatstid er min. Konsekvensvurdering salgslokaler Salgslokalene representerer en liten risiko for tap av menneskeliv. En brann som får anledning til å utvikle seg vil føre til store skader og materielle tap. Forretninger kan ha vanskeligheter med å komme inn på markedet etter gjenoppbygging. Det kan være behov for assistanse fra nabobrannvesen for å begrense skadeomfanget hvis en brann får sjansen til å utvikle seg Hoteller, overnattings- og serveringssteder Hoteller og overnattingssteder er unntak i kombinasjon med severingsfasiliteter. Det finnes en del utleiehytter, de er ikke tatt med under dette punktet. De er vurdert som hytter/fritidsboliger under pkt Det samme gjelder fritidsleiligheter som blir leid ut som er behandlet under pkt Dette anses som risikobygg, det følger derfor en utfyllende opplisting. 20

21 Krøderheimen, serveringssted i gammel restaurert trebygning i 2 etasjer. Beliggende ved Krøderen stasjon. Det finnes noen få overnattingsrom i 2. etasje som for tiden ikke i bruk. Disse har ikke tilfredsstillende rømmingsforhold. o Innsatstid ca 20 min. o Kommunalt vannverk. Uttak ved jernbanestasjonen med god kapasitet. o Rømmingsveier ut i det fri på begge sider av bygget. o Brannvarslingsanlegg direkte til 110. o Antall overnattingsrom er Krøderen kro, serveringssted med overnattingsrom. Ligger ved Rv 7 ca. 1 km bord for Hamremoenkrysset. Rommene ligger til dels i 2. etasje med 2 rømmingsveier og delvis i underetasjen der hvert rom har direkte utgang til det fri. Samlet sengeplasser. o Innsatstid 15 min. o Vannforsyning fra brannvesenets tankbil og utlegg på ca 100 m. fra Krøderen. o Gode rømmingsveier. o Brannvarslingsanlegg direkte til 110. o Antall overnattingsrom er Noresund kro, serveringssted ved rundkjøringen på Noresund. Det finnes overnattingsrom i 2. etasje som for tiden ikke er i bruk. o Innsatstid 10 min. o Brannvann fra kommunens vannverk. o Gode rømmingsveier fra kafé. Litt kronglete rømmingsvei gjennom leilighet for rom i 2. etasje. o Ikke varslingsanlegg i drift. o Antall overnattingsrom er Sandumseter, gammelt trehotell med ca 60 sengeplasser. Trebygg i 3 etasjer hvorav 2 av etasjene er i bruk. Brukes i hovedsak for å huse grupper som skoleklasser og lignende. Ligger langs Norefjellveien ca. 8 km fra Noresund. o Innsatstid ca 20 min. o Brannvannforsyning fra Norefjell vann- og avløpsselskap. o Hele bygningen er sprinklet. o Brannvarslingsanlegg som ikke går direkte til 110. o Rømmingsveier OK, men diskotek i kjeller bør vurderes. o Antall sengeplasser er Mountain Lodge Norefjell er restaurant, dagligvare og leiligheter som er en blanding av utleie og private fritidsleiligheter. Beliggende ved Norefjellveien ca 8 km fra Noresund. o Innsatstid ca. 20 min. o Brannvannforsyning fra Norefjell vann- og avløpsselskap. o Brannvarsling direkte til 110. o Rømmingsveier er litt uoversiktlig for de som ikke kjenner bygget, men alle leiligheter har utgang til det fri enten direkte til bakkenivå eller til veranda. o Antall leiligheter er 35 hvorav 18 utleieleiligheter. Bøseter Resort er et hotellbygget med service og fasiliteter er på 5000 m². I tillegg kommer tilhørende leiligheter som utgjør hotellets sengekapasitet. 21

22 Underjordisk garasjeanlegg med kapasitet på over 400 biler. Anlegget ligger på Bøseter ca. 12 km fra Noresund. o Innsatstid ca. 30 min. o Brannvannforsyning fra Norefjell vann- og avløpsselskap. o Hotellet og leilighetene som er sammenbundet med det er sprinklet. Leilighetene i landsbyen er ikke sprinklet. o Brannvarsling direkte til 110. o Gode rømmingsveier for hele anlegget. o Overnattingen er fordelt på 285 leiligheter med til sammen ca senger. Konsekvensvurdering av hoteller, overnattings- og serveringssteder I tillegg til sykehjemmet utgjør overnattingsbedriftene den største risikoen. Med de innsatstider som er aktuelle må sikkerheten ligge i bygget med tidlig varsling og gode rømmingsveier slik at beboerne selv kan ta seg uskadet ut av bygget. Livreddende innsats fra brannvesenet kan ikke forventes. Brannvesenets oppgave blir å begrense brannen for å sikre verdier. Ved brann i objektene som omtales under dette pkt. vil det være normal prosedyre å rekvirere hjelp fra nabobrannvesen. En brann som får utvikle seg i disse objektene vil kunne føre til totalskade Sykehjem og pleieinstitusjoner Det finnes et sykehjem i kommunen med 22 sykehjemsplasser. I det samme området er bygget omsorgsboliger med til sammen 24 leiligheter. I et av byggene er det tilrettelagt slik at 6 av leilighetene kan gjøres om til sykehjemsplasser. Sykehjemmet ligger 500 m. brannstasjonen o Innsatstiden er mindre enn 10 min. o Brannvannforsyning fra kommunalt vannverk. o Brannvarsling direkte til 110. o Gode rømmingsveier fra pasientrom. Leiligheter i området har rømming direkte ut i det fri. o Brann på sykehjemmet inngår i kommunens kriseberedskap. Ved brann eller annen hendelse som medfører evakuering vil kommunens kriseplan tre i funksjon for å ivareta evakuerte, familie eller det situasjonen krever. Konsekvensvurdering ved brann i sykehjem og pleieinstitusjoner Sykehjemspasientene vil i utgangspunktet alle ha behov for assistanse ved evakuering. Byggets brannmotstand skal i utgangspunktet skal ved riktig bruk forhindre spredning fra branncellen der brann har oppstått så lenge at sikker evakuering horisontalt kan gjennomføres. Selv med kort innsatstid må det forventes tap av liv hvis brann oppstår i et pasientrom, men bare i det rommet brannen har oppstått. Brannvesenet vil med sin normale innsats bistå med evakuering og begrense brannen til den branncellen brannen har startet. Røyk og vannskader vil få større omfang. En brann i et sykehjem er en så alvorlig hendelse at assistanse fra nabobrannvesen vil 22

23 bli rekvirert ved bekreftet brann. 6.2 Omfang av branner og ulykker For brannvesenets innsats har det betydning om brannene eller ulykkene har et omfang som brannvesenet håndterer selv eller om det må rekvireres bistand fra nabobrannvesen. De fleste branner og ulykker håndterer brannvesenet med sin vanlige innsats. Behovet for å rekvirere hjelp vil i hovedsak være knyttet til følgende hendelser: Flere samtidige hendelser da brannvesenet disponerer kun en utrykningsenhet. Brann i sykehjem og pleieinstitusjoner. Brann i større industri- og lagerbygg. Brann i hoteller og andre overnattingsbygg. Ulykker med mange personer eller kjøretøyer involvert. Tungbilulykker. Redningsoppdrag i vann som krever dykkerinnsats. Hendelsene i Krødsherad er ikke mange nok og kommunen ikke stor nok til å benytte seg av statistikk. Se tabell 4.1. Assistanse fra andre kommuner forekommer vanligvis hvert år. 6.3 Risikodiagram Det er ikke utarbeidet risikodiagram. Viser til tabell under pkt Innsatstid Innsatstid = Forspenningstid (tiden fra alarmen går til bilen er ute) + Kjøretid + Angrepstid. I denne sammenheng er det brukt ca. tider som må forstås som maksimaltider. Årsaken er at forspenningstiden varierer avhengig av tid på døgnet og hvor mannskapet som skal bemanne bilen befinner seg. Dette varierer fra at det er mannskap på brannstasjonen til at mannskapet ligger hjemme og sover. Forspenningstiden skal ikke overstige 5 minutter. 6.5 Andre innstasstyrker Andre innsatsstyrker er begrenset til skogbrann. Det er for tiden ingen bedrifter med eget industrivern. Ved store og langvarige innsatser kan brannvesen/politiet rekvirere hjelp fra andre kommuner, sivilforsvar og forsvar. Krødsherad har slukkeavtale med Ringerike, Modum, Sigdal og Flå Skogbrannstyrke Skogbrannstyrken omfatter ca. 20 personer som er fordelt på en slik måte at de samlet 23

24 sett har gode lokalkunnskaper i hele kommunen. Styrken øves en gang hver vår. Øvelsen inneholder informasjon om statlig skogbrannberedskap og hvordan vi forholder oss til den, frammøte etter innkalling og hva den enkelte skal ha med seg, kommunikasjon og opptreden på skadested og gjennomgang av slukkeutstyr eventuelt med pumpekjøring. Styrken utalarmeres med SMS. Styrkens viktigste oppgave er lokalkjennskap, transport på vei og i terreng samt ekstra innsats i slukkearbeidet. Konsekvensvurdering skogbrann Skogbrann vil oppstå fra tid til annen. Lynnedslag etter langvarig tørke er den vanligste brannårsaken ved siden av menneskelig aktivitet. Skogbranner blir vanligvis ikke store i Krødsherad. Dette skyldes kombinasjonen vegetasjon og topografi. Store furumoer på grensa mot Modum og Holleia mot Modum og Ringerike er dog områder hvor relativt store branner kan utvikle seg. Skogbranner som får utvikle seg vil kreve assistanse fra andre brannvesen og eventuelt sivilforsvar/forsvar. Det vil alltid være aktuelt å få skogbrannhelikopter på plass så fort som mulig. Oppskalering av innsatsen må skje uavhengig av om det blir satt inn helikopter eller ikke. Det er aldri sikkert at helikopter kommer og det kan bli avbrutt i innsatsen og omdirigert til andre branner med høyere prioritet. Den samlede beredskap mot skogbrann anses som tilfredsstillende, men ved større branner vil det være behov for assistanse. 6.6 Forebyggende tiltak Forebyggende tiltak er lovbestemt i forhold til tilsyn med særskilte brannobjekter etter 13 i bann- og eksplosjonsvernloven og krav til feiing og tilsyn etter 11 i samme lov. FOBTOT gir nærmere bestemmelser om dette. Krødsherad gjennomfører dette med kjøpt tjeneste fra Ringerike kommune. Der det er svakheter i dag vil det være aktuelt å forsterke forbyggende tiltak. De store og til dels komplekse byggene for fritidsleiligheter faller i dag utenfor både 13 og 11. Disse byggene er ikke registrert som særskilte brannobjekter samtidig som feiing og tilsyn blir ikke gjennomført i fritidsbebyggelse. Noen av byggene kunne ut fra størrelse, kompleksitet, bannvesenets innsatstid og slagkraft vært vurdert som 13 bygg. Da byggene i perioder står tomme eller er lite belagt og uten ansvarlig ledelse til stede vil det ikke være mulig å få bygget til å fungere ut fra forskriften som et særskilt brannobjekt. Ledelsen består vanligvis av forretningsføreren til sameiet, vanligvis en advokat fra Oslo. I tillegg leies det vaktmestertjenester som ikke er egnet til å utøve funksjonen som brannvernleder. Aktuelt tiltak er å gjennomføre feiing og tilsyn som for boliger. Det kan for disse byggene være aktuelt å gjennomføre tilsyn oftere enn hvert 4. år. 24

25 7.0 Forskriftenes krav 7.1 Kompetansekrav Kompetansekravet skal være oppfylt innen 2012 for utrykningsledere og mannskaper. Brannvesenet har i dag brannsjef som oppfyller kompetansekravet, men ingen varabrannsjef. Varabrannsjefen sluttet og er ikke erstattet. Brannsjef og varabrannsjef er tjenester det planlegges å kjøpe Ringerike. Forebyggende tiltak i forhold til særskilte brannobjekter samt feiing og tilsyn dekkes av Ringerike brannvesen Utrykkningsledere. Brannvesenet skal ha 4 utrykningsledere på dreiende vakt. Ingen av disse oppfyller kompetansekravet. 2 er født før 1957 og har ikke krav til utdanning etter dagens norm, en har grunnkurs og mangler Bef. III og en har brevkurs. Det forutsettes at disse innen utgangen av 2012 oppfyller forskriftens krav til utrykningsleder. Alle har 160 kode for utrykningssjåfør. 2 har førekort for tunge kjøretøyer. Utrykningskjøretøyene er i dag registrert som motorredskap Mannskaper Alle mannskaper har brevkurs, men ingen har grunnutdanning etter deltidsreformen. 7 har 160 kode for utrykningssjåfør. 3 har førekort for tunge kjøretøyer. Utrykningskjøretøyene er i dag registrert som motorredskap. 7.2 Personellressurs Personellet blir øvet 6 ganger i året. Det er hovedsak kveldsøvelser på 3 timer. Øvelsene er i stor grad basert på å gjøre seg kjent med utstyret og bruken av dette. Stadige repetisjoner er nødvendig for å holde kunnskapen ved like. Det blir lite tid til strategisk og taktisk opplæring Befalsvakt/utrykningsleder Krødsherad har 1 befal på vakt som dekker brann/redning og teknisk vakt. Teknisk vakt er som mottaker av feilmeldinger og videreformidling av slike i den grad de kan løses av befalsvakten uten at dette går utover brannvesenets beredskap. Ordingen vil fortsette etter at det inngått avtale med Ringerike. Da vil Ringerike dekke overordnet vakt og befalsvakten vil bli ren utrykningsleder. Oppgavene som teknisk vakt videreføres Innkallingsmannskaper Med unntak av befalsvakt er den resterende styrken innkallingsmannskaper som varsles med personsøker. I jule-/nyttårshelga og påske er beredskapen forsterket med 25

26 sjåførvakt. Erfaringen sier oss at vi i de fleste situasjoner er 3 5 mannskaper i tillegg til befalsvakten raskt ute. I løpet av de første 15 min. etter alarmering er vanligvis 4-5 mann i tillegg klare for utrykning. Ved en utrykning er det vanlig at 8 10 mannskaper møter. I forhold til det utstyret brannvesenet disponerer er dette et tilstrekkelig antall for de hendelsene som brannvesenet håndterer uten å be om assistanse. Utfordringen er i perioder med ferie og høytider der det kan forventes at en relativt stor del av styrken ikke møter. Dette er håndtert ved at befalsvakten er forsterket med en sjåfør i jule-/nyttårshelgen og i påsken. I tillegg er det aktuelt å føre oversikt over mannskapenes ferier og tilstedeværelse ellers. Oppstår det perioder med få tilbengelige mannskaper kan det innføres beredskap for vaktlag. 7.3 Materiell Krødsherad brannvesen disponerer følgende materiell: Mannskapsbil med 2000 l vann, skumtank, pumpe og strømaggregat med lysutstyr Tankbil med l vann. Pumpe bærbar plassert på henger. Krever 4 mann for å bære. 2 bærbare pumper. En i mannskapsbil og en i tankbil. Frigjøringsutstyr med 2 hydraulikk aggregater, bensindrevet og elektrisk. <plassert i mannskapsbil. Skumutstyr for mellom- og tungskum. Plassert i mannskapsbil. 2 sett røykdykkerutstyr i mannskapsbil. Slangemateriell med slanger, strålerør, grenrør m.m. Plassert i mannskapsbil. Hender for akutt forurensning. Kommunepakke + hydraulisk pumpe. Skogbrannhenger med 2 bærbare pumper på meis, motorsag, 11/2 slanger, diverse økser, spader, bøtter m.m. Alle mannskaper er oppsatt med godkjent verneutstyr. Utstyret er godt vedlikeholdt og i god stand. Mangel på utstyr har ikke vært avgjørende for innsatsen med unntak av tungbilulykker. Innsatsen ved brann er først og fremst begrenset av mangel på røykdykkere. Det kan vurderes om skjæreslukker delvis kan kompensere for dette når det gjelder å bergrense skade på verdier. Konklusjon Brannvesenet har tilfredsstillende beredskap, bemanning og utstyr til de fleste oppgaver det kan forventes å bli stilt ovenfor. Hendelser brannvesenet ikke kan forventes å løse tilfredsstillende med egen innsats er som følger: Mangler røykdykkere for livreddende innsats og effektiv slukking med angrep inne i brennende bygning. Samtidig hendelser på grunn av bare en utrykningsenhet. Store bygningsbranner på grunn av manglende kapasitet. 26

27 Store ulykker med mange mennesker og eller kjøretøyer innblandet. Tungbilulykker som krever mye utstyr. Større skogbranner. Redning i vann som krever innsats av dykkere. Tiltak Følgende tiltak er aktuelle for å bedre sikkerhet, beredskap, personell og utstyr: 1. Forebyggende innsats bedres ved at det innføres pliktig feiing og tilsyn i utvalgte fritidsboliger og fritidsleiligheter. 2. Beredskapen sikres ved at det opprettes vaktlag i perioder hvor det på forhånd er avdekket stort forventet fravær på grunn av ferier eller annet. 3. Utdanne flest mulig til røykdykkere i forbindelse med grunnutdanningen og vedlikeholde denne kunnskapen. 4. Innføre 1 2 flere øvelser for å øve slukkestrategi og taktikk. 5. Vurdere effekten av innkjøp av skjæreslukker. 6. Anskaffe utstyr for overflateredning i vassdrag. 27

28 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: M80 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET KOMMUNESTYRET FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:09/85 Saksnr.: 16/09 23/09 38/10 BRANNORDNING I Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: I Norge har det de siste ti år pågått en omfattende endring av kommunale brannvesens struktur. Mange kommuner har sett det hensiktsmessig å slå sammen sine brannvesen for å styrke både beredskap og forebyggende kapasitet. Denne form for organisasjonsmessig utvikling av brannvesen anbefales av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og samarbeid over kommunegrensene er styrket og presisert gjennom brannvernlovgivningen med tilhørende forskrifter. To eller flere kommunale brannvesen kan samarbeide om brann-, beredskaps- og feiertjenester. Lovhjemmelen er Brann- og eksplosjonsloven, 9, fjerde ledd. Krødsherad har farm til hatt egen brannsjef, men kjøpt tilsyns- og feiertjenester fra Ringerike kommune. I og med at teknisk sjef, Arve Pedersen, sluttet i sin stilling ved årsskiftet, er kommunen i en annen situasjon. På dette grunnlag ble spørsmålet om samarbeid med andre kommuner lagt fram for kommunestyret i møte , sak 23/09. Det ble da fattet slikt vedtak: Administrasjonen gis i oppdrag å utarbeide et forslag til samarbeidsavtale om brann- og redningsvesen med Ringerike kommune. Avtalen skal forutsette at Noresund brannstasjon opprettholdes som egen utrykningsenhet, den administrative delen av brannvesenets drift og overordnet vakt overtas av Ringerike. Forslaget skal legges fram til politisk behandling før evt. avtale inngås. Før forhandlingene med Ringerike i henhold til ovenstående vedtak kunne starte opp, var det nødvendig å utarbeide en ny Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for brann og redning i Krødsherad kommune. Denne ble utarbeidet høsten 2009, og overlevert Ringerike kommune /brannvesenet). (Se egen orienteringssak). ROS-analysen har deretter vært benyttet som grunnlag for drøftinger om samarbeidsavtale. 28

29 Brannsjef, rådmann, og sektorleder teknikk, næring og miljø har hatt flere drøftingsmøter sammen med representanter fra Ringerike kommune og DSB. Saken har trukket noe ut i tid. Det er på denne bakgrunn inngått avtale med tidligere brannsjef Arve Pedersen om at han fungerer som brannsjef ut året 2010, eller fram til nyordning trer i kraft hvis dette blir på et tidligere tidspunkt. Formelt har Krødsherad kommune således fremdeles en godkjent brannordning i påvente av nye forhandlingsresultater. Medio mars mottok Krødsherad kommune et foreløpig tilbud fra Ringerike kommune om samarbeidsavtale. Kostnader framkommer også i dette tilbudet. Da kostnadsnivået i Krødsherad brannvesen, på dette grunnlag vil øke vesentlig, valgte administrasjonen å vurdere muligheter for andre løsninger. Det ble i denne sammenheng tatt kontakt med Sigdal kommune for å få en redegjørelse for deres valg av tilknytning til Drammensregionens brannvesen IKS. (DRBV). Det har også vært gjennomført møte med brannsjef i DRBV. Slik administrasjonen ser det, er det kun alternativene med samarbeidsavtale med Ringerike brannvesen og evt. deltakelse i DRBV, som er aktuelle løsninger når det gjelder fullverdig framtidig brann- og redningsberedskap for Krødsherad kommune. Deltakelse i DRBV. DRBV er et interkommunalt brannvesen som pr. i dag dekker 7 kommuner, hvorav 2 med kasernert mannskap, og 5 med deltidsmannskaper. Som interkommunalt selskap er DRBV eget rettssubjekt. Selskapets øverste organ er representantskapet. Representantskapet er sammensatt av politisk valgte representanter fra hver eierkommune som stemmer i henhold til kommunens eierandel. Ved en evt. tilknytning til DRBV overføres alt administrativt ansvar i henhold til brannlovgivningen med forskrifter, merkantile tjenester, ansvar for investeringer, drift, mannskaper, materiell m.m. til det interkommunale selskapet. Krødsherad kommune betaler en årlig sum som deltakerkommune i IKS et. Dessuten må vi også gå inn med en aksjekapital ved oppstart. Det eneste Krødsherad kommune da vil ha ansvaret for er den bygningsmassen som benyttes til brannstasjon i egen kommune. En deltakelse i DRBV vil således frigjøre noe administrativ arbeidskraft, men ikke av en slik betydning at vi kan foreta stillingsreduksjoner og således økonomiske besparelser. Den lokale brannenheten vil bli tilsvarende dagens enhet. I henhold til den kontakt administrasjonen har hatt med DRBV, vil vi måtte igjennom en prosjektprosess, og en godkjenningsprosess i forhold til andre eiere før vi evt. kan bli medlemmer av IKS et. En slik prosess anslås å ha varighet på ca. 1 år. Avtale med Ringerike kommunes brannvesen. Ringerike brannvesen er et kommunalt brannvesen for Ringerike kommune. Ringerike kommune dekker i tillegg Hole og har samarbeidsavtale med Jevnaker (utvidet slukkeavtale). Hvis vi oppretter samarbeidsavtale med Ringerike brannvesen, vil vi kjøpe følgende tjenester fra Ringerike kommune: o Avdelingsledelse: Brannsjef, leder forebyggende avdeling (varabrannsjef og leder beredskap. o Alle forebyggende oppgaver: Tilsyn i 13 bygg (særskilte brannobjekter) feiing og tilsyn av fyringsanlegg samt motivasjons- og informasjonstiltak. 29

30 o Beredskap fra Hønefoss brannstasjon ved krevende innsatser, anslått til 5 utrykninger pr. år. o Administrative oppgaver: Brannteknisk saksbehandling til politiske utvalg, nødvendig rapportering til DSB, forhåndskonferanser ved byggesaker, innkreving av feie- og tilsynsavgift osv. o Opplæring og øvelser av beredskapsavdelingen. o Overbefalsvakt o Oppmøte i politiske utvalg. Krødsherad kommune må, i tilfelle, selv dekke følgende. o Lønnsutgifter for deltidsmannskapene med befalsvakt lokalt. o Driftsutgifter for biler og materiell. o Investeringskostnader for nytt materiell. Den lokale brannenheten vil bli tilsvarende dagens enhet. Ringerike kommune angir antatt oppstart for samarbeidsordning til Vurdering. Tjenester. Som det går fram av ovenstående avviker de to løsninger noe fra hverandre. DRBV er et større brannvesen enn Ringerikes, og har således også større faglig bemanning. Det antas derfor at medlemskap i DRBV vil være en svært god løsning. I tillegg vil dette være en enkel løsning administrativt, og en forutsigbar løsning økonomisk, da alle investeringskostnader, utdanningskostnader for mannskaper m.m. er innkalkulert i den årlige deltakerbetaling. Ved å inngå avtale med Ringerike kommunes brannvesen, vil Krødsherad kommunes administrasjon måtte delta mer aktivt i det totale brann- og redningstilbudet. Pr. i dag har, som kjent, Krødsherad kommune et godt samarbeid med Ringerike kommunes brannvesen. Vi kjøper allerede tilsyns- og feiertjenester derfra, noe som synes å fungere greit. Dessuten har Krødsherad og Ringerike kommuner en del felles utrykningspunkter, spesielt langs RV 7, noe som nok også vil bli tilfelle i framtiden. Kostnader. Regnskapet for Krødsherad brannvesen viser i 2009 en total utgift, stor kr ,I denne totalsum inngår kjøp av tilsynstjenester fra Ringerike kommune og utgifter til skogbrannovervåking.. I henhold til det foreløpige kostnadsoverslag vi har fått fra Ringerike kommune, vil merutgiften med å kjøpe ovennevnte tjenester fra Ringerike være i størrelsesorden ca kr pr. år. Det vil si en framtidig totalkostnad tilsvarende ca. kr. 2,2 mill. Før kostnaden ved deltakelse i DRBV er kjent, må vi igjennom en utredningsprosess. Det vi kan si pr. dato er at Sigdal kommune beregner en utgift for 2010 med totalt kr. 2,7 mill. Sigdal har to utrykningsenheter, mens Krødsherad har en. Krødsherad har imidlertid en del spesielle brannobjekter som er større og mer komplekse enn Sigdal, og også langt flere utrykninger årlig, ca. dobbelt så mane, (jfr. ulykkesfrekvens på RV 7). Dette innebærer at Krødsherad kommunes årlige kostnad, ut fra en foreløpig vurdering fra DRBV, høyst sannsynlig blir noe høyere enn Sigdal kommunes. 30

31 Vi ser altså at det her dreier seg om i størrelsesorden ca. kr ,- i årlig merkostnad fra den ene til den andre løsningen. Selv om Krødsherad kommune ved valg av samarbeidsavtale med Ringerike kommune vil måtte dekke investeringskostnader for materiell og opplæring av mannskaper selv, vil den årlige merkostnad ikke kommune opp i et så høyt beløp. Rådmannens sluttkommentar: Som det går fram av ovenstående vil en ordning med samarbeidsavtale med Ringerike kommune være en fullt ut tilfredsstillende ordning for Krødsherad brann- og redningstjeneste. Ordningen vil også falle gunstigere ut økonomisk. Selv om vi må påregne investeringskostnader utover den driftskostnad som regnskapet for 2009 viser, vil disse utgifter sett over et tidsperspektiv ikke tilsvare den årlige merkostnad med deltakelse i DRBV. Rådmannen vil derfor anbefale av det forhandles videre med Ringerike kommune om en permanent samarbeidsavtale i henhold til beskrivelsen i saksframlegget. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Administrasjonen gis i oppdrag å framforhandle en endelig samarbeidsavtale om brann- og redningstjeneste i Krødsherad kommune med Ringerike kommune brannvesen. Avtalen framlegges for kommunestyret til endelig godkjenning. 31

32 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud Arkivnr.: L12 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:09/566 Saksnr.: 39/10 BØR ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR MJELHOVD STARTES Vedlegg: Innspill til kommuneplanen, vedlegg 1 Saksopplysninger: AS Salten kartdata er engasjert av Caroline Lehmann, eieren av Mjelhovd GNR 223 BNR 20,21 og 69, til å utarbeide en reguleringsplan for hennes eiendom. Bruksnummer 20 og 21 er, i landbruksregisteret, oppført som landbrukseiendom bestående av 22 daa skogbruksareal. Bruksnummer 69 er en tilgrensende ubebygd enkelttomt på 1,1 daa som ikke står i landbruksregisteret. Mjelhovd er forsøkt solgt som landbrukseiendom. Det er, i følge søker, stor interesse for eiendommen til fritidsformål. Kommunen har flere ganger behandlet og tidligere avslått eierens søknader om fritak fra boplikt og omgjøring til fritidseiendom: - Søker om fritak for boplikt i søknad datert : Formannskapet i Krødsherad kommune behandlet søknaden i møte og gjorde følgende vedtak: Krødsherad kommune viser til gjeldene kommuneplan og konsesjonsloven og tillater ikke at Mjelhovd Gaard, gnr.223, bnr.20,21 og 69 blir omgjort til fritidseiendom. Klager på dette vedtaket, klage datert : o Kommunestyret behandlet i møte sak 0101/05. Fattet følgende enstemmige vedtak: Vedtak i Formannskapet 0092/05 opprettholdes. Krødsherad kommune viser til gjeldene kommuneplan og konsesjonsloven og tillater ikke at Mjelhovd Gaard, gnr.223, bnr. 20, 21 og 69 blir omgjort til fritidseiendom. Søker om fritak fra boplikt i søknad datert : o Jordbrukssjefen kan ikke se at det er kommet nye relevante opplysninger i saken som skulle tilsi at Krødsherad kommune skal omgjøre sitt vedtak fra Krødsherad kommune ønsker bosetting og er i den forbindelse også med i prosjektet Lys i alle glas. Den praksis som har vært gjeldende i Krødsherad kommune vedrørende boplikt og helårsboliger/fritidsboliger taler for å opprettholde Mjelhovd Gaard som en boligeiendom. o Saken ble behandlet i formannskapet og følgende enstemmige vedtak ble fattet: Krødsherad kommune viser til gjeldende kommuneplan og konsesjonsloven og tillater ikke at Mjelhovd Gaard, gnr. 223, bnr. 20, 21 og 69 blir omgjort til fritidseiendom. o

33 AS Salten kartdata anmodet, , kommunen om forhåndskonferanse for å redegjøre for ønsket om utarbeidelse av reguleringsplanen og for å rådføre seg med planmyndigheten (kommunen) om hvordan planen bør utarbeides. Forhåndskonferanse ble gjennomført og kommunen anbefalte å presentere planene for Mjelhovd som et innspill til kommuneplanens arealdel. Søker var kjent med at høringsfristen var og sendte et innspill datert Kommunen signaliserte i møtet at kommunen ikke var positivt innstilt til at eiendommen skulle gjøres om til fritidseiendom. Innspillet kom inn i høringsrunden og ble, sammen med andre nye innspill som kom inn i høringsrunden, ikke tatt med i videre arbeid med kommuneplanen. Dette er AS Salten kartdata informert om i brev av AS Salten kartdata ønsker nå, på vegne av eieren av Mjelhovd, å få en vurdering av hvorvidt kommunen vil finne grunn til å fremme forslaget til reguleringsplan for Mjelhovd. Utkast til reguleringsplan dreier seg om å dele opp landbrukseiendommen i 9 tomter for fritidsbebyggelse, inkludert eksisterende bebyggelse (tre av de ni tomtene er bebygd). - Tomt 1 (2,7 da med påstående gammelt restaurert bolighus) - Tomt 2 (1,1 da med påstående nyere hytte) - Tomt 3 (1,0 da med påstående eldre, restaurert uthus) - Tomt 4 (2,4 da, ubebygd) - Tomt 5 (1,4 da, ubebygd) - Tomt 6 (2,2 da, ubebygd) - Tomt 7 (1,5 da, ubebygd) - Tomt 8 (2,0 da, ubebygd) - Tomt 9 (1,6 da, ubebygd) - I tillegg er det avsatt to fellesområder o FL1 Skileik (3,4 da) o FL2 Grillplass, utsiktsplass (1,5 da) Administrasjonens vurdering: Vurdering etter kommuneplan: - Eiendommen ligger i LNF-område og fradeling er således i strid med gjeldende kommuneplan. - Einendommen ligger også i LNF-området i forslag til revidert kommuneplan som ble vedtatt sendt ut på begrenset høring og er således i strid med forslag til framtidig kommuneplan. Vurdering etter Plan- og bygningsloven: I denne saken foreligger ikke et fullstendig forslag til reguleringsplan. Det er imidlertid anmodet om en forhåndsvurdering av hvorvidt en reguleringsplan som har til hensikt å gjøre eiendommen Mjelhovd om fra landbrukseiendom til 9 fritidseiendommer Oppstart av reguleringsplanarbeid Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Når 33

34 forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet Behandling av private reguleringsplanforslag Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og Kommunen kan samtidig fremme alternative forslag til regulering av arealet. Finner ikke kommunen grunn til å fremme forslaget, skal forslagsstilleren underrettes ved brev. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan avslaget kreves forelagt kommunestyret. Vi viser til Lovkommentar til plandelen i ny plan- og bygningslov på hjemmesiden til Miljøverndepartementet: Behandling av private reguleringsplanforslag I tilfelle kommunen ikke finner å ville fremme planforslaget, skal forslagsstilleren underrettes om dette i brev med begrunnelse for hvorfor forslaget ikke fremmes. Et avslag på å fremme planen til behandling kan i visse tilfeller kreves forelagt kommunestyret til avgjørelse av reguleringsspørsmålet. Vilkåret for dette er at reguleringsforslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller en foreliggende områderegulering. Dette vilkåret er nytt. Det betyr at kommuneplanens arealdel eller foreliggende områderegulering blir bestemmende for om en privat forslagsstiller får tatt opp sitt reguleringsforslag til ny selvstendig prøving av kommunestyret. Dette betyr at overordnede planer blir mer styrende enn tidligere for privates adgang til å få tatt opp spørsmål om endring av arealbruken. Kommunestyrets vedtak om ikke å fremme reguleringsplan er ikke gjenstand for klage. Vurdering etter Jordlova: 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Ut fra 9 skal ikke dyrka jord brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Deling av eiendommen til fritidsboliger er ikke jordbruksproduksjon og kan følgelig ikke tilrås. Ut fra 12 skal eiendom som er eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk ikke deles uten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det eller deling er forsvarlig ut fra hensyn til den avkastning eiendommen kan gi. Eiendommen kan benyttes til jord- og skogbruk, det foreligger ikke viktige samfunnsinteresser som taler for deling, og det er en forutsetning for landbruksdrift at eiendommen ikke deles. Ellers: Det vises ellers til rådmannens kommentar i sak om deling av grunneiendom gnr 218 bnr 3 og 4 om deltakelse i prosjektet Lys i alle glas, og det prinsippielle som ligger i denne saken om framtidig disponering av småbruk i kommunen. Det vises også til tidligere vedtak i saker om fritakt fra boplikt og om omgjøring til fritidseiendom. 34

35 Rådmannen vil anbefale at formannskapet gir slik innstilling til kommunestyret: AS Salten kartdata, på vegne av eier Carline Lehmann, anbefales ikke å starte reguleringsarbeid for eiendommen GNR 223, BNR 20,21 og 69 med tanke på å regulere eiendommen om fra landbrukseiendom til tomter for fritidsboliger. Anbefalingen begrunnes slik: - Omreguleringen fra landbrukseiendom til tomter for fritidsboliger strider i mot gjeldende kommuneplans bestemmelser - Omreguleringen fra landbrukseiendom til tomter for fritidsboliger strider i mot forslag til framtidig kommuneplans bestemmelser - Omreguleringen er ikke ønskelig sett i forhold til Jordlovens 9 og 12 - Omreguleringen strider i mot kommunens målsetting om fast bosetting på småbruk innenfor kommunen 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Lise Kihle Gravermoen Arkivnr.: GNR 218/3og4 Arkivsaknr.:09/825 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 40/ SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR.218 BNR.3 OG 4 Vedlegg: Kart: Målestokk. 1:17201, 1:3601 og kart uten påtegnet målestokk. Saksopplysninger: Søker Reidar Ekra eier av Flata gnr. 218 bnr. 3 og 4 i Krødsherad søker om å dele fra areal på eiendommens nedre del i retning riksveg 7. Eiendommen Flata ligger ovenfor riksveg 7, ca. 13 km fra Noresund mot Flå. Eiendommen består av 12 daa jordbruksareal og 250 daa skogbruksareal. Eiendommen Flata omkranser gnr. 218 bnr. 14 (hytte) og gnr.218 bnr.18 (bolig). Omsøkt areal (arealets størrelse ikke oppgitt) er gjengrodde beitebakker hvor det i dag vokser lauvskog. Søker ønsker å rydde arealet og bruke lauvskogen til ved. Søker ønsker å holde vegetasjonen nede slik at en for fremtiden kan opprettholde den vakre utsikten over Krøderfjorden. Søker sier også at han ønsker å rydde i grenseforholdene slik at arealet får rettere, klarere og mer naturlige grenser uten at det forringer småbruket Flata. Søker ønsker: 1. at eiendomsgrensen til framtidig eiendom Flata skal gå bak hytta gnr. 218 bnr. 14. Jfr. vedlagte skisse. 2. å skille fra et areal mellom riksveg 7 og hytta med eget bruksnummer. Jfr. vedlagte skisse. Planstatus: Gården Flata, hyttetomten og boligtomten ligger i LNF-sone i kommuneplanens arealdel. Saksbehandling: Søknad om deling er behandlet etter Jordloven, i tillegg er søknaden behandlet etter bestemmelsene i gjeldene kommuneplan: Det vises til Jordloven av 12. mai 1995, 12. Deling, 1., 2. og 3. ledd: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast 42

43 omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremål som lova skal fremja. Vurdering etter jordloven. Fradelingen er etter jordbrukssjefens mening ikke forsvarlig ut fra den avkastningen eiendommen kan gi. Rydding av lauvareal avhenger av eier og forandres over tid. Deling av eiendommen Flata kan få miljømessige eller driftsmesige ulemper for gården, for eksempel konflikt med skogbruksaktiviteter, velteplass for tømmer. Etter plan- og bygningsloven 94 plikter søker å sende nabovarsel før søknad om deling blir sendt til behandling i kommunen. Dette er bekreftet i orden i søknaden. Vurdering etter kommuneplanen. Fradelingen er således i strid med gjeldende kommuneplan. Rådmannens kommentar: Rådmannen viser til Kommuneplan av pkt. 4. NLF-områder hvor Jordloven gjøres gjeldende. Arealet både for gården Flata gnr. 218 bnr. 3 og 4, hyttetomten gnr. 218 bnr. 14 og boligtomten gnr. 218 bnr. 18 ligger i LNF-sone. Fradelingen er således i strid med gjeldende kommuneplan og anbefales ikke. Rådmannen viser også til Jordloven av 12. mai 1995, 12. deling og anbefaler ikke fradeling av areal fra gården Flata gnr. 218 bnr. 3 og 4 som skal legges til hyttetomten gnr. 218 bnr. 14. og/eller til ny tomt med eget bruksnummer. Fradelingen anbefales ikke ut fra den avkastningen eiendommen kan gi. Fradelingen kan også få miljø- eller driftsmessige ulemper for gården, jfr. jordbrukssjefens vurdering. Rådmannen vil for øvrig vise til at Krødsherad kommune har vagt å delta i prosjektet Lys i alle glas, dette nettopp for å jobbe aktivt for fast bosetting på småbrukene innenfor kommunen. Administrasjonen har jevnlig henvendelser fra yngre mennesker som ønsker å kjøpe småbruk for å etablere seg der med familien. En oppstykking av disse småbrukene i hyttetomer og omgjøring til fritidseiendommer vil virke stikk i strid med målsettingen om lys i alle glas. Det vises for øvrig også i denne sammenheng til tilsvarende sak (F-sak nr..?)for et annet småbruk i Krødsherad. Som det går fram at disse to saker, kan de lett danne presedens for framtidig disponering av andre småbruk innenfor kommunen, noe som vil være uheldig i forhold til ønske om fast bosetting og økt befolkningstilgang. Rådmannen ser klart at dette er en sak med stort politisk tilsnitt, men velger likevel å fremme innstilling i saken, dette på bakgrunn av de politiske signaler administrasjonen mener er gitt i form av deltakelse i prosjektet Lys i alle glas og også tidligere sammenlignbare saker om framtidig disponering av småbruk. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fatter slikt vedtak: Søknaden om utvidelse av hyttetomt og fradeling av nytt tomteareal avslås. 43

44 Avslaget begrunnes som følger: o Fradelingen strider mot gjeldende kommuneplans bestemmelser. o Fradelingen er ikke ønskelig sett i forhold til jordlovens bestemmelser om framtidig avkastning, og mulige framtidige driftsmessige ulemper, for eiendommen Flata. o Krødsherad kommune har for øvrig en målsetting om fast bosetting på småbrukene innenfor kommunen. Således er det viktig at driftsgrunnlaget på disse eiendommene ikke svekkes. 44

45 45

46 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: G10 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:10/ Saksnr.: 21/10 41/10 BRUK AV REHABILITERINGSSENTER / MULIGHETER FOR STYRKETRENING. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Det vises til tidligere behandling av saken i møte , sak 21/2010. da utsatt. Saksframlegget fra tidligere behandling hitsettes i sin helhet: Saken ble Treningsavdelingen i tilknytning til fysioterapilokalene har vært tilgjengelig for trening på kvelder og ettermiddager. Åpningstiden har, i den senere tid, vært 3 kvelder i uken og det har blitt informert om at treningsvakter alltid vil være tilstede. Nøkkel har vært tilgjengelig på Kryllingheimens vaktrom mot signering. For å kunne benytte tilbudet, har brukerne måttet underskrive en avtale som dokumentasjon for fakturering av betaling. Det har til tider vært vanskelig for kommunen å følge opp i forhold til sikkerhet og bruken av lokalet. Av den grunn ble treningstilbudet midlertidig stengt Videre tilbud om trening, lokaler og nødvendig utstyr, skulle utredes og legges frem for formannskapet. Det kommunale treningsutstyr er beregnet for rehabilitering og for de som har fått utarbeidet et opplegg fra fysioterapeut. Treningslokalet er i tillegg blitt benyttet av kommunens ansatte, og også i sammenheng med spinning. Dette tilbudet ser en for seg kan videreføres, men med et bedre system med tanke på sikkerhet og en økonomisk oppfølging. Sett i sammenheng med kommunens satsing på Friskliv, er dette et meget godt tiltak, og styringsgruppa for Friskliv kan utarbeide et godt system i samarbeid med fysioterapeutene som sikrer sikkerhet for brukerne og økonomi. En annen brukergruppe har vært ungdom med ønske om styrketrening. Denne brukergruppen har selvfølgelig også behov for et tilpasset treningsmiljø og utstyr. De har i en periode benyttet egne private frivekter. Disse ble fjernet da treningslokalet ble midlertidig stengt. 46

47 Rådmannens kommentar. Krødsherad kommune er en liten kommune med høye ønsker om tilrettelegging for alle brukergrupper. Dette er en flott målsetting. I denne sammenheng ser rådmannen klart at vi har god mulighet for tilrettelegging, selv om vi kanskje ikke kan nå det optimale tilbud på alle områder. Rehabilitering/tilrettelagt trening ivaretas godt i lokaler tilknyttet fysioterapiavdelingen. De som gjennomfører slik trening gjør dette i henhold til veiledning gitt av våre fysioterapeuter, og sikkerheten ved treningsopplegget er således ivaretatt. Tilsyn i åpningstiden må imidlertid organiseres. En del av treningsutstyret må også oppgraderes og fornyes. Investering må vurderes i budsjettsammenheng for Treningsmuligheter for kommunalt ansatte bør kunne organiseres ved at ansatte danner et bedriftsidrettslag som tar ansvaret for tilrettelegging og tilsyn med treningen. Treningsmulighet for ungdom som ønsker styrketrening er en noe større utfordring. Som allerede nevnt innledningsvis er utstyret i lokalene ved fysioterapiavdelingen ikke tilpasset denne type trening. Samlokalisering av ovennevnte treningsmiljøer har også vist seg å være uheldig. Rehabiliteringsbrukerne ønsker forsiktig trening i rolige omgivelser. Ungdommene ønsker fart og høy musikk, noe som er helt naturlig. Rådmannen har oppfattet de politiske signaler dit hen at det er ønskelig å tilrettelegge for ungdommens styrketrening i egne lokaler. I denne forbindelse har rådmann og sektorleder for helse- og omsorg vurdert alternative muligheter. 1) Lagerrom ved nåværende spinningrom er vurdert. Dette er et stort rom, ment for lager og oppbevaringssted for sykehjemmet og leilighetene i omsorgsfløyen. Det kan her være mulig å tilrettelegge en liten del av loaklet. Dette synes imidlertid uheldig av følgende grunner. Lagerbehov viser seg stadig å være nødvendig, vi har også i forbindelse med NAV-etableringen fått et stort rullearkiv fra Vikersund. Dette planlegges montert i lagerrommet slik at vi får ryddige og oversiktlige lagerrom for alle brukere av anlegget. Dessuten er høy musikk i disse lokalene ikke problemfritt. I etasjen over er det fastboende eldre som ønsker ro. Kommunen kan heller ikke etablere en slik treningsordning uten tilsyn, noe som vil medføre ekstra driftsutgifter. Det synes av disse grunner uheldig å etablere faste lokaler for styrketrening her. 2) Rådmannen har vært i kontakt med idrettslaget og styret for Krødsheradhallen for å vurdere alternative muligheter i Krødsheradhallen. Krødsheradhallen er opprinnelig bygget med et rom for styrketrening i 2. etg., rommet er 30 m2 (5x6). I samråd med idrettslagets formann har styreleder for Krødsheradhallen og rådmannen vært på befaring i rommet. Rommet er helt i strekk. Pr. i dag står det en del gammelt styrketreningsutstyr i rommet. Det meste av dette utstyret ble flyttet med opp i hallen fra de tidligere treningslokalene i 47

48 Krøderen samfunnshus, og er nok ubrukelig i dag. Det vil også være behov for matter på gulvet i rommet. Både idrettslagets leder og styreleder i Krødsheradhallen signaliserer interesse for etablering av et styrketreningstilbud i Krødsheradhallen. Begge parter understreker imidlertid at dette da må bli et treningstilbud i regi av gruppene i idrettslaget, og at treningstider og tilsyn må organiseres via disse. I denne sammenheng har rådmannen gitt signaler om at kommunen vil vurdere å gi tilskudd til innkjøp av treningsutstyr og gulvmatter. Åpent treningssenter tilbud. Rådmannen vurderer ovenstående dit hen at kommunen vil kunne gi et godt treningstilbud lokalt til de aller fleste av våre innbyggere. Et åpent treningssentertilbud slik du kan kjøpe det i privat regi i byene, er det muligheter for både i Modum og på Ringerike. Her kan også våre innbyggere, som ønsker denne type tilbud, kjøpe treningstid i likhet med alle andre Etter formannskapets møte har rådmannen vært i kontakt med styreleder i Stiftelsen Krødsheradhallen som bekrefter at Krødsheradhallen kan stille rom til disposisjon under forutsetning av at de selv, i samråd med idrettslaget, får ansvaret for å anskaffe utstyr og matter som er av en slik art at det egner seg for rommets beskaffenhet. Rådmannen har også vært i kontakt med idrettslagets formann som bekrefter at styrketrening da vil kunne foregå i forbindelse med organisert trening i regi av idrettslages undergrupper. Det bekreftes også at idrettslaget vil kunne godkjenne at det opprettes en egen undergruppe for styrketrening. Denne gruppen må innlemmes i idrettslaget, og ha de samme forpliktelser som øvrige undergrupper. Som rådmannen tidligere har gjort klart i saken, innebærer dette at styrketreningstilbudet må skje i regi av grupper i idrettslaget og at treningstider og tilsyn på organiseres via disse og styret for Krødsheradhallen. Idrettslagets styre skal ha et møte sammen med styreleder for hallen, og også med representant for styrketrenerne, 18. mai Uttalelse fra dette møtet vil foreligge til formannskapets møte. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Ordfører Olav Skinnes (TPBL) foreslo følgende: Saken utsettes til neste møte for å avklare mulighet for styrketreningsgruppe tilknyttet idrettslaget. Innstilling/vedtak: Saken utsatt 48

49 Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Treningssenteret ved fysioterapiavdelingen gjenåpnes for rehabiliteringstrening og tilrettelagt trening. Administrasjonen sørger for tilsyn i åpningstiden og innkreving av betaling. Ansatte i Krødsherad kommune gis mulighet for trening i fysioterapiavdelingen under forutsetning av at de selv organiserer veiledning, treningstider, tilsyn og innkreving av betaling. Krødsherad kommune tilbyr Krødsherad Idrettslag og Krødsheradhallen et tilskudd, stort kr ,- til innkjøp av styrketreningsutstyr og gulvmatter. Det forutsettes at idrettslaget og hallstyret selv forestår innkjøp og innredning, samt organiserer treningstilbud og åpningstider i samråd med idrettslagets undergrupper. Tilskuddet dekkes med midler fra disposisjonsfondet. 49

50 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 026 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:10/366 Saksnr.: 42/10 REFERAT FRA REPRESENTANTSKAPSMØTE I VESTVIKEN 110 IKS Vedlegg: Møteprotokoll fra Saksopplysninger: Det vises til vedlagte protokoll. Utfra ovenstående vil ordfører anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Protokollen fra representantskapsmøtet i Vestviken 110 IKS den tas til orientering. 50

51 51

52 52

53 53

54 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: C57 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:10/388 Saksnr.: 43/10 RESTAURERING AV KUNSTVERK Vedlegg: Tilbud fra Norsk Kunstglass på restaurering av materialbilder. Saksopplysninger: Da skolene i Krødsherad ble bygd i sin tid ble det kjøpt inn kunstverk av kunstneren Jørlaug Uthaug. På Noresund hang bildet To mennesker, mens Krøderen hadde et kunstverk bestående av flere mindre elementer. Kunsten er laget med en teknikk hvor skaperen benytter flere typer materialer og setter sammen til bilder. Imidlertid har tidens tann, og kanskje noe hard bruk, medført en del skader på bildene, slik at de nå trenger til restaurering. Reell verdi av bildene i uskadet stand er kr ,-. Uthaug var en av Norges mest markante kunstnere i etterkrigstida. Det skal være100 års markering av ham neste år, og kommunen er blitt spurt om å låne ut kunstverket/-ene. Dette kan være en mulighet for kommunen å markere seg. Uthaug var en kunstner med en vitalitet og bredde, styrke og mangfold som få andre norske kunstnere i etterkrigstiden kunne by på. Disse kunstneriske uttrykkene var opptakten til hans store gjennombrudd med den store fond-veggen i fylkeshuset i Tromsø. Den enorme veggen er 3 x 10 meter, og der har han brukt de samme teknikkene som har blitt brukt på de to arbeidene som Krødsherad kommune eier. Uthaugs sønn har uttalt: Krøderen, Setskog og Noresund oppgavene betydde mye for hans kunstneriske utvikling, og er en slags begynnelse på det som kulminerte med kjempeveggen i Tromsø i På spørsmål om Uthaug hadde et samarbeid med arkitektene Kjell og Ulf Colbjørnsen som hadde tegna skolene i bygda vår, svarer sønnen: Kjell Colbjørnsen var en mann far hadde flere oppdrag for, de ble etter hvert gode venner, og jeg husker ham godt. Jeg tror helt sikkert at arbeidet ble spesielt bestilt for Noresund. (Kilde: Torgeir Solstad) Rådmannen er av den oppfatning at det er av kulturhistorisk betydning å ta vare på de kunstverk kommunen eier, og vil således anbefale at bildene blir restaurert. Vi har mottatt et tilbud om å utføre restaureringsarbeidet for tlsammen kr ,- inkl. 54

55 mva., men her er ikke medtatt kostnader ved montering av bildene. Forhåpentligvis vil vi kunne klare denne monteringen ved hjelp av egne mannskaper. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Det bevilges kr ,- til restaurering av Jørlaug Uthaugs kunst tilhørende Noresund og Krøderen skoler. Bevilgningen dekkes med midler fra Disposisjonsfondet. 55

56 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Olav Skinnes Arkivnr.: A10 &58 Arkivsaknr.:10/374 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 44/ SYSTEMREVISJON PÅ BARNEHAGEOMRÅDET MED KRØDSHERAD KOMMUNE OPPFØLGING OG LUKKING AV AVVIK Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Torsdag gjennomførte Fylkesmannen i Buskerud systemrevisjon på barnehageområdet med Krødsherad kommune. Deltakere fra kommunen under tilsynet var ordfører, rådmann, sektorleder og tre barnehagestyrere Krødsherad kommune mottok rapport etter tilsynet Rapporten avdekket to avvik: 1. Kommunen har godkjent barnehager i strid med reglene i barnehageloven. 2. Kommunen har godkjent familiebarnehage i strid med forvaltningsloven. Begge avvikene bygger på dokumenterte observasjoner. Krødsherad kommune har i svar til Fylkesmannen datert beskrevet følgende plan for å lukke avvikene: Avvik 1: Kommunen har godkjent barnehager i strid med reglene i barnehageloven. Kommunen har latt barnehager åpne før endelig godkjenning foreligger. Lesteberg familiebarnehage åpnet Formelt godkjenningsbrev etter sluttbefaringer ble sendt fra kommunen datert Krødsherad kommune erkjenner dette, og vil i framtida være nøye med at formell godkjenning er på plass før åpning. Kommunen har latt en ordinær barnehage drive uten at endelig godkjenning foreligger. Det viser seg at endelig godkjenning av den nye Noresund barnehage i 2002 har stoppet opp etter behandling i Hovedutvalg for kultur og oppvekst (sak 59/02), og ikke kommet videre til Kommunestyre som godkjenningsmyndighet. Dette er beklagelig. Alt av underliggende dokumentasjon og formaliteter er i orden. Barnehagen ble inspisert og godkjent av plan- og bygningsmyndigheter, helsetilsyn og branntilsyn. Det er kun den endelige sluttbehandling i kommunestyret som gjenstår. Det vil til Krødsherad kommunestyres møte bli lagt fram sak der det orienteres om dette, og der kommunestyret bes gjøre formelt vedtak om godkjenning. 56

57 Kommunen har godkjent en familiebarnehage for flere barn enn det den kan etter loven. Krødsherad kommune tar til etterretning at Fylkesmannen er av den oppfatning at da kommunen etter barnehagelovens 6 behandlet godkjenning av en familiebarnehage burde dette vært gjort etter regelverk gjeldende for vanlig barnehage. Merknadene til Forskrift om familiebarnehager 1 gir barnehagemyndigheten hjemmel for det. På denne bakgrunn vil Krødsherad kommune gå i dialog med den aktuelle barnehagen for å gjøre en totalvurdering. Kommunen har gitt en familiebarnehage muntlig tillatelse til å gi et barn tilbud om plass utover det kommunen har gitt barnehagen godkjenning for. Avviket tas til etterretning. Angjeldende barnehage er underrettet, og det gjøres endring fra slik at denne delen av avviket lukkes. Avvik 2: Kommunen har godkjent familiebarnehage i strid med forvaltningsloven. Krødsherad kommune erkjenner avviket dokumentert gjennom tilsynsrapportens observasjoner. Grunnet rådmannens inhabilitet var det ordføreren som har håndtert saken om godkjenning av Lesteberg familiebarnehage. Kommunestyret fattet vedtak om godkjenning i møte under forutsetning av at en del formelle ting var bragt i orden før oppstart august I vedtaket ble sektorleder gitt i fullmakt å følge opp dette, samt gi den endelige godkjenning til oppstart. Det samme skjedde da Lesteberg familiebarnehage søkte om utvidelse fra Siden sektorleder er rådmannens direkte underordnede, er dette formelt i strid med Forvaltningslovens 6 tredje ledd: Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saker heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Det vil til Krødsherad kommunestyres møte bli lagt fram sak der det orienteres om dette, og der kommunestyret bes gjøre formelt riktig vedtak om godkjenning. Fylkesmannen uttaler i tilsvar til kommunen datert at tilbakemeldingen er tilfredsstillende og egnet til å lukke begge avvikene. På denne bakgrunn vil ordføreren be formannskapet om å avgi følgende innstilling til kommunestyret: Nye Noresund barnehage godkjennes. Jfr anbefaling fra Hovedutvalg for kultur og oppvekst , sak 59/02. Lesteberg familiebarnehage gis endelig godkjenning. Jfr. vedtak om godkjenning på vilkår i Krødsherad kommunestyre , sak 12/08. 57

58 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Geir Waaler Arkivnr.: 202 Q80 Arkivsaknr.:10/409 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 45/ FYLKESKOMMUNAL STØTTE TIL TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 2010 OPPFØLGING Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: I sak 91/09 fattet Krødsherad kommunestyre følgende vedtak: Det sendes søknad om fylkeskommunal medfinansiering til tiltak knyttet til Aksjon Skoleveg 2010 på kroner. Kommunal egenandel, begrenset oppad til kroner, finansieres ved låneopptak. Rådmannen gis i fullmakt å oppta serielån med nedbetalingstid 20 år. Administrasjonen gis i oppgave å nøye igjennom planbeskrivelsen med tanke på å begrense totalkostnadene mest mulig. Det omsøkte prosjektet tar utgangspunkt i at trafikksistuasjonen for elever som ferdes til og fra Noresund skole både er uryddig og utrygg. Forslagene til tiltak beskriver en totalløsning for både myke og harde trafikkanter, samtidig som de rydder opp i bussholdeplass- og parkeringsproblematikk rundt skole og kommunehus. Estetisk er det utrykket som nå preger Norseund semtrum forsøkt videreført. Politikerne ga i sin behandling uttrykk for at de ønsket å få saken tilbake når utfallet av søknaden bar klart. Søknad om midler ble på denne bakgrunn sendt Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU). I brev fra Statens Vegvesen datert mottok vi tilbakemelding om at FTU i møte vedtok å støtte søknaden slik: Krødsherad kommune får tilsagn om kr til byggeplanlegging av tiltak i forbindelse med Noresund skole. Krødsherad kommune har i ettertid vært i dialog med Statens Vegvesen for å få noen avklaringer. Disse kan kort oppsummeres slik: En økonomisk støtte til planlegging av tiltak gir ingen garanti for at det er noen automatikk i at gjennomføringen støttes med fylkeskommunale midler. Krødsherad kommune rådes til å ikke basere seg på fylkeskommunal støtte til finansiering av hele prosjektet. 58

59 Det kan være hensiktsmessig å dele prosjektet opp i mindre deler som omsøkes over flere år. Den totale fordelingspotten i 2010 var 4,5 mill kroner. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg legger ved fordeling av midler til grunn en tenkning om at alle som søker bør få noe støtte. Om kommunen, uten noen garanti for framtidig støtte, velger å gjennomføre tiltak finansiert gjennom egenandelen, kan dette i søknadssammenheng avregnes over flere år. Spørsmålet blir så hvordan Krødsherad kommune følger denne saken videre. Ordfører, rådmann og oppvekstsjef har drøftet saken, og mener det vil være fornuftig å se på totalprosjektet på nytt, vurdere om det er mulig å dele det opp i mindre elementer, samt utrede finansiering av tiltakene. For å skaffe et realistisk kostnadsbilde av enkeltelementene legges disse ut på anbud. Det tas forbehold om vedtak om finansiering. På denne bakgrunnen anbefaler Rådmannen om at Formannskapet fatter følgende vedtak: Administrasjonen gis i fullmakt å se på muligheten av å dele opp totalprosjektet i mindre gjennomføringselementer, samt legge legge disse ut på anbud med forbehold om nødvendige vedtak om finansiering. Det legges deretter fram til ny politisk behandling sak med forslag til finansiering av disse tiltakene. 59

60 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Geir Waaler Arkivnr.: B57 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:10/386 Saksnr.: 46/10 AVSLUTNINGSEKSKURSJON 10. KLASSETRINN Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet i sak 111/09 årsbudsjett for Krødsherad kommune. Fra tekstdelen til budsjettforslag 2010 pålegges oppvekstsektoren bl.a. å gjennomføre: Krødsherad kommune viderefører støtten til foreldrenes arrangement av avslutningsekskursjonen for. 10. klassetrinn. Turen skal ha et humanitært innhold. Innenfor sektorbudsjettets ramme er øremerket kr til dette foreldretiltaket. I tillegg skal skolen stille nødvendig antall lærere til disposisjon for gjennomføring av turen. Denne løsningen gjelder for 2010, men Kommunestyret signaliserer at dette opphører fra Under kommunestyrets behandling i denne saken forslo Tverrpolitisk Bygdeliste følgende tillegg: Det gis følgende signal for 2011: Skolen stiller ikke med lærere. Dette ble vedtatt. Det har i ettertid blitt klarere og klarere at vedtaket er uklart. Det er svært vanskelig å forholde seg ryddig til, og det gir grunnlag for mange dilemmaer både for foreldrene og for skolen. Teksten sår uklarhet med hensyn til ansvarsforhold, og den gir lite forutsigbart for framtidige klassetrinn. For hvert spørsmål som forsøkes besvart, dukker nye spørsmål opp. Rådmann og oppvekstsjef har på oppfordring fra Formannskapet drøftet saken, og ønsker å bringe den til ny behandling i Formannskap og Kommunestyre for om mulig å få til en avklaring og en presisering i teksten På denne bakgrunn fremmes følgende forslag til ny tekst: Krødsherad kommune viderefører økonomisk støtte til skolens avslutningsekskursjon for 10. klassetrinn. Ekskursjonen skal ha et humanitært innhold. Innenfor sektorbudsjettets ramme øremerkes kr til dette tiltaket. Hva innebærer en slik tekst? 1. Ekskursjonen er et skolearrangement 60

61 2. Skolen bestiller turen og er ansvarlig for turen 3. Skolen forbereder og etterarbeider turen 4. Turen er obligatorisk for alle elever på trinnet 5. Turen er gratis for alle elever 6. Skolens regler gjelder 7. Krav i Opplæringslov med forskrift gjelder 8. Skolens personale følger og har ansvaret for elevene 9. Turens kostnadsramme er kroner + lønnskostnader 10. Innholdet i turen er definert gjennom kommunestyrevedtak 11. Reisemål og varighet styres innenfor den økonomisk kostnadsramme for turen på kroner 12. Det gis anledning til at foreldre frivillig kan delta. De defineres da som medledere på turen, og må påregne å få tildelt oppgaver Så langt er alt vel. Ekskursjonen holder seg godt innenfor Opplæringslovens 2 15: Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa. Men så dukker elevers og foreldres spørsmål og forventninger om Polentur opp. Hvordan forholder da skolen seg? Svaret må bli: Vedtaket sier ingen ting om Polentur, og økonomien tillater ikke Polentur. Skolen kan ikke gå ut over den økonomiske ramma som er til rådighet, og skolen kan ikke pålegge foreldrene å delfinansiere en slik tur. Om foreldrene likevel ønsker en slik tur, må foreldregruppa til den aktuelle klassen skriftlig forplikte seg overfor skolen til å skaffe nødvendig finansiering ut over de kronene før en evt. tur med Hvite Busser eller andre operatører bestilles av skolen. Denne finansieringen gis som gave til skolen. Turen er fortsatt et skolearrangement, og punktene 1 12 gjelder. På denne bakgrunn vil Rådmannen anbefale at Formannskapet gir følgende innstilling til Kommunestyret: Krødsherad kommune viderefører økonomisk støtte til skolens avslutningsekskursjon for 10. klassetrinn. Ekskursjonen skal ha et humanitært innhold. Innenfor sektorbudsjettets ramme øremerkes kr til dette tiltaket. 61

62 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: H10 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:10/407 Saksnr.: 47/10 SAMHANDLINGSREFORMEN - KOMMUNESAMARBEID, Vedlegg: Prosjektbeskrivelse. Saksopplysninger: Stortinget har for 2010 bevilget midler til en tilskuddsordning til utvikling av lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid. Tilskuddet forvalgets av Helsedirektoratet og er bevilget over Helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapittel 761, post 21. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utvikling av lokalmedisinske sentre som en del av kommunale helse- og omsorgstjenester og til samarbeid om andre oppgaver i helse- og omsorgstjenesten. Det som blir lagt fram i denne saken er arbeidet som ligger til grunn for Modum kommunes søknad på vegne samhandlingsprosjektet mellom kommunene Sigdal, Modum, Krødsherad, Ringerike, Jevnaker, Hole og Ringerike sykehus. Modum kommune v/rådmann er ansvarlig for søknaden. Søknaden er sendt og øvrig nødvendig dokumentasjon nevnt i brev fra Helsedirektoratet vil bli ettersendt når nødvendige politiske vedtak er truffet. I Midt-Buskerud og Ringeriksregionen har det pågått prosjekter for oppstart av rehabiliteringstilbud i tråd med Samhandlingsreformen (Frydenberg og Intermediærenhet Ringerike). Prinsippene i Samhandlingsreformen er nå vedtatt, men det gjenstår bl.a. en klargjøring av finansieringsordningens endelige utforming. Samle tråder skal kartlegge status og mulige samarbeidsområder, samhandlingsmodeller, modeller for pasientforløpene og fremtidig interkommunale tjenestetilbud. Utvikling av konkrete tjenestetilbud vil skje gjennom egne piloter i enkelte kommuner eller i form av samarbeid kommuner imellom. Samhandlingsreformen beskriver 5 hovedgrep som legges til grunn for prosjektet: Ny fremtidig kommunerolle Klarere pasientrolle Økonomiske insentiver Sykehusene spesialiseres Tydeligere prioriteringer 62

63 I samle tråder vil vi bygge felles arenaer hvor hver av de fem kommunene får dekket sine behov for kommunehelsetjenester. St.meld. nr. 47 ( ) "Samhandlingsreformen - Rett behandling - på rett sted til rett tid" omtaler tjenestetilbud som skal bidra til å sikre behandling, observasjon, etterbehandling og rehabilitering før, istedenfor og etter sykehus. Dette betyr at prosjektet vil vektlegge at: Det tilbys helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester, basert på sammenhengende pasientforløp (prosesser som tar utgangspunkt i den enkelte person sitt helhetlige behov, og hvor tjenestene gis i en planlagt og uavbrutt kjede) Det legges stor vekt på egenmestring og tidlig intervenering gjennom sekundær-/tertiærforebyggende tjenester. Dette inkluderer habilitering/rehabilitering, tiltak innen levevaner samt læring- og mestring Tverrfaglig tilnærming Målgruppen er kommunenes innbyggere uavhengig av diagnose De seks samarbeidende kommunene favner over en befolkning på i underkant av innbyggere hvor Krødsherad er minst med 2250 innbyggere og Ringerike størst med Fundamentet for prosjektet er samhandling mellom de ulike enhetene innad i kommunen, kommunene seg imellom og mellom kommune og sykehus. Som grunnlag for å utvikle gode samhandlingsmodeller og fremtidig tjenestetilbud er det helt vesentlig å ha oversikt over dagens tjenestetilbud og ressursbruk i den enkelte kommune. Det er også nyttig å vurdere styrker og svakheter ved tjenestetilbudene. En kartlegging vil derfor være en viktig del av prosjektets første fase, noe som også vil danne fundamentet for prosjektets videre arbeid. I tillegg til å skaffe nødvendig oversikt, vil gjennomgang og vurdering av egne tjenester sette i gang prosesser innad i den enkelte kommune, og videreutvikle samhandling på tvers av fagområder. Det vil sette i gang utveksling av erfaringer og kompetanse. Det vil også etablere relasjoner og kanaler som muliggjør god samhandling på tvers av kommunen, og mellom kommune og sykehus. Krødsherad kommune deltar også sammen med de andre kommunene i et prosjekt som skal ivareta avtaleformene mellom sykehus og kommunene, samt definere hva som ligger i begrepet utskrivingsklare pasienter. (Dette prosjektet er i regi av Vestregionen). Vurdering: Det vil være av avgjørende betydning at kommunen forbereder seg på endringer som følge av Samhandlingsreformen. Som kjent skal endringene tre i kraft Selv om det kanskje blir overgangsordninger så er endringer tidkrevende også i kommunal sammenheng. Det er derfor viktig at kommunen inntar en aktiv holdning. Prosjektet som her beskrives i Midt-Buskerud og Ringeriksregionen vil ha stor vekt på kartlegging av dagens tjenester og ressursbruk i den enkelte kommune. Dette vil gi oss et godt grunnlag for bringe klarhet i våre framtidige behov, hvilke som kan dekkes lokalt og hvilke som vil kreve samarbeid med andre kommuner. 63

64 Den kommunale egenandelen, totalt kr for alle kommunene, dekkes opp ved bruk av skjønnsmidler fra fylkesmannen i Buskerud. Rådmannen vil anbefale at Krødsherad kommune slutter seg til samhandlingsprosjektet Vi samler trådene. Evt. videre deltakelse i fellestjenester vil måtte være gjenstand for egen behandling før oppstart. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fatter slikt vedtak: Krødsherad kommune slutter seg til samhandlingsprosjektet Vi samler trådene. Det forutsettes at evt. permanente samarbeidsformer vurderes etter at prosjektarbeidet er gjennomført, og at disse blir gjenstand for vedtak i den enkelte kommune før igangsetting. 64

65 Vi samler trådene Et samhandlingsprosjekt mellom kommunene Sigdal, Modum, Krødsherad, Ringerike, Jevnaker og Hole Innledning Denne prosjektbeskrivelsen er utarbeidet for å beskrive for de samarbeidende kommunene hva prosjektet innebærer. Det skal danne grunnlag for å beslutte deltagelse i prosjektet. Prosjektbeskrivelsen vil også inngå i søknader til sentrale myndigheter om økonomiske midler til gjennomføring av prosjekt og piloter. Firma/Sted...12 Type...12 Beskriv...12 Innledning Formål og bakgrunn Beskrivelse av prosjektet...68 Gode pasientforløp brukeren i sentrum...69 Klare roller og fordeling av ansvar Mål for prosjektet Evaluering av prosjektet Organisering av prosjektet Planer Risikovurderinger Kriterier for avslutning av prosjektet

66 1 Formål og bakgrunn Formålet med prosjektet er å: Stimulere til utvikling av tilbud som bidrar til økt forebygging og tidlig intervensjon Bidra til bedre pasientforløp og bedre samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste Bidra til bedre ressursutnyttelse og samlet innsats i helsetjenesten Bidra til økt helsefremmende arbeid Bygge felles arenaer både mellom de ulike enhetene innad i kommunen, kommunene seg imellom og mellom kommune og helseforetak Både i Midt-Buskerud og Ringeriksregionen har det pågått prosjekter for oppstart av rehabiliteringstilbud i tråd med Samhandlingsreformen (Frydenberg og Intermediærenhet Ringerike). Samle tråder skal i hovedsak komme frem til samhandlinsmodeller, modeller for pasientforløpene og fremtidig interkommunale tjenestetilbud. Utvikling av konkrete tjenestetilbud vil skje gjennom egne piloter i enkelte kommuner eller i form av samarbeid kommuner imellom. Samhandlingsreformen beskriver 5 hovedgrep som legges til grunn for prosjektet: Ny fremtidig kommunerolle Klarere pasientrolle Økonomiske insentiver Sykehusene spesialiseres Tydeligere prioriteringer I samle tråder vil vi bygge felles arenaer hvor hver av de fem kommunene får dekket sine behov for kommunehelsetjenester. 2 Beskrivelse av prosjektet St.meld. nr. 47 ( ) "Samhandlingsreformen - Rett behandling - på rett sted til rett tid" omtaler tjenestetilbud som skal bidra til å sikre behandling, observasjon, etterbehandling og rehabilitering før, istedenfor og etter sykehus. Dette betyr at prosjektet vil vektlegge at: det tilbys helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester, basert på sammenhengende pasientforløp (prosesser som tar utgangspunkt i den enkelte person sitt helhetlige behov, og hvor tjenestene gis i en planlagt og uavbrutt kjede) det legges stor vekt på egenmestring og tidlig intervenering gjennom sekundær-/tertiærforebyggende tjenester. Dette inkluderer habilitering/rehabilitering, tiltak innen levevaner samt læring- og mestring tverrfaglig tilnærming 66

67 målgruppen er kommunenes innbyggere uavhengig av diagnose De seks samarbeidende kommunene favner over en befolkning på i undekant av innbyggere hvor Krødsherad er minst med 2250 innbyggere og Ringerike størst med Fundamentet for prosjektet er samhandling mellom de ulike enhetene innad i kommunen, kommunene seg imellom og mellom kommune og sykehus. Som grunnlag for å utvikle gode samhandlingsmodeller og fremtidig tjenestetilbud er det helt vesentlig å ha oversikt over dagens tjenestetilbud og ressursbruk i den enkelte kommune. Det er også nyttig å vurdere styrker og svakheter ved tjenestetilbudene. En kartlegging vil derfor være en viktig del av prosjektets første fase, noe som også vil danne fundamentet for prosjektets videre arbeid. I tillegg til å skaffe nødvendig oversikt, vil gjennomgang og vurdering av egne tjenester sette i gang prosesser innad i den enkelte kommune, og videreutvikle samhandling på tvers av fagområder. Det vil sette i gang utveksling av erfaringer og kompetanse. Det vil også etablere relasjoner og kanaler som muliggjør god samhandling på tvers av kommunen, og mellom kommune og sykehus. I den enkelte kommune vil prosjektet rette seg mot kommunenes samlede helse- og omsorgstjenester og inkludere samhandling internt i egen helse- og omsorgstjeneste, og på tvers av fag, sektorer og forvaltningsnivå. Eksempler på dette er fastlege, NAV og helsestasjon. Gode pasientforløp brukeren i sentrum Kommunens helse- og omsorgstjenester bør organiseres ut fra tanken om et sammenhengende pasientforløp. Det vil si at tilbudet skal ta utgangspunkt i den enkelte person sitt helhetlige behov, og tjenestene skal gis i en planlagt og uavbrutt kjede. En felles forståelse for et godt og samlet pasientforløp er viktig for alle involverte aktører. Felles mål for behandlingen må gjennom koordineringsmøter utarbeides og forankres i Individuell plan (IP). Tidlig intervenering og samhandling mellom aktørene tidlig i forløpet er stikkord. Prosjektet vil etablere strukturer og gode holdninger for overganger og flyt mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste. Dette gjelder både kommunikasjon om og med pasienten. Tilsvarende strukturer og holdninger må også på plass mellom kommunenes egne tjenester, og mellom kommuner som samhandler om tjenester. Tre av fem kommuner i regionen har etablert Frisklivssentraler i sin kommunale helsetjenesten. Sentralene fungerer som en koordinator med fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid for hele befolkningsgruppen samt høyrisikogrupper spesielt Frisklivsresepten er ett viktig verktøy i dette arbeidet: - Raskere tilbake i nærmiljøet - Oppfølging hjemmefra; eks til dagrehabilitering, og frisklivsresept. - Telefonoppfølging/sms - Helsesamtale med fokus på ansvar for egen helse og muligheter Disse kommunene har positive erfaringer med resepten og ønsker å innlemme denne som en naturlig del av pasientforløpet. 67

68 Klare roller og fordeling av ansvar For å oppnå gode pasientforløp får kommunen en viktig oppgave i å organisere tjenestetilbudet inn mot bruker, familie og frivillige. Her blir kommunens som bestiller få en ny og viktig rolle. Dette vil by på både ansvar og muligheter for kommunene. Kommunene kan velge å tilby tjenester selv, tilby tjenester i samarbeid med andre kommuner eller bestille av private tjenesteleverandører. Dette tilsier at oversikt over tjenestetilbud og behov i de samarbeidende kommunene er vesentlig. Prosjektet vil etablere kultur for å ligge i forkant og balansere tjenestetilbud med behov. Tydelig definering av de ulike aktørenes roller og ansvar i de ulike delene av hele pasientforløpet blir viktig. Prosjektet vil også jobbe mot å etablere en kultur for at brukerne skal få en tydeligere rolle (pasientrollen) som medansvarlig i eget pasientforløp. Medvirkning, mestring av egen situasjon og rettigheter blir sentrale temaer. I denne sammenheng vil brukerorganisasjonene inngå som aktører i samhandlingen. Prosjektet skal vektlegge kommunenes planer for tilknytning til Norsk Helsenett og bruk av e-helse innen helse- og omsorgstjenestene. Dette er nødvendig både for å oppnå godt pasientforløp og brukerperspektiv. 3 Mål for prosjektet Effektmål: Ønskede forbedringer i forhold til dagens organisering av kommunehelsetjenesten: Bedre tjenestetilbud for den enkelte bruker i henhold til Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid At den enkelte bruker har færre døgn på institusjon raskere tilbake til eget hjem Pasientforløp med tydelig ansvar og roller som gir et mer helhetlig tilbud til brukeren Kommunenes innsats rettes mer mot forebygging fremfor reparasjon. Styrke kommunal kompetanse ved å samle sammenfallende tjenestetilbud Bedre ressursutnyttelse for kommunene Etablering av permanente kanaler for samhandling på tvers av kommunene innen fagområdene helse og habilitering/rehabilitering Gjøre frisklivsresept tilgjengelig i alle de samarbeidende kommunene Økt kunnskap om helse- og habilitering/rehabilitering som resultat av systematisk erfaringsutveksling mellom kommunene balansere tjenestetilbud med behov Resultatmål: Prosjektet skal gjennomføre følgende: få oversikt over tjenestetilbud og behov for helsetjenester i de samarbeidende kommuner velge modell for samarbeidet velge hvilke tjenester som inngår i samarbeidet 68

69 4 sette i drift piloter av valgte modeller og tjenestetilbud evaluere piloter komme med anbefalinger sikre økonomiske midler til gjennomføring av piloter ved søknad til sentrale myndigheter Evaluering av prosjektet Effekten av prosjektet skal evalueres etter endt pilotperiode. For å sikre nøytral og profesjonell evaluering må prosjektet engasjere eksterne for dette arbeidet. Prosjektet skal utarbeide premisser og beskrivelse for dette oppdraget. 5 Organisering av prosjektet Styringsgruppe: Styringsgruppen består av rådmennene i de fem kommunene samt representant fra Ringerike sykehus, og vil stå kollektivt ansvarlig for prosjektet. Modum kommune v/ rådmann er leder av styringsgruppen. Prosjektgruppe: Prosjektgruppen består av en representant fra hver av kommunene samt representant fra sykehuset og brukerorganisasjoner. Kommunale arbeidsgrupper: Hver kommune etablerer en arbeidsgruppe som bl.a. gjennomfører kartlegging i egen kommune, og som har myndighet til å komme med anbefalinger til prosjektgruppen. 69