MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET (Offentlig versjon)

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET (Offentlig versjon) Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: Til stede ved behandlingene: Faste medlemmer: Olav Skinnes (Ordfører) Asle Bøe (Varaordfører) Åse Marit Hovden Odd Henning Bentsen Inge Thorud Møtt Møtt Møtt Møtt Møtt Møtt/Forfall/ Fratrådt i sak Møtende varamedlemmer: Inhabil i sak 48/10. Ingen møtende vara. Tilstede fra administrasjonen, evt. andre: Rådmann Marit Lesteberg Kontorleder Helge Skjeggerud Innkalling/Merknader: Av 5 medlemmer var således 5 til stede. Behandlede saker: Fra sak 35/10 til sak 54/10 Møtet slutt kl

2 SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr : Tittel Arkivkode Side ENERGI- OG MILJØPLAN FOR KRØDSHERAD KOMMUNE- 35/10 07/445 SLUTTFINANSIERING K /10 10/410 "ANSIKTSLØFTING" KRØDEREN SENTRUM K /10 10/212 ROS ANALYSE BRANN OG REDNING I KRØDSHERAD KOMMUNE. M /10 09/85 BRANNORDNING I KRØDSHERAD KOMMUNE M80 10 BØR ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR MJELHOVD 39/10 09/566 STARTES L12 14 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR.218 BNR.3 OG GNR 40/10 09/ /3og /10 10/248 BRUK AV REHABILITERINGSSENTER / MULIGHETER FOR STYRKETRENING. G /10 10/366 REFERAT FRA REPRESENTANTSKAPSMØTE I VESTVIKEN 110 IKS /10 10/388 RESTAURERING AV KUNSTVERK C /10 10/374 SYSTEMREVISJON PÅ BARNEHAGEOMRÅDET MED KRØDSHERAD KOMMUNE OPPFØLGING OG LUKKING AV AVVIK A10 & /10 10/409 FYLKESKOMMUNAL STØTTE TIL TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK OPPFØLGING 202 Q /10 10/386 AVSLUTNINGSEKSKURSJON 10. KLASSETRINN B /10 10/407 SAMHANDLINGSREFORMEN - KOMMUNESAMARBEID, H /10 10/390 Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 KLAGE PÅ VEDTAK OM TILDELT PLASS I BARNEHAGE FOR BARNEHAGEÅRET A10 & /10 10/392 Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 KLAGE PÅ VEDTAK OM TILDELING AV BARNEHAGEPLASS FOR BARNEHAGEÅRET A10 & /10 10/393 Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 KLAGE PÅ VEDTAK OM TILDELING AV BARNEHAGEPLASS FOR BARNEHAGEÅRET A10 & /10 10/397 Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 KLAGE PÅ AVSLAG OM PARKERINGSTILLATELSE Q50 & /10 09/772 SAKSFRAMLEGG - DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 215 BNR 10 GNR 210/ /10 10/425 MEDLEMSKAP I INTERESSESELSKAPET FOR RV

3 54/10 10/134 Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 STARTLÅN

4 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: K20 Arkivsaknr.:07/445 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /07 FORMANNSKAPET /10 KOMMUNESTYRET /10 FORMANNSKAPET /10 SAKSPROTOKOLL: ENERGI- OG MILJØPLAN FOR KRØDSHERAD KOMMUNE- SLUTTFINANSIERING Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Det vises til tidligere behandling vedr. utredningskostnader for bioenergi til kommunale bygg, K-sak 49/08. Denne saken omhandlet både klimaplan og det konkrete prosjektet bioenergi i kommunale bygg som ble igangsatt allerede ved oppstart av klimaplanprosessen. I ovennevnte sak ble det skissert at kostnadene for plan- og utredningsarbeidet ville beløpe seg til ca. kr , herav mulig tilskudd til ENOVA kr ,-. Vedtaket i saken var som følger: Krødsherad kommune ønsker å varme flest mulig av de kommunale byggene med bioenergi basert på flis. Kommunen utreder mulighetene for å varme de ulike kommunale byggene, og utarbeider et anbudsgrunnlag som legges ut på Doffin. Det bevilges kr ,- til utredningsarbeidet. Kostnadene dekkes med midler fra disposisjonsfondet. I tillegg til ovenstående ble det også i F-sak 72/07 fattet følgende vedtak: Rådmannen bes igangsette en prosess med tanke på å utarbeide en enkel og praktisk energi- og miljøplan for Krødsherad. En slik plan må skissere både kortsiktige og langsiktige målsettinger for hele Krødsherad samfunnet, og skal være et naturlig styringsverktøy i tillegg til kommuneplanen. Energi- og miljøplanen ble vedtatt av Krødsherad kommunestyre i K-sak 21/2010. Rådmannens kommentar: Som det går fram av ovenstående forelå det ved oppstart en kalkyle som tilsa en totalkostnad på kr ,-. Herav forutsatt kr ,- i tilskudd fra ENOVA. Krødsherad kommune har tidligere bevilget kr ,-. Prosessen ble en del tyngre enn beregnet, og det var nødvendig å benytte Til saksliste 4

5 konsulentbistand til en del av de forberedende arbeider. Sluttregnskapet foreligger nå, og viser en bruttokostnad på kr , inkl. mva. Herav mottar kommunen tilskudd fra ENVOA med kr ,- som forutsatt. Restfinansiering på kr ,- må såldes på plass. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Restfinansiering av Energi- og miljøplan, kr ,- dekkes opp med midler som bevilges fra disposisjonsfondet. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Til saksliste 5

6 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: K21 Arkivsaknr.:10/410 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /10 SAKSPROTOKOLL: "ANSIKTSLØFTING" KRØDEREN SENTRUM Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: I forbindelse med det nylig avholdte seminaret Framtidsverksted Krøderen kom det fram mange tanker om ulike tiltak som kunne gjøre Krøderen sentrum til et bedre sted å bo og å oppholde seg. Av de ting en ønsker å gå videre med, vil det i første omgang satses på følgende 3 tiltak: Montere adapterrekkverk fra Kai Hagens verksted og til Kaldagers hus/butikk på eksisterende betongøy i en lengde på 147 meter. Fjerne gammelt autovern foran Kaldagers hus/butikk, og erstatte dette med øy i granittstein med påmontert adaperrekkverk av samme utførelse som ellers på Kaldagertråkka i en lengde av 25 meter. Forlengelse av steinmuren i bakkant av gangveien mellom Kaldagers hus/butikk og Kai Hagens verksted, en lengde på 20 meter Fra Senneseth Anlegg og Jarle s Grave & Jordbruksservice har kommunen mottatt tilbud på utførelse av disse arbeidene. Samlet kostnad for det hele beløper seg til ca. kr ,- inkl. mva. Det finnes stedsutviklingsmidler som kan nyttes til formålet. Utfra ovenstående vil ordfører anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Krødsherad kommune engasjerer Senneseth Anlegg samt Jarle s Grave & Jordbruksservice til å gjennomføre arbeidene nevnt i saksframlegget. Det avsettes kr ,- fra stedsutviklingsmidler som finansiering av prosjektene. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Inge Thorud (AP) foreslo at saken skulle sluttbehandles i kommunestyret, og at de andre forslagene som dukket opp på Framtidsverkstedet for Krøderen også ble orientert om der. Til saksliste 6

7 Asle Bøe (TPBL) mente formannskapet burde fatte vedtaket, men at kommunestyret skulle orienteres i etterkant. Ved avstemming oppnådde innstillingen 4 stemmer, mens 1 stemme ble avgitt for representanten Thoruds forslag. Inge Thorud (AP) anket deretter saken inn til kommunestyret, i henhold til delegeringsreglementets punkt 1.1. Innstilling/vedtak: Saken oversendes derved til kommunestyret. Til saksliste 7

8 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: M74 Arkivsaknr.:10/212 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /10 SAKSPROTOKOLL: ROS ANALYSE BRANN OG REDNING I KRØDSHERAD KOMMUNE. Vedlegg: ROS analyse brann og redning i Krødsherad kommune. Saksopplysninger: Brannsjef Arve Pedersen har utarbeidet en oppdatert Risiko- og sårbarhetsanalyse for brann og redning i Krødsherad kommune. Analysen beskriver følgende: o Generelt nøkkeltall for Krødsherad kommune. o Brannskadepotensialet registrering av risikoobjekter. o Tilgjengelige ressurser. o Brann og ulykkesfrekvens. o Kartverk og plotting av risiko. o Konsekvensvurderinger av ulike objekter. o Forskriftenes krav o Konklusjon o Tiltak. Konklusjonen er som følger: Brannvesenet har tilfredsstillende beredskap, bemanning og utstyr til de fleste oppgaver det kan forventes å bli stilt ovenfor. Hendelser brannvesenet ikke kan forventes å løse tilfredsstillende med egen innsats er som følger: Mangler røykdykkere for livreddende innsats og effektiv slukking med angrep inne i brennende bygning. Samtidige hendelser på grunn av bare en utrykningsenhet. Store bygningsbranner på grunn av manglende kapasitet. Store ulykker som krever mye utstyr. Tungbilulykker som krever mye utstyr. Større skogbranner Redning i vann som krever innsats av dykkere. Følgende tiltak foreslås gjennomført. Forebyggende innsats bedres ved at det innføres pliktig feiing og tilsyn i utvalgte fritidsboliger og fritidsleiligheter. Beredskapen sikres ved at det opprettes vaktlag i perioder hvor det på forhånd er avdekket stort forventet fravær på grunn av ferie eller annet. Til saksliste 8

9 Utdanne flest mulig til røykdykkere i forbindelse med grunnutdanningen og vedlikeholde denne kunnskapen. Innføre 1 2 flere øvelser for å øve slukkestrategi og taktikk. Vurdere effekten av innkjøp av skjæreslukker. Anskaffe utstyr for overflateredning i vassdrag. Analysen er også lagt til grunn for forhandlinger med Ringerike kommune om kjøp av framtidig brannsjeftjenester herunder forebyggende tjenester, administrative oppgaver m.m., se egen sak. Rådmannens kommentar. Rådmannen ser analysen som et godt redskap for det videre arbeid med endringer i Krødsherad kommunes brann- og redningsordning. Et synes riktig at analysen pr.- dato tas til foreløpig orientering. Når det gjelder innkjøp av utstyr og opplæring av mannskaper, spesielt i forholdt il røykdykking og annet nødvendig utstyr og kunnskapsheving, vil administrasjonen fremme krav overfor Statens vegvesen i forbindelse med utbygging av ny RV-trasé Sokna Ørgenvika og tunnelen i Ørgenvika, For øvrig må ROS tiltakspunktene vurderes i budsjettsammenheng. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. ROS analysen tas til orientering og legges til grunn for det videre arbeid med endringer i Krødsherad kommunes brann- og redningsordning. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innbyggertall 2114 og elever ca160 og ca75 på skolene rettes opp før kommunestyrets behandling. Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Til saksliste 9

10 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: M80 Arkivsaknr.:09/85 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /09 KOMMUNESTYRET /09 FORMANNSKAPET /10 SAKSPROTOKOLL: BRANNORDNING I KRØDSHERAD KOMMUNE Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: I Norge har det de siste ti år pågått en omfattende endring av kommunale brannvesens struktur. Mange kommuner har sett det hensiktsmessig å slå sammen sine brannvesen for å styrke både beredskap og forebyggende kapasitet. Denne form for organisasjonsmessig utvikling av brannvesen anbefales av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og samarbeid over kommunegrensene er styrket og presisert gjennom brannvernlovgivningen med tilhørende forskrifter. To eller flere kommunale brannvesen kan samarbeide om brann-, beredskaps- og feiertjenester. Lovhjemmelen er Brann- og eksplosjonsloven, 9, fjerde ledd. Krødsherad har farm til hatt egen brannsjef, men kjøpt tilsyns- og feiertjenester fra Ringerike kommune. I og med at teknisk sjef, Arve Pedersen, sluttet i sin stilling ved årsskiftet, er kommunen i en annen situasjon. På dette grunnlag ble spørsmålet om samarbeid med andre kommuner lagt fram for kommunestyret i møte , sak 23/09. Det ble da fattet slikt vedtak: Administrasjonen gis i oppdrag å utarbeide et forslag til samarbeidsavtale om brann- og redningsvesen med Ringerike kommune. Avtalen skal forutsette at Noresund brannstasjon opprettholdes som egen utrykningsenhet, den administrative delen av brannvesenets drift og overordnet vakt overtas av Ringerike. Forslaget skal legges fram til politisk behandling før evt. avtale inngås. Før forhandlingene med Ringerike i henhold til ovenstående vedtak kunne starte opp, var det nødvendig å utarbeide en ny Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for brann og redning i Krødsherad kommune. Denne ble utarbeidet høsten 2009, og overlevert Ringerike kommune /brannvesenet). (Se egen orienteringssak). ROS-analysen har deretter vært benyttet som grunnlag for drøftinger om samarbeidsavtale. Til saksliste 10

11 Brannsjef, rådmann, og sektorleder teknikk, næring og miljø har hatt flere drøftingsmøter sammen med representanter fra Ringerike kommune og DSB. Saken har trukket noe ut i tid. Det er på denne bakgrunn inngått avtale med tidligere brannsjef Arve Pedersen om at han fungerer som brannsjef ut året 2010, eller fram til nyordning trer i kraft hvis dette blir på et tidligere tidspunkt. Formelt har Krødsherad kommune således fremdeles en godkjent brannordning i påvente av nye forhandlingsresultater. Medio mars mottok Krødsherad kommune et foreløpig tilbud fra Ringerike kommune om samarbeidsavtale. Kostnader framkommer også i dette tilbudet. Da kostnadsnivået i Krødsherad brannvesen, på dette grunnlag vil øke vesentlig, valgte administrasjonen å vurdere muligheter for andre løsninger. Det ble i denne sammenheng tatt kontakt med Sigdal kommune for å få en redegjørelse for deres valg av tilknytning til Drammensregionens brannvesen IKS. (DRBV). Det har også vært gjennomført møte med brannsjef i DRBV. Slik administrasjonen ser det, er det kun alternativene med samarbeidsavtale med Ringerike brannvesen og evt. deltakelse i DRBV, som er aktuelle løsninger når det gjelder fullverdig framtidig brann- og redningsberedskap for Krødsherad kommune. Deltakelse i DRBV. DRBV er et interkommunalt brannvesen som pr. i dag dekker 7 kommuner, hvorav 2 med kasernert mannskap, og 5 med deltidsmannskaper. Som interkommunalt selskap er DRBV eget rettssubjekt. Selskapets øverste organ er representantskapet. Representantskapet er sammensatt av politisk valgte representanter fra hver eierkommune som stemmer i henhold til kommunens eierandel. Ved en evt. tilknytning til DRBV overføres alt administrativt ansvar i henhold til brannlovgivningen med forskrifter, merkantile tjenester, ansvar for investeringer, drift, mannskaper, materiell m.m. til det interkommunale selskapet. Krødsherad kommune betaler en årlig sum som deltakerkommune i IKS et. Dessuten må vi også gå inn med en aksjekapital ved oppstart. Det eneste Krødsherad kommune da vil ha ansvaret for er den bygningsmassen som benyttes til brannstasjon i egen kommune. En deltakelse i DRBV vil således frigjøre noe administrativ arbeidskraft, men ikke av en slik betydning at vi kan foreta stillingsreduksjoner og således økonomiske besparelser. Den lokale brannenheten vil bli tilsvarende dagens enhet. I henhold til den kontakt administrasjonen har hatt med DRBV, vil vi måtte igjennom en prosjektprosess, og en godkjenningsprosess i forhold til andre eiere før vi evt. kan bli medlemmer av IKS et. En slik prosess anslås å ha varighet på ca. 1 år. Avtale med Ringerike kommunes brannvesen. Ringerike brannvesen er et kommunalt brannvesen for Ringerike kommune. Ringerike kommune dekker i tillegg Hole og har samarbeidsavtale med Jevnaker (utvidet slukkeavtale). Hvis vi oppretter samarbeidsavtale med Ringerike brannvesen, vil vi kjøpe følgende tjenester fra Ringerike kommune: o Avdelingsledelse: Brannsjef, leder forebyggende avdeling (varabrannsjef og leder beredskap. o Alle forebyggende oppgaver: Tilsyn i 13 bygg (særskilte brannobjekter) feiing og tilsyn av fyringsanlegg samt motivasjons- og informasjonstiltak. Til saksliste 11

12 o Beredskap fra Hønefoss brannstasjon ved krevende innsatser, anslått til 5 utrykninger pr. år. o Administrative oppgaver: Brannteknisk saksbehandling til politiske utvalg, nødvendig rapportering til DSB, forhåndskonferanser ved byggesaker, innkreving av feie- og tilsynsavgift osv. o Opplæring og øvelser av beredskapsavdelingen. o Overbefalsvakt o Oppmøte i politiske utvalg. Krødsherad kommune må, i tilfelle, selv dekke følgende. o Lønnsutgifter for deltidsmannskapene med befalsvakt lokalt. o Driftsutgifter for biler og materiell. o Investeringskostnader for nytt materiell. Den lokale brannenheten vil bli tilsvarende dagens enhet. Ringerike kommune angir antatt oppstart for samarbeidsordning til Vurdering. Tjenester. Som det går fram av ovenstående avviker de to løsninger noe fra hverandre. DRBV er et større brannvesen enn Ringerikes, og har således også større faglig bemanning. Det antas derfor at medlemskap i DRBV vil være en svært god løsning. I tillegg vil dette være en enkel løsning administrativt, og en forutsigbar løsning økonomisk, da alle investeringskostnader, utdanningskostnader for mannskaper m.m. er innkalkulert i den årlige deltakerbetaling. Ved å inngå avtale med Ringerike kommunes brannvesen, vil Krødsherad kommunes administrasjon måtte delta mer aktivt i det totale brann- og redningstilbudet. Pr. i dag har, som kjent, Krødsherad kommune et godt samarbeid med Ringerike kommunes brannvesen. Vi kjøper allerede tilsyns- og feiertjenester derfra, noe som synes å fungere greit. Dessuten har Krødsherad og Ringerike kommuner en del felles utrykningspunkter, spesielt langs RV 7, noe som nok også vil bli tilfelle i framtiden. Kostnader. Regnskapet for Krødsherad brannvesen viser i 2009 en total utgift, stor kr ,- I denne totalsum inngår kjøp av tilsynstjenester fra Ringerike kommune og utgifter til skogbrannovervåking.. I henhold til det foreløpige kostnadsoverslag vi har fått fra Ringerike kommune, vil merutgiften med å kjøpe ovennevnte tjenester fra Ringerike være i størrelsesorden ca kr pr. år. Det vil si en framtidig totalkostnad tilsvarende ca. kr. 2,2 mill. Før kostnaden ved deltakelse i DRBV er kjent, må vi igjennom en utredningsprosess. Det vi kan si pr. dato er at Sigdal kommune beregner en utgift for 2010 med totalt kr. 2,7 mill. Sigdal har to utrykningsenheter, mens Krødsherad har en. Krødsherad har imidlertid en del spesielle brannobjekter som er større og mer komplekse enn Sigdal, og også langt flere utrykninger årlig, ca. dobbelt så mane, (jfr. ulykkesfrekvens på RV 7). Dette innebærer at Krødsherad kommunes årlige kostnad, ut fra en foreløpig vurdering fra DRBV, høyst sannsynlig blir noe høyere enn Sigdal kommunes. Til saksliste 12

13 Vi ser altså at det her dreier seg om i størrelsesorden ca. kr ,- i årlig merkostnad fra den ene til den andre løsningen. Selv om Krødsherad kommune ved valg av samarbeidsavtale med Ringerike kommune vil måtte dekke investeringskostnader for materiell og opplæring av mannskaper selv, vil den årlige merkostnad ikke kommune opp i et så høyt beløp. Rådmannens sluttkommentar: Som det går fram av ovenstående vil en ordning med samarbeidsavtale med Ringerike kommune være en fullt ut tilfredsstillende ordning for Krødsherad brann- og redningstjeneste. Ordningen vil også falle gunstigere ut økonomisk. Selv om vi må påregne investeringskostnader utover den driftskostnad som regnskapet for 2009 viser, vil disse utgifter sett over et tidsperspektiv ikke tilsvare den årlige merkostnad med deltakelse i DRBV. Rådmannen vil derfor anbefale av det forhandles videre med Ringerike kommune om en permanent samarbeidsavtale i henhold til beskrivelsen i saksframlegget. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Administrasjonen gis i oppdrag å framforhandle en endelig samarbeidsavtale om brann- og redningstjeneste i Krødsherad kommune med Ringerike kommune brannvesen. Avtalen framlegges for kommunestyret til endelig godkjenning. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Til saksliste 13

14 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud Arkivnr.: L12 Arkivsaknr.:09/566 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /10 SAKSPROTOKOLL: BØR ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR MJELHOVD STARTES Vedlegg: Innspill til kommuneplanen, vedlegg 1 Saksopplysninger: AS Salten kartdata er engasjert av Caroline Lehmann, eieren av Mjelhovd GNR 223 BNR 20,21 og 69, til å utarbeide en reguleringsplan for hennes eiendom. Bruksnummer 20 og 21 er, i landbruksregisteret, oppført som landbrukseiendom bestående av 22 daa skogbruksareal. Bruksnummer 69 er en tilgrensende ubebygd enkelttomt på 1,1 daa som ikke står i landbruksregisteret. Mjelhovd er forsøkt solgt som landbrukseiendom. Det er, i følge søker, stor interesse for eiendommen til fritidsformål. Kommunen har flere ganger behandlet og tidligere avslått eierens søknader om fritak fra boplikt og omgjøring til fritidseiendom: - Søker om fritak for boplikt i søknad datert : o Formannskapet i Krødsherad kommune behandlet søknaden i møte og gjorde følgende vedtak: Krødsherad kommune viser til gjeldene kommuneplan og konsesjonsloven og tillater ikke at Mjelhovd Gaard, gnr.223, bnr.20,21 og 69 blir omgjort til fritidseiendom. - Klager på dette vedtaket, klage datert : o Kommunestyret behandlet i møte sak 0101/05. Fattet følgende enstemmige vedtak: Vedtak i Formannskapet 0092/05 opprettholdes. Krødsherad kommune viser til gjeldene kommuneplan og konsesjonsloven og tillater ikke at Mjelhovd Gaard, gnr.223, bnr. 20, 21 og 69 blir omgjort til fritidseiendom. - Søker om fritak fra boplikt i søknad datert : o o Jordbrukssjefen kan ikke se at det er kommet nye relevante opplysninger i saken som skulle tilsi at Krødsherad kommune skal omgjøre sitt vedtak fra Krødsherad kommune ønsker bosetting og er i den forbindelse også med i prosjektet Lys i alle glas. Den praksis som har vært gjeldende i Krødsherad kommune vedrørende boplikt og helårsboliger/fritidsboliger taler for å opprettholde Mjelhovd Gaard som en boligeiendom. Saken ble behandlet i formannskapet og følgende enstemmige vedtak ble fattet: Krødsherad kommune viser til gjeldende kommuneplan og konsesjonsloven og tillater ikke at Mjelhovd Gaard, gnr. 223, bnr. 20, 21 og 69 blir omgjort til fritidseiendom. Til saksliste 14

15 AS Salten kartdata anmodet, , kommunen om forhåndskonferanse for å redegjøre for ønsket om utarbeidelse av reguleringsplanen og for å rådføre seg med planmyndigheten (kommunen) om hvordan planen bør utarbeides. Forhåndskonferanse ble gjennomført og kommunen anbefalte å presentere planene for Mjelhovd som et innspill til kommuneplanens arealdel. Søker var kjent med at høringsfristen var og sendte et innspill datert Kommunen signaliserte i møtet at kommunen ikke var positivt innstilt til at eiendommen skulle gjøres om til fritidseiendom. Innspillet kom inn i høringsrunden og ble, sammen med andre nye innspill som kom inn i høringsrunden, ikke tatt med i videre arbeid med kommuneplanen. Dette er AS Salten kartdata informert om i brev av AS Salten kartdata ønsker nå, på vegne av eieren av Mjelhovd, å få en vurdering av hvorvidt kommunen vil finne grunn til å fremme forslaget til reguleringsplan for Mjelhovd. Utkast til reguleringsplan dreier seg om å dele opp landbrukseiendommen i 9 tomter for fritidsbebyggelse, inkludert eksisterende bebyggelse (tre av de ni tomtene er bebygd). - Tomt 1 (2,7 da med påstående gammelt restaurert bolighus) - Tomt 2 (1,1 da med påstående nyere hytte) - Tomt 3 (1,0 da med påstående eldre, restaurert uthus) - Tomt 4 (2,4 da, ubebygd) - Tomt 5 (1,4 da, ubebygd) - Tomt 6 (2,2 da, ubebygd) - Tomt 7 (1,5 da, ubebygd) - Tomt 8 (2,0 da, ubebygd) - Tomt 9 (1,6 da, ubebygd) - I tillegg er det avsatt to fellesområder o FL1 Skileik (3,4 da) o FL2 Grillplass, utsiktsplass (1,5 da) Administrasjonens vurdering: Vurdering etter kommuneplan: - Eiendommen ligger i LNF-område og fradeling er således i strid med gjeldende kommuneplan. - Einendommen ligger også i LNF-området i forslag til revidert kommuneplan som ble vedtatt sendt ut på begrenset høring og er således i strid med forslag til framtidig kommuneplan. Vurdering etter Plan- og bygningsloven: I denne saken foreligger ikke et fullstendig forslag til reguleringsplan. Det er imidlertid anmodet om en forhåndsvurdering av hvorvidt en reguleringsplan som har til hensikt å gjøre eiendommen Mjelhovd om fra landbrukseiendom til 9 fritidseiendommer. Til saksliste 15

16 12-8. Oppstart av reguleringsplanarbeid Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet Behandling av private reguleringsplanforslag Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og Kommunen kan samtidig fremme alternative forslag til regulering av arealet. Finner ikke kommunen grunn til å fremme forslaget, skal forslagsstilleren underrettes ved brev. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan avslaget kreves forelagt kommunestyret. Vi viser til Lovkommentar til plandelen i ny plan- og bygningslov på hjemmesiden til Miljøverndepartementet: Behandling av private reguleringsplanforslag I tilfelle kommunen ikke finner å ville fremme planforslaget, skal forslagsstilleren underrettes om dette i brev med begrunnelse for hvorfor forslaget ikke fremmes. Et avslag på å fremme planen til behandling kan i visse tilfeller kreves forelagt kommunestyret til avgjørelse av reguleringsspørsmålet. Vilkåret for dette er at reguleringsforslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller en foreliggende områderegulering. Dette vilkåret er nytt. Det betyr at kommuneplanens arealdel eller foreliggende områderegulering blir bestemmende for om en privat forslagsstiller får tatt opp sitt reguleringsforslag til ny selvstendig prøving av kommunestyret. Dette betyr at overordnede planer blir mer styrende enn tidligere for privates adgang til å få tatt opp spørsmål om endring av arealbruken. Kommunestyrets vedtak om ikke å fremme reguleringsplan er ikke gjenstand for klage. Vurdering etter Jordlova: 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Ut fra 9 skal ikke dyrka jord brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Deling av eiendommen til fritidsboliger er ikke jordbruksproduksjon og kan følgelig ikke tilrås. Ut fra 12 skal eiendom som er eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk ikke deles uten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det eller deling er forsvarlig ut fra hensyn til den avkastning eiendommen kan gi. Eiendommen kan benyttes til jord- og skogbruk, det foreligger ikke viktige samfunnsinteresser som taler for deling, og det er en forutsetning for landbruksdrift at eiendommen ikke deles. Ellers: Det vises ellers til rådmannens kommentar i sak om deling av grunneiendom gnr 218 bnr 3 og 4 om deltakelse i prosjektet Lys i alle glas, og det prinsippielle som ligger i denne saken om framtidig disponering av småbruk i kommunen. Det vises også til tidligere vedtak i saker om fritakt fra boplikt og om omgjøring til fritidseiendom. Til saksliste 16

17 Rådmannen vil anbefale at formannskapet gir slik innstilling til kommunestyret: AS Salten kartdata, på vegne av eier Caroline Lehmann, anbefales ikke å starte reguleringsarbeid for eiendommen GNR 223, BNR 20,21 og 69 med tanke på å regulere eiendommen om fra landbrukseiendom til tomter for fritidsboliger. Anbefalingen begrunnes slik: - Omreguleringen fra landbrukseiendom til tomter for fritidsboliger strider i mot gjeldende kommuneplans bestemmelser - Omreguleringen fra landbrukseiendom til tomter for fritidsboliger strider i mot forslag til framtidig kommuneplans bestemmelser - Omreguleringen er ikke ønskelig sett i forhold til Jordlovens 9 og 12 - Omreguleringen strider i mot kommunens målsetting om fast bosetting på småbruk innenfor kommunen FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Til saksliste 17

18 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Lise Kihle Gravermoen Arkivnr.: GNR 218/3og4 Arkivsaknr.:09/825 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /10 SAKSPROTOKOLL: SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR.218 BNR.3 OG 4 Vedlegg: Kart: Målestokk. 1:17201, 1:3601 og kart uten påtegnet målestokk. Saksopplysninger: Søker Reidar Ekra eier av Flata gnr. 218 bnr. 3 og 4 i Krødsherad søker om å dele fra areal på eiendommens nedre del i retning riksveg 7. Eiendommen Flata ligger ovenfor riksveg 7, ca. 13 km fra Noresund mot Flå. Eiendommen består av 12 daa jordbruksareal og 250 daa skogbruksareal. Eiendommen Flata omkranser gnr. 218 bnr. 14 (hytte) og gnr.218 bnr.18 (bolig). Omsøkt areal (arealets størrelse ikke oppgitt) er gjengrodde beitebakker hvor det i dag vokser lauvskog. Søker ønsker å rydde arealet og bruke lauvskogen til ved. Søker ønsker å holde vegetasjonen nede slik at en for fremtiden kan opprettholde den vakre utsikten over Krøderfjorden. Søker sier også at han ønsker å rydde i grenseforholdene slik at arealet får rettere, klarere og mer naturlige grenser uten at det forringer småbruket Flata. Søker ønsker: 1. at eiendomsgrensen til framtidig eiendom Flata skal gå bak hytta gnr. 218 bnr. 14. Jfr. vedlagte skisse. 2. å skille fra et areal mellom riksveg 7 og hytta med eget bruksnummer. Jfr. vedlagte skisse. Planstatus: Gården Flata, hyttetomten og boligtomten ligger i LNF-sone i kommuneplanens arealdel. Saksbehandling: Søknad om deling er behandlet etter Jordloven, i tillegg er søknaden behandlet etter bestemmelsene i gjeldene kommuneplan: Det vises til Jordloven av 12. mai 1995, 12. Deling, 1., 2. og 3. ledd: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er Til saksliste 18

19 forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremål som lova skal fremja. Vurdering etter jordloven. Fradelingen er etter jordbrukssjefens mening ikke forsvarlig ut fra den avkastningen eiendommen kan gi. Rydding av lauvareal avhenger av eier og forandres over tid. Deling av eiendommen Flata kan få miljømessige eller driftsmesige ulemper for gården, for eksempel konflikt med skogbruksaktiviteter, velteplass for tømmer. Etter plan- og bygningsloven 94 plikter søker å sende nabovarsel før søknad om deling blir sendt til behandling i kommunen. Dette er bekreftet i orden i søknaden. Vurdering etter kommuneplanen. Fradelingen er således i strid med gjeldende kommuneplan. Rådmannens kommentar: Rådmannen viser til Kommuneplan av pkt. 4. NLF-områder hvor Jordloven gjøres gjeldende. Arealet både for gården Flata gnr. 218 bnr. 3 og 4, hyttetomten gnr. 218 bnr. 14 og boligtomten gnr. 218 bnr. 18 ligger i LNF-sone. Fradelingen er således i strid med gjeldende kommuneplan og anbefales ikke. Rådmannen viser også til Jordloven av 12. mai 1995, 12. deling og anbefaler ikke fradeling av areal fra gården Flata gnr. 218 bnr. 3 og 4 som skal legges til hyttetomten gnr. 218 bnr. 14. og/eller til ny tomt med eget bruksnummer. Fradelingen anbefales ikke ut fra den avkastningen eiendommen kan gi. Fradelingen kan også få miljø- eller driftsmessige ulemper for gården, jfr. jordbrukssjefens vurdering. Rådmannen vil for øvrig vise til at Krødsherad kommune har vagt å delta i prosjektet Lys i alle glas, dette nettopp for å jobbe aktivt for fast bosetting på småbrukene innenfor kommunen. Administrasjonen har jevnlig henvendelser fra yngre mennesker som ønsker å kjøpe småbruk for å etablere seg der med familien. En oppstykking av disse småbrukene i hyttetomer og omgjøring til fritidseiendommer vil virke stikk i strid med målsettingen om lys i alle glas. Det vises for øvrig også i denne sammenheng til tilsvarende sak (F-sak nr..?)for et annet småbruk i Krødsherad. Som det går fram at disse to saker, kan de lett danne presedens for framtidig disponering av andre småbruk innenfor kommunen, noe som vil være uheldig i forhold til ønske om fast bosetting og økt befolkningstilgang. Rådmannen ser klart at dette er en sak med stort politisk tilsnitt, men velger likevel å fremme innstilling i saken, dette på bakgrunn av de politiske signaler administrasjonen mener er gitt i form av deltakelse i prosjektet Lys i alle glas og også tidligere sammenlignbare saker om framtidig disponering av småbruk. Til saksliste 19

20 Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fatter slikt vedtak: Søknaden om utvidelse av hyttetomt og fradeling av nytt tomteareal avslås. Avslaget begrunnes som følger: o Fradelingen strider mot gjeldende kommuneplans bestemmelser. o Fradelingen er ikke ønskelig sett i forhold til jordlovens bestemmelser om framtidig avkastning, og mulige framtidige driftsmessige ulemper, for eiendommen Flata. o Krødsherad kommune har for øvrig en målsetting om fast bosetting på småbrukene innenfor kommunen. Således er det viktig at driftsgrunnlaget på disse eiendommene ikke svekkes. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Inge Thorud (AP) foreslo å utsette saken for å utrede om omsøkt fraskilt tomt egner seg for bebyggelse. Forslaget oppnådde enstemmighet. Innstilling/vedtak: Saken utsettes Til saksliste 20

21 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: G10 Arkivsaknr.:10/248 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /10 FORMANNSKAPET /10 SAKSPROTOKOLL: BRUK AV REHABILITERINGSSENTER / MULIGHETER FOR STYRKETRENING. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Det vises til tidligere behandling av saken i møte , sak 21/2010. Saken ble da utsatt. Saksframlegget fra tidligere behandling hitsettes i sin helhet: Treningsavdelingen i tilknytning til fysioterapilokalene har vært tilgjengelig for trening på kvelder og ettermiddager. Åpningstiden har, i den senere tid, vært 3 kvelder i uken og det har blitt informert om at treningsvakter alltid vil være tilstede. Nøkkel har vært tilgjengelig på Kryllingheimens vaktrom mot signering. For å kunne benytte tilbudet, har brukerne måttet underskrive en avtale som dokumentasjon for fakturering av betaling. Det har til tider vært vanskelig for kommunen å følge opp i forhold til sikkerhet og bruken av lokalet. Av den grunn ble treningstilbudet midlertidig stengt Videre tilbud om trening, lokaler og nødvendig utstyr, skulle utredes og legges frem for formannskapet. Det kommunale treningsutstyr er beregnet for rehabilitering og for de som har fått utarbeidet et opplegg fra fysioterapeut. Treningslokalet er i tillegg blitt benyttet av kommunens ansatte, og også i sammenheng med spinning. Dette tilbudet ser en for seg kan videreføres, men med et bedre system med tanke på sikkerhet og en økonomisk oppfølging. Sett i sammenheng med kommunens satsing på Friskliv, er dette et meget godt tiltak, og styringsgruppa for Friskliv kan utarbeide et godt system i samarbeid med fysioterapeutene som sikrer sikkerhet for brukerne og økonomi. En annen brukergruppe har vært ungdom med ønske om styrketrening. Denne brukergruppen har selvfølgelig også behov for et tilpasset treningsmiljø og utstyr. De har i en periode benyttet egne private frivekter. Disse ble fjernet da treningslokalet ble midlertidig stengt. Rådmannens kommentar. Krødsherad kommune er en liten kommune med høye ønsker om tilrettelegging for alle brukergrupper. Dette er en flott målsetting. Til saksliste 21

22 I denne sammenheng ser rådmannen klart at vi har god mulighet for tilrettelegging, selv om vi kanskje ikke kan nå det optimale tilbud på alle områder. Rehabilitering/tilrettelagt trening ivaretas godt i lokaler tilknyttet fysioterapiavdelingen. De som gjennomfører slik trening gjør dette i henhold til veiledning gitt av våre fysioterapeuter, og sikkerheten ved treningsopplegget er således ivaretatt. Tilsyn i åpningstiden må imidlertid organiseres. En del av treningsutstyret må også oppgraderes og fornyes. Investering må vurderes i budsjettsammenheng for Treningsmuligheter for kommunalt ansatte bør kunne organiseres ved at ansatte danner et bedriftsidrettslag som tar ansvaret for tilrettelegging og tilsyn med treningen. Treningsmulighet for ungdom som ønsker styrketrening er en noe større utfordring. Som allerede nevnt innledningsvis er utstyret i lokalene ved fysioterapiavdelingen ikke tilpasset denne type trening. Samlokalisering av ovennevnte treningsmiljøer har også vist seg å være uheldig. Rehabiliteringsbrukerne ønsker forsiktig trening i rolige omgivelser. Ungdommene ønsker fart og høy musikk, noe som er helt naturlig. Rådmannen har oppfattet de politiske signaler dit hen at det er ønskelig å tilrettelegge for ungdommens styrketrening i egne lokaler. I denne forbindelse har rådmann og sektorleder for helse- og omsorg vurdert alternative muligheter. 1) Lagerrom ved nåværende spinningrom er vurdert. Dette er et stort rom, ment for lager og oppbevaringssted for sykehjemmet og leilighetene i omsorgsfløyen. Det kan her være mulig å tilrettelegge en liten del av loaklet. Dette synes imidlertid uheldig av følgende grunner. Lagerbehov viser seg stadig å være nødvendig, vi har også i forbindelse med NAV-etableringen fått et stort rullearkiv fra Vikersund. Dette planlegges montert i lagerrommet slik at vi får ryddige og oversiktlige lagerrom for alle brukere av anlegget. Dessuten er høy musikk i disse lokalene ikke problemfritt. I etasjen over er det fastboende eldre som ønsker ro. Kommunen kan heller ikke etablere en slik treningsordning uten tilsyn, noe som vil medføre ekstra driftsutgifter. Det synes av disse grunner uheldig å etablere faste lokaler for styrketrening her. 2) Rådmannen har vært i kontakt med idrettslaget og styret for Krødsheradhallen for å vurdere alternative muligheter i Krødsheradhallen. Krødsheradhallen er opprinnelig bygget med et rom for styrketrening i 2. etg., rommet er 30 m 2 (5x6). I samråd med idrettslagets formann har styreleder for Krødsheradhallen og rådmannen vært på befaring i rommet. Rommet er helt i strekk. Pr. i dag står det en del gammelt styrketreningsutstyr i rommet. Det meste av dette utstyret ble flyttet med opp i hallen fra de tidligere treningslokalene i Krøderen samfunnshus, og er nok ubrukelig i dag. Det vil også være behov for matter på gulvet i rommet. Til saksliste 22

23 Både idrettslagets leder og styreleder i Krødsheradhallen signaliserer interesse for etablering av et styrketreningstilbud i Krødsheradhallen. Begge parter understreker imidlertid at dette da må bli et treningstilbud i regi av gruppene i idrettslaget, og at treningstider og tilsyn må organiseres via disse. I denne sammenheng har rådmannen gitt signaler om at kommunen vil vurdere å gi tilskudd til innkjøp av treningsutstyr og gulvmatter. Åpent treningssenter tilbud. Rådmannen vurderer ovenstående dit hen at kommunen vil kunne gi et godt treningstilbud lokalt til de aller fleste av våre innbyggere. Et åpent treningssentertilbud slik du kan kjøpe det i privat regi i byene, er det muligheter for både i Modum og på Ringerike. Her kan også våre innbyggere, som ønsker denne type tilbud, kjøpe treningstid i likhet med alle andre Etter formannskapets møte har rådmannen vært i kontakt med styreleder i Stiftelsen Krødsheradhallen som bekrefter at Krødsheradhallen kan stille rom til disposisjon under forutsetning av at de selv, i samråd med idrettslaget, får ansvaret for å anskaffe utstyr og matter som er av en slik art at det egner seg for rommets beskaffenhet. Rådmannen har også vært i kontakt med idrettslagets formann som bekrefter at styrketrening da vil kunne foregå i forbindelse med organisert trening i regi av idrettslages undergrupper. Det bekreftes også at idrettslaget vil kunne godkjenne at det opprettes en egen undergruppe for styrketrening. Denne gruppen må innlemmes i idrettslaget, og ha de samme forpliktelser som øvrige undergrupper. Som rådmannen tidligere har gjort klart i saken, innebærer dette at styrketreningstilbudet må skje i regi av grupper i idrettslaget og at treningstider og tilsyn på organiseres via disse og styret for Krødsheradhallen. Idrettslagets styre skal ha et møte sammen med styreleder for hallen, og også med representant for styrketrenerne, 18. mai Uttalelse fra dette møtet vil foreligge til formannskapets møte. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Treningssenteret ved fysioterapiavdelingen gjenåpnes for rehabiliteringstrening og tilrettelagt trening. Administrasjonen sørger for tilsyn i åpningstiden og innkreving av betaling. Ansatte i Krødsherad kommune gis mulighet for trening i fysioterapiavdelingen under forutsetning av at de selv organiserer veiledning, treningstider, tilsyn og innkreving av betaling. Krødsherad kommune tilbyr Krødsherad Idrettslag og Krødsheradhallen et tilskudd, stort kr ,- til innkjøp av styrketreningsutstyr og gulvmatter. Det forutsettes at Til saksliste 23

24 idrettslaget og hallstyret selv forestår innkjøp og innredning, samt organiserer treningstilbud og åpningstider i samråd med idrettslagets undergrupper. Tilskuddet dekkes med midler fra disposisjonsfondet. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Ordfører Olav Skinnes (TPBL) foreslo følgende: Saken utsettes til neste møte for å avklare mulighet for styrketreningsgruppe tilknyttet idrettslaget. Innstilling/vedtak: Saken utsatt FORMANNSKAPET( ): Behandling: Fra leder av idrettslaget Øystein Myrhaug har kommunen mottatt følgende: Krødsherad Idrettslag behandlet i styremøte saken vedrørende styrketreningsrom i Krødsheradhallen. I tillegg til hovedstyret var leder av Stiftelsen Krødsheradhallen, Knut Leer til stede under behandlingen av denne saken. KIL samt leder av Krødsheradhallen ser positivt på å ta i bruk rommet i 2.etasje i Krødsheradhallen som styrketreningsrom. Vi ser for oss muligheten for at de forskjellige særgruppene i KIL kan benytte rommet og utstyret til styrketrening i tillegg til annen trening. I tillegg vil det være mulighet for de som måtte ønske det, som per i dag ikke er aktive i idretten, til å starte med styrketrening. Betingelsene må være at det dannes en styrketreningsgruppe som er underlagt KIL. Styrketreningsgruppe må ha en egen leder/ansvarlig som holder orden på medlemmer, ansvarspersoner under trening mm. Styrketreningsgruppe må ha faste treningstider på lik linje med andre særgrupper slik at det koordineres bruk av rommet. Vi er usikre på hvor mye eventuelle apparater vil veie (antar en del hundre kilo) og om gulvet er tilstrekkelig dimensjonert for dette. Dette må i så fall undersøkes nærmere før vi går i gang. Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Til saksliste 24

25 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 026 Arkivsaknr.:10/366 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /10 SAKSPROTOKOLL: REFERAT FRA REPRESENTANTSKAPSMØTE I VESTVIKEN 110 IKS Vedlegg: Møteprotokoll fra Saksopplysninger: Det vises til vedlagte protokoll. Utfra ovenstående vil ordfører anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Protokollen fra representantskapsmøtet i Vestviken 110 IKS den tas til orientering. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Protokollen fra representantskapsmøtet i Vestviken 110 IKS den tas til orientering. Til saksliste 25

26 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: C57 Arkivsaknr.:10/388 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /10 SAKSPROTOKOLL: RESTAURERING AV KUNSTVERK Vedlegg: Tilbud fra Norsk Kunstglass på restaurering av materialbilder. Saksopplysninger: Da skolene i Krødsherad ble bygd i sin tid ble det kjøpt inn kunstverk av kunstneren Jørlaug Uthaug. På Noresund hang bildet To mennesker, mens Krøderen hadde et kunstverk bestående av flere mindre elementer. Kunsten er laget med en teknikk hvor skaperen benytter flere typer materialer og setter sammen til bilder. Imidlertid har tidens tann, og kanskje noe hard bruk, medført en del skader på bildene, slik at de nå trenger til restaurering. Reell verdi av bildene i uskadet stand er kr ,-. Uthaug var en av Norges mest markante kunstnere i etterkrigstida. Det skal være100 års markering av ham neste år, og kommunen er blitt spurt om å låne ut kunstverket/-ene. Dette kan være en mulighet for kommunen å markere seg. Uthaug var en kunstner med en vitalitet og bredde, styrke og mangfold som få andre norske kunstnere i etterkrigstiden kunne by på. Disse kunstneriske uttrykkene var opptakten til hans store gjennombrudd med den store fond-veggen i fylkeshuset i Tromsø. Den enorme veggen er 3 x 10 meter, og der har han brukt de samme teknikkene som har blitt brukt på de to arbeidene som Krødsherad kommune eier. Uthaugs sønn har uttalt: Krøderen, Setskog og Noresund oppgavene betydde mye for hans kunstneriske utvikling, og er en slags begynnelse på det som kulminerte med kjempeveggen i Tromsø i På spørsmål om Uthaug hadde et samarbeid med arkitektene Kjell og Ulf Colbjørnsen som hadde tegna skolene i bygda vår, svarer sønnen: Kjell Colbjørnsen var en mann far hadde flere oppdrag for, de ble etter hvert gode venner, og jeg husker ham godt. Jeg tror helt sikkert at arbeidet ble spesielt bestilt for Noresund. (Kilde: Torgeir Solstad) Rådmannen er av den oppfatning at det er av kulturhistorisk betydning å ta vare på de kunstverk kommunen eier, og vil således anbefale at bildene blir restaurert. Vi har mottatt et tilbud om å utføre restaureringsarbeidet for tlsammen kr ,- inkl. Til saksliste 26

27 mva., men her er ikke medtatt kostnader ved montering av bildene. Forhåpentligvis vil vi kunne klare denne monteringen ved hjelp av egne mannskaper. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Det bevilges kr ,- til restaurering av Jørlaug Uthaugs kunst tilhørende Noresund og Krøderen skoler. Bevilgningen dekkes med midler fra Disposisjonsfondet. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Til saksliste 27

28 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Olav Skinnes Arkivnr.: A10 &58 Arkivsaknr.:10/374 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /10 SAKSPROTOKOLL: SYSTEMREVISJON PÅ BARNEHAGEOMRÅDET MED KRØDSHERAD KOMMUNE OPPFØLGING OG LUKKING AV AVVIK Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Torsdag gjennomførte Fylkesmannen i Buskerud systemrevisjon på barnehageområdet med Krødsherad kommune. Deltakere fra kommunen under tilsynet var ordfører, rådmann, sektorleder og tre barnehagestyrere Krødsherad kommune mottok rapport etter tilsynet Rapporten avdekket to avvik: 1. Kommunen har godkjent barnehager i strid med reglene i barnehageloven. 2. Kommunen har godkjent familiebarnehage i strid med forvaltningsloven. Begge avvikene bygger på dokumenterte observasjoner. Krødsherad kommune har i svar til Fylkesmannen datert beskrevet følgende plan for å lukke avvikene: Avvik 1: Kommunen har godkjent barnehager i strid med reglene i barnehageloven. Kommunen har latt barnehager åpne før endelig godkjenning foreligger. Lesteberg familiebarnehage åpnet Formelt godkjenningsbrev etter sluttbefaringer ble sendt fra kommunen datert Krødsherad kommune erkjenner dette, og vil i framtida være nøye med at formell godkjenning er på plass før åpning. Kommunen har latt en ordinær barnehage drive uten at endelig godkjenning foreligger. Det viser seg at endelig godkjenning av den nye Noresund barnehage i 2002 har stoppet opp etter behandling i Hovedutvalg for kultur og oppvekst (sak 59/02), og ikke kommet videre til Kommunestyre som godkjenningsmyndighet. Dette er beklagelig. Alt av underliggende dokumentasjon og formaliteter er i orden. Barnehagen ble inspisert og godkjent av plan- og bygningsmyndigheter, helsetilsyn og branntilsyn. Det er kun den endelige sluttbehandling i kommunestyret som gjenstår. Det vil til Krødsherad kommunestyres møte bli lagt fram sak der det orienteres om dette, og der kommunestyret bes gjøre formelt vedtak om godkjenning. Til saksliste 28