Endret etter formannskapsbehandling ROS-ANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR BRANN OG REDNING KRØDSHERAD KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Endret etter formannskapsbehandling 20.05.10 ROS-ANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR BRANN OG REDNING KRØDSHERAD KOMMUNE"

Transkript

1 ROS-ANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR BRANN OG REDNING KRØDSHERAD KOMMUNE

2 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) BRANN OG REDNING KRØDSHERAD KOMMUNE Innholdsfortegnelse: 1.0 Generelt 1.1 Nøkkeltall for Krødsherad kommune 2.0 Brannskadepotensialet, registrering av risikoobjekter 2.1 Særskilte brannobjekter Andre bygg og anlegg av betydning for risikokartleggingen 2.3 Anlegg for tilvirking, omtapping og oppbevaring av brannfarlig vare 2.4 Anlegg for klor, ammoniakk og svoveldioksid 2.5 Oppbevaring av eksplosiver 2.6 Bygninger/brannobjekter registrert i kommunen 2.7 Kartlegging av variabel risiko Hytter og fritidsboliger Fritidsleiligheter Overnattingsbedrifter 2.8 Vedtak gjort av bygningsmyndigheten med betydning for brannsikkerheten 2.9 Andre risikoer Trafikkulykker Arbeidsulykker Flom og andre vannskader Akutt forurensning Ulykker i vassdrag Øvrige redningsoppdrag 3.0 Tilgjengelige ressurser 3.1 Slukkevann Tettsteder Spredt bebyggelse Industriområder Norefjell, regionalt reiselivsområde 4.0 Brann og ulykkesfrekvens 4.1 Brann og ulykkesfrekvens siste 5 år 5.0 Kartverk og plotting av risiko 5.1 Risikokart 5.2 Innsatsplaner 6.0 Konsekvensvurderinger av ulike objekter 6.1 Bygningsbranner Boliger Boligbebyggelse tettsteder Boligbebyggelse utenfor tettsteder Hytter og fritidsleiligheter Hytter/fritidsboliger

3 Fritidsleiligheter Skoler og barnehager Forsamlingslokaler Kontorlokaler Industri og lager Salgslokaler Hoteller, overnattings- og serveringssteder Sykehjem og pleieinstitusjoner 6.2 Omfang av branner 6.3 Risikodiagram 6.4 Innsatstid 6.5 Andre innsatsstyrker Skogbrannstyrke 6.6 Forebyggende tiltak 7.0 Forskriftenes krav 7.1 Kompetansekrav Utrykningsleder Mannskaper 7.2 Personellressurs Utrykningsleder Innkallingsmannskaper 7.3 Materiell og utstyr Konklusjon Tiltak Endret etter formannskapsbehandling

4 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) BRANN OG REDNING KRØDSHERAD KOMMUNE 1.0 Generelt 1.1 Nøkkeltall for Krødsherad kommune Totalt areal: Skogareal: Innbyggere : Krøderen tettsted: Noresund tettsted: 375 km2 234 km innb 500 innb 500 innb Husstander: 980 Fritidsboliger/leiligheter: 1400 Hoteller, appartementer o.l. 4 med til sammen 2000 senger (i løpet av 2009) Sykehjem 1 med 20 plasser Alpinanlegg 9 heiser hvorav 3 stolheiser med evakueringsplan Riksveg 7 25 km ÅDT >5000 Riksveg km ÅDT >1800 Fylkesveg 191 og km Kommunale veger inkl. gang/syk. 50 km 2.1 Særskilte brannobjekter etter brann- og eksplosjonsvernlovens 13 Kommunen har til sammen 26 særskilte brannobjekter som fordeler seg slik: Sted gnr/bnr/fnr Type Innsatstid min. Beskriv Aklima 178/8 B 20 Produksjon/lager tekstiler Askvoll bruk 178/338 B 20 Produksjon av tinnprodukter Bøseter hotell 203/9 A leiligheter med samlet sengekapasitet på 1900 hotellfasiliteter 5000 m². Glesne kapell 176/12 A/C 20 Kapell 150 personer Heishuset 210/? A 15 Restaurant sitteplasser HTS 178/181,251 B Produksjon/lager av barneseter, 20 hjelmer o.a. Kryllingheimen 208/2 A 10 Sykehjem 25 senger Krøderen barnehage 178/219 A 20 Barnehage 45 barn Krøderen Kro 185/11 A Serveringssted med overnatting senger Krøderen samfunnshus 178/249 A 2 saler med til sammen plasser Krøderen skole 178/249 A 20 Barne- og ungdomsskole 160 elever Krødsherad-hallen 178/239 A 20 Idrettshall 1800 m2 med plass til

5 670 pers. Moelven massivtre 178/86 B 25 Produksjon av massivtre Mountain Lodge 203/9 A Restaurant og leilighetsbygg Norefjell leiligheter Norefjellporten 188/? B Dagligvareforretning, kontorer 10 og kafe Noresund barnehage 188/48 A 10 Barnehage 72 barn Noresund skole 188/48 A 10 Barneskole 75 elever Nordekk AS 208/136 B 10 Salg/lager av bil-/anleggsdekk Olberg kirke 188/26 A/C 10 Kirke 300 personer Plamek 178/165,228 B 20 Produksjon av haller i stål og duk. Pre-plast 178/86 B 20 Produksjon av plastposer/sekker Sole Hotell 188/7 A 10 Overnatting 100 senger Tyri 178/109 B 20 Produksjon av stearin-/vokslys Veikåker kapell 219/1/2 A/C 20 Kapell 100 personer Villa Fridheim 197/10 A/C 15 Fredet trebygning på 600 m2 i 2 og 3 etasjer. Innsatstid ca.15 min. Særskilte brannobjekter, revidert liste skal godkjennes av kommunestyret. 2.2 Andre bygg og anlegg av betydning for risikokartleggingen I kommunen er det noen mindre kontor og forretningsbygg som ikke anses å utgjøre noen særskilt risiko. Andre bygg og anlegg som ikke er regnet som særskilte brannobjekter, men som må være med i sikkerhetsvurderingen følger av nedenstående tabell. Sted Bygger n Noresund Esso Noresund Norefjell skisenter Norefjelltunet Shell Noresund Statoil Noresund Beskrivelse Byggvareforretning med malingsprodukter, salg av propan og pyrotekniske varer romjula. Bensinstasjon langs Rv 7. Eldre anlegg. Salg/lager av propan. Alpinanlegg med 9 heiser hvorav 3 stolheiser. Evakueringsplan for stolheisene som forutsetter brannvesenets innsats både i luften og på bakken. 6 bygningsgrupperinger med fra 16 til 38 fritidsleiligheter i hver, til sammen 179. Bygningene har fra 3 til 4 etasjer med underjordisk parkering i tillegg. Leilighetsbyggene har i hovedsak 1 fullverdig rømmingsvei. Alternativet er fra veranda og/eller vindu. Byggene med 4 etasjer har adresserbart brannvarslingsanlegg direkte til 110. Brannvesenets innsatstid >30 minutter. Bensinstasjon langs Rv 7. Eldre anlegg. Salg/lager av propan. Bensinstasjon langs Rv 7. Nytt tank og pumpeanlegg. Salg/lager av propan 2.3 Anlegg for tilvirkning, omtapping og oppbevaring av brannfarlig vare

6 Tilvirkning, omtapping og lagring av brannfarlig vare, tillatelser gitt av kommunen og DSB følger av nedenstående tabell. Sted Type Beskriv Bøseter hotell Gass liter nedgravd tank Norefjelltoppen leiligheter Gass liter nedgravd tank Flisfyringsanlegg Noresund Gass liter i nedgravd tank Flisfyringsanlegg Krøderen Gass liter i nedgravd tank Knut Riis privat bolig Gass liter nedgravd tank Ole Helgerud rivat bolig Gass liter i nedgravd tank Sole hotell Gass liter tank over bakken Krøderen Kro Gass 190 kg tank over bakken Beredskapstanker i Diesel liter samlet. Beredskap landbruket 2.4 Anlegg for klor, ammoniakk eller svoveldioksyd Det finnes ikke slike anlegg i kommunen. Det blir brukt noe ammoniakk i landbruket i forbindelse med høypressing, men dette blir utført direkte fra tankbil. 2.5 Oppbevaring av eksplosiver Eksplosiver finnes i et anlegg godkjent av DSB Firma/Sted Type Beskriv Hamremoen i skogområde med god sikkerhetsavatand til bygg ag anlegg. Sprengstoff B 1.1 D Forsvarets tidligere lager overtatt av privat firma til sprengstofflager. 3 bunkere med til sammen inntil kg og tennere. 2.6 Bygninger/brannobjekter registrert i kommunen Objekter Antall Beskriv boliger 950 Hustander fritidsboliger/hytter Frittstående hytter og leiligheter jordbruksvirksomheter 54 Tilskuddsberettigede næringsvirksomheter 2.7 Kartlegging av variabel risiko Variabel risiko er i hovedsak knyttet til reiselivsnæringen med betydelig økning i folketallet i tilknytning til jul, vinterferie og påske. Folketallet vil i disse perioder 3-dobles i forhold til fastboende. Tilreisende overnatter i egne hytter/fritidsboliger, fritidsleiligheter og overnattingsbedrifter av ulike slag Hytter/fritidsboliger

7 Hytter/fritidsboliger representerer økt sannsynlighet for brann når de fleste er i bruk samtidig. De fleste områdene har lang innsatstid slik at brannvesenets muligheter for å yte livreddende bistand og skadebegrensning er liten. Bortsett fra økt hyppighet betyr ikke variabelen noe vesentlig for beredskapen da sannsynligheten for samtidige hendelser er liten. Det finnes et sted med tett hytte/fritidsbebyggelse, alpinlandsbyen, hvor det er sannsynlig at mer enn en enhet går tapt ved brann. Det er ikke vurdert til økt risiko fordi det er mange som bor der samtidig. Enhetene er små og oversiktlige slik at personsikkerheten anses ivaretatt Fritidsleiligheter Fritidsleilighetene er lokalisert oppe på Norefjell og representerer økt sannsynlighet for brann når de fleste er i samtidig bruk. Hvis en brann får utvikle seg slik at den smitter over i flere leiligheter og eventuelt hindrer bruk av rømningsvei, vil risikoen øke ved antall leiligheter som er i bruk og hvor mange personer som befinner seg i bygget. Disse leilighetsbygningene står store deler av året uten eller med svært få beboere. Beboerne kan være tilfeldige brukere som har dårlig kunnskap om byggets rømningsveier og branntekniske installasjoner. Leilighetsbyggene er ikke klassifisert som særskilte brannobjekter og det er ikke ansvarlige representanter for eierne tilstede som kan hjelpe/veilede beboerne i tilfelle behov for evakuering. Brannvesenets innsatstid er min. Dette forutsetter at den livreddende innsatsen skjer ved at bygningen blir evakuert før brannvesenet er ankommet stedet. I bygninger med 4 etasjer er det krav om husbrannslange og adresserbar brannvarsling direkte til 110. De siste godkjente leilighetsbygningene har i tillegg krav om sprinkling Overnattingsbedrifter Økt risiko ved økt bruk. I slike perioder vil også tidlig oppdagelse være sannsynlig samtidig som det er mer betjening til stede. Det forventes at disse elementene langt på vei oppveier hverandre. Overnattingsbedriftene på Norefjell har en innsatstid på min. Evakuering av bygningen må derfor gjennomføres før det kan forventes assistanse fra brannvesenet. Det er viktig at det organisatoriske er på plass. 2.8 Vedtak gjort av bygningsmyndighetene med betydning for brannsikkerheten Det er ikke gjort vedtak som svekker person- og verdisikkerheten i forhold til kravet i gjeldende forskrift. Det er godkjent leiligheter i 4. etasje med stige og eller veranda som ekstra rømmingsvei. Dette er kompensert med krav om husbrannslange og adresserbart 2.9 Andre risikoer Trafikkulykker De fleste trafikkulykkene skjer på Rv 7 som er en av stamveiene til Vestlandet. Trafikken er preget av stor helgetrafikk til Hallingdal som er Norges største reiselivsdestinasjon. Veien har en ÅDT på kjøretøyer med betydelig innslag av tungtrafikk, >16 %. På vanlige ukedager er andelen tungtransport betydelig høyere.

8 Rv 280 har økende trafikk. Andelen av tunge kjøretøyer er økende. Det har i den senere tiden vært en del ulykker på denne veien. Veistandarden er varierende og det er ved overgangene til strekninger med dårligere standard de fleste ulykkene skjer. Fylkesveiene, Norefjellveien og de kommunale veiene er ikke mye ulykkesbelastet. De fleste ulykkene er mindre alvorlige utforkjøringsulykker Arbeidsulykker Det kan forekomme arbeidsulykker der noen er klemt fast eller trenger frigjøring på annen måte. Dette vil i hovedsak være innen bygg og anlegg. Her kan brannvesenet bidra med sitt frigjøringsutstyr med samme innsatstid som for andre ulykker Flom og andre vannskader. Flom inngår i kommunens kriseplan. Flom er ikke noe stort problem i Krødsherad. Ved flom er det sort sett utmark og dyrket mark som blir oversvømmet. Mindre vassdrag som går over sin bredde kan finne nye løp og true bebyggelse. Dette er et fenomen som kan bli vanligere i tiden framover fordi store nedbørsmengder og høy intensitet i nedbøren kan medføre nye situasjoner. Brannvesenet kan bidra med lensing av kjellere og ellers delta i sikringsarbeider ved flom. På grunn av at bannvesenet bare disponerer en utrykningsenhet må slik innsats vurderes i forhold til beredskapen for brann, ulykker og andre akutte hendelser som krever innsats fra brannvesenet Akutt forurensning Akutt forurensning i forbindelse med transport og lekkasje fra nedgravde tanker er en risiko. Tankbilvelt har forekommet og er dem mest sannsynlige. Dette kan føre til forurensning av jordsmonn med underliggende grunnvann, utslipp til vassdrag og forurensning av grunnvannskilder som er viktige for vannforsyningen. Forurensning av grunnvann som er vannkilde vil ikke la seg utbedre. Dette er en varig skade med store konsekvenser. Kommunen har 2 slike vannkilder som utgjør den kommunale vannforsyningen på Krøderen, Noresund og Norefjell. Brannvesenet har utstyr for akutt forurensning plassert på en egen tilhenger. Dette utstyret er beregnet for å bekjempe mindre utslipp og førsteinnsats ved større utslipp. Bekjempelse av akutt forurensning er organisert med noe utstyr i kommunen som suppleres med utstyr på Ringerike brannstasjon og i Drammen. Alt er organisert i Interkommunalt selskap for akutt forurensning (IUA) For å sikre vannkildene er det i HMS-permen for vannverkene beskrevet risiko og tiltak hvis det skjer et uhell Ulykker i vassdrag Brannvesenet disponerer en mindre RIBB som kan brukes på oppdrag i vannet. Brannvesenet har ikke egne dykkere eller avtale om dykkerinnsats. Innsatsen vil derfor være begrenset til

9 overflatesøk og annen assistanse i overflaten. Brannvesenet kan styrke sin mulighet for innsats med enkelt utstyr for overflateredning Øvrige redningsoppdrag Brannvesenet kan yte innsats til alle typer redningsoppdrag der de kan bidra. Her må innsats for ambulanse, politi og brann ses som en enhetlig redningsstyrke som samlet gjør en best mulig innsats i hvert enkelt tilfelle. 3.0 Tilgjengelige ressurser 3.1 Slokkevann Tettstedene Tettstedene Noresund og Krøderen har sin vannforsyning fra kommunale vannverk. Kapasiteten er noe varierende avhengig av hvor gammelt nettet er på de ulike steder. Nye anlegg blir bygget for en kapasitet på 50 l/s. Uttak av brannvann skjer fra brannkummer. Avstand mellom kommene er varierende avhengig av alder på forsyningsnettet. Brannvesenet har tankbil på liter som supplement til brannvann fra vannverk. Risikoen er i hovedsak knyttet til eneboliger, rekkehus, mindre forretningsbebyggelse og bensinstasjoner. Brannvannsressursen anses som tilfredsstillende i forhold til risiko Spredt bebyggelse Spredt bebyggelse utgjør ca. 40 % av bosettingen som gårdsbruk og noe mindre næringsvirksomhet. Mellom Noresund og Krøderen er det kommunal vannledning, men denne er ikke dimensjonert for brannvann. Brannvannforsyning uten tilfredstillende trykkvann fra vannverk dekkes av vassdrag og tankbil. I det kan på de fleste steder tas ut noe vann fra vannverk selv om kapasiteten ikke er tilfredstillende. Brannvannforsyningen er akseptabel i forhold til risikoen. Dette forutsetter tankbil på min liter Industriområder Det er 2 industriområder, Slettemoen og Sundvollhovet. Begge er dekket med kommunal vannforsyning med tilstrekkelig kapasitet og antall uttak. Vannforsyningen er tilfredsstillende i forhold til risiko Norefjell, regionalt reiselivsområde Det er bygget nytt vannforsyningsanlegg i kommunal regi. Vannet pumpes opp fra bygda og magasineres i 6 høydebassenger som styrer hver sin trykksone. Anlegget har et avansert styrings- og overvåkningssystem som sikrer tilgang på tilstrekkelig vann til en hver tid. Alle pumper er anlagt med doble og tredoble installasjoner. Det eneste som kan sette anlegget ut

10 av drift er strømbrudd på mer enn 24 timer. Dette vil ikke skje hevder det lokale e-verket og hvis det skjer vil alle bygg for overnatting, servering og annen service være stengt før det blir mangel på vann. Anlegget dekker alle områder som er avsatt til tyngre bebyggelse med tilstrekkelig vann for brannslukking og sprinkling. Når det gjelder kapasitet er denne utprøvd i praksis i forbindelse med Fjellhvilbrannen. Vannforsyningen anses som tilfredsstillende i forhold til risiko. 4.0 Brann og ulykkesfrekvens Nedenstående tabell er brann- og ulykkesfrekvensen i Krødsherad siste 5 år. Det anses hensiktsmessig å bruke disse faktiske hendelsene i stede for å basere seg på gjennomsnittstall for landet. Statistikk blir ofte feil når grunnlaget ikke er stort nok. Ved å bruke tabell med beregning pr innbyggere vil det være ca. 15 utrykninger i året mens det faktiske tallet er i underkant av 40. Når det gjelder forventet utvikling av brann/ulykkeshyppighet må vi se på forventet utvikling i kommunen de nærmeste år. To hovedelementer kan påvirke antall utrykninger i Krødsherad. Reiselivsrelatert utbygging øker den samlede bygningsmasse og dermed risikoen for brann. Omlegging av Rv 7 fra Sokna til Ørgenvika forventes å redusere trafikkrelaterte ulykker, men det vil gi nye utfordringer på den nye strekningen på grunn av lange tuneller og overgang fra høy til lav veistandard. 4.1 Brann- og ulykkefrekvens siste 5 år i Krødsherad Utrykning Snitt Type objekt Unødig alarm ,8 Falsk alarm Skog-/gressbrann ,0 Trafikkulykker ,0 Brann i bolig ,6 Brann i hytte/fritidshus ,4 Brann i næringsbygg ,2 Brann i uthus/garasje ,6 Pipebranner ,4 Annen bistand ,6 SUM ,8 Gjennomsnittelig antall utrykninger pr. år siste 5 år er 38, Kartverk og plotting av risiko 5.1 Det utarbeides risikokart for kommunen. Fullføres sammen med innstasplaner 2010.

11 5.2 Innsatsplaner for alle særskilte brannobjekter er under utarbeiding. Gjennomføres i løpet av Konsekvensvurderinger av ulike brannobjekter 6.1 Bygningsbranner Konsekvensvurdering av brann i bygninger har som hensikt å avdekke om det kan oppstå brann i bygninger av kompleksitet og omfang som brannvesenet med vanlig disponibelt mannskap og utstyr ikke kan yte forventet innsats for sikring av liv og verdier. Brannvesenet vil i liten grad kunne yte livreddende innsats på grunn av beredskap, manglende røykdykkere og lang innsatstid Boliger Boligmassen i kommunen består for det meste av åpen villabebyggelse med en eller to boenheter. Det finnes to rekkehus med 6 leiligheter i hver. Det er ca husstander i kommunen. Bebyggelsen er i 1 og 2 etasjer og noen tilfeller med innredet underetasje eller loftsetasje. Boligene er trehusbebyggelse med noen unntak for murbygg. Boligbebyggelsen er til dels i tettsteder og tildels som spredt boligbebyggelse med en konsentrasjon lang riks- og fylkesveier langs innsjøen. Tettstedene utgjør ca. 60 % av den samlede boligmasse Boligbebyggelse i tettsteder I tettstedene Noresund og Krøderen er det i hovedsak boliger i felt. Tomtene er relativt store med avstand mellom bygningene over forskriftens minimumskrav. Kommunalt vannverk dekker tettstedene. Nye anlegg blir bygget for en kapasitet på 50 l/s. Eldre deler av nettet har til dels betydelig mindre kapasitet. Uttak av brannvann skjer fra brannkummer. Avstand mellom kummene er varierende avhengig av alder på forsyningsnettet. Brannvesenet har tankbil på liter som supplement til brannvann fra vannverk. Innstatstid på Krøderen er ca 20 min. og på Noresund ca 10 min. Konsekvensvurdering for boliger i tettsteder Brannvesenet vil ved vanlig innsats begrense brannen til det objektet som brenner selv ved full overtenning ved brannvesenets ankomst. Mulighetene for å begrense skadene er bedre på Noresund enn Krøderen på grunn av kortere innsatstid. Livreddende innsats vil være begrenset. Se pkt Boligbebyggelse utenfor tettstedene Spredt boligbygging er i form av spredt villabebyggelse og beboelseshus på gårdsbruk. Denne bebyggelsen er i liten grad dekket med vannverk som er dimensjonert for brannvann. Det finnes vannett som dekker store deler av den ytre delen av bygda som ikke er dimensjonert

12 for brannvann, men som kan bidra til å supplere vannforsyningen til brannvann. Store deler av den spredte bebyggelsen ligger i rimelig nærhet til vassdrag. Brannvann for den spredte bebyggelsen er vann fra P-1-1 (mannskapsbil l.), tankbil P- 1-4med l., supplement fra vannverk der slikt finnes og utlegg fra vassdrag. Innsatstiden for den spredte boligbebyggelsen varierer fra 10 min. til 30/40 min for Finnerudskogen og Redalen som har lengst kjøretid. Konsekvensvurdering for boliger i tettsteder Brannvesenet vil ved vanlig innsats begrense brannen til det objektet som brenner selv ved full overtenning ved brannvesenets ankomst. For en brann som har fått mulighet til å utvikle seg fritt vil det i områder med lengst innsatstid være ressursene settes inn på å sikre nabobygg. Den største utfordringen vil være på gårdsbruk med tun som består av store trebygg. Slike gårdstun har vanligvis god avstand mellom bygningene. Livreddende innsats vil være begrenset. Se pkt Hytter og fritidsleiligheter Hytter/fritidsboliger Hyttene finnes over hele kommunen. De fleste i hyttefelt med romslige tomter og god avstand mellom bygningene. De største konsentrasjonene er på Norefjell der standarden også er gjennomgående høyere enn ellers i kommunen. Standarden påvirker bruksfrekvensen ved at høyere standard gir mer bruk. Med unntak av Norefjell som har et omfattende vannverk med god kapasitet, er brannvannsforsyningen begrenset til det brannvesenet bringer med seg og utlegg fra nærliggende vassdrag der slikt finnes. Innsatstiden varierer fra 10 min til 30/40 min. I enkelte hytteområder er det ikke mulig å kjøre helt fram til bebyggelsen. Særlig gjelder dette på vinterføre. Konsekvensvurdering hytter/fritidsboliger Hytter med relativt kort innsatstid og god framkommelighet kan sammenliknes med frittliggende boliger med samme beliggenhet. Hytter med lang innsatstid vil vanligvis totalskades hvis en brann får utvikle seg fritt inntil brannvesenet er på plass. Assistanse fra andre brannvesen vil vanligvis være uaktuelt ved denne typen branner Fritidsleiligheter Fritidsleiligheter er kun på Norefjell og ved foten av alpinanlegget. Byggene er av varierende størrelse og høyde. De største byggene er på 4 etasjer med parkeringskjeller under. Dette er til dels bygg som på grunn av sin høyde og kompleksitet er utfordrene for et brannvesen uten røykdykkere og høydemateriell. I de sist oppførte leilighetsbyggene på Bøseter og 903 er det

13 satt krav utover TEK ved at det er installert sprinkleranlegg, varsling direkte til 110 og sikret 2 fullverdige rømmingsveier fra alle leiligheter. Hensikten med økte krav er å bygge sikkerheten inn i byggene på grunn av brannvesenets innsatstid og slagstyrke. Størst er utfordringen er på Norefjelltunet med bygg opp til 4 etasjer med veggmonterte stiger som ekstra rømmingsvei. Norefjelltunet består av 6 byggetrinn med til sammen 179 leiligheter. Disse byggene har adresserbart alarmanlegg med direkte varsling til 110 og det er montert husbrannslange i alle leiligheter. Hvis en brann får utvikle seg her vil brannvesenets innsats kun ha begrensende betydning. Leilighetsbyggene er dekket med god brannvannsforsyning rent kapasitetsmessig, men med noe langt mellom brannvannuttakene ved Norefjelltunet. Innsatstiden på de fleste leilighetsbygg er opp til 30 min. Konsekvensvurdering fritidsleiligheter Bebyggelsen på Norefjelltunet er den som er mest utsatt. Tidlig varsling i hele bygget skal sikre at personer som befinner seg i bygget skal komme ut ved egen hjelp. Brannvesenets innstas vil kun ha begrensende betydning i forhold til å redde verdier. Assistanse fra andre brannvesen vil være av begrensende art på grunn av lang innsatstid, men vil være av betydning for å redusere materielle skader Skoler og barnehager Det er skoler på Krøderen og Noresund. På Krøderen er det barne- og ungdomsskole med til sammen ca.160 elever og på Noresund Barneskole med ca. 75 elever. Begge skolene er i 2 etasjer. På begge steder er det utgang til det direkte utgang til det fri uten bruk av trapperom. Begge skolene har SFO. Det er kommunale barnehager på Noresund og Krøderen i tillegg er det en privat naturbarnehage knyttet til et gårdsbruk 5 min. fra Noresund. Noresund har plasser og Krøderen plasser. I den private barnehagen er det plasser fordelt på 2 bygninger. Innstatstid på Krøderen er ca 20 min. og på Noresund ca 10 min. Konsekvensvurdering skoler og barnehager Alle skoler og barnehager har brannvarslingsanlegg. I den tiden på døgnet skole og barnehage er i bruk anses risikoen som liten for tap av liv og at en brann skal få utvikle seg. Risikoen er knyttet til brannstiftelse utenom åpningstidene. Dette er det mange eksempler på fra andre steder. Ved evakuering er det gode muligheter for å ta de evakuerte inn i forsamlingslokaler og idrettshall. En brann i skole eller barnehage som fritt får utvikle seg vil kunne medføre betydelig skade på bygningen slik at den må tas ut av bruk i lang tid.

14 6.1.4 Forsamlingslokaler Det er knyttet samfunnshus til skolene på Noresund godkjent for personer og Krøderen godkjent for personer. På Krøderen er det en idrettshall godkjent for personer. Innstatstid på Krøderen er ca 20 min. og på Noresund ca 10 min. Konsekvensvurdering forsamlingslokaler Forsamlingslokalene er utstyret med alarmanlegg. Når lokalene er i bruk anses risikoen som liten for tap av liv og at en brann skal få utvikle seg. Risikoen vurderes som tilsvarende for skoler Kontorlokaler Kontorlokaler er i hovedsak i tilnytning til annen virksomhet. Rene kontorbygg er begrenset til banklokaler med lensmann og post på Noresund. Kontorlokaler ligger i 1. eller 2. etasje. Det er gode rømningsveier og noen er utstyrt med brannvarsling. Kontorlokaler finner vi på Noresund og Krøderen samt i tilknytning til reiselivsbedrifter på Norefjell. Innstatstiden varierer fra min. Konsekvensvurdering av kontorlokaler Risikoen anses som liten i denne typen lokaler både når det gjelder tap av liv og verdier. En brann som fritt får utvikle seg når det ikke er noen til stede kan medføre store skader. Brannvesenets normale innsats vil være tilstrekkelig til å begrense en brann. Kontorer som ligger i direkte kontakt med eller er del av industri og produksjonslokaler vil ha samme risiko som disse Industri og lager Industribedrifter og lager befinner seg i området Krøderen Modum grense. Flere av bedriftene var tidligere produksjonsbedrifter, men er nå i hovedsak lager. Flere av bedriftene har hør brannbelastning i form av tekstiler, stearin/voks, plastembalasje og byggeelementer i tre. Bedriftene ligger relativt spredt og med liten smittefare. Brann som får utvikle seg vil resultere i store tap av verdier og produksjonsbrudd som kan medføre ar bedriften ikke kommer inn på markedet igjen. Det er god vannforsyning i industriområdene. Innsatstiden er opp mot 20 min. Konsekvensvurdering for industri og lager

15 Bedriftene ligger relativt spredt og med liten smittefare. Brann som får utvikle seg vil resultere i store tap av verdier og produksjonsbrudd som kan medføre ar bedriften ikke kommer inn på markedet igjen. Risiko for tap av menneskeliv anses som liten. Ved en større industribrann i en bedrift med høy brannbelastning.vil det være behov for assistanse fra nabobrannvesen for å begrense omfanget Salgslokaler Det finnes salgslokaler på Krøderen og Noresund. Dette er i hovedsak dagligvareforretninger og en byggvareforretning. Det finnes mindre salgslokaler i tilknytning til annen virksomhet på Norefjell. Alle salgslokaler har rømmingsveier direkte ut i det fri. En på Noresund har brannvarslingsanlegg. Dette er et kombinert bygg med salgslokaler og kontorer. Det er god brannvannforsyning der det er salgslokaler. Innsatstid er min. Konsekvensvurdering salgslokaler Salgslokalene representerer en liten risiko for tap av menneskeliv. En brann som får anledning til å utvikle seg vil føre til store skader og materielle tap. Forretninger kan ha vanskeligheter med å komme inn på markedet etter gjenoppbygging. Det kan være behov for assistanse fra nabobrannvesen for å begrense skadeomfanget hvis en brann får sjansen til å utvikle seg Hoteller, overnattings- og serveringssteder Hoteller og overnattingssteder er unntak i kombinasjon med severingsfasiliteter. Det finnes en del utleiehytter, de er ikke tatt med under dette punktet. De er vurdert som hytter/fritidsboliger under pkt Det samme gjelder fritidsleiligheter som blir leid ut som er behandlet under pkt Dette anses som risikobygg, det følger derfor en utfyllende opplisting. Krøderheimen, serveringssted i gammel restaurert trebygning i 2 etasjer. Beliggende ved Krøderen stasjon. Det finnes noen få overnattingsrom i 2. etasje som for tiden ikke i bruk. Disse har ikke tilfredsstillende rømmingsforhold. o Innsatstid ca 20 min. o Kommunalt vannverk. Uttak ved jernbanestasjonen med god kapasitet. o Rømmingsveier ut i det fri på begge sider av bygget. o Brannvarslingsanlegg direkte til 110. o Antall overnattingsrom er Krøderen kro, serveringssted med overnattingsrom. Ligger ved Rv 7 ca. 1 km bord for Hamremoenkrysset. Rommene ligger til dels i 2. etasje med 2 rømmingsveier og delvis i underetasjen der hvert rom har direkte utgang til det fri. Samlet sengeplasser. o Innsatstid 15 min. o Vannforsyning fra brannvesenets tankbil og utlegg på ca 100 m. fra Krøderen.

16 o Gode rømmingsveier. o Brannvarslingsanlegg direkte til 110. o Antall overnattingsrom er Noresund kro, serveringssted ved rundkjøringen på Noresund. Det finnes overnattingsrom i 2. etasje som for tiden ikke er i bruk. o Innsatstid 10 min. o Brannvann fra kommunens vannverk. o Gode rømmingsveier fra kafé. Litt kronglete rømmingsvei gjennom leilighet for rom i 2. etasje. o Ikke varslingsanlegg i drift. o Antall overnattingsrom er Sandumseter, gammelt trehotell med ca 60 sengeplasser. Trebygg i 3 etasjer hvorav 2 av etasjene er i bruk. Brukes i hovedsak for å huse grupper som skoleklasser og lignende. Ligger langs Norefjellveien ca. 8 km fra Noresund. o Innsatstid ca 20 min. o Brannvannforsyning fra Norefjell vann- og avløpsselskap. o Hele bygningen er sprinklet. o Brannvarslingsanlegg som ikke går direkte til 110. o Rømmingsveier OK, men diskotek i kjeller bør vurderes. o Antall sengeplasser er Mountain Lodge Norefjell er restaurant, dagligvare og leiligheter som er en blanding av utleie og private fritidsleiligheter. Beliggende ved Norefjellveien ca 8 km fra Noresund. o Innsatstid ca. 20 min. o Brannvannforsyning fra Norefjell vann- og avløpsselskap. o Brannvarsling direkte til 110. o Rømmingsveier er litt uoversiktlig for de som ikke kjenner bygget, men alle leiligheter har utgang til det fri enten direkte til bakkenivå eller til veranda. o Antall leiligheter er 35 hvorav 18 utleieleiligheter. Bøseter Resort er et hotellbygget med service og fasiliteter er på 5000 m². I tillegg kommer tilhørende leiligheter som utgjør hotellets sengekapasitet. Underjordisk garasjeanlegg med kapasitet på over 400 biler. Anlegget ligger på Bøseter ca. 12 km fra Noresund. o Innsatstid ca. 30 min. o Brannvannforsyning fra Norefjell vann- og avløpsselskap. o Hotellet og leilighetene som er sammenbundet med det er sprinklet. Leilighetene i landsbyen er ikke sprinklet. o Brannvarsling direkte til 110. o Gode rømmingsveier for hele anlegget. o Overnattingen er fordelt på 285 leiligheter med til sammen ca senger. Konsekvensvurdering av hoteller, overnattings- og serveringssteder I tillegg til sykehjemmet utgjør overnattingsbedriftene den største risikoen. Med de innsatstider som er aktuelle må sikkerheten ligge i bygget med tidlig varsling og gode rømmingsveier slik at beboerne selv kan ta seg uskadet ut av bygget. Livreddende innsats fra brannvesenet kan ikke forventes. Brannvesenets oppgave blir å begrense brannen for å sikre

17 verdier. Ved brann i objektene som omtales under dette pkt. vil det være normal prosedyre å rekvirere hjelp fra nabobrannvesen. En brann som får utvikle seg i disse objektene vil kunne føre til totalskade Sykehjem og pleieinstitusjoner Det finnes et sykehjem i kommunen med 22 sykehjemsplasser. I det samme området er bygget omsorgsboliger med til sammen 24 leiligheter. I et av byggene er det tilrettelagt slik at 6 av leilighetene kan gjøres om til sykehjemsplasser. Sykehjemmet ligger 500 m. brannstasjonen o Innsatstiden er mindre enn 10 min. o Brannvannforsyning fra kommunalt vannverk. o Brannvarsling direkte til 110. o Gode rømmingsveier fra pasientrom. Leiligheter i området har rømming direkte ut i det fri. o Brann på sykehjemmet inngår i kommunens kriseberedskap. Ved brann eller annen hendelse som medfører evakuering vil kommunens kriseplan tre i funksjon for å ivareta evakuerte, familie eller det situasjonen krever. Konsekvensvurdering ved brann i sykehjem og pleieinstitusjoner Sykehjemspasientene vil i utgangspunktet alle ha behov for assistanse ved evakuering. Byggets brannmotstand skal i utgangspunktet skal ved riktig bruk forhindre spredning fra branncellen der brann har oppstått så lenge at sikker evakuering horisontalt kan gjennomføres. Selv med kort innsatstid må det forventes tap av liv hvis brann oppstår i et pasientrom, men bare i det rommet brannen har oppstått. Brannvesenet vil med sin normale innsats bistå med evakuering og begrense brannen til den branncellen brannen har startet. Røyk og vannskader vil få større omfang. En brann i et sykehjem er en så alvorlig hendelse at assistanse fra nabobrannvesen vil bli rekvirert ved bekreftet brann. 6.2 Omfang av branner og ulykker For brannvesenets innsats har det betydning om brannene eller ulykkene har et omfang som brannvesenet håndterer selv eller om det må rekvireres bistand fra nabobrannvesen. De fleste branner og ulykker håndterer brannvesenet med sin vanlige innsats. Behovet for å rekvirere hjelp vil i hovedsak være knyttet til følgende hendelser: Flere samtidige hendelser da brannvesenet disponerer kun en utrykningsenhet. Brann i sykehjem og pleieinstitusjoner. Brann i større industri- og lagerbygg. Brann i hoteller og andre overnattingsbygg. Ulykker med mange personer eller kjøretøyer involvert. Tungbilulykker. Redningsoppdrag i vann som krever dykkerinnsats.

18 Hendelsene i Krødsherad er ikke mange nok og kommunen ikke stor nok til å benytte seg av statistikk. Se tabell 4.1. Assistanse fra andre kommuner forekommer vanligvis hvert år. 6.3 Risikodiagram Det er ikke utarbeidet risikodiagram. Viser til tabell under pkt Innsatstid Innsatstid = Forspenningstid (tiden fra alarmen går til bilen er ute) + Kjøretid + Angrepstid. I denne sammenheng er det brukt ca. tider som må forstås som maksimaltider. Årsaken er at forspenningstiden varierer avhengig av tid på døgnet og hvor mannskapet som skal bemanne bilen befinner seg. Dette varierer fra at det er mannskap på brannstasjonen til at mannskapet ligger hjemme og sover. Forspenningstiden skal ikke overstige 5 minutter. 6.5 Andre innstasstyrker Andre innsatsstyrker er begrenset til skogbrann. Det er for tiden ingen bedrifter med eget industrivern. Ved store og langvarige innsatser kan brannvesen/politiet rekvirere hjelp fra andre kommuner, sivilforsvar og forsvar. Krødsherad har slukkeavtale med Ringerike, Modum, Sigdal og Flå Skogbrannstyrke Skogbrannstyrken omfatter ca. 20 personer som er fordelt på en slik måte at de samlet sett har gode lokalkunnskaper i hele kommunen. Styrken øves en gang hver vår. Øvelsen inneholder informasjon om statlig skogbrannberedskap og hvordan vi forholder oss til den, frammøte etter innkalling og hva den enkelte skal ha med seg, kommunikasjon og opptreden på skadested og gjennomgang av slukkeutstyr eventuelt med pumpekjøring. Styrken utalarmeres med SMS. Styrkens viktigste oppgave er lokalkjennskap, transport på vei og i terreng samt ekstra innsats i slukkearbeidet. Konsekvensvurdering skogbrann Skogbrann vil oppstå fra tid til annen. Lynnedslag etter langvarig tørke er den vanligste brannårsaken ved siden av menneskelig aktivitet. Skogbranner blir vanligvis ikke store i Krødsherad. Dette skyldes kombinasjonen vegetasjon og topografi. Store furumoer på grensa mot Modum og Holleia mot Modum og Ringerike er dog områder hvor relativt store branner kan utvikle seg.

19 Skogbranner som får utvikle seg vil kreve assistanse fra andre brannvesen og eventuelt sivilforsvar/forsvar. Det vil alltid være aktuelt å få skogbrannhelikopter på plass så fort som mulig. Oppskalering av innsatsen må skje uavhengig av om det blir satt inn helikopter eller ikke. Det er aldri sikkert at helikopter kommer og det kan bli avbrutt i innsatsen og omdirigert til andre branner med høyere prioritet. Den samlede beredskap mot skogbrann anses som tilfredsstillende, men ved større branner vil det være behov for assistanse. 6.6 Forebyggende tiltak Forebyggende tiltak er lovbestemt i forhold til tilsyn med særskilte brannobjekter etter 13 i bann- og eksplosjonsvernloven og krav til feiing og tilsyn etter 11 i samme lov. FOBTOT gir nærmere bestemmelser om dette. Krødsherad gjennomfører dette med kjøpt tjeneste fra Ringerike kommune. Der det er svakheter i dag vil det være aktuelt å forsterke forbyggende tiltak. De store og til dels komplekse byggene for fritidsleiligheter faller i dag utenfor både 13 og 11. Disse byggene er ikke registrert som særskilte brannobjekter samtidig som feiing og tilsyn blir ikke gjennomført i fritidsbebyggelse. Noen av byggene kunne ut fra størrelse, kompleksitet, bannvesenets innsatstid og slagkraft vært vurdert som 13 bygg. Da byggene i perioder står tomme eller er lite belagt og uten ansvarlig ledelse til stede vil det ikke være mulig å få bygget til å fungere ut fra forskriften som et særskilt brannobjekt. Ledelsen består vanligvis av forretningsføreren til sameiet, vanligvis en advokat fra Oslo. I tillegg leies det vaktmestertjenester som ikke er egnet til å utøve funksjonen som brannvernleder. Aktuelt tiltak er å gjennomføre feiing og tilsyn som for boliger. Det kan for disse byggene være aktuelt å gjennomføre tilsyn oftere enn hvert 4. år. 7.0 Forskriftenes krav 7.1 Kompetansekrav Kompetansekravet skal være oppfylt innen 2012 for utrykningsledere og mannskaper. Brannvesenet har i dag brannsjef som oppfyller kompetansekravet, men ingen varabrannsjef. Varabrannsjefen sluttet og er ikke erstattet. Brannsjef og varabrannsjef er tjenester det planlegges å kjøpe Ringerike. Forebyggende tiltak i forhold til særskilte brannobjekter samt feiing og tilsyn dekkes av Ringerike brannvesen Utrykkningsledere. Brannvesenet skal ha 4 utrykningsledere på dreiende vakt. Ingen av disse oppfyller kompetansekravet. 2 er født før 1957 og har ikke krav til utdanning etter dagens norm, en har grunnkurs og mangler Bef. III og en har brevkurs. Det forutsettes at disse innen utgangen av

20 2012 oppfyller forskriftens krav til utrykningsleder. Alle har 160 kode for utrykningssjåfør. 2 har førekort for tunge kjøretøyer. Utrykningskjøretøyene er i dag registrert som motorredskap Mannskaper Alle mannskaper har brevkurs, men ingen har grunnutdanning etter deltidsreformen. 7 har 160 kode for utrykningssjåfør. 3 har førekort for tunge kjøretøyer. Utrykningskjøretøyene er i dag registrert som motorredskap. 7.2 Personellressurs Personellet blir øvet 6 ganger i året. Det er hovedsak kveldsøvelser på 3 timer. Øvelsene er i stor grad basert på å gjøre seg kjent med utstyret og bruken av dette. Stadige repetisjoner er nødvendig for å holde kunnskapen ved like. Det blir lite tid til strategisk og taktisk opplæring Befalsvakt/utrykningsleder Krødsherad har 1 befal på vakt som dekker brann/redning og teknisk vakt. Teknisk vakt er som mottaker av feilmeldinger og videreformidling av slike i den grad de kan løses av befalsvakten uten at dette går utover brannvesenets beredskap. Ordingen vil fortsette etter at det inngått avtale med Ringerike. Da vil Ringerike dekke overordnet vakt og befalsvakten vil bli ren utrykningsleder. Oppgavene som teknisk vakt videreføres Innkallingsmannskaper Med unntak av befalsvakt er den resterende styrken innkallingsmannskaper som varsles med personsøker. I jule-/nyttårshelga og påske er beredskapen forsterket med sjåførvakt. Erfaringen sier oss at vi i de fleste situasjoner er 3 5 mannskaper i tillegg til befalsvakten raskt ute. I løpet av de første 15 min. etter alarmering er vanligvis 4-5 mann i tillegg klare for utrykning. Ved en utrykning er det vanlig at 8 10 mannskaper møter. I forhold til det utstyret brannvesenet disponerer er dette et tilstrekkelig antall for de hendelsene som brannvesenet håndterer uten å be om assistanse. Utfordringen er i perioder med ferie og høytider der det kan forventes at en relativt stor del av styrken ikke møter. Dette er håndtert ved at befalsvakten er forsterket med en sjåfør i jule- /nyttårshelgen og i påsken. I tillegg er det aktuelt å føre oversikt over mannskapenes ferier og tilstedeværelse ellers. Oppstår det perioder med få tilbengelige mannskaper kan det innføres beredskap for vaktlag. 7.3 Materiell Krødsherad brannvesen disponerer følgende materiell: Mannskapsbil med 2000 l vann, skumtank, pumpe og strømaggregat med lysutstyr Tankbil med l vann. Pumpe bærbar plassert på henger. Krever 4 mann for å bære. 2 bærbare pumper. En i mannskapsbil og en i tankbil.

21 Frigjøringsutstyr med 2 hydraulikk aggregater, bensindrevet og elektrisk. <plassert i mannskapsbil. Skumutstyr for mellom- og tungskum. Plassert i mannskapsbil. 2 sett røykdykkerutstyr i mannskapsbil. Slangemateriell med slanger, strålerør, grenrør m.m. Plassert i mannskapsbil. Hender for akutt forurensning. Kommunepakke + hydraulisk pumpe. Skogbrannhenger med 2 bærbare pumper på meis, motorsag, 11/2 slanger, diverse økser, spader, bøtter m.m. Alle mannskaper er oppsatt med godkjent verneutstyr. Utstyret er godt vedlikeholdt og i god stand. Mangel på utstyr har ikke vært avgjørende for innsatsen med unntak av tungbilulykker. Innsatsen ved brann er først og fremst begrenset av mangel på røykdykkere. Det kan vurderes om skjæreslukker delvis kan kompensere for dette når det gjelder å bergrense skade på verdier. Konklusjon Brannvesenet har tilfredsstillende beredskap, bemanning og utstyr til de fleste oppgaver det kan forventes å bli stilt ovenfor. Hendelser brannvesenet ikke kan forventes å løse tilfredsstillende med egen innsats er som følger: Tiltak Mangler røykdykkere for livreddende innsats og effektiv slukking med angrep inne i brennende bygning. Samtidig hendelser på grunn av bare en utrykningsenhet. Store bygningsbranner på grunn av manglende kapasitet. Store ulykker med mange mennesker og eller kjøretøyer innblandet. Tungbilulykker som krever mye utstyr. Større skogbranner. Redning i vann som krever innsats av dykkere. Følgende tiltak er aktuelle for å bedre sikkerhet, beredskap, personell og utstyr: 1. Forebyggende innsats bedres ved at det innføres pliktig feiing og tilsyn i utvalgte fritidsboliger og fritidsleiligheter. 2. Beredskapen sikres ved at det opprettes vaktlag i perioder hvor det på forhånd er avdekket stort forventet fravær på grunn av ferier eller annet. 3. Utdanne flest mulig til røykdykkere i forbindelse med grunnutdanningen og vedlikeholde denne kunnskapen. 4. Innføre 1 2 flere øvelser for å øve slukkestrategi og taktikk. 5. Vurdere effekten av innkjøp av skjæreslukker. 6. Anskaffe utstyr for overflateredning i vassdrag.

MØTEINNKALLING (Offentlig versjon)

MØTEINNKALLING (Offentlig versjon) MØTEINNKALLING (Offentlig versjon) Utvalg: Møtested: Møtedato: Tid: FORMANNSKAPET Formannskapssalen, Kommunehuset 20.05.2010 09.00 Gruppemøter kl: 08.30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 3215 0000. Varamedlemmer

Detaljer

ROS-ANALYSE RISIKO- Søndre Land kommune Brannvesenet OG SÅRBARHETSANALYSE FOR

ROS-ANALYSE RISIKO- Søndre Land kommune Brannvesenet OG SÅRBARHETSANALYSE FOR ROS-ANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR Søndre Land kommune Brannvesenet Innholdsfortegnelse: 1.0 Generelt 1.1 Nøkkeltall for Søndre Land kommune 2.0 Brannskadepotensialet, registrering av risikoobjekter

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) FOR BRANN OG REDNING MODALEN KOMMUNE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) FOR BRANN OG REDNING MODALEN KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) FOR BRANN OG REDNING MODALEN KOMMUNE Produsert av Lindås og Meland brann og redning (LMBR) v/jan Tore Kolås og Karl J Romarheim 1 Innholdsfortegnelse: 1.0 Generelt 1.1

Detaljer

Øksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS

Øksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS Øksnes kommune Dokumentasjon av brannordning April 2013 Skansen Consult AS 1 Innhold Innledning og sammendrag... 3 Ny brannordning... 3 Grunnlag for brannordningen... 4 Oppgaver... 4 Grunnlag for standardkrav

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

Investering i høyderedskap

Investering i høyderedskap ØSTRE TOTEN KOMMUNE BRANNVESENET Investering i høyderedskap Begrunnelse for behovet for høyderedskap Bård Henriksen, brannsjef 12.11.2016 Brannsjefens begrunnelse for innkjøp av lift/stigebil Østre Toten

Detaljer

BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE

BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE 1 BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Skånland kommunes brann og feiervesen og dokumenterer at brann og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Utdrag fra dimensjoneringsforskriften Vedlegg 2 til rapporten 11.6. 2013 Laget av Dag Christian Holte Prosjektleder Ole Johan Dahl, DNV

Detaljer

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

Dokumentasjon av brannvesenet

Dokumentasjon av brannvesenet Dokumentasjon av brannvesenet Innledning Kommunen skal overfor sentral tilsynsmyndighet dokumentere at forskriftens krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Side 1 Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Revidert 08.04.1999 Side 2 BRANNORDNING FOR DEANU GIELDA/TANA KOMMUNE Innholdsfortegnelse: A. FORMÅL 5 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 5 1. Oppgaver 5 2. Grunnlag

Detaljer

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema:

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: Mandatets pkt. 4: Brannordning Ajourført pr. 29.10.2004. INNHOLD 1. FORMÅL...3 2. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...3

Detaljer

Asker og Bærum brannvesen IKS (ABBV)

Asker og Bærum brannvesen IKS (ABBV) Asker og Bærum brannvesen IKS (ABBV) BRANNVANNSDEKNING vann til brannslokking Regelverket, Forebyggendeforskriften m.m. REGELVERKET Plan- og bygningsloven (PBL) Teknisk forskrift til PBL m/veiledning Forskrift

Detaljer

Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannforsyning o.l.

Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannforsyning o.l. Vedlegg 4 Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannforsyning o.l. Innledning Brannvesenets beredskap og slagkraft skal vurderes i forhold til risiko og sårbarhet i innsatsområdet og hvilke brannforebyggende

Detaljer

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE Revidert: Vedtatt av kommunestyret 17.11.08. Godkjent av DSB 2 INNHOLD: INNHOLD:... 2 BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE... 3 A. FORMÅL... 3 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...

Detaljer

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015 Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland Møte 11.mars 2015 1 Tilbakeblikk - fareid - opprinnelig liste - 38 hendelser Brann i farlig stoff/avfall -Brann i kjemikalielager med påfølgende

Detaljer

Overordnet ROS analyse

Overordnet ROS analyse Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Berlevåg Brann og Redning Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE

Detaljer

Veileder. Gjøvik brannvesen. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

Veileder. Gjøvik brannvesen. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Veileder Gjøvik brannvesen Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Innhold Organisering av brannvesenet og innsatstider... 3 Område og innbyggere... 3 Stasjoner... 3 Bemanning... 3 Innsatstid...

Detaljer

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN BRANNORDNING FOR HÅ KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Hå kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2012/5663-22 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste Utvalg Utvalgssak

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om brann, eksplosjon og ulykker med

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008. KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 28. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 28... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3 2.1.1. ETTERLEVELSE

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012 Saksfremlegg Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring, drift og miljø Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,

Detaljer

Hendelsesstatistikk 2014

Hendelsesstatistikk 2014 Hendelsesstatistikk 214 2 Innhold Oppsummering... 4 Innledning... 5 Utrykninger i Nedre Romerike... 7 Branner... 9 Bygningsbrann... 9 Pipebranner... 14 Tørrkokt kjele og kjøkkenbranner... 15 Skog-, mark-

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE Drift og kommunalteknikk

JØLSTER KOMMUNE Drift og kommunalteknikk Jølster kommune v/bjørn Anders Steinsund ca 250 ansatte 120 mill kr i omsettning Driftsoverskot på 4,1 % (ikkje i Robek) Praktisk handtering av regelverket om brann- sløkkevatn, krav til sprinkelanlegg

Detaljer

ROS-analyse - brann Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord kommuner

ROS-analyse - brann Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord kommuner ROS-analyse - brann Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord kommuner Oppstartsmøte - 2. oktober 2014 Helge H. Wiberg og Tore Andre Hermansen, Norconsult AS Formål og

Detaljer

TEK 10 kapittel Risikoklasser 11-3 Brannklasser 11-4 Bæreevne og stabilitet

TEK 10 kapittel Risikoklasser 11-3 Brannklasser 11-4 Bæreevne og stabilitet TEK 10 kapittel 11 11-2 Risikoklasser 11-3 Brannklasser 11-4 Bæreevne og stabilitet TEK 10 11 Sikkerhet ved brann Ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles, jf. 2-1. Der ytelser ikke er gitt i forskriften

Detaljer

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle

Detaljer

Veileder HEDMARKEN. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap BRANNVESEN

Veileder HEDMARKEN. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap BRANNVESEN Veileder HEDMARKEN BRANNVESEN Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Innhold Organisering av brannvesenet og innsatstider... 3 Område og innbyggere... 3 Stasjoner... 3 Bemanning... 3 Innsatstid...

Detaljer

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Sjefingeniør Anders Arnhus Forebyggende samfunnsoppgaver DSB Forkortet versjon for bruk på brannvesenseminar 2009 Antall Antall boligbranner fordelt pr

Detaljer

Forskrift om brannforebygging

Forskrift om brannforebygging Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledende bestemmelser 2 1. Formål 2 2. Virkeområde 2 3. Generelle krav til aktsomhet 2 Kapittel 2. Forebyggende plikter for eieren av byggverk 2 4. Kunnskap og informasjon

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Varsel om kritikkverdige forhold i Skaun brann- og redningsvesen

Varsel om kritikkverdige forhold i Skaun brann- og redningsvesen Fra Mannskapet i Skaun brann- og redningstjeneste ved tillitsvalgt og verneombud Til Brannsjef Leif Harald Bremnes Børsa, 9. november 2016 Teknisk sjef Frøydis Aarnseth Aalbu Rådmann Jan-Yngvar Kiel Kopi:

Detaljer

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet.

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet. Saksfremlegg Saksnr.: 06/222-3 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Veileder HEDMARKEN. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap BRANNVESEN

Veileder HEDMARKEN. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap BRANNVESEN Veileder HEDMARKEN BRANNVESEN Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Innhold Organisering av brannvesenet og innsatstider... 3 Område og innbyggere... 3 Stasjoner... 3 Bemanning... 3 Innsatstid...

Detaljer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Formål Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier. 2. Virkeområde

Detaljer

BAKGRUNN OG INNLEDNING

BAKGRUNN OG INNLEDNING BAKGRUNN OG INNLEDNING Den 17. desember 2015 ble det vedtatt en ny Forskrift om brannforebygging, hjemlet i Brannloven av 2002. Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

SJEKKLISTE OBJEKTSYN

SJEKKLISTE OBJEKTSYN SJEKKLISTE OBJEKTSYN OBJEKT-INFO: OBJEKTETS NAVN OG ADRESSE GÅRDSNUMMER/ BRUKSNUMMER TLF. OG NAVN BRANNVERNLEDER VAKTTLF. KVELD/NATT ANTALL ETASJER DATO: (Utfylt/ revidert) UTFØRT AV: 1. KJØREVEI Høyde,

Detaljer

Kap. 6. Utrustning av beredskapen

Kap. 6. Utrustning av beredskapen Kap. 6. Utrustning av beredskapen 6-1 Utrustning til brannbekjemping og ulykkesinnsats Brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr med høy driftssikkerhet til innsats ved de branner og ulykker

Detaljer

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Brannvesenet legger til grunn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (n)og Forskrift om

Detaljer

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune.

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2008/4061-14 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

Brannsikkerhet evalueringer og erfaringer KLP TROND S. ANDERSEN

Brannsikkerhet evalueringer og erfaringer KLP TROND S. ANDERSEN Brannsikkerhet evalueringer og erfaringer KLP 11.04.2018 TROND S. ANDERSEN Tema Praktiske eksempler Brannevalueringer Feil i prosjektering og utførelse Evaluering av brannen i BASA-Huset Oppdrag utført

Detaljer

Suldal kommune. Konkurransegrunnlag

Suldal kommune. Konkurransegrunnlag 1 Suldal kommune Konkurransegrunnlag Anskaffelse av konsulenttjeneste for utarbeidelse av felles risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for et felles brann- og redningsvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland

Detaljer

Forskrift om brannforebygging

Forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebygging Dato FOR-2015-12-17-1710 Departement Justis- og beredskapsdepartementet Publisert I 2015 hefte 15 Ikrafttredelse 01.01.2016 Sist endret Endrer FOR-2002-06-26-847 Gjelder for

Detaljer

Internasjonalt nettverk for det gode liv i byene

Internasjonalt nettverk for det gode liv i byene Sikring av tett trehusbebyggelse Levanger kulturmiljø RAPPORT Levanger kommune Innherred Brann og redning Cowi Tove Nordgaard Byantikvar/Sivilarkitekt MNAL Eldre, tett trehusbebyggelse er en del av norsk

Detaljer

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Objekt navn: Gårds-, bruks- og festenummer: Eier: Bruker: Telefon: Mobil: Faks: Telefon: Mobil: Faks: E-mail: E-mail E-mail: Adresse: Adresse: Postnummer/sted:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Saksfremlegg Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

Krav til vannforsyning Roller og ansvar Definisjoner begreper som må avklares Samspill mellom de kommunale etatene

Krav til vannforsyning Roller og ansvar Definisjoner begreper som må avklares Samspill mellom de kommunale etatene Irene Romkes Horgen Drammensregionens Brannvesen IKS Krav til vannforsyning Roller og ansvar Definisjoner begreper som må avklares Samspill mellom de kommunale etatene Hvem er ansvarlig for vannforsyningen?

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

Tilsyn i spesielle brannobjekter, tilsynsprofil og registrering

Tilsyn i spesielle brannobjekter, tilsynsprofil og registrering Tilsyn i spesielle brannobjekter, tilsynsprofil og registrering Ålesund Brannvesen 2004 1. FORORD...3 2. REGELVERK OG DEFINISJONER:...3 2.1. REGELVERKETS BESTEMMELSER VEDR. KOMMUNES PLIKTER OG FULLMAKTER...3

Detaljer

ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens Sårbarhet: Hvilke påkjenninger

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

TILGJENGELIG SLOKKEVANN

TILGJENGELIG SLOKKEVANN TILGJENGELIG SLOKKEVANN Kartlegging av slokkevann - ROS-analyse Tilgang til slokkevann ifbm branner Slokkestrategier - slokking / sprinkleranlegg Kartverk, brannkummer og ventiler. Kartlegging Kartlegging

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

BRANNVANNSKRAV. SAMMENDRAG Våler kommune henviser til VA-miljøblad nr. 82 Vatn til brannsløkking for våre krav til brannvann i Våler kommune.

BRANNVANNSKRAV. SAMMENDRAG Våler kommune henviser til VA-miljøblad nr. 82 Vatn til brannsløkking for våre krav til brannvann i Våler kommune. SAMMENDRAG Våler kommune henviser til VA-miljøblad nr. 82 Vatn til brannsløkking for våre krav til brannvann i Våler kommune. BRANNVANNSKRAV Dato, sist revidert og oppdatert: 22.02.2017 Våler kommune i

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Ansvar, stab, ressurser, taktikk Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann - ansvar Kommunen har ansvaret for slokkingen Kommunen skal inngå

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser - en viktig aktør i den norske redningstjenesten

Detaljer

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger.

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Internkontroll er et begrep som de fleste har hørt om. Det er sikkert mange som har spurt seg selv:

Detaljer

Tunnelberedskap veitunneler OBRE. Trond H. Hansen Brannmester, beredskap

Tunnelberedskap veitunneler OBRE. Trond H. Hansen Brannmester, beredskap Trond H. Hansen Brannmester, beredskap Oslo brann- og redningsetat har 8 brannstasjoner, av disse har 3 stasjoner Operatunnelen i sitt distrikt med et særskilt ansvar. St.1 Briskeby (vest), 1 slokkeenhet,

Detaljer

RETNINGSLINJER ARRANGEMENT VEILEDER FOR TROMSØ KOMMUNE. Et hjelpemiddel for gjennomføring av meldepliktige arrangement i Tromsø kommune KHF

RETNINGSLINJER ARRANGEMENT VEILEDER FOR TROMSØ KOMMUNE. Et hjelpemiddel for gjennomføring av meldepliktige arrangement i Tromsø kommune KHF RETNINGSLINJER ARRANGEMENT VEILEDER FOR TROMSØ KOMMUNE Et hjelpemiddel for gjennomføring av meldepliktige arrangement i Tromsø kommune 2018-08-20 KHF RETNINGSLINJER ARRANGEMENT VEILEDER FOR TROMSØ KOMMUNE

Detaljer

Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat

Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat Til: Fra: Jørund Houg Terje Hansen Dato 2017-06-20 Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat Beskrivelse Norconsult AS er engasjert av Jørund Houg for å utrede branntekniske krav i forbindelse med ominnredning

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Nord-Troms Brannvesen Sonjatun helsesenter Bodil Mikkelsen 0 Ukjent Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Tilsynsrapport Sonjatun helsesenter Nord-Troms brannvesen

Detaljer

Kap. 1 Innledende bestemmelser

Kap. 1 Innledende bestemmelser Forslag til forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentralene (korttittel: brann- og redningsvesenforskriften) Innhold Kap. 1 Innledende bestemmelser...2

Detaljer

Bergen brannvesens innsats ved klimabaserte ulykker.

Bergen brannvesens innsats ved klimabaserte ulykker. Bergen brannvesens innsats ved klimabaserte ulykker. Seksjonsleder Tore Kallekleiv Kallis Vært innom de aller fleste fagfelt i brannyrket gjennom 35 år. HMS- Hovedverneombud i 5 år. Utrykningssjef i 5

Detaljer

TEK 10 - Brannsikkerhet

TEK 10 - Brannsikkerhet TEK 10 - Brannsikkerhet Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10.

Detaljer

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Karlsøy Brann og redning

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Karlsøy Brann og redning SAMMENDRAG AV ROS ANALYSE Karlsøy Brann og redning 1 SAMMENDRAG Et av de mest grunnleggende elementene i alt HMS arbeid er en vurdering av virksomhetens risiko og sårbarhet. Det å finne de svake punktene

Detaljer

Kommunalt ansvar for slokkevann og sprinklervann

Kommunalt ansvar for slokkevann og sprinklervann VA-dagene i Midt-Norge 28. oktober 2015 Kommunalt ansvar for slokkevann og sprinklervann 1 Einar Melheim Norsk Vann Dagens tekst 2 Kommunens ansvar og oppgaver Utfordringer ved brannvannforsyning fra kommunalt

Detaljer

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning SAMMENDRAG AV ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning SAMMENDRAG Et av de mest grunnleggende elementene i alt HMS arbeid er en vurdering av virksomhetens risiko og sårbarhet. Det er de svake punktene som

Detaljer

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap GIS i ROSanalyser GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Ann Christin Olsen-Haines Avdelingsleder Kompetanse og rapportering 2 Behov for å peke ut en retning Kompetanse Evalueringer

Detaljer

Brannvesenet under lupen

Brannvesenet under lupen Brannvesenet under lupen Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Behovet for utdanning i brannvesenet Anne Steen-Hansen og Herbjørg M. Ishol, 1 Vurdering av brannvesenet Et prosjekt på oppdrag fra

Detaljer

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Lørenskog Vinterpark. Brannvann Kapasitet kommunalt nett og prosjektbehov

Lørenskog Vinterpark. Brannvann Kapasitet kommunalt nett og prosjektbehov Lørenskog Vinterpark Brannvann Kapasitet kommunalt nett og prosjektbehov Oslo, 11.03.2015 AJL AS Side 1 2 Det er i dagens situasjon for liten kapasitet i området til slokkevann for det planlagte tiltaket.

Detaljer

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER.

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER. Arkivsaksnr.: 11/444-8 Arkivnr.: L80 &01 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER. Hjemmel: Plan-

Detaljer

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Tema Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Ja, og noen må gjøre noe med det. Hvor er noen, og hvem tar ansvar for at noe blir gjort?

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Brannvern Fylkeshuset i Troms

Brannvern Fylkeshuset i Troms Brannvern Fylkeshuset i Troms Bygg- og eiendomssenteret 1 INNHOLD 1. Organisering Intern fordeling 2. Rømningsplan 3. Branninstruks 4. Bygningsmessig brannsikring 2 1. ORGANISERING INTERN FORDELING Den

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

Presentasjon av resultater

Presentasjon av resultater Presentasjon av resultater Risiko- og sårbarhetsanalyse Valdres brann- og redningstjeneste IKS 10. april 2018 Bård Anders Rounge Bard.Anders.Rounge@safetec.no Øystein Skogvang Oystein.Skogvang@safetec.no

Detaljer

BRANNRISIKO OG SÅRBARHET

BRANNRISIKO OG SÅRBARHET ANALYSE AV BRANNRISIKO OG SÅRBARHET I LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE September 2009 Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Klipperveien 28 4370 EGERSUND ROS-analyse

Detaljer

Retningslinjer for adkomst, plassbehov og rekkevidde for brannvesenets kjøretøy og materiell

Retningslinjer for adkomst, plassbehov og rekkevidde for brannvesenets kjøretøy og materiell Denne retningslinjen angir forutsetninger for adkomst, plassbehov, tilrettelegging og rekkevidde for rask og effektiv rednings- og slokkeinnsats med Molde brannvesens kjøretøy og materiell. Forutsetningene

Detaljer

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Innledning Lesja Kommune: 2200 innbyggere 6,5 mil lang 6 ulike tettsteder Kjøremgrenda/Joramo,

Detaljer

Ringsaker Brannvesen ERFARINGER MED TILSYN VED ASYLMOTTAK OG LEIRSKOLE

Ringsaker Brannvesen ERFARINGER MED TILSYN VED ASYLMOTTAK OG LEIRSKOLE Ringsaker Brannvesen ERFARINGER MED TILSYN VED ASYLMOTTAK OG LEIRSKOLE Ringsaker kommune Innlandets største kommune 33 629 innbyggere 1280 km 2 Norges største hyttekommune med over 6000 hytter Kommunalt

Detaljer

Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Formålet med beredskapsplan? Formålet er å beskrive: Hvem, gjør hva,

Detaljer